Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata. Saksframlegg. Kommuneplan Sluttbehandling av planprogram for arealdelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata. Saksframlegg. Kommuneplan 2030 - Sluttbehandling av planprogram for arealdelen"

Transkript

1 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2014/ /2015 Saksbehandler: Mari Solbrekken Arkiv: 141 Dato: Saksframlegg Kommuneplan Sluttbehandling av planprogram for arealdelen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/19 Formannskapet /18 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Planprogram for arealdelen - Høringsdokument ved offentlig ettersyn 2 Framdriftsplan - høringsdokument ved offentlig ettersyn 3 Innkomne uttalelser ved offentlig ettersyn Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Forslag til planprogram for arealdelen med tilhørende framdriftsplan fastsettes som grunnlag for det videre arbeidet med arealdelen i henhold til plan- og bygningslovens 11-13, jf. 4-1 og 11-5, med følgende endringer: - Kap : o Planretningslinje «Styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)» erstattes med nyere gjeldende retningslinjer T-2/08 fra Kap : o Flere planer: Tilføyelse om EU s vanndirektiv til punkt om: Regional plan for vannforvaltning i Glomma og Grensevassdragene med tilhørende tiltaksprogram, som et resultat av EU s vanndirektiv (kommer). Ny regional plan legges til: «Kulturminner for Hedmarks framtid». - Kap Arealstrategier: o Nr. 5: «Utvikling av fisketurisme langs Rena elv» erstattes med «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesielt fokus på Rena elv». - Kap : o Det må tilføyes/gjøres endringer under «miljø» i utredningstemaer for konsekvensutredninger: Nytt tema: Mineralressurser.

2 «Jordvern» erstattes med «landbruk» for å omfatte et større begrep. Nytt tema: Klima/klimatilpasninger. Rådmannen får fullmakt til å utføre redaksjonell bearbeiding etter sluttbehandling. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Forslag til planprogram for arealdelen med tilhørende framdriftsplan fastsettes som grunnlag for det videre arbeidet med arealdelen i henhold til plan- og bygningslovens 11-13, jf. 4-1 og 11-5, med følgende endringer: - Kap : o Planretningslinje «Styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)» erstattes med nyere gjeldende retningslinjer T-2/08 fra Kap : o Flere planer: Tilføyelse om EU s vanndirektiv til punkt om: Regional plan for vannforvaltning i Glomma og Grensevassdragene med tilhørende tiltaksprogram, som et resultat av EU s vanndirektiv (kommer). Ny regional plan legges til: «Kulturminner for Hedmarks framtid». - Kap Arealstrategier: o Nr. 5: «Utvikling av fisketurisme langs Rena elv» erstattes med «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesielt fokus på Rena elv». - Kap : o Det må tilføyes/gjøres endringer under «miljø» i utredningstemaer for konsekvensutredninger: Nytt tema: Mineralressurser. «Jordvern» erstattes med «landbruk» for å omfatte et større begrep. Nytt tema: Klima/klimatilpasninger. Rådmannen får fullmakt til å utføre redaksjonell bearbeiding etter sluttbehandling. Behandling Kommunestyret : Formannskapets forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Forslag til planprogram for arealdelen med tilhørende framdriftsplan fastsettes som grunnlag for det videre arbeidet med arealdelen i henhold til plan- og bygningslovens 11-13, jf. 4-1 og 11-5, med følgende endringer: - Kap : o Planretningslinje «Styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)» erstattes med nyere gjeldende retningslinjer T-2/08 fra Kap : o Flere planer:

3 Tilføyelse om EU s vanndirektiv til punkt om: Regional plan for vannforvaltning i Glomma og Grensevassdragene med tilhørende tiltaksprogram, som et resultat av EU s vanndirektiv (kommer). Ny regional plan legges til: «Kulturminner for Hedmarks framtid». - Kap Arealstrategier: o Nr. 5: «Utvikling av fisketurisme langs Rena elv» erstattes med «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesielt fokus på Rena elv». - Kap : o Det må tilføyes/gjøres endringer under «miljø» i utredningstemaer for konsekvensutredninger: Nytt tema: Mineralressurser. «Jordvern» erstattes med «landbruk» for å omfatte et større begrep. Nytt tema: Klima/klimatilpasninger. Rådmannen får fullmakt til å utføre redaksjonell bearbeiding etter sluttbehandling. Bakgrunn Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret 14. november 2002 med samfunnsdel og arealdel med tilhørende kommunedelplaner. Samfunnsdelen fikk noen tillegg i henhold til vedtatt planstrategi k-sak 06/18 i møte 31.mai Nåværende kommuneplan har dermed vært utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven fra januar 2009 trådte ny plan- og bygningslov 2008 i kraft som erstatning for eldre lov. Kommunedelplan for Osen-område vedtatt i juni 2011 er utarbeidet etter det nye lovverket. Vedtak om revisjon av kommuneplan ble gjort i kommunal planstrategi , vedtatt av kommunestyret 5. desember Det har i etterkant av dette blitt utarbeidet planprogram for samfunnsdelen, vedtatt Samfunnsdelen legges fram for sluttbehandling i formannskap og kommunestyre i april/mai 2015, hvor hovedformålet er å ta stilling til langsiktige utfordringer for samfunnsutvikling og tjenestetilbud, og angi overordnete mål og retningslinjer for en bærekraftig utvikling av Åmot kommune fram mot Den nye samfunnsdelen skal være et politisk styringsverktøy for ønsket samfunnsutvikling. Parallelt med ferdigstillelse av forslag til ny samfunnsdel utarbeides et planprogram for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og regional- og nasjonal arealpolitikk. Kommuneplanens arealdel fastlegger rammer for arealbruken i kommunen. Planprogrammet for arealdelen lages i henhold til plan- og bygningslovens og 4-1. Dokumentet tar for seg formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Dette legger grunnlag for planarbeidet med den kommende nye arealdelen som skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk med tilhørende rammer. Arealdelen skal i henhold til 4-2 i Plan- og bygningsloven ha en planbeskrivelse med en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning, utarbeidet etter forskrift om konsekvensutredning. Om dokumentet Planprogrammet består av følgende kapitler:

4 1) Bakgrunn: Om bakgrunn for revisjon og om dokumentene. 2) Overordna føringer: Nasjonalt, regionalt og lokale føringer og vedtak. Gir grunnlaget for hvilke retninger man ønsker å gå i arbeid med ny arealdel, samt forhold man må ivareta gjennom planprosessen. 3) Planprogrammet: Viktige plantemaer: Gjennomgang av de viktigste plantemaene av arealmessig betydning som må gjennomgås og vurderes ved revisjon av arealdelen. Beskriver hva som bør gjøres og hvilke fokuseringsområder som i utgangspunktet vil bli prioritert. Dokumentasjonskrav for planinnspill: Hvilke kriterier som stilles dersom man ønsker å komme med et planinnspill for nye utbyggingsområder. Innspill til ny arealdel hadde utvidet frist til Konsekvensutredning: Metode for utredning av enkeltforslag, samlet vurdering og hvilke utredningstemaer som må vurderes innen miljø og samfunn, i henhold til forskrift om konsekvensutredning. 4) Planprosessen: Framdriftsplan fra i dag og fram til planlagt vedtak om ny arealdel i juni Organisering av planarbeidet både politisk og administrativt. Informasjon og medvirkning i planprosessen. Organisering, økonomi og framdrift Organisering av arbeidet foregår både politisk og administrativt. Formannskapet er kommuneplanutvalg. Det er kommunestyret som skal vedta både planprogram og selve arealdelen. Administrativt har en person overordna ansvar for prosessen og det er satt av tilsammen en stillingsressurs på 100 %. Administrasjonen er i tillegg avhengig av å ha en konsulent som følger arbeidet hele veien og bistår med sin fagkompetanse, samt utformer dokumentene i samarbeid med Åmot kommune. Medvirkning er viktig for å oppnå en god prosess, men må også tilpasses ressurs- og tidsbruk. Denne prosessen er fortsatt ufullstendig planlagt utover det som er lovpålagt, jf. kap. 4.3 i planprogram. De økonomiske rammene for arbeid med kommuneplan er budsjettert likt for 2015 som for I henhold til framdriftsplan planlegges også tilsvarende aktivitet første halvår i Resultat etter offentlig ettersyn i perioden 5.desember februar 2015: Planprogram for arealdelen med tilhørende framdriftsplan (vedlegg 1 og 2) lå ute til offentlig ettersyn samtidig som samfunnsdelen. Det kom inn flere høringsuttalelser i denne perioden, der noen gjaldt begge dokumentene og noen var spesifikke for planprogram for arealdelen. Disse uttalte seg innenfor høringsfristen (vedlegg 3): - Norges Luftsportsforbund Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten Fylkesmannen i Hedmark Åmot Elvelag Trysil kommune Åmot Utmarksråd Frid Welde Forsvarsbygg Naturvernforbundet Hedmark Fylkeskommune Axel Mykleby

5 - Direktoratet for Mineralforvaltning Vurderinger Oppsummering av innkomne uttalelser- med Rådmannens kommentarer i kursiv tekst: Norges Luftsportsforbund (NLF) viser i sin uttalelse til tidligere innspill i forbindelse med kommunedelplan for Osen-området 2011 og at dette fortsatt har relevans, særlig i forhold til eventuelle planer om ny hyttebebyggelse i nærområdet rundt Rikssenter for Fallskjermhopping på Østre Æra. De viser til at deres interesser er relatert til kap i dokumentet (og s. 25 i samfunnsdelen). De peker på hvordan Forsvarets aktivitet gjør det vanskelig å ivareta deres interesser i sportsmiljøet, spesielt seilflygingen fra Starmoen Flyplass ved Elverum og argumentene for å lokalisere det nasjonale seilflysenteret dit, da fritt luftrom er det viktigste for lokaliseringen. Også betydningen av virksomhetsfrie perioder (sommerstid fra juni august) er stor og at NLF vil oppfatte en tillemping av konsesjonsvilkårene for økt støysvak militær aktivitet som at tilgjengelig luftrom blir redusert, f.eks. den tiltagende bruken av ubemannede droner. Også innføring av nye fare-/restriksjonsområder i lufta over øvingsområder, f.eks. Rødsmoen, medfører ytterligere hindringer for NLFs aktivitet. De slår fast at når det foregår samtidig aktivitet på Rødsmoen og i RØ blir det å anse som et ikke gjennomtrengelig luftromshinder. De er opptatt av å opprettholde et attraktivt tilbud og satser langsiktig på Starmoen. I gjeldende kommuneplan er det ikke lagt opp til nye hyttefelt i nærområdet til Rikssenteret for fallskjermhopping på Østre Æra. Det er videre satt som furtsetning at Forsvarets virksomhet ikke skal være til hinder for NLF sin virksomhet, verken på Østre æra eller Starmoen. Slik rådmannen ser det bør disse forutsetningene følges videre opp i forbindelse med vurdering av planinnspill til ny arealdel, og i forbindelse med utarbeidelse av revidert konsesjon for Forsvarets virksomhet, herunder reviderte bestemmelser for virksomhetsfrie perioder. Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten foreslår konkrete punkter som bør inn i planprogrammet ut ifra begrunnelse om at det må tas viktige hensyn i nasjonalt villreinområde med sentrale kalvingsområder og sommerbeiter, og at økning i etablering av virksomheter vil kunne føre til økt ferdsel og forstyrrelser på villrein. De peker på at forholdene må utredes parallelt med den øvrige planleggingen og at det må være fokus på totalomfang av utviklingstiltak, planlegging av ferdsel og motorferdsel. Punktene sier konkret at: 1) Omfanget av ferdsel inn i nasjonalt villreinområde utredes som en del av planleggingen av tiltak i utviklingssonen. 2) Det må utarbeides en sti- og løypeplan der hensikten er å kanalisere ferdselen. 3) Motorisert ferdsel i utmark vurderes og planlegges som en del av sti- og løypeplanen. Åmot Vestfjell anses som et fokusområde i arbeid med ny arealdel, på bakgrunn at det i Regional plan for Rondane- Sølnklettn nå etter en lang prosess høsten 2013 fikk status som utviklingsområde. Det er dermed et mål for kommunen at området utvikles, men at dette vil kreve omfattende planlegging i den videre prosessen for å få til en god og ønsket utvikling. Villrein og kanalisering av ferdsel er et sentralt tema, og også et av de pålagte tiltakene gjennom Regional plan. Motorisert ferdsel er også et viktig tema som må hensyntas i dette området. Rådmannen mener planprogrammet er tilfredsstillende og at punktene til Villreinnemda tas med videre som innspill i planleggingsfasen. Fylkesmannen i Hedmark (FM) innleder med at det blir viktig at arealdelen bygger opp under de valgene og prioriteringene kommunen gjør i samfunnsdelen. Deretter tar de for seg ulike temaer: «Arealbruk».

