B Y U T V I K L I N G E N S Å R

Transkript

1 BY05 B Y U T V I K L I N G E N S Å R

2 FORORD Mars 2005 gjorde planutvalget et modig vedtak. De satte utkast til sentrumsplan datert til side og fattet beslutning om å igangsette prosjektet Byutviklingens År. Byutviklingens År ble et annerledes år for Tromsøs byplanlegging. Det ble et år spekket med oppmerksomhet og fokus på byutvikling som tema gjennom utstillingen x-files, kronikker, tekster, seminarer, byvandringer, folkemøter, m.m. Aldri før har så mange, tenkt så mye, snakket og skrevet om byen i et slikt omfang som i løpet av dette året. Uten entusiasmen og det engasjementet som mange ulike mennesker og miljøer, samt media har vist, hadde ikke dette vært mulig. Sjelden har vi hørt et nei. Arbeidsutvalget vil takke alle de som har bidratt til realiseringene av Byutviklingens År. Spesielt takker vi de som har stilt opp, ofte på kort varsel og i ren dugnadsånd, til debatter, med innlegg, med tekster og kronikker. Takk til Nordlys som stilte kronikksiden til disposisjon hver lørdag. Vi retter en spesiell oppmerksomhet til de mange som har besøkt og debattert x-files utstillingen og deltatt på seminarer. Og vi takker utbyggere og tiltakshavere som gjort utstillingen mulig ved å vise sine prosjekter. Universitetet i Tromsø viet Høstseminaret til Byutviklingens År. Det var en viktig gest. Vi takker også Troms fylkeskommune for viktig finansielt bidrag. Likeså Sparebanken Nord-Norge, Gjensidige Nor, VITAL, Odd Berg gruppen og Husbanken, DNB Nor og Lundblad Media. I fare for å utelate noen, velger vi likevel å takke enkelte spesielt; Kjerstin Haukland, Torunn Ovanger, Stine Straumsgaard og Trine Holm for pepperkakebyen. Trine Holm har også vært en uvurderlig ressurs i utstillingen og i alle arrangementene gjennomført. Kjerstin Haukland har vært en viktig støttespiller i mange sammenhenger. Videre; Hege Pålsrud med sitt team som produserte x-files utstillingen og modellbygger Gudmund Sundlisæter. Kjerstin Uhre som har bidratt sterkt i produksjonen av rapporten med visualiseringer m.m. Kim Nordli og Ronny Hofsøy som i tidlig fase av prosjektet stablet på beina Byutviklingens Års web-side. Torill Nyseth, medlem av arbeidsutvalget, som har bidratt mye inn i kunnskapsbyggingen underveis. Arbeidsutvalget for Byutviklingens År har bestått av Kjersti Kollbotn (leder), Knut Erik Dahl (nestleder) Espen F. Johannessen (sekretariatet), Torill Nyseth (fra universitetet), Ivar Austad (næringsrepresentant), Ole Harald Dahl (representant for funksjonshemmede), Eirik Junge Eliassen (kulturrepresentant), Elin Haugdal (de unges representant, gikk ut i permisjon i august 05). Arbeidsutvalget har ikke fungert som et tradisjonelt utvalg, da prosjektet etter hvert fikk karakter av fulltidsgesjeft pga av størrelse og omfang med mange hendelser, høy prosessaktivitet og produksjon. Rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen Knut Eirik Dahl, Espen F. Johannessen og Kjersti Kollbotn. På grunn av rapportens omfang og arbeidsgruppens tidspress, gjenstår noe foredlingsarbeid. Arbeidsgruppen anbefaler styringsgruppen å sørge for at det sikres ressurser til sekretariatet til dette arbeidet umiddelbart. Arbeidsutvalget takker nå for seg. Vi har svart på planutvalgets utfordring og avslutter med dette arbeidet. Når det er sagt, vil vi understreke at arbeidet med Tromsøs snuoperasjon i byutviklingen er kun i startgropen. Det avgjørende nå er hvordan resultatene og anbefalingene tas videre. Tromsø Kjersti Kollbotn Knut Eirik Dahl Espen F. Johannessen (leder AU) (nestleder AU) (sekretariatet AU)

3 innhold FORORD SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER kap 1 innledning kap 2 sentrums rolle kap 3 søkelysområder kap 4 byens offentlige rom kap 5 arkitektur I TROMSØ SENTRUM kap 6 gjennomføring kap 7 SENTRUmsplanen 64 kap 8 tillegg: tromsø x-files og barn og unges perspektiv byutviklingens år tromsø 2006 tekst: illustrasjoner: layout: foto: kjersti kollbotn, knut eirik dahl og espen f johannessen kjerstin uhre og espen f johannessen kjerstin uhre og espen f johannessen frank ludvigsen, mikael westh hammer, kjerstin uhre, ole åsheim, tom benjaminsen, jan martin berg, ann sissel jenssen, jon terje eitrå, lars åke andersen og trine dahl trykk: lundblad media

4 4 BY05 Sammendrag og anbefalinger Anbefalinger knyttet til plankart, bestemmelser og retningslinjer i utkast sentrumsplan En hovedinnvending mot utkast til sentrumsplan er at planens bestemmelser og retningslinjer inneholder for mange intensjoner som prøver å fange alt. Dette torpederer innholdet og reduserer brukbarheten. Gjennomgangen viser at sentrumsplanen har en tydelig svakhet på mange nivå både i plankartet og i planens bestemmelser. Å vedta planen i en slik form vil verken gi kommunen eller bybyggerne et fornuftig styringsverktøy. Vi anbefaler at det gjøres grundige undersøkelser for hvordan planen utformes, både i form av komparative studier av andre kommunedelplaner, og i form av hva planen faktisk skal styre. Byutviklingens År har gitt grobunn for en helt ny tenkning rundt Tromsø sentrums utvikling, dette må planen reflektere. 1. Ikke vedtak nå; Utkast til sentrumsplan av vedtas ikke slik den foreligger. Resultatene fra Byutviklingens År innarbeides før planen legges fram til ny behandling. 2. Lavere detaljeringsgrad; Planens bestemmelser og kart har en detaljeringsgrad tilsvarende en reguleringsplan. Ny sentrumsplan bør legge seg på et overordnet nivå både når det gjelder plankartet og bestemmelsene. 3. Høyder og tetthet; Sjøsidedrøftelsene viser at detaljer på høyder og tetthet som ikke er fundert i studier verken rundt ambisjon, masse og volum, eller i en skapende, utforskende arkitektur er problematisk og bør ikke formuleres. Erfaringer fra reguleringsplaner tilsier at når det først er gitt et antall etasjer og en utnyttelsesgrad i en plan, vil denne rammen sjelden fravikes selv om det påfølgende prosjektet peker i en annen retning. 4. Offentlige rom; Bestemmelsene bør forholde seg til det utvidete register av offentlige rom som Byutviklingens År lanserer. De fleste av dem bør innlysende nok ikke ligge i evig skygge. 5. Mer logisk og hierarkisk struktur; Planens bestemmelser og retningslinjer må følge en mer logisk og hierarkisk struktur. Det må skilles mellom de generelle bestemmelsene for alle byggeområdene og de særskilte bestemmelser for hvert enkelt byggeområde. Det må også skilles nøye mellom hva som skal være en retningslinje og hva som skal være en bestemmelse. 6. Unntak bør unngås; Dersom det i en bestemmelse legges inn omfattende mulighet for unntak fra denne, bør bestemmelsen heller bli en retningslinje slik at bestemmelsen blir entydig og ikke til å misforstå. Å dispensere fra bestemmelsene i bestemmelsene, virker ulogisk og legger opp til utbredt dispensasjonsbruk fra første stund. 7. Formidlingskraft; Kartet og bestemmelsene bør kunne skilles ut som en egen del, for eksempel som en brettbar folder som kommuniserer enkelt og god. En sentrumsplan skal brukes av mange, leses av flere og vare i atskillige år. Det bør derfor avsettes ressurser til å lage en robust og presentabel trykksak, med god layout og tiltalende profil. Anbefalinger knyttet til sentrums rolle Mens planen er overtydelig på forhold rundt det morfologiske, er planen helt uten føringer på det programmatiske i store områder. Bortimot hele sentrum er skravert med innslag av boliger i kombinasjon med næring. En sentrumsplan må reflektere en holdning til funksjon og styre sentrum programmatisk. Planen er altså ikke tydelig nok i forhold til hva sentrum skal legge til rette for, hvilke potensialer som skal utnyttes, framtidige programmer. 1. Perspektiver; Det må legges en rekke flere perspektiver inn i drøftingene av sentrums rolle enn hva utkast til sentrumsplan gjør. Sentrums rolle må undersøkes i et bredt kunnskaps- og idéfelt. Kapittelet om sentrums rolle gir et omfattende fundament, og bør legges til grunn for videre arbeid. 2. Hovedperspektiver; Noen perspektiver er viktigere, eller mer overordnet enn andre. Byutviklingens År vil framheve disse fem perspektivene på sentrum; Barn- og unge perspektivet Nordområdeperspektivet Begivenhetsperspektivet herunder Tromsø 2018 Kulturnæringsperspektivet Turisme og konferanseperspektivet 3. Søkelysområdene som utgangspunkt for analyse; Planen bør deles inn i mer omfattende og større områder som reflekterer et overordnet perspektiv og som gjør planen mer kommunikativ. Inndelingen som søkelysområdene representerer, er et mer hensiktsmessig analysenivå enn delområdene i utkastet til sentrumsplan. Tekstene knyttet til hvert søkelysområde bør tas som utgangspunkt for videre diskusjoner om sentrums rolle. 4. Bolig og ikke bolig; Det må i større deler av sentrum legges opp til at det ikke skal bygges boliger. En kommunedelplan for Tromsø sentrum bør i sterkere grad enn hva som er tilfelle i utkast til planen, legge føringer for hvor og hvordan boliger bygges. I noen områder er det naturlig med rene boligprogrammer, mens det i andre bør legges til rette for boliger fra andre/tredje etasje. Anbefalinger knyttet til offentlige rom Forslaget til sentrumplan har få betraktninger om byrom i sin fulle bredde: Byens rom, da definert som alle typer forbindelser, åpninger, snarveier og større og mindre kvaliteter, altså en bys totale nettverk av felles kvaliteter og opplevelser. Planforslaget har for eksempel ingen drøftelser om hva sjøsidens rolle som offentlig arena skal fortone seg som i lys av definisjonen det maritime Tromsø. Temakartene til planforslaget registrer de mest åpenbare byrom, men drøfter ikke utvikling av dem som attraktive rom. Kort sagt er det i utarbeidelsen av plandokumentene gjort for få oppdagelser som kan realisere nye urbane kvaliteter. På dette område utrykker planen sin mest defensive holdning til at noe er mulig. 1. Barna og byrommene; Det må utvikles en egen strategi som seriøst og humoristisk lanserer et strategisk program for å realisere byromsdannelser direkte rettet på barn. Byutviklingens År lanserer en rekke konkrete steder for dette. Barnas program må framfor alt knyttes til kommende større prosjekter. Sjøparken må inn i søkelysområde Skipsveftet, Barns vannverden må inn i søkelyset Indre Havn og i den indre byromsarenaen i søkelys 15, Strandgatakvartalet (se Ni Byrom for barn i kapittel 4). 2. Universell tilgjengelighet; Pilotprosjektet må lære av de metodene Byutviklingens År har lansert, utpeke søkelys og gjennomføre eksempelprosjekter. 3. Byrommenes nettverk av egenskaper må erkjennes; Et planstrategi for Tromsø sentrum må komme opp med en betydningsangivelse av det Byutvilklingens år kaller byens nettverk av egenskaper. Temakart 2 i kapittel 4 er en slik visualisert erkjennelse av kvalitet. Et planverktøy må introdusere hvordan opprustning kan finne sted, og må avgrense enkelte byrom mot utbygging. Dette nettverket har stor betydning for hovedperspektivene i diskusjonen om sentrums rolle; Barns verden, turismeperspektivet og kulturperspektivet. 4. De offentlige landskapsrommene; Det må utvikles et eget program som beskytter og utvikler bruksmulighetene i barnas lekeområder langs Den Grønne Linjen, i Kongeparken, på Rambergan og i St.Hanshaugens uterom, se kapittel 4 Tema Arenaer og parker; Tema 4 i kapittel 4 introduserer en ny oppmerksomhet rundt byens utfoldelsesrom i Sjøsiden og anbefaler at denne type offentlighet inngår som premisser for enhver utbygging her. Det er sjøsiden som framtidsrom som må få en slik beskrivelsesform i et plandokument. Søkelysene langs Sjø-

