Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 1. halvår 2012

Transkript

1 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 PT-rapport nr oktober 2012

2 Det norske ekommarkedet 2012 NØKKELTALL Endring Fast telefoni Abonnement ,2 % Av dette: Privat ,5 % Bedrift ,9 % Antall kunder bredbåndstelefoni ,9 % Trafikk i millioner minutter ,3 % Av dette: Privat ,3 % Bedrift ,9 % Inntekter av fasttelefoni (millioner), ekskl. terminering ,3 % Av dette: Privat ,0 % Bedrift ,0 % Mobiltelefoni Abonnement (inklusive kontantkort) ,2 % Trafikk i millioner minutter ,7 % Antall SMS-meldinger (millioner) ,2 % Antall MMS-meldinger (millioner) ,9 % Datatrafikk i antall MB (millioner) ,9 % Inntekter fra mobiltelefoni (millioner) ekskl. terminering og gjesting ,6 % Mobilt bredbånd Abonnement ,7 % Av dette: Privat ,2 % Bedrift ,7 % Inntekter fra mobilt bredbånd (millioner) ,6 % Inntekter fra maskin-til-maskin kommunikasjon (millioner) ,0 % Fast bredbånd Abonnement på internett over bredbånd ,9 % Av dette: Privat ,2 % Bedrift ,1 % Inntekter fra internett over bredbånd (millioner) ,8 % Av dette: Privat ,0 % Bedrift ,0 % Inntekter fra oppringt internett ,0 % Totalomsetningen for ekommarkedet ,1 % 1 Inkluderer ikke datakommunikasjon og leide linjer 2

3 Det norske ekommarkedet 2012 Innhold 1 Innledning Nye tiltak fra i første Omsetningsbegrepet Utvikling i antall tilbydere Forbrukerinformasjon Nettportaler Brukerklagenemnda Abonnement Fasttelefoni (inkl bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni Mobildata Innledning Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Internettaksess via ordinære abonnement for mobiltelefoni Telematikk Fast bredbånd Privatmarkedet Bedriftsmarkedet Privat- og bedriftsmarkedet samlet Trafikk Fasttelefoni (inkl bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni Minutter Meldinger Mobildata Totaltrafikk Omsetning Fasttelefoni Mobiltelefoni og mobildata Samlet omsetning for mobiltelefoni og mobildata Mobiltelefoni Mobildata Fast bredbånd Privatmarkedet Bedriftsmarkedet Privat- og bedriftsmarkedet totalt Totalomsetning Markedsandeler Fasttelefoni Mobiltelefoni

4 Det norske ekommarkedet Mobildata Fast bredbånd Markedsandeler fast bredbånd over DSL Markedsandeler for fast bredbånd over optisk fiber Markedsandeler fast bredbånd over kabel-tv-nett Overføring av TV-signaler Innledning Abonnement Omsetning Omsetningsbegrepet Utviklingen i omsetningen Markedsandeler Internasjonale sammenligninger Fasttelefoni Mobiltelefoni Vedlegg 1: Operative tilbydere av teletjenester per 30. juni Vedlegg 2 Tilbydere med sterk markedsstilling (SMP) og tilhørende forpliktelser Vedlegg 3: Enkelte ord og uttrykk i rapporten - forklaringer Tabeller Tabell 1 Brutto- og nettomsetning i millioner kroner Tabell 2 Utvikling i antall tilbydere på ekommarkedet 2007 og Tabell 3 Antall PSTN- og ISDN- abonnement i privat- og bedriftsmarkedet Tabell 4 Utviklingen i antall abonnement for bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv i privatmarkedet Tabell 5 Utbredelse av fasttelefoni. Antall abonnement per 100 husstander Tabell 6 Utbredelse av fast bredbånd og bredbåndstelefoni Tabell 7 Antall trafikkminutter fordelt på privat og bedrift. Millioner minutter Tabell 8 Trafikk fra fastnett til fastnett, mobilnett og utlandet. Privat og bedriftsmarkedet. Millioner minutter og andeler i prosent Tabell 9 Omsetning for fasttelefoni i privat- og bedriftsmarkedet. Millioner kroner Tabell 10 Omsetning per minutt for fasttelefoni Tabell 11 Omsetning for ordinære mobiltelefoniabonnement fordelt på inntektsområder. Millioner kroner Tabell 12 Gjennomsnittlig omsetning for mobilabonnement og trafikkinntekter per minutt og per SMS Tabell 13 Andeler av totalomsetningen for fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt bredbånd og fastbredbånd ink oppringt internett Tabell 14 Aktørenes andeler av trafikk. Fra og med første 2005 og tidligere inneholder Ventelo også tall for PGOne og Aiti. I periodene før første 2004 inneholder TDC tall for TDC og Song Tabell 15 Aktøren andel av omsetning. Fra og med første 2005 og tidligere inneholder Ventelo også tall for PGOne og Aiti. I periodene før første 2004 inneholder TDC tall for TDC og Song Tabell 16 Aktørenes andel av antall bredbåndskunder, privat og bedrift Tabell 17 Aktørenes andel av omsetning for fast bredbånd, privat og bedrift «Det norske ekommarkedet 2012» er rapport nr i s rapportserie. Flere rapporter på 4

