Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger"

Transkript

1 Hoved_prinsipp :09 Side 1 Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger Kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Desember 2003

2 Hoved_prinsipp :09 Side 2 INNLEDNING Arbeidet med en kommundelplan og utviklingsplan for Blefjell er nå godt i gang etter føringene som er lagt i Planprogrammet for arbeidet, som ble vedtatt i kommunestyret den Formålet med dette dokumentet er å informere om status i plan- og utviklingsarbeidet, og legge til rette for en diskusjon om føringer for viktige hovedprinsipper for plan- og utviklingsløsningene på Blefjell. Disse føringene vil bli lagt til grunn for det videre planarbeidet. Blefjell er et natur, frilufts- og reiselivsområde med store utfordringer knyttet til replanlegging og økt verdiskapning i områder som er definert som hovedområder for utbygging i gjeldende kommuneplan. Standardhevning av eksisterende hytter, vannforsyning, avløp og et fremtidsrettet veisystem er viktige utfordringer videre. Kommunedelplanen for Blefjell vil derfor gjennomføres parallelt med en næringsinitiert utviklingsdel for å konkretisere Blefjells identitet og produkter som nærings- og reiselivsområde. Planen vil også gå lenger mot å legge til rette for gjennomføring enn det som er vanlig i kommunedelplaner. 2

3 Hoved_prinsipp :09 Side 3 Innhold 1 HOVEDINNTRYKK AV BLEFJELL STATUS FORELØPIGE UTVIKLINGSMÅL ARBEIDE MED IDENTITET OG PROFIL FOR BLEFJELL UTVIKLINGSMÅL IDENTITET OG PROFIL FOR BLEFJELL MODERNISERING AV BLEFJELL HVA KAN BLEFJELL TILBY GRUNNLEGGENDE INFRASTRUKTUR VEI, VANN OG AVLØP OVERORDNET UTVIKLING AV PRODUKTER OG TILBUD OMRÅDEVIS UTVIKLING AV TILBUD OG PRODUKTER ORGANISERING FINANSIERING AV FELLESTILTAK BEHOVET FOR ORGANISERING FINANSIERING PLANGREPENE VIDERE HVA VIL DETTE KREVE AV PLANLØSNINGENE I KOMMUNEDELPLANEN FORUTSIGBARHET FOR NÆRINGSLIVET LANGSIKTIGE AREALBRUKSLØSNINGER UTBYGGINGSMØNSTER STIER OG LØYPER VEISYSTEM OG PARKERING STRATEGI VANN OG AVLØP ENERGI OG TELE ESTETIKK BIOLOGISK MANGFOLD VILLREIN KULTURLANDSKAP SETERMILJØENE OMRÅDEOPPFØLGING PILOTOMRÅDER FRAMDRIFT

4 Hoved_prinsipp :09 Side 4 1 HOVEDINNTRYKK AV BLEFJELL STATUS Blefjell i Flesberg har en naturtype der barskogen møter fjellet direkte. Denne naturtypen i kombinasjon med at mange hytter, med noen få unntak, er lagt godt i terrenget, gjør at Blefjell framstår som et stort tiltalende naturområde. I motsetning til mange andre fjellområder der naturtypene gjør at bebyggelse påvirker landskapet i mye sterkere grad. Ut fra overordnede landskapsbetraktninger er det vanskelig å overskue at Flesbergs del av Blefjell rommer et næringspotensiale knyttet til vel 2400 hytter, 8 campingplasser med samlet ca 460 vogner og 2 skianlegg gjennom Blefjellheisen og Fagerfjell ski- og kjelkesenter. Dette viser at planleggingen på Blefjell fram til i dag i all hovedsak har klart å balansere utbygging og samtidig bevare områdets særpreg. Samtidig er det mye eldre bebyggelse med lav standard og behov for oppgradering. Mot Blestølen med Store-Ble i bakgrunnen Blefjell framstår ut fra dette som et område med gode muligheter for modernisering og videre utvikling samtidig med at inntrykket av flott norsk fjellnatur ivaretas. Hovedoppgaven i plan- og utviklingsarbeidet er å vurdere muligheter og legge til rette for realiseringen av disse. Økt bruk av eksisterende hytter og replanlegging der det er behov er viktige strategier i dette arbeidet. Økt verdiskaping og bedre arealutnyttelse i områder som er tatt i bruk til utbygging er i tråd med nasjonale målsettinger for bærekraftig utvikling. I tillegg er det er god samfunnsøkonomi, det er viktig for næringslivet i Flesberg og det følger opp prinsippene i Buskerud fylkeskommunes retningslinjer for bærekraftig hytteutvikling i Buskerud. Blefjell er et stort område som har utviklet flere områdesentre som Blestølen, Blestua, Sjuvasslia/Gvelven, Fagerfjell og Blåberg. Områdesentrene med servicetilbud er med å forme utbyggingsmønsteret på Blefjell. Dette utbyggingsmønsteret er spesielt for Blefjell og henger nært sammen med det servicebehov/næringsgrunnlag som følger av caravanplassene på fjellet. Områdemøter med samtlige grunneiere invitert, og fellesmøte med næringslivet på Blefjell viser engasjement for den videre utviklingen på fjellet. Blefjell er et felles fjellområde som forvaltes av 5 kommuner og 2 fylker. Kommunene har mange berøringspunkter i forvaltningen av Blefjell både i forhold til naturgrunnlag, villrein og infrastruktur som stier og løyper. 4

