HØRINGSNOTAT LOKALT UTVIKLEDE SPILLERE

Transkript

1 Norges Fotballforbund The Football Association of Norway Ullevaal Stadion, Sognsveien 75J, NO-0855 Oslo, Norway Serviceboks 1, Ullevaal Stadion, NO-0840 Oslo, Norway T: , F: Oslo, 23. februar 2007 Til klubbene i: Tippeligaen Adeccoligaen 2. divisjon menn Til fotballkretsene ved daglig leder og kretsleder Kopi til: Norsk Toppfotball Serieforeningen for Kvinnefotball Divisjonsforeningen av 2002 Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon Norsk Fotballtrenerforening HØRINGSNOTAT LOKALT UTVIKLEDE SPILLERE (LUS) GENERALSPONSOR

2 Høringsnotatet er disponert slik: 1. Innledning...side 3 2. Faktadel...side 4 A) Utvikling i antall utenlandske spillere i Norge... side 4 B) Den norske modellen for spillerutvikling... side 7 C) Lokalt utviklede spillere beskrivelse av krav og innhold... side 9 3. Vurdering av saken...side Forslag til videre fremdrift...side 12 Vedlegg: Den norske modellen for spillerutvikling...side 13 2

3 1. Innledning Etter Bosman-dommen i 1995 og EUs bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft, har vi på herresiden fått en utvikling hvor spillere i langt større grad flytter over landgrenser for å spille profesjonell fotball. Utviklingen har naturlig nok vært sterkest i de store fotballnasjonene som England, Tyskland, Italia og Frankrike. I den sammenheng er det nok å nevne at Arsenal av en stall på 25 spillere til CL finalen i 2006 kun hadde tre engelske spillere. I mange land opplever man at det blir et problem at unge spillere ikke får gode nok muligheter til å slippe til på en god nok kamparena. UEFA har med bekymring registrert at konkurranseforholdene (competetive balance) i de nasjonale ligaene forrykkes og sementeres, bl.a ved at enkeltklubber bygger opp store staller gjennom oppkjøp, og at spillerutvikling og fokus på egenutvikling av spillere, prioriteres ned. Dette kan også bli en utfordring for norsk fotball, om man ikke iverksetter tiltak som motvirker en slik utvikling. UEFA har derfor fra 2006/2007 sesongen i CL innført krav om et visst antall Local Trained Players i den enkelte klubb sin tropp. Dette kravet er innført med nivå på 4 spillere i 2006/ 2007 og skal økes til 8 spillere innen 2008/2009 sesongen. Hensikten er å kvalitetssikre den lokale spillerutviklingen, samt rekrutteringen og nivået på landslagene i de enkelte medlemslandene. FIFA har foreløpig ikke innført bestemte krav, men støtter UEFAs tiltak. FIFAs president har i ulike sammenhenger satt fokus på dette temaet, i forhold til vurderinger om antall lokale spillere på banen i kamp. NFF har registrert en utvikling i norsk fotball som går i retning av stadig flere utenlandske spillere i troppene i Tippeligaen, og delvis også i Adeccoligaen. Med det som bakgrunn har NFFs Toppfotballkomité (TFK) gjennom 2006 arbeidet med forslag til innføring av krav for Lokalt Utviklete Spillere (LUS) i toppfotballen på herresiden. Saken er ved flere anledninger diskutert i medlemsmøter i Norsk Toppfotball. Forbundsstyret endelig vedtak ble behandlet på styremøtet i desember 2006, etter innspill fra Toppfotballkomiteen. 3