6 Det må synliggjøres hvordan samordnet areal- og transportplanlegging ivaretas i det videre planarbeidet. Det må også synliggjøres ledig kapasitet innenfor eksisterende bolig-, hytte og næringsområder som utgangspunkt for å vurdere behov for nye utbyggingsområder. Det bør sies noe om overordnet utviklingsretning. FM er positive til at det stilles krav til dokumentasjon for innspill om endret arealbruk. De foreslår å konkretisere arealstrategiene for også å ha kriterier for å behandle innspill. Kommunen må vurdere å ta ut utbyggingsområder og tilbakeføre disse til LNF. FM legger til grunn at planforslaget inneholder et arealregnskap som synliggjør arealendringer, blant annet for å synliggjøre konsekvenser for dyrket mark. Rådmannen har vurdert uttalelsen og oppfatter at hovedmomentene allerede er ivaretatt i planprogrammet, men at det er synspunkter som bør hensyntas i den videre prosessen med å utarbeide et planforslag. Det vil i arbeidet med arealdelen synliggjøres ledig kapasitet innenfor eksisterende bolig-, hytte og næringsområder og si noe om overordnet utviklingsretning. Det vil også vurderes om områder skal tas ut av planen og tilbakeføres til LNF og lages et arealregnskap for å synliggjøre arealendringer. «Barn og unge». Det er i planprogrammet vist til feil statlig planretningslinje når det gjelder barn og unges interesser i planleggingen (gjeldende er T-2/08). De minner om det spesielle ansvaret for å ivareta barn og unge i medvirkningen, eks ved barnetråkkregistreringer som metode. De viser ellers til veileder for medvirkning fra Statlig planretningslinje vil endres i planprogrammet. Medvirkning av barn og unge vil prioriteres, men metoder er enda ikke avklart, der barnetråkkregistreringer er en mulighet vi kjenner til. Endelig opplegg for medvirkning vil fastlegges når konsulent er engasjert da oppleggets omfang også vil avhenge av ressursbruk. «Samfunnssikkerhet og beredskap» Det vises til planprogrammets omfang av dette temaet, derunder utarbeidelse av ROS i henhold til krav i plan- og bygningsloven, problemstillinger knyttet til naturhendelser som flom, skred og storm og i forhold til klimaendringer/klimatilpasninger. Hensynet til mulig konsekvenser av fremtidige klimaendringer skal gis spesielt fokus i risiko- og sårbarhetsanalyser, arealforvaltning og krisehåndtering. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap henvises det til planprogrammets kapitler og , men vi tar med deres kommentarer videre i planleggingen. «Innspill til de ulike plantemaene». FM har innspill til de ulike plantemaene i kapittel 3. Når det gjelder temaet Stedsutvikling (3.1.4) skriver de at det har blitt gjort mye bra arbeid i forbindelse med utvikling av kommunesenteret Rena. Fylkesmannen mener det må vurderes et fortetningspotensielt og mulige transformasjonsområder for å få et kompakt sentrum, for å begrense transport og i forhold til «urbanisering». Når de gjelder Grønnstruktur (3.1.7) informeres det om muligheten for å søke statlige midler til tilretteleggingstiltak i kommunens 6 statlige sikra friluftsområder. Det må også vurderes plassering av disse områdene og mulighet for makebytte. Viser til veiledning om forvaltning av statlig sikra områder på Miljødirektoratets hjemmesider om friluftsliv. I kapittelet om Reiseliv og hytteutbygging (3.1.8) nevnes det at planforslaget må gi oversikt over tomtereserver og behov for nye tomter. Det forutsettes også planlegging av høy standard (vann- og avløp) med felles løsninger, undersøkelser av grunnforhold og miljøforsvarlig avløpshåndtering. Det påpekes at fokusområdene må tydeliggjøres. Når det gjelder utvikling av Åmot Vestfjell (3.1.9) nevner de viktigheten med at utviklingen ikke kommer i konflikt med hensyn til villrein, og minner om muligheten for å ta inn hensynssone som viser at det er krav til felles planlegging over flere områder

7 som et tips til utfordringen om grunneiersamarbeid. De foreslås at plantemaene og samordnes. I forhold til temaet Samferdsel og infrastruktur (3.1.12) fokuseres det i denne uttalelse på atkomstveg til Rena leir nord for sentrum. De viser til tidligere vurderinger av løsninger i forhold til biologiske verdier i øyene i Glomma, og at en foreslått løsning vil være konfliktfylt i forhold til naturmiljø. Når det gjelder LNF-områder (3.1.14) minnes det om at det kun er tillatt med tiltak som har direkte tilknytning til landbruk og at anen bebyggelse må behandles etter reglene om dispensasjon. FM mener det er viktig at spredt bebyggelse i størst mulig grad konsentreres til eksisterende grender. Innenfor temaet om Motorferdsel i utmark (3.1.16) vises det til pågående lovarbeid med endringer i motorferdselloven og nasjonal forskrift, omhandlende mulighet for fornøyelseskjøring for snøscooter. FM uttaler at lovforslaget ikke ser ut til å gi nye føringer for kjøring på barmark og legger til grunn at tidligere vurderinger og avgjørelser i konkrete forslag fra Åmot kommune fortsatt står ved lag (jf. Wolf Road 4*4). I forhold til Klimaendringer, flom og erosjon (3.1.17) legger de til grunn at det i arealplanen tilrettelegges for alternative oppvarmingskilder, lav energibruk og energiøkonomisering, samt at nye byggeområder tilpasses et klima i endring. Når det gjelder oppsamling av løsmasser i Glomma nord for Rena sentrum og eventuelle tiltak forutsettes det at virkninger for naturmangfold vurderes og at NVE involveres. Temaet Forurensning (3.1.19) anses positivt av Fylkesmannen i forhold til å oppdatere støysonekart. De anbefaler også temakart for grunnforurensing til hjelp i plan- og inngrepssaker. Det er gledelig med positive tilbakemeldinger i forhold til utvikling av sentrum av Rena og de store grepene som har blitt gjort i sentrumsområdene de siste årene. Fortetning og transformasjonsområder vil vurderes i videre sentrumsutvikling. Når det gjelder grønnstruktur er de statlige sikra områdene en del av denne planleggingen. Kommentarene under reiseliv og hytteutbygging i forhold til vann- og avløp er viktig svært viktig å ta med videre. Årsaken til at vi har valgt Utvikling av Åmot Vestfjell som et eget kapittel, er at dette området er så spesielt med tanke på historikken i området og alt arbeid som tidligere har blitt gjort for å komme dit vi er i dag. Vi ønsker dermed å få klart fram at dette er et eget fokusområde hvor kommuneplanarbeidet kan brukes til å få på plass viktige avklaringer for videre detaljplanlegging. Rådmannen anbefaler dermed at kapitlene blir stående slik de er foreslått. Når det gjelder atkomstveg til Rena leir nord for sentrum kjenner vi til problematikken det vises til i uttalelsen, og i en eventuell ny vurdering av en slik atkomst må naturmiljø vurderes som en del av utredningene. At LNF-områdene kun tillater tiltak som har direkte tilknytning til landbruk er vi innforstått med, men vi mener fortsatt det kan gjøres noen tilnærminger som foreslått i planprogrammet for å kunne få en mer rasjonell saksbehandling. Spredt boligbygging er et krevende planleggingstema i en kommune som Åmot hvor bebyggelse er spredt og hvor det er fokus på levende grender, men aktuelle områder vil naturlig være der det allerede er eksisterende ansamlinger av bebyggelse framfor områder som i dag nærmest er uten bebyggelse. Når det gjelder Motorferdsel ligger det allerede godkjente områder inne i dagens kommuneplan hvor detaljregulering har blitt stoppet ved innsigelse, derunder Wolfroad 4*4 som Fylkesmannen omtaler. Tilsvarende områder ønskes videreført i det kommende planforslag. I forhold til klimaendringer, flom og erosjon og i forhold til oppsamling av løsmassene i Glomma nord for Rena er det viktig at det samarbeides med NVE og vurdering av naturmangfold vil være en del av vurderingen av aktuelle tiltak. Når det gjelder grunnforurensning er det ikke planlagt å lage temakart i denne omgang, men dette er absolutt et aktuelt tema da kartlegging og ajourføring er kommunens oppgave, jfr. Base for grunnforurensning på Miljødirektoratets hjemmesider. Et slikt temakart kan eventuelt vurderes dersom det skulle bli tid og ressurser til overs. «Konsekvensutredning» KU-programmet foreslås tydeliggjort på utbyggingsstrategier og overordnet prioritering ved valg av nye utbyggingsområder. De minner også om krav om samlet vurdering av planen som helhet i tillegg til å vurdere enkeltområdene. De foreslår at utredningstemaet «jordvern» byttes ut med «landbruk» for at det skal omfatte et videre begrep. De mener utredningstemaet «klima/klimatilpasning» må tas inn under miljø.

