Grønn framtid - grønn vekst.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønn framtid - grønn vekst."

Transkript

1 Grønn framtid - grønn vekst. 1

2 Dette dokumentet er resultatet av et arbeid som pågikk fram mot Venstres landsmøte i Tromsø i I 2014 vedtok Venstres landsmøte at 2015-møtet skulle ha Kunnskap, klima og grønn vekst som tema. Et forberedende utvalg under ledelse av Alfred Bjørlo utarbeidet et bakgrunnsdokument som også ble sendt til fylkesårsmøtene på høring, og et forslag til vedtak på Landsmøtet. Del 1 av dette dokumentet er vedtatt av Landsmøtet som Venstres vei til grønn vekst. De øvrige delene er bakgrunnsmateriale fra utvalget, inkludert del 4 som er en presentasjon av ulike sektorer der Norge har et særlig komparativt potensiale for grønn vekst. VENSTRES VEI TIL GRØNN VEKST Grønn vekst er en forutsetning for å opprettholde vår livskvalitet og personlig frihet. Uten omlegging til en bærekraftig økonomi vil vi begrense kommende generasjoners mulighet til ren natur, trygg og sikker mat og grunnleggende velferdsgoder. Norge skal lede an i den globale overgangen til grønn vekst og en klimanøytral økonomi. Vi vil legge forholdene til rette for at norsk næringsliv kan utvikle løsningene som kreves i den nye grønne økonomien. Det vil både gi folk flest i Norge en enklere og bedre hverdag, og skape de nye, gode arbeidsplassene og bedriftene som vi skal leve av i fremtiden. Vårt overordnede mål er en "grønn økonomi" som innen 2030 er stor og lønnsom nok til å erstatte dagens petroleumssektor som drivkraft i norsk økonomi og er like internasjonalt rettet, med bl.a. følgende bransjer og satsingsområder: En verdensledende grønn finanssektor Det norske finansmiljøet skal være verdensledende på grønn finansforvaltning, og finansnæringen skal utvikles som en av de viktigste verdiskapende næringene i en grønn økonomi i Norge. Statens pensjonsfond utland (SPU) skal lede an internasjonalt i å fase ut investeringer i fossil energi og energiproduksjon og øke investeringene sterkt i fornybar energi/grønn økonomi. Togradersmålet skal være styrende for utviklingen av norsk økonomisk politikk og finansielle plasseringer. Sjøtransport uten klimautslipp Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer. Norge skal bidra til at nullutslippsteknologi for alle skipstyper skal være tilgjengelig på det globale markedet innen Ferjer, kystfraktfartøy og hurtigbåter i trafikk i Norge skal innen 2030 ha null utslipp. For å nå dette målet må infrastruktur tilrettelegges. Det må etableres ladepunkt for landstrøm, og stasjoner for LNG til skip i strategiske havner. Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer og selv flytte mer godstransport fra vei til sjø. Vi skal ta i bruk norskekysten som «inkubator» for ny miljøvennlig teknologi og ta en ledende posisjon globalt i dette nye, grønne markedet. 2

3 Marin revolusjon: klimavennlig mat, energi og medisiner fra havet Norge har et enormt potensiale for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge skal ta mål av seg til å øke den marine verdiskapingen fra ca 50 mrd. NOK i 2015 til 150 mrd. NOK i 2030, og videre opp mot 500 mrd. NOK i Det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett, og sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer. Fornybar energiproduksjon: Fra nasjonal balanse til grønn leveranse Venstre vil gjøre Norge til en ledende aktør globalt i fornybar energi. Et av Norges mål bør være at vi i 2050 skal produsere tilnærmelsesvis like fornybar energi som dagens produksjon av fossil energi. Gjennom økt produksjon av fornybar energi kombinert med utbygging av utenlandskabler, kan Norge sikre fleksibilitet med fornybar energi til Europa og samtidig sikre kortreist kraft til den bærekraftige kraftforedlende industrien som leverer produkter til lavutslippssamfunnet i Norge. Med investeringsstøtte til biogassanlegg og kraftselskap for gass vil Venstre øke de lokale biogassanleggene. Norge skal også ta et særlig globalt ansvar for å utvikle ny teknologi for effektiv energiproduksjon til havs, til sol- og batteriteknologi hvor Norge besitter stor kompetanse, samt løsninger for framtidens fleksible nett hvor Norge også ligger langt framme. Skogen som klimaressurs: Grønn biomasse En samlet skog- og trenæring står bak en ambisjon om omsetningsvekst til 180 milliarder kroner i næringen innen Venstre stiller seg bak denne ambisjonen, og vil legge til rette for langsiktige rammevilkår for næringen i årene framover som gjør det mulig å nå målet - og sørge for at norsk næringsliv er i front internasjonalt på ny, innovativ bruk av biomasse fra skogen i bygninger, energiforsyning og produksjonsprosesser. Grønne byer og tettsteder Grønne og miljøvennlige byer basert på energieffektive bygg, transport uten klimautslipp og tilgang på grønne rekreasjonsarealer gir bedre livskvalitet, lavere utslipp og bedre ressursutnyttelse. Venstre mener Norge skal utvikle modeller for hvordan byer og tettsteder som helhet kan ha nullutslipp - eller til og med positive klimaregnskap - i samspill mellom næringsliv, FoU-miljøer og lokalsamfunn. Venstre vil at vi innen 2025 stenger bykjerner og andre områder hvor det bor mange mennesker for alle kjøretøy som ikke går på miljøvennlig drivstoff, helst nullutslipp. Gjennom høye miljø- og klimakrav og smarte innkjøp for byutvikling skal vi stimulere til at teknologi for grønne byer og grønn transport blir en norsk eksportnæring. Et av de viktigste grepene for å redusere behovet for transport, er å utvikle gode bymiljø som gjør det attraktivt å bo og leve bymessig. Venstre vil stimulere til mer helhetlige grep i arealplanlegginga, som gir bedre arealutnyttelse, sikrer natur og dyrkamark, og som vektlegger arkitektoniske kvaliteter ved bybebyggelsen. Etter modell fra British Columbia i Canada vil Venstre innføre en ordning der staten belønner kommunene for kutt i karbonutslipp og energiforbruk. En grønn industrinasjon Norge skal bli et foretrukket etableringsland for prosessindustri og annen kraftkrevende industri som tilfredsstiller strenge miljøkrav og leverer teknologi som er del av fremtidens 3

