Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger

Transkript

1 Hoved_prinsipp :09 Side 1 Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger Kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Desember 2003

2 Hoved_prinsipp :09 Side 2 INNLEDNING Arbeidet med en kommundelplan og utviklingsplan for Blefjell er nå godt i gang etter føringene som er lagt i Planprogrammet for arbeidet, som ble vedtatt i kommunestyret den Formålet med dette dokumentet er å informere om status i plan- og utviklingsarbeidet, og legge til rette for en diskusjon om føringer for viktige hovedprinsipper for plan- og utviklingsløsningene på Blefjell. Disse føringene vil bli lagt til grunn for det videre planarbeidet. Blefjell er et natur, frilufts- og reiselivsområde med store utfordringer knyttet til replanlegging og økt verdiskapning i områder som er definert som hovedområder for utbygging i gjeldende kommuneplan. Standardhevning av eksisterende hytter, vannforsyning, avløp og et fremtidsrettet veisystem er viktige utfordringer videre. Kommunedelplanen for Blefjell vil derfor gjennomføres parallelt med en næringsinitiert utviklingsdel for å konkretisere Blefjells identitet og produkter som nærings- og reiselivsområde. Planen vil også gå lenger mot å legge til rette for gjennomføring enn det som er vanlig i kommunedelplaner. 2

3 Hoved_prinsipp :09 Side 3 Innhold 1 HOVEDINNTRYKK AV BLEFJELL STATUS FORELØPIGE UTVIKLINGSMÅL ARBEIDE MED IDENTITET OG PROFIL FOR BLEFJELL UTVIKLINGSMÅL IDENTITET OG PROFIL FOR BLEFJELL MODERNISERING AV BLEFJELL HVA KAN BLEFJELL TILBY GRUNNLEGGENDE INFRASTRUKTUR VEI, VANN OG AVLØP OVERORDNET UTVIKLING AV PRODUKTER OG TILBUD OMRÅDEVIS UTVIKLING AV TILBUD OG PRODUKTER ORGANISERING FINANSIERING AV FELLESTILTAK BEHOVET FOR ORGANISERING FINANSIERING PLANGREPENE VIDERE HVA VIL DETTE KREVE AV PLANLØSNINGENE I KOMMUNEDELPLANEN FORUTSIGBARHET FOR NÆRINGSLIVET LANGSIKTIGE AREALBRUKSLØSNINGER UTBYGGINGSMØNSTER STIER OG LØYPER VEISYSTEM OG PARKERING STRATEGI VANN OG AVLØP ENERGI OG TELE ESTETIKK BIOLOGISK MANGFOLD VILLREIN KULTURLANDSKAP SETERMILJØENE OMRÅDEOPPFØLGING PILOTOMRÅDER FRAMDRIFT

4 Hoved_prinsipp :09 Side 4 1 HOVEDINNTRYKK AV BLEFJELL STATUS Blefjell i Flesberg har en naturtype der barskogen møter fjellet direkte. Denne naturtypen i kombinasjon med at mange hytter, med noen få unntak, er lagt godt i terrenget, gjør at Blefjell framstår som et stort tiltalende naturområde. I motsetning til mange andre fjellområder der naturtypene gjør at bebyggelse påvirker landskapet i mye sterkere grad. Ut fra overordnede landskapsbetraktninger er det vanskelig å overskue at Flesbergs del av Blefjell rommer et næringspotensiale knyttet til vel 2400 hytter, 8 campingplasser med samlet ca 460 vogner og 2 skianlegg gjennom Blefjellheisen og Fagerfjell ski- og kjelkesenter. Dette viser at planleggingen på Blefjell fram til i dag i all hovedsak har klart å balansere utbygging og samtidig bevare områdets særpreg. Samtidig er det mye eldre bebyggelse med lav standard og behov for oppgradering. Mot Blestølen med Store-Ble i bakgrunnen Blefjell framstår ut fra dette som et område med gode muligheter for modernisering og videre utvikling samtidig med at inntrykket av flott norsk fjellnatur ivaretas. Hovedoppgaven i plan- og utviklingsarbeidet er å vurdere muligheter og legge til rette for realiseringen av disse. Økt bruk av eksisterende hytter og replanlegging der det er behov er viktige strategier i dette arbeidet. Økt verdiskaping og bedre arealutnyttelse i områder som er tatt i bruk til utbygging er i tråd med nasjonale målsettinger for bærekraftig utvikling. I tillegg er det er god samfunnsøkonomi, det er viktig for næringslivet i Flesberg og det følger opp prinsippene i Buskerud fylkeskommunes retningslinjer for bærekraftig hytteutvikling i Buskerud. Blefjell er et stort område som har utviklet flere områdesentre som Blestølen, Blestua, Sjuvasslia/Gvelven, Fagerfjell og Blåberg. Områdesentrene med servicetilbud er med å forme utbyggingsmønsteret på Blefjell. Dette utbyggingsmønsteret er spesielt for Blefjell og henger nært sammen med det servicebehov/næringsgrunnlag som følger av caravanplassene på fjellet. Områdemøter med samtlige grunneiere invitert, og fellesmøte med næringslivet på Blefjell viser engasjement for den videre utviklingen på fjellet. Blefjell er et felles fjellområde som forvaltes av 5 kommuner og 2 fylker. Kommunene har mange berøringspunkter i forvaltningen av Blefjell både i forhold til naturgrunnlag, villrein og infrastruktur som stier og løyper. 4