5 Hoved_prinsipp :09 Side 5 Situasjonen på Blefjell noen inntrykk og stikkord 2400 hytter: 1/3 på nord, 2/3 på sør. Variabel bruk. Mange etablert i 1960 årene. Enkel standard. Mange eldre hytteeiere. Lave festeavgifter. Det har vært billig å etablere seg på fjellet. Nyere hytter med høyere standard og grunnflate, yngre eiere. Tendens at hyttene benyttes mer på sommer og høst enn tidligere. Hytter i nabokommuner som grenser inn til fjellet benytter både vei, parkering og sti/løypesystemet innenfor Flesberg sine grenser. 8 caravanplasser: ca 460 campingvogner. Beliggenhet fra godt skjermet til meget synlige. Mye benyttet. Stor kundegruppe for områdesentra. Mange eldre beboere. Velforeninger: 22 velforeninger. Ikke oversikt hvor mange hytter er organisert i velforeninger. Mange er ikke er med. Noen av områdene er organisert i felles vann/avløpssystem. Mange lokale og private (kreative) VA løsninger. Forurensingsproblematikk. Skiløyper: Dagens finansiering er ved kommunalt bidrag, noe frivillig bidrag fra hytteeierne, bidrag fra næringslivet. Fantastisk mye arbeid fra noen ildsjeler! Uten denne innsatsen vil løypenettet knekke sammen med dagens organisering og finansiering. Sommerstiene: Tilrettelagt med innsats fra ildsjeler. Skiløyper og stier må finne en forutsigbar og langsiktig drifting/organisering. Fiske : Vellykkete kultiveringstiltak har gitt gode fiskevann. Salg av fiskekort på sentrale utsalgssteder. Heisanlegg: Blefjellheisen(sør) og Fagerfjell Ski og kjelkesenter (nord). Mindre alpinanlegg. Trafikkgrunnlaget høytider/skole vinterferie og i helger. Stengt midtuke. Veier: Mange veier opp til fjellet med egne bompengesystem. 7 veiforeninger. Fagerfjellveien og Søndre Blefjellvei meget god veistandard. Renovasjon : Svært ofte møter man overfylte containere synlig i sentrale vegkryss. Trekker ned det visuelle inntrykket. Næringslivet: Servering, handel, caravanplasser og heisanlegg. Serveringsstedene mye åpne, også på høst, tyder på mye bruk av hytter/caravaner. Familiebedrifter, stor egeninnsats. Noe anleggsvirksomhet, en god del håndverkervirksomhet. Bygda har knapphet på håndverkere. Lokale hytteprodusenter har levert mange bygg på fjellet. Marked/etterspørsel hytter: Fjellet selger seg selv. Liten grad av markedsføring. Nærmeste høyfjell. Snøsikkert. Kjent for gode skiløyper. Godt turterreng. Mange eldre hytteeire. Lett å selge hytter. Vestfold hovedmarkedet. Deretter Oslo/Akershus, Østfold og Buskerud. Økende etterspørsel etter oppstillingsplass for caravaner. Større fokus på sommeraktiviteter. Økt bruk av hyttene sommerstid. Utleiehytter/varme senger finnes omtrent ikke. Fagerfjell er nedbygd som et kommersielt reiselivsområde med varme senger, og er solgt til kalde senger. Anslag er gitt på i underkant av 20 hytter på åremålsutleie. Det kan forekomme private, utenbygdseide hytter som leies ut. En del firmaeide hytter. Lavstandard hytter ikke salgbare på ukesutleie markedet. Fra flere hold opplyses at det er etterspørsel etter utleiehytter. 5

6 Hoved_prinsipp :10 Side 6 I regi av prosjektet Fremtidsrettet hytteutvikling gjennomførte Høyskolen i Buskerud en hyttebruksundersøkelse i kommunene Rollag, Sigdal og Hol. Resultatene av undersøkelsen ble presentert forsommer 2003 og er også relevant for Blefjell. Undersøkelsen refererer blant annet til krav fra kundene til nye hytter/hyttefelt: Høystandardhytter. - Strøm/vann/avløp/vei. - Spredt bebyggelse. - Nærhet til sentrum. Reisetid hjem-hytte. - Ikke overstige 2 timer hvis det ikke er spesielt gode aktivitetstilbud/alpint/naturbaserte forhold/sosioøkonomiske forhold. Undersøkelsen konkluderer med følgende: - Hyttene opprettholder lokalt næringsliv, og gir mulighet for bærekraftige bygdesamfunn i fremtiden ved riktig forvaltning. - Marked for nye hytter og nye hyttefelt. - Hytteeierne ønsker medvirkning der de har hytte. - Området må ha gode natur- og rekreasjonsmuligheter, gjerne lokale attraksjoner. 2 FORELØPIGE UTVIKLINGSMÅL ARBEIDET MED IDENTITET OG PROFIL FOR BLEFJELL 2.1 Utviklingsmål I arbeidet med kommunedelplanen skal det fastsettes nye utviklingsmål for Blefjell. Dette vil være en viktig del av det videre planarbeidet og skal danne grunnlaget for forvaltning og næringsutvikling på fjellet. I planprogrammet ble det trukket opp følgende foreløpige utviklingsmål: Blefjell er et unikt natur-, rekerasjons-, og reiselivsområde. Bruk og forvaltning av fjellet skal sikre lokal verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal legges til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter til de neste generasjonene. Blefjell er et familiefjell med kort avstand til brukere fra byene langs Oslofjorden. Det er et overordnet mål å styrke Blefjells posisjon som familiefjell. Blefjells unike muligheter som helårsområde skal tilrettelegges og markedsføres. Videre utvikling på Blefjell skal gi tilfredse brukere av fjellet - som hytte- og reiselivsområde, som rekerasjonsog friluftsområde og som unikt naturområde. Det vil bli arbeidet videre med forslag til utviklingsmål med bakgrunn i innspill til planarbeidet. 2.2 Identitet og profil for Blefjell Identitet og profil blir ofte brukt i en og samme setning uten at det reflekterer forskjellen på begrepene. Med identitet menes den nåsituasjon Blefjell har i forhold til hvordan fjellet oppfattes av kunden. Med profil menes den oppfatning Blefjell selv ønsker å signalisere eller forsterke ut til markedet. En profil bør inneholde de fortrinn fjellet har og det man eventuelt ønsker å utvikle fjellet til. En vellykket og klar profil over tid, vil kunne gi Blefjell en ny identitet. 6

7 Hoved_prinsipp :10 Side 7 Identitet Identitet beskriver i denne sammenheng den oppfatning markedet har av Blefjell, sekundært den oppfatning aktører på Blefjell har av seg selv. Gjennom forstudien til utviklingsplan for Blefjell ble det bl.a. konstatert følgende gjennom markedsanalyse; - Det er en viss kjennskap til Blefjell som fjellområde i Østlandsområdet, særlig av folk fra østlandsbyene, gjerne med god inntekt. - Som kjent fjellområde ligger Blefjell langt bak sine søsken fjell i andre kommuner og regioner. - Særlig mange gamle som forbinder Blefjell med et aktuelt fjellområde, få unge (morgendagens brukere). - Ble er mye brukt som dagsturmål av bla Kongsberg folk. - Overraskende mange som har vært der svarer at de rett og slett bare har vært der på hyttetur, uten å knytte det til noen spesiell aktivitet. Det kan synes som om folk i stor grad oppholder seg i og rundt hytta, uten andre formål. - Turskigåing/langrenn er den største oppgitte aktivitet. Fottur er den nest største, men fortsatt en liten aktivitet. - Ungdommen finner svært få eller ingen tilbud på Blefjell. Profil Profil beskriver de egenskaper eller identitetselementer det er ønskelig å vektlegge (forsterke). Ofte hører vi begrepet å ha en klar profil. Dette understreker bare betydningen av å fremstå klart og tydelig, gjerne med spesielle fortrinn, i sin markedsføring av fjellet. Over tid vil en tydelig kommunisert profil føre til en ny identitet for Blefjell. Profil har en sammenheng med begrepet varemerke. Spørsmålet blir da om Blefjell har noen klar profil? På bakgrunn av forstudien til utviklingsplan og det plan- og utviklingsarbeidet som er gjort fram til nå, synes Blefjell ikke å ha noen klar profil i dag. Rasjonelle og emosjonelle verdier Et godt varemerke består av både rasjonelle og emosjonelle verdier. Mens rasjonelle verdier består av fysiske elementer, representerer emosjonelle verdier det følsesmessige, gjerne en form for kjærlighetsforhold til Blefjell. For å kunne skape emosjonelle verdier er det en forutsetning at fjellet har en del viktige rasjonelle verdier. Gjennom forstudien til utviklingsplan ble det konstatert at særlig eldre mennesker har et slikt kjærlighetsforhold til fjellet. Blefjells rasjonelle verdier er: - Et ekte høyfjell, som andre kjente fjellområder, vakre visuelle verdier. - Korte reiseavstander og god veistandard fra alle østlandsbyer. - Et godt utbygget veinett på Blefjell, herunder svært god aksess til fjellet (fra riksveg). - Et stort nettverk av langrennsløyper og turløyper og to mindre alpinsentra, varmestuer/cafeer, noen åpne hele året. - Et stort og eksisterende hytteområde, potensielle utbyggbare utsiktstomter, fullt på høyde med de beste fjelltomter på andre kjente fjelldestinasjoner - Muligheter for utvikling av nye sti og løypenett, sommer som vinter, og potensielt terreng for videreutvikling av alpinsentra Blefjells emosjonelle verdier er: - Forholdet til fjellet, følelsen av å være på et riktig høyfjell (vilt og vakkert), likevel så nært (avstand fra hjem til villmark) - Hyttas beliggenhet og utsikt, muligheten til rekreasjon og trening (aktiviteter) 7