4 Forbundsstyret fattet følgende vedtak: Forbundsstyret vedtok 7. desember 2006 følgende i forhold til innføring av krav om lokalt utviklede spillere (LUS) for toppfotballen på herresiden: 1. Forbundsstyret vedtar å innføre bestemmelsen om lokalt utviklede spillere fra Pr skal samtlige Tippeligaklubber og Adeccoligaklubber ha minimum 8 lokalt utviklede spillere av en tropp på 25 spillere. Av disse 8 skal minimum 4 være utviklet i egen klubb. 3. Bestemmelsen hjemles i klubblisensen og i turneringsbestemmelsene. 4. Det utarbeides et høringsnotat som sendes toppklubbene, kretsene og interesseorganisasjonene med spørsmål om ytterligere utvidelse av kvoten lokalt utviklede spillere i framtiden. Høringsfristen settes til Dette høringsnotatet sendes ut som oppfølging av punkt 4 i Forbundsstyrets vedtak. 2. Fakta A) Utviklingen på antall utenlandske spillere i Norge NORSKE OG UTENLANDSKE SPILLERE I TIPPELIGAEN År Norske spillere Utenlandske spillere N (ant. spillere totalt) Antall Spilletid Antall Spilletid (95) 95 % 17(5) 5 % (85) 82 % 55 (15) 18 % (78) 75 % 78 (22) 25 % (79) 77 % 76 (21) 23 % (66) 65 % 114(34) 35 % 342 * Arbeidsnotat nr.18/06 - Gammelsæter / Jakobsen SNF, Bergen og Møreforskning Molde 4

5 Tabellen viser utviklingen i antallet norske og utenlandske spillere, og deres spilletid i forhold til den totale spilletiden i Tippeligaen. Tallene i parentes er prosenttall. Vi ser at det er en markant økning de siste årene og at antall utenlandske spillere i 2006 var oppe i 34 %. Dersom vi ser på 2006-sesongen og samtidig ser på antall norske spillere som var 21 år eller yngre pr. 1/1 2006, så får vi følgende tall: TIPPELIGA 2006 SPILLEROVERSIKT - NASJONALITET, ALDER OG SPILLETID SPILLER NORSK NORSK UTLAND SPILLETID 2340 min KLUBB TOTALT % TOTALT % nord EU U/EU UTLAND UTLAND Maks spilletid spilletid totalt Rosenborg % % % 43 % 27 % Brann % % % 49 % 31 % Vålerenga % % % 62 % 17 % Lillestrøm % % % 50 % 50 % Stabæk % % % 52 % 43 % Start % % % 29 % 16 % Lyn % % % 49 % 53 % Fredrikstad % % % 33 % 36 % Sandefjord % % % 34 % 24 % Tromsø % % % 53 % 29 % Viking % % % 46 % 37 % Odd % % % 64 % 40 % Ham Kam % % % 62 % 50 % Molde % % % 39 % 29 % SUM % % % 47 % 35 % * Kilde FXT.no * 26 seriekamper gir 2340 spilleminutter dersom spilleren har spilt alle kampene. * Maks spilletid er den tiden som ville vært dersom alle spillerne spilte 2340 minutter hver. 5

6 Her ser vi at utenlandske spillere ikke har mer enn 47 % av den maksimale spilletiden. I tillegg ser vi at spillerne som er U21 eller yngre, ikke har mer enn 20 % av den maksimale spilletiden. Går vi videre og ser på spilletiden for utenlandske spillere i perioden så får vi følgende tabell SPILLETID UTENLANDSKE SPILLERE ÅR NØKKELSP. HABILE MIDDELS STALLFYLL FLOPP N 75 % % 25-49% Inntil 25 % (33) 13 (24) 7 (13) 15 (27) 2 (4) (20) 14 (20) 12 (17) 26 (37) 4 (6) (31) 14 (18) 16 (21) 22 (28) 2 (3) (32) 10 (16) 12 (19) 18 (29) 3 (5) (26) 13 (17) 21 (28) 17 (22) 5 (7) (23) 16 (15) 24 (22) 39 (35) 6 (5) 110 Snitt 20 (26,8) 13 (17,7) 15 (20,3) 23 (30,3) 4 (4,9) * Arbeidsnotat nr.18/06 - Gammelsæter/Jakobsen SNF, Bergen og Møreforskning Molde I notatet har Gammelsæter og Jakobsen delt inn i kategorier hvor de som har 50 % eller mer spilletid er definert som habile eller nøkkelspillere, mens de har mindre enn 50 % er definert som middels, stallfyll eller flopper. Ser vi snittet for de 5 årene så er det kun 45 % som er habile eller nøkkelspillere. Ser vi det samme for 2005 sesongen så er tallet kun 38 %. Dette er en bekreftelse på at mer enn halvparten av de utenlandske spillerne ikke er etablerte spillere i Tippeligaen. Det blir da et naturlig spørsmål om en del av disse spillerne kunne vært erstattet av unge lokalt utviklede spillere uten at det hadde gått utover kvaliteten i troppen. VG lager hvert år spillerbørser for alle spillerne i Tippeligaen etter hver kamp. Etter endt sesong får vi en oppstilling over hvilke spillere som scorer høyest på børsen i de 14 klubbene. 6