8 Når det gjelder konsekvensutredninger anbefaler Rådmannen at forslått metode fastsettes, men at jordvern erstattes av temaet landbruk og at klima/klimatilpasning tas inn som et nytt tema under «miljø». Vurdering av samlet belastning er ivaretatt i planprogrammet. «Planprosess og framdrift» Til slutt ber FM om at kommunen setter av tid til planleggingsmøte om planbestemmelsene i god tid før offentlig høring av planen for å bidra til at planbestemmelsene blir entydige og juridisk holdbare. De ber videre om at et eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil oversendes Statens kartverk på Hamar for kontroll ved høring av planforslag. Fylkesmannen legger til grunn av det blir anledning til å uttale seg til planforslag ved offentlig ettersyn. Fylkesmannen vil bli involvert videre i prosessen, slik de bes om. Åmot Elvelag er generelt godt fornøyd med innholdet, men har innspill til noen kapitler. EU s vanndirektiv bør nevnes som en av føringene, navn på arealstrategi om fisketurisme bør vurderes justert noe bredere med forslag om «Utvikling av fisketurisme i Åmot med spesiell fokus på Søndre Rena elv». De peker også på NINA s undersøkelser for Fishspot i 2013 hvor det fokuseres på den vesentlige ringvirkningen av fisketurisme. De er positive til at det fokuseres på å legge til rette for reiseliv i LNF-områder, og bemerker viktigheten av parkering, gang- og sykkelstier og broer over elvene. De påpeker også viktigheten av bredbånd og mobildekning for næringsliv og turister. Bruk og utvikling av Forsvarets øvingsområder og viktigheten av virksomhetsfrie perioder må fokuseres på, spesielt i helgene og i forhold til høysesongen for fiske i fellesferien. En utvidelse av øvingsområder og/eller periode vil lett komme i konflikt med utvikling av turisme. Erosjonsproblematikken i Osensjøen er en utfordring og det nevnes planene om ytterligere senkning av vintervannstanden i Osensjøen som følge av konsesjonssøknaden etter vassdragslovgivningen til Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Rådmannen syns det er hensiktsmessig å nevne EU s vanndirektiv i forbindelse med at dette ligger til grunn for den kommende Regionale plan for vannforvaltning i Glomma og Grensevassdragene med tilhørende tiltaksprogram nevnt under kapittelet om regionale føringene (kap 2.2.2) og foreslår at det tas inn i planprogrammet. Når det gjelder forslag om ny overskrift i arealstrategiene er det flere innspill på dette og rådmannen foreslår at det endres til: «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesielt fokus på Rena elv». I forhold til Fishspot og undersøkelsene kjenner vi til dette fra tidligere dialog i kommuneplanprosessen, men tenker at dette er et dokument som er aktuelt å bruke i det videre arbeidet på lik linje med annet forskningsmateriale og anser det ikke nødvendig å ta det med i planprogrammet. Parkering, samferdsel og infrastruktur, klima/flom/erosjon er ivaretatt i planprogrammet, men når det gjelder bredbånd og mobildekning blir dette litt på sidelinja til arealdelen da det her ikke konkret er snakk om arealbruksformål og rammer for dette. Det kan eventuelt vurderes om det skal gis retningslinjer for plassering av ulike mastetyper da dette kan synes å være ganske dominerende visuelt sett, men temaet er ellers ivaretatt i samfunnsdelen. I forhold til Forsvarets aktivitet tenker rådmannen at dette bør følges videre opp i den videre prosessen med ny arealdel, og i forbindelse med utarbeidelse av revidert konsesjon for Forsvarets virksomhet, herunder reviderte bestemmelser for virksomhetsfrie perioder. Konsesjonssøknad fra GLB følges opp i egen prosess der kommunen er høringsinstans og behandles av NVE. Trysil kommune viser hvordan deres områder er disponert inn mot kommunegrensa, derunder hensynssoner for vindkraft og naturmiljø. Det vises også til byggegrense langs Osensjøen og peker på hensiktsmessigheten med at bestemmelsene er like på tvers av kommunegrensene. Rådmannen vil se på deres planer i de tilgrensende områdene og er enig i at det er hensiktsmessig med samkjørte bestemmelser.