8 Hoved_prinsipp :10 Side 8 - Ro og stillhet (kontra en del andre fjelldestinasjoner) En framtidig profil og identitet for Blefjell må ta utgangspunkt i det som er beskrevet over, være tydelig og realistisk og ha en god lokal forankring. Dette vil bli en viktig diskusjon i det videre plan- og utviklingsarbeidet. Mye pekere i retning av at Blefjells identitet og profil blant annet vil være knyttet til det nære familiefjellet med gode turmuligheter sommer og vinter. 3 MODERNISERING AV BLEFJELL HVA KAN BLEFJELL TILBY Utvikling av Blefjell mot en ønsket profil vil kreve produktutvikling, organisering og markedsføring. Blefjell har allerede en posisjon i markedet gjennom å ha vært der lenge, men har behov for å utvikle og tilpasse seg et fremtidig publikum. Dette betyr gjerne at Blefjell skal inneholde viktige produktelementer tilpasset for eks. pensjonister, men det må også tas hensyn til at den aktuelle gruppe mennesker også er i stadig utvikling og i framtiden vil stille nye og andre krav til aktiviteter og opplevelser på Blefjell. Omsetning av hytter og generasjonsskifte på hytter vil også kunne gjøre at hyttebrukernes alderssammensetning og behov endres. 3.1 Grunnleggende infrastruktur - vei, vann og avløp En viktig del av moderniseringen av Blefjell er knyttet til grunnleggende infrastruktur som vei, vann og avløp tilpasset hytteeiernes og brukernes behov. Videre oppfølging av dette er omtalt i kapittel Overordnet utvikling av produkter og tilbud Mulig utvikling av tilbud og produkter på Blefjell er delt opp i forhold til vinter, sommer og generelle tiltak. Vinterprodukter Utvikling av vinterproduktene kan knyttes til langrenn, alpint og sosiale elementer der aktuelle områder og tiltak for videreutvikling er listet opp i oversikten under. Flere av tiltakene er omtalt nærmere i kapittel 5. Langrenn: - Utvikling av lavfjellsløyper/ skogsløyper med formål å sikre aktivitet i dårlig vær eller som et lettere langrennsalternativ, samt binde sammen viktige hytteområder - Trase/ sammenbindingsløype mellom Søre-Ble og Nord-Ble - Trase for tidlig sesong løype (kan være ny trase Søre-Ble og Nord-Ble) - Trase for lysløype (kan være ny trase Søre-Ble og Nord-Ble) - Trase for skøyting (kan være ny trase Søre-Ble og Nord-Ble) - Stamnett langrenn, fokus på kvalitet framfor kvantitet - Stamnett skal knyttes sammen med tilførselsløyper i viktige hytteområder og inneholde viktige knutepunkter eller mål for turen (eks. varmestuer, utsiktspunkt, rundløyper) 8

9 Hoved_prinsipp :10 Side 9 Alpint: - Et skisenter med videreutvikling av tradisjonell alpint/ kjelkekjøring og med fokus på nytt baseområde. Utvikling av Ski-in og ski-out overnatting. - Et skisenter med utvikling i retning av alpin og snowboardpark. Fokus på park elementer med begrenset krav til vedlikehold og vedlikeholdsutstyr (herunder kostnader). Utvikling av ski-in og ski-out. Sosiale elementer: - Møtepunkt langrenn (eks. varmestuer) - Familie Afterski alpint og langrenn, både på Søre-Ble og Nord-Ble. - Restaurant og nattklubb. Dersom det er vanskelig å utvikle på fjellet foreløpig, kan det være mulig å etablere taxi / transport til Lampeland Kurs og Turistsenter Sommerprodukter Utvikling av sommerproduktene vil være knyttet til tur/sykkel der viktige områder for videreutvikling er listet opp i oversikten under: - Etablering av godt merkede sti og løypenett. - Ny trase for sykkel mellom Søre-Ble og Nord-Ble (som vinter) - Etablering av rundløype/ aktivitetsløype for sykkel, vandring, trening inneholdende; Badeplasser Fiske Natursti/ kultursti Bålplass/ teltplass Base Camp / Villmarkspark for barn og voksne Utleie av robåter og kano/ kajakk Forslag til område kan være i forbindelse med sammenbindingsveg og rundt Våtvatnet, Mjovatnet og Sandvatnet. Kan også etableres rundløype rundt Beinsvatnet, i området Nipeto, eller også i området Blestua Generelle tiltak Generelle tiltak vil være knyttet til visuell forskjønning og opprydding, enkle felles finansieringsordninger, samt felles organisering og markedsføring. Viktige områder for videreutvikling er listet opp i oversikten under. - Visuell forskjønning og opprydning Felles skiltplan Ny skibru over søndre Blevei - nye Bleporten et landemerke/ varemerke? Bruk av kunst i sentrale utvalgte punkter på Blefjell. Dette kan være veikryss, næringssentra, avfallsplasser, Blefjellsporten, ved bomstasjonene etc. 9