5 Hoved_prinsipp :09 Side 5 Situasjonen på Blefjell noen inntrykk og stikkord 2400 hytter: 1/3 på nord, 2/3 på sør. Variabel bruk. Mange etablert i 1960 årene. Enkel standard. Mange eldre hytteeiere. Lave festeavgifter. Det har vært billig å etablere seg på fjellet. Nyere hytter med høyere standard og grunnflate, yngre eiere. Tendens at hyttene benyttes mer på sommer og høst enn tidligere. Hytter i nabokommuner som grenser inn til fjellet benytter både vei, parkering og sti/løypesystemet innenfor Flesberg sine grenser. 8 caravanplasser: ca 460 campingvogner. Beliggenhet fra godt skjermet til meget synlige. Mye benyttet. Stor kundegruppe for områdesentra. Mange eldre beboere. Velforeninger: 22 velforeninger. Ikke oversikt hvor mange hytter er organisert i velforeninger. Mange er ikke er med. Noen av områdene er organisert i felles vann/avløpssystem. Mange lokale og private (kreative) VA løsninger. Forurensingsproblematikk. Skiløyper: Dagens finansiering er ved kommunalt bidrag, noe frivillig bidrag fra hytteeierne, bidrag fra næringslivet. Fantastisk mye arbeid fra noen ildsjeler! Uten denne innsatsen vil løypenettet knekke sammen med dagens organisering og finansiering. Sommerstiene: Tilrettelagt med innsats fra ildsjeler. Skiløyper og stier må finne en forutsigbar og langsiktig drifting/organisering. Fiske : Vellykkete kultiveringstiltak har gitt gode fiskevann. Salg av fiskekort på sentrale utsalgssteder. Heisanlegg: Blefjellheisen(sør) og Fagerfjell Ski og kjelkesenter (nord). Mindre alpinanlegg. Trafikkgrunnlaget høytider/skole vinterferie og i helger. Stengt midtuke. Veier: Mange veier opp til fjellet med egne bompengesystem. 7 veiforeninger. Fagerfjellveien og Søndre Blefjellvei meget god veistandard. Renovasjon : Svært ofte møter man overfylte containere synlig i sentrale vegkryss. Trekker ned det visuelle inntrykket. Næringslivet: Servering, handel, caravanplasser og heisanlegg. Serveringsstedene mye åpne, også på høst, tyder på mye bruk av hytter/caravaner. Familiebedrifter, stor egeninnsats. Noe anleggsvirksomhet, en god del håndverkervirksomhet. Bygda har knapphet på håndverkere. Lokale hytteprodusenter har levert mange bygg på fjellet. Marked/etterspørsel hytter: Fjellet selger seg selv. Liten grad av markedsføring. Nærmeste høyfjell. Snøsikkert. Kjent for gode skiløyper. Godt turterreng. Mange eldre hytteeire. Lett å selge hytter. Vestfold hovedmarkedet. Deretter Oslo/Akershus, Østfold og Buskerud. Økende etterspørsel etter oppstillingsplass for caravaner. Større fokus på sommeraktiviteter. Økt bruk av hyttene sommerstid. Utleiehytter/varme senger finnes omtrent ikke. Fagerfjell er nedbygd som et kommersielt reiselivsområde med varme senger, og er solgt til kalde senger. Anslag er gitt på i underkant av 20 hytter på åremålsutleie. Det kan forekomme private, utenbygdseide hytter som leies ut. En del firmaeide hytter. Lavstandard hytter ikke salgbare på ukesutleie markedet. Fra flere hold opplyses at det er etterspørsel etter utleiehytter. 5

6 Hoved_prinsipp :10 Side 6 I regi av prosjektet Fremtidsrettet hytteutvikling gjennomførte Høyskolen i Buskerud en hyttebruksundersøkelse i kommunene Rollag, Sigdal og Hol. Resultatene av undersøkelsen ble presentert forsommer 2003 og er også relevant for Blefjell. Undersøkelsen refererer blant annet til krav fra kundene til nye hytter/hyttefelt: Høystandardhytter. - Strøm/vann/avløp/vei. - Spredt bebyggelse. - Nærhet til sentrum. Reisetid hjem-hytte. - Ikke overstige 2 timer hvis det ikke er spesielt gode aktivitetstilbud/alpint/naturbaserte forhold/sosioøkonomiske forhold. Undersøkelsen konkluderer med følgende: - Hyttene opprettholder lokalt næringsliv, og gir mulighet for bærekraftige bygdesamfunn i fremtiden ved riktig forvaltning. - Marked for nye hytter og nye hyttefelt. - Hytteeierne ønsker medvirkning der de har hytte. - Området må ha gode natur- og rekreasjonsmuligheter, gjerne lokale attraksjoner. 2 FORELØPIGE UTVIKLINGSMÅL ARBEIDET MED IDENTITET OG PROFIL FOR BLEFJELL 2.1 Utviklingsmål I arbeidet med kommunedelplanen skal det fastsettes nye utviklingsmål for Blefjell. Dette vil være en viktig del av det videre planarbeidet og skal danne grunnlaget for forvaltning og næringsutvikling på fjellet. I planprogrammet ble det trukket opp følgende foreløpige utviklingsmål: Blefjell er et unikt natur-, rekerasjons-, og reiselivsområde. Bruk og forvaltning av fjellet skal sikre lokal verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal legges til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter til de neste generasjonene. Blefjell er et familiefjell med kort avstand til brukere fra byene langs Oslofjorden. Det er et overordnet mål å styrke Blefjells posisjon som familiefjell. Blefjells unike muligheter som helårsområde skal tilrettelegges og markedsføres. Videre utvikling på Blefjell skal gi tilfredse brukere av fjellet - som hytte- og reiselivsområde, som rekerasjonsog friluftsområde og som unikt naturområde. Det vil bli arbeidet videre med forslag til utviklingsmål med bakgrunn i innspill til planarbeidet. 2.2 Identitet og profil for Blefjell Identitet og profil blir ofte brukt i en og samme setning uten at det reflekterer forskjellen på begrepene. Med identitet menes den nåsituasjon Blefjell har i forhold til hvordan fjellet oppfattes av kunden. Med profil menes den oppfatning Blefjell selv ønsker å signalisere eller forsterke ut til markedet. En profil bør inneholde de fortrinn fjellet har og det man eventuelt ønsker å utvikle fjellet til. En vellykket og klar profil over tid, vil kunne gi Blefjell en ny identitet. 6