5 5 siden introduserer en slik beskrivelse med ambisjon. 6. Sentrum i mørketiden; Et interessant lysdesign må utvikles for byens sentrum knyttet til nettverket av byrom og som premiss for utbygging av prosjekter langs Sjøsiden. Tromsø som førolympisk by i et turismeperspektiv vil tjene på dette. Det må lages en handlingsplan for pilotprosjekter som lyser opp i sentrum, se kapittel 5 og Nattens Dronning. Anbefalinger knyttet til arkitektur 1. En ny beskrivelsesform som forutsetning; Byutviklingens år lanserer en ny modell for forståelsen av Tromsø sentrum som gjør det mulig å drøfte arkitektonisk kvalitet i forhold til posisjon i byens helhet. Dette vises tydelig gjennom søkelysene langs sjøsiden. Tema, ambisjon, rolle og grad av offentlighet bør bli den kommende sentrumsplanes beskrivelsesform. 2. Byromsbegrepet må utvides; Gjennom anbefalingene om en utvidelse av registeret av byrom vil dette formulere et annet romlig syn som vil påvirke utbyggingsform og arkitektur. Dette byromsbegrepet må utvikles. 3. Nærhet til prosjektområder; Søkelystekstene formulerer nye syn på hva utviklere i sentrums boligverden, nå må stilles som utfordring. Dette må utvikles i flere søkelysområder. Det krever at de metodene året har utviklet bør innføres. 4. Tromsøs arkitektoniske ambisjon må settes på dagsordenen i det neste steget. Det er ikke mulig å unndra seg dette ansvaret etter utstillingen Tromsø X-Files og den åpningen for diskurs som er skapt mellom arkitekter og i utbyggermiljø. En arena for denne type drøftelser må opprettes. 5. Testing av forholdet plan og arkitektur; Tromsøs deltakelse på Veneziabienalen øker miljøenes vilje til å delta i testgrupper og workshops for å frembringe en byforståelse og en sentrumsplan verdt en reise internasjonalt. 6. I sentrum for arkitekters interesse; Utvikling av byens arkitektur må følge opp de gode erfaringene med internasjonale arkitektkonkurranser. Byen bør utvikle et nett av forbindelser med byer og miljøer på feltet byens arkitektur. 7. Byvandringer og utstillinger; Erfaringen vises at på denne måten utvikler alle sitt arkitektursyn og får prøvd oppfatninger. Anbefalinger knyttet til gjennomføring Kommunen mangler systemer og organisering som kan ivareta og drive overordnet strategisk planlegging på en troverdig og god måte. Dagens organisering er for fragmentert og er tilpasset virksomhetsplanlegging med fokus på saksbehandling og forvaltning. Det blir lite rom for prosesser som bygger kunnskap gjennom samarbeid og samhandling og som skaper grunnfundament for planleggingen. I bestemmelsene i utkast til plan stilles det for eksempel krav om at reguleringsplan skal omfatte hele kvartal, samt tilgrensende offentlige friområde og offentlig kommunikasjonssystem. Intensjonen er god, men tiltakshaver som utløser plankravet plikter likevel ikke å samarbeide med de andre grunneierne i kvartalet når planen skal utarbeides. Det må være kommunes rolle og ansvar å sørge for denne type samarbeid kan realiseres. Svaret på dette er å skape de nødvendige organisatoriske rammene. Slik kan kommunen ta den mye omtalte ledertrøya. 1. Senter for bykompetanse (SEBY); Det anbefales på det sterkeste at den organisatoriske nyskapningen kalt Senter for bykompetanse, etableres. SEBY er organisasjonsgrepet som setter kommunen i stand til å ta lederskap i byutviklingen. 2. Utredning ny organisasjon; Planutvalget som styringsgruppe for prosjektet, bør sørge for at det snarest igangsettes utredning av den nye organisasjonen, herunder mandat for Senter for bykompetanse, økonomi/finansieringsmuligheter og personell. Byutviklingens År har skissert SEBY relativt grundig i kapittel 6. Vi anbefaler at dette tas som utgangspunkt. 3. Etablere arena; Byutviklingens År anbefaler planutvalget som styringsgruppe for prosjektet, å sørge for de nødvendige arenaer for videre arbeid initieres så raskt som mulig slik at energien i prosjektet opprettholdes. 4. Eksterne samarbeidspartnere og miljøer; Kommunaleksterne miljøer, både offentlige og private, bør inviteres til dialog om SEBY. Dette vil gi forankring, og danne grunnlag for gjensidig tillit og forpliktelse i senere samarbeid som SEBY vil være avhengig av for å kunne fungere optimalt. 5. Overgangstiden; Det anbefales at overgangstiden vies stor oppmerksomhet og at det etableres noen oppgaveknagger som gjør at BY05 ikke ender i det sorte hull. 6. Oppgaveknagger; Søkelysområder de som p.t. brenner mest, bør utpekes og nødvendige prosesser igangsettes - Åpen Runde på Verftsutbyggingen bør iverksettes. Strandgatakvartalet må åpnes igjen og Indre Havn-ambisjonene er under utvikling. Campus Nord bør formuleres som teststed. Ulike aktører i søkelysområdene inviteres til å skrive kronikker som tar viktige problemstillinger ut i offentlighet. Avisa Nordlys er åpen for dette. Å opprettholde debatter i media krever initiativ. Gjennomføring av (mini)utstillinger på rådhuset og arrangering av byvandringer til aktuelle områder som er i søkelyset er viktig. 7. Opprustningsprogrammer; Byutviklingens År anbefaler at det lages konkrete programmer for opprustning av sentrum og knytter finansieringsplaner til dette. Anbefalinger knyttet til neste steg I tillegg anbefaler Byutviklingens År at flere neste steg prosjekter identifiseres og igangsettes. Vi nevner her noen potensielle: Scenario - Sjøsiden; Undersøkelse av hele Sjøsiden kan være et slikt pilotprosjekt. Tromsø kommune er pilotkommune for universell utforming. Et studieprosjekt av Sjøsiden vil kunne vie spesiell oppmerksomhet rettet mot Sjøsidens rolle, universell utforming (tilgjengelighet) og offentlig rom (overgang sjø/land) Grønnegata; Grønnegatas rolle vil kunne være et annet prosjekt. Her er allerede kommunen i gang med opprustning av selve gata. Kvantitative studier; virksomhetsstudier, eiendomsstrukturstudier, med flere. Slike undersøkelser gir kunnskapsfundament i form av statistikkgrunnlag. Pr i dag finnes ikke slik informasjon om Tromsø sentrum. Etter hvert som ulike egenskapsdata framskaffes, kan disse legges inn i kommunens Geografiske Informasjon Systemer (GIS). Lysdesign, uterom, smugene, kunst; dette er tema som er forsømt og som kan fungere som piloter. Anbefalinger knyttet til åpenhet og metoder 1. Åpenhet; Byutviklingens År anbefaler at åpenheten skapt i Byutviklings År opprettholdes og videreutvikles. 2. Offentlighet; Ingen prosjekt/planer vedtas før de virkelig har tatt seg en runde i den store offentlighet. 3. Metoder; Metodene benyttet i Byutviklingens År har vist seg å fungere. Metodebruken videreføres og foredles, og nye metoder legges til. 4. Infosenter; Inforsenter i rådhuset etableres. 5. Internett; Nettstedet byutviklingensar.no brukes som informasjonskanal for prosjektet også etter avlevert sluttrapport. Arbeidsutvalget anbefaler at styringsgruppa iverksetter følgende: 1. Sluttrapporten utgis som trykksak. 2. Nettstedet beholdes som infokanal 3. Bok 1 og Kronikkenes Bok publiseres som trykksaker 4. Åpent møte bør arrangeres og resultatene fra Byutviklingens År presenteres

6 6 BY05 1innledning INNLEDNING og BAKGRUNN Tromsø byforums folkemøte om sentrumsplanen februar 05 ble startskuddet til Byutviklingens År. Folkemøtet kom i stand med bakgrunn i en erkjennelse av at utkast til sentrumsplan datert ikke burde vedtas pga store mangler. Planutvalget i Tromsø kommune fattet deretter vedtak om å etablere Byutviklingens År. Utdrag fra planutvalgets vedtak Det nedsettes en gruppe bestående av personer med bakgrunn/interesser i kultur, næring, bevaring og utbyggervirksomhet i Tromsø sentrum. Rådmannen er gruppens sekretariat. Planutvalget skal være styringsgruppe for Byutviklingens år. Det framlagte forslag til kommuneplan for Tromsø sentrum datert 18.l legges til grunn for utvalgets arbeid. Utdrag fra planutvalgets vedtak Gjennom prosjekt Byutviklingens år skal det utarbeides visjoner og retningslinjer som kan legges til grunn for en revidert behandling av kommunedelplan for Tromsø sentrum. Arbeidet skal ha fokus på følgende 3 tema: 1. Sentrums rolle - om sentrums funksjoner, aktiviteter og forholdet til regionen og øvrige bydeler. 2. Byens arkitektur - Utforming av bygninger og byrom. 3. Gjennomføringsstrategier - kommunens styring i forhold til private tiltak. Arbeidet skal gjennomføres som en åpen dialog med befolkningen og interessegrupper. Utfordringer og problemstillinger Slagkraftige og attraktive byer gir styrket konkurransesituasjon for byene selv og for regionene de tilhører. I den økte globale konkurransesituasjonen mellom regioner for å tiltrekke seg næringsvirksomhet og investeringer, er storbyenes rolle som drivkraft essensiell. Regioner som mangler sterke byer vil på sikt tape i den globale kampen om investeringer og befolkingstilvekst, og etter hvert forvitre. Det er avgjørende at storbyene evner å tilby eksisterende og ikke minst de ufødte (de spirende) næringer gode etablerings- og vekstvilkår. Byens attraktivitet som helhet er utslagsgivende for at en by skal lykkes med dette. Bysentrums rolle som kraftkjerne og ansikt utad er særdeles viktig som arena for næringsliv og potensielle investorer og for de som har sitt virke og bor i byen. Konkurransen byene i mellom for å tilby kompetent arbeidskraft er sterkere nå enn tidligere. Selv om Tromsø er i vekst, befinner den seg likevel i en konkurransesituasjon, og må i likhet med andre byer, rette fokuset mot å utnytte de drivkreftene og mulighetene som finnes. Dagens diagnose; Høy kompleksitet og lav forutsigbarhet utydelige rammer Tromsø er, i likhet med andre byer som er i stor og rask vekst, en by med høy kompleksitet. Mange interessergrupper (mangfoldet) øker konfliktpotensialet. Kompleksiteten og konfliktene må håndteres for å gi nødvendig forutsigbarhet og økt sikkerhet for at de beslutninger som fattes, er de riktige også på lang sikt. Det gjelder å skape gode og forutsigbare rammebetingelse for veksten, samtidig som man evner å styre utviklingen etter overordnede mål og visjoner for framtidsbyen Tromsø. Med fokus på nye potensielle vekstnæringer i Nord-Norge, som turisme, olje og gass og kultur, er det essensielt at byen diskuterer sin rolle og ikke minst hvordan den tilrettelegger for dette fysisk i samhandling med øvrige hensyn som må tas. Brudd med det bestående - tradisjonell planlegging kommer til kort Planutvalgets vedtak er et brudd med bestående betraktningsmåter og forståelsesmodeller. I vedtaket ligger implisitt en erkjennelse av at dagens planleggingsmetoder ikke strekker til når det gjelder å oppnå et holdbart grep om kompleksiteten i dagens byer. Denne situasjonen krever en annen tilnærming i planlegging enn hva tradisjonell planlegging kan tilby. Det krever også et høyere kunnskapsnivå innenfor en lang rekke felter som planleggerne alene ikke kan mestre i den grad det er påkrevd. Krav om åpen, innovativ, kunnskapsbyggende og utadrettet metode Dagens medvirkningsmetoder i planlegging er lovlig små og lukka. Planutvalgets vedtak av stilte krav om åpne dialoger. Byutviklingens År har hatt intensivt fokus på nettopp denne utfordringen og forsøkt å skape nødvendige arenaer for debatt og kunnskapsbygging. Høyere bevissthet rundt byspørsmål øker oppmerksomheten rundt mulighetene og styrken byen har. Dette igjen øker bykompetansen og minsker faren for å gjennomføre prosjekter som har uheldige konsekvenser og reduserer framtidige muligheter. Økt bykompetanse kan også sikre at de prosjektene som virkelig er gode, vinner fram. Sentrum rolle og program; Kunnskap, kompetanse og investeringer Byplanlegging krever et fundament av kunnskap, fakta, ideer m.m. En av utfordringene gitt av planutvalget var å studere sentrums rolle. Byen sitter på en unik og bred kompetanse innen en rekke områder, det være seg innen innovative næringer, dyktige og nyskapende forskningsmiljøer, kultur og kunst. Miljøene i forskningsparken og ved universitetet, samt de kreative miljøene er ubrukte ressurser i målsettingen om å drive byplanlegging fundert på kunnskap, dokumentasjon, framtidsforskning og kreative krefter. Den fysiske byplanleggingen kan ikke drives i et vakuum. Byutviklingens År tar i bruk utradisjonelle krefter og ressurser for å skape et best mulig fundament for å kunne drive en framtidsrettet byutvikling i Tromsø. En stor utfordring for byen er å gjøre byen/sentrum interessant for andre investeringer enn boliger. Boligprosjektene dominerer byen. Det offentlige vil ikke ha samme høye investeringsgrad som før. De private investorene også utenbys kapital blir derfor avgjørende for om Tromsø kan vokse i nnen nye næringer. Byens fysiske side Et vesentlig aspekt ved byutvikling er selvsagt det fysiske; det dreier seg om arealer, eller arealer som en knapp ressurs i en bys sentrum, om lokaliseringsvalg, om synergier mellom næringer, om arkitektur og byrom, om en bys atmosfære og omdømme som kan spores tilbake til det ytre/det fysiske. Alle disse elementene knyttet til byutvikling, er elementer som positivt kan bidra i verdiskaping for samfunnet. God arkitektur representerer i tillegg til økonomisk verdi, en stor kulturell og estetisk verdi. Disse opplevelsesverdiene inngår i verdiskapningshjulet. Tromsø har en rekke utfordringer knyttet til det fysiske; hvordan det gamle møter det nye, endringer i trehusbegyggelsen, Sjøsidens potensiale, parkenes rolle, m.m Gjennomføringsstrategier - fra prosjektstyrt byutvikling - til strategisk planlegging En by med høye ambisjoner må skape gode rammer for utvikling. Slik kan ambisjoner realiseres. Tromsø står framfor en stor utfordring i å mestre en vridning fra prosjektstyrt byutvikling til en byutvikling der kommunen gjennom nødvendige organisatoriske grep, tar styring med utviklingen. Pr i dag har ikke kommunen dette på plass, og byen endres gjennom en rekke enkeltprosjekter der helheten og det framtidige ikke er godt nok i varetatt. En avgjørende forutsetning for å lykkes god byutvikling, er at det skapes arenaer for samarbeidend der kunnskap, kompetanse og et bredt spekter av aktører deltar. I gjennomføringsstrategier ligger også utfordringen i å finne gode løsninger knyttet til byøkonomi og byinvesteringer. Kommentar I denne rapporten har vi svart på planutvalgets bestilling gjennom å belyse og drøfte oppdragets tre tema og vi kommer også med konkrete anbefalinger til videre arbeid og prosess. En by med høye ambisjoner må skape gode rammer for utvikling. Slik kan ambisjonene realiseres. Tromsø står foran en stor utfordring i å mestre en vridning fra prosjektstyrt byutvikling til en byutvikling der kommunen gjennom nødvendige organisatoriske grep tar styring.