5 Det norske ekommarkedet 2012 Figurer Figur 1 Utvikling i antall abonnement på fasttelefoni... 9 Figur 2 Antall abonnement for mobiltelefoni Figur 3 Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 4 Antall mobilabonnement med datapakke Figur 5 Antall SIM-kort for maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) Figur 6 Antall abonnement for fast bredbånd. Privatabonnement Figur 7 Prosentandel fordelt på aksessteknologi. Privatabonnement Figur 8 Antall abonnement for fast bredbånd. Bedriftsabonnement Figur 9 Antall abonnement for fast bredbånd fordelt på privat- og bedriftsabonnement Figur 10 Trafikkvolum fra fasttelefon og årlig volumendring i prosent. Millioner minutter Figur 11 Trafikk fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning. Millioner minutter Figur 12 Antall sendte meldinger fra mobiltelefon, fordelt på SMS, MMS og innholdsmeldinger. Millioner meldinger Figur 13 Utvikling i datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd Figur 14 Totaltrafikk for fasttelefoni og mobiltelefoni (inkludert oppringt Internett). Millioner minuttter. 22 Figur 15 Omsetning for fasttelefoni for ulike trafikkretninger, abonnement og tilleggstjenester. Millioner kroner Figur 16 Skjematisk oversikt over omsetningselementene for mobiltelefoni og mobildata Figur 17 Totalomsetningen for mobile tjenester, fordelt på mobiltelefoni og mobildata. Millioner kroner Figur 18 Omsetning for mobiltelefoni. Millioner kroner Figur 19 Utvikling i omsetningen for mobildata Figur 21 Omsetning for fast bredbånd. Millioner kroner. Privatmarkedet Figur 22 Omsetning for fast bredbånd. Millioner kroner. Bedriftsmarkedet Figur 23 Omsetning for fast bredbånd. Privat og bedriftsmarkedet samlet Figur 23 Omsetning for mobilt bredbånd, mobiltelefoni, fast bredbånd og fasttelefoni. Privat- og bedriftsmarkedet samlet. Millioner kroner Figur 24 Telenors markedsandel av omsetning og trafikk Figur 25 Markedsandeler for mobiltelefoniabonnement Figur 26 Markedsandeler for mobiltelefoni målt ved de enkelte tjenestekategoriene Figur 27 Markedsandeler for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 28 Markedsandeler for fast bredbånd over DSL, privat og bedrift Figur 29 Markedsandeler for fast bredbånd over optisk fiber, privat og bedrift Figur 30 Markedsandeler for fast bredbånd over kabel-tv-nett. Privat- og bedriftskunder Figur 31 Antall abonnement for mottak av TV-signaler ved utgangen av perioden Figur 32 Antall abonnement fordelt på aksessform. Prosentvis fordelt. Per utgangen av et Figur 33 Omsetning for distribusjon av TV-signaler fordelt på aksessformer. Millioner kroner Figur 34 Omsetning fordelt på aksessform. Prosentvis fordelt. Per utgangen av et Figur 35 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Alle aksessformer. Per utgangen av første og utgangen av første Figur 36 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Kabel-TV. Per utgangen av første og utgangen av første Figur 37 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Optisk fiber. Per utgangen av første og utgangen av første Figur 38 Månedlige utgifter til fasttelefoni for privatkunder i utvalgte land i OECD Figur 39 Månedlige utgifter til fasttelefoni for bedriftskunder i utvalgte land i OECD Figur 40 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i utvalgte land i OECD. Basert på lavt forbruk Figur 41 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i utvalgte land i OECD. Basert på middels forbruk Figur 42 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i utvalgte land i OECD. Basert på høyt forbruk

6 Det norske ekommarkedet Innledning Det er foretatt enkelte endringer i tallene fra tidligere år. (PT) foretar grundig kvalitetskontroll av de oppgavene som blir sendt inn av aktørene. Noen ganger er det likevel slik at vi ikke avdekker feilrapportering før vi kan sammenholde flere års data. Vi tar derfor forbehold om at mindre feil kan forekomme. 1 Nye tiltak fra i første 2012 I markedene for elektronisk kommunikasjon vil enkelte tilbydere kunne ha såkalt sterk markedsstilling (SMP = Significant Market Power). Slike tilbydere skal i henhold til ekomloven pålegges særskilte forpliktelser. En eventuell regulering skal bidra til bærekraftig konkurranse i markedene for elektronisk kommunikasjon. Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) identifiserte opprinnelig 18 ulike markeder som kunne være relevante for særskilt regulering. Kommisjonen oppdaterte i desember 2007 sin liste av relevante markeder. Antall markeder ble redusert til 7, og ESA offentliggjorde i november 2008 en identisk liste av markeder. PT fattet 20. april 2012 vedtak i markedene for overføringskapasitet. Vedtakene ble ikke påklaget. I grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) har PT funnet at Telenor fortsatt har sterk markedsstilling. PT har i dette markedet videreført tidligere forpliktelser for Telenor, med noen mindre endringer. I grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s (tidligere marked 14) og i sluttbrukermarkedet for minimumstilbud av overføringskapasitet (tidligere marked 7) har PT gjennomført tre-kritere-tester og funnet at ingen av disse markedene lenger kvalifiserer for eante regulering. PT har derfor fattet vedtak om at Telenors tidligere forpliktelser i disse markedene oppheves. I tidligere marked 14 skjer dette med virkning fra 20. oktober 2012, mens i tidligere marked 7 ble Telenors forpliktelser opphevet med virkning fra vedtaksdato. En nærmere oversikt over gjeldende regulering i de enkelte markedene er gitt i vedlegg 2. På bakgrunn av gjeldende krav om ikke-diskriminering mellom eksterne kjøpere av tilgang i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15), påla PT Telenor i vedtak 23.mars 2012 å tilby TDC reviderte tilgangsvilkår, herunder reduksjon av nivået på tilgangsprisene. PTs vedtak er påklaget, og klagen er til behandling i Samferdselsdepartementet. På bakgrunn av gjeldende krav om ikke-diskriminering mellom Telenors egen virksomhet og kjøpere av tilgang i marked 15, har PT utarbeidet en marginskvismodell. Marginskvismodellen har til hensikt å undersøke om kjøper av regulert tilgang hos Telenor kan tilby tilsvarende produkter som sentrale deler av Telenors produktportefølje i sluttbrukermarkedet og oppnå positiv margin. Prinsipper for marginskvismodell og selve modellen har vært gjenstand for nasjonal høring. Prosessen med å oppsummere høringssvar og konkludere om neste skritt pågår høsten PT har i 2012 vurdert en anmodning fra Tele2 og Network Norway om omgjøring av Samferdselsdepartementets tidligere klagevedtak vedrørende regulering av prisene for terminering av trafikk i selskapenes mobilnett. Tele2 og Network Norway planlegger en videre utbygging av sitt mobilnett og mener at de trenger en forlenget periode med høyere termineringspriser enn øvrige mobiloperatører for å finansiere ytterligere utbygging av nettet. PT fant ikke grunnlag for en forlenget periode med asymmetriske termineringspriser og avslo derfor 26. juni 2012 anmodningen fra Tele2 og Network Norway. PTs vedtak er påklaget av Tele2 og Network Norway, og klagen er nå til behandling i Samferdselsdepartementet. 2 Omsetningsbegrepet I kapittel 4 er utviklingen i omsetningen for de enkelte tjenestene og tjenestekategoriene beskrevet. Når annet ikke er nevnt spesifikt, er det sluttkundeomsetningen som blir beskrevet. Merverdiavgift er ikke med i omsetningen. For de enkelte tjenestene er omsetningen nærmere definert for å avgrense denne mot elementer som ikke skal inkluderes. Eksempler på elementer som kan inngå i det beløpet som sluttkunden blir fakturert, men som ikke inngår i denne statistikken, er: 6