7 Hoved_prinsipp :10 Side 7 Identitet Identitet beskriver i denne sammenheng den oppfatning markedet har av Blefjell, sekundært den oppfatning aktører på Blefjell har av seg selv. Gjennom forstudien til utviklingsplan for Blefjell ble det bl.a. konstatert følgende gjennom markedsanalyse; - Det er en viss kjennskap til Blefjell som fjellområde i Østlandsområdet, særlig av folk fra østlandsbyene, gjerne med god inntekt. - Som kjent fjellområde ligger Blefjell langt bak sine søsken fjell i andre kommuner og regioner. - Særlig mange gamle som forbinder Blefjell med et aktuelt fjellområde, få unge (morgendagens brukere). - Ble er mye brukt som dagsturmål av bla Kongsberg folk. - Overraskende mange som har vært der svarer at de rett og slett bare har vært der på hyttetur, uten å knytte det til noen spesiell aktivitet. Det kan synes som om folk i stor grad oppholder seg i og rundt hytta, uten andre formål. - Turskigåing/langrenn er den største oppgitte aktivitet. Fottur er den nest største, men fortsatt en liten aktivitet. - Ungdommen finner svært få eller ingen tilbud på Blefjell. Profil Profil beskriver de egenskaper eller identitetselementer det er ønskelig å vektlegge (forsterke). Ofte hører vi begrepet å ha en klar profil. Dette understreker bare betydningen av å fremstå klart og tydelig, gjerne med spesielle fortrinn, i sin markedsføring av fjellet. Over tid vil en tydelig kommunisert profil føre til en ny identitet for Blefjell. Profil har en sammenheng med begrepet varemerke. Spørsmålet blir da om Blefjell har noen klar profil? På bakgrunn av forstudien til utviklingsplan og det plan- og utviklingsarbeidet som er gjort fram til nå, synes Blefjell ikke å ha noen klar profil i dag. Rasjonelle og emosjonelle verdier Et godt varemerke består av både rasjonelle og emosjonelle verdier. Mens rasjonelle verdier består av fysiske elementer, representerer emosjonelle verdier det følsesmessige, gjerne en form for kjærlighetsforhold til Blefjell. For å kunne skape emosjonelle verdier er det en forutsetning at fjellet har en del viktige rasjonelle verdier. Gjennom forstudien til utviklingsplan ble det konstatert at særlig eldre mennesker har et slikt kjærlighetsforhold til fjellet. Blefjells rasjonelle verdier er: - Et ekte høyfjell, som andre kjente fjellområder, vakre visuelle verdier. - Korte reiseavstander og god veistandard fra alle østlandsbyer. - Et godt utbygget veinett på Blefjell, herunder svært god aksess til fjellet (fra riksveg). - Et stort nettverk av langrennsløyper og turløyper og to mindre alpinsentra, varmestuer/cafeer, noen åpne hele året. - Et stort og eksisterende hytteområde, potensielle utbyggbare utsiktstomter, fullt på høyde med de beste fjelltomter på andre kjente fjelldestinasjoner - Muligheter for utvikling av nye sti og løypenett, sommer som vinter, og potensielt terreng for videreutvikling av alpinsentra Blefjells emosjonelle verdier er: - Forholdet til fjellet, følelsen av å være på et riktig høyfjell (vilt og vakkert), likevel så nært (avstand fra hjem til villmark) - Hyttas beliggenhet og utsikt, muligheten til rekreasjon og trening (aktiviteter) 7

8 Hoved_prinsipp :10 Side 8 - Ro og stillhet (kontra en del andre fjelldestinasjoner) En framtidig profil og identitet for Blefjell må ta utgangspunkt i det som er beskrevet over, være tydelig og realistisk og ha en god lokal forankring. Dette vil bli en viktig diskusjon i det videre plan- og utviklingsarbeidet. Mye pekere i retning av at Blefjells identitet og profil blant annet vil være knyttet til det nære familiefjellet med gode turmuligheter sommer og vinter. 3 MODERNISERING AV BLEFJELL HVA KAN BLEFJELL TILBY Utvikling av Blefjell mot en ønsket profil vil kreve produktutvikling, organisering og markedsføring. Blefjell har allerede en posisjon i markedet gjennom å ha vært der lenge, men har behov for å utvikle og tilpasse seg et fremtidig publikum. Dette betyr gjerne at Blefjell skal inneholde viktige produktelementer tilpasset for eks. pensjonister, men det må også tas hensyn til at den aktuelle gruppe mennesker også er i stadig utvikling og i framtiden vil stille nye og andre krav til aktiviteter og opplevelser på Blefjell. Omsetning av hytter og generasjonsskifte på hytter vil også kunne gjøre at hyttebrukernes alderssammensetning og behov endres. 3.1 Grunnleggende infrastruktur - vei, vann og avløp En viktig del av moderniseringen av Blefjell er knyttet til grunnleggende infrastruktur som vei, vann og avløp tilpasset hytteeiernes og brukernes behov. Videre oppfølging av dette er omtalt i kapittel Overordnet utvikling av produkter og tilbud Mulig utvikling av tilbud og produkter på Blefjell er delt opp i forhold til vinter, sommer og generelle tiltak. Vinterprodukter Utvikling av vinterproduktene kan knyttes til langrenn, alpint og sosiale elementer der aktuelle områder og tiltak for videreutvikling er listet opp i oversikten under. Flere av tiltakene er omtalt nærmere i kapittel 5. Langrenn: - Utvikling av lavfjellsløyper/ skogsløyper med formål å sikre aktivitet i dårlig vær eller som et lettere langrennsalternativ, samt binde sammen viktige hytteområder - Trase/ sammenbindingsløype mellom Søre-Ble og Nord-Ble - Trase for tidlig sesong løype (kan være ny trase Søre-Ble og Nord-Ble) - Trase for lysløype (kan være ny trase Søre-Ble og Nord-Ble) - Trase for skøyting (kan være ny trase Søre-Ble og Nord-Ble) - Stamnett langrenn, fokus på kvalitet framfor kvantitet - Stamnett skal knyttes sammen med tilførselsløyper i viktige hytteområder og inneholde viktige knutepunkter eller mål for turen (eks. varmestuer, utsiktspunkt, rundløyper) 8

