Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? En delrapport i faktautredningen knyttet til kommunereform i Fet, Gjerdrum, Sørum og Skedsmo.

Transkript

1 Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? En delrapport i faktautredningen knyttet til kommunereform i Fet, Gjerdrum, Sørum og Skedsmo.

2 Innhold Bakgrunn... 3 Deltakerskoler og metodikk... 3 Deltakerskoler... 3 Hva er Gründercamp?... 4 Gjennomføring på skolene... 4 Analyse av besvarelsene... 5 Begrensninger ved rapporten... 5 Oppsummering av Gründercampene... 6 Ja eller nei til kommunesammenslåing?... 6 Temaer som ungdommen mener er viktige... 6 Kollektivtransport, reisevei og miljø... 7 Kultur- og fritidstilbud... 7 Bevaring av lokaldemokrati og lokal tilhørighet... 8 Kommunale tjenester... 8 Rettferdig ressursfordeling... 9 Skape attraktive kommuner... 9 Utfordringene med befolkningsvekst Forskjeller mellom kommunene Gjerdrum kommune Sørum kommune Skedsmo kommune Fet kommune Avsluttende kommentar Vedlegg 1: Oppdraget til elevene Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 2

3 Bakgrunn Styringsgruppen for arbeidet med kommunereformen i Skedsmo, Fet, Gjerdrum og Sørum vedtok i sitt møte å etablere en arbeidsgruppe med ansvar for å sikre involvering av ungdommen i den pågående reformprosessen. Arbeidsgruppen har bestått av: Nina Lande, SLT-koordinator (Skedsmo kommune) Tom Andreas Kristensen, SLT-koordinator (Gjerdrum kommune) Geir Sverdrup, virksomhetsleder (Sørum kommune) Wenche Richardsen, skolefaglig rådgiver (Fet kommune) I samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE) 1, har arbeidsgruppen invitert elever ved et utvalg av ungdomskoler og videregående skoler til å diskutere hvilke temaer de er mest opptatt av i forbindelse med kommunereformen. Elevene har arbeidet i grupper med konkrete diskusjonsoppgaver, etter modell av Gründercamp som er en etablert metodikk for kreativitet og nyskaping. Den foreliggende rapporten gir oversikt over resultatene fra dette arbeidet. Kommunene søkte Fylkesmannen i Oslo og Akershus om midler til å gjennomføre Gründercampene, og mottok ,- til dette arbeidet. Deltakerskoler og metodikk Deltakerskoler Følgende skoler ble valgt ut til å delta på Gründercampene: Østersund ungdomsskole (Fet) Gjerdrum ungdomsskole (Gjerdrum) Bingsfoss ungdomsskole (Sørum) Melvold ungdomsskole (Sørum) Sørumsand VGS (Sørum) Tæruddalen ungdomsskole (Skedsmo) Stav ungdomsskole (Skedsmo) Bråtejorde ungdomsskole (Skedsmo) Lillestrøm VGS (Skedsmo) Det ble ikke gjennomført Gründercamp på Bråtejordet skole på grunn av tidspress. Skolen hadde ikke anledning i det aktuelle tidsrommet. 1 Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 3

4 Hva er Gründercamp? Elevene arbeider i grupper og får et oppdrag med en definert problemstilling som de skal løse i et avgrenset tidsrom (1-3 skoledager). Oppdraget blir gitt av en bedrift eller organisasjon fra privat eller offentlig sektor. I dette tilfellet var kommunene oppdragsgivere og oppdraget ble utarbeidet med tanke på kommunesammenslåing i Temaet for Gründercampene var lokal tilhørighet og storkommune. Gjennomføring på skolene I samarbeid med kommunene utarbeidet Ungt Entreprenørskap oppdragene til elevene. Det var ulike oppdrag for elevene på ungdomsskole og videregående skole, som var ment å være tilpasset deres nivå. Oppdragstekstene er vedlagt den foreliggende rapporten. Gründercampene ble gjennomført i perioden 27. mai til 22. juni Det ble satt av en skoledag per skole. Elevene ble delt i grupper på tre til seks personer, og fikk deretter presentert oppdraget fra arrangørene før de startet arbeidet. Gruppene fikk veiledning underveis. Når arbeidsperioden var ferdig, leverte gruppene et skriftlig bidrag og holdt en muntlig presentasjon overfor en jury. Den enkelte kommune fastsatte selv hvilke kommunale ledere som skulle sitte i juryene, eksempelvis ordfører, varaordfører, rådmann og kommunalsjefer. Juryene kåret de beste gruppearbeidene på de enkelte skolene, og koordinatoren fra den enkelte kommune hadde ansvar for premiering. Den foreliggende rapporten er kun basert på de skriftlige bidragene, og resultatene fra kåringene har ikke vært hensyntatt. På ungdomsskolene ble Gründercampene gjennomført for alle elever i 10. klasse. På Sørumsand videregående ble den gjennomført i 3. klasse, og på Lillestrøm videregående i 2. klasse. Antall grupper og skriftlige bidrag varierte fra skole til skole: Skole Antall leverte Dato for skriftlige bidrag gjennomføring: Østersund ungdomsskole (Fet) 15 bidrag 15. juni Gjerdrum ungdomsskole (Gjerdrum) 11 bidrag 29. mai Bingsfoss ungdomsskole (Sørum) 14 bidrag 27. mai Melvold ungdomsskole (Sørum) 8 bidrag 11. juni Sørumsand VGS (Sørum) 4 bidrag 22. juni Tæruddalen ungdomsskole (Skedsmo) 11 bidrag 9. juni Stav ungdomsskole (Skedsmo) 19 bidrag 9. juni Lillestrøm VGS (Skedsmo) 30 bidrag 8. juni Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 4

5 Analyse av besvarelsene Formålet med gjennomføring av Gründercamp om kommunesammenslåing var å få kunnskap om hva ungdommen mener om temaet, og hva de anser som det viktigste for fremtidens kommuner. Analysen i denne rapporten er ikke en vitenskapelig analyse. De skriftlige bidragene er gjennomgått og det er forsøkt å finne frem til noen trender. Trendene er presentert som ulike temaer som er oppsummert hvert for seg. Denne rapporten viser med andre ord ikke hva ungdom mener om hvilke kommuner som skal slå seg sammen, men synliggjør hvilke tema ungdommen er opptatt av og mener bør ivaretas i den pågående prosessen. Svarene viser også at det finnes argumenter både for og imot kommunesammenslåing i tilknytning til de samme temaene. Begrensninger ved rapporten Fra det ble besluttet i mars at ungdommen skulle høres i denne saken, har det vært en stram tidslinje for alle involverte, både for arbeidsgruppa, Ungt Entreprenørskap, deltagerskolene og for rapportskrivingen. Gründercampene er gjennomført over en skoledag, og elevene har fått relativt lite tid til rådighet til et oppdrag med stort omfang. Tidspunktet for gjennomføringen var rett før skoleferien, og for mange etter eventuelle eksamener og etter at karakterer er satt. Dette kan ha påvirket elevene. I noen av besvarelsene kan det synes som at oppdraget har vært vanskelig eller lite engasjerende for elevene. Disse besvarelsene har fått mindre vekt i denne rapporten, men temaene som tas opp er ivaretatt. Som nevnt i avsnittet over, så er ikke dette en vitenskapelig analyse. Bidragene er gått igjennom og det er forsøkt å finne noen større temaer som beskriver det ungdommen er opptatt av på en god måte. Dette er gjort med skjønn, og rapporten må leses med dette som bakgrunn. Ikke alt kan tas med i en oppsummerende rapport og det er lagt vekt på å finne de sentrale temaene ungdommene er opptatt for fremtidens kommuner. Gjennomføring av Gründercampene har medført en bred involvering fra mange ungdommer. I tillegg til at ungdommen har kommet med sine bidrag til utredningsarbeidet i kommunene, har Gründercampene medført at mange er kjent med den pågående kommunereformen. Dette er demokratiopplæring og kan sies å være en positiv effekt. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 5

6 Oppsummering av Gründercampene Oppsummeringen av resultatene fra gruppearbeidene er delt i to. Først sier vi noe om hvorvidt ungdommen samlet sett ser ut til å være positive eller negative til kommunesammenslåing. Deretter ser vi på hvilke tema ungdommen bringer med seg inn i diskusjonen, og vektlegger som de viktigste for fremtidens kommuner. Vi har også forsøkt å trekke frem eventuelle forskjeller mellom kommunene der hvor det har forekommet i besvarelsene. Ja eller nei til kommunesammenslåing? Oppdragene til elevene er ikke utformet på en slik måte at de «tvinger» gruppene til å si ja eller nei til kommunesammenslåing, eller slik at ungdommene må si noe om hvilke kommuner de eventuelt vil at skal slås sammen. Av de skriftlige besvarelsene ser vi at i overkant av 1/3 er for sammenslåing og i overkant av 1/3 er imot sammenslåing. I underkant av 1/3 er nøytrale eller har ikke formulert noe klart standpunkt. Av materialet er det derfor ikke mulig å konkludere hvorvidt ungdom ønsker kommunesammenslåing eller ikke, men resultatene indikerer at ungdommen ikke har en unison holdning til temaet. Det er imidlertid tydelige trender i hvilke tema som ungdommene løfter frem som viktig for fremtidens kommuner, og vi ser at gruppene har argumenter både for og imot sammenslåing innen de samme temaene. Temaer som ungdommen mener er viktige I dette kapitelet vil de temaene som gikk mest igjen i svarene fra elevene bli presentert. Det er valgt ut til sammen 7 temaer: 1. Kollektivtransport, reisevei og miljø 2. Kultur- og fritidstilbud 3. Bevaring av lokaldemokrati og lokal tilhørighet 4. Kommunale tjenester 5. Rettferdig ressursfordeling 6. Skape attraktive kommuner 7. Utfordringene med befolkningsvekst Temaene er presentert i rekkefølge etter hvor hyppig de er nevnt i besvarelsene. Det vil si at de mest diskuterte temaene kommer først. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 6

7 Kollektivtransport, reisevei og miljø Det temaet ungdommen er aller mest opptatt av er kollektivtransport. Over halvparten av gruppene har tatt opp dette i sine besvarelser. Kollektivtransport er viktig uansett om ungdommen er for eller imot en kommunesammenslåing. Noen av gruppene som er for, mener kommunesammenslåing kan bidra til økt satsning på kollektivtransport. Enten fordi kommunene samlet får mer midler, eller fordi politikere må sørge for at alle kommer seg rundt i den nye storkommunen. For andre grupper er viktigheten av kollektivtransport et argument mot sammenslåing da de er redd for at utkantstrøk ikke vil bli prioritert. Ungdom er i stor grad opptatt av å komme seg lett frem på egenhånd, til en billig penge. Billigere eller gratis månedskort er ønske et klart ønske fra mange. Ungdommen er også opptatt av reisevei til skoler, fritids-/kulturtilbud, kjøpesentre og arbeidsplasser. Noen grupper er opptatt av å sentralisere disse tilbudene slik at det blir stort og attraktivt nok. Andre grupper trekker frem at de ikke ønsker å sentralisere for mye, men heller sikre at alle har det de trenger i sitt nærmiljø. Flere grupper tar opp skolekretser som er viktig tema, og mener at dagens kommunegrenser er ufornuftige og at elever får lenger reisevei til en skole fordi nærskolen er i nabokommunen. Andre er redd for at en kommunesammenslåing betyr færre skoler og dermed lengere reisevei. Miljø går også igjen som et viktig tema. Elevene er opptatt av alt fra biltrafikk, grønne bedrifter, kildesortering, forskning, naturvern, skogvern og grønne arbeidsplasser, og de setter miljø og klima inn i et fremtidsperspektiv. Flere grupper ønsker mer av disse temaene inn i skolen. Gruppene er også opptatt av at kollektivtransporten skal være miljøvennlig, gjerne i større grad enn den er i dag. Det trekkes frem energikilder som solkraft og hydrogen, og flere grupper foreslår mer skinnegående transport. Kultur- og fritidstilbud Ungdommene er opptatt av at kommunene skal ha et bredt kultur- og fritidstilbud av høy kvalitet. Dette innebærer både idrettsanlegg, turområder, og kulturarrangementer, men også sosiale møteplasser som utested, grøntarealer, kino og kjøpesentre. Vi ser en tendens til at gruppene beskriver sammenslåing med andre kommuner som positivt i denne sammenheng, ved at det kan gi muligheter for tettere samarbeid om fellesarrangementer og en mer helhetlig og koordinert ressursbruk innen kulturområdet. Samtidig er det flere grupper som mener at utvikling av kultur- og fritidstilbudet kan foregå innenfor nåværende kommunestruktur, men at det handler om å prioritere dette området høyt. Noen er bekymret for at kultur- og fritidstilbudet skal bli for sentralisert ved sammenslåing, og påpeker viktigheten at det finnes aktiviteter og Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 7

8 møteplasser i lokalsamfunnet. Elevene er også opptatt av tilbud for andre målgrupper enn ungdom, som for eksempel eldre og småbarnsfamilier. Bevaring av lokaldemokrati og lokal tilhørighet Lokaldemokrati og medvirkning var temaer som gikk igjen i flere besvarelser. Ungdommen er opptatt av å kunne være med å bestemme, og ett par grupper beskrev konkrete måter som kan gi ungdommen mer medvirkning. En gruppe foreslo å opprette et ungdomsstyre som er mye nærmere tilknyttet kommunestyrene enn dagens «Barns- og unges kommunestyre» (BUKS/BUK). Ungdomsstyret skulle ha like mye å si som kommunestyret. Noen grupper var opptatt av at sammenslåing kunne bety færre politikere som skulle bestemme over et større område, og var redd for mindre kontakt med befolkningen i lokalsamfunnet. Her ble det vektlagt at mindre kommuner kan skape mer trygghet og ha bedre oversikt. Andre så på sammenslåing som positivt for demokratiet ved at det gir mulighet for å utjevne forskjeller i tjenestetilbudene mellom dagens kommuner, og ved at vi fikk en felles ordfører. Noen grupper så for seg en mellomløsning, med lokale styrer i hver av dagens kommuner som fikk styre over deler av politikkområdet. I tillegg til bevaring av lokaldemokrati blir den lokale tilhørigheten løftet frem som et viktig tema, og noe som mange av ungdommene er opptatt av. Her ser vi en tendens til at mange av gruppene vurderer kommunesammenslåing som potensielt negativt, primært ved at mindre lokalsamfunn kan få lav prioritet i konkurranse med større sentrumsområder. Om en kommunesammenslåing blir vedtatt, så bør man ha et særskilt fokus på å ivareta det unike med hver enkelt kommune, og videreføre lokale verdier og tradisjoner. Kommunale tjenester Mange grupper var opptatt av kommunale tjenester. Det ble trukket frem skole, barnehager, eldreomsorg og kulturskoler. De er både opptatt av at disse tjenestene skal være gode nok, og at det skal være likt tilbud for alle som mottar tjenestene. Elevene vektla særlig skole i denne sammenhengen. Noen foreslår skolemat og leksefri skole, andre trakk frem «bedre lærere» og mer praktisk undervisning. En gruppe mente at yrkesfag burde få høyere status i skolene og i samfunnet. I beskrivelsene av ungdommenes drømmeskole trekkes også medvirkning og individuell opplæring frem. De gruppene som var mot kommunesammenslåing er redde for færre skoler og dermed lenger skolevei. Noen trekker det frem som positivt at de da kan bli mer likt på tvers av kommunegrensene. Dette blir også trukket frem av grupper som er positive til kommunesammenslåing. Ett par grupper nevner også at det for noen elever kan bli kortere reisevei, hvis skolekretsene Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 8

9 justeres for kommunegrenser. Noen elever bor i dag nærmere en skole i nabokommunen enn den nærmeste skolen i egen kommune. Også eldreomsorg er et tema mange grupper tar opp. Noen mener tilbudet er for lite eller for dårlig i dag, og at det kunne blitt bedre med større kommuner. Enten grunnet bedre økonomi, eller ved å samle kompetanse. Andre er redd for at eldre må reise lenger enn i dag for å få hjelp eller at pårørende må reise lengre for å besøke de eldre på sykehjem. Noen grupper kom også inn på andre konkrete velferdstjenester, som flere helsesøstre på skolene, helsehus eller flere sykehus. Flere grupper trekker frem mer samarbeid som et alternativ til sammenslåing på dette området. Rettferdig ressursfordeling Med rettferdig ressursfordeling mener vi fordeling av ressurser mellom kommuner og tettsteder i kommuner. Flere grupper var bekymret for at en kommunesammenslåing vil innebære sentralisering av ressursene og at dagens utkant-kommuner og mindre tettsteder ville bli nedprioritert til fordel for by- og sentrumsutvikling. Noen grupper foreslo at dersom det ble kommunesammenslåing kunne det etableres lokale styrer i dagens kommunegrenser som skulle ha ansvar for å ivareta lokale forhold. Noen grupper var for kommunesammenslåinger, men ville ha et begrenset antall innbyggere i de nye kommunene (tilsvarende mellomstore kommuner). Det var med andre ord ønskelig å slå sammen de minste kommunene og gjøre disse mellomstore. De gruppene som var for kommunesammenslåing argumenterte ofte med en mer samlet ressursfordeling. Noen mente at man da kan spare en del ressurser innen kommunal administrasjon, som heller kan brukes til tiltak som bedre kollektivtransport, bedre skoler eller mer hjelp til ressurssvake innbyggere. Ett par grupper trekker også frem at det kommer en «ressurskrise» og at denne kan møtes ved å samle ressursene og samarbeide mer enn det gjøres i dag. Skape attraktive kommuner De gruppene som valgte oppdraget der de skulle beskrive sin drømmekommune, var alle inne på dette temaet. Temaet henger sammen med flere av de andre temaene som er løftet frem, slik som kollektivtransport, miljø og fritids- og Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 9

10 kulturtilbud, men under dette temaet beskrives også viktigheten av arbeidsplasser, befolkningsvekst og turisme. Flere grupper var opptatt av fremtidens arbeidsplasser, det vil si deres fremtidige arbeidsplasser. Noen trakk frem at en stor-kommune kunne virke attraktivt på bedrifter som ville ønske å komme hit. Andre trakk frem muligheten for i større grad å differensiere områder når et større område ble sett i sammenheng (samlet arealplanlegging), altså var i samme kommune. Eksempelvis kunne en av dagens kommuner være bolig- og grøntområde mens enn annen kunne utvikles til næring. I dagens mindre kommuner måtte bolig-, skole-, fritid-, jordbruk-, og næringsområder sees i sammenheng og derfor vanskelig la seg gjennomføre på samme måte. Ett par grupper trakk også frem at dersom det ble en stor-kommune, som samlet sine ressurser og tilbud, så ville det bli mer attraktivt for turistene. Dette ville også bringe med seg mer lokale arbeidsplasser. Dersom kommunen ble ansett som attraktiv ville dette også føre til at flere innbyggere ønsket å flytte hit, noe som ville medføre økt bygging av boliger og et økt befolkningsgrunnlag for tjenester, tilbud og arrangementer. Andre grupper var bekymret for å bli for attraktive, da de mente vi må håndtere dagens befolkning først. For høy befolkningsvekst ville kunne bety voksesmerter, som beskrives nærmere i neste avsnitt. Utfordringene med befolkningsvekst En del grupper tar opp utfordringene knyttet til den sterke befolkningsveksten i de aktuelle kommunene. Flere elever har fokus på at befolkningsvekst medfører utfordringer, særlig med tanke på økonomiske konsekvenser som et resultat av blant annet utvidet behov for tjenester og utbygning, samt dyrere eiendommer og mangel på arbeidsplasser i kommunen. Noen påpeker at sammenslåing av kommuner som allerede er i sterk vekst kan medføre en uforutsigbar situasjon, hvor de nye kommunene får enda større utfordringer med å tilfredsstille behovene blant innbyggerne, for eksempel innenfor kollektivtransport. Andre grupper mener imidlertid at økt befolkningsvekst kan bli en positiv konsekvens av kommunesammenslåing, ved at større kommuner er mer synlige og kan medføre økt attraktivitet (se tema «Skape attraktive kommuner»). Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 10

11 Forskjeller mellom kommunene Det er vanskelig å finne store forskjeller mellom kommunene når det gjelder elevenes tilbakemeldinger, men vi ønsker likevel å påpeke noen tendenser. Det er igjen viktig å understreke at det skriftlige materialet fra gruppene er av varierende kvalitet, og at oppgavene elevene har arbeidet med ikke legger opp til direkte drøftinger av hva som er spesielt viktig i akkurat deres kommune. De ulikhetene vi finner kan ha ulike årsaksforklaringer, og gjenspeiler ikke nødvendigvis en omforent holdning blant ungdom i den enkelte kommune. Gruppene kan for eksempel ha blitt påvirket av måten oppgavene ble presentert på og hvordan de fikk veiledning underveis i prosessen. Gjerdrum kommune Elevgruppene fra skolen i Gjerdrum kommune fokuserte noe mer på bevaring av lokaldemokrati og lokal tilhørighet enn grupper fra andre kommuner. Gruppene skriver mye om viktigheten av å ta vare på sin lokale identitet, uavhengig av utfallet i reformprosessen. Noen av gruppene som er positive til kommunesammenslåing, ser for eksempel for seg lokale styrer som har et spesielt ansvar for dette. Sørum kommune Befolkningsvekst tas opp som tema av flere grupper fra skoler i Sørum, og kan gjenspeile at dette har vært en veldig aktuell og synlig problemstilling i denne kommunen. Dette gjelder særlig for innbyggerne i tettstedene Sørumsand og Frogner, hvor befolkningsveksten er sterkest. Det kan spores noe bekymring knyttet til kombinasjonen av sterk befolkningsvekst og eventuell sammenslåing, hvor man er usikker på om dette samlet sett vil gjøre det vanskelig å tilfredsstille innbyggernes behov for tjenester. Elevene i Sørum tar i særlig grad opp betydningen av gode kultur- og fritidstilbud i fremtidens kommune. Dette temaet går igjen blant alle kommunene, men elevene i Sørum ser ut til å ha særlige ønsker om bedret tilbud og muligheter for større grad av samarbeid med andre kommuner om større arrangementer, som for eksempel festivaler. Skedsmo kommune De to mest sentrale temaene i Skedsmo er kollektivtransport, reisevei og miljø og kultur og fritidstilbud. Dette er store temaer som også var med i de fleste besvarelser fra alle de fire kommunene, men Skedsmo skiller seg noe ut i måten de blir tatt opp på. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 11

12 Mange grupper i Skedsmo går langt i sine beskrivelser av miljøvennlige løsninger. Energikilder som hydrogen, vannkraft og solenergi er løsningen på mange utfordringer, spesielt for kollektivtransporten. Enkelte av besvarelsene gjenspeiler at Skedsmo er en kommune med mer by-preg enn de tre andre. Elevene beskriver løsninger som skinnegående tog i luften som går på solenergi og bilfrie byområder. Tungtransporten kan gå i tunneler under bakken. Flere grupper ønsker utvikling av sentrale byområder i Skedsmo og områder til rekreasjon og hygge i nabokommuner. Ungdommene i Skedsmo er også opptatt av kultur- og fritidstilbud til alle aldersgrupper, men spesielt for ungdom. Det trekkes frem bevaring av naturen og grønne parkområder for fri aktivitet. Noen grupper er opptatt av å bevare grønne områder også i sentrum. Andre grupper vil i større grad sentralisere veksten der sentrum er i dag og heller anlegge grønne områder i utkanten og i nabokommuner. Fet kommune Ungdommene i Fet skiller seg ut ved at mange av gruppene har tatt stilling til hvorvidt de ønsker en kommunesammenslåing, og at et stort flertall er positive til sammenslåing. Det er imidlertid stor variasjon i hvilke og hvor mange kommuner de ønsker at Fet skal slå seg sammen med. Det er også et mindre antall grupper i Fet som ikke ønsker kommunesammenslåing. Noen grupper diskuterer kommunesammenslåing i sammenheng med bevaring av lokaldemokrati og lokal tilhørighet. Det trekkes frem at det er viktig å bevare det særpreget Fet har i dag, som landbruks- og bygdekommune. Noen få grupper ønsker en sterkere sentralisering og et sterkere bypreg. Andre grupper setter kommunesammenslåing i sammenheng med samarbeid og tjenester, spesielt økonomi. Det ser ut til å være en forståelse blant ungdommen at kommunesammenslåing vil bedre økonomien til Fet kommune. Enten ved at kommunene Fet slår seg sammen med har bedre økonomi, eller fordi kommunene ved sammenslåing kan samarbeide tettere og derfor redusere kostnader. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 12

13 Avsluttende kommentar Som rapporten viser er ungdommene opptatt av et stort spekter av temaer, og det er ikke mulig å finne en entydig og omforent holdning til kommunereformen hos denne målgruppen. Noen elevgrupper argumenterer for kommunesammenslåing, andre imot. De samme temaene går imidlertid igjen hos mange av gruppene, uavhengig av standpunkt knyttet til sammenslåing. Flere grupper har valgt å beskrive sin drømmekommune og hva som er viktig i fremtidens kommuner. Elevene har på denne måte synliggjort flere områder som de er spesielt opptatt av, uansett utfall i kommunereformen. At politikerne i de aktuelle kommunene er særlig oppmerksomme på disse temaene i løpet av den pågående reformprosessen, kan dermed bidra til at ungdommenes synspunkter ivaretas. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 13

14 Vedlegg 1: Oppdraget til elevene Oppdraget til elever i ungdomsskolene: OPPDRAGET TIL ELEVENE «kommunereform og ungdom 2020» Enten dere velger oppgave 1 eller oppgave 2 så skal dere levere et skriftlig to-siders løsningsforslag som juryen vil lese før den møter dere til den muntlige presentasjonen. Som støtte til den muntlige presentasjonen skal dere også utarbeide en kortfattet elektronisk presentasjon, eller på andre måter understreke og forsterke det dere sier. Alternativ oppgave 1: En sammenslått kommune vil først være aktuelt i Det er da kanskje noen av dere som er 10. klassinger i dag, som har fått jobb i nærmiljøet eller studerer. De fleste vil likevel ha en tilknytning til hjemstedet og kommunen dere bor/bodde i. Drøm dere frem i tid, og illustrer deres kommune i , (hvor gamle er dere da, og hvilket behov har dere?). Hva er positivt, og hva kan være en utfordring ved en kommunesammenslåing mellom Gjerdrum, Fet, Skedsmo, Sørum og Aurskog-Høland? Hvordan ser storkommunen ut i 2020, og hvilke tilbud fins til ulike målgrupper? o Eksempelvis fritidstilbud og psykisk helse o Skoler o Nærsenter/rådhus Hvilken ønsker har dere til en storkommune? Hvilken kommuner bør slås sammen, eventuelt deles når vi danner en storkommune? Hvordan bruker ungdommen regionen i dag? Alternativ oppgave 2: Drøm dere frem i tid, og illustrer deres kommune i , (hvor gamle er dere da og hvilket behov har dere?) Hvordan vil det være å bo i din kommune i 2020? Det er da kanskje noen av dere som er 10. klassinger i dag, som har fått jobb i nærmiljøet eller studerer. De fleste vil ha en tilknytning til hjemstedet og kommunen dere bor i. Hva er positivt, og hva kan være en utfordring ved kommunen du tilhører? Hvordan ser kommunen du bor i ut i 2020, og hvilke tilbud fins til ulike målgrupper? o Eksempelvis fritidstilbud og psykisk helse o Skoler o Nærsenter/rådhus Hvilken ønsker har dere til kommunen deres? Hvordan bruker ungdommen kommunen/regionen i dag? Oppdraget til elevene i videregående skole: Oppdrag Drømmekommunen Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene Aurskog Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 14

15 Høland, Gjerdrum, Sørum og Skedsmo inviterer nå ungdommen til å gi innspill til egne kommunepolitikere. For mer informasjon om kommunereformen, se: Oppdraget til elevene: Beskriv din fremtidige drømmekommune, og hvilke tjenester kommunen da tilbyr sine innbyggere. Har kommunen slått seg sammen med andre kommuner, eller ikke? Er det spesielle tjenesteområder dere mener drømmekommunen bør prioritere spesielt? Hva heter drømmekommunen, og hva er dens «slogan», som beskriver kommunens ønskede identitet og som gjør den spesiell i forhold til andre kommuner? Elevene skal presentere sin løsning for en jury, og det skal utarbeides en kort elektronisk presentasjon som visuell støtte til gruppens fire minutters muntlige fremføring. Elevene skal i tillegg levere et kort skriftlig løsningsforslag på to sider. Fremtidens kommune Hva er viktig for ungdommen? 15