7 7 2 sentrums rolle 1. Utkast til sentrumsplan har et smalt perspektiv på sentrums rolle og program Utkast til sentrumsplan behandler ikke i særlig grad sentrums rolle og program. Det er ikke ført diskusjoner utover de mer tradisjonelle tema som møteplass, som handels- og kultursenter, samt bolig, trafikk og parkering. Formålene i sentrumsplan gjenspeiler hvilken arealbruk det skal legges til rette for. Formålene lagt i planen dekker et bredt spekter og det meste kan finne plass her. Men planen svikter likevel i å løfte fram perspektiver for innhold og program. Dermed viser plankartet kun hva som kan tillates, men hva som tillates hviler ikke på drøftinger knyttet til de muligheter og potensial som byen har. Med andre ord; planen har ikke utforsket verken nåtidens eller framtidens sentrumssituasjon. Sentrumsutvikling er noe mer enn forholdet mellom gammelt og nytt, og høyt og lavt. 2. Nåtidens aktiviteter og hendelser i sentrum faste og flytende Eksisterende aktiviteter og hendelser kan deles i faste og flytende; innenfor begrepet faste finnes aktiviteter som bolig, handel, ulike typer kontorvirksomhet, kontor- og kafedrift, etc. De som defineres som flytende er hendelser som filmfestivalen, reinkappkjøring, By:Larm; Bondens market, Midnight Sun maraton, Nordlysfestivalen, konserter på utradisjonelle scener, med mange flere. Poenget ved å definere faste (som også kan kalles kontinuerlige), og flytende aktiviteter, er å fokusere og å løfte bevisstheten opp på det aktivitetsnivået sentrum har. I tillegg er poenget å vise hvilke områder av sentrum som er interessante når det gjelder utvikling av perspektiver som hittil ikke er tillagt stor vekt som grunninformasjon for sentrumsplanlegging. 3. Tromsø sentrum har en rekke framtidsperspektiver byen er i kraftig bevegelse Dialogen og kunnskapsdelingen gjort i Byutviklingens År har formulert disse perspektivene, og fått de fram i et samlet lys som åpner forståelsen og innsikten inn til potensialet byen har og hva sentrum kan bli. Kronikkserien, BOK1, samtaler og ytringer gjennom både formelle og uformelle samtaler, og hendelser har gitt et bredt fundament for sammenstilling av mulighetene og potensialet som sentrum besitter. De fleste perspektivene er kjente. Aktører, miljøer og grupperinger har hatt disse perspektivene med i sine arbeider, men det har skjedd fragmentert og isolert uten sammenstilling og analyse som fremkaller nye framtidsbilder der de ulike perspektivene virker sammen i sentrum (og ellers i byen for øvrig). De omfattende, åpne samtalene på tvers av fagmiljøer og posisjoner har gitt utvikling av Tromsø sentrum et helt nytt og komponerende utviklingsfundament. Et sitat fra Kronikkenes Bok (KB) illustrerer det mange har sagt og skrevet om det siste tiåret; Med bremset vekst i offentlig sektor, vil Tromsøs utfordringer være å skape en ny økonomisk base i virksomheter som kombinerer kunnskap, kultur og talent i nye markeder. (KB, s 5, Arne Rydningen). Dette sitatet peker ut retningen Tromsø har med sitt mangfold av muligheter og aktiviteter i bevegelse. Utsagn fra gruppeintervjuer, seminarer og samtaler styrker nevnte diagnose : vi må være i en kontinuerlig kreativ programmeringsfase teknologi- og miljøprogrammer må utforskes innovasjonsmiljøer i sentrum kunnskapsmiljøene må inn i sentrum de kreative miljøene må få plass i sentrum kunsten og kunstnerne tilbake til sentrum kulturen er en vekstnæring sentrum må finne plass til denne få fram noen fyrtårn sentrum trenger arena for de store begivenhetene tenk førbruk før 2018 synergien av kunnskapen og kreativitet denne byen har, vil bli overveldende la oss få et sentrum som har noe å by på hva sier vi ja til og hva sier vi nei til? terminalen må innholde en masse kultur Norsk polarinstitutt og universitetet henger sammen - her må det tenkes nytt det er Tromsø og verden Tromsø må ha fokus nasjonalt og internasjonalt, hittil har det regionale fokuset fått for mye oppmerksomhet. 4. Utsagnene gir retning nye fellesfokus under utvikling Trykk utenfra og trykk innenfra I hvilken, eller hvilke retninger peker disse utsagnene? Det dreier seg om kultur og kunst, om kunnskap og talenter, det handler om innovasjon og kreativitet, om Tromsøs rolle i nordområdene, det handler om attraktivitet, miljø og teknologi. Samlet handler det om det nye næringslivet som må håndtere ikke bare Trykket utenfra representert ved Tromsøs posisjon i Nordområdeutviklingen, men også representer ved Trykket innenfra. Trykket innenfra er bl.a. den krafta som byen har til å skape ny aktivitet og næringsvekst innenfor et bredt spekter. I Plattformen for Byutviklingens År skriver vi; Byen har enda ikke en tydelig politikk og profil på sin rolle i internasjonaliseringen av nordområdene. Det er ikke åpenbart hvordan spirene til Det Nye Tromsø danner basis for et aktivt og nyskapende næringsliv (BOK 1 s 4). Et nyskapende og pågående næringsliv kan sies å være en missing link i Tromsøsamfunnet. En annet savn som sannsynligvis henger sammen med dette, er manglende, eller svakt samarbeid mellom næringslivet og universitetet. 5. Konkrete prosjekter/programmer som har blitt lansert for sentrum i Byutviklingens År Vi tar med et utdrag av ideer som er blitt lansert. Listen er ikke uttømmende, og noen er gamle ideer. Leser man Bok 1 og Kronikkenens bok, eller avisene daglig, vil man finne en rekke flere. De fleste tiltakene er avhengig av private initiativer og investorer. Poenget med å vise en slik liste er Vi må være i en kontinuerlig kreativ programmeringsfase Tegning: 5A Gyllenborg skole

8 8 BY05 at de bygger opp under nye perspektiver på sentrums rolle i framtiden. urfolkshus verdenshus medborgerhus (et Tvibit for voksne) framtidssenter badeland innendørs lekeplass aktivitetspark for barn pensjonistpark polarparkmuseum fisketorg mathall sjømatkonsepter arktiske matkonsepter politihus utendørs konsertarena kulturindustri, små kunstnermiljøer nye hotell i sentrum teknopark/teknotek samisk hus gamleby eget hus for vår nye landsmenn nye parker flerreligiøst tempel arenaer for store begivenheter kunstutdanning kunsthall lysdesignprosjekt (mørketids-tromsø) lyssetting under kaiene skøytebane klatrehus kongressal nytt Tromsø museum moské småskala håndverks aktiviteter 6. Sentrums mange perspektiver Sentrum i et nordområdeperspektiv Tromsø har alt som skal til for å spille en sentral rolle i nordområdene. Johan Petter Barlindhaug, Jan Einar Reiersen og Tore Andreassen skriver alle i sine artikler i Bok 1 om mulighetene og potensialet for Tromsø i et nordområdeperspektiv. Nordområdene vil komme menget sterkt i fokus i tiden fremover, spesielt som følge av Barentshavets betydning for den globale forsyningssikkerhet for olje og gass Olje- og gassvirksomheten vil i løpet av år har flyttet seg så mye mot nord at Nord-Norge vil bli det nasjonale tyngdepunkt I denne situasjonen vil Tromsø uavhengig av Stortingsvedtak om lokalisering av baser og driftskontor, være et aktuelt lokaliseringssted for en rekke virksomheter knyttet til utviklingen av petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Dette med bakgrunn i: ledende internasjonal og nasjonal kompetanse byens brede tjenestetilbud byens infrastruktur byens attraktivitet på mennesker kommunikasjonstilbudet (BOK 1, april 2005, ss 54,55) Siden april 2005 har vi fått Nordområdemeldinga (Bondvik 2-regjeringen), utenriksministeren Jonas Gahr Støres tale og ekspertutvalget for nordområdene med rektor ved universitet i Tromsø Jarle Aarbakke som leder, er etablert. Fokuset mot nord og Tromsøs framtid i nordområdeperspektivet har fått forsterket oppmerksomhet de siste 7-8 månedene. Vi vil se at Barlindhaugs opplisting av Tromsøs fortinn med tanke på attraktivitet i et nordområdeperspektiv, griper inn i mange flere av perspektivene vi omtaler utover i dette kapittelet om sentrums rolle og program. Dette innebærer at perspektiver på sentrum må fange opp kreftene og trykket som finnes og se disse i sammenheng. Tore Andreassens følger dette opp i sin artikkel Vitalisering av (næringslivs)byen Tromsø, BOK 1; Det er viktig at Tromsø inntar en posisjon i forhold til olje- og gassprosjektene i Nordområdene Vi må tenke helhetlig: velferd, kultur, teknologi, tjenester, handel, service, utviklingsområder (arealer). Et attraktivt Tromsø består av en pakke av flere ting (BOK 1, s 60). Tromsøs satsing i et nordområdeperspektiv har også lokaliseringsspørsmål knyttet til seg. Jan Einar Reiersen tar opp dette i artikkelen Tromsø ett supplerende petroleumssenter i nord (BOK 1, s 58): I den nye sentrumsplanen bør det tas høyde for og legges som en premiss at det kan være behov for et bygg eller andre arealer som kan romme operatørselskaper og andre oljetilnyttede selskap som muligens, dersom byen er attraktiv nok, vil etablere seg i nord. Byutviklingens År har lansert området ved Norsk polarinstitutt som arena for nyetableringer av denne typen og har gitt området navnet Campus Nord. Arealpotensialet finnes og kunnskapsog kompetansemiljøene er lokaliserte her. Dette forslaget har allerede skapt debatt. Universitetet ønsker ikke pr dags dato en slik løsning. De ønsker ikke å splitte universitetet geografisk og rektor Jarle Aarbakke viser til at kompetansen på dette området ligger hos universitetet og at for eksempel aktøren Statoil allerede har etablert seg på universitetsområdet. Det er stor avstand mellom byen/sentrum og universitetet. Det vil være et strategisk grep å få universitetet fysisk mer synlig i sentrum, samt å minske avstanden til næringslivet. Da er det mulig å få til en mer kontinuerlig og tettere dialog mellom teoretisk kompetanse og næringslivet. Strandgatakvartalet er det andre området der etablering av olje- og gassrelatert virksomhet er lansert. Dette forslaget er det også delte meninger om. Det viktige er likevel at byen makter å legge til rette for denne nye næringen. Program- og lokaliseringsdiskusjonene når det gjelder nordområdeperspektivet knyttet til oljeog gassrelaterte etableringer, tas videre opp i kapittelet om søkelysområdene Campus nord, og Strandgatakvartalet (se kapittel 3). Sentrumsplanen av legger kombinasjonsformålet bolig-næring på begge disse søkelysområdene. Debatten er i gang på lokaliseringsspørsmålet knyttet til olje- og gass, og den må videreføres gjennom grundige studier i de enkelte søkelysområdene. Dette gjelder generelt for alle områdene som er satt i søkelys, og det gjelder, i et nordområdeperspektiv, spesielt for Campus Nord og Strandgatakvartalet. Nordområdeperspektivet kan ikke drøftes isolert. Som nevnt er det hele at- Magic Mystery Tour - arktisk oase Nordområdene vil komme meget sterkt i fokus i tiden fremover, spesielt som følge av Barentshavets betydning for den globale forsyningssikkerhet for olje og gass Olje- og gassvirksomheten vil i løpet av år ha flyttet seg så mye mot nord at Nord-Norge vil bli det nasjonale tyngdepunkt Illustrasjoner: studenter ved Breivang vdg. skole