9 Hoved_prinsipp :10 Side 9 Alpint: - Et skisenter med videreutvikling av tradisjonell alpint/ kjelkekjøring og med fokus på nytt baseområde. Utvikling av Ski-in og ski-out overnatting. - Et skisenter med utvikling i retning av alpin og snowboardpark. Fokus på park elementer med begrenset krav til vedlikehold og vedlikeholdsutstyr (herunder kostnader). Utvikling av ski-in og ski-out. Sosiale elementer: - Møtepunkt langrenn (eks. varmestuer) - Familie Afterski alpint og langrenn, både på Søre-Ble og Nord-Ble. - Restaurant og nattklubb. Dersom det er vanskelig å utvikle på fjellet foreløpig, kan det være mulig å etablere taxi / transport til Lampeland Kurs og Turistsenter Sommerprodukter Utvikling av sommerproduktene vil være knyttet til tur/sykkel der viktige områder for videreutvikling er listet opp i oversikten under: - Etablering av godt merkede sti og løypenett. - Ny trase for sykkel mellom Søre-Ble og Nord-Ble (som vinter) - Etablering av rundløype/ aktivitetsløype for sykkel, vandring, trening inneholdende; Badeplasser Fiske Natursti/ kultursti Bålplass/ teltplass Base Camp / Villmarkspark for barn og voksne Utleie av robåter og kano/ kajakk Forslag til område kan være i forbindelse med sammenbindingsveg og rundt Våtvatnet, Mjovatnet og Sandvatnet. Kan også etableres rundløype rundt Beinsvatnet, i området Nipeto, eller også i området Blestua Generelle tiltak Generelle tiltak vil være knyttet til visuell forskjønning og opprydding, enkle felles finansieringsordninger, samt felles organisering og markedsføring. Viktige områder for videreutvikling er listet opp i oversikten under. - Visuell forskjønning og opprydning Felles skiltplan Ny skibru over søndre Blevei - nye Bleporten et landemerke/ varemerke? Bruk av kunst i sentrale utvalgte punkter på Blefjell. Dette kan være veikryss, næringssentra, avfallsplasser, Blefjellsporten, ved bomstasjonene etc. 9

10 Hoved_prinsipp :10 Side 10 Bruk av belysning Infotavler, plassering og utforming Kartlegge og identifisere oppryddingsbehov Etablering av avfallplasser med kildesortering. Fokus på utforming og kamuflering Fokus på campingplasser og retningslinjer for spikertelt - Felles bomkort Felles bomkort for Søre-Ble veien og Fagerfjellveien, gjerne også flere fjellveier. Dette behovet forsterker seg dersom det ikke er realiserbart med ny sammenbindingsveg. - Felles fiskekort Felles fiskekort over hele Ble eller inndelt i eks. Søre og Nord God distribusjon gjennom cafeer, campingplasser, kasser ved bomstasjonene, eller også over internett - Felles organisering og markedsføring En felles organisasjon som ivaretar markedsføring Organisasjonen består primært av næringsaktører, kommune, grunneiere, vegforeninger, eksisterende fellesorganisasjoner, eventuelt også hytteeiere/ hytteforeninger En profil (se kap. 2) Et visuelt varemerke som alle bruker i sin lokale markedsføring. Forslaget kan være å bruke Blefjell2010 sin logo. Denne er enkel og elegant Behov for felles trykksaker, eksempelvis aktivitetsguide/ kart Finansiering av viktige fellestiltak 3.3 Områdevis utvikling av tilbud og produkter Videre utvikling av områdesentrene på Blefjell og en god områdeutvikling vil være viktig for Blefjell som helhet. I det etterfølgende er det beskrevet noen momenter knyttet til områdeutviklingen. Det er her fokusert på områdesentrene og noen andre delområder, men det kan også være andre lokale områder på Blefjell som det kan være viktig å tydeliggjøre gjennom det videre planarbeidet. Dette vil avklares gjennom planarbeidet videre. Viktige momenter for utvikling av de enkelte delområdene, i tillegg til vei, vann og avløp er: Nipeto - Nisje næringsutvikling - moderne utvikling - sterkt grunneier samarbeide som grunnlag for utvikling - eget rundløypenett? 10

11 Hoved_prinsipp :10 Side 11 Blestølen - Næringssenter rundt Blestølen - tettere utvikling - viktig utgangspunkt for fjellet, herunder behov for parkering Borge/ Blestua - Næringssenter rundt Blestua - viktig utgangspunkt for fjellet, herunder behov for parkering - mulig aktivitetsløype - gode tilførselsløyper fra hytteområder og opp til fjellet - knutepunkt sommer og vinter ifm. løyper og stier - mulige varme senger Sjuvasslia/ Gvelven - Modernisert snowboard og alpinpark Sjuvasslia - nytt baseområde/ næringsområde Sjuvasslia Skisenter - nedfartsløype mot Gvelven - mulig heis fra Gvelven - ski-in, ski-out fra leiligheter og hytter - mulige varme senger Fagerfjell - Videreutvikling av alpinsenter mot Høimyr - nytt baseområde/ næringsområde ved Høimyr - behov for justering av campingplass? - ski-in, ski-out fra leiligheter og hytter - mulige varme senger, kommersielt senter - utgangspunkt for nytt rundløypenett Blåberg - Næringssenter - knutepunkt for løyper sommer som vinter - videreutvikling av barneaktiviteter ifm. camping og kafe Villmark / Nordre del - Villmarksutbygging med fokus på estetikk og miljø - varsom spredt utbygging god plass - tilrettelagt med alternative VA anlegg og energi - sammenbinding løype mot Blåberg - mulig helseprosjekt Helsetunet 11