4 nullutslippssamfunn. Denne industrien skal i Norge ha tilgang på ren, kortreist kraft, stabile rammevilkår, høykompetent arbeidskraft og ledende FoU-klynger i nært samspill mellom det offentlige og privat næringsliv. Norge skal bidra til at nullutslippsprosesser i alle industrigrener er kommersielt tilgjengelig innen Grønn IKT Norge skal innen 2020 være et foretrukket etableringsland for storskala, grønne datasentre - og ha et internasjonalt ledende FoU- og næringsmiljø på grønn IKT og transport- og klimabesparende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Venstre mener at grønne energiintensive næringer som er utsatt for internasjonal konkurranse må få like gode vilkår på el-avgift som den kraftkrevende industrien, herunder grønne datasentre. Gjenbrukssamfunnet: Et land som avskaffer avfall Norge bør innen 2030 gjenvinne så å si alle råvarer og materialer og dermed i størst mulig grad avskaffe avfall. Mengdene restavfall skal være redusert med 80 %, og mesteparten av alt avfall skal gjenvinnes og slik gi grunnlag for en konkurransedyktig næring basert på gjenbruk og resirkulering. Dette krever omlegging av dagens avfalls- og gjenvinningssystemer og en visjonær strategi for framtidig bruk av avfallsressurser. 4

5 Venstre vil peke på følgende politiske grep som på overordnet nivå må gjøres dersom det nye grønne næringslivet innen 2030 skal bli like lønnsomt og viktig for norsk økonomi som petroleumssektoren har vært for vår velstands- og velferdsutvikling til nå: 1. Et gjennomgående grønt skatte- og avgiftssystem Venstre ønsker et grønt skatteskifte, der skattesystemet brukes aktivt til å stimulere til arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norsk næringsliv, og til å premiere miljøvennlig adferd. For Venstre handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om å innføre skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, og økt skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Venstre mener at et slikt skatteskifte bør være i en størrelsesorden på 30 mrd. kroner i løpet av de neste fire årene og at 2/3-deler av all skattelette finansieres gjennom et grønt skifte. 2. Et grønt virkemiddelapparat: Grønn innovasjon - grønt gründerskap Venstre ønsker å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil vi styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Venstres mål er at innen 2030 skal minst 50 prosent av den kapital som stilles til rådighet i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge brukes på grønn næringsvirksomhet, på grønn vekst. Dette gjelder særlig større pilotprosjekter, spesielt innenfor ny fornybar energi. Venstre vil derfor opprette et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner. En offensiv politikk for flere gründere og småbedrifter er også en viktig del av Venstres "Grønn Vekst"-strategi. Grønne løsninger krever innovasjon og entreprenørskap - og et samfunn som "heier fram" grundere og de som tenker nytt. For Venstre er det viktig å anerkjenne og framheve også de som driver grønt entreprenørskap "i det små". Å skape en grønn arbeidsplass for seg selv og noen få andre, er også en del av det grønne skiftet. 3. En nasjonal FoU-strategi for lavutslippssamfunnet og fremtidens grønne næringer Dersom vi skal ruste Norge for fremtiden trenger vi en betydelig forskningsinnsats for å utvikle morgendagens grønne næringsliv og for å få til omstilling til framtidens lavutslippssamfunn. Norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Norsk næringsstruktur tilsier at det er behov for sterkere offentlig stimulering for å gjøre næringslivet mer forskningsbasert, og samtidig stimulere til at flere sektorer og virksomheter prioriterer arbeid med forskning og utvikling. I tillegg må bedrifter stimuleres ytterlige til FoU der det er politiske skapte markeder 5