9 traktivitetspakken som teller, og da er hele sentrum og byen i søkefeltet. La oss avslutte dette perspektivet med en rekke utsagn sagt i gruppeintervjuene som setter retningen; Vi må ut av den regionale arenaen. Landsdelshovedsstandsbegrepet må bort! Tromsø må sees i et Europaperspektiv. Det stilles forventinger til nordområdene. De er viktige for Europa. Man er med på noe som er annerledes vi har en global ambisjon (det siste sitatet er signert; Hans Kr. Amundsen). Et utvidet Nordområdeperspektiv, vil inneholde et øst-vest perspektiv. Kontakten østover mot for eksempel Russland er mer enn olje- og gass. Det samarbeides på flere områder både innenfor kultur, kunnskap og forskning. Eksport av varer er et annet felt. Sentrum i et utdannings- og kunnskaps-/kompetanseperspektiv Vi har allerede vært inne på at det vil være strategisk å legge deler av universitetet og nye utdanningstilbud til sentrum. Fysisk nærhet til næringsliv og andre miljøer gir synlighet og oppmerksomhet i det daglige om at Tromsø er universitetsby som er mer enn en utklekkingsarena for kunnskap og kompetanse som ikke kommer tilbake inn i samfunnet igjen. Et annet forhold som det vil være verdt å teste ut er; hvilke ukjente energier kan settes i bevegelse ved universitetets tilstedeværelse i selve sentrum? Andre byer har gode erfaringer; Martin Rydningen (student i Brisbane) skriver i sin kronikk Universitetsbygg i Tromsø sentrum Universitetet i Tromsø er godt, men kunne virkelig tjene stort på å etablere et universitetsområde i sentrum noe som har vært en stor suksess i millionbyen Brisbane (Australia) den sentrale plasseringen og den sterke profileringen og de attraktive byggene sørger for at universitetsområdet Garden Points er et enormt trekkplaster for unge. Det sentrale universitetsområdet har bidratt til sterk vekst og utvikling i sentrum Hvis et universitetsområde (eller kun et bygg) ble etablert i Tromsø sentrum, ville byen opplever mange fordeler som Brisbane allerede har hatt nytte av i lang tid (KB, s 18 Martin Rydningen). Denne oppfordringen er interessant sett i kombinasjonsperspektivet; nyskaping/innovasjon/ attraktivitet/utdanning og kunnskapsflyt og kompetansemix. Vi har allerede påpekt et søkelysområde der en universitetssatellitt kan lande sammen med nasjonale og internasjonale Nordområdeetableringer - i Campus Nord ved Polarinstiuttet. Sentrumsplanen framhever på s. 23 følgende; I framtida vil den tradisjonelle industriproduksjonen endres raskt og suppleres med mer og mer kunnskapsbaserte virksomheter Slike bedrifter er eksempelvis IKT- og reklamebedrifter, eksportutvalget for fisk, innovasjonsbedrifter innen fiskeri og havbruk, offentlig administrasjon, offentlig kulturinstitusjoner og Polarmiljøsenteret Nettverkene er interessante å lokalisere i byen som må betraktes som et veksthus i seg selv en gunstig lokalisering og sammensetning av næringslivet vil generere en helhet som er større enn summen av delene. Denne type drøftinger må stå sentralt i nærings-, areal- og bypolitikken framover. Sentrum i et kultur- og kunstperspektiv Utsagnene innledningsvis viser høy bevissthet hos mange når det gjelder hvilket godt utgangspunkt Tromsø har med sine mange kultur- og kunstmiljøer innen en rekke kulturuttrykk og kunstarter. Bevisstheten rundt at fokus må flyttes, eller i hvert fall inkluderende utvides til også å ta hånd om trykket fra kultur- og kunstfronten, er stort. Kunstakademiet representerer et slikt trykk. Trykket ligger også i de mange skapende miljøene innen film og musikk, m.fl. Kunst og kunstnerne tilbake til sentrum er et utsagn som illustrerer fravær av denne gruppen utøvere og deres virksomheter i sentrum. Tromsø er en skapende by. Utøvende og skapende kunstnere er spredt rundtomkring. De må synliggjøres og bli en skapende kraft i byutviklingen. Kultur er en vekstnæring sentrum må finne plass til denne er et annet utsagn. Mange av de flytende hendelser (filmfestivalen, konserter, etc.) har allerede sentrum som arena. De faste (som teateret, kulturskolen, etc.) er også etablert utenfor sentrum og i sentrums periferi. Det pågår energisk aktivitet for å få Senter for visuell kunst til byen. Krefter fra ulike miljøer har gått sammen for å drive fram etablering av en slik utdanningsinstitusjon. Slike institusjoner kommer ikke hvert år, og kan dermed puttes under definisjonen en knapp ressurs i byutviklingen. Strategisk lokalisering av slike knappe ressurser (investeringer) kan gi ringvirkninger langt utover sin egen aktivitet. Da kan ikke kunstakademiet plassers usynlig og marginaliser bort fra sentrum. Ole Giæver skriver i kronikken Hvorfor har jeg vendt tilbake til Tromsø, og hvorfor kommer jeg til å reise herifra? følgende; Tromsø har med sitt mangfold og sin særegenhet et enormt potensial for å kunne bli et spennende alternativ for kreative mennesker Et akademi vil automatisk sørge for at det kommer nye, sterke impulser og interessante mennesker til byen Med et akademi følger også et stabilt miljø med studenter, professorer og gjestelærere fra hele verden (Kronikkens Bok s 8). Denne ytringen retter fokus mot Tromsøs potensiale og behovet for å plukke mulighetene knyttet til byens kreativitet. Internasjonaliseringsperspektivet bringes inn. Tromsøs attraktivitet likeså. De unge talentene gis plass. Ole Giæver forsetter; byens tilbud til de som ønsker å jobbe kreativt på et høyt nivå er altfor dårlig, og derfor klarer ikke Tromsø å holde på talentene sine, og miljøet de var bærebjelker i faller sammen. Når de beste drar gidder ikke vi andre å være her heller (Kronikkens bok s 7). Sentrum i et kunst- og kulturperspektiv, samt utdannings-, kunnskaps- og kompetanseperspektiv, stiller krav om å spille sine kort rett. Her ligger muligheter for næringsvekst innen tema som hittil har vært fragmentert og ad hoc behandlet. I artikkel i Bladet Tromsø 9. mars 2006, retter Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge søkelyset på Elever er for lite kreative. Han ønsker en sterkere satsing på kultur og kreativitet i skoledagen til barna. Han sier; Det er et stadig økende behov for kreative mennesker. Faglig kunnskap, koblet sammen med kreativitet, gir nytt syn og nye ideer i forhold til næringsutvikling og dermed framtidige arbeidsplasser. Dette utsagnet støtter tanken om å skape fysiske og mentale arenaer der talentene kan utfolde seg og vokse. Sentrumsplanen av har også satt fokus på kultur. Her påpekes at tendense er at kulturen manifesterer seg i fire kulturkvartaler; Skansen/ Verftet, Rådhuskvartalet Prostnesset/Domkirka, samt sørbyen fra Kunstforeningen og Polaria, og HT. Byutviklingens År lanserer flere søkelysområder som aktuelle for å ta i mot aktiviteter med kunstog kulturprogram i kombinasjon med utdanningsinstitusjoner og kunnskaps- og kompetansevirksomheter. Noen av disse er sammenfallende med sentrumsplanens forslag. Verftet/Skansen, Kokkeskolen/Sjømannsskolen/Nordlyskvartalet, Prostnesset,Mack/Campus Nord. Dette drøftes videre i tekstene om søkelysområdene (se kapittel 3). Byen må være for barna. Vi må skape grønne lunger av langsom tid. Vi må satse på parkene. Barna skal ha skulpturer å klatre på. En god barneby er også god for andre Foto: Ole Åsheim Foto: Frank Ludvigsen