7 Etter årets sesong ble det presentert en topp 10 liste for alle 14 klubbene i TL. Dersom vi ser på antall utlendinger og antall spillere på U21 nivå eller yngre så får vi følgende tabell: KLUBB U21 spillere Utenlandske i topp 10 i topp 10 Rosenborg 2 1 Brann 1 4 Vålerenga 1 1 Lillestrøm 0 5 Stabæk 0 5 Start 0 0 Lyn 1 5 Fredrikstad 2 3 Sandefjord 2 2 Tromsø 1 2 Viking 1 3 Odd 2 3 Ham Kam 0 4 Molde 1 2 SUM Vi tar her forbehold om kvaliteten i VGs vurderinger, men tror vurderingene over tid Ikke ligger langt unna en fotballfaglig vurdering. Tabellen forteller oss at det er mange unge spillere som markerer seg i Tippeligaen. Men den viser også at det ikke er mer enn 35 % av utlendingene som er gode spillere på klubblagene. Dette er en bekreftelse på at det fra et sportslig standpunkt bør være riktig å satse mer på unge lokalt utviklede spillere. B) Spillerutviklingsmodellen i Norge Det har de siste 15 årene vært en jevn økning i satsingen på spillerutvikling i Norge. I Vedlegg 1 er den norske modellen for spillerutvikling nærmere beskrevet. Siden tidlig på 1990-tallet har det gradvis blitt bygget opp en modell hvor samarbeidet mellom forbund, krets og klubb har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med spillerutviklingen. Etter hvert har også samarbeid med videregående skoler, og i det siste også ungdomsskolenivået vært en viktig del av dette arbeidet. 7

8 Modellen innebærer kartlegging av spillere, samt oppfølging og utvikling gjennom treningsmiljø, og tilpasning av et så optimalt kamptilbud som mulig. Kamp- og treningstilbudet har innebåret at klubb, sone, krets og landslagsnivå, samt hospitering hos toppklubb og kamptilbud i seniorfotballen, har vært viktige virkemidler. Både i krets- og i breddeklubbene har det vært stadig sterkere fokus på nok og riktig utvikling av enkeltspilleren i alderen år. For alderen år har det i større grad vært toppklubbene som har blitt involvert i spillerutviklingen på herresiden dog i tett samarbeid med breddeklubbene og kretsene. Dette har vært vesentlig i den norske modellen og gir viktig motivasjon for breddeklubbene i deres spillerutviklingsarbeid. Ser vi på antall tiltak for målgruppen gutter år så ble det i 2006 gjennomført følgende; 3000 tiltak på sonenivå for totalt 6000 spillere 600 tiltak på kretsnivå for totalt 500 spillere 17 landskamper på G-15 og G-16 nivå for i alt 40 spillere Til å gjennomføre dette har NFF hatt 18 heltidsengasjerte spillerutviklere i krets og to heltidsengasjerte landslagstrenere som sammen har styrt et apparat på flere hundre trenere som har bidratt enten på deltid eller på tiltak. I tillegg har flere toppklubber etter hvert ansatt trener som jobber med faglig oppfølging av denne målgruppen. For aldersgruppen år ligger oppfølgingsansvaret nå mer på toppklubbene. Disse har i sin klubblisens krav om en sportslig plan og krav om ansatt personell som bare skal jobbe med spillerutvikling. Tallene for denne målgruppen viser: 28 av 30 klubber i Tippeligaen og Adeccoligaen har egen toppspillerutvikler Det er i 2006 totalt 190 spillere i alderen år innlemmet i stallene til klubbene i toppfotballen. Dette utgjør 26 % av antall spillere i toppfotballen. Spilletiden for denne målgruppen er på 18 %. Det ble for denne målgruppen i 2006 spilt i alt 33 landskamper som involverte totalt 80 spillere. NFF har prosjektansvar for spillerutvikleren både på krets- og toppklubbnivå. For disse gjennomføres det 3-4 utviklingstiltak hvert år hvor videre utvikling av spillerne og spillerutviklerne står sentralt. Gjennom toppspillerutviklerprosjektet ble det i 2006 gjennomført seminarer i 28 av toppklubbene. Konklusjonen i alle klubbene viser mer satsning på spillerutvikling, flere og bedre tiltak, flere engasjerte fagpersoner og tettere oppfølging av spillerne. 8