6 med stor risiko som forvrengninger i et sertifikat eller kvotemarkeder kan gi f.eks innen energi og klimateknologi. Skal målet om én prosent offentlig finansiert forskning nås, er det behov for å øke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner i Venstre mener at hele denne økningen bør øremerkes i en FoU-strategi for omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av framtidens grønne næringer. Utdanningssystemet må legge til rette for utvikling av kompetanse på tvers av fag, disipliner og landegrenser. Norge må ha en strategi for å tiltrekke seg internasjonale talenter og kompetanse. 4. Grønne offentlige anskaffelser og innkjøp Stat og kommuner kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner hvert år i Norge. Nullutslippssamfunnet er bare én investeringssyklus unna for store deler av de offentlige investeringene i Norge. Det gir stat og kommuner en enorm makt til å stille strengere klima- og miljøkrav til leverandører, noe som vil motivere næringslivet til å utvikle ny teknologi og nye bærekraftige løsninger. Det forutsetter at de offentlige innkjøpene dreies fra å få den billigste løsningen til å få den beste løsningen for fremtiden (livssyklustankegang). Stat og kommuner må legge om prosessene ved offentlige anskaffelser og innkjøp slik at man tidlig i prosessen kommer i åpen dialog med næringslivet om muligheten for nye teknologiske, klimavennlige løsninger, jmf NHOs leverandørutviklingsprogram, og ved dette også utvikle tidligfase markeder for leverandører slik at de kan få testet umoden teknologi Læring gjennom bruk vil bidra til å redusere kostnadene for produktene og åpne nye muligheter for eksport. Skal vi lykkes, må vi også ha inn insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en grønn innovasjonsdriver for privat næringsliv. Venstre foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på minst 500 mill. kroner for grønne innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta grønne innovative innkjøp. Et støttekriterium kan f.eks. være konsulenthjelp til riktig (og grønn) spesifikasjon knyttet til innkjøpene/utlysing av anbud. 5. Grønn byplanlegging: Fortetting i byer og tettsteder med nullutslippsvisjon Konsentrert bebyggelse, korte avstander og god tilgang på kollektivtransport gir lavere utslipp og mindre energibruk. Bedre byplanlegging og statlige stimulanser knyttet til bl.a. kollektivtransport er viktige elementer for å få til grønn vekst. I attraktive byer og tettsteder vil bilen vike plass for grønne lunger og for folk som først og fremst benytter gange, sykkelen og kollektivtransport som fremkomstmiddel. Slike pulserende sentra som setter folk først, vil stimulere til kultur, akademia, innovasjon og et bærekraftig næringsliv. Det er viktig å satse på gode møteplasser for mennesker, og på effektive og raske samferdselsårer for gående, syklende og brukere av kollektivtransporten. Samtidig bør det innføres restriksjoner på bilbruk, restriksjoner som minst må få samme virkning for bilbaserte kjøpesentra utenfor byene og tettstedene. Venstre vil styrke og utvikle de statlige bymiljøpakkene til også å omhandle byplanlegging, lokaliseringsbeslutninger og stimulanser til å velge materiale og løsninger som sikrer lavest 6

7 mulig klimagassutslipp. Staten må tilby alle kommuner plan- og utredningsstøtte for grønn by- og stedsutvikling. Venstre vil ha en statlig storsatsing på infrastruktur for gange og sykkel. Dette betyr en kraftig økning i øremerkede midler i NTP og bymiljøpakkene. 6. Divestment - grønne investeringer I dag investerer de fleste banker, pensjonsfond og investorer store penger i produksjonen av kull, olje og gass. Skal vi unngå mer enn to grader global oppvarming, må pengene skifte hender fra kull, olje og gass til bærekraftige alternativer som solenergi, kollektive løsninger og biologisk produksjon. Oljefondet alene har i dag 362 milliarder kroner investert i kull, olje og gass. I tillegg kommer mange kommunale pensjonsfond som har investert deler av sin portefølje i fossil energi og energiproduksjon. Venstre vil at oljefondet (SPU) faser ut alle investeringer i kullselskaper og i de mest forurensende olje- og gasselskapene og samtidig øker investeringene i fornybar energi betydelig. Venstre vil dessuten åpne for at SPU kan investere i fornybar infrastruktur. Venstre vil ta initiativ i samtlige kommuner hvor vi er representert etter lokalvalget i 2015 om at kommunene ikke skal ha noen midler plassert i kullselskap, minimalt av midler investert i fossil energi og at minimum 10 % skal være plassert i grønne obligasjoner. 7. Offentlig sektor som byggherre Offentlig sektor er en stor byggherre som det i langt større grad både bør og kan stilles økte miljø- og klimakrav til. Målet må være at flest mulige byggeprosesser medfører nullutslippsbygg, bl.a. gjennom krav til materialbruk, arealøsning, energiløsninger m.m.. Venstre vil at det settes krav til at all rehabilitering og nybygging i regi av statlige byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg skal skje gjennom at de til en hver tid mest miljøvennlige løsninger tas i bruk. Venstre vil bl.a. ta initiativ til at det nye regjeringskvartalet bygges som nullutslippsbygg. Venstre vil også at kommuner og fylkeskommuner gjennom sitt eierskap tar initiativ til at KLP Eiendom som forvalter ca kvm kontor-/næringslokaler, kjøpesenter, hoteller, boliger m.m. utvikler en tilsvarende miljøstrategi for sin rolle som byggherre og eiendomsutvikler. 8. Skatteregler for petroleumsindustrien I sin siste rapport slår FNs klimapanel fast at en av forutsetningene for å lykkes med det grønne skiftet, er at det kuttes kraftig i subsidiene til fossil energi. Skattereglene for norske petroleumsindustri er svært gunstige, og langt gunstigere enn for andre næringer. Det er vanskelig å få til et grønt skifte dersom fossil næringsvirksomhet har langt bedre rammevilkår en miljøvennlig næringsvirksomhet. Venstre vil derfor gjennomføre endringer i skattefordelene knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, for å sikre at ulønnsomme felter ikke blir utbygd. Friinntekten bør reduseres, men gunstige satser for ENØK-tiltak på sokkelen må beholdes. Det må gjennomføres en utredning av hvilken påvirkning letestøtten har på kostnadsnivået og leteaktiviteten på norsk sokkel. Venstre vil øke CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet. 7