9 Åmot Utmarksråd støtter innspillene fra Åmot Elvelag, men tilføyer viktigheten av gang- og sykkelveier ift tilrettelegging for fysisk aktivitet, oppkjøring av skiløyper og eventuelt løyper for trening med hund/hundespann da dette ofte kan medføre konflikter, f. eks i området Østre Åbu via Hemsjøen og Østersjøen til Haugedalen. I henhold til planprogrammet planlegges det utarbeidelse av sti- og løypeplan. Problematikken i forhold til å tilpasse ulike brukere vil bli naturlig å se på den sammenheng. Frid Welde peker på viktigheten av gang- og sykkelveier i et nærområde i forhold til positiv helseutvikling, derunder i forhold til trygg vei til barnehage og skole, trygghet for mosjonister, motivasjon til mosjon og turisme. Rådmannen er enig i at gang- og sykkelvei er viktig og viser til kap i planprogram hvor dette temaet er ivaretatt. Forsvarsbygg viser til at etter pbl 08 har Forsvaret eget planformål. I forhold til eksisterende planer ser også Forsvarsbygg fordelen ved å innarbeide kommunedelplanene i det nye arealplankartet, men at det gjøres en vurdering i forhold til detaljnivå. Forsvarsbygg ser ikke det store behov for å utrede alternativ hovedatkomst, da dagens adkomst fungerer tilfredsstillende for Forsvaret. Oppdatering og samling av reguleringsplaner på Rødsmoen ønskes ikke utført før nye tiltak som ikke er i henhold til eksisterende planer gjør det nødvendig. Rådmannen kjenner til at Forsvaret har eget planformål etter pbl 08. Detaljnivå blir viktig å vurdere, slik Forsvarsbygg skriver. Selv om Forsvarsbygg ikke ser behov for å utrede alternativ hovedatkomst og oppdatere/samle reguleringsplaner på Rødsmoen slik som for RØ nå, anser rådmannen at dette er nødvendig i nær framtid dersom aktiviteten i Forsvaret skal videreutvikles. Dette vil gi et mer helhetlig planverk og forebygge dispensasjoner da det har vært stor utvikling både i antall personer og aktivitet siden etableringen. Naturvernforbundet i Elverum og Åmot understreker at det er positivt at Åmot kommune ser viktigheten av å sørge for bærekraftig utvikling, ivareta biologisk mangfold, viktige naturtyper, villrein mm. Og at kommunen har satt seg som mål å være et forbilde innen miljøvern, klimatilpasning og samfunnssikkerhet. Dette er ambisiøst og fornuftig, men peker likevel på at det i dagens lokale forvaltning, på tross av god dokumentasjon av biologiske forekomster, anbefalinger om skjøtsel og tiltak, foregår en del uheldige og alvorlige naturinngrep i kommunen. De mener generelt det er en utfordring for moderne arealforvaltning i utmarkskommuner i forhold til å bevare store sammenhengende utmarksområder, da bitvis nedbygging er en av de aller største truslene mot norsk natur. De mener at akkurat dette, store naturområder, er et av Åmots særpreg og fortrinn. Rådmannen tar dette til etterretning. Belastning på naturen og landskapet i Åmot: Naturvernforbundet mener belastningen på natur og landskap i Åmot er stor og sammensatt, derunder peker de på noen spesifikke forhold som vannkraftproduksjon med regulering av elver og innsjøer, Forsvarets omfattende og trolig økende aktivitet, hyttefelt og ny hytteutbygging og mulig vindkraftutbygging. Siden naturen i Åmot allerede er utsatt for et formidabelt press, mener de kommunen må vurdere alle nye utbyggingsprosjekter nøye. De tar for seg noen temaer de anser som svært viktige, derunder: Utvikling av Åmot Vestfjell og hensyn til villreinstammen i Rondane Sør hiser til ny forskningsrapport fra NINA om villreinens arealbruk, naturgrunnlag og betydning av menneskelig aktivitet. Skogen er viktig for binding av CO2. Stadig tettere skogsbilvegnett medfører gjennomgripende modifisering av naturen. Intensivt bestandsskogbruk reduserer områder med

10 kontinuitetspreget skog og er trussel mot en rekke sjeldne og truede arter. Moderne skogbruk må tas i betraktning når samlet press på kommunens naturområder skal vurderes. Myras har en viktig funksjon i naturen i forhold til blomdemningstiltak og lagring av karbon. Viser til ny rapport fra Miljødirektoratet om restaurering av myr som klimatiltak. Mener Åmot bør sikre naturtypen. Når det gjelder grøntområdene i Rena sentrum mener Naturvernforbundet det har foregått uheldige, og mener kommuneplanen bør sikre at skjøtsel av disse områdene bringes i tråd med moderne prinsipper for forvaltning av biologisk mangfold i bebygde områder. Generelt kan det virke som hovedbudskapet i denne uttalelsen dreier seg om det å kunne veie bruk og vern opp mot hverandre og det å tenke helhetlig og vurdere den samlede belastningen. Dette er helt sentralt når den nye arealdelen skal utformes og skal ivaretas gjennom KU-arbeidet. I arealstrategiene er kunnskapsbasert areal- og miljøforvaltning framhevet, og forskningsrapportene det vises til i uttalelsen er et godt eksempel på at ny kunnskap må tas hensyn til. Konkrete satsningsområder i planforslagene: Naturvernforbundet rekker fram noen konkrete satsningsområder som er nevnt i planforslaget, derunder utbygging av Glomstadfoss hvor de ikke ønsker at kommunen skal engasjere seg, da både Åmot og Glomma i sin helhet allerede er sterkt preget av vannkraftutbygging. De fraråder sterkt flom-sikring av den gammeldagse typen med voller og forbygninger nær elva, som har store negative økologiske konsekvenser. De advarer også mot omfattende ny utbygging av Åmot Vestfjell på grunn av hensyn til villreinstammen og lokalt naturmiljøet. Naturvernforbundet er positive til fisketurisme langs Rena elv, men forutsetter at det ikke tillates bygging av permanente installasjoner, herunder hytter. Tilrettelegging med enkle leirplasser og avgrensning av soner langs elva der det ikke skal drives hogst for å bevare elvemiljøet, anbefales. Når det gjelder utbygging av Glomstadfoss er det momenter som taler både for og imot, og spørsmålet om en eventuell utbygging må utredes grundig. I planprogrammet er det tatt inn en målsetting om å få dette utredet sammen med flomsikringstiltak for de viktigste jordbruksarealene langs Glomma. Her er det også økologiske konsekvenser som må undersøkes, slik Naturvernforbundet i Elverum og Åmot påpeker. Når det gjelder videre utbygging og reiselivsutvikling i Åmot Vestfjell er det også mange hensyn og ta, og hensynet til villreinstammen er et av de aller viktigste. Derfor vil det være klare grenser for hvor langt vest og nord de nye utbyggingsområdene vil kunne strekke seg, og det må stilles strenge krav til kanalisering av ferdsel gjennom en overordnet sti- og løypeplan. Området har likevel stort potensiale for verdiskapning innenfor turisme- og reiseliv, ikke minst i forbindelse med Birkebeinerarrangementene. Vi har en samfunnsmessig oppgave i å utnytte dette, slik planprogrammet legger opp til. Denne saken har en lang historie da det i tre tidligere kommuneplaner har blitt forsøkt å få fram dette i et samlet kommunestyre, men usikkerhet i forhold til villreinforvaltningen har stoppet planene. Etter Miljøverndepartementets behandling av Regional plan for Rondane - Sølnkletten høsten 2013, ble det fornuftig å ta opp tråden igjen. Uansett vil det settes krav om grundige konsekvensutredninger og god planlegging for området. Når det gjelder målsettingen om bedre tilrettelegging av fisketurismen langs Rena elv, må dette også kunne omfatte tilrettelegging for økt kommersiell utnytting. Det vil i den sammenheng være helt nødvendig å åpne opp for høy standard overnattingstilbud med tilhørende infrastruktur og servicetilbud på noen, godt egnede og nøye utreda områder. Dette må gjøres i kombinasjon med enklere tilretteleggingstilbud slik Naturvernforbundet beskriver. Bevaring av elve-miljøet er overordnet hensyn i alles interesse. God planlegging vil igjen være avgjørende. Hedmark Fylkeskommune anser arealstrategiene som relevante. Syns det er viktig at kommunen vurderer kapasitet og ressurser i forhold til omfang. Minner om at tiltakene man skisserer må være gjennomførbare. Positive til måten vi har løst dokumentasjonskrav og konsekvensutredningsmetode på. De syns også planprogrammet fremstår som oversiktlig og gjennomarbeidet. Syns kapittelet om

11 viktige plantemaer mangler forvaltning og bruk av kulturarven og viser blant annet til fylkesdelplan for kulturminner. Videre har de kommentarer til varsel om oppstart, derunder planfaglig uttalelse og kulturvernfaglig uttalelse. I den planfaglige uttalelse kommenteres arealstrategiene hvor de er positive til å se på utfordringer med dispensasjonssøknader, stedsutvikling, Åmot vestfjell og fisketurisme. De er positive til at man ønsker en bedre kunnskapsbasert areal- og miljøforvaltning. De minner om fokus på medvirkning, spesielt fra barn og unge. Kulturvernfaglig informerer de om fokus på krigsminner og arven fra okkupasjonsårene og mulighet for samarbeid med Forsvaret og Elverum i den sammenheng. De minner om bærekraftig bruk av lokal kulturarv og er positive til at kommunen vektlegger å utarbeide ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. De peke rpå Åmot sin spesielle utfordring i seterområdene, og foreslår at kommunen bør prioritere og klassifisere viktige og mindre viktige områder. Viser videre til at Askeladden ikke gir et fullstendig bilde av kulturminneforekomster da det ikke er utført systematiske registreringer i hele kommunen. Det opplyses også om at kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikten kan brukes på kommuneplannivå i områder avsatt til bebyggelse og anlegg dersom det ønskes tidlig avklaring. Positive tilbakemeldinger tas til etterretning. Fylkesdelplanen for kulturminner bør nevnes i kapittel slik Fylkeskommunen bemerker. Når det gjelder dette temaet har det blitt søkt om deltakelse i deres prosjekt for å utarbeide en kulturminneplan i kommunen. Planprogrammet inneholder ikke et eget kapittel om temaet, men det er nevnt flere steder, spesielt i forhold til LNF-områder og ivaretakelse av kulturlandskap og gjennom kommende arbeid med stedsutvikling. Gjennom de langsiktige arealstrategiene, som knytter samfunnsdel og arealdel sammen, er kulturminner og kulturlandskap en del av strategi nr. 6, slik som Fylkeskommunen nevner, hvor det er fokus på økt kunnskapsbasert areal- og miljøforvaltning. Axel Mykleby er fornøyd med planprosessen, men har noen kommentarer til noen temaer. I forhold til arealstrategiene mener han at «Fisketurisme langs Rena elv bør omformuleres til «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesiell fokus på Rena elv». Det må i den forbindelse sørges for tilrettelegging for parkering langs hovedvegene for å unngå motorferdsel ned til elvene. Mener det i LNF-områdene er positivt å legge til rette for miljøvennlige hytter, båthus og anlegg i forbindelse med fisketurisme. Understreker betydningen av å få plass på gang-sykkelveger i grendene Deset, Osnesset, Haugedalen og Åsta øst. Fremhever videre betydningen av bredbåndsdekning i forbindelse med generell næringsutvikling og i forbindelse med fisketurisme. Mener videre at det må arbeides for et bedre sivilt-militært samarbeid, og hevder at Forsvarets «flerbruksplan» for RØ ikke er en «bruksplan», men en «forbudsplan». Ønsker kommuneadministrasjonens og politikernes hjelp til bedre forståelse for samarbeid om å utvikle naturressursene, og henviser til egne planer for kraftutbygging i Forsvarets nærområde. Fokus på levende grender registreres med glede, men mener dette ikke bør være noen motsetning til målsettingen om et attraktivt kommunesenter. Framhever for øvrig betydningen av å registrere, ta vare på og formidle kulturminner, herunder også kirkene. Mener turgåing er den mest utbredte friluftsaktiviteten hos nordmenn, som burde gis bedre vilkår. Nevner også at Sørlistøas fine kvalitet som museum burde framheves mer og gjøres mer kjent. Rådmannen slutter seg til at planforslagets formulering «Fisketurisme langs Rena elv» kan omformuleres til «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesielt fokus på Rena elv». Øvrige kommentarer er for øvrig i tråd med planforslaget. Når det gjelder flerbruksplan for RØ så gjøres det oppmerksom på at denne er underlagt årlig rullering i regi av Samarbeidsrådet, og det er viktig at det da til en hver tid foretas en god avveining mellom allmennhetens interesser og forvarets behov. Dette må sees i sammenheng med arbeidet med en revidert konsesjon for Forsvarets øvingsområder. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at temaet nevnes i Nasjonale forventninger itl Regional og kommunal planlegging; «Regjeringen forventer at: planleggingen synliggjør

12 mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hindre for framtidig verdiskapning». De informerer om at det er registrert områder med mineralressurser i kommunen, hovedsakelig grus- og løsmasser av ulik kvalitet, og viser til NGU sine kartdatabaser. De påpeker at mineralske ressurser ikke er omtalt eller vurdert i planprogram og at dette bør ses på i langsiktig forvaltning. De ber om at temaet mineralressurser tas inn i kapittel om metode og utredningstemaer i konsekvensutredningen. Det bør fremgå av konsekvensutredningen dersom områder som settes av for nye tiltak og ny arealbruk berører registrerte mineralressurser. Videre informeres det om viktigheten av geologiske forekomster, da de bare kan utnyttes der de fra naturens side er lokalisert. Det må hindres en nedbygging av forekomstene. DMF sin oversikt over masseuttak i kommunen viser at det finnes en rekke masseuttak i kommunen og at mange av uttakene er avsatt til råstoffutvinning og/eller er regulert. Dette er positivt. Det informeres om at mineralressurser er en ikke-fornybar naturressurs og at det spesielt for grus av særlig god kvalitet erfares en større etterspørsel. De understreker betydningen av at grusen utnyttes så optimalt som mulig, det vil si både i volum og i en ressursutnyttelse som tilsvarer grusens kvalitet. Det er også viktig å tenke på framtidige generasjoner, slik at man har en restriktiv linje når det gjelder å åpne nye uttaksområder noe som vil kunne medføre at de eksisterende uttakene driftes mer effektivt og vil avsluttes fortere. De negative konsekvensene av et uttak vil da vare i kortere tid. DMF ønsker videre tilgang på SOSI-filer av planforslag og informerer om krav om konsesjon etter mineralloven. Rådmannen slutter seg til at dette er et tema som burde nevnes da viktigheten for å ivareta eventuelle gode ikke-fornybare ressurser i framtiden er noe man bør ha med i vurderingen når arealbruksendringer er aktuelt. Rådmannen foreslår at temaet «mineralressurser» inngår som utredningstema under miljø i KU under kapittel 3.3.1, slik som foreslått. Vurdering av den videre prosessen i arbeid med ny arealdel Varsel om planoppstart ble kunngjort samme dag som start av offentlig ettersyn, 5. desember Planinnspill til arealdelen i henhold til dokumentasjonskrav hadde frist 15.mars 2015 og det har kommet innspill både fra privatpersoner, det offentlige og lag/foreninger: - Olaf Ilsaas - Axel Mykleby og Frid Welde - Rena Fiskecamp - Line Rødsbakken Røe og Jan Inge Røe - Forsvarsbygg eiendom - Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) - Jo Petter Grindstad - Per Sjølie - Ola Dieset, Ludvig Fjeld og Anne Dieset - Åmot Kirkelige Fellesråd - Åmot Elvelag - Opplysningsvesenets Fond (OVF) (Ikke kommet, men forventes da det ble bedt om utsettelse av frist). Dette saksframlegget tar kun for seg innholdet i selve planprogrammet, noe som betyr at vurdering av konkrete planinnspill ikke utført. Dette vil en del av den videre prosessen i forbindelse med arbeid med arealdelen og opplegg for KU, i henhold til framdriftsplanen. Utlysning av anbud for konsulenthjelp ble offentlig tilgjengelig mandag 16.mars og vil ligge ute i 3 uker. Valg av konsulent vil dermed avklares etter påske. Arbeidet er nå i henhold til framdriftsplanen da det forventes at konsulent er engasjert rundt månedsskifte april/mai. Detaljert framdriftsplan er under utarbeidelse, men rådmannen mener det er viktig at konsulenten er med og fastlegger detaljene og at det endelige opplegget også vil vurderes på bakgrunn av

13 planinnspillene. Endelig framdriftsplan må avklares i samråd med kommuneplanutvalget som styringsgruppe i etterkant av fastsetting av planprogram. Politisk kan det likevel som tidligere antydet forventes informasjon/involvering i møtene framover fra oppstartsfasen våren 2015 og videre til høsten når det vil nærme seg et planforslag. Enkelte politiske utvalg anses i større grad berørt av arealdelen enn andre, derunder er Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging (HUKA) og Hovedutvalg for landbruk og utmark (HULU) spesielt viktige. Det vil bli gitt nærmere informasjon når forslag til detaljert framdriftsplan med opplegg for medvirkning er klar. Konklusjon Planprogrammet for arealdelen inneholder planlagt opplegg og tematisk oversikt over det kommende arbeidet med kommuneplanens arealdel. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås kun mindre endringer utført i selve planprogrammet: - Kap : o Planretningslinje «Styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)» erstattes med nyere gjeldende retningslinjer T-2/08 fra Kap : o Flere planer: Tilføyelse om EU s vanndirektiv til punkt om: Regional plan for vannforvaltning i Glomma og Grensevassdragene med tilhørende tiltaksprogram, som et resultat av EU s vanndirektiv (kommer). Ny regional plan legges til: «Kulturminner for Hedmarks framtid». - Kap Arealstrategier: o Nr. 5: «Utvikling av fisketurisme langs Rena elv» erstattes med «Utvikling av fisketurismen i Åmot med spesielt fokus på Rena elv». - Kap : o Det må tilføyes/gjøres endringer under «miljø» i utredningstemaer for konsekvensutredninger: Nytt tema: Mineralressurser. «Jordvern» erstattes med «landbruk» for å omfatte et større begrep. Nytt tema: Klima/klimatilpasninger. I forhold til status og videre prosess konkluderer rådmannen med at kommunen hittil har klart å følge vedlagte forslag til framdriftsplan. Målet er at Åmot kommune i samarbeid med utvalgt konsulent utarbeider et planforslag til ny arealdel som behandles og legges ut til offentlig ettersyn før jul Endelig opplegg for medvirkning og detaljert framdriftsplan vil utarbeides i samråd med konsulent og avklares med kommuneplanutvalget. Planinnspill og uttalelser vil tas med videre og vurderes i den kommende prosessen.