9 Dersom vi ser på de tre medaljevinnerne i Tippeligaen i 2006 så har de til sammen 70 spillere i sine staller. 17 av disse er utenlandske og 53 er norske spillere. Dersom vi ser på klubbakgrunnen til de norske spillerne, så vil vi finne at disse 53 spillerne kommer fra i alt 32 norske breddeklubber. Det er en dokumentasjon på at flertallet av norske spillere i Tippeligaen kommer fra en breddeklubb og dermed vil kvalitetssikringen av en spillers utvikling fra talent til toppspiller avhenge av godt samarbeid mellom breddeklubb, krets, forbund og toppklubb. Dette er i stor grad det den norske modellen innebærer. C) Innføring av regelverk for Lokalt utviklede spillere (LUS) UEFA har for Champions League og UEFA Cupen for sesongen 2006/2007 innført krav om et visst antall Local Trained Players (Norge bruker begrepet lokalt utviklede spillere og forkorter det til LUS). LUS deles inn i klubbutviklede og forbundsutviklede spillere. En klubbutviklet spiller skal ha vært 3 år eller 3 sesonger i den aktuelle klubben i alderen år. En forbundsutviklet spiller skal ha vært 3 år eller 3 sesonger i en klubb i det aktuelle forbundet (her NFF) i alderen år. Lag som deltar i Champions League og UEFA Cupen i 2006/2007 må ha 4 lokalt utviklede spillere i en tropp på 25 spillere. Disse fordeles med 2 klubbutviklede og 2 forbundsutviklede spillere. Dersom klubben ikke har fire lokalt utviklede spillere, så reduseres troppen med det antall lokalt utviklede spillere som mangler. UEFA har lagt opp til en opptrapping i denne modellen, slik at det i sesongen 2007/2008 skal være 3+3 spillere og 4+4 i sesongen 2008/2009. Hensikten fra UEFA med denne ordningen er å sikre at klubbene driver egen spillerutvikling og stimulerer spillerutvikling i eget nærområde. Fotballens egenart med krav til jevnbyrdighet i konkurransene, er også et aspekt som er vurdert. Forbundsstyrets vedtak Pr skal samtlige Tippeligaklubber og Adeccoligaklubber ha minimum 8 lokalt utviklede spillere av en tropp på 25 spillere. Av disse 8 skal minimum 4 være utviklet i egen klubb. 9