10 10 BY05 Sentrum i et marint perspektiv Sentrumsplanen framhever forventningen om at næring relatert til fiskeri og havbruk kommer til å vokse. Relasjonsnæringer til fiskeri og havbruk kan finne sin plass i sentrum. En viktig utfordring formulert av Bjørn Eirik Olsen i kronikken Kultur og ukultur i sjømatbyen Tromsø ; Det er ikke nok at byen kan vise til fremragende kompetanse og aktiviteter ved fiskeriforskning, universitetet, Eksportutvalget, Råfisklaget og andre fagmiljø. I siste instans skal alt det disse gjør peke i retning av gode og spennende produkter som skal gjøres tilgjengelig for kunder (Kronikkenes Bok, s 26). Her lanseres behovet for å tette et hull, eller rettere; gjøre bruk at en mulighet som ligger ubenyttet. Olsen forteller om sitt møte med Mr Okura, presidenten i Noevir et japansk firma innen helsekost, medisin og kosmetikk; Mr Okura hadde resonnert seg fram til at Tromsø ut fra sin beliggenhet og sine marine miljø måtte være et sted å besøke for å finne nye råstoffkilder og få nye ideer til sin hurtigvoksende virksomhet. Han og resten av delegasjonen var ikke minst interessert i å se på tilbudet av marine produkter i butikkene og på det lokale fiskemarkedet, samt å la seg inspirere av det kulinariske tilbudet i byens restauranter (Kronikkens Bok, s 26). Olsen som er forskningssjef på fiskeriforskning, tok mr Okura på byen for lunsj. Dette medførte følgende opplevelse; Skuffet kunne vi konstatere at det verken fantes reker, laks, sild eller skalldyr på koldtbordet. Det marine aspektet er og må stå svært sentralt i Tromsøs by- og sentrumsutvikling. Ideer har versert i flere år på etablering av sjømatsenter, fisketorg, fiskehall, etc. kjært barn, mange navn. P.t er det igjen satt fart og fokus på Tromsøs marine potensiale i sentrum. Søkelysområde Indre Havn, har allerede fått på plass en organisasjon og har gjennom møter den siste tiden diskutert rolle og program for dette søkelysområdet der utgangspunktet var fisketorg. Perspektivet er nå langt bredere og flere problemstillinger utløst, og et samlet grep om området er i ferd med å formuleres. Dette grepet fokuserer Opplevelser og samtalene går nå i retning av å etablere et Opplevelsessenter (se søkelysområde Indre havn, kapittel 3). Sentrum i et opplevelsesperspektiv Sentrum har mange opplevelsesmuligheter. Dette gjelder aktiviteter knyttet til både faste og flytende hendelser. Likevel er potensialet smalt utnyttet og retter seg inn mot et relativt snevert segment av befolkningen. Familiene og turistene har et magert tilbud. Aktiviteter knyttet til en maritim innfallsvinkel vil være nytt i Tromsø og være en attraktivitet. Kunstneren Inghild Karlsen skriver i Bok1 i teksten Hva er kunstens og kunstneres rolle i byutviklingen?; Jeg ønsker meg en markedshall med glass på alle kanter. Hvor dørene kan skyves til side om sommeren og sammen i kuldemånedene. Fisk, grønsaker, lest og lefser Lyssatt som et himmelsk drivhus om vinteren. Et oransje hjerte midt i byen (BOK 1 s. 62). Anniken Førde og Olaug Bergset løfter i sin kronikk (Nordlys, feb 2006) produkter fra arktisk landbruk og bondens marked som et svært aktuelt innslag i sentrum, kronikkforfatterne knytter tankene til blå-grønne (hav-land) matkonsepter og har lansert sentrum som arena med mye større tyngde for et slikt tilbud enn hva som er tilfelle i dag. Polarparken er et konkret program foreslått landet ved Polaria (Esben Helmersen, Kronikkenens bok, s 28). Dette vil være et opplevelsestilskudd både for fastboende og besøkende (se tekst søkelysområdene Campus Nord og Mack, kapittel 3). Sentrum i et barn- og ungeperspektiv Programmer i sentrum som innretter seg mot barn og unges behov er mangelvare. Den beste plassen for fireåringen er et utested. Det er Hege Devold, mor til fireåringen som siteres slik i Tromsø En annen mor som uttaler seg er Ann Karina Sogge; I sentrum er det ingenting for barn og unge. Det finnes ikke en eneste sandkasse og de få trærne som finnes er vernet fra klatring eller gjerdet inn. Barn og unge som har besøkt utstillingen x-files har markert på bymodellen hvor de finner steder som er interessante; bruktbokhandelen i Strandgatakvartalet, biblioteket og kinoen. For de litt eldre barna er Tvibit, Storgata og Nerstranda samlingspunkter. Barna som har studert byen gjennom modellen, har etterlyst en gamleby. Mange har vært på ferie i andre byer og oppdaget at gamleby er noe alle byer har. På seminar om sentrums rolle 10. november 2005, ble fem personer utfordret på å formulere visjoner for sentrum. Tre av disse hadde barna som utgangspunkt for sin visjon; Veronica Wiik sa følgende; Byen må være for barna. Vi må skape grønne lunger av langsom tid. Vi må satse på parkene. Barna skal ha skulpturer å klatre på. En god barneby er også god for andre. Hans Kristian Amundsen gav denne utfordringen; Lag verdens beste by for barn! Trives barna, trives alle. Man skal velge Tromsø fordi byen tar vare på ungene. Kristin Røymo hadde visjoner om at det skal også bo barn i sentrum og at nødvendige grep må tas for at dette skal la seg gjøre. Veronica Wiik skriver i sin kronikk la Tromsø bli en god by for barna, Nordlys 6. mars 2006, at Tromsø har sagt ja til å være med i grønn barneby-prosjektet; Tromsø vil de neste åtte åra jobbe med ulike tema for å gjøre Tromsø til en bedre by for barn og unge. Arbeidet vil basere seg på barnas egne prioriteringer gjennom at et eget kommunestyremøte for barn vil bli avholdt i april. Dette kan utvilsomt bli en arena der barn og unges stemmer den framtidige generasjonen kan høres og lyttes til. Barn og unges kunnskap og synspunkter vil se dagens lys og bli et fundament for god barneplanlegging i by. Kristin M. Norderval lanserer en konkret idé om barns synspunkter i kronikken Barnet, kulturen og byen : Jeg ønsker et permanent utstillingsrom i byen der barns tanker og produkter blir synlige. En møteplass med skiftende utstillinger (Kronikkenes bok, s 14). Willy-Tore Mørch og Toril Jenssen introduserer i kronikk 12.november 2005, Tromsø som modellby for forebyggende arenaer og tiltak der barn og unge har førsteprioritet. De skriver; Å tilsidesette barnas trivsel og utviklingsmuligheter er å lage seg kostbare problemer som må løses på et senere tidspunkt. Viktig i et barn- og unges perspektiv er å vie spesiell oppmerksomhet mot økende antall familier som har svak økonomi. For at disse skal ha et sted å oppsøke som ikke koster penger, må det legges vekt på aktiviteter i det offentlige rom som er av en slik karakter. I mørketida er det få slike steder. Det nye biblioteket er et herlig unntak. Sentrum i et turisme (besøks)- og konferanseperspektiv Det tar tid å se, sitte på plasser og spasere. Jo flere og bedre attraksjoner, jo lengre blir folk. Og tid brukt er penger tjent i byen. Tromsø bør utnytte det forsprang byen har i opplevelsesøkonomien gjennom å gjøre bybildet til en opplevelse for tilreisende så vel for de som bor her (fra Kronikkenes Bok Turistbyen Tromsø- stedsånd og åndløsthet, s 14, Arvid Viken). Attraksjoner i sentrum som gjør turistenes oppholdstid lenger, er det ikke mange av. Besøksmålene nås stort sett med buss, og tiden turistene oppholder seg i sentrum er kort. John Steve Linløkken påpeker en del muligheter og utfordringer i sin tekst i Bok 1. Han skriver; Mennesker kommer til Tromsø for å oppleve noe. Denne opplevelsen kan dreie seg om vidt forskjellige ting fra person til person, men fellesnevneren er at det er enkelt og spektakulært for den enkelte (Kronikkens bok s 49). På seminaret 10. november Mennesker kommer til Tromsø for å oppleve noe. Denne opplevelsen kan dreie seg om vidt forskjellige ting fra person til person, men fellesnevneren er at det er enkelt og spektakulært for den enkelte Foto: Jan Martin Berg Byutviklingens År hevder at et så sterkt fokus på boligbygging i sentrum, er noe korttenkt. Boliger styrer aktivitetsnivået i sine omgivelser. Dette er en gjennomgående problemstilling i mange europeiske byer. Eksempelvis vil boliger rundt et torg, begrense aktiviteter som medfører mye lyd som for eksempel fra konserter eller andre fellesaktiviteter. Det irreversible i boligprofilen må tas på alvor.

11 11 framhever Linløkken reiselivsnæringens problem vinterstid; det er lite å gjøre her på vinteren. Noen attraksjoner og opplevelser tilbys vinterstid, men utsagnet kan tolkes dit hen at potensialet er ikke utnyttet og hvilken rolle selve sentrum har i denne sammenheng er viktig å ha fokus på videre. En avgjørende forutsetning for vekst i turistnæringen, og minske risiko for tilbakegang, er å bygge flere hoteller i sentrum. Mange har understreket behovet for flere hoteller. Sentrum i et OL perspektiv Olympiske leker 2018 kommer kanskje til å lande i Tromsø. Sentrum og byen for øvrig, må allerede nå tenkes inn i et OL-perspektiv. Tromsø 2014 hadde sentrum som mulig arena for noen hendelser; et av flere alternative lokaliseringer for åpningssermoni, nye hoteller, flytende ishaller på sjøen. Byutviklingens År anbefaler at OL-perspektivet tas inn i diskusjonene som til enhver tid føres om sentrum utover. I gruppeintervjuene lanserte John-Steve Linløkken ideen om førbruk; Mange prosjekter hører hjemme i Tromsø sentrum, og man må tenke disse inn i mulige olympiske leker. Vi trenger arenaer for de store begivenheter en hall som kan romme flere tusen mennesker en slik arena vil byen gjøre seg nytte av både med og uten olympiske leker. Sentrum i et boligperspektiv Utsagnene som gir retning til sentrum rolle, står i skarp kontrast til hva utkast til sentrumsplan legger opp til. Sentrumsplanen legger opp til en sterk boligprofil. Begrunnelsen er vedtakene om vekst innover og tusen nye boliger i sentrum (en dobling). Det er langt fra enighet innad i næringslivet og i andre miljøer om at denne boligsatsingen er det rette. Sagt i gruppeintervjuene; man bor i sentrum på næringslivets premisser næring skal ha fortrinn i sentrum boliger for 60+ i sentrum medfører tomme leiligheter deler av året de reiser til Syden boliger, er det kreativ næringsutvikling? det er 95% boligsatsing i sentrum og alt gjøres feil, alle svikter ikke boliger på Mack det er nok boliger i sentrum nå To budskap ligger i disse utsagnene; Vær varsomme med å fylle alle hull og bygninger i sentrum med boliger. Omdanning av næringsbygg til boligenheter er bortimot irreversibelt. Dette splitter mulighetene for tilbakeføring til næring pga seksjonerte enheter som da kommer på mange hender. Et annet budskap er at boligbygging i sentrum må skje på næringslivets premisser; dette tolkes i to klare meldinger; i kampen om arealer, skal næringsvirksomhet ha fortrinn, og de som bor i sentrum må mestre den nattaktiviteten som et stort segment av næringslivet har. Byutviklingens År hevder at et så sterkt fokus på boligbygging i sentrum, er noe korttenkt. Boliger styrer aktivitetsnivået i sine omgivelser. Dette er en gjennomgående problemstilling i mange europeiske byer. Eksempelvis vil boliger rundt et torg, begrense aktiviteter som medfører mye lyd som for eksempel fra konserter eller andre fellesaktiviteter. Det irreversible i boligprofilen må tas på alvor. Hvilke framtidige programmer eller prosjekter som sentrum har mulighet for å hente, skvises ut til fordel for boliger, eller henvises til en ikke-optimal lokalisering? Det er ikke snakk om et enten eller, men et både og. Selvsagt vil det komme boliger i sentrum i årene som kommer, man må bare vite og ha oversikt over hva man gjør og hvilke konsekvenser det får, og vurdere dette opp mot ønsket retning og utvikling. En kommunedelplan for Tromsø sentrum bør i sterkere grad enn hva som er tilfelle i utkast til planen, legge føringer for hvor og hvordan boliger bygges. I noen områder er det naturlig med rene boligprogrammer, mens det i andre bør legges til rette for boliger fra andre/tredje etasje. Og det må i større deler av sentrum legges opp til at det ikke skal bygges boliger. Guro Vass Gabrielsen fastslo i sin forelesing på høstseminaret at Bolig i by = barn i by. Sagt med andre ord; der det kommer boliger, kommer det barn. Dette underbygger standpunktet om at store deler av boligprogrammene i sentrumsplanen ikke lar seg gjennomføre. Men, boliger er utvilsomt en viktig faktor for både næringsliv, kultur og aktivitet generelt i et bysentrum. Sentrum i et handelsperspektiv Når det gjelder handel, har utkast til sentrumsplan som mål å sikre sentrums kommersielle tyngdepunkt (utkast sentrumsplan s 4) og dette gjøres bl.a gjennom god tilgjengelighet. Ivar Austad påpeker i sin tekst Byutviklingens År - sentrums rolle i BOK 1 flere interessante forhold når et handelsperspektiv for sentrum. Han gjør eksperimentet med å betrakte sentrum som et kjøpesenter. Austad bruker kjøpesenter som metafor for lettere å kunne betrakte og forstå sentrum i et handelsperspektiv. Han skriver; En innfallsvinkel er å betrakte Tromsø sentrum som et kjøpesenter. Et kjøpesenter som er godt drevet har en gjennomtenkt plan og struktur, samt en klar overordnet styring. Det har også en tydelig profil Man sørger for at sammensetningen og plasseringen av butikker er riktig, og gjerne med en håndfull dragere 1 strategisk plassert i senteret slik at man får loset kunden gjennom senteret på en slik måte som gjør at alle butikker blir sett og drar nytte av hverandre (BOK 1, s 25). Det Ivar Austad trekker fram her er en analytisk betraktning av sammenhenger; hvilke faktorer som fremmer et levende handelssenter utover tilgjengelighet og parkering. Vi gruppeintervjuet representanter fra det Lille næringslivet i sentrum. Der ble det blant annet framhevet at det er ingen tetthet mellom gårdeiere og leietakere dette er problematisk og det må lages en ansvarsstrategi gårdeiere er nøkkelpersoner. Mange næringsdrivende er leietakere og det oppstår en avstandsulempe. Dette er endringer som har skjedd de siste tiårene. Ivar Austad skriver videre i BOK 1 s 26; Min utfordring til Byutviklingens År er å inkludere, bevisstgjøre og aktivisere de som forvalter byggene og byggenes innhold. Denne utfordringen kan vi la gå inn i videre arbeid. Ikke som en ensidig bevisstgjøringsprosess, men som en tosidig og gjensidig samarbeidsstrategi. Der er ubestridt sammenheng mellom et sentrums handelspotensiale og boliger og arbeidsplasser i sentrum. Sentrum i et boligperspektiv har vi diskutert tidligere i dokumentet. Et arbeidsplassfokus er knyttet mot nye aktiviteter som kan lande i sentrum og mot vekst i de eksisterende. Vi har vært inne på mange perspektiver (det marine, kultur som vekstnæring, turist- og konferanseperspektivet, m.fl.). Alle vil kunne gi en vekst i antall arbeidsplasser i sentrum. Dette vil da styrke sentrums kommersielle aktivitet. Utenom handel-, hotell-, kafé- og restaurantarbeidsplasser, meglerbransjen, bankaktivitet, som de store, er enkeltpersonsforetak innen juss, økonomi og finans relativt mange. Tallmaterial på arbeidsplassfordelingen finnes ikke, men det finnes en tendens i det som er beskrevet ovenfor. Austad gir følgende advarsel ; Hovedtyngden av arbeidsplasser i sentrum befinner seg i 2. etg. og oppover i byggene. Uten disse arbeidsplassene ville Tromsø sentrum som handelssted være død. Det er derfor viktig å legge til rette for at det fortsatt er attraktivt å legge kontorarbeidsplasser til sentrum (BOK 1 s 25). Og Fasadene er viktige for å dra folk rundt i sentrum. 1 Dragere er gjerne en matforretning, store kjeder, vinmonopol, apotek, etc. Foto: efj