12 Hoved_prinsipp :10 Side 12 4 ORGANISERING - FINANSIERING AV FELLESTILTAK Det er en rekke fellestiltak som må kunne driftes og finansieres for å gi de tilbudene som kan gi en ønsket modernisering og styrket verdiskaping på fjellet. Noe av dette er på plass i dag, men det er fremtidig organisering og finansieringsordninger som vil være kritiske, og som må etableres. Det kan være et potensiale for å videreføre og utvikle ordninger som allerede er etablert. De overordnede fellestiltakene for fjellet vil være knyttet til stamnett skiløyper, stier og sykkelløyper som har betydning for fjellet som helhet, felles skilting, forskjønningstiltak, markedstiltak og informasjon og eventuelle felles finansieringstiltak knyttet til veisystem. De mer lokale fellestiltakene vil være knyttet til vann, avløp og veiløsninger i de enkelte delområdene, tilførselsløypene, lokal skilting og forskjønning og egne markedstiltak i forhold til lokalområde. 4.1 Behovet for organisering En overbyggende organisering til å administrere og koordinere områdedriften av fjellet vil på sikt være av stor betydning for utviklingen på Blefjell. Samtidig må organiseringen være effektiv uten kostnadsdrivende ledd, og den må ha lokal tilslutning. Følgende organisasjoner har interesser på fjellet i dag: 1. Blefjell 2010 AS 2. Blefjell Utvikling BA (BUBA) 3. Foreningen Blefjell og Nordre Blefjell Løypeforening 4. 7 Veiforeninger Velforeninger De fire øverste representerer eierstrukturen av grunn og veier, samt produktansvar. Den femte representerer kundene på fjellet. Etablering av en god og framtidsrettet organisering på Blefjell er en sentral oppgave i det videre plan- og utviklingsarbeidet og vil vurderes etter flere modeller. Oppgavene for en framtidig felles organisering må tilpasses behovet på Blefjell. Erfaringer fra andre områder viser at det kan omfatte oppgaver som: - Fastlegge handlingsprogram for selskapet. - Fastlegge sesongvise arbeidsplaner/tiltaksplaner m/budsjett. - Operativ drift sommer/vinter. - Eie/leie/administrere maskinpark (skiløyper) - Mannskap/personale. - Finansiering. - Innkreving av midler. - Kommunikasjon og informasjon. - Avklaringer med de ulike interessegrupperingene på fjellet. 12

13 Hoved_prinsipp :10 Side Finansiering Fellestiltak på Blefjell må sikres en forutsigbar og langsiktig finansiering for å kunne realiseres. Enkelte fellestiltak som er av avgjørende betydning for fjellet - som eksempelvis drift av skiløyper - blir i dag drevet i stor grad gjennom dugnad. Dette vil ikke være en bærekraftig ordning på sikt. Det er flere forutsetninger og forhold som må legges tilgrunn i det videre arbeidet med finansieringsordninger: Grunneierne ønsker å drive fram utvikling. Det bør være både deres ansvar og i deres interesse å utforme avtaleverk knyttet til festeavtaler/salg av tomter hvor deltagelse i fellestiltak og velforening er en del av det tinglyste avtaleverket. Det kan være en forutsetning for godkjenning av reguleringsplaner at avtaleverk hensyntar disse punktene. I det videre arbeidet vil det bli utarbeidet standarder for denne type avtaleverk Det blir en utfordring å få et mer forpliktende samarbeid med de 2400 eksisterende hytteeierne. Dette vil kreve bla informasjon om faktiske kostnader, drift og utfordringer, som kan skape en forståelse for at fellesskapet/brukerne må bidra for å opprettholde og videreutvikle tilbudene. Reforhandling av avtaler kan være mulig, men også en tung prosess. Samhandling med caravaneierne til å bidra i fellesskapet. Aktivt samarbeid med velforeningene. Revitalisering /få de på banen. De representerer kundene på fjellet. Nivået på bompenger bør vurderes, og hva bompengene kan brukes til Flesberg kommune sin rolle. Stier/løyper er hovedproduktet på Ble. En sikring av dette tilbudet er med på å stimulere bruk og mulig vekst i bruken av hyttene. Dette påvirker de lokale overrislingseffektene av hyttene i forhold til lokalt næringsliv. Kommunen er grunneier og har festetomter, og har ansvar på linje med øvrige grunneiere. Skiløyper/stier er et område hvor det offentlige ofte bidrar og anser det som en vertskapsoppgave i forhold til de tilreisende, samt et velferdsgode overfor egne innbyggere. Med bakgrunn i at Flesberg kommune både er grunneier og plan- og forvaltningsmyndighet, bør kommunens rolle i finansieringen av denne type fellestiltak vurderes. 13