8 Venstre vil også gradvis trappe ned statens egen leteaktivitet gjennom SDØE. Det er liten eller ingen grunn til at flere områder enn det som allerede er åpnet eller godkjent skal åpnes for petroleumsaktivitet. 9. Effektiv og bærekraftig ressursbruk I en grønn økonomi er forbruk av naturressurser og miljøkostnader verdsatt og integrert i økonomien som en helhet. Vi må legge til rette for en «syklustankegang», der all produksjon inngår i et kretsløp hvor overskytende ressurser fra en prosess tas i bruk i en annen, og alle produkter gjenbrukes eller resirkuleres. Dette innebærer blant annet at vi må legge til rette for gode løsninger for resirkulering av avfall, nullutslippsbygg og bærekraftig rehabilitering, utnytte restavfall fra fiskeri- og landbruksnæringene og lignende tiltak som gjør at samfunnet organiseres på en måte som optimaliserer bruken av ressurser i alle sektorer. Venstre vil bidra til at all utvikling av lover og forskrifter understøtter kravet til bærekraft. Venstre vil at norsk landbruk skal ta en mer aktiv rolle i grønn innovasjon og særlig se potensial i å nytte restavfall lokalt. Matproduksjon fra husdyrhold må fremmes ved hjelp av mindre bruk av kraftfôr og lavere drivstofforbruk. God dyrevelferd må sikres. Miljøvennlig matproduksjon med god dyrevelferd bidrar til grønt forbruk. Venstre vil derfor særlig stimulere forskning og FoU knyttet til bedre og mer effektiv ressursutnyttelse, bl.a. ved å bedre SkatteFunn-ordningen ved å gi økte rammer til programmer som gir støtte til FoU-prosjekter som har miljø- og klimaeffekt, som ENERGIX og Miljø Et grønt skifte for leverandørindustrien Et viktig element i et grønt skifte er å finne nye miljøvennlige markeder og produkter for den store og teknologisk ledende norske industrien som i dag er leverandører av produkter, teknologi og knowhow til olje- og gass-sektoren. Det mest nærliggende er utvikling av næring og industri knyttet til ny fornybar energi. En kickstarter for en slik omlegging kan etter Venstres syn være å opprette et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som for eksempel investerer i havvind, solkraft, geotermisk energi, bølgekraft, tidevannskraft og avfall. Energibærerne kan være både elektrisitet, hydrogen, biogass, bioolje, bioetanol og biometanol. Markedene kan både være bil, buss, tungtransport, båt, fly, husholdning og industri. Fondet skal som hovedregel konsentrere investeringene i oppskaleringsprosjekt, typisk når ny teknologi skal testes ut på fullskalanivå. 8

9 INNLEDNING milliarder kroner. To grader. 565 milliarder tonn CO2. De neste 15 årene skal det investeres i ny energiproduksjon, bygninger og transport verden over for ufattelige milliarder kroner. Mer enn to milliarder mennesker skal løftes ut av fattigdom. Byene skal bygges ut for å ta imot ca. en milliard flere innbyggere. Verdensøkonomien vil vokse med mer enn 50% - på bare 15 år. De samme 15 årene vil være avgjørende for om verden når 2-gradersmålet - å begrense temperaturstigningen på jorda til to grader. Skal vi klare det, må de samlede utslippene av CO2 fra fossilt kull, olje og gass ikke overstige 565 milliarder tonn. Det betyr at mesteparten av de kjente fossile energireservene på jorda (kull, olje, gass) må forbli uutnyttet. Kilde: Samlet sett er dette en kolossal utfordring. Men det gir oss også fantastiske muligheter for ny vekst, ny verdiskaping og en bedre hverdag for folk flest. Vi må systematisk og raskt realisere det grønne skiftet: Å gå fra en «fossil økonomi», der vekst og velstand er basert på stadig økt bruk av olje, kull, gass og andre ikke-fornybare ressurser, til en "grønn økonomi", der veksten er basert på fornybar energi, klok husholdering med knappe ressurser og kretsløpstankegang. Venstres visjon er at Norge fram mot 2030 skal lede an i den globale overgangen fra fossil til grønn økonomi. Norge har mulighet til å vise at det å gjøre grønne valg for energiproduksjon, arealbruk, matproduksjon og infrastruktur-investeringer gir et bedre liv for hver enkelt menneske - i tillegg til å være lønnsomt for økonomien som helhet. Mindre bruk av kull og olje bedrer luftkvaliteten. Bedre kollektivtransport gjør at færre må bruke tiden sin i bilkøer. I utviklingsland vil reduserte subsidier til bensin og parafin frigjøre 9

10 midler til helse og utdanning. Massive investeringer i grønn teknologi kan være akkurat det som trengs for å skape ny vekst, både i Norge og ellers i verden. Grønn omstilling er derfor ingen trussel mot framtidas velferd. Det gir oss som lever i dag et bedre liv - og er en forutsetning for en trygg framtid for våre barn og barnebarn. I dette dokumentet presenterer Venstre vårt program for grønn vekst, omstilling og verdiskapning. Vi peker på bransjer og næringer hvor Norge har spesielle muligheter for å vise vei globalt, og hvilke politiske grep som nå må gjøres dersom det nye grønne næringslivet innen 2030 skal bli like viktig for norsk økonomi som petroleumssektoren har vært for vår velstands- og velferdsutvikling til nå. 10