12 12 BY05 Monalf Figenschau minner oss om å huske følgende; CITY=BUSINESS (Kronikkenes bok, s 53). I gruppeintervjuene ble flere ideer lansert; Fasadene er viktige for å dra folk rundt i sentrum. Sjøgata og Grønnegata har utviklingspotensiale innen handel. Øst vest forbindelsen smugene mellom Storgata og Grønnegata er neglisjert. Disse er viktig for å kunne utvikle Grønnegata som handlegate. Utvidelse av parkeringskapasiteten i fjellanlegget er viktig. Dette er nå i gang gjennom parkeringsplanen for sentrum (500 nye plasser er planlagt i fjellet). Sentrum i et begivenhetsperspektiv Vi avslutter sentrums rolle og program med et fokus på sentrum og begivenhetene. Tromsø 2018 er en begivenhet, men det finnes flere; byen gjennomførte for ikke lenge siden Magisk mangfold. Dette ble en rekke begivenheter som inkluderte bruk av offentlige rom og steder i sentrum som ingen før hadde sett. I framtida vil det trolig bli flere små og store begivenhetshendelser. Vi hadde Mandela-konserten, Buktafestivalen er kommet for å bli. Tromsø 2018 vil være en begivenhet som sentrum vil spille en rolle i. Sundet er en ubrukt arena for begivenheter. Eksisterende større parker og nye parker i sentrum vil helt klart kunne tas i bruk og muliggjøre større hendelser. Poenget er at man i planlegging makter å tenke ukjente programmer sammen med de muligheter som finnes, eller å skape disse mulighetene for å kunne realisere begivenhetsprosjekter. Perspektivdrøftingene gjør det mulig å åpne opp og tenke i flere utviklingsretninger scenarier - samtidig. Det ene utelukker ikke det andre. Metoden gir stadig nye innfallsvinkler; man får assosiasjoner og oppdager lett utfyllende perspektiver; i et idrettsperspektiv oppdager man raskt at idrett i sentrum er et uutforsket tema og det vil være interessant å undersøke Tromsø sentrum innenfor en slik ramme. Analyse av sentrum gjennom for eksempel vinterperspektivet, søndagsperspektivet, urfolksperspektivet, velvære- og helseperspektivet vil gi nye innfallsvinkler og bilder som gjør oss i stand til å tenke uten grenser, men samtidig ha beina plantet i realistiske prosjekter. Noen perspektiver kan sies å være viktigere, eller mer overordnet enn andre. Byutviklingens År vil framheve disse fire perspektivene på sentrum: Barn- og unge perspektivet Nordområdeperspektivet Begivenhetsperspektivet herunder Tromsø 2018 Kulturnæringsperspektivet Turisme og konferanseperspektivet Begrunnelsen for disse valgene er flerdelt: Mange utsagn forteller at tiden er inne for at disse perspektivene kan utfolde seg gjennom konkrete programmer og prosjekter Perspektivene er i liten grad berørt i utkast til sentrumsplan Veksten i arbeidsplasser ligger i tilknytning til disse områdene Barn- og unge er en forsømt brukergruppe i sentrum BOK 1 og Kronikkenes bok Byutviklingens År anbefaler at BOK 1 og Kronikkens Bok leses igjen, etter å ha lest denne rapporten fra Byutviklings År. Det har ikke vært lett å velge utsagn verken fra disse bøkene, eller fra de ulike dialogene som er ført gjennom året. Mye nyttig og god kunnskap for enhver byaktør finnes mellom disse permene. Kronikk i Nordlys lørdag 28. mai Avsluttende kommentar sentrums rolle og program perspektivene som drivkrefter Perspektiver lansert for Tromsø sentrum spenner ut et stort lerret, noe større enn forslaget til sentrums plan. Perspektivene formulert kan sees på som sentrums drivkrefter i planlegging. Perspektivene manifestere seg i mulige program og prosjekter for de ulike søkelysområdene. Dvs. søkelysområdene kan være vertskap for flere perspektiver, eller kombinasjoner av perspektiver. Kronikkenes bok Søkelys Mange prosjekter hører hjemme i Tromsø sentrum, og man må tenke disse inn i mulige olympiske leker. Vi trenger arenaer for de store begivenheter en hall som kan romme flere tusen mennesker en slik arena vil byen gjøre seg nytte av både med og uten olympiske leker. Kronikk i Nordlys lørdag 7. mai 2005

13 13 8. Arealbruk Gjennom å definere sentrums rolle og program kan vi nedfelle et sett av sentrumsfunksjoner som blir gjenspeilet i et arealbrukskart. Et slikt kart forteller oss at det innenfor sentrums avgrensning skal være rom for alle typer sentrumsfunksjoner. Å detaljavgrense etableringer ut over dette, slik det er gjort i forslag til sentrumsplan, må betraktes som lite strategisk. Det må være rom for uforutsette etableringer og uforutsette lokaliseringer. Om en butikk etableres i sørenden av Storgata eller i nordenden er i en slik sammenheng uten betydning. I forslag til sentrumsplan står følgende; Publikumsrettede funksjoner, handel, administrasjon og kulturinstitusjoner skal primært lokaliseres til sentrums kjerneområde (i gangavstand til Storgata og allemenningen). Utenfor kjerneområdet skal det ikke etableres større publikumsrettede funksjoner utover de som allerede er etablert eller planlagt etablert der uten at det legges frem en vurdering av alternativ plassering innenfor sentrumskjernen samt en utredning av konsekvenser for sentrumskjernen. OMRÅDE A innebærer at det skal tilrettelegges for alle typer sentrumsfunksjoner untatt boliger. OMRÅDE B innebærer at det skal tilrettelegges for alle typer sentrumsfunksjoner, også boliger. Men som hovedregel skal boliger ikke fortrenge andre programmer mot det offentlige rom, eller legge føringer på bruken av det offentlige rom. Rene boligprosjekter tillattes ikke innenfor dette området. I kapittel 3 i denne rapporten lanseres en ny kartografi, med en ny definisjon av sentrums kjerneområde, både i betydning og avgrensing. Hålogaland Teater er et eksempel på at denne typen bestemmelser ikke evner å fange opp bevegelsene i byen, eller mekanismene i etableringen av alle typer funksjoner. Å legge begrensninger på denne typen etableringer fører i verste fall til at det som ligger utenfor kjernedefinisjonen i planutkastet blir utviklet til rene boligområder. Å legge til grunn at det skal gjennomføres en vurdering av alternativ plassering, må bero på en misforståelse. Det vil ikke være mulig å be en grunneier som skal utvikle sin eiendom om å utrede dette et annet sted, på en eiendom i andres besittelse. Et hvert tiltak skal underlegges planens arealbruk og vil enten tillates ihht til denne, eller ikke. Lokalisering vil kun være en aktuell vurdering der tiltaket ikke er knyttet opp mot én bestemt eiendom. I tillegg til det nye plankartet i kapittel 3, lanserer vi et arealbrukskart slik det vises i figuren til høyre. Kartet har til hensikt å framstille hele sentrum som arena for de funksjonene som hører hjemme i et bysentrum. Vi bruker den samme definsjonen på publikumsretta funksjoner, legger til arbeidsplasser, men etablerer kun en distinksjon i kartet; avgrensing av boligprogram. Kartet viser med andre ord sentrums programatiske inndeling i sin helhet. Kort forklart; bolig er den av sentrumsfunksjonene som stiller helt spesielle krav til sine omgivelser og således skiller seg fra de andre sentrumsfunksjonene. Sies det derfor noe om andelen bolig, sies det samtidig noe om andelen av andre funksjoner. Vi holder da selvsagt industri og andre ikke kompatible funksjoner utenfor bildet. Boliger er sensitive for støy, støv og privathet og legger derfor sterke føringer på sitt nærmiljø. Dette skiller dem fra de andre funksjonene, som blander seg uten nevneverdig friksjon og fungerer godt side om side. Sentrum i et boligperspektiv er omtalt tidligere i dette kapitelet, men vi nevner for ordens skyld de mest sentrale punktene som ligger til grunn for utformingen av arealbrukskartet: 1. Bruken av det offentlige rom forringes av boliger 2. Boliger fortrenger andre byfunksjoner 3. Boliger i sentrum skal også romme barn 4. Boliger er en viktig del av et levende bysentrum 5. Den eksisterende boligmassen i og rundt sentrum evner ikke å dekke behovet og består i all hovedsak av eneboliger