14 Hoved_prinsipp :10 Side 14 5 PLANGREPENE VIDERE HVA VIL DETTE KREVE AV PLANLØSNINGENE I KOMMUNEDELPLANEN I dette kapitlet er det foreslått føringer for det videre planarbeidet med bakgrunn i vurderinger av Blefjells identitet, profil og hva Blefjell skal tilby brukerne (produkter). I tillegg er det vurdert hvordan innspill og vurderinger som er gjort i planarbeidet hittil skal følges opp videre. 5.1 Forutsigbarhet for næringslivet - langsiktige arealbruksløsninger Kommunedelplanen for Blefjell vil gi rettslig bindende arealbruksløsninger for videre utvikling på Blefjell. Det vil være av stor betydning for grunneierne og næringsutviklingen på Blefjell at disse løsningene gir næringslivet trygghet og forutsigbarhet. De grepene som nå gjøres i planarbeidet legger stor vekt på forutsigbarhet og det er behov for at dette tydeliggjøres. Et problem med manglende forutsigbarhet i overordnede arealbruksløsninger er at grunneiere presses til å regulere fordi man frykter at ellers får man ikke realisert utbygging. Dette er en feiloppfatning som gir flere uheldige konsekvenser. For det første vil grunneiere forledes til å bruke ressurser på regulering som først skal realiseres langt fram i tid. Erfaring viser at når det har gått lang tid vil det også være behov for å omregulere løsningene fordi behov og forutsetninger endrer seg. Regulerte tomter vil også ha betydning for verdifastsettelse ved arv eller eiendomsoverdragelser. For offentlige myndigheter og kommunen som plan- og forvaltningsmyndighet er unødvendig og forsert regulering lite ønskelig. Det vil belaste administrative ressurser, gi et inntrykk av et kortsiktig og høyt utbyggingstempo gjennom et høyt antall godkjente tomter, og ikke hva som er den faktiske utviklingen. Veilederen Framtidsrettet hytteutvikling i Buskerud tar også opp problemet med et stort antall godkjente, men ikke realiserte hyttetomter. Følgende presiseringer foreslås for å understreke langsiktigheten i kommunedelplan/utviklingsplan og gi grunneiere og næringsliv arealmessig forutsigbarhet: Planperioden for den rettslige bindende kommunedelplanen settes til Kommuneplanens arealdel skal etter plan- og bygningsloven gjennomgås en gang i hver kommunestyreperiode. For kommunedelplanen for Blefjell bør det da, slik plan- og bygningsloven åpner for, normalt gjøres videreføringsvedtak. Arealvedtak innenfor byggeområder og andre områder der det er åpnet for utbygging vil etter normal forvaltningspraksis i dag være et kommunalt anliggende. Avklaring i forhold til berørte myndigheter skal skje gjennom kommunedelplanen. Dette må gå eksplisitt fram i planen og planforslag som sendes på høring, og ivaretas gjennom samhandling i arbeidet med kommunedelplanen. 5.2 Utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret på Blefjell er karakterisert ved: - Områdesentre - Hyttebebyggelse mellom områdesentre med varierende tetthet og standard - Øvre byggegrense mot fjellet basert på hovedprinsipper som ble trukket opp av grunneierne og Sverre Øvstedal i

15 Hoved_prinsipp :10 Side 15 Områdesentrene på Blefjell ligger i tilknytning til Blestølen, Blestua, Sjuvasslia-Gvelven, Fagerfjell og Blåberg. Områdesentrene er karakterisert ved servering, aktivitetsanlegg, hytter, og camping, og danner et samlingspunkt/ senter for omkringliggende hytteområder. Utbyggingsmønsteret på Blefjell er utviklet over flere 10-år og er tilpasset naturgrunnlag, eierstruktur og utvikling av veisystem. Den framtidige utviklingen på Blefjell bør bidra til å videreutvikle og tydeliggjøre de sterke sidene ved dagens utbyggingsmønster. I det videre planarbeidet vil dette følges opp gjennom: Ivareta øvre byggegrense mot fjellet og grønne korridorer i kombinasjon med stier, løyper og ferdselssystem Legge til rette for videreutvikling av områder i tilknytning til områdesentrene med høy sanitærteknisk standard (vannklosett), komplettering og utvikling av bebyggelse og aktivitetsanlegg med god miljø- og landskapstilpasning. Miljøtilpasset innfylling av bebyggelse i områder med spredt hyttebebyggelse som ikke er sårbare naturog landskapsmessig, forbedret adkomst og mulighet for standardheving i forhold til vann og avløp. 5.3 Stier og løyper Stier og løyper er en viktig del av produktene og grunnlaget for Blefjell som reiselivs- og friluftsområde. Kommunen har påbegynt arbeide med sti- og løypeplan, Foreningen Blefjell arbeider med stier og løyper og dette grunnlaget skal tas videre og fastsettes som sti og løypeplan gjennom kommunedelplan/utviklingsplan. Det er tre hovedtyper stier og løyper: - Skiløyper - Turstier og sykkelstier - Stier med kulturhistorisk verdi. Innenfor planområdet gjelder dette bla Vinoren med gamle sølvverksminner, men det kan også gjelde andre områder og kulturminner. De viktigste utfordringene i arbeidet med stier og løyper er: - Etablere et langsiktig finansieringssystem for drift av stier og løyper spesielt oppkjøring av skiløyper, rydding av traseer, klopping og merking - Finne løsninger som reduserer krysning av skiløyper/vei i forhold til dagens situasjon, for nye løypetraseer og ved videre veiutløsning til eksisterende hytteområder - Etablere en nedre stamløype i skogsområdene fra Blestølen til Fagerfjell - Fastsette et samlet stisystem, stamløypenett og mateløypenett som knytter hytteområder til stamløypene på en god måte - Ny sykkel vei mellom Nordre og søndre Ble (fra søndre Ble til Fagerfjell) og ny sykkelvei fra Nipeto til Vinoren. - Parkering for dagsturister et godt tilbud til dagsturistene - Avklare hvordan ferdsel skal styres på fjellet for å ivareta hensynet til villreinen 15