11 BAKGRUNN FOR DET GRØNNE SKIFTET Grønn vekst er mulig og gjennomførbar Siden den industrielle revolusjonen har særlig den vestlige delen av verden opplevd vekst i velstand basert på økende uttak av fossilt brennstoff og andre verdifulle naturressurser. I dag opplever vi en global klima- og ressurskrise som gjør dagens ressursbruk og klimagassutslipp uholdbar. Fram mot 2050 vil verdens befolkning øke fra sju til ni milliarder mennesker, og middelklassen som er de som forbruker mest ressurser og utfordrer miljøet - kan vokse fra to til fem milliarder. Behovet for mat, energi og materialer vil øke kraftig, og konkurransen om begrensede naturressurser blir større. Ifølge det europeiske miljøbyrået EEA overskrider forbruket av naturressurser allerede i dag planetens bæreevne med 50 prosent. I løpet av et par tiår må vi finne en måte å skape vekst på helt andre forutsetninger enn i dag. Utslipp av klimagasser må reduseres raskt, og på sikt må vi utvikle et samfunn basert på nullutslipp. Forbruket av naturressurser må bremses betydelig, skog og grøntareal må bevares og arealbruk minimeres, samtidig som produksjonen av olje og tilgangen på flere andre strategiske ressurser vil begynne å falle globalt. Det er et faktum at vi i dag overforbruker naturens ressurser, samtidig som verden fortsatt trenger økonomisk vekst slik at fattige mennesker kan heve sin levestandard. Det store spørsmålet blir da om det er mulig å bryte koblingen mellom overforbruk av naturen, klimakrise og økonomisk vekst. Er det mulig å kombinere velstandsutvikling med en bærekraftig forvaltning av naturressursene? Kan vi bekjempe fattigdom og sosial ulikhet uten at det går på bekostning av klimaet? I følge «The New Climate Economy Report», som ble lagt frem høsten 2014, er dette både mulig og fullt gjennomførbart. Bak rapporten står en global kommisjon som fikk i oppdrag å se på sammenhengen mellom klima og økonomi, og undersøke om det er mulig å oppnå varig økonomisk vekst og samtidig bekjempe klimaendringene. Rapportens hovedkonklusjon er at en klimavennlig politikk vil gi sterk og varig økonomisk vekst. Rapporten slår fast at alle land, uavhengig av BNP, har mulighet til å oppnå varig vekst og samtidig redusere risikoen for klimaendringer. Dersom vi tar grønne valg i dag, vil det være mulig å få til de endringene som er nødvendig for å bremse oppvarmingen, uten at det hemmer veksten. Ifølge rapporten vil de neste 15 årene være helt avgjørende. Enorm vekst i byene over hele verden gjør at det i denne perioden uansett må investeres stort i energiinfrastruktur, bygninger og transport. Før 2030 skal det globalt tas investeringsbeslutninger for formidable milliarder kroner. Valgene vi tar i dag, vil påvirke utslippene i tiår fremover. Dersom vi investerer dårlig, vil klimakrisen og ressurskrisen eskalere. Men om vi lykkes med å gjøre grønne investeringer, vil både samfunnet, økonomien og befolkningen kunne nyte godt av det i generasjoner fremover. Det gjelder spesielt innen energiproduksjon, arealbruk og byutvikling. Kommisjonen understreker at grønn vekst er mulig å oppnå fordi vi kan dra nytte av rask, teknologisk utvikling, at det er god tilgang på investeringskapital i markedene, og ikke minst finnes det et stort potensial for innovasjon. Det som trengs er en sterk politisk ledelse, som går foran og fremmer troverdige og solide tiltak for å redusere klimagassutslippene. 11

12 Kort sagt: Verden trenger en strategi for grønn vekst, og land og bedrifter som leder an. Venstre mener at Norge bør være et av disse landene, og at norske bedrifter har mulighet til å ligge i front av utviklingen. Grønn omstilling gir nye muligheter Olje og gass har gjort Norge til et rikt land, og er en hovedgrunn til vår velferdsvekst og vårt høye forbruk de siste 40 årene. Samtidig har sårbarheten vår blitt stadig større og tydeligere. Synkende etterspørsel og overskudd på olje i markedet har ført til at oljeprisen er halvert på kort tid. Prisfallet - og forventningene om lavere oljepris i fremtiden - innebærer permitteringer og oppsigelser med ringvirkninger for langt flere enn bedriftene og underleverandørene som er direkte berørt. Norge står overfor store utfordringer i omstillingen fra et oljebasert næringsliv til en ny fremtid. Oljedirektoratets prognoser viser at investeringene i oljesektoren vil falle med opptil 20 % fra 2015 til Et kraftig oljeprisfall vil være negativt for norsk økonomi på kort sikt, men kan på lengre sikt utgjøre et viktig incentiv til at omstillingene begynner nå - jo før, jo heller. Omtrent ti prosent av alle norske arbeidsplasser er knyttet til oljesektoren. Når denne sektoren slankes, må de kloke hodene finne jobb andre steder. Spørsmålet om hva Norge skal leve av etter oljen er blitt stilt i tiår. Det opplagte svaret ut fra globale utfordringer og globale trender er grønne, kunnskapsbaserte næringer. Lavere oljepriser fører til svakere kronekurs i Norge. Dette styrker lønnsomheten og konkurranseevnen til norske bedrifter som konkurrerer med utlendinger. Norsk eksport fra fastlandet vil derfor komme styrket ut av et fall i oljeprisen. Etterspørselen i utlandet stiger, lønnsomheten blir bedre, norske renter blir lavere og lønnsveksten i Norge vil dempe seg. Dette er et godt utgangspunkt for et grønt skifte. Det er heller ikke første gang Norge må omstille seg. Marin næring fiske har en lang historisk tradisjon som Norges viktigste handelsvare mot utlandet, og er en næring i konstant omstilling. Sjømat fra villfisk, oppdrett, alger og plankton vil være en av de viktigste bærebjelkene også for fremtidig norsk næringsstruktur. Norge har også en sterk maritim tradisjon - fra lenge før olje ble funnet i Nordsjøen. Det er kunnskapen fra de maritime næringene som gjorde det mulig for oss å utvikle olje- og gasskompetanse. Denne kompetansen - både den tradisjonelle maritime og den nye spesialiserte kompetansen utviklet gjennom petroleumsepoken - kan vi nå bruke i omlegging til en fornybar og grønn industri. Nedgangstider tvinger frem kreativitet. Det grønne skiftet vil innebære omstilling i alle næringer. Norge trenger likevel en overordnet plan for hvilke næringer vi skal satse videre på, og hvordan vi kan omstille oss til ny industri og ny tjenesteproduksjon. Nøkkelen ligger i høy kompetanse - våre kloke hoder. Derfor er vår beste mulighet fremover å styrke kompetansen, innovasjonen og skaperviljen i samfunnet. 12