14 14 BY05 3søkelys BYUTVIKLINGENS ÅR OG SØKELYSENE EN ØVELSE I ÅPENHET Utstillingen Tromsø X-Files (TXF) var et stort løft i Byutviklingens År. Kurator for utstillingen Hege Pålsrud sier i sin oppsummering til Norsk Arkitekturmuseum: Tromsø X-files ønsker å vise flest og mest mulig av prosjektene som er på gang i byen og fortelle deg hvem som står bak. Vi har invitert utbyggere og arkitekter som er aktører her i byen, fra fjern og nær, og fått positiv og ambisiøs respons. De har åpnet opp og levert, plansjer og modeller, fordi de ønsker å delta i diskusjonen om hva Tromsø kan bli og hva som er deres bidrag. Det er ikke alt som er mulig å vise, vi har ikke funnet alt, men de X-files vi har kunnet åpne, får du se. Utstillingen kan betraktes som et gjennombrudd og en øvelse i åpenhet. Modellen hadde flere områder som bare var markert av røde avgrensninger. Mange besøkende spurte naturligvis hva dette representerte. Her hadde Byutviklingens År kjennskap til prosjekter, hadde sett skisser, eller visste om ideer som utviklerne ikke ville eller torde vise på utstillingstidspunktet. Søkelys nummer 14; Wito-kvartalet og søkelys 19; Mack industrianlegg, og mange flere var slike ukjente størrelser i modellen. Denne faktoren av det ukjente vil alltid være tilstede i det å planlegge byen, både som framtidsposisjon og som utrygghet fra utvikler sin side i en konkurransesituasjon. Men det at byens endring, før utstillingen stort sett besto av ukjente faktorer for den større offentlighet, har utstillingen virkelig gjort noe med. Den har skapt en vilje til å stille ut, til å studere, til å se og til å bli informert og til å formulere seg. Trine Holm var leder for utstillingsperioden og tilstede i rådhusfoajen i TXF sin epoke, nesten kontinuerlig. Hun skriver i sin artikkel Tromsø X-files, byutstilling og hendelser: Et stykke på vei har også Tromsø X-files og Byutviklingens År skapt nye rom for den offentlige samtalen om byutvikling, både i overført og bokstavelig forstand. Nye stemmer er brakt inn i debatten, og debatten er brakt inn i nye rom. Når 5. klasse på Gyllenborg entrer talerstolen i kommunestyresalen og presenterer sine planer for nye Kongeparken, når formgivingsstudenter fra Breivang videregående skole tar byromsdebattanter med på sin magiske reise gjennom Tromsø eller når legen bringer samfunnsmedisinske argumenter til torgs, utvides grensene for deltakelse i den store samtalen om byutvikling. Gjennom byvandringene, kronikkseriene, avisdebattene og gjennom disse direkte møtene i utstillingen er et bredt felt av stemmer tilstede. Utstillingen og modellen åpnet opp for den direkte samtalen. Et eldre ektepar som besøkte utstillingen kom med følgende hjertesukk. Men dette får jo ikke vi se realisert. Selv om utstillingens prosjekter kan skape forskrekkelse og oppgitthet ligger det i dette utsagnet et håp på framtidens vegne, for kommende generasjoner. Denne overleveringen av håp gjennom planlegging er noe som den sentrumsplanen politikerne og byen har tatt time-out fra, ikke på noen måte formidler. Trine Holm sier videre i sin tekst under overskriften I møte med modell og virkelighet: De spontane samtalene med folk er imidlertid et vel så viktig inntak for å vurdere hvordan utstillingens språk og koder fungerer. Med guiding innvies publikum i en fortelling ; her formidles et bakteppe for Byutviklinges År og Tromsø X-files og poenget med denne gravingen i framtidsarkiver. Publikum tas med til modellen, vi kopler modellen opp mot kartet og introduserer nøkler til videre utforskning. Byutviklingens År er av den oppfatning av at det å planlegge Tromsø sentrum, der kapittelet Sentrums rolle legger et bredt bakteppe av nye perspektiver og framtidsmuligheter, så er det nettopp planleggingens Nøkler til videre utforsking som må oppdages eller oppfinnes. BYEN SOM EN ARENA FOR KONTINUERLIGE OPP- DAGELSER Modellen koblet til virkeligheten og den engasjerte offentlige diskusjonen sveiper over byen, lyssetter den, igjen og igjen. Enkeltprosjekter og enkeltområder er løftet inn i dette diskusjonsrommet, noen mer intenst enn andre. Dette er utrykk for en virkelig, til tider lidenskapelig vilje hos de fleste til å forstå hvor det bærer hen med byen vår. Alle spør om prosjekters forhold til den nærmeste omgivelse, man spør om forholdet til det større byrommet, man spør om hvor de valgte formene, arkitekturens formspråk kommer fra og de spør seg hva boligboomens epoke gjør med byens sentrum. Byutviklingens År har flere ganger brukt det nye biblioteket som eksempel på en flott byreperasjon og samtidig understreket at i utbyggingsfasen så byen fram med forventning til at det ble ferdig. Byutviklingens År har som målsetting å framprovosere en form for planlegging og en tilnærming til det å bygge og investere i byen som noe som kan og bør skape forventning. En by skal kunne se fram med glede til det som kommer. Det er viktig å forsøke og etablere en felles forståelsesmodell for grunntrekkene i en slik byambisjon. Helt grunnleggende vil det si at man må planlegge, ha med planleggere å gjøre og være organisert på en slik måte at man er villig til å gå aktivt og dypt ned i byen man har foran seg både som nåværende skikkelse, som modell og som tenkt virkelighet. Forslaget til sentrumsplan, slik den foreligger, fremviser ingen tegn på en slik nødvendig ny nærhet til det å forstå sin egen by hverken konkret eller fenomenologisk. SØKELYSENE SOM METODE TIL NY FORSTÅELSE Byutviklingens År er en alternativ kunnskapskilde og den oppfattes slik i brede lag av byens befolkning. Når vi stiller ut for å åpne opp så har det betydd at Byutviklingens År er blitt et mottaksapparat, en samtalepartner og en drivkraft på en rekke av byens arenaer. Byutviklingens År blir involvert som arbeidsutvalg og med rekker av støttespillere i alt fra private diskusjoner om byutvikling på gatehjørnene, kafeer og i drosjer, til gjennomgripende dramatiske diskusjoner om enkeltprosjekter og områder. Trine Holm sier dette om betydningen av det å åpne opp under overskriften Også et planverktøy? : Ingenting blir som før, det er helt sikkert, sa en kommunalt ansatt under en samtale rundt modellen. Vedkommende fulgte opp med at ingenting kan bli som før. I dette ligger en erkjennelse av at noe er endret, men også at noe må endres. Nye bilder og nye erkjennelser i kjølvannet av den nye åpenheten må følges opp av en eller annen form for handling eller ny praksis. På nærmere spørsmål om hva og hvordan, knyttes svaret til at dette kan jo ikke fortsette, vi må jo begynne å stille krav til utbyggerne. Modellbygger Gudmund Sundlisæter og Hege Pålsrud Åpningen av Tromsø x-files Foto: Ole Åsheim Foto: Ann Sissel Jenssen Det er viktig å forsøke å etablere en felles forståelsesmodell for grunntrekkene i en slik byambisjon. Helt grunnleggende vil det si at man må planlegge, ha med planleggere å gjøre og være organisert på en slik måte at man er villig til å gå aktivt og dypt ned i den byen man har foran seg både som nåværende skikkelse, som modell og som tenkt virkelighet.

15 15 Jens Storm Munch og Knut Eirk Dahl Foto: Jon Terje Eiterå Ingenting blir som før, det er helt sikkert, sa en kommunalt ansatt under en samtale rundt modellen. Vedkommende fulgte opp med at ingenting kan bli som før. I dette ligger en erkjennelse av at noe er endret, men også at noe må endres. Nye bilder og nye erkjennelser i kjølvannet av den nye åpenheten må følges opp av en eller annen form for handling eller ny praksis. [...] Havnedirektør Halvar Pettersen og Prostneset Foto: Lars Åke Andersen

16 16 BY05 Gjennom 21 søkelys forsøker Byutviklingens År å drøfte både hvert enkelt område, områdenes forhold til hverandre og forandringspotensialet i dem. Søkelys 2 Skipsverftet viser hvordan en slik modell blir anvendbar og hvilke virkemidler som må taes i bruk når man skal formulere bærekraftige utsagn som kan og bør påvirke prosjekter i byens rom. Gjennom møter rundt det foreliggende prosjektet i modellen på utstillingen, gjennom forelesninger i en rekke rom, gjennom kronikker i avisa Nordlys er det blitt utviklet svært kritiske meningsfulle nye syn på områdets bymessige betydning. Søkelyset reiser en kritikk av hvordan dette kan ha gått så langt uten en lydhøret for de negative vibrasjonene prosjektet har skapt i det offentlige rom. Søkelysteksten spør innledningsvis, Hvor kommer slike ideer fra? Prosessens gang over flere år har noe uavendelig over seg og blir eksempel på den prosjektstyrte byutviklings dominans, med den offentlige planleggers velsignelse. En rekke av byens arkitekter ble utfordret av Byutviklingens År til å skrive seg inn i dette byområdets framtid. For det første introduserer denne deltakelsen at det faktisk er mulig å føre en større samtale blant arkitekter. For det andre at det er helt nødvendig at en samtale om byens arkitektoniske skikkelse, byens arkitektur skal kunne foregå åpent. Byutviklingens År debatterer oppdagelser i søkelysområdene gjennom avisene. Avisene framstår som en viktig kanal og en formidler av alternativ kunnskap i forhold til utviklingen på Skipsverftet. I artikkelen Et monument over boligspekulasjonen (30. Januar 2006) i avisa Nordlys sies det: Planene for verftstomta slaktes av fagmiljøet. Søkelysets siste tekstavsnitt har overskriften Hva gjør utviklerne; De foreslår en ny åpen runde! Vervet a/s sin prosjektrådgiver foreslår nå at hele utbyggingen tenkes på nytt. Han ser at andre offentlige program må finne sted her, han ser at sjøparken må lanseres her (se kapittelet Byens offentlige rom ), han ser at det meste må tenkes på nytt og at barnas verden hører til her. Han lanserer nå at Byutviklingens Års metoder må settes i sving. Først testes nye tanker gjennom en bredt anlagt workshop der mange stemmer skal høres. Dette skal følges opp i et stort anlagt åpent møte deretter kan et eventuelt nytt konsept utvikles. Prosjektrådgiveren spør oss men hva skjer når Byutviklingens År nå blir avviklet. Vårt svar rommes i kapittelet Gjennomføringsstrategier : Hvert søkelysområde etablerer sin egen ledelse der makkerne er kommunen og det (de) private prosjektet(ene). Hvert område har sin egen kurator, gjennomfører workshops, koordinerer initiativer, identifiserer Det Strategiske Prosjektet, henter programmer og inviterer investorer. Arkitekt- og plankonkurranser brukes aktivt. Kommunen er nøkkelen til suksess; arbeidsformen må legges om fra detaljfokus til strategisk tenking. Kommunen må skapes om til spydspissen som setter byutvikling på dagsorden. Ledertrøye er nøkkelordet. Slik kan tydelige rammer etableres. Senter for bykompetanse vil være en del av svaret. Slik sett vil Vervet AS sin snuoperasjon bli en prøvestein på vilje til nye ambisjoner og bli en rask erfaring som kan gå inn i Senter for Bykompetanse sitt idearkiv og erfaringsbank. Et eksperiment som dette kan bli eksempeldannende. Man kan spørre seg om byen kan stole på en slik utvikling. Planutvalgets tvil om prosjektet underbygger at dette må testes ut i det nyåpnede offentlige rom. SØKELYSMODELLEN MÅ RAFFINERES OG FORNYES Eksemplet Skipsverftet har anvendt hele spekteret av åpnende og utforskende metoder som Byutviklingens År har oppfunnet. Et univers av støttespillere som plattformen for året sa var helt nødvendig å utfordre har vært på banen. Dette søkelyset kan derfor sies å være relativt langt utviklet, blitt raffinert og forandrer tilsynelatende virkelighetsoppfatninger, skaper nye ambisjoner og legger til rette for et nytt samspill. Men det kan altså ikke slippes. Ikke alle søkelysene er kommet like langt, og flere er ikke satt lys på. To av søkelysene som dreier seg om trehusbyen, søkelys 06 Storgatbakken og Søkelys 18 mellom Grønnegata og Storgata går inn i disse områdene uten så omfattende virkemidler på sin oppdagerferd som de som er lansert gjennom søkelyset Skipsverftet. I teksten til utstillingskatalogen TXF kom Byutviklingens År med dette utsagnet som har forskrekket mange under temaet Nettopp avdekket - en fotoserie utviklet gjennom dager med byvandringer: Utstillingen TXF viser at hele Tromsø sentrum vibrerer av utbyggingsprosjekter i alle størrelser. Denne fotoserien viser en rekke prosjekter som nettopp er avdekket. Det vil si at for flere av de viste bygningene så er stillaset nettopp tatt ned. Denne sakte vandringen er foretatt gjennom trehusbyen Tromsø. Alle omdanningene er til boligprosjekter. Fellesnevneren er at trehusbyen antar en ny skikkelse. De fleste prosjektene utnytter bakgårder ekstensivt. Det er mulig at kvartelenes indre i Tromsø sentrum i løpet av meget kort tid forandres til boligmasse, før vi får drøftet om dette er den eneste saliggjørende strategi for byens indre rom. Det andre påfallende med disse oppdagelsene i byvandringen vår, er at det dukker opp forvanskninger, forandringer og forvrengninger av trehusbyen som tyder på at en hybrid nå seiler opp, relativt upåaktet. Teamet byreparasjon som byutviklingskonsept er på vei til å få en Tromsøversjon som kan sammenliknes med mekking av en bil. Byantikvar Johanne Sognnæs kommenterte denne utviklingen slik i sin kronikk i Nordlys 10. september: Er dette en kvalitet eller noe å skamme seg over? I positiv retning kunne vi si at det vitner om mangfold, individualitet, initiativ, toleranse osv. I negativ retning kunne vi ta det som et uttrykk for manglende visjoner, manglende kunnskaper, manglende evne til å organisere og manglende kvalitetssans. Vi kan velge hvordan vi selv skal tolke det, men vi har ingen kontroll over hvordan andre tolker det og hvilke egenskaper de tillegger oss. Begge disse søkelysene lanserer en strategi både for områdenes romlige muligheter og for det neste steget i bygningsmessig og arkitektonisk utvikling. På Storgatbakken var Hvite Flagg og byvandringene på besøk, lyssatt av brannvesenet i desembermørke. Begrepet hybrid eller genmutasjon på det vi oppfatter som trehusbyen Tromsø, over en periode på 40 år, var påfallende synlig. Her drøfter søkelysteksten mulighet for et samarbeid mellom gårdeiere i området og de nye utviklerne med prosjekter på trappene under søkelysteksten fra fra likegyldighet til et strategisk prosjekt. I det andre søkelyset lanseres en kritikk av de senere nybygg som fyller gårdsrommene helt og etterlater seg kun rester av solstråler. Under overskriften kvartalet fortjener ny oppmerksomhet lanser søkelysteksten en annen strategi. Begge disse områdene har vært utsatt for oppkjøp av eiendommer, sammenslåing og stor utnyttelse i anstrengte former. Det er påfallende når vi studerer hvert søkelys at eierforhold som er under stadig endring for å få til nye prosjekter, ikke foreligger i det kommunale systemet som et oversiktlig kart over hele sentrum slik at man kan følge alle bevegelser, og være i aktiv forkant på prosjekter. Forslaget til sentrumsplan forfekter i all sin uoppmerksomhet, slik sett, en stor avstand til at en bys endring er virkelige foreteelser. Bymodellen; Skipsverftet fra Arcasa Arkitekter Erling Kjeldsen på byvandring Mellom Storgata og Grønnegata Foto: Ann Sissel Jenssen Foto: Jon Terje Eiterå Foto: Frank Ludvigsen

17 17 TXF - Nettopp avdekket - Bokkeligården Foto: Mikael Westh Hammer Byvandring i søkelys 06 Storgatbakken Foto: Jon Terje Eiterå En rekke av byens arkitekter ble utfordret av Byutviklingens År til å skrive seg inn i dette byområdets framtid. For det første introduserer denne deltakelsen at det faktisk er mulig å føre en større samtale blant arkitekter. For det andre at det er helt nødvendig at en samtale om byens arkitektoniske skikkelse, byens arkitektur skal kunne foregå åpent.