Saksframlegg. Kommuneplan 2030 - Sluttbehandling av planprogram for arealdelen. Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Kommuneplan 2030 - Sluttbehandling av planprogram for arealdelen. Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2014/1389-3018/2015 Saksbehandler: Mari Solbrekken Arkiv: 141 Dato: 23.03.2015 Saksframlegg Kommuneplan 2030 - Sluttbehandling av planprogram

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Kommunestyret 2014/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Kommunestyret 2014/ Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2013/7010-26 02.06.2014 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Stortrevet, Åmot kulturhus Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30

Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Stortrevet, Åmot kulturhus Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30 Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Stortrevet, Åmot kulturhus Dato: 22.04.2015 Tidspunkt: 09:00-15:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Espen Andre Kristiansen Leder AP/H/V/PP

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for

Detaljer

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner Kristin Nordli og Espen Fjeldstad Drammen, 22. oktober 2012 Foto: Per Jordhøy Plan- og bygningsloven - nivåene Nasjonale forventninger (2011)

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 18/1 Saksmappe: :2009/278-20 Saksbehandler: :STL Dato: 04.04.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/11 Plan- og Bygningsrådet 12.05.2011

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 14/01081-108 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Sel kommune SAKSUTREDNING

Sel kommune SAKSUTREDNING Sel kommune SAKSUTREDNING Arkivsak: 2009/21-14 Arkiv: KOMM-201 Saksbehandler: Ingunn Synstnes Dato: 05.10.2010 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/10 Formannskapet 12.10.2010 Forslag til planprogram for kommuneplanens

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling Hurdal kommune Arkivsak: 2015/1293-6 Arkiv: 110 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.05.2016 16/11 Eldrerådet 03.05.2016

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 17.02.2016 Arkiv : 143 Saksmappe : 2011/664-162 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Utlegging til høring og offentlig ettersyn. Kommunedelplan for Dagalifjellet

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Arkivsak: 15/107 OMRÅDEREGULERING FOR SERVERPARK I TYLLDALEN - SLUTTBEHANDLING

Arkivsak: 15/107 OMRÅDEREGULERING FOR SERVERPARK I TYLLDALEN - SLUTTBEHANDLING Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 15/107 OMRÅDEREGULERING FOR SERVERPARK I TYLLDALEN - SLUTTBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 23/15 Formannskapet 12.02.2015 106/15 Formannskapet 20.08.2015

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2800-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 16.02.2015 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig -

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: 06.03.2014. 1 Forord: Lesja kommune har utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan for

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/ Kommunestyre 1/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/ Kommunestyre 1/ Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/15 11.12.2015 Kommunestyre 1/16 14.01.2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/995-34 Arkiv: PLN 000 Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill Forslag til vedtak: 1. Grovsiling av arealbruksinnspill legges til

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE 2014-2018 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Kommuneplan... 2 2.3

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra http://www.facebook.com/ilovesirdal/) Datert: 6.7.2016, revidert 2.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/1410-15/12085 FA - L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum tlf. 61283063 Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Grunneier/utbygger: Anders Risberget Ospelia 22, 1412 Sofiemyr. Plankonsulent: MjøsPlan AS, v/tor Ivar Gullord, pb. 6, 2391 Moelv.

Grunneier/utbygger: Anders Risberget Ospelia 22, 1412 Sofiemyr. Plankonsulent: MjøsPlan AS, v/tor Ivar Gullord, pb. 6, 2391 Moelv. REGULERINGSPLAN FOR LØSSET-OSDALEN HYTTEGREND DETALJREGULERING, PBL. 12-3 PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Utbygging av hytteområde. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper.

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Grunnlag for planprogrammet Høringsbrev av 10.07.2014 fra Det Kongelige Klima- og Miljødepartement om forslag til endringer i lov

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Behandles i: Plan- og miljøutvalget VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Kommentarer til forslag til planprogram fra Direktoratet 05.12.2013 PLM for mineralforvaltning

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - detaljregulering Kjølseth hyttefelt - gbnr 97/4

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - detaljregulering Kjølseth hyttefelt - gbnr 97/4 Selbu kommune Arkivkode: 1664/097/004 Arkivsaksnr: 2015/1230-16 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - detaljregulering

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

Vedlegg: 1. Forslag til planprogram, behandlet av formannskapet Uttalelser

Vedlegg: 1. Forslag til planprogram, behandlet av formannskapet Uttalelser KOMMUNEPLAN 2010-2021 - PLANPROGRAM Formannskapet Møtedato: 18.02.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Formannskapet 18.02.2010 117/09 Formannskapet 26.11.2009 Rådmannens

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune Utgave: 1 Dato: 3.1.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planprogram.docx Arkiv ID Oppdrag:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4609-30 Arkiv: L12 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

2010/ Roar Moen. Kommuneplanens arealdell Offentlig ettersyn og høring

2010/ Roar Moen. Kommuneplanens arealdell Offentlig ettersyn og høring Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Høringsparter Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler 2010/1417-92 Roar Moen Dato 03.07.2014 Kommuneplanens

Detaljer

Planprogrammet til kommuneplanens arealdel

Planprogrammet til kommuneplanens arealdel Vedlegg 9_ Merknader til planprogram med rådmannens kommentar, datert 15.1.2013 Planprogrammet til kommuneplanens arealdel 2013 2025 Bakgrunn Forslag til planprogram ble av formannskapet vedtatt lagt ut

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 038/16 Formannskapet

Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 038/16 Formannskapet SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/1428 Dok.nr: 16/4812 Arkiv: FA - L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 01.04.2016 Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-32 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 07.06.2016 Kommunestyret 16.06.2016 VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/ Kommunestyret. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høringsuttalelse fra

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/ Kommunestyret. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høringsuttalelse fra 1 Meråker kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/507-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/13 10.01.2013 Kommunestyret Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL, 4. GANGS BEHANDLING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 011/

KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL, 4. GANGS BEHANDLING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 011/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/188-416 143 Vår saksbehandler: Svein Jetlund, tlf. 61 28 30 70 KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL, 4. GANGS BEHANDLING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING:

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen 17.02.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/11 Revisjon av kommuneplanen Drøftinger i formannskapet som styringsgruppe

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

STI- OG LØYPEPLAN FOR RENDALEN KOMMUNE

STI- OG LØYPEPLAN FOR RENDALEN KOMMUNE STI- OG LØYPEPLAN FOR RENDALEN KOMMUNE PLANPROGRAM 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Planstrategi... 2 2.3 Kommuneplan... 2 2.4 Planprogram og konsekvensutredning...

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune FOLLDAL KOMMUNE Teknisk, Landbruk og Utvikling Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune _ Forsidebilde: Kart over Folldal med en del av de viktigste seterområdene Postadresse 2580

Detaljer