10 3. Vurderinger Konsekvensen av flere utlendinger i norsk fotball Med en økning fra 55 til 114 utledninger i Tippeligaen på de siste fem årene så er det nærliggende å tro at vi innen 2010 kan være oppe i mer 150 utenlandske spillere dersom vi ikke søker å begrense dette på noe punkt. Det vil igjen redusere antall plasser for lokalt utviklede spillere fra i dag 227 til i underkant av 200. Det vil ventelig i første omgang gå utover klubbenes vilje til å slippe til unge spillere og nåløyet blir dermed enda trangere. Vi risikerer da på sikt å svekke rekrutteringen til A-landslaget og toppklubbene, og vi risikerer å undergrave norsk fotballs egen satsning på spillerutvikling. Denne problemstillingen er allerede aktualisert i dag bl.a. når landslagsledelsen og sportslig ledelse i klubb skal lete etter spillere til de ulike rollene i laget. Utvalget av spillere i enkelte roller i Tippeligaen er begrenset pga mange utenlandske spillere. Innføring av krav om 8 lokalt utviklede spillere Kravet om 8 lokalt utviklede spillere er delt i h.h.v. minimum fire klubbutviklede og fire forbundsutviklede spillere. Hensikten med klubbutviklede spillere er å gjøre toppklubbene mer ansvarlig for å være et lokomotiv for spillerutviklingen i sitt eget nærområde. En del toppklubber er i dag organisert slik at de samhandler mye med klubbene i nærområde om spillerutvikling, og det gjelder spesielt for å sikre spillerne kamptilbud på riktig nivå. Her er toppklubbene opptatt av å leie ut spillere til f. eks 2. divisjonsklubber, eller å vente med å hente inn spilleren til han er god nok til tippeligaspill. Denne praksisen kan bli utfordret når kravet er at spilleren må ha vært i tippeligaklubb i tre år i alderen år. Med åtte lokalt utviklede spillere i hver tropp er det imidlertid ingen garanti for at antallet utlendinger ikke øker. Åtte spillere i hver tropp utgjør ikke mer enn 112 spillere totalt og det betyr at man i teorien kan få en situasjon hvor det er 230 utenlandske spillere i Tippeligaen. Vi har i dag tre klubber hvor spillere fra andre nasjoner utgjør halvparten av spillertroppen. 10

11 Hvorfor klubbene velger utlendinger? Når vi dokumenterer at kun 40 av 114 utenlandske spillere er inne blant de 140 beste i Tippeligaen, og samtidig dokumenterer at spilletiden for utenlandske spillere ligger på under 50 %, er det vanskelig å bruke kvalitetsvurdering som argument. De beste utledningene hever standarden i Tippeligaen, men mange bidrar ikke til en kvalitetsheving. Forklaringene ligger da kanskje i større grad på klubbenes kortsiktige resultatkrav, og sannsynligvis på prisnivået på utenlandske spillere kontra lokale. Det siste er vanskelig å dokumentere da tilgangen på informasjon om pris på utenlandske spillere ikke er lik god som på lokale spillere. I forhold til kravet om kortsiktige resultater, er ofte vurderingen at en etablert spiller raskere vil tilpasse seg og prestere godt enn f. eks en ung lovende spiller. Hvorvidt dette er riktig eller bare er en myte, er vanskelig å dokumentere, men spørsmålet er relevant å stille. Det blir på en mange måter opp til den enkelte klubb sin prioritering jo mer du satser på spillerutvikling over tid, jo mindre bør du ha behov for å kjøpe inn ferdigutviklede spillere. Bør norsk fotball øke kvoten for antall lokalt utviklede spillere (LUS)? Dersom norsk fotball ønsker et flertall av lokalt utviklede spillere, og dersom norsk fotball mener noe med de økte midlene som brukes på spillerutvikling, bør vi i norsk fotball samtidig vurdere å heve kravet til antall LUS. Dersom kravet heves må klubbene prioritere arbeidet med spillerutvikling høyere, og klubbene må slippe til lokale spillere i større grad enn de gjør i dag. Dette vil bidra til betydelig motivasjon og fokus på kvalitet i arbeidet med spillerutviklingen i breddeklubbene da disse klubbene ser muligheten for at deres spillere får muligheten i norsk toppfotball. Motivasjon og stolthet er viktige aspekt for utviklingen i hele norsk fotball. Det er internasjonalt diskutert ulike modeller for hvordan fokuset på spillerutvikling skal ivaretas i fotballverden, men etter NFF sitt syn så er modellen til UEFA enkel å forholde seg til med krav til antall spillere i stallen som avgjørende kriterium. Dersom vi dobler kravet til 16 lokalt utviklede spillere i hver klubb, så vil vi være på det nivået vi totalt sett er i dag i TL, men noen klubber vil måtte redusere sine staller mht. antall utlendinger. Dersom kvoten på LUS blir økt så vil antagelig det beste være å øke opp antall forbundsutviklede spillere. Dette gir større fleksibilitet mht. utvikling både ved at egen klubb kan velges og ved at annen klubb lokalt på 2. og 3. divisjonsnivået kan velges som riktig utviklingsarena. 11