16 Hoved_prinsipp :10 Side 16 I områdemøtene med grunneierne ble sti- og løypesystem gjennomgått, og det ble inntegnet nye og endrede traseer på arbeidskart. En av de viktigste diskusjonene her har vært å få et løypesystem som i minst mulig grad trenger å krysse brøytede veier. Ny nedre stamløype mellom Bløstølen og Fagerfjell Trasé for nedre stamløype fra Blestølen til Fagerfjell er vurdert særskilt og hovedtrase er tegnet inn på arbeidskart. Det gjenstår nå videre bearbeiding i samarbeid med grunneierne og andre berørte, samt prøvekjøring med innlegging av trase ved hjelp av GPS. Nedre stamløype vil kreve krysning av søndre Blefjellvei som med utbedret trase og fast dekke vil være en av Norges beste adkomstveier til fjellet. Veiens standard, hastighet med mer gjør at nedre stamløype må krysse veien i en skibru. Denne skibrua vil være et viktig tiltak som bør gjennomføres raskt. Ny skibru over søndre Blefjellvei Brua vil ha stor funksjonell betydning og vil kunne brukes både sommer og vinter, men den vil også ha stor symbolverdi som portal opp til fjellet, - som symbol på sammenbinding av områder. Nedre stamløype vil ha flere positive effekter. Den vil bidra til å binde sammen nordre og søndre deler av Ble gjennom lettgåtte skogsløyper i terreng som er mindre værutsatt, den har potensiale til å fungere som treningsløype, og den vil gi hytte- og framtidige reiselivsetableringer i de nedre delene en attraktiv tilknytning til det samlede løypenettet på Ble. Den vil også kunne bidra til å redusere den interne bilkjøringen på fjellet. I tillegg vil den bidra til å gi løypetilbud i områder som ikke er sårbare for villreinen. I det videre arbeidet vil eksisterende og innspill til nye stier og løyper bli lagt inn på et samlet kartgrunnlag som grunnlag for videre drøfting med grunneiere og andre berørte. 16

17 Hoved_prinsipp :10 Side Veisystem og parkering Blefjell har et omfattende veinett med 4 hovedadkomstveier til fjellet og høy kvalitet på sentrale adkomstveier. Søndre Blefjellvei vil med fast dekke til sommeren bli en av landets beste adkomstveier til fjells. Fagerfjellveien har også høy standard som adkomstvei, her planlegges også fast dekke på deler av veien i Hovedadkomstveier og samleveier på fjellet driftes i dag av flere veiforeninger bla Søndre Blefjellveien, Fagerfjellveien, Juvenesveien, Store Blefjellvei/Juveliveien, Storeliveien. I tillegg driftes flere mindre veistrekninger av hytte/velforeninger. Sommerstid er det adkomst fra Kongsbergsiden/Jondalen via Storli til Blestølen og Søndre Ble. Fagerfjellveien og Juvenesveien har åpen sammenbinding i fjellet hele året, mens det mellom Juvenesveien og store Blefjellvei/Juveliveien bare er sommerforbindelse i fjellet. Hovedutfordringer og spørsmål i det videre planarbeidet er ut fra det arbeidet som er gjennomført hittil: - Sammenbindingsvei mellom søndre og nordre del av Ble Avklare behov, aktuelle alternativ og konsekvenser for sammenbindingsvei mellom nordre og søndre del av Ble. Dette er et spørsmål som har vært drøftet på Blefjell lenge og det er behov for en avklaring om det skal satses på denne sammenbindingsveien eller ikke, og hvilke forutsetninger som i så fall må være tilstede. - Nye adkomstveier og parkeringsløsninger til hytteområder som har dårlig adkomst der det er et betydelig påtrykk fra hytteeiere Mange eksisterende hytter har for dårlig veiadkomst i forhold til dagens behov. Det bør være et mål at minst 80% av hyttene bør ha god veiadkomst uten for lange gangavstander. Dette følger av målet om å legge til rette for økt bruk av hyttene. Det må imidlertid vises varsomhet med nye veier i landskapsmessige sårbare områder opp mot fjellet. Dette arbeidet er allerede påbegynt gjennom den første runden med områdevise grunneiermøter og oppfølgingen av disse. Dersom det er mulig å finne løsninger for adkomstveier gjennom kommunedelplanarbeidet vil disse normalt kunne legges inn i den nye rettslig bindende kommunedelplanen, og det vil ikke være nødvendig med egen reguleringsplan for disse veiene. Dette krever et nært samarbeid med berørte hytteeiere. - Parkering- og veiløsninger i søndre del av Ble mot Kongsberg grense I Søndre del av Blefjell er det flere spørsmål som trenger avklaring. På Gampeflå har det i lengre tid vært parkeringsproblemer, spesielt vinterstid fordi hytteeiere som sogner til kommunens eiendommer og andre eiendommer i dette området både på Flesberg og Kongsbergsiden bruker parkeringsplasser som er reservert hytter til eiendommer nærmere Blestølen. Her er det som en del av områdemøtene sett på mulighetene for å etablere en ny parkeringsplass på kommunens eiendom og flytte bom/utbedre vei ned til dette området. Disse løsningene er kartfestet og vil bli drøftet videre med blant annet grunneiere, veiforeninger og Kongsberg kommune. Det har også vært vurdert nye veiløsninger fra Jondalen og opp til Søre Ble. Veiløsninger her må vurderes videre ut fra behovet for et helhetlig veisystem på Blefjell, gjennomføringsrealisme og hensynet til andre interesser. 17