18 18 BY05 SØKELYSMODELLEN KREVER NÆRHET TIL BEGIVENHETENE Strandgatakvartalet sin endring har vært et av Byutviklingens År mest omdiskuterte prosjekter selv om det ikke er vist i modell på TXF-utstillingen. Kronikker, artikler og alle arrangementer i regi av Byutviklingens År har drøftet forslaget om nytt kontorbygg for et Energy Bussines Center, i dette kvartalet. Denne søkelysteksten er relativt lang og stiller spørsmålet hvem eier luftrommet. Den spør om de samarbeidende eierne i kvartalet ikke kan ta feil, og Byutviklingens År har måtte bøye seg for at et casestudie enda ikke er out in the open. Søkelysteksten drøfter en alternativ strategi i dette kvartalet, noe som krever en helt ny nærhet, et offentlig initiativ og en kommune i ledetrøya for å sikre en annen utvikling i kvartalet. Denne dialogen mellom to syn drøftes inngående og med temperatur og litt desperasjon. Søkelysene på trehusbebyggelsen må utvides. Byutviklingens År har to, tre på tapetet om det lar seg gjøre. Det er kun slik vi kan lansere en holdbar planstrategi SJØSIDEN OG SUNDET I SØKELYSENE Indre havn er lyssatt i søkelys 10. Her har kommunen nettopp tatt ledertrøya og har et offensivt utvalg på gang med temaet Fiskeriopplevelsesarena. Her er ambisjonen satt høyt, og utvalget regner med å ha både økonomi, rolle og deltakere på plass i løpet av sommeren. Havnedirektøren sier om dette prosjektet: Vi er i Byutviklingens År det estetiske må på plass. Utvalget har nettopp lagt opp til at i løpet av sommeren modelleres dette konseptet fram i en workshop med interessante arkitekter som kan gripe en slik visjon. Utvalget foreslår at prosessen filmes, dokumenteres og at modell og prosess blir en del av Tromsøs utstilling på Venezia-biennalen i september. En attraksjon verdt et besøk skal lanseres. Søkelys 16 løfter fram Prostneset-terminalen og drøfter arbeidet med å løfte dette for byen viktige prosjektet inn i virkeligheten. Søkelys 19 spekulerer rundt potensialet i en framtidig endring av Macks industrianlegg og Campus Nord i søkelys 21 gir en helt ny betydningsangivelse og en ny rolle i et Nordområdeperspektiv for dette området. Det at dette søkelyset ble bredt lansert i aviser og andre media har virkelig synligjort posisjoner når det gjelder å utvikle Tromsø sentrum som et kunnskapsentrum. Byen og Sundet et nytt studium av hele sjøfronten ble annonsert i Byutviklingens År sin plattform. Prosjektet kan nå få ekstra fart og ny betydning. Sammen med søkelys Skipsverftet sin kommende Åpne Runde så definerer alle disse søkelysene så å si hele sjøsiden. Framtidige prosjekter her vil definere det større bildet, det lenge etterspurte maritime Tromsø. Disse prosjektene vil forme overgangen mellom byen og sundet og de vil måtte søke sin form, sin rolle og arkitektur på en måte vi enda ikke har erfart i denne byen. Dette kan planleggingen legge til rette for. SØKELYSSTUDIENE LANSERER EN NY PLANLEGGINGSMODELL - EN LOGO Alle historiske kart viser at sjøen er Tromsøs opphav. All virksomhet tok preg, fikk form og innhold av datidens produksjonsformer. Alle historiske tegninger viser viktigheten av Storgata og Grønnegata som gjennomgående gater med fjellene i sør og nord som horisont (se sentrumsplanen s.16 og 17). Byens øvre deler har endret seg fra natur til et boliglandskap med forskjellig spredningsgrad. På toppen av øya møter dette landskapet nå den siste rest av natur. Alt dette er byens landskap, Tromsø sentrum sitt utvidete baklandskap. Sjøsiden og Sundet Søkelysstudiene som intenst diskuterer og reformuler Sjøsiden og forholdet til sundet bekrefter og utdyper betydningen av Sjøsiden som et byfelt der all utbygging tar form fra og gir sitt utrykk for overgangen vann og land, i en helt ny rollediskusjon, stilt overfor tesen om å oppfinne på ny Det Maritime Troms sentrum (Campus Nord, Skipsverftets Åpne Runde osv) Kjernen Storgata er selve byens teater med alle tider i seg. Grønnegata er, og har vært, en eksperimentell scene der det er helt opplagt at gatas framtidige skikkelse må sees som en intens helhet, der nye prosjekter nettopp har fått form (Bibliotek, Rådhus) og flere vil komme. Et kulturfelt avtegner seg i dette byrommet som indikator på videre forandring. Gata trenger et søkelys ut over det Byutviklingens År har sett på. Grønnegata bør få et romlig studium og et rollestudium, ikke bare et gateplansstudium. I Kjernen viser søkelysene et nytt, mer komplekst byfelt under utvikling. Vestregata har et endringsbilde som utvider definisjonen av det vi kaller Kjernen. I plansammenheng og som byform, arkitektur og rom, vil Kjernen følge en annen logikk en Sjøsiden. Baklandskapet Sentrums øvre deler i, øyas skrånende landskap, har et snitt med innhold, form og livsform helt annerledes enn Kjernen. I overskuelig tid vil en tredje endringslogikk virke i dette byfeltet, et overgangsfelt til byens grunnlandskap og boligteppe, opp til byparken langs øyas rygg. Dette er sentrums Baklandskap. Denne kartografiske framstillingen, eller diagrammet, er en relevant og historisk bærende forståelse av helheten i Tromsø sentrum. Kartet fra utstillingen Tromsø X-Files viser at alle disse tre områdene utfordres av en rekke prosjekter og prosjektideer. Alle skjer samtidig i forskjellig skala. Innenfor et langt byutviklingsperspektiv vil alle disse skalaendringene fortsette igjen og igjen -i ny form. Byutviklingens År lanserer her en modell, en Logo for kommunedelplanen for Tromsø sentrum der det er mulig og kontinuerlig forstå byen som en helhet. Modellen Sundet og Sjøsiden, Kjernen og Baklandskapet åpner for en beskrivelse av byen som kan gi form og innhold til bygningsmessige ambisjoner som er lette å oppfatte, og interessante å utvikle. En helhetsbetraktning fastholdes. Byvandring i April 2005 Domus og Indre Havn Friendly Fire Arkitektur Trienalen i Oslo 2003 Foto: Trine Dahl Foto: Frank Ludvigsen Illustrasjon: Plan B

19 19 Byutviklingens År lanserer her en modell, en logo for kommunedelplanen for Tromsø sentrum der det er mulig og kontinuerlig forstå byen som en helhet. Modellen Sundet og Sjøsiden, Kjernen og Baklandskapet åpner for en beskrivelse av byen som kan gi form og innhold til bygningsmessige ambisjoner som er lette å oppfatte, og interessante å utvikle. En helhetsbetraktning fastholdes.

20 20 BY05 HVORDAN KAN DENNE MODELLEN ANVENDES? Detaljeringsgraden i en sentrumsplan må ligge i forståelsen av helheten, ikke delene. Gjennom hele spekteret av virkemidler som Byutviklingens År har rådd over og klart å utvikle, avdekker søkelysene en ny forståelse av byens helhet - som modell for planlegging. Søkelysene er en ny lesning av byen, en City Reader. Søkelysene har ingen fast form, som delområdene i sentrumsplanen har, men kan slåes sammen, bli mindre, mer konsentrert, utvides og settes sammen på nye måter. Byutviklingens År foreslår en ny aktivt skapende, deltakende organisering av det å planlegge byen. Den kartografien som søkelysene avtegner kan også utvikles til et Temperaturkart for byendring. En ny organisering av det å planlegge vil selv kunne påføre byen temperaturstigning gjennom å gå inn, lansere og utvikle samarbeidende prosjekter. Begrepet temperatur har et forhold til det å kurere som er et sentralt utsagn i kapittelet om gjennomføringsstrategier. Sist kan modellen forståes som en Kalender for den framtidige byen, der man åpner søkelys og lanserer nye betydningsangivelser og prosjekter som byen kan se fram til med forventning (se søkelys 10 Indre havn). MODELLEN KAN OG BØR TESTES Søkelysenes dypdykk, debatter, referanser og anbefalinger har oppdaget, oppfunnet og tester den nye logoen for byendring. Søkelyset i Strandgatakvartalet tester Kjernens potensial (bygg versus byrom) og søkelys 17 Meierikvartalet, løfter fram mulige eksperimenter i Kjernen. Søkelyset Campus Nord lanserer en utfordring på mange nivåer i Sjøsiden, og tester potensialet i modellen. Søkelys Indre havn er virkelig i dialog om hvordan program og form kan utvikle Sjøsiden. Byutviklingens År har brakt fram et univers av støttespillere. Senest den nystartede diskusjon mellom arkitekter om byens endring. Et hvert (faglig) miljø er i stand til å teste denne modellen kritisk, og tilføre den noe. I det neste steg fram mot en sentrumsplan bør workshops gjøre nettopp dette i lys av perspektivene som drøftes i kapittelet Sentrums rolle. Byvandringer i lys av denne leveransen vil helt klart teste å kunne bekrefte denne forståelsesmodellen. Flere arkitekter, Tvibit-miljøet og en rekke andre har allerede gjort en første lesning av søkelystekstene og den nye kartografien, logoen. De kjenner nå ståstedet og vil kunne involveres aktivt videre. LOGOEN versus DELOMRÅDER I FORSLAGET TIL SENTRUMSPLAN Alle søkelystekstene rommer en analyse av og et syn på hvordan sentrumsplanen beskriver de områdene vi har satt under lupen. På Skipsverftet er det innlysende at alle kartunderlag og massestudier som forslaget til sentrumsplan presenterer, må erstattes av at planen legger inn nye ambisjoner. I Indre havn bør hele planenforslagets innhold erstattes av den nye betydningsangivelsen som nå utfordrer Indre Havn. Hele boligstrategien i planforslaget må endres her. Byutviklingens År sitt syn på temakart og utformingen av selve forslaget til sentrumsplan er sterkt kritisk til besrkivelsesformen som planforslaget har anvendt langs byens sjøfront. Kritikken utdypes tilsvarende i søkelysene både i Kjernen og Baklandskapet. Forslaget til sentrumsplanen sin modell for å planlegge Tromsø har en inndeling i 10 delområder under todelingen Omdanningsområder og Historiske områder. Historiske områder er i denne sammenheng utviklet gjennom analyser, forslag til bevaringsplaner og år med samtaler med andre institusjoner. Omdanningsområder baserer seg på en lesning av teksten Realistisk byanalyse og en tolkning av de begrepene som finnes der. Sammen virker disse to betraktningene som tidsbestemte på hver sin måte. Den ene som et resultat av slitsomme og årelange forhandlinger. Den andre som en konstruksjon der man oppfinner delområder i en blanding av bydelsoppfatning, tilstandsvurdering og prosjekter som hele tiden detter på planleggernes fang. Framstillingen av byen framstår som helt fragmentert i denne modellen, den er ikke mulig å teste, den er fri for ambisjoner og man kan bare håpe det beste. Hvert delområde framstilles i plandokumentet uten noen diskurs om hva delen betyr for den større helhet, og delområdene presenteres og drøftes på grensen til det utilgjengelige. Det som kalles historiske områder ligger under og er inne i alle våre kartografier. Vedtaket i planutvalget var at utstrekningen av trehusbebyggelsen i forslaget til sentrumsplan skal opprettholdes i Byutviklingens År sitt arbeide. Men i stedet for å oppstå som et sammenhengende felt i den nye forståelsesmodellen, utvikles disse områdene innenfor fire forskjellige betraktninger Sjøsiden, Sundet, Kjernen og Baklandskapet slik de faktisk alltid har gjort. Alle de foreslåtte omdanningsområdene finner også sin logikk i denne nye betraktningen, den større helheten. Igjen; detaljeringsgraden i sentrumsplanen må ligge i forståelsen av helheten, i større grad enn i delene. Det er en slik anvendbar, skapende og ambisiøs helhetstenkning som må erstatte den fragmenterte virkelighetsoppfatningen som sentrumsplanen forfekter. Søkelysområde 03 Skipsverftet Strandgatakvartalet Søkelysområde 21 Campus Nord Foto: Frank Ludvigsen