12 4. Tilbakemeldinger Forbundsstyrets vedtak er som følgende: 4. Det utarbeides et høringsnotat som sendes toppklubbene, kretsene og interesseorganisasjonene med spørsmål om ytterligere utvidelse av kvoten lokalt utviklede spillere i framtiden. Høringsfristen settes til Vi ber om skriftlig tilbakemeldinger innen på følgende problemstillinger; Hva bør kravet til LUS være i fremtiden i norsk toppfotball? Er det andre virkemidler som bør brukes for å sikre vår egen spillerutvikling og stimulansen av lokalmiljøene og lokalklubbene? Hva er i så fall de viktigste virkemidlene? Saken vil bli drøftet på NFFs ledermøte i mars, og saken vil deretter bli drøftet i ulike møter og seminarer internt i norsk fotball. Vedtak og endelig forankring vil gjøres på NFFs Forbundsting i mars Med vennlig hilsen NORGES FOTBALLFORBUND Sondre Kåfjord President Karen Espelund Generalsekretær 12

13 Vedlegg 1 - Den norske modellen for spillerutvikling Det har de siste 15 årene vært en jevn økning i satsingen på spillerutvikling i Norge. Siden tidlig på 1990 tallet har det gradvis blitt bygget opp en modell hvor samarbeidet mellom forbund, krets og klubb har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med spillerutviklingen. Hele spillerutviklingsmodellen ble grundig vurdert i perioden september -01 til mai -02. Forbundsstyret behandlet saken i juni -02. De konkluderte med følgende: Følgende tiltak/prosesser må ha høyeste prioritet: Den generelle fotballaktiviteten bør økes radikalt (mer trening og flere kamper) gjennom klubb, sone-, krets- og regionstiltak, med oppstart ett til to år tidligere enn i dag. o Aktivitet på sone- og krets fikk oppstart ved 13 år mot tidligere 15 år. Aktivitetsperioden er primært oktober april. Antall tiltak ble økt vesentlig. o Klubbene ble utfordret på å gi de som ønsker å spille fotball hele året et tilbud. o Hospitering brukes aktivt i mange klubber, samtidig som noen klubber klarer å tilby aktivitet hver dag til spillere som ønsker det. Nærliggende aldersgrupper trener på ulike dager. Utvidet kampsesong f.o.m. fylte 13 år gjennom sesongutvidelse og organiserte kamper gjennom hele året. o Soneturneringer og kretslagskamper gjennomføres nå regelmessig i perioden oktober april. o Vinterturneringer i klubb- eller kretsregi har vokst fram. o Kretsene har tidligere oppstart og senere avslutning på seriesesong.. Innføring av 5`er fotball som ferdighetsutviklende tiltak, for alle aldersgrupper o Dette gjelder i dag for alle opp til 10 år. o Det spilles mye 5`er på sone- og kretsnivå. Mye kraftigere satsing på landslagsaktiviteten, spesielt for aldersbestemte landslag o Det spilles årlig mellom landskamper for kullene G-15, G-16, G-17, G-18, G-19 o Det er nå 2 heltidsengasjerte landslagstrenere 13