7 Det norske ekommarkedet 2012 Mange kunder kjøper håndsett for mobiltelefoni sammen med abonnement for mobiltelefoni. Kunden betaler for håndsettet, helt eller delvis, over tid og beløpet inngår i fakturaen fra mobiltilbyderen. Omsetningen som er knyttet til håndsett, er ikke med i omsetningen i statistikken i denne rapporten. Mange kunder anskaffer trådløse rutere, forsterkere og andre ting sammen med abonnement for mobilt bredbånd. Kunden blir eventuelt faktureret for dette fra tilbyderen av abonnnementet. Denne del av omsetningen inngår ikke i statistikken. Mange kunder anskaffer digitalbokser for å motta TV-signalene. Denne omsetningen inngår ikke i statistikken. På spesifikke områder med verdiøkende tjenester innhenter PT så vel brutto- og nettotall for omsetning. Dette gjelder: Talesamtaler fra fasttelefoni og mobiltelefoni til 8-nummer. Talesamtaler fra fasttelefoni og mobiltelefoni til opplysningstjenesten. Innholdsmeldinger fra mobiltelefoner. For telefoni til 8-nummer og opplysningstjenesten innhenter PT også nettoomsetningen for første gang i 201 For innholdsmeldinger har PT innhentet brutto- og nettoomsetning på årlig basis fra og med. Nettoomsetningen innhentes bare på helårsbasis. I denne rapporten for første 2012 er det bruttoomsetningen som blir beskrevet. For å illustrere forholdet mellom brutto- og nettomsetningen gjengis denne omsetningen for i tabellen nedenfor. Verdiøkende tjenester leveres av tredjepart til sluttkunde via sluttkundens teletilbyder. Sluttkunden blir fakturert for tjenesten via faktura fra teletilbyder. Bruttobeløpene er det som tilbyder fakturerer sluttkunden. Tilbyder viderefører en del av beløpet til tredjepart eller til aktører som representerer mellomledd i verdikjeden. Nettoomsetningen er den inntekten som teletilbyder sitter igjen med når vederlag til tredjepart og mellomledd er gjort opp. I tabell 1 er brutto- og nettoomsetningen i satt inn for de tre tjenesteområdene. Nettomsetningen i prosent av bruttoomsetningen varierer i betydelig grad. Nettoandelen er relativt høy for samtaler til 8-nummer. For innholdsmeldinger er den betydelig lavere og for samtaler til opplysningstjenesten er andelen relativt liten. Til 8-nummer Til opplysningstjenesten Innholdsmeldinger Brutto Netto Andel Brutto Netto Andel Brutto Netto Andel Fra fasttelefoni 121,1 64,6 53 % 76,8 11,3 15 % Fra mobiltelefoni 277,5 181,3 65 % 311,9 41,1 13 % 1 197,0 456,2 38 % Tabell 1 Brutto- og nettomsetning i millioner kroner. 3 Utvikling i antall tilbydere PT innhenter statistikk fra tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Det er totalt 165 operative tilbydere som ligger til grunn for statistikken for første I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over disse tilbyderne. I statistikken for og var det tilsvarende antallet henholdsvis 184 og 176 tilbydere. For de enkelte tjenesteområder er det hvert år større eller mindre endringer i antallet. Antall tilbydere innen fasttelefoni og mobiltelefoni har gått ned de siste årene. For fast er antall tilbydere er relativt stabilt. For mobilt bredbånd øker antallet noe. Mobilt bredbånd omfatter selskaper som tilbyr dedikerte abonnement for mobilt bredbånd og inkluderer også selskaper som ikke tilbyr ordinære abonnement for mobiltelefoni. Eksempler på dette er Ice, Get og NetGenTel PSTN, ISDN mv Bredbåndstelefoni Mobiltelefoni Mobilt bredbånd Fast bredbånd Tabell 2 Utvikling i antall tilbydere på ekommarkedet 2007 og

8 Det norske ekommarkedet Forbrukerinformasjon 4.1 Nettportaler PT legger stor vekt på informasjon om ekommarkedet til forbrukeren og bedrifter. På PTs hjemmeside ( er det en egen forbrukertjeneste som inneholder informasjon på bred basis om blant annet fasttelefon, bredbåndstelefon, mobiltelefon og Internett. På hjemmesiden er det også lenker til portaler for informasjon på særskilte områder. På nettstedet telepriser ( kan brukere sammenlikne priser hos de ulike tjenestetilbyderne for fasttelefoni, bredbåndstelefoni og mobiltelefoni samt for mobilt bredbånd og fast bredbånd. Nettstedet gir også annen nyttig informasjon om elektroniske kommunikasjonstjenester. I portalen nettvett ( gis det informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Informasjonen er rettet mot både forbrukere og mindre bedrifter. Nettstedet er laget av PT i samarbeid med andre myndigheter, IKT-bransjen og representanter for brukerne. PT s tjeneste for måling av internettkapasitet ( ble lansert i juni. Forbrukerne kan her måle og kontrollere kapasiteten på bredbåndsabonnementet sitt mot Internett. Det skjer ved at det overføres data mellom den besøkendes datamaskin og servere plassert på NIX i Oslo (NIX er et av de viktigste veikryss på den norske delen av Internett). Tjenesten er utviklet i samarbeid med IKTbransjen. Finn senderen ( er en søketjeneste som gir en oversikt over mobilsendere i Norge - hvor de er plassert og hvilke selskap som eier og driver dem. Tjenesten oppdateres fire ganger i året med informasjon om basestasjoner som er i drift. Antall besøk på de enkelte nettstedene i første 2012 var: Brukerklagenemnda Brukerklagenemnda (BKN) ble opprettet februar 2006 og er en klageordning hvor forbrukere og mindre bedrifter kan få behandlet sine klager på elektroniske kommunikasjonstjenester. En tilbyder som tilbyr leveringspliktige tjenester, annen offentlig telefonitjeneste eller Internettilgang, har lovfestet plikt til å delta i BKN, jfr. Ekomloven 11-5 og ekomforskriften 10-1 flg. Ved utgangen av første 2012 var 148 tilbydere registrert hos BKN. BKN mottar vesentlig flere klager enn tidligere, og i første 2012 fikk nemnda 462 klager. 35 prosent av sakene er avsluttet i minnelighet, mens klager har fått helt eller delvis medhold i 19 prosent av sakene. I 44 prosent av sakene har klager ikke fått medhold av nemnda. Øvrige saker ble enten avvist av BKN eller trukket av klager. I løpet av første 2012 har nemnda hatt en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på fire måneder. Samtlige tilbydere som ble innklaget til BKN fulgte nemndas avgjørelse. 8