18 Hoved_prinsipp :10 Side 18 - Organisering av drift og vedlikehold av veinettet Organisering, innflytelse og effektiv ressursbruk vil alltid være viktige spørsmål når et veinett er delt inn i mange mindre veiforeninger og driftsenheter. Generelt vil en mer samlet organisering kunne gi mer effektiv drift og løsningene må være tilpasset hva de ulike aktørene mener er hensiktsmessig. Parallelt med arbeide med kommunedelplan/utviklingsplan vil det i løpet av våren bli gjennomført et eget prosjekt knyttet til en organisering og drift av veisystemet på Blefjell. Prosjektet skal gjennom en tidlig mulighetsfase kartlegge handlingsrom og tilpasse videre arbeid til dette. Oppsummert innebærer dette at videre oppfølging knyttet til vei og parkering vil omfatte: Behov og konsekvensvurderinger av ny sammenbindingsvei mellom nordre og søndre del av Blefjell i to alternativ øvre alternativ (Værås-Fagerfjell) og nedre alternativ (Søre Blefjellvei til Fagerfjellsveien) Videreføring av områdeløsninger for adkomstveier i samarbeid med grunneiere og videre utsjekk med hytteeiere, der grunneierne vil ha et hovedansvar for oppfølging overfor hytteeierne Klarlegge mulighetene for gjennomføring av ny parkeringsløsning på kommunens eiendom mot Kongsberg grense og tilrettelegge for at dette kan innarbeides i kommunedelplanen Langsiktig vurdering av nye hovedveialternativ for adkomst via Jondalen og ny sykkelvei fra Vinoren til Nipeto Gjennomføre et utviklingsarbeid i samarbeid med veiforeningene om framtidig organisering og drift 5.5 Strategi vann og avløp Gode og fremtidsrettede løsninger for vann- og avløp vil være en viktige del av den videre utvikling og modernisering av Blefjell. Dette er en særlig utfordring i områder med mye eksisterende bebyggelse som gradvis får en standardheving gjennom en blanding av enkeltløsninger og fellesløsninger. Dagens situasjon Løsninger for vann og avløp varierer sterkt på Blefjell. Tradisjonelt har det normale vært lavstandard bøttedoer og ikke innlagt vann. Utviklingen de senere årene har vært en betydelig vekst i biologiske klosett og mange har lagt inn vann med tilhørende gråvannsutslipp. I enkelte områder har det blitt lagt til rette for høy sanitær standard med innlagt vann og vannklosett. Tekniske løsninger for vann og avløp graderes i høy, middels og lav standard. - Lav standard innebærer ikke innlagt vann og biodo. - Middels standard innebærer innlagt vann til vask og dusj med separate anlegg eller fellesanlegg for rensning av gråvann, supplert med biodo. - Høy standard innebærer vann og vannklosett med felles eller separate renseanlegg for svartvann. Lav standard har vært den tradisjonelle, men som etter hvert blir avviklet. De framtidige løsningene vil være middels eller høy standard. 18

19 Hoved_prinsipp :10 Side 19 Av Blefjells vel 2400 hytter er noen hytter koblet til felles vann- og avløpsanlegg. Et overslag viser et antall på ca 300. De fordeler seg slik: Fagerfjell: ca 150, Værås: ca 30, Gvelven: ca 40, Sjuvasslia ca 30 og Blestølen: ca 40. Mange hytter på Blefjell ligger spredt og med varierende avstand til vei, slik at det bare er separate avløpssanlegg (middels standard) som er aktuelt. Trolig vil det også være hytteeiere som ikke ønsker oppgradering mht sanitærteknisk standard og avløp. Kommunen gjennomførte i 2002 en kartlegging av ulovlig innlagt vann og tilhørende ulovlige utslipp. Kartleggingen omfattet 800 hytter og viste at ca 115 hadde ulovlig innlagt vann og ca 200 hadde kran på yttervegg med ulovlig direkteutslipp til grunnen. En tilsvarende undersøkelse er gjennomført sommeren 2003 der ca 800 hytter er undersøkt. Det er også gjort registreringer av vannkilder, men disse dataene er foreløpig ikke tilgjengelige i digitalisert form. Det er ikke etablert et samlet og systematisk opplegg for resipientundersøkelser (overvåking av vannkvalitet) på Blefjell. Dette vil kreve at det settes miljømål for vassdragene (det foreligger ikke i dag), og at det gjennomføres undersøkelser i forhold til disse. Strategi for videre utvikling Vannforsyning og avløp vil ikke være et isolert mål i seg selv, men må sees på som en viktig del av det som må etableres for å gi Blefjell ønsket identitet, profil og produkter i dag og de neste tiårene. Strategier for vann- og avløp betraktes ut fra dette som et virkemiddel for å nå andre mål og ikke som rene tekniske forutsetninger. Som et grunnlag for det videre arbeidet med kommunedelplan/utviklingsplan for Blefjell forslås det at følgende mål og strategier legges tilgrunn for vann- og avløp: 1) Det skal sikres tilstrekkelig og høy kvalitet på vannforsyning på Blefjell. 2) Vannkvaliteten i vassdragene skal ikke svekkes ren natur er en del av Blefjells varemerke. 3) I tilknytning til områdesentre og andre utviklingsområder skal det planlegges langsiktig for at hytter og utleieenheter kan få vannklosett (høy standard). 4) I områder med mer spredt hyttebebyggelse der forutsetningene er tilstede skal det legges til rette for biodo og gråvannsutslipp for de hytteeierne som ønsker det. Det viktigste prinsippet man må følge er å se vannforsyning og avløpsløsninger i sammenheng. Vannforsyningen er avhengig av en god råvannskvalitet. Ugunstig plasserte avløpsanlegg kan hindre gode, helhetlige løsninger for vannforsyning Høy standard i utviklingsområder er et strategisk valg. Dette innebærer vannklosett på hyttene, noe som gir føringer for vannforbruk og for tekniske avløpsløsninger. Finansiering og god økonomisk drift av eventuelle fellesanlegg vil kreve at flest mulig hytter i et aktuelt område knytter seg på. I områder med mange eksisterende hytter vil disse være en viktig del av finansieringsgrunnlaget. Som en del av strategien for vann og avløp er det derfor foreslått at det defineres 4 vurderingsområder for vann og avløp. I disse områdene skal det gjennom arbeidet med kommunedelplan/utviklingsplan vurderes hvordan vann og avløp bør løses helhetlig. I disse områdene vil det være viktig at man avventer å gi tillatelse til enkeltutslipp inntil arbeidet med kommunedelplan/utviklingsplan er avsluttet. Dette må skje i forståelse mellom kommunen og grunneierne. 19

20 Hoved_prinsipp :10 Side 20 Vurderingsområdene er foreslått til: Fagerfjellområdet avgrensning av rensedistrikt for felles vann- og avløpsanlegg Sjuvasslia-Gvelven området Blestuaområdet Blestølenområdet I kartutsnittene nedenfor er områdene grovavgrenset på kart som grunnlag for videre vurderinger. Avgrensningene må sees i lys av dette og ikke som noen eksakt grense. Det kan også være aktuelt å gjøre vurderinger i andre delområder og i pilotområdene. Kartutsnitt 1: Vurderingsområde Fagerfjell 20