14 Den nye norske klubblisensen bør stille krav- og stimulere til økt satsing på eksempelvis treningsfasiliteter og trenerutdanning o Trenere i norsk toppfotball skal ha trener 3 utdannelse. o Toppklubbene skal ha en ansatt med ansvar for spillerutvikling år med minimum trener 2 utdannelse. o De som har ansvaret for smågutt, guttelag og juniorlag skal også ha trener 2 utdannelse. Tydeligere spissing av tiltak for åringer o Antall alderbestemte landskamper er økt. o Jet-turneringen videre utviklet o TL-lagenes mulighet for spill opp til 2.divisjon menn o Hospiteringsordninger brukes aktivt både internt og eksternt. Gode unge spillere får prøve seg med de beste. o Aldersbestemte landslagsspillere kan leies ut på spesielle vilkår. Gjelder for spillere opp til 21 år. o Økt internasjonal matching for jr/guttelag på klubbnivå. Fra 2002 snakker vi derfor om at det er tre pilarer i NFFs spillerutviklingsmodell: 1. Spillerutvikling år i fotballkretsene Spillerutvikling, år: - Målgruppe: Gutter og jenter som har spesiell interesse og forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere. - Hovedmål: Sikre at unge spillere både gutter og jenter med ambisjoner får tilrettelagt trenings- og kampmuligheter med tanke på framtidig rekruttering til norsk toppfotball. I alle fotballkretsene er det ansatt en spillerutvikler som har hovedansvaret for kretsens spillerutviklingsmodell for aldersgruppen. Arbeidsoppgavene for spillerutvikler i krets er kartlegging, påvirkning, og utvikling av spillere i aldersgruppen, i samarbeide med klubbene. Det er bygd opp et lokalt nettverk som kalles sonekorps (soneansvarlig (SA), sonetrenere (ST) og kretslagstrenere (KT)). På landsbasis utgjør dette ca 600 trenere. Dette samlede korpset påvirker årlig et stort antall spillere i Norge. 14

15 Spillerutvikleren jobber på følgende arenaer: - klubb - sone - krets - skole Spillerutvikler har kontakt med disse miljøene om faktorer og områder som har betydning for spillerens utvikling. Spillerutviklers objektivitet er erfart som en stor fordel i spenningsområdet mellom klubber når det gjelder spillers ståsted i nuet sett opp mot fremtid. Noen spillere vokser ut av sitt trenings- og kampmiljø. Når de skal skifte klubbmiljø vil valg av miljø kunne være kimen til konflikt. 2. Aldersbestemte landslag - Gutter 15 år, 16 år, 17 år, 18 år, 19 år - disse spiller ca. 40 landskamper pr. år - det spilles EM G-17 og G-19 hvert år - det spilles VM G-17 og G-20 hvert 2.år - Jenter 15 år, 16 år, 17 år, 19 år - Hovedmål: Utvikle flest mulig aktuelle spillere til våre A-landslag og toppklubber. Utvikle spillere til norsk og internasjonal toppklasse med tanke på fotballferdighet, fysiske ressurser, innstilling og vilje. Landskamper er viktige for å få erfaringer opp mot internasjonalt nivå. Her får spillere muligheten til å justere sitt bilde av egne delferdigheter, og så ligger utfordringen i å ta med seg erfaringene tilbake, og jobbe videre med en god nok oppfølging i eget miljø. 3. Spillerutvikling i toppklubb år gutter/menn. Toppklubbene har et aktivt og forpliktende ansvar for oppfølging av de beste spillerne i alderen år, i egen klubb og i lokale breddeklubber. Samarbeidet med de lokale breddeklubbene må avklares i forkant, og må ha en form begge parter opplever som positiv. 15

16 29 av toppklubbene har i dag en trener ansatt i rollen som spillerutvikler med ansvaret for denne aldersgruppen. Flere av toppklubbene har også ansatt en trener med ansvar for aldersgruppen år. De er opptatt av bl.a. å følge opp det daglige treningstilbudet, treningssamarbeid klubb skole, samt bidra til at disse spillerne får et optimalt kamptilbud. Det er viktig at de også er med og bidrar til at spiller får gjennomført sin videregående skole. For spillere på alle aldersbestemte landslag (G-15, G-16, G-17, G-18, G-19) er spillerutvikler i toppklubb og spillerutvikler i krets viktige medspillere til klubbenes eget sportslige apparat i forhold til oppfølging av spillerens utvikling. 16