9 Det norske ekommarkedet Abonnement 2.1 Fasttelefoni (inkl bredbåndstelefoni) Det har siden 1996 vært nedgang i totalt antall fasttelefoniabonnement 2. Figur 1 viser utviklingen fra og med utgangen av første 2003 til og med utgangen av første Antall PSTN- og ISDN-abonnement falt med 9,6 prosent fra utgangen av første til utgangen av første Dette er om lag et halvt prosentpoeng mindre enn mellom første og første 201 Nedgangen i antall PSTN- og ISDN- abonnement er på om lag Nedgangen fra utgangen av første til samme tidspunkt var om lag abonnement. Fra utgangen av første til utgangen av første 2012 har antall abonnement med bredbåndstelefoni falt med til abonnement. Dette innebærer en nedgang på fra utgangen av første hvor antall bredbåndstelefoniabonnement nådde sin foreløpige topp. Figur 1 viser at det er totalt færre fasttelefoniabonnement ved utgangen av første 2012, sammenlignet med samme tidspunkt i 201 Fallet i antall abonnement er noe mindre enn tilsvarende periode foregående år og den prosentvise nedgangen synes å ha stabilisert seg % -1% % % Bredbåndstelefoni % -5% PSDN, ISDN og øvrige Årlig endring % -7% % Figur 1 Utvikling i antall abonnement på fasttelefoni Tabell 3 viser utviklingen i PSTN- og ISDN- abonnement for privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Fra utgangen av første til utgangen av første 2012 er nedgangen i privat- og bedriftsmarkedet på henholdsvis 9,7 og 8,6 prosent. Totalt falt antall PSTN- og ISDN- abonnement i privatmarkedet med fra utgangen av første til samme tidspunkt i Reduksjonen fra utgangen av første til samme tidspunkt i var I bedriftsmarkedet falt antall PSTN- og ISDN 2B+D abonnement med henholdsvis og Mange bedrifter benytter nå andre løsninger for dataoverføring som DSL og mobilt bredbånd. Denne utviklingen er en del av forklaringen på den relativt store nedgangen i ISDN sammenlignet med PSTN. 2 I denne rapporten omtales tradisjonelle fasttelefoniabonnement (PSTN og ISDN), telefoni over kabel-tv og bredbåndstelefoni samlet som fasttelefoni. 9

10 Det norske ekommarkedet 2012 Privatabonnement PSTN ISDN 2B+D Totalt antall abonnement Bedriftsabonnement PSTN ISDN 2B+D ISDN 30B+D Totalt antall abonnement Tabell 3 Antall PSTN- og ISDN- abonnement i privat- og bedriftsmarkedet 4 Totalt hadde om lag husstander bredbåndstelefoni ved utgangen av første Dette tilsvarer 40 prosent av alle private fasttelefonikunder, mot 39 prosent ved utgangen av første 201 Tabell 4 viser utviklingen i antall kunder på bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv for privatmarkedet. Det har vært en nedgang i antall private bredbåndstelefoniabonnement sammenlignet med første 201 Fra første til første 2012 var nedgangen på abonnement, mens den var på mellom første og 201 Det er siden utgangen av ikke rapportert telefoniabonnement over kabel-tv Bredbåndstelefoni Telefoni over kabel-tv Tabell 4 Utviklingen i antall abonnement for bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv i privatmarkedet Bredbåndstelefoni krever at man har en bredbåndstilknytning. 27 prosent av alle husstander med fast bredbåndstilknytning har ved utgangen av første 2012 bredbåndstelefoniabonnement. Dette er en nedgang fra 30 prosent ved utgangen av første 201 Tallene for antall bredbåndstelefoniabonnement i bedriftsmarkedet er usikre. Dette henger sammen med at teknologiene som brukes gjør det vanskelig å telle abonnement på samme måte som PSTN og ISDN-abonnement. Det er rapportert om lag bedriftsabonnement eller kunder ved utgangen av første Samtidig er det rapportert om lag talekanaler knyttet til disse abonnementene. Tilsvarende tall ved utgangen av første var henholdsvis 2000 abonnement og talekanaler. Tabell 5 viser hvor stor andel av norske husstander som har fasttelefoniabonnement. Totalt var om lag halvparten av alle husstander uten fasttelefon ved utgangen av første Samtidig er det kun 3 av 10 husstander som fortsatt har tradisjonell fasttelefoni (PSTN eller ISDN) Inkluderer øvrige 4 Antall PSTN- og ISDN- abonnement har tidligere blitt beregnet som summen av Telenors egne abonnement, Telenors grossistsalg av abonnement i tillegg til andre tilbyderes abonnement rapportert på egen infrastruktur. Fra og med rapporten for første er antall PSTN- og ISDN- abonnement basert på hva alle tilbyderne selv har rapportert som salg til sluttbrukere. 10

11 Antall abonnement i 000 Det norske ekommarkedet 2012 Fasttelefoniabonnement inklusive bredbåndstelefoni Fasttelefoniabonnement eksklusive bredbåndstelefoni Tabell 5 Utbredelse av fasttelefoni. Antall abonnement per 100 husstander 2.2 Mobiltelefoni Mobiltelefoniabonnement 5 regnes i denne rapporten som summen av aktive kontantkort 6 og etterbetalte abonnement. Figur 2 viser utviklingen i mobiltelefoniabonnement fra 2000 og frem til utgangen av første Ved utgangen av første 2012 hadde antall mobiltelefoniabonnement passert 5,7 millioner. Det er en økning på om lag abonnement eller 1,2 prosent fra utgangen av første 201 Til sammenligning var økningen fra utgangen av første til utgangen av første på over abonnement eller om lag 2,6 prosent. Antall kontantkort var om lag 1,47 millioner ved utgangen av første Det er kun en svak nedgang fra utgangen av første 201 Antall kontantkort som andel av totalt antall mobiltelefoniabonnement var avtagende frem til første Andelen kontantkort flatet deretter ut på om lag 27 prosent. Andelen synes nå å falle igjen. Andelen var på 25,7 prosent ved utgangen av første Til sammenligning var andelen på 26,1 prosent ved utgangen av første 201 I underkant av 77 prosent av alle mobiltelefoniabonnement var registrert på privatkunder 7. Denne andelen har vært relativt stabil på dette nivået de siste årene % 40% 30% 20% 10% 0% NMT Kontantkort Etterbetalte abonnement Andel kontantkort Figur 2 Antall abonnement for mobiltelefoni 8 5 Mobiltelefoniabonnement har frem til og med 2007 omfattet både taleabonnement og SIM-kort som benyttes for kommunikasjon mellom datamaskiner (M2M), for eksempel alarmer. Fra 2008 er mobiltelefoniabonnement kun rene taleabonnement. Abonnementstallene er justert for dette tilbake til 2006 i figur 2. 6 Kontantkort benyttes i denne rapporten som betegnelse på et forhåndsbetalt abonnement. Fra og med 2006 har PT definert et aktivt kontantkort til å være et kontantkort som har vært brukt i siste tre måneder. 7 Mobiltelefoniabonnement som er registrert på enheter med organisasjonsnummer regnes som bedriftsabonnement. Alle øvrige abonnement er privatkunder. 11

12 Det norske ekommarkedet Mobildata Innledning Mobildata består i denne rapporten av tre deler: Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd, samt tilhørende datavolum og omsetning. Dette er abonnement som ikke er knyttet til et ordinært mobiltelefoniabonnement. Enkelte abonnement for mobiltelefoni inkluderer et tilleggsabonnement for mobilt bredbånd 9 med eget SIM-kort for dette formålet. Tilleggsabonnementet, med tilhørende datavolum og omsetning, er i denne rapporten regnet som et eget dedikert abonnement for mobilt bredbånd. Internettaksess via ordinære abonnement for mobiltelefoni. Statistikken omfatter datavolum og omsetning knyttet til datatrafikken. I enkelte abonnement for mobiltelefoni kan abonnenten kjøpe en datapakke 10 der det betales en fast månedlig pris. Et nærmere spesifisert datavolum er normalt inkludert i den faste prisen, eventuelt at bruken innen spesifiserte tidsperioder er inkludert. Abonnenten betaler så løpende pris for datatrafikk utover det som er inkludert. En slik datapakke regnes ikke som et eget abonnement, men PT har siden første innhentet tall for antall mobilabonnement som har slik datapakke, samt datatrafikk og omsetning for disse datapakkene. Telematikk, som i denne rapporten omfatter maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M) ved bruk av mobilnettet. Statistikken omfatter antall SIM-kort for dette formålet og tilhørende omsetning. Omsetning ble første gang innhentet for første Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 3 viser utviklingen i antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd fra utgangen av første 2006 til utgangen av første Totalt antall abonnement ved utgangen av første 2012 var over Det er en økning på bortimot siden utgangen av første 201 Til sammenligning var økningen fra utgangen av første til utgangen av første på om lag Ved utgangen av første 2012 var andelen privatkunder i underkant av 57 prosent. Andelen privatkunder har vært svakt fallende de to siste årene. Om lag 38 prosent av økningen i antall abonnement siden utgangen av første var privatabonnement. 8 NMT (Nordisk Mobiltelefonsystem) omtales også som første generasjons (1G) automatisk mobiltelefonsystem. Dette nettet ble åpnet i Norge i 1981 og det ble delvis lagt ned i 2001 (NMT-900) og endelig ved utgangen av 2004 (NMT-450). 9 Enkelte tilbydere omtaler tilleggsabonnementet som datatvilling og benyttes i så vel PC som nettbrett. 10 Ofte benyttes surfepakke som betegnelse på slik datapakke. 12

13 Det norske ekommarkedet % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Privat Bedrift Andel privat Figur 3 Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Internettaksess via ordinære abonnement for mobiltelefoni PT har siden første innhentet tall for antall mobiltelefoniabonnement med datapakke. Utviklingen i antall abonnement med datapakke er vist i figur 4. Det var bortimot slike abonnement ved utgangen av første Det er en økning på om lag siden utgangen av første 201 Antall privatabonnement med datapakke er gått ned med om lag siden utgangen siden av første 201 Ved utgangen av første 2012 var det i overkant av 22 prosent av mobilabonnementene med datapakke som var registrert på privatkunder. Antall bedriftsabonnement med datapakke har i samme periode økt med om lag Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd og antall mobilabonnement med datapakke passerte til sammen 1,3 millioner i første Et flertall av abonnementene for dedikert mobilt bredbånd er registrert på privatkunder, mens et flertall av mobiltelefoniabonnement med datapakke er registrert på bedriftskunder. Samlet sett er nå 42 prosent av disse abonnementene registrert på privatkunder % % 80% % 60% 50% 40% 30% Privat Bedrift Andel privat % 10% % Figur 4 Antall mobilabonnement med datapakke 13

14 Antall SIM-kort for M2M Det norske ekommarkedet Telematikk Telematikk, eller maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M), innebærer at enheter knyttes sammen ved hjelp av ulike typer kommunikasjonsløsninger, det vil si en automatisert utveksling av datatrafikk mellom maskiner. Kommunikasjonsløsningene kan være trådløse eller linjebaserte. I denne rapporten avgrenses telematikk til maskin-til-maskin-kommunikasjon basert på mobilnettet. Innebygget SIM-kort i maskiner eller andre enheter muliggjør utveksling av data mellom enhetene. Telenor har om lag 90 prosent av dette markedet ved utgangen av første TeliaSonera er neste største tilbyder, mens andre tilbydere kun har en marginal andel av markedet. PT innhenter tall for antall SIM-kort 11 som blir benyttet til kommunikasjon mellom datamaskiner (M2M). Det har vært en betydelig økning i antall SIM-kort som benyttes for slik anvendelse. Den absolutte økningen de siste to årene har vært vesentlig større enn tidligere. Per utgangen av første 2012 var det bortimot slike SIM-kort, jfr figur 5. Det er en økning på mer enn sammenlignet med utgangen av første 201 Fra utgangen av første til utgangen av første var økningen til sammenligning på om lag Figur 5 Antall SIM-kort for maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) 2.4 Fast bredbånd Privatmarkedet Figur 6 viser antall faste abonnement i privatmarkedet for kategoriene bredbånd over DSL, bredbånd via kabel-tv-nett, bredbånd over fiber og bredbånd over fast radioaksess. De øvrige kategoriene er andre typer faste aksesser enn de som er nevnt. Antall private faste bredbåndsabonnement rundet 1 million i 2006, og ved utgangen av første 2012 var antallet kommet opp i bortimot 1,69 millioner. Det er en økning på om lag fra utgangen av 201 I andre var økningen til sammenligning på noe over private bredbåndsabonnement. 11 I M2M-løsninger basert på CDMA-teknologien som ICE benytter, er det antall modem som inngår i tallene. 14

15 Antall abonnement i 000 Det norske ekommarkedet Annet Radioaksess Fiber Kabel-TV DSL Figur 6 Antall abonnement for fast bredbånd. Privatabonnement Figur 7 viser prosentandelen til de ulike bredbåndsteknologiene for privatkunder. Andelen private abonnement basert på DSL har i løpet av første 2012 falt fra om lag 47 prosent til om lag 45 prosent, som utgjør en reduksjon på i overkant av abonnement. Til sammenligning falt antall abonnement basert på DSL med i underkant av i andre 201 Antall abonnement for bredbånd over kabel-tv har økt over flere år og utgjør den nest største tilknytningsformen. Om lag 32 prosent av de private abonnementene har bredbånd over kabel-tv. Antall slike abonnement økte med i overkant av i løpet av første I andre var økningen på bortimot Det er likevel bredbånd over fiber som øker mest i første Fra utgangen av til utgangen av første 2012 var det en økning på over abonnement. Til sammenligning var økningen andre på i underkant av abonnement. Om lag 20 prosent av de private bredbåndsabonnementene er basert på fiber ved utgangen av første Antall private abonnement basert på radioaksess og andre typer faste aksesser enn de som er nevnt over, økte samlet med noe under i første

16 Det norske ekommarkedet % 5% 6% 8% 11% 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 15% 17% 20% 25% 14% 17% 29% 31% 20% 32% Andre Fiber 40 % 30 % 20 % 79% 75% 70% 62% 55% 49% 45% Kabel-TV DSL 10 % 0 % Figur 7 Prosentandel fordelt på aksessteknologi. Privatabonnement Tabell 6 viser hvor stor andel av husstandene 12 i Norge som har fast bredbåndstilknytning og hvor mange bredbåndskunder som også hadde bredbåndstelefoni. Ved utgangen av første 2012 var det 75 prosent av husholdningene som har fast bredbånd. Tabell 6 viser andel av husholdningene med fast bredbånd som også har bredbåndstelefoni. Fra 2008 er denne andelen redusert og ved utgangen av første 2012 var det 27 prosent av husholdningene med bredbånd som også hadde bredbåndstelefoni. Det er en nedgang fra 29 prosent ved utgangen av og fra 30 prisent ved utgangen av første Andel husstander med bredbåndstilknytning 59 % 65 % 68 % 71 % 72 % 73 % 75 % Andel bredbåndskunder med bredbåndstelefoni 34 % 35 % 35 % 31 % 30 % 29% 27 % Tabell 6 Utbredelse av fast bredbånd og bredbåndstelefoni Bedriftsmarkedet Figur 8 viser antall faste abonnement i bedriftsmarkedet for kategoriene bredbånd over DSL og bredbånd over fiber. De øvrige kategoriene er bredbånd over kabel-tv, fast radioaksess og andre typer faste aksesser enn de som er nevnt. Antall bedriftskunder med fast bredbånd har vært relativt stabilt de tre siste årene. Ved utgangen av første 2012 var det om lag bedriftsabonnement på fast bredbånd. Bredbånd over DSL utgjør den desidert største andelen, mens antall abonnement basert på fiber øker betydelig. Bredbånd over kabel-tv er forholdsvis lite utbredt i bedriftsmarkedet og inngår i kategorien «andre». 12 PT benytter i denne tabellen tall fra Statistisk sentralbyrå over utviklingen i private husholdninger i Norge 16

17 Antall abonnement i 000 Antall abonnement i 000 Det norske ekommarkedet Annet Fiber DSL Figur 8 Antall abonnement for fast bredbånd. Bedriftsabonnement Privat- og bedriftsmarkedet samlet Figur 9 viser utviklingen i abonnement for fast bredbånd for privat- og bedriftsmarkedet samlet. Totalt er det bortimot 1,83 millioner faste bredbåndsabonnement ved utgangen av første Det er en økning på om lag siden utgangen av 201 Antall private abonnement utgjør i overkant av 92 prosent av totalt antall abonnement for fast bredbånd ved utgangen av første Dette er om lag samme andelen som ved utgangen av % 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% 82% Bedrift Privat Andel privat % Figur 9 Antall abonnement for fast bredbånd fordelt på privat- og bedriftsabonnement 17