10 Hoved_prinsipp :10 Side 10 Bruk av belysning Infotavler, plassering og utforming Kartlegge og identifisere oppryddingsbehov Etablering av avfallplasser med kildesortering. Fokus på utforming og kamuflering Fokus på campingplasser og retningslinjer for spikertelt - Felles bomkort Felles bomkort for Søre-Ble veien og Fagerfjellveien, gjerne også flere fjellveier. Dette behovet forsterker seg dersom det ikke er realiserbart med ny sammenbindingsveg. - Felles fiskekort Felles fiskekort over hele Ble eller inndelt i eks. Søre og Nord God distribusjon gjennom cafeer, campingplasser, kasser ved bomstasjonene, eller også over internett - Felles organisering og markedsføring En felles organisasjon som ivaretar markedsføring Organisasjonen består primært av næringsaktører, kommune, grunneiere, vegforeninger, eksisterende fellesorganisasjoner, eventuelt også hytteeiere/ hytteforeninger En profil (se kap. 2) Et visuelt varemerke som alle bruker i sin lokale markedsføring. Forslaget kan være å bruke Blefjell2010 sin logo. Denne er enkel og elegant Behov for felles trykksaker, eksempelvis aktivitetsguide/ kart Finansiering av viktige fellestiltak 3.3 Områdevis utvikling av tilbud og produkter Videre utvikling av områdesentrene på Blefjell og en god områdeutvikling vil være viktig for Blefjell som helhet. I det etterfølgende er det beskrevet noen momenter knyttet til områdeutviklingen. Det er her fokusert på områdesentrene og noen andre delområder, men det kan også være andre lokale områder på Blefjell som det kan være viktig å tydeliggjøre gjennom det videre planarbeidet. Dette vil avklares gjennom planarbeidet videre. Viktige momenter for utvikling av de enkelte delområdene, i tillegg til vei, vann og avløp er: Nipeto - Nisje næringsutvikling - moderne utvikling - sterkt grunneier samarbeide som grunnlag for utvikling - eget rundløypenett? 10

11 Hoved_prinsipp :10 Side 11 Blestølen - Næringssenter rundt Blestølen - tettere utvikling - viktig utgangspunkt for fjellet, herunder behov for parkering Borge/ Blestua - Næringssenter rundt Blestua - viktig utgangspunkt for fjellet, herunder behov for parkering - mulig aktivitetsløype - gode tilførselsløyper fra hytteområder og opp til fjellet - knutepunkt sommer og vinter ifm. løyper og stier - mulige varme senger Sjuvasslia/ Gvelven - Modernisert snowboard og alpinpark Sjuvasslia - nytt baseområde/ næringsområde Sjuvasslia Skisenter - nedfartsløype mot Gvelven - mulig heis fra Gvelven - ski-in, ski-out fra leiligheter og hytter - mulige varme senger Fagerfjell - Videreutvikling av alpinsenter mot Høimyr - nytt baseområde/ næringsområde ved Høimyr - behov for justering av campingplass? - ski-in, ski-out fra leiligheter og hytter - mulige varme senger, kommersielt senter - utgangspunkt for nytt rundløypenett Blåberg - Næringssenter - knutepunkt for løyper sommer som vinter - videreutvikling av barneaktiviteter ifm. camping og kafe Villmark / Nordre del - Villmarksutbygging med fokus på estetikk og miljø - varsom spredt utbygging god plass - tilrettelagt med alternative VA anlegg og energi - sammenbinding løype mot Blåberg - mulig helseprosjekt Helsetunet 11

12 Hoved_prinsipp :10 Side 12 4 ORGANISERING - FINANSIERING AV FELLESTILTAK Det er en rekke fellestiltak som må kunne driftes og finansieres for å gi de tilbudene som kan gi en ønsket modernisering og styrket verdiskaping på fjellet. Noe av dette er på plass i dag, men det er fremtidig organisering og finansieringsordninger som vil være kritiske, og som må etableres. Det kan være et potensiale for å videreføre og utvikle ordninger som allerede er etablert. De overordnede fellestiltakene for fjellet vil være knyttet til stamnett skiløyper, stier og sykkelløyper som har betydning for fjellet som helhet, felles skilting, forskjønningstiltak, markedstiltak og informasjon og eventuelle felles finansieringstiltak knyttet til veisystem. De mer lokale fellestiltakene vil være knyttet til vann, avløp og veiløsninger i de enkelte delområdene, tilførselsløypene, lokal skilting og forskjønning og egne markedstiltak i forhold til lokalområde. 4.1 Behovet for organisering En overbyggende organisering til å administrere og koordinere områdedriften av fjellet vil på sikt være av stor betydning for utviklingen på Blefjell. Samtidig må organiseringen være effektiv uten kostnadsdrivende ledd, og den må ha lokal tilslutning. Følgende organisasjoner har interesser på fjellet i dag: 1. Blefjell 2010 AS 2. Blefjell Utvikling BA (BUBA) 3. Foreningen Blefjell og Nordre Blefjell Løypeforening 4. 7 Veiforeninger Velforeninger De fire øverste representerer eierstrukturen av grunn og veier, samt produktansvar. Den femte representerer kundene på fjellet. Etablering av en god og framtidsrettet organisering på Blefjell er en sentral oppgave i det videre plan- og utviklingsarbeidet og vil vurderes etter flere modeller. Oppgavene for en framtidig felles organisering må tilpasses behovet på Blefjell. Erfaringer fra andre områder viser at det kan omfatte oppgaver som: - Fastlegge handlingsprogram for selskapet. - Fastlegge sesongvise arbeidsplaner/tiltaksplaner m/budsjett. - Operativ drift sommer/vinter. - Eie/leie/administrere maskinpark (skiløyper) - Mannskap/personale. - Finansiering. - Innkreving av midler. - Kommunikasjon og informasjon. - Avklaringer med de ulike interessegrupperingene på fjellet. 12

13 Hoved_prinsipp :10 Side Finansiering Fellestiltak på Blefjell må sikres en forutsigbar og langsiktig finansiering for å kunne realiseres. Enkelte fellestiltak som er av avgjørende betydning for fjellet - som eksempelvis drift av skiløyper - blir i dag drevet i stor grad gjennom dugnad. Dette vil ikke være en bærekraftig ordning på sikt. Det er flere forutsetninger og forhold som må legges tilgrunn i det videre arbeidet med finansieringsordninger: Grunneierne ønsker å drive fram utvikling. Det bør være både deres ansvar og i deres interesse å utforme avtaleverk knyttet til festeavtaler/salg av tomter hvor deltagelse i fellestiltak og velforening er en del av det tinglyste avtaleverket. Det kan være en forutsetning for godkjenning av reguleringsplaner at avtaleverk hensyntar disse punktene. I det videre arbeidet vil det bli utarbeidet standarder for denne type avtaleverk Det blir en utfordring å få et mer forpliktende samarbeid med de 2400 eksisterende hytteeierne. Dette vil kreve bla informasjon om faktiske kostnader, drift og utfordringer, som kan skape en forståelse for at fellesskapet/brukerne må bidra for å opprettholde og videreutvikle tilbudene. Reforhandling av avtaler kan være mulig, men også en tung prosess. Samhandling med caravaneierne til å bidra i fellesskapet. Aktivt samarbeid med velforeningene. Revitalisering /få de på banen. De representerer kundene på fjellet. Nivået på bompenger bør vurderes, og hva bompengene kan brukes til Flesberg kommune sin rolle. Stier/løyper er hovedproduktet på Ble. En sikring av dette tilbudet er med på å stimulere bruk og mulig vekst i bruken av hyttene. Dette påvirker de lokale overrislingseffektene av hyttene i forhold til lokalt næringsliv. Kommunen er grunneier og har festetomter, og har ansvar på linje med øvrige grunneiere. Skiløyper/stier er et område hvor det offentlige ofte bidrar og anser det som en vertskapsoppgave i forhold til de tilreisende, samt et velferdsgode overfor egne innbyggere. Med bakgrunn i at Flesberg kommune både er grunneier og plan- og forvaltningsmyndighet, bør kommunens rolle i finansieringen av denne type fellestiltak vurderes. 13

14 Hoved_prinsipp :10 Side 14 5 PLANGREPENE VIDERE HVA VIL DETTE KREVE AV PLANLØSNINGENE I KOMMUNEDELPLANEN I dette kapitlet er det foreslått føringer for det videre planarbeidet med bakgrunn i vurderinger av Blefjells identitet, profil og hva Blefjell skal tilby brukerne (produkter). I tillegg er det vurdert hvordan innspill og vurderinger som er gjort i planarbeidet hittil skal følges opp videre. 5.1 Forutsigbarhet for næringslivet - langsiktige arealbruksløsninger Kommunedelplanen for Blefjell vil gi rettslig bindende arealbruksløsninger for videre utvikling på Blefjell. Det vil være av stor betydning for grunneierne og næringsutviklingen på Blefjell at disse løsningene gir næringslivet trygghet og forutsigbarhet. De grepene som nå gjøres i planarbeidet legger stor vekt på forutsigbarhet og det er behov for at dette tydeliggjøres. Et problem med manglende forutsigbarhet i overordnede arealbruksløsninger er at grunneiere presses til å regulere fordi man frykter at ellers får man ikke realisert utbygging. Dette er en feiloppfatning som gir flere uheldige konsekvenser. For det første vil grunneiere forledes til å bruke ressurser på regulering som først skal realiseres langt fram i tid. Erfaring viser at når det har gått lang tid vil det også være behov for å omregulere løsningene fordi behov og forutsetninger endrer seg. Regulerte tomter vil også ha betydning for verdifastsettelse ved arv eller eiendomsoverdragelser. For offentlige myndigheter og kommunen som plan- og forvaltningsmyndighet er unødvendig og forsert regulering lite ønskelig. Det vil belaste administrative ressurser, gi et inntrykk av et kortsiktig og høyt utbyggingstempo gjennom et høyt antall godkjente tomter, og ikke hva som er den faktiske utviklingen. Veilederen Framtidsrettet hytteutvikling i Buskerud tar også opp problemet med et stort antall godkjente, men ikke realiserte hyttetomter. Følgende presiseringer foreslås for å understreke langsiktigheten i kommunedelplan/utviklingsplan og gi grunneiere og næringsliv arealmessig forutsigbarhet: Planperioden for den rettslige bindende kommunedelplanen settes til Kommuneplanens arealdel skal etter plan- og bygningsloven gjennomgås en gang i hver kommunestyreperiode. For kommunedelplanen for Blefjell bør det da, slik plan- og bygningsloven åpner for, normalt gjøres videreføringsvedtak. Arealvedtak innenfor byggeområder og andre områder der det er åpnet for utbygging vil etter normal forvaltningspraksis i dag være et kommunalt anliggende. Avklaring i forhold til berørte myndigheter skal skje gjennom kommunedelplanen. Dette må gå eksplisitt fram i planen og planforslag som sendes på høring, og ivaretas gjennom samhandling i arbeidet med kommunedelplanen. 5.2 Utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret på Blefjell er karakterisert ved: - Områdesentre - Hyttebebyggelse mellom områdesentre med varierende tetthet og standard - Øvre byggegrense mot fjellet basert på hovedprinsipper som ble trukket opp av grunneierne og Sverre Øvstedal i

15 Hoved_prinsipp :10 Side 15 Områdesentrene på Blefjell ligger i tilknytning til Blestølen, Blestua, Sjuvasslia-Gvelven, Fagerfjell og Blåberg. Områdesentrene er karakterisert ved servering, aktivitetsanlegg, hytter, og camping, og danner et samlingspunkt/ senter for omkringliggende hytteområder. Utbyggingsmønsteret på Blefjell er utviklet over flere 10-år og er tilpasset naturgrunnlag, eierstruktur og utvikling av veisystem. Den framtidige utviklingen på Blefjell bør bidra til å videreutvikle og tydeliggjøre de sterke sidene ved dagens utbyggingsmønster. I det videre planarbeidet vil dette følges opp gjennom: Ivareta øvre byggegrense mot fjellet og grønne korridorer i kombinasjon med stier, løyper og ferdselssystem Legge til rette for videreutvikling av områder i tilknytning til områdesentrene med høy sanitærteknisk standard (vannklosett), komplettering og utvikling av bebyggelse og aktivitetsanlegg med god miljø- og landskapstilpasning. Miljøtilpasset innfylling av bebyggelse i områder med spredt hyttebebyggelse som ikke er sårbare naturog landskapsmessig, forbedret adkomst og mulighet for standardheving i forhold til vann og avløp. 5.3 Stier og løyper Stier og løyper er en viktig del av produktene og grunnlaget for Blefjell som reiselivs- og friluftsområde. Kommunen har påbegynt arbeide med sti- og løypeplan, Foreningen Blefjell arbeider med stier og løyper og dette grunnlaget skal tas videre og fastsettes som sti og løypeplan gjennom kommunedelplan/utviklingsplan. Det er tre hovedtyper stier og løyper: - Skiløyper - Turstier og sykkelstier - Stier med kulturhistorisk verdi. Innenfor planområdet gjelder dette bla Vinoren med gamle sølvverksminner, men det kan også gjelde andre områder og kulturminner. De viktigste utfordringene i arbeidet med stier og løyper er: - Etablere et langsiktig finansieringssystem for drift av stier og løyper spesielt oppkjøring av skiløyper, rydding av traseer, klopping og merking - Finne løsninger som reduserer krysning av skiløyper/vei i forhold til dagens situasjon, for nye løypetraseer og ved videre veiutløsning til eksisterende hytteområder - Etablere en nedre stamløype i skogsområdene fra Blestølen til Fagerfjell - Fastsette et samlet stisystem, stamløypenett og mateløypenett som knytter hytteområder til stamløypene på en god måte - Ny sykkel vei mellom Nordre og søndre Ble (fra søndre Ble til Fagerfjell) og ny sykkelvei fra Nipeto til Vinoren. - Parkering for dagsturister et godt tilbud til dagsturistene - Avklare hvordan ferdsel skal styres på fjellet for å ivareta hensynet til villreinen 15

16 Hoved_prinsipp :10 Side 16 I områdemøtene med grunneierne ble sti- og løypesystem gjennomgått, og det ble inntegnet nye og endrede traseer på arbeidskart. En av de viktigste diskusjonene her har vært å få et løypesystem som i minst mulig grad trenger å krysse brøytede veier. Ny nedre stamløype mellom Bløstølen og Fagerfjell Trasé for nedre stamløype fra Blestølen til Fagerfjell er vurdert særskilt og hovedtrase er tegnet inn på arbeidskart. Det gjenstår nå videre bearbeiding i samarbeid med grunneierne og andre berørte, samt prøvekjøring med innlegging av trase ved hjelp av GPS. Nedre stamløype vil kreve krysning av søndre Blefjellvei som med utbedret trase og fast dekke vil være en av Norges beste adkomstveier til fjellet. Veiens standard, hastighet med mer gjør at nedre stamløype må krysse veien i en skibru. Denne skibrua vil være et viktig tiltak som bør gjennomføres raskt. Ny skibru over søndre Blefjellvei Brua vil ha stor funksjonell betydning og vil kunne brukes både sommer og vinter, men den vil også ha stor symbolverdi som portal opp til fjellet, - som symbol på sammenbinding av områder. Nedre stamløype vil ha flere positive effekter. Den vil bidra til å binde sammen nordre og søndre deler av Ble gjennom lettgåtte skogsløyper i terreng som er mindre værutsatt, den har potensiale til å fungere som treningsløype, og den vil gi hytte- og framtidige reiselivsetableringer i de nedre delene en attraktiv tilknytning til det samlede løypenettet på Ble. Den vil også kunne bidra til å redusere den interne bilkjøringen på fjellet. I tillegg vil den bidra til å gi løypetilbud i områder som ikke er sårbare for villreinen. I det videre arbeidet vil eksisterende og innspill til nye stier og løyper bli lagt inn på et samlet kartgrunnlag som grunnlag for videre drøfting med grunneiere og andre berørte. 16

17 Hoved_prinsipp :10 Side Veisystem og parkering Blefjell har et omfattende veinett med 4 hovedadkomstveier til fjellet og høy kvalitet på sentrale adkomstveier. Søndre Blefjellvei vil med fast dekke til sommeren bli en av landets beste adkomstveier til fjells. Fagerfjellveien har også høy standard som adkomstvei, her planlegges også fast dekke på deler av veien i Hovedadkomstveier og samleveier på fjellet driftes i dag av flere veiforeninger bla Søndre Blefjellveien, Fagerfjellveien, Juvenesveien, Store Blefjellvei/Juveliveien, Storeliveien. I tillegg driftes flere mindre veistrekninger av hytte/velforeninger. Sommerstid er det adkomst fra Kongsbergsiden/Jondalen via Storli til Blestølen og Søndre Ble. Fagerfjellveien og Juvenesveien har åpen sammenbinding i fjellet hele året, mens det mellom Juvenesveien og store Blefjellvei/Juveliveien bare er sommerforbindelse i fjellet. Hovedutfordringer og spørsmål i det videre planarbeidet er ut fra det arbeidet som er gjennomført hittil: - Sammenbindingsvei mellom søndre og nordre del av Ble Avklare behov, aktuelle alternativ og konsekvenser for sammenbindingsvei mellom nordre og søndre del av Ble. Dette er et spørsmål som har vært drøftet på Blefjell lenge og det er behov for en avklaring om det skal satses på denne sammenbindingsveien eller ikke, og hvilke forutsetninger som i så fall må være tilstede. - Nye adkomstveier og parkeringsløsninger til hytteområder som har dårlig adkomst der det er et betydelig påtrykk fra hytteeiere Mange eksisterende hytter har for dårlig veiadkomst i forhold til dagens behov. Det bør være et mål at minst 80% av hyttene bør ha god veiadkomst uten for lange gangavstander. Dette følger av målet om å legge til rette for økt bruk av hyttene. Det må imidlertid vises varsomhet med nye veier i landskapsmessige sårbare områder opp mot fjellet. Dette arbeidet er allerede påbegynt gjennom den første runden med områdevise grunneiermøter og oppfølgingen av disse. Dersom det er mulig å finne løsninger for adkomstveier gjennom kommunedelplanarbeidet vil disse normalt kunne legges inn i den nye rettslig bindende kommunedelplanen, og det vil ikke være nødvendig med egen reguleringsplan for disse veiene. Dette krever et nært samarbeid med berørte hytteeiere. - Parkering- og veiløsninger i søndre del av Ble mot Kongsberg grense I Søndre del av Blefjell er det flere spørsmål som trenger avklaring. På Gampeflå har det i lengre tid vært parkeringsproblemer, spesielt vinterstid fordi hytteeiere som sogner til kommunens eiendommer og andre eiendommer i dette området både på Flesberg og Kongsbergsiden bruker parkeringsplasser som er reservert hytter til eiendommer nærmere Blestølen. Her er det som en del av områdemøtene sett på mulighetene for å etablere en ny parkeringsplass på kommunens eiendom og flytte bom/utbedre vei ned til dette området. Disse løsningene er kartfestet og vil bli drøftet videre med blant annet grunneiere, veiforeninger og Kongsberg kommune. Det har også vært vurdert nye veiløsninger fra Jondalen og opp til Søre Ble. Veiløsninger her må vurderes videre ut fra behovet for et helhetlig veisystem på Blefjell, gjennomføringsrealisme og hensynet til andre interesser. 17

18 Hoved_prinsipp :10 Side 18 - Organisering av drift og vedlikehold av veinettet Organisering, innflytelse og effektiv ressursbruk vil alltid være viktige spørsmål når et veinett er delt inn i mange mindre veiforeninger og driftsenheter. Generelt vil en mer samlet organisering kunne gi mer effektiv drift og løsningene må være tilpasset hva de ulike aktørene mener er hensiktsmessig. Parallelt med arbeide med kommunedelplan/utviklingsplan vil det i løpet av våren bli gjennomført et eget prosjekt knyttet til en organisering og drift av veisystemet på Blefjell. Prosjektet skal gjennom en tidlig mulighetsfase kartlegge handlingsrom og tilpasse videre arbeid til dette. Oppsummert innebærer dette at videre oppfølging knyttet til vei og parkering vil omfatte: Behov og konsekvensvurderinger av ny sammenbindingsvei mellom nordre og søndre del av Blefjell i to alternativ øvre alternativ (Værås-Fagerfjell) og nedre alternativ (Søre Blefjellvei til Fagerfjellsveien) Videreføring av områdeløsninger for adkomstveier i samarbeid med grunneiere og videre utsjekk med hytteeiere, der grunneierne vil ha et hovedansvar for oppfølging overfor hytteeierne Klarlegge mulighetene for gjennomføring av ny parkeringsløsning på kommunens eiendom mot Kongsberg grense og tilrettelegge for at dette kan innarbeides i kommunedelplanen Langsiktig vurdering av nye hovedveialternativ for adkomst via Jondalen og ny sykkelvei fra Vinoren til Nipeto Gjennomføre et utviklingsarbeid i samarbeid med veiforeningene om framtidig organisering og drift 5.5 Strategi vann og avløp Gode og fremtidsrettede løsninger for vann- og avløp vil være en viktige del av den videre utvikling og modernisering av Blefjell. Dette er en særlig utfordring i områder med mye eksisterende bebyggelse som gradvis får en standardheving gjennom en blanding av enkeltløsninger og fellesløsninger. Dagens situasjon Løsninger for vann og avløp varierer sterkt på Blefjell. Tradisjonelt har det normale vært lavstandard bøttedoer og ikke innlagt vann. Utviklingen de senere årene har vært en betydelig vekst i biologiske klosett og mange har lagt inn vann med tilhørende gråvannsutslipp. I enkelte områder har det blitt lagt til rette for høy sanitær standard med innlagt vann og vannklosett. Tekniske løsninger for vann og avløp graderes i høy, middels og lav standard. - Lav standard innebærer ikke innlagt vann og biodo. - Middels standard innebærer innlagt vann til vask og dusj med separate anlegg eller fellesanlegg for rensning av gråvann, supplert med biodo. - Høy standard innebærer vann og vannklosett med felles eller separate renseanlegg for svartvann. Lav standard har vært den tradisjonelle, men som etter hvert blir avviklet. De framtidige løsningene vil være middels eller høy standard. 18

19 Hoved_prinsipp :10 Side 19 Av Blefjells vel 2400 hytter er noen hytter koblet til felles vann- og avløpsanlegg. Et overslag viser et antall på ca 300. De fordeler seg slik: Fagerfjell: ca 150, Værås: ca 30, Gvelven: ca 40, Sjuvasslia ca 30 og Blestølen: ca 40. Mange hytter på Blefjell ligger spredt og med varierende avstand til vei, slik at det bare er separate avløpssanlegg (middels standard) som er aktuelt. Trolig vil det også være hytteeiere som ikke ønsker oppgradering mht sanitærteknisk standard og avløp. Kommunen gjennomførte i 2002 en kartlegging av ulovlig innlagt vann og tilhørende ulovlige utslipp. Kartleggingen omfattet 800 hytter og viste at ca 115 hadde ulovlig innlagt vann og ca 200 hadde kran på yttervegg med ulovlig direkteutslipp til grunnen. En tilsvarende undersøkelse er gjennomført sommeren 2003 der ca 800 hytter er undersøkt. Det er også gjort registreringer av vannkilder, men disse dataene er foreløpig ikke tilgjengelige i digitalisert form. Det er ikke etablert et samlet og systematisk opplegg for resipientundersøkelser (overvåking av vannkvalitet) på Blefjell. Dette vil kreve at det settes miljømål for vassdragene (det foreligger ikke i dag), og at det gjennomføres undersøkelser i forhold til disse. Strategi for videre utvikling Vannforsyning og avløp vil ikke være et isolert mål i seg selv, men må sees på som en viktig del av det som må etableres for å gi Blefjell ønsket identitet, profil og produkter i dag og de neste tiårene. Strategier for vann- og avløp betraktes ut fra dette som et virkemiddel for å nå andre mål og ikke som rene tekniske forutsetninger. Som et grunnlag for det videre arbeidet med kommunedelplan/utviklingsplan for Blefjell forslås det at følgende mål og strategier legges tilgrunn for vann- og avløp: 1) Det skal sikres tilstrekkelig og høy kvalitet på vannforsyning på Blefjell. 2) Vannkvaliteten i vassdragene skal ikke svekkes ren natur er en del av Blefjells varemerke. 3) I tilknytning til områdesentre og andre utviklingsområder skal det planlegges langsiktig for at hytter og utleieenheter kan få vannklosett (høy standard). 4) I områder med mer spredt hyttebebyggelse der forutsetningene er tilstede skal det legges til rette for biodo og gråvannsutslipp for de hytteeierne som ønsker det. Det viktigste prinsippet man må følge er å se vannforsyning og avløpsløsninger i sammenheng. Vannforsyningen er avhengig av en god råvannskvalitet. Ugunstig plasserte avløpsanlegg kan hindre gode, helhetlige løsninger for vannforsyning Høy standard i utviklingsområder er et strategisk valg. Dette innebærer vannklosett på hyttene, noe som gir føringer for vannforbruk og for tekniske avløpsløsninger. Finansiering og god økonomisk drift av eventuelle fellesanlegg vil kreve at flest mulig hytter i et aktuelt område knytter seg på. I områder med mange eksisterende hytter vil disse være en viktig del av finansieringsgrunnlaget. Som en del av strategien for vann og avløp er det derfor foreslått at det defineres 4 vurderingsområder for vann og avløp. I disse områdene skal det gjennom arbeidet med kommunedelplan/utviklingsplan vurderes hvordan vann og avløp bør løses helhetlig. I disse områdene vil det være viktig at man avventer å gi tillatelse til enkeltutslipp inntil arbeidet med kommunedelplan/utviklingsplan er avsluttet. Dette må skje i forståelse mellom kommunen og grunneierne. 19

20 Hoved_prinsipp :10 Side 20 Vurderingsområdene er foreslått til: Fagerfjellområdet avgrensning av rensedistrikt for felles vann- og avløpsanlegg Sjuvasslia-Gvelven området Blestuaområdet Blestølenområdet I kartutsnittene nedenfor er områdene grovavgrenset på kart som grunnlag for videre vurderinger. Avgrensningene må sees i lys av dette og ikke som noen eksakt grense. Det kan også være aktuelt å gjøre vurderinger i andre delområder og i pilotområdene. Kartutsnitt 1: Vurderingsområde Fagerfjell 20

Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell

Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Flesberg kommune Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Juni 2003 Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell er utarbeidet i samarbeid mellom Flesberg kommune

Detaljer

Utviklingsplan for Blefjell 2004-2025

Utviklingsplan for Blefjell 2004-2025 Utviklingsplan for Blefjell 2004-2025 Utarbeidet i integrert prosess med kommunedelplan for Blefjell i 2004 Innhold 1 Innledning..........................................................3 2 Blefjell -

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01128-32 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Arendal, 15. april 2015 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Kristin Astrup Aas, Prosjektleder 2013-2015: Kommuneplanen rulleres. Parallelt utarbeides det en kommunedelplan for grønnstruktur

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL SYD

KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL SYD KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL SYD AGENDA Status for arbeidet Kort om utredningsarbeidet Forslag til reguleringsplanområder Forslag til fellestiltak Pause Gjennomføring av fellestiltak Spørsmål Næringsbasert

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Åpent møte 12. og 13. april 2010 Prosjektleder Leif Simonsen Foto: Haakon Haaverstad Presentasjon av prosjektleder Leif Simonsen Naturforvalter fra NLH, 1996

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Saksutskrift Arkivsak-dok. 14/01866-1 Arkivkode. 047 Saksbehandler Annette Karterud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Retningslinjer for "Fritidsbebyggelse

Detaljer

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis?

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis? Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur Hvordan få det til i praksis? Hva er felles infrastruktur? Tiltak som kommer hele området til gode som for eksempel stier, løyper, parkeringsplasser

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Vinterland Helgeland Prosjektskisse

Vinterland Helgeland Prosjektskisse Vefsn Kommune Plan og Utvikling Vinterland Helgeland Prosjektskisse Innledning: Området Kjemsåsen/Sjåmoen er et snøsikkert og populært utfartsområde spesielt på vinterstid. Her har vinteridretten i kommunen

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune Planbeskrivelse Planens navn Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune Dato 18. 12. 2008 Arkivsak 09/8752 Planid 201002 Vedtatt Forslag ved

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FRITIDSBEBYGGELSE, GNR 16/1,2 OG 3, 17/1-2, OG 17/7-3

REGULERINGSBESTEMMELSER FRITIDSBEBYGGELSE, GNR 16/1,2 OG 3, 17/1-2, OG 17/7-3 REGULERINGSBESTEMMELSER FRITIDSBEBYGGELSE, GNR 16/1,2 OG 3, 17/1-2, OG 17/7-3 Bestemmelsene er datert: 19.06.2009. Bestemmelsene er vedtatt: 1 GENERELT 1.1 Planens formål: Reguleringsplanen skal legge

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling:

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/923-90 Arkiv: PLNID 20050008 Sakbeh.: Renate Mienna Olsen Sakstittel: VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEFELT - OMRÅDE UNTATT RETTSVIRKNING Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Myrefjell og omegn hytteforening (MOH) og Vegglifjell Utmarkslag (VU) har som formål med dette dokumentet å beskrive en felles forventning

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Gjennomføring av reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Sammenhengen mellom utforming av og mulig gjennomføring

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan Åsen Gnr 116 Bnr1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune

Reguleringsplan Åsen Gnr 116 Bnr1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune Reguleringsplan Åsen Gnr 116 Bnr1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune 1 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 INNLEDNING... 3 2.1 Hensikt... 3 2.2 Planstatus... 3 2.3 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD... 3 2.4 Eksisterende

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Innledning 20. februar 2014 Hemsedal Skiforening (HSF) er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for enda bedre

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Page 1 of 5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Kirsebom Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 02/00732 KOMMUNEDELPLAN FOR NOREFJELL VEST Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommunedelplan for Norefjell Vest legges

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Reidun Solli Skjørestad PLANID - 201208, GBNR - 70/1 12/1727 Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Krødsherad kommune. Planforslag. Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell PLANBESKRIVELSE

Krødsherad kommune. Planforslag. Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell PLANBESKRIVELSE Planforslag Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell PLANBESKRIVELSE 11.06.2010 Kommunedelplan for stier og løyper 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 1 Innledning... 4 1.1 Kommunedelplanen... 4 1.2

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK. Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK. Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN 389 R, HYTTETUN, LIATOPPEN FJELLPARK Gnr: 146 Bnr: 1 KONGSBERG KOMMUNE Mars 2011 Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Innholdsliste INNLEDNING...3 Hensikt...3 Planstatus...3

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE

PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE Lyngdal kommune Postboks 353 4577 Lyngdal Sandnes, den 23.10.2014 REGULERING AV HYTTEOMRÅDE BJØRNESTAD, DEL AV GNR.84 BNR.5, PLANID: 200815 PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE 1.0 Innledning Teknaconsult AS vil

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit

Detaljer

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut For 1 år siden I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut Det var etter at. AHF hadde dokumentert hva hyttene faktisk betyr for NAK 4300 hytter - 3300 boenheter, fastboende Nr 2 kommune i Norge, regnet

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal Planlegger Sissel Mjølsnes SM/AV 19.11.2013 Planområdet 33,6 km 2 Fra Bjørkeflåta til Vasstulan Inne i området: o Uvdal alpinsenter og Uvdal alpinpark

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker malfrid.toeneiet@nore- og- uvdal.kommune.no Kommentarer til Kommunedelplan for Stier og Løyper

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Reguleringsplan For Myllakollen

Reguleringsplan For Myllakollen Planbeskrivelse Reguleringsplan For Myllakollen Referanse: 07/1229-30 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0002 Sakstittel: Reguleringsplan for Myllakollen Vedtatt av kommunestyret K-sak 17/10, 29.04.2010 PLANBESKRIVELSE

Detaljer

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning?

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier v/ Mathias Neraasen 1. Kort om Ringsaker

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 29.09.2011, sak. nr. 11/39 Pkt.1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Områdereguleringsplan Gulsvikfjellet

Områdereguleringsplan Gulsvikfjellet Høgevarde Vel v/per E. Fagerlund Til Høgevarde AS Oslo, 2012-01-18 v/knut Sterud - prosessansvarlig Områdereguleringsplan Gulsvikfjellet Kommentarer til Mulighetsstudie av 2011-12-20 og Planprogram av

Detaljer

20 attraktive høyfjellsleiligheter

20 attraktive høyfjellsleiligheter 20 attraktive høyfjellsleiligheter Unik beliggenhet På Trysilfjellets beste utsiktstomt tilbyr vi nå 20 attraktive høyfjellsleiligheter. Den sørvestvendte beliggenheten helt oppe ved tregrensen gir panoramautsikt

Detaljer

MØTEBOK KOMMUNESTYRET

MØTEBOK KOMMUNESTYRET MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Anders Braaten Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/00227 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 23.03.2006 0031/06 FORMANNSKAPET 21.09.2006 0149/06 FORMANNSKAPET 19.10.2006 0103/06

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

VELKOMMEN TIL OSS OG BLEFJELL - Drømmen om et annerledes liv på fjellet er nærmere enn du tror

VELKOMMEN TIL OSS OG BLEFJELL - Drømmen om et annerledes liv på fjellet er nærmere enn du tror KORTTIDS- OG LANGTIDSLEIE, TRE AKTUELLE HYTTER på Søndre Blefjell, ved knutepunktet Blestua-området VELKOMMEN TIL OSS OG BLEFJELL - Drømmen om et annerledes liv på fjellet er nærmere enn du tror Korttids-

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Informasjonsorgan for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening. Referat ÅRSMØTE VEGGLI FJELLKIRKE LØRDAG 21. FEBRUAR 2015 KL. 1600 ---OO---OO---OO---

Informasjonsorgan for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening. Referat ÅRSMØTE VEGGLI FJELLKIRKE LØRDAG 21. FEBRUAR 2015 KL. 1600 ---OO---OO---OO--- Informasjonsorgan for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening Referat ÅRSMØTE VEGGLI FJELLKIRKE LØRDAG 21. FEBRUAR 2015 KL. 1600 ---OO---OO---OO--- Agenda : 1. Årsberetning 2014 2. Regnskap, revisjonsberetning

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling

Bærekraftig hytteutvikling Bærekraftig hytteutvikling Representantskapet for Kongsbergregionen, 08.02.2012 Dag Åsmund Bilstad, prosjektleder Bærekraftig hytteutvikling Jf strategiplan kap. 3 Steds- og områdeutvikling Utvikling av

Detaljer

Blefjell- undersøkelsen 2004

Blefjell- undersøkelsen 2004 1 Blefjell- undersøkelsen 2004 Rapport utarbeidet for Blefjell 2010 av elever ved TOS, avdeling Saggrenda - skog. 1 Innhold 2 Innledning Side 2 Blefjell hvor er det? Side 3 Hytter, campingvogner og dagsturister

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer