Innhold 1.0 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Visjoner, mål og satsingsområder i Vestfold

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013

2 Innhold 1.0 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Visjoner, mål og satsingsområder i Vestfold Organisering og samarbeid Ansatte i USHT Vestfold Roller, samarbeid og ansvarsfordeling Nettverksbygging i fylket Pådriver for fag- og tjenesteutvikling Interkommunalt Fagnettverk Demens Interkommunalt Fagnettverk Lindring Interkommunalt fagnettverk funksjonshemmede Interkommunalt fagnettverk psykisk helse og rus Ernæring I trygge hender 24/7 riktig legemiddelbruk i sykehjem i Vestfold Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Kvalitet og standard på tjenestetilbudet i sykehjem (KOST i sykehjem) Tvang, helst ikke og miljøbehandling Pasient og brukerrettighetsloven Kap. 4a Frie midler Samhandling med og deltakelse i prosjekter knyttet til høgskolene Helsefremmende arbeidsplasser På jobb Kartlegge fremtidig behov for avlastningsplasser Tjenesteutvikling barn og unge med omsorgsbehov Best Hjemme Utvikling av opplæringspakke KOHL kapittel Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter Aktiv omsorg Conexus A/S Aksjon sommerjobb Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Kursrekke for sykehjemsleger, kompetanseområdet sykehjemsmedisin Pilotprosjekt kommunalt ferdighetssenter Interkommunalt ferdighetssenter Forløpsstudie kartlegging av korttidsplasser

3 5.4 Etikk Forsknings- og utviklingsdag i Vestfold Helsepedagogikk KOLS kompetanseheving av helsepersonell i kommunene Demensomsorgens ABC Dokumentasjon Tilrettelegger for forskning og utvikling Musikk i Omsorg Implementering av en modell for samhandling mellom hjemmesykepleien og fastlegen om multisyke eldre Utarbeidelse av felles standard for munn- og tannpleie for hjemmesykepleie og sykehjem Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i Vestfold LCP Oppfølgingsprosjekt Implementering av LCP i 5 mindre kommuner og samarbeid om implementering i Larviks hjemmetjeneste Refleksjonsgrupper innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Dyre- og robotassistert intervensjon Akutt syke eldre Institusjonell innovasjon i eldreomsorgen Oppsummering av resultater i 2013 og veien videre

4 1.0 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester En nasjonal satsing på Utviklingssentre skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Helsedirektoratets visjon for satsingen er Utvikling gjennom kunnskap. Visjonen uttrykker et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, ansatte som reflekterer over praksiserfaringer og omdanner dette til kunnskap (Strategiplan , Hdir. 2010). Pasientens behov for samordnet og kunnskapsbasert helsehjelp i et livsløpsperspektiv er hovedfokuset til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V). 1.1 Visjoner, mål og satsingsområder i Vestfold Utviklingssenteret skal være pådriver for kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling i Vestfold. En pådriver går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer andre og får med seg andre (Strategiplan, s. 20). Et velfungerende nettverk med kontaktpersoner i fylket er avgjørende for måloppnåelse i forhold til Utviklingssenterets pådriverrolle, samt for å nå ut med informasjon og etablere samarbeid om prosjekter og kompetanseutvikling. Vestfold arbeider kontinuerlig for å inkludere alle kommunene i fylket, og for å få frem gode erfaringer fra andre kommuner. Dette gjennom bredt nettverksarbeid, fag- og samarbeidsråd, samarbeid med utdanningsinstitusjoner, helseforetak og og Fylkesmannen. Videre vektlegges gjennomføring av fagseminarer, erfaringskonferanser og kompetanseprogrammer med høy faglig relevans til lavest mulig kostnad for samtlige kommuner. Den nasjonale hovedmålsettingen er: - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. De fire delmålene er: 1. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene 4

5 USHT Vestfold vektlegger nettverksarbeid, brobygging mellom fagmiljøer og interkommunale tiltak i alle sine satsingsområder. I dette arbeidet vektlegger Vestfold særlig innføring av ny kunnskap fra forskning, og implementering av nasjonale retningslinjer og prosedyrer USHT Vestfold ønsker å få bred erfaring i interkommunalt samarbeid og implementeringsmetoder. USHT Vestfold er pådriver for at medarbeidere utvikler kunnskapshåndteringskompetanse. Utviklingssenteret mener det styrker deres beslutningsgrunnlag, og herav bidrar til bedre kvalitet på helsetjenesten som ytes. 1.2 Organisering og samarbeid USHT Vestfold omfatter tjenesteområdene sykehjem, bokollektiv for demente, hjemmetjenester og boliger, og er samlokalisert i Sandefjord kommune. Senteret er samorganisert på tvers av seksjoner med felles administrativ ledelse, og samarbeider tett med stabs- og fagkonsulenter. I tråd med føringer fra Helsedirektoratet er det etablert et felles rådgivende organ i forbindelse med samorganiseringen. Det er etablert et fag- og samarbeidsråd (se modell 5

6 nedenfor). Målgruppen for USHT Vestfold er helse- og omsorgspersonell i Vestfolds 14 kommuner. Organiseringen kan fremstilles slik: Figur 1 Organisering av USHT Vestfold Fag- og samarbeidsrådet har hatt to møter i Fag- og samarbeidsråd representanter fra: Administrativ ledelse av Utviklingssenteret Prosjektkoordinatorer sykehjem og hjemmetjeneste Helse- og sosialsjef i Sandefjord Kommuneoverlege i Sandefjord Fylkesmannen i Vestfold Høgskolen i Vestfold Senter for omsorgsforskning sør Fylkeskommunen, videregående skole Sykehuset i Vestfold Brukerorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjoner Politikerrepresentant fra kommunen 6

7 1.3 Ansatte i USHT Vestfold Prosjektkoordinatorer med henholdsvis ansvarsområder sykehjem og hjemmetjeneste skal koordinere oppgavene som er knyttet til USHT, koordinatorene har veiledningsansvar for engasjementstillingene. I tillegg har begge prosjektkoordinatorene ansvar for prosjekter, deltar i samarbeidsprosjekter med høgskoler og senter for Omsorgsforskning samt er ansvarlig for daglig drift i Utviklingssenteret. Utviklingssenteret er avhengig av årlige tilskuddsmidler for å videreføre engasjementstillingene innen satsingsområdene. Sykehjem: Fast tilsatt prosjektkoordinator har hatt permisjon i hele 2013 for å bistå den landsomfattende kampanjen i Trygge hender. Fra til har det vært ansatt vikar for prosjektkoordinator i 80 % stilling. I tillegg er en tidligere avd.leder sykehjem tilsatt i 20 % for å bistå med administrative oppgaver. Høsten 2013 har det kun vært prosjektkoordinator tilsatt i 20 %. Øvrige prosjektkoordinatoroppgaver har vært fordelt på andre prosjektmedarbeidere samt prosjektkoordinator for hjemmetjenester. En stilling har dels oppgaver for stab for seksjonsleder, dels oppgaver for USHT knyttet til demens (demensomsorgens ABC, demensnettverk, tvang helst ikke, pasientrettighetslovens kap. 4 A ), prosjekt med dyreassistert intervensjon og utdanning for sykehjemslegene. For øvrig er det opprettet deltids prosjektstillinger knyttet til lindrende behandling/lcp, musikk i omsorg, kols og pilot /prosjekt for oppretting av Ferdighetssenter. Hjemmetjenesten: I 2013 har det vært ansatt en prosjektkoordinator i 100 % stilling for seksjonene hjemmetjeneste og boligtjenester. Det har vært ansatt en prosjektleder i 50 % stilling knyttet til prosjektet Bedre samhandling mellom fastlegene og hjemmesykepleien, en prosjektleder i 40 % stilling knyttet til prosjektet Best hjemme og en prosjektmedarbeider i 40 % stilling knyttet til ernæringsprosjektet og dokumentasjonsprosjektet. Det er i tillegg en fagkonsulent og to stabskonsulenter i avdelingene som bidrar i en del av prosjektene. 7

8 2.0 Roller, samarbeid og ansvarsfordeling Utviklingssenteret skal være en god rollemodell for pleie- og omsorgstjenesten i Vestfold og skal legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner, spesialisthelsetjenestene, Høgskolen, Fylkesmannen og Senter for omsorgsforskning. Som pådriver er det forventet at Utviklingssenteret skal arbeide for å inkludere alle kommuner i fylket, og å få frem gode erfaringer fra de andre kommunene. 2.1 Nettverksbygging i fylket Samarbeid og erfaringsutveksling mellom utviklingssenteret for sykehjem og utviklingssenteret for hjemmetjenester i samme fylke er viktig for måloppnåelse. Møteplasser for erfaringsutveksling og for kompetanseheving er etablert med faglige nettverk og refleksjonsgrupper. Sandefjord kommune startet arbeidet med å legge om nettsidene sine høsten USHT har også vært delaktig i dette arbeidet, og har arbeidet om sine sider til å passe til kommunens nye profil. Dette arbeidet skal sluttføres i februar De gamle sidene har ikke blitt vedlikeholdt, USHT`s nettsider har vært mangelfulle høsten Bidraget til de nasjonale nettsidene har også vært mangelfullt i Våren 2014 har USHT engasjert en person i 20 % stilling som skal ha ansvar for både de lokale og nasjonale sidene. Det blir samarbeidet med flere kommuner, Fylkesmannen, høgskolene i Vestfold og Telemark, Senter for omsorgsforskning og spesialisthelsetjenesten om arrangementer og fagutvikling. Utviklingssentrene blir spesielt oppfordret til å spre visjonen, hoved- og delmål, samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, erfaringsdeling på tvers av kommunene, nettsiden og relevante prosjekter, både egne og andres. 8

9 3.0 Pådriver for fag- og tjenesteutvikling Som utviklingssenter skal vi drive utviklingsprosjekter som gir oss kunnskap innen lokale og nasjonale satsingsområder i pleie og omsorgstjenesten. Målet er at vi skal få tjenester av god kvalitet som kommer pasienter, pårørende og ansatte til gode. Det kan ofte være vanskelig å skille hva som er utviklingsarbeid og hva som er forskning, men en enkel formulering på dette skillet kan være at utviklingsarbeid er anvendelse av ny og eksisterende kunnskap sammen med praktisk erfaring. I utviklingsarbeid skal en systematisk utvikle eller videreutvikle modeller, prosesser og systemer i den hensikt å forbedre tjenesten. I 2013 har vi hatt fokus på å sikre videreføring av igangsatte prosjekter. Vi er også involvert i flere nye prosjekter samt selv igangsatt noen nye. Det er i tillegg opprettet interkommunale refleksjonsgrupper innen lindring. USHT Vestfold har en aktiv rolle innenfor mange utviklingsfelt, både lokalt og nasjonalt. Eksempelvis gjennom Meldingsløftet, implementering av nasjonale retningslinjer for underernæring,), som pilot sykehjem for pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og som pilot for Norsk Helsenetts informasjonssikkerhets opplæring KOMP-is. Utviklingssenteret ønsker å styrke innsatsen på implementering av elektroniske verktøy i utvikling av tjenesten, og disse brukes aktivt i prosjektene for å heve kvaliteten på tjenesten og bedre pasientresultater. Eksempelvis gjennom prosjektet Ipad i hjemmetjenesten. Med bakgrunn i Helsedirektoratets ønske om at Utviklingssentrene skal være pådrivere for bruk av IKT i virksomhetene, er utvikling av en målrettet strategi for IKT og kvalitetsutvikling for USHT Vestfold videre prioritert i Interkommunalt Fagnettverk Demens Interkommunalt fagnettverk innen demens i Vestfold inngår i et 9

10 kompetansenettverk med spesialisthelsetjenesten, høgskolen, og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Nettverkene i Vestfold skal samarbeide og supplere hverandre for å sikre kunnskapsbasert praksis, samt utvikling og utveksling av kompetanse på tvers av kommunegrenser og omsorgsnivå. Nettverket skal være en arena for samarbeid og erfaringsutveksling. Det skal fremme behandling og omsorg for personer med demens ved å ha fokus på: Kompetanse og ressurser i alle ledd av omsorgskjeden. Samhandling og overføring mellom tjenestenivåer. Målet for arbeidet er å øke kompetansen i kommunene og spesialisthelsetjenesten, styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet på tvers av kommunegrenser og behandlings- og omsorgsnivå. Det skal også bidra til kvalitetsutvikling ved å stimulere til utviklingsprosjekter. Fagnettverkets faste representanter består av ca 35 ansatte fra Vestfoldkommunene, Høgskolen i Vestfold, Sykehuset i Vestfold (klinikk psykiatri og rus) og USHT. Arbeidsgruppen møtes 2-3 ganger pr semester for å planlegge nettverkssamlingene som arrangeres fire ganger i året. Temaene bestemmes ut fra registrerte behov for kompetanse. I 2013 har følgende samlinger vært gjennomført: : Indre Havn Horten: Fagnettverksamling der tema var erfaringsutveksling om ulike aktiviteter i kommunene. Informasjon om aktiviteter og refleksjon rundt fagnettverket som møtepunkt : Bakkenteigen, Høyskolen i Vestfold: Heldags fagseminar der tema var Livskvalitet hos personer med demens. Kjersti Wogn Henriksen sjefspsykolog og forsker presenterte sin studie av yngre personer med demens. Et ektepar der mannen hadde fått diagnosen Alzheimer delte sine erfaringer og historie. I tillegg ble det orientert om et aktivitetstilbud for yngre personer med demens i Sandefjord : Borre sykehjem, Horten kommune Fagnettverkssamling med tema pasient og brukerrettighetsloven kap. 4a. Jurist 10

11 Kjersti Harnes deltok i samlingen med informasjon om endring i lovverket ved bruk av sporingsteknologi. Det var gjennomgang av ulike eksempler og formuleringer i vedtak og erfaringsutveksling vedr tillitskapende tiltak : Sandefjord rådhus. Fagseminar med tema Seksualitet på sykehjemmet. Sexolog og sykepleier Laila K. Johansen og sykepleier Jaroslav Zlamal foreleste om holdninger, verdighet og integritet knyttet til seksualitet. Deltagelsen i samlingene har variert noe. Gjennomsnitt oppmøte på fagnettverksamlingen har vært ca 25 personer, mens det på seminarene har vært opp mot 70. Resultater av evaluering viser at det fortsatt er et stort behov for nettverket. Tilbakemeldingene viser at representantene i nettverket får nye og nyttige kontakter på tvers av kommunegrenser. Dette har ført til erfaringsutveksling og økt samarbeid. Videre har nettverkssamlingene ført til et større og bredere fokus for demensomsorgen i Vestfold. Nettverket har også vært benyttet som et forum for rekruttering til øvrige arrangementer i regi av Utviklingssenteret. Dette kan ha bidratt til den økte motivasjonen og det engasjementet som kommer til syne gjennom stor deltakelse på ulike konferanser og seminar. Arbeidsgruppen har i tillegg vært med i planlegging og gjennomføring av ulike arrangementer i kommunene knyttet til åres TV-innsamlingsaksjon i regi av Nasjonalforeningen for folkehelse I 2014 videreføres fagnettverket med fire interkommunale samlinger. Pårørendearbeid vil få fokus, og vi vil utfordre fagnettverket til erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av kommunene. 3.2 Interkommunalt Fagnettverk Lindring Fagnettverk Lindring i regi av tidligere Undervisningssykehjemmet, ble etablert i Fagnettverket har en sentral rolle i kompetanseoppbygging innen lindrende omsorg og pleie. Nettverket skal samarbeide med kontaktsykepleienettverket i regi av Onkologisk-palliativ seksjon, SiV HF for å sikre kunnskapsbasert praksis, samt utvikling - og utveksling av kompetanse på 11

12 tvers av tjenestenivåer og mellom kommuner og sykehus. Det interkommunale fagnettverket skal fremme lindrende fokus i behandling og omsorg for mennesker med kort forventet levetid. Mål for arbeidet: Øke kompetansen i de deltagende kommunene. Styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet på tvers av kommunegrenser og omsorgsnivå. Temaer USHT har de siste årene fått tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til implementering av LCP i kommunehelsetjenesten. Derfor har LCP også i 2013 vært faglig fokus for samlingene. Medlemmene i fagnettverk lindring og andre fagpersoner i kommunene, er ressurspersoner for implementeringen på de forskjellige brukerstedene. (se punktet som omtaler Liverpool Care Pathway). Leder av fagnettverk Lindring har også vært prosjektleder for implementerings-prosjektet LCP, noe som har sikret kontinuitet og tett samarbeid mellom USHT-V og kommunene i Vestfold. I vårhalvåret har det blitt arranger èn nettverksamling i form av en åpen fagdag med temaer relatert til innhold i tiltaksplanen. 213 deltok på fagdagen. Alle Vestfolds 14 kommuner var representert på fagdagen i tillegg til deltagere fra Sykehuset i Vestfold HF. Hoveddelen av deltagerne var sykepleiere, men sykehjemsleger, fastleger, ergoterapeuter, hjelpepleiere og helsefagarbeidere var også til stede. Fagdagen var godkjent av Den norske legeforening, Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet med tellende timer. Fagdagen inneholdt følgende temaer: Hvi Hvilke plager kan pasienter ha når livet går mot slutten? Eksistensiell og åndelig smerte/uro Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Ansvar/foredragsholdere Aart Huurnink, overlege ved Boganes sykehjem, Stavanger kommune Vincent Hagerup, teolog og veileder, Sandefjord kommune Aart Huurninck 12

13 Lin Lindring av plagsomme symptomer i livets siste fase. Aart Huurninck Hv Hvilke medikamenter anbefales å bruke? Hvordan virker de forskjellige medikamentene? Hvordan administreres s.c. medikamenter i livets sluttfase, inkl. bruk av s.c. smertepumpe til symptomlindring Trine Merethe Edler-Woll, sykepleier, lindrende enhet, Byskogen sykehjem, Larvik kommune Evalueringen av fagdagen: Fagdag mars 2013: Lindring ved livets slutt Svært godt Godt Mindre godt Uakutelt Ikke svart Målet er at fagnettverkets representanter etter samlinger og fagdager skal videreformidle informasjon og dele ny kunnskap med sine kolleger på respektive arbeidsplasser. Dette har vært tema til diskusjon og erfaringsutveksling på mange samlinger siden oppstart av fagnettverket, og erfaringene viser at det er svært varierende praksis på dette i de forskjellige kommuner/arbeidsplasser. Noen har faste rutiner på dette, mens det på andre arbeidsplasser ikke gis rom for jevnlig informasjon. Dette er gjenstand for videre diskusjon i nettverksgruppen, med mål om å innføre gode rutiner i flest mulig kommuner og arbeidsplasser. Samarbeidet med Onkologisk - palliativ seksjon ved Sykehuset i Vestfold HF om felles nettverk innen lindring, har i 2013 blitt videreutviklet. et. Fra november 2013 er det etablert ett felles nettverk; Ressurssykepleiernettverk i kreftomsorg og lindrende behandling. Nettverket er forankret i Samhandlingsutvalget (felles utvalg mellom SiV HF og kommunene). Organisering og drift av nettverket er et samarbeid mellom SiV HF og Utviklingssenteret, med likestilt ansvar. Det er opprettet styringsgruppe (lederforum) og arbeidsgruppe. Lederforum har i løpet av høsten 2013 hatt fire møter. Arbeidsgruppen 13

14 består av to representanter fra onkologisk-palliativ seksjon, SiV HF, èn kommune i Vestfold (Nøtterøy), og èn representant fra USHT-V. Første nettverkssamling i ressurssykepleiernettverket er 29. januar I 2014 skal Utviklingssenteret fortsatt har fokus på oppfølging og veiledning knyttet til implementeringen av LCP, samt kompetanseutvikling innen relevante temaer knyttet til omsorgen for døende og deres pårørende. Representantene i Fagnettverk Lindring er fortsatt en viktig ressurs for inspirasjon, veiledning og kunnskapsoverføring på egne arbeidsplasser innen temaet lindrende behandling og pleie. Arbeidet med å få hensiktsmessig og god drift av det felles nettverket vil også ha stort fokus. 3.3 Interkommunalt fagnettverk funksjonshemmede I 2011 ble det fra USHT`s referansegruppen og Fylkesmannen tatt initiativ til å etablere et interkommunalt fagnettverk for ansatte som gir tjeneste til personer med utviklingshemming og ulike former for funksjonsnedsettelser. Nettverket består av to til fire representanter fra hver kommune som arbeider med fagutvikling eller er særlig interessert i fagfeltet. Nettverket har hatt fire møter i Møtene har vært i fire forskjellige kommuner som har hatt ansvar for det praktiske. 12 kommuner har vært representert. Nettverkets målsetning er å: o o o o øke kompetansen i de deltakende kommunene og spesialisttjenesten styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet på tvers av kommunegrenser, behandlings- og omsorgsnivå bidra til kvalitetsutvikling ved å stimulere til utviklingsprosjekter. samarbeide med Fylkesmannen i Vestfold og SiV om kompetanseheving innen fagfeltet. Nettverket arrangerte fagdag i samarbeid med Fylkesmannen i desember Tema var KHOL, kapittel 9, Tvang og makt. I 2014 videreføres nettverket med fire samlinger og fortsatt med mål om å 14

15 rekruttere med deltakere fra de to siste kommunene i Vestfold. 3.4 Interkommunalt fagnettverk psykisk helse og rus I 2012 ble det i samarbeid med Fylkesmannen tatt initiativ til å opprette et nytt interkommunalt fagnettverk innen fagområdene psykisk helse og rus. En arbeidsgruppe med representanter fra Larvik, Andebu og Horten har hatt ansvaret for organiseringen av nettverket i Nettverket inviterer spesialisthelsetjenesten inn avhengig av sakene de har til drøfting. Nettverket har hatt fire møter i 2013, og møtene har vært i Stokke. Det er representanter fra alle kommuner i Vestfold med i nettverket. I 2014 har videreføres nettverket med fire samlinger. 3.5 Ernæring Over tid i praksisfeltet er det observert økende antall eldre med ernæringsproblemer som innlegges i institusjon. Forskning viser at problemet er omfattende, og at kvalitetssikring av ernæringsoppfølging gjennom kompetanseheving og kliniske rutiner har innvirkning på eldres ernæringsstatus. Utviklingssenteret i Vestfold har siden 2008 arbeidet systematisk med ernæring og å styrke god ernæringspraksis med utgangspunkt i anbefalinger fra nasjonale retningslinjer. Både på institusjon og i hjemmetjenesten har det blitt lagt stor vekt på at pasientene skal få tilbud om ernæringsscreening. Granskning av pasientjournaler viser at institusjonstjenesten langt på vei har lykkes med å etablere gode rutiner for ernæringsscreening, men at det fortsatt mangler gode mål og tiltaksplaner, samt evaluering av effekt av tiltak. Samtidig avdekker tilsvarende granskning i hjemmetjenestene at screening har bedret seg betraktelig her også, men at det fortsatt er litt mangelfullt i noen avdelinger. Også her mangler det en del på mål og tiltaksplaner for dem som er i risikosonen. Det har fortsatt vært fokus på undervisning i 2013, særlig med vekt på 15

16 dokumentsjon. Det blir fulgt opp hvor mye som blir dokumentert i journalene og laget statistikk for hver avdeling hver tredje mnd, dette blir rapportert til avdelingslederne. Det kartlegges om det er gitt informasjon til pasientene, har alle pasienter over 80 år fått tilbud om vurdering av ernæringsmessig risiko ved bruke av MUST, hvor mange er screenet ved bruk av MUST og hvor mange mål og tiltaksplaner er det laget om ernæring. I januar 2013 ble det gjennomført en ernærings- og tannhelsekonferanse i samarbeid med Fylkesmannen der 150 helsepersonell/tannhelsepersonell fra hele fylket deltok. Ernæringsprosjektet skulle etter dette avsluttes med godt håp om videreføring av nyervervet kunnskap i ordinær drift. Kartleggingen som vi gjør viser at vi ikke er kommet så langt som ønsket, og tenker en videreføring av prosjektet. I 2014 planlegger vi å videreføre ernæringsprosjektet med fokus på dokumentasjon og utvikling av veiledende planer innen ernæring for å lette arbeidet med dokumentering og å kvalitetssikre planene. 3.6 I trygge hender 24/7 riktig legemiddelbruk i sykehjem i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold, Helsedirektoratet og NSF har bidratt med tilskuddsmidler til oppfølgings- og spredningsprosjekt etter piloten som ble gjennomført på to somatiske langtidsavdelinger på Nygård sykehjem i Sandefjord kommune. 12 kommuner deltok i spredningsprosjektet, og 9 av kommunene deltok fram til mai 2013 i læringsnettverk. Resultatene fra piloten har vist at strukturert legemiddelgjennomgang i team fremmer det tverrfaglige samarbeidet mellom sykehjemsleger, sykepleiere, helsefagarbeidere og farmasøyt og ikke minst pasientsikkerheten. Rutinene er etter hvert gjennomført ved alle sykehjemmene i Sandefjord kommune. Prosedyrene er lagt inn i kvalitetshåndboka til kommunen. I langtidsavdelinger gjennomføres strukturert LMG i tverrfaglige team. En sykepleier fra ett av teamene fikk i 2012 tildelt kr ,- av potten til frie midler for å utføre et forbedringsarbeid knyttet til dokumentasjon. Hun har utarbeidet maler og veileder til lege- og sykepleiejournal for LMG. Dette er lagt inn i EPJ-systemet. 16

17 Det er fortsatt noen sykehjem som har behov for veiledning i LMG og hjelp til informasjon og undervisning av personell. USHT mottok ca kr ,- fra Fylkesmannen i Vestfold til videreføring av læringsnettverkene knyttet til sykehjemmene og til nettverk knyttet til legemiddelgjennomgang for hjemmetjenestene i fylket. Det er gjennomført ett nettverksmøte høsten 2013 for sykehjemmene. For 2013 er det planlagt 2-3 nettverkssamlinger. Fokuset for disse samlingene vil være forbedringsarbeid og riktig legemiddelbruk i sykehjem. Les mer om pasientsikkerhetskampanjen på Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten For USHT-Vestfold var det Larvik kommune som deltok i det nasjonale læringsnetteverket i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Sandefjord var allerede i gang med legemiddelgjennomgang og samstemming av legemiddellister i prosjektet samarbeid mellom fastlegene og hjemmesykepleien, og oppfordret derfor Larvik til å delta. De deltok med en avdeling med hjemmebasert omsorg med 100 brukere, der avdelingen har medikamenthåndteringsansvar for 50 brukere. o o o o Avdelingen er en inne/ute avdeling. Avdelingen har 8,95 årsverk, sykepleiere. Avdelingen har 10,80 årsverk, hjelpepleiere. Avdelingen har en avd. leder, en ass. avd. leder. Hensikten og mål med prosjektet Hensikten med prosjektet var å kvalitetssikre medikamenthåndteringen hos hjemmeboende pasienter og øke kvaliteten på observasjoner og oppfølging rundt medikamentbehandling. Dette skulle gjøres ved å se på avd. rutiner rundt samstemming av legemiddellisten, oppfølgingsmøter hos fastlege med fokus på strukturerte legemiddelgjennomganger, og sikre oppfølging av 17

18 legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournalen etter endring. Samt etablere struktur i pasientjournal for LMG og samstemming. Avdelingens mål: Sikre optimal legemiddelhåndtering av 20 hjemmeboende brukere innen august Pasientene ble plukket ut etter anbefalte kriterier: o o o Pasienten er over 65 år. Pasienten bruker 4 legemidler eller mer. Pasienten har besøk av hjemmetjenesten mer enn 5 dager i uka. I tillegg var det fokus på å bruke flest mulig av fastlegene vi har kontakt med. Resultatet var økt samarbeid med fastlegene og bredere kjennskap til pasientens sykehistorie, funksjon i hverdagen og samtidig en kritisk vurdering av legemidlene pasienten bruker. Det økte samarbeidet åpnet opp for en hyppigere kontakt med fastlegen hvor det blir sendt elektroniske oppdaterte opplysninger om pasientens situasjon. Hjemmesykepleien har fått et bredere innsyn i pasientens hverdag og funksjon gjennom en strukturert gjennomgang/intervju av de ulike funksjonsområdene, utfra sjekklisten som er anbefalt av kampanjen. Ønsket innledningsvis var å kunne både stille med primær(som da er hjelpepleier) og sykepleieransvarlig for pasienten på legemiddelgjennomgang. Dette har på grunn av reduserte ressurser i avdelingen, ikke latt seg gjennomføre. Som resultat av dette har hjelpepleierne opplevd og ikke få like stor del i prosjektet. De erfarte at LMG har tatt noe lenger tid en først beregna og at de derfor måtte vært nødt til å booke dobbeltime for å komme igjennom. Dette vil nok bedre seg noe, når sykepleier og fastlege blir mer strukturert ved gjennomføring av LMG. Det har vært nyttig både for sykepleier og fastlege med farmasøyt til stede på LMG, da det har gitt økt kompetanse til interaksjoner mellom legemidler og diagnoser. Larvik og Sandfjord arrangerte en fagdag i desember der de to prosjektene for 18

19 riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten ble presentert for de hjemmetjenestene i de andre kommunene i Vestfold. Seks kommuner møtte. I 2014 starter vi læringsnettverk i Vestfold, noen kommuner har valgt Sandefjordsmodellen som er litt mer omfattende og noen har valgt pasientsikkerhetskampanjens modell. USHT gjør dette i samarbeid med Larvik. 3.8 Kvalitet og standard på tjenestetilbudet i sykehjem (KOST i sykehjem) 12-kommunesamarbeidet i Vestfold har utarbeidet felles prosedyrer som hjelpemiddel for oppfølging av tjenestetilbudet i sykehjem. Arbeidet med å implementere de nye rutinene startet i 2011 og ble videreført i USHT har deltatt aktivt i arbeidet og har bidratt med gjennomføringen av kompetansetilbud innen utvalgte områder kommunene ser behov for å styrke sin kompetanse på for å kunne følge opp standarden i praksis. I 2012 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan KOST er blitt innført i 12 kommunene og hvilken nytteverdi kommunene anser at KOST har hatt. Det er også spurt spesifikt om spesielle fokusområder, - om for eksempel LMG er implementert. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert på 12-kommune- samarbeidets pleie- og omsorgsnettverk i februar Tvang, helst ikke og miljøbehandling Høsten 2012 lanserte NKAH en ny studieperm om miljøbehandling som en fortsettelse av opplæringsmodellen Demensomsorgens ABC. Materialet består av en perm med 11 studiehefter til arbeid i studiegrupper. Heftene tar opp ulike miljøbehandlingsmetoder og hvordan disse kan brukes for å gjøre pasientenes hverdag bedre. Miljøbehandlingen belyses fra ulike vinkler. Det følger to fagseminarer med permen. Ved oppstart av Miljøpermen er det krav om at minst halvparten av gruppen har gjennomført Demensomsorgens ABC. I november 2013 arrangerte USHT-V oppstartsseminar for den første 19

20 studiegruppa i Miljøpermen. Seminaret hadde 42 påmeldte deltakere fra fem kommuner. Seminaret ga en introduksjon til arbeidet med miljøpermen, og besto av relativt korte forelesninger knyttet til ulike tilnærminger til miljøbehandling, som fysisk aktivitet, musikk, dataspill for eldre og åndelig omsorg. Høsten 2014: planlegges det avslutningsseminar for gruppa som startet opp høsten 2013, samt oppstartsseminar for ny gruppe. I 2011 tok USHT-Vestfold initiativ til å tilby kursprogrammet Tvang, helst ikke til fylkets kommuner. Kursrekken er basert på opplæringsverktøyet med samme navn, utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Verktøyet består av studiehefter og cd som viser praktiske eksempler fra ulike omsorgssituasjoner. Opplegget er basert på selvdrevne studiegrupper med fem til åtte deltagere som arbeider sammen daglig. Gode erfaringer med studiemodellen i Demensomsorgens ABC, og ønsker fra deltakere derfra om videre opplæring og kurs dannet et godt grunnlag for oppstart av tvang helst ikke. I tillegg til den ferdige kurspakken har USHT-Vestfold arrangert tre halvdagsseminarer i Sandefjord. Hensikten med seminarene er å tilby et supplement til materialet i kurspermen samt å gi kommunene et tilbud med kompetente og engasjerte forelesere. Tema for seminarene har vært forståelse for atferdsavvik hos personer med demens, demens og legemidler, miljøbehandling, personsentrert omsorg og kommunikasjon. Forelesere har vært Øyvind Kirkevold, dr,philos sykepleier ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Christian Reissig, konstituert.overlege ved Utredningsenhet for hukommelsessvikt og alderspsykiatri/poliklinikk for alderspsykiatri og Kirsti Solheim, psykiatrisk sykepleier Kiso konsult. 49 deltakere fra 8 kommuner deltok på fra ett til tre seminarer hver. Fagseminarene er godkjent med ni timer i ordningen for klinisk fagstige/klinisk spesialist i NSF og Fagforbundet. Majoriteten av deltagere var helse- /omsorgsarbeidere og personer med høyskoleutdanning. Deltakerne har gjennom skriftlig evaluering gitt meget positive tilbakemeldinger på seminarene. I 2014 planlegges det å gjennomføre tilsvarende kursrekke som i Gjennomføring er høsten 2014 (mens ABCèn gjennomføres på våren) 20