18 Millioner minutter Det norske ekommarkedet Trafikk 3.1 Fasttelefoni (inkl bredbåndstelefoni) For fasttelefon er trafikken nesten utelukkende tidstaksert trafikk. Innen mobiltelefoni er det i tillegg betydelig SMS-trafikk som takseres per melding og datatrafikk som takseres etter datamengden i antall Mbyte. Trafikktallene for fasttelefoni inkluderer oppringt Internett. Tidstaksert trafikk fra fastnettet har vært synkende siden 200 Totalt var antall trafikkminutter første på 2,54 milliarder. Fra første var nedgangen om lag 11,3 prosent. Prosentvis er nedgangen mindre enn fra første til første hvor trafikken falt med 13,9 prosent. Nedgangen i trafikken kan forklares av flere forhold. I de siste årene har mobiltelefoni erstattet en stadig større del av fasttelefonitrafikken. I tillegg kan ulike typer meldingstjenester og bruk av sosiale medier også være med å forklare nedgangen. I tidligere år skyltes trafikknedgangen i hovedsak overgang fra bruk av oppringt Internett til bruk av fast bredbånd, som ikke har tidstaksering. Trafikken fra bredbåndstelefoni faller med om lag 23 millioner minutter i første i forhold til første Dette utgjør en nedgang på 2,8 prosent. Nedgangen er mindre sammenlignet med nedgangen fra første til første 201 Da var nedgangen 5,5 prosent. Fra første til første 2012 har den totale fastnettrafikken blitt redusert med 326 millioner minutter. Nedgangen fra første til første var til sammenligning på 461 millioner minutter. Det er innenlandstrafikk fra fasttelefon til fasttelefon som står for den største andelen av nedgangen % % % -15% -20% -25% Trafikkminutter inkludert oppringt internett Årlig endring % Figur 10 Trafikkvolum fra fasttelefon og årlig volumendring i prosent. Millioner minutter. 13 Tabell 7 viser at det er privatkunder som står for den største andelen av fastnettrafikken. Andelen har vært fallende siden første 2006 og var første 2012 om lag 60 prosent. Trafikken i privatmarkedet utgjorde 1,523 milliarder minutter første 201 Tilsvarende tall for bedriftsmarkedet var nær 1,019 milliarder minutter. Trafikken fra privatkunder med bredbåndstelefoni faller med 52 millioner minutter fra første til første Dette tilsvarer en nedgang på 7,3 prosent. Fra første til første falt trafikken med 10,1 prosent. Andelen trafikk fra bredbåndstelefoni i privatmarkedet økte fra 41 prosent i første til 43 prosent i 13 Oppringt internett er inkludert inkludert i fasttelefonitrafikken. For utgjorde andelen trafikk til oppringt Internett om lag 1,5 prosent 18

19 Det norske ekommarkedet 2012 samme periode i Trafikken fra bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet er på et relativt lavt nivå, men økte med 28 millioner minutter fra første til første Privatmarkedet Av dette: Bredbåndstelefoni Bedriftsmarkedet Av dette: bredbåndstelefoni Tabell 7 Antall trafikkminutter fordelt på privat og bedrift. Millioner minutter. En gjennomsnittlig privatkunde brukte fasttelefonen omtrent 220 minutter i løpet av første 2012, en nedgang på 84 minutter fra første 201 Nedgangen fra første til første var på omentrent 140 minutter. Gjennomsnittlig bruk av fasttelefon for bedriftskunder var om lag minutter i første Bedriftskunder har hatt en nedgang i bruken av fasttelefon på 172 minutter fra første til første Til sammenligning var det en nedgang fra første til første på 221 minutter per abonnement. Tabell 8 viser at trafikken fra fastnett til fastnett har avtatt både for privat- og bedriftsmarkedet. Trafikken til fastnett innenlands utgjør den største andelen av trafikken både i privat- og bedriftsmarkedet med henholdsvis 73 prosent og 51 prosent første Andelen er fallende i begge markedene. Andelen trafikk til mobilnettene er betydelig større i bedriftsmarkedet enn i privatmarkedet. Andelene er henholdsvis 40 og 14 prosent. Andelen av trafikken til mobilnett øker i bedriftsmarkedet og er forholdsvis stabil i privatmarkedet. Andelen trafikk til utlandet øker i privatmarkedet. I bedriftsmarkedet reduseres trafikkvolumet til utlandet med nær syv millioner minutter fra første til første Det største trafikkvolumet er i trafikken fra fastnett til fastnett i privatmarkedet. Det er også denne trafikken som faller mest i volum med 174 millioner minutter fra første til første Privatmarkedet Minutter Andel Minutter Andel Minutter Andel Minutter Andel Fastnett innenlands % % % % Mobilnett % % % % Utland % % % % Totalt % % % % Bedriftsmarkedet Fastnett innenlands % % % % Mobilnett % % % % Utland 97 7 % % 95 9 % 88 9 % Totalt % % % % Tabell 8 Trafikk fra fastnett til fastnett, mobilnett og utlandet. Privat og bedriftsmarkedet. Millioner minutter og andeler i prosent. 19

20 Millioner minutter Det norske ekommarkedet Mobiltelefoni Minutter Totalt antall trafikkminutter originert i mobilnettene passerte så vidt 6,5 milliarder i første Antall trafikkminutter var 346 millioner høyere i første 2012 enn i første 201 Det tilsvarer en økning på 5,6 prosent. Fra første til første var tilsvarende økning til sammenligning på om lag 195 millioner minutter, eller 3,3 prosent. Figur 11 viser utviklingen i antall trafikkminutter fra mobiltelefoner, fordelt på trafikk til mobilnett, fastnett og utlandet. Den årlige økningen i antall minutter har vært avtagende i perioden fra første 2007 til første 201 Den relativt store økningen fra første til første 2012 er dermed et brudd med trenden vi har observert de siste årene Utlandet Fastnett Mobil Figur 11 Trafikk fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning. Millioner minutter Mobilkundene snakker stadig mer i telefonen. I løpet av første snakket hver mobilkunde i gjennomsnitt 190 minutter per måned, en økning på 8 minutter i forhold til første 201 Til sammenligning var det en liten reduksjon i dette gjennomsnittet fra første til første Meldinger Figur 12 viser utviklingen av totalt antall sendte meldinger. Totalt antall meldinger består av SMS og MMS samt innholdsmeldinger (ringetoner, logoer etc.) som faktureres sluttkunden via tilbyder. Fra første til første ble det for første gang registrert en nedgang i antall sendte SMS-meldinger. Fra første til første var det en ytterligere nedgang. Fra første til første 2012 er det derimot en økning på om lag 68 millioner meldinger. Mobilkundene sendte mer enn 3,2 milliarder SMS-meldinger i første Dette utgjør i underkant av 92 prosent av alle meldingene. Antall MMS-meldinger varierer noe fra år til år. I første 2012 økte antall MMS-meldinger med om lag 13 millioner sammenlignet med første 201 Antall MMS-meldinger utgjør imidlertid bare 1,8 prosent av det totale antall meldinger. Også antall innholdsmeldinger varierer betydelig fra år til år. I første 2012 var det bortimot 226 millioner innholdsmeldinger. Det er en økning på nesten 10 millioner fra første

21 Millioner meldinger Det norske ekommarkedet 2012 Totalt sendte mobilkundene mer enn 3,5 milliarder meldinger i første Det er over 90 millioner mer enn i første 201 I gjennomsnitt sendte norske mobiltelefonkunder 103 meldinger per måned i første Dette er betydelig færre enn i toppåret, da nivået lå på om lag 112 meldinger per måned i gjennomsnitt Innholdsmeldinger MMS SMS Figur 12 Antall sendte meldinger fra mobiltelefon, fordelt på SMS, MMS og innholdsmeldinger. Millioner meldinger 3.3 Mobildata Figur 13 viser utviklingen i total datatrafikk for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd og for ordinære abonnement for mobiltelefoni. Total datatrafikk i første 2012 var på over 10,2 millioner Gbyte. Det er en økning på nesten 3,8 millioner Gbyte eller nesten 59 prosent fra første, da datavolumet samlet sett var på bortimot 6,5 millioner Gbyte. Økningen fra første til første var til sammenligning på om lag 2,2 millioner Gbyte. Normalt har den største økningen i datatrafikk vært knyttet til dedikerte abonnement for mobilt bredbånd, men dette forholdet har endret seg det siste året. Om lag 60 prosent av økningen i datatrafikk fra første til første 2012 er knyttet til ordinære abonnement for mobiltelefoni. Datavolumet for disse abonnementene utgjorde om lag 3,6 millioner Gbyte i første Det er en betydelig økning fra første, da volumet var om lag 1,3 millioner Gbyte. 21

22 Antall i 000 Gbyte Det norske ekommarkedet % % 80% % 60% 50% 40% 30% 20% 10% Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Ordinære mobiltelefoniabonnement Andel trafikk fra dedikerte abonnement % Figur 13 Utvikling i datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd 3.4 Totaltrafikk Figur 14 viser totaltrafikk for fasttelefoni og mobiltelefoni. Mobiltrafikk står for en stadig økende andel av samlet minuttaksert trafikk. I første 2012 utgjorde mobiloriginert trafikk 72 prosent av den totale trafikken fra fast- og mobiltelefoner, mens den i første utgjorde 68 prosent og i første 64 prosent. Mobiloriginert trafikk økte med over 3 prosent, mens totaltrafikken økte med 0,3 prosent i forhold til første 201 Til sammenligning var det en reduksjonen på 2,9 prosent i totaltrafikken fra første til første 201 Trafikken fra bredbåndstelefoni falt med 2,9 prosent fra første til første 2012, og utgjør 8,7 prosent av totaltrafikken første Andelen er noe lavere sammenlignet med første hvor den var på 9,0 prosent. I tallverdi var økningen i total minuttaksert trafikk om lag 25 millioner minutter fra første til første Fra første til første var det en nedgang på 266 millioner minutter. Totalt har trafikk fra fast- og mobiltelefoner gått ned med om lag 5,8 milliarder minutter siden første 200 Denne nedgangen skyldes i stor grad reduksjon i bruk av oppringt Internett % 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Trafikk fra mobilnett Trafikk fra fastnett eksl bredbåndstelefoni Trafikk fra bredbåndstelefoni Andel trafikk fra mobilnett Figur 14 Totaltrafikk for fasttelefoni og mobiltelefoni (inkludert oppringt Internett). Millioner minuttter 22

23 Millioner kroner Det norske ekommarkedet Omsetning 4.1 Fasttelefoni 14 Figur 15 viser omsetningen for fasttelefoni fordelt på trafikkretninger og abonnement. Totalt gikk omsetningen ned med 12,3 prosent fra første til første Dette tilsvarer en nedgang fra 2,627 milliarder kroner til 2,303 milliarder kroner. Inntektene fra trafikk til fastnett falt med 23 prosent. Inntektene fra trafikk til mobilnett falt med 17 prosent, mens inntektene fra trafikk til utlandet falt med 1,4 prosent. Inntekter fra abonnement, installasjon, flytting og tilleggstjenester falt med 9,4 prosent fra første til første Abonnementsinntekter reduseres mindre enn trafikkinntekter og utgjør ved utgangen av første prosent av total omsetning. Dette skyldes blant annet at trafikkvolumet faller mer enn antall abonnement. Det er også i større grad enn tidligere innslag av abonnement med abonnementsavgift som inkluderer gratis trafikkminutter. Dette kan være en del av årsaken til inntektsfallet for trafikk til fastnett Inntekter fra trafikk til utlandet Inntekter fra trafikk til fastnett innenlands Inntekter fra trafikk til mobiltelefon Inntekter fra abonnement, tilknytning, flytting og tilleggstjenester Figur 15 Omsetning for fasttelefoni for ulike trafikkretninger, abonnement og tilleggstjenester. Millioner kroner. Den største andelen av nedgangen i omsetning kommer fra privatmarkedet. Fra første til første 2012 falt omsetningen i privatmarkedet med 219 millioner kroner. Omsetningen i bedriftsmarkedet falt med 104 millioner kroner i samme periode. Andelen av omsetningen som relateres til bredbåndstelefoni var i første prosent i privatmarkedet og 9 prosent i bedriftsmarkedet. 14 Omsetning for Telenor i periodene 2005 og tidligere inneholder nettoomsetning for trafikk til 8, femsifrede nummer og opplysningstjeneste. All omsetning ellers til 8, femsiffer og opplysningstjeneste er bruttoomsetning. 23