13 Den sjette bølgen Grønn vekst kan defineres som økt verdiskaping som samtidig gir en betydelig lavere samlet miljøbelastning. Det står i motsetning til tradisjonell vekst der miljøbelastningen samlet sett øker. Gjennom historien har den tradisjonelle veksten vært styrt av økende forbruk av fossil energi, noe som igjen har ført til økte klimagassutslipp. Grønn vekst er derfor blitt omtalt som «den sjette bølge»: Kilde: Per Espen Stoknes, BI basert på Weizacker (2009): Factor Five, p.13, The Natural Edge Project Omlegging av energibruk fra fossil til fornybar er en forutsetning for grønn vekst, men på ingen måte hele svaret. I en grønn økonomi er forbruk av naturressurser og miljøkostnader verdsatt og integrert i økonomien som helhet. Kort sagt fordrer grønn vekst: Omlegging fra fossil til fornybar energi Bærekraftig høsting og utvinning av ressurser Ressurseffektive og miljøvennlige produksjonsprosesser samt kretsløpstankegang At produktet eller tjenesten, samt avfall fra produksjonsprosessen, i liten grad har miljøpåvirkning og i størst mulig grad kan gjenbrukes At samfunnet organiseres på en måte som reduserer bruken av energi i alle sektorer Et grønt skifte er ikke bare bra for miljøet, det er også bra for norsk næringsliv. Verden må redusere de globale klimagassutslippene dramatisk i årene fremover. Morgendagens vinnere vil være bedrifter som tidlig tar i bruk ny grønn teknologi, og de samfunnene som organiserer seg på en smart, effektiv og grønn måte. Dersom Norge er tidlig ute med å gjennomføre et grønt skifte, vil dette i fremtiden være et vesentlig fortrinn for norsk økonomi. 13

14 Det er heller ikke mulig å få til et reelt grønt skifte uten næringslivet og markedsmekanismene. Brukt riktig, ligger det en enorm omstillings- og innovasjonskraft i markedet. Politikernes viktigste oppgave er å stille klare miljøkrav og etablere gode incentiver for innovasjon og nytekning. Utvikling av attraktive og innovative grønne bedrifter og produkter som for eksempel Teslas elbiler, elfergen Ampere eller Umeos produksjon av sukkerrørsetanol viser hvordan markedskreftene kan bidra til det grønne skiftet. Et grønt skifte er også bra for folk flest. Mindre bruk av kull og olje bedrer luftkvaliteten. Bedre kollektivtransport gjør at færre må stampe i bilkø. Mer "kompakte" blå og grønne byer med smart arealplanlegging gjør at vi kan ferdes mer til fots og med sykkel, med bedre helse og triveligere hverdag som resultat. "Gjerrige" produksjonsprosesser med mindre bruk av energi og materialer kutter kostnader for næringslivet. Strengere miljøkrav krever innovasjon og ny teknologi. Det gir grunnlag for nye bedrifter, ny teknologi og nye arbeidsplasser. Et samfunn basert på grønn vekst er et tjenestesamfunn og et kunnskapssamfunn i langt større grad enn Norge er i dag: ü Smarte delingsløsninger kan også tas i bruk for fysiske produkter bildeling er et godt eksempel på hvordan teknologi kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. ü Flere av dagens ressursintensive løsninger vil gjøres mer bærekraftige ved smart bruk av bioteknologi og bioøkonomi. Nye enzymer kan erstatte miljøfiendtlige kjemikaliebruk og energiforbruk i renseprosesser, industriprosesser og matproduksjon. ü Naturressurser vil anvendes der de kommer mest til sin rett, med minst mulig tap og svinn underveis i prosessen. Et eksempel på dette er å erstatte bruk av elektrisitet til oppvarming med løsninger som biomasse, vannbåren varme og varmepumpe. ü Hver enkelt installasjon, maskin og apparat som er i bruk vil være høyeffektiv i sin omgang med energi og ressurser, gjennom måling, styring og annen effektiviserende teknologi. Nye bygg som bygges med Smarthus-teknologi er et eksempel på hvordan dette kan gjøres. ü All produksjon vil inngå i kretsløp der overskytende ressurser fra en prosess tas i bruk i en annen, og alle produkter gjenbrukes eller resirkuleres. Gode løsninger for resirkulering av avfall er steder hvor dette allerede er kommet langt i dag. ü All planlegging av infrastruktur, tettstedutvikling og byplanlegging vil skje slik at de gjør det lettest mulig å leve miljøvennlig og legge til rette for et grønt næringsliv ü Matproduksjon vil skje med minst mulig ressursforbruk og klimabelastning - og med høye krav til dyrevelferd og matkvalitet ü Flere av dagens materielle produkter vil leveres «vektløst» som bits i stedet for atomer. Offentlige skjemaer, aviser og saksdokumenter leveres digitalt i stedet for på papir. ü Smart deling gjennom tjenester og kollektive løsninger vil erstatte individuelt eie på en rekke områder. Eksempler på dette er strømmetjenester som Spotify, Netflix og Wimp. Teknologiske løsninger som muliggjør disse skiftene eksisterer på mange områder allerede. Her er nøkkelen å skape et marked for å gjøre det lønnsomt å ta slike produkter og tjenester i bruk - da vil markedskreftene effektivt bidra til at det grønne skiftet skjer. På andre områder finnes ikke løsningene ennå. Her må vi legge til rette for at innovative bedrifter kan skape tjenester og utvikle produkter som er tilpasset en ny ressursvirkelighet og 14

15 samtidig tilsvarer brukerens behov. Deretter må vi raskest mulig gjøre de nyutviklede løsningene mulige og lønnsomme å ta i bruk. Bioøkonomi Bioøkonomi er verdiskaping med utgangspunkt i biomasse som vi høster av jorda, skogen eller havet. Fornybare ressurser fra land og hav blir i bærekraftige kretsløp utnyttet til produksjon av mat, fôr, materialer, produkter og energi. Norge kan erstatte produkter som blir laget av olje med produkter som er laget av biomasse. Vi har naturgitte fortrinn gjennom store havområder, mye skog, og lange landbrukstradisjoner. Biomasse representerer en viktig brikke for hvordan klimautfordringene skal løses. Nettopp i et grønt skifte ligger mulighetene i å bytte ut det sorte karbonet fra fossile ressurser som olje og gass, med grønt karbon fra fornybare kilder. Å gå fra sort til grønn vekst vil bety langt mer enn å endre energibruk, vi må også erstatte fossilt råstoff på alle områder. Bioøkonomi vil danne grunnlaget for nye arbeidsplasser og ny verdiskaping, samt bidra til redusert fossilavhengighet. I Europa og andre steder i verden ser vi en grønn bioøkonomibølge. EU satser stort på bioøkonomi og retter en stor andel av forskningsinnsatsen sin mot dette området. Vi kjenner den tradisjonelle bruken av tre som plank, papir eller ved, men nå handler det også om drivstoff, fiber, kjemikalier og nye konsepter for bygningsmaterialer som kan erstatte særlig stål og betong. 15

16 NYE KLIMAJOBBER: HVOR KAN NORGE TA EN GLOBAL KLIMALEDERROLLE? Grønn vekst bruker naturens ressurser uten å ødelegge dem, den gjenbruker mest mulig gjennom nye teknologier, og nyttiggjør seg kjemiske og biokjemiske prosesser som gir mulighet til en ressursutnyttelse langt over dagens nivå. Overgangen til en ny, grønn økonomi krever innovasjon og omstilling i alle deler av samfunnet og alle deler av næringslivet. Det er nødvendig for det grønne skiftet, og det er en svært lønnsom investering for de land og bedrifter som lykkes i å være først med fremtidens løsninger. Figuren nedenfor viser en del av de viktigste av dagens norske næringsklynger. I disse - og ikke minst i kontakten/skjæringspunkt mellom disse klyngene - ligger det kompetanse, kunnskap og kapital som er et ypperlig utgangspunkt for å dyrke fram en ny, grønn økonomi i Norge. Kilde: Innovasjon Norge. Figuren er ikke dekkende for alle bransjer. For eksempel mangler marin sektor. Venstre vil ut fra dette utgangspunktet peke på områder vi mener kan spille en særlig viktig rolle i det grønne skiftet i Norge. Områdene/sektorene er valgt ut fordi det på disse områdene enten ligger spesielt store muligheter i Norge til grønn vekst gjennom nye teknologier og prosesser, eller fordi det er helt nødvendig med innovasjon og omstilling på disse feltene for å møte kravene i en ny grønn økonomi. På disse næringsområdene har Norge særlig gode muligheter for å ta en lederposisjon internasjonalt, på grunn av vår naturgitte ressurstilgang eller allerede eksisterende næringslivs- og kompetansemiljøer. Venstre tror at vi på disse områdene finner driverne i fremtidens norske økonomi, som samtidig vil kunne være et viktig norsk bidrag i utvikling av løsninger for global grønn vekst. tvvenstre har som mål at verdiskapingen og sysselsettingen fra disse grønne næringene innen 2030 må være minst like stor som verdiskapingen fra petroleumssektoren er i dag (ca ¼ av den totale verdiskapingen i Norge). 16

17 A. En verdensledende grønn finanssektor Det norske finansmiljøet skal være blant de beste på grønn finansforvaltning, og finansnæringen skal utvikles som en av de viktigste verdiskapende næringene i en ny grønn økonomi i Norge. Statens pensjonsfond utland (SPU) skal lede an internasjonalt i å fase ut investeringer i fossil energi og energiproduksjon og øke investeringene sterkt i fornybar energi/grønn økonomi. Togradersmålet skal være styrende for utviklingen av norsk økonomisk politikk og finansielle plasseringer. Bilde: Carbontrust.com Finansnæringen er, i tillegg til å være viktig for vekst og utvikling av det øvrige næringslivet, en stor og viktig næring i seg selv. Det er anslått at ca mennesker er sysselsatt i finanssektoren i Norge, og verdiskapingen pr ansatt er større enn i de fleste andre næringer. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er i dag verdens største statlige investeringsfond, med en markedsverdi på over milliarder NOK pr mars SPU har i dag 362 milliarder kroner investert i kull, olje og gass. I tillegg kommer mange kommunale pensjonsfond som har investert store porteføljebeløp i fossil energi og energiproduksjon. Finanssektoren spiller en nøkkelrolle i det globale grønne skiftet. For å lykkes med omstillingen fra fossil til grønn økonomi, er tilgang til kapital og investeringer avgjørende. Divestment - å flytte kapital bort fra fossil energi - er nå et tema i finansmarkeder og politiske miljøer over hele verden. Finansmarkedenes forventninger til realismen og tempoet i omleggingen fra fossil til fornybar energi, kan i seg selv påvirke i hvilket omfang og tempo denne omstillingen vil skje. 17

18 SPUs påvirkningskraft ligger i hovedsak i fondets attraktivitet som eier. Gjennom en tydelig divestmentstrategi vil selskaper som ønsker å ha SPU på eiersiden få et incentiv til å gå over til mer bærekraftige forretningsmodeller basert på grønn fremfor fossil energi. Infrastruktur for fornybar energi er i dag en langt mer sikker investering enn konkrete firmaer innenfor sektoren, slik det også i jernbanens tidlige dager var mer gunstig å investere i jernbaneskinner enn i de enkelte jernbaneoperatørselskapene. Norske finansmiljøer har alle muligheter til å være verdensledende på omstillingen til en grønn finanssektor. Norske finansselskaper som KLP (Kommunenes Landspensjonskasse), Storebrand og Nordea har allerede vist lederskap på grønn omstilling. Hvordan SPU, som verdens største statlige investeringsselskap, agerer blir fulgt med argusøyne internasjonalt. Et SPU som går foran i å flytte kapital over til en ny grønn økonomi, vil kunne ha større ringvirkninger enn de fleste andre klimabeslutninger som er mulige å foreta i Norge. Hvilke sektorspesifikke politiske virkemidler må til? Venstre vil at oljefondet (SPU) faser ut alle investeringer i fossil energi og energiproduksjon og samtidig øker investeringene i fornybar energi. Venstre vil ta initiativ i samtlige kommuner hvor vi er representert etter lokalvalget i 2015, etter modell fra Eid kommune, om at kommunene ikke skal ha noen midler plassert i kullselskap, minimalt av midler investert i fossil energi og at minimum 10 % skal være plassert i grønne obligasjoner. 18

19 B. Sjøtransport uten klimautslipp Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer. Norge skal bidra til at nullutslippsteknologi for alle skipstyper skal være tilgjengelig på det globale markedet innen Ferjer, kystfraktfartøy og hurtigbåter i trafikk i Norge skal innen 2030 ha null utslipp. For å nå dette målet må infrastruktur tilrettelegges. Det må etableres ladepunkt for landstrøm, og stasjoner for LNG til skip i strategiske havner. Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer og selv flytte mer godstransport fra vei til sjø. Vi skal ta i bruk norskekysten som «inkubator» for ny miljøvennlig teknologi og ta en ledende posisjon globalt i dette nye, grønne markedet. Bilde: vegvesen.no Norge har en sterk historie som sjøfartsnasjon. Nærmere mennesker arbeider i maritim næring i Norge i dag, og den skaper verdier for over 150 mrd. kroner årlig.det er et utstrakt samarbeid og en gjensidig avhengighet mellom de ulike delene av næringen. Den maritime klyngen er i dag landets kanskje mest kunnskapsintensive og innovative næring, Sjøtransport bruker i utgangspunktet mer energi enn andre transportformer. Dersom energien er utslippsfri, har sjøtransporten likevel svært gode forutsetninger for å være en av våre mest miljøvennlige transportformer. For eksempel er verdens første elektriske bilferge bygd i Norge og er i 2015 satt i drift på E39 Lavik Oppedal. Venstre mener derfor det er god klimapolitikk å arbeide for å flytte mer av fremtidens transport - særlig av gods - over til sjø og bane. I følge The Environmental Ship Index (ESI) er ni av verdens ti mest miljøvennlige skip eid av norske rederier. ESI identifiserer skip som reduserer utslipp i større grad enn det som kreves av nåværende utslippsstandarder. ESI vurderer mengden karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ) og svoveloksider (SO x ) det enkelte skip slipper ut. At Norge utmerker seg, skyldes først og fremt at vi ligger langt foran i bruk av LNG (flytende naturgass) som drivstoff. Bilfergen Stavangerfjord var i 2013 den første cruisefergen i verden som har en såkalt single LNG-motor, det vil si en motor som drives utelukkende på naturgass. Det foregår dessuten mye teknologiutvikling i norsk marin sektor. Skipet Viking Lady er utstyrt med en brenselscelle som forsyner hele skipet med strøm, og flere rederier eksperimenterer 19

20 med ulike hybridløsninger, blant annet elektriske ferger som lades mens de ligger til kai. Disse systemene må skaleres opp, slik at de kan tas i bruk på langt flere strekninger enn i dag. Det trengs flere gode incentivordninger for å videreutvikle den grønne sjøtransporten. Kystverket og havnene i Oslo, Kristiansand og Stavanger gir i dag miljørabatter med bakgrunn i Environmental Ship Index, og det stilles krav om lav- eller nullutslippsteknologi i anbudskonkurranser og ved behandling av fergekonsesjoner. Slike ordninger er med å drive teknologiutviklingen fremover, samtidig som de gir reduksjon i utslipp allerede i dag. Hvilke sektorspesifikke politiske virkemidler må til? For å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann må hele den norske maritime verdikjeden løfte sammen: myndigheter, lasteiere, speditører, rederier og leverandører. Norge kan etablere verdens mest effektive og miljøvennlige fartøyer. For å nå målet om 40% kutt i utslipp av klimagasser innen 2030 må det legges til rette for strøm fra land ved alle større havner langs kysten i Norge også for å kutte unødvendige store lokale utslipp. Alle større havner skal ha landstrøm innen Venstre vil ha en Grønn finansieringsmodell for nybygg med lav eller nullutslippsteknologi innen den norske kystflåten. Tungolje forbys også nord for Stad fra 2016 (i dag stopper forbudet ved 62 grader nord). Miljødrevet anbudsregime på ferjene både på riks- og fylkesvegnettet fra Venstre mener staten må samordne anbudene for ferger og hurtigbåter og stille krav om teknologi for minimalt med utslipp. Samtidig er det viktig at vi legger til rette for at Norge kan etablere en miljøvennlig og effektiv kystfart der kystflåten er drevet med batterier, hybrid, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff. 20

Grønn vekst. Notat fra det landsmøteforberedende utvalget til drøfting på fylkesårsmøtene i Venstre våren 2015 DEL 1: INNLEDNING

Grønn vekst. Notat fra det landsmøteforberedende utvalget til drøfting på fylkesårsmøtene i Venstre våren 2015 DEL 1: INNLEDNING 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 Grønn vekst Notat fra det landsmøteforberedende utvalget til drøfting på fylkesårsmøtene i Venstre våren 01 DEL 1: INNLEDNING De neste 1 årene må verden, Norge og norske lokalsamfunn

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer