VERKTØY OG ANBEFALINGER FOR ØKT AKSEPT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERKTØY OG ANBEFALINGER FOR ØKT AKSEPT"

Transkript

1 VERKTØY OG ANBEFALINGER FOR ØKT AKSEPT HOS INTERESSENTER For energi effektivitet, fornybare energi kilder og bærekraftige transport prosjekt EN MANUAL FOR LOKALE MYNDIGHETER February 2016

2 BEAST Beyond Energy Action Strategies D4.4 Rapport for verktøy for økt aksept hos aktører og anbefalinger for tilrettelegginger T4.3 Støtte og forbedringer av aksept hos interessenter T Utrede bruken av verktøy for økt deltakelse av lokale aktører og aksept hos lokalbefolkningen av utvalgte tiltak Submission date:

3 YES NO Distribution List: East Sweden Energy Agency Comunità Montana Valtellina di Morbegno Cyprus Energy Agency More and Romsdal Fylkeskommune Province of Flemish Brabant Zemgale Regional Energy Agency University of Zagreb, Faculty of Mechanical Engineering and Naval Architecture Western Isles Council Canary Islands Institute of Technology European Commission Ver. Date Drafted Checked Approved Status (C-P)* 01 29/02/16 East Sweden Energy Agency, Comunità Montana Valtellina di Morbegno, Cyprus Energy Agency, More and Romsdal Fylkeskommune, Province of Flemish Brabant, Zemgale Regional Energy Agency, University of Zagreb, Faculty of Mechanical Engineering and Naval Architecture, Western Isles Council, Canary Islands Institute of Technology, Goran Krajacic, Inga Kreicmane, Salvador Suarez Garcia, Savvas Vlachos Ylva Ek * C: Confidential P: Public P The sole responsibility for the content of this material lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Union. Neither the EASME nor the European Commission are responsible for any use that may be made of the information contained therein. 3

4 1 Contents 1. Innledning Metoder Identifisering av virkemidler Evaluering av virkemidlene Utveksling av beste praksis og erfaringer fra BEAST-klyngene Virkemidler brukt i BEAST-prosjekter for å fremme oppslutning og involvering fra interessenter Virkemidler for kartlegging av utgangsinformasjon Undersøkelser og spørreskjemaer Analyse av energiressurs Tallfesting av potensielle energibesparelser Prosjektplanlegging Vurdering av alternativer Tilrettelegging for samarbeid mellom offentlig og privat sektor Innhenting og deling av eksempler på god praksis Opplæring av interessenter Politisk innsatsvilje Personlig støtte og rådgivning Virkemidler for interessentengasjement Økt kunnskap om teknologi Praktisk presentasjon Insentiver og infrastruktur for innføring av ny teknologi Statlig støtte og finansieringsmodeller Besøk til vellykkede prosjekter Lokale møter Teknologipresentasjoner Teknologipresentasjoner Opprettelse av tverrfaglig gruppe Politisk engasjement Politisk engasjement Engasjement fra privat sektor før anskaffelse

5 Energidager Virkemidler for overvåkning av effekt Innføring av energistyringssystem Flere virkemidler Rapporteringsretningslinjer for handlingsplaner for bærekraftig energi og overvåkning av handlingsplaner Virkemidler fra ordføreravtalen SEAP håndbok: Hvordan utvikle en handlingsplan for bærekraftig energi Finansieringsordninger til inspirasjon: Noe å tenke på for dem som underskriver «Brukermanual» for dem som støtter ordføreravtalen Ordføreravtalen: Mot en lavutslippsfremtid SEAP Plus: Erfaringer og anbefalinger fra andre deler av prosjektet Klyngemøter: SAVE Klyngemøter: STEER Klyngemøter: ALTENER Erfaringer fra diskusjonsmøter Erfaringer fra SEAP-workshops (WP3) Formål og format for SEAP-workshops i BEAST Erfaringer etter land Konklusjon Oppsummering av virkemidler Oppsummering av erfaringer

6 1. Innledning Energibesparing og fornybar energi er i vinden, men hva kan vi gjøre for å sikre at denne utviklingen er bærekraftig? En løsning kan være miljøprosjektet BEAST, som fremmer implementering av SEAPmålene ved å etablere strukturer for effektiv gjennomføring av SEAP-planer, identifisering av og forberedelser til 23 lønnsomme energiprosjekter og implementering av tiltak som fører til målbare energibesparelser og økt utnyttelse av energi fra fornybare kilder. På denne måten ønsker BEAST å bidra til EUs klima- og energimål for Man bør se på å videreutvikle SEAP-planene, da den såkalte Ordføreravtalen for klima og energi, Covenant of Mayors for Climate and Energy, har lagt frem nye målsetninger for 2030 og en visjon for Målsetningen for utslippsreduksjon er flyttet fra 2020 til 2030 og doblet, fra 20 prosent til 40 prosent, sammenlignet med sammenligningsåret. Initiativet støtter nå kommunene i å nå dette nye målet og etablere en visjon for 2050, hvilket er i tråd med målene til EU for Kunnskapsutveksling og implementering av tiltak er organisert i tre klynger: STEER, SAVE og ALTENER, som øker verdien av målrettet utveksling av beste praksis og implementering av energitiltak. Tiltak rettet mot renere transport i «STEER»-klyngen omfatter utvikling av infrastruktur, flåteanalyse for større flåteoperatører, kapasitetsutbygging og kunnskapsutveksling for elektriske kjøretøy, biogass som drivstoffalternativ, inkludert produksjon og infrastruktur, som også tas opp sammen med tiltak som fremmer sykling. Tiltak for energieffektivisering i «SAVE»-klyngen tar opp utfordringer knyttet til finansiering, hvordan man kan øke bruken av energitjenesteselskaper (ESCO), energisparekontrakter (EPC) og lokal mikroproduksjon av energi. Tiltak rettet mot produksjon av fornybar energi er samlet i «ALTENER»-klyngen. De fleste tiltakene som knytter seg til produksjon av fornybar energi er basert på velkjent teknologi. Dette inkluderer også bioenergi-basert fjernvarme og CHP, utnyttelse av spillvarme fra industrien og lokalfinansierte fornybare energikilder (RES). Marine energiressurser, som bølgekraft, marin bioenergi og avsaltingsanlegg basert på fornybar energi, vil samarbeide i en egen klynge for ny teknologi. Lokale aktører i ni europeiske land får hjelp og støtte i sitt daglige arbeide gjennom rådgivning og en «prøve og feile»-tilnærming for å øke implementeringen av SEAP-planene. De ulike lokale tiltakene identifisert i BEAST-prosjektet varierer sterkt, hvilket er en refleksjon av den komplekse realiteten lokale og regionale myndigheter står overfor når det gjelder å håndtere de ulike SEAP-målsetningene. De tre klyngene utveksler erfaringer og informasjon om beste praksis for implementeringsmetoder og prosesser med sine partnere og disses målgrupper over hele Europa. Lokal og regional kapasitet forsterkes gjennom partnerskap og forretningsmodeller for lønnsomme energitiltak. BEAST-prosjektet kjennetegnes av at kapasitetsutbygging baserer seg på nye kombinasjoner av kjente og vellykkede metoder, kjente fakta og eksisterende modeller, men i en ny sammenheng. Det vil bli etablert retningslinjer for effektiv veiledning med tittelen «Rapport om virkemidler for økt aksept fra interessenter og anbefalinger for tilpasninger», og disse vil være overførbare for flere myndigheter. Det anbefales at sentrale myndigheter innfører disse som et standard rammeverk for utforming og implementering av SEAP. 6

7 Det er avgjørende at bærekraftig energiforvaltning integreres med andre tiltak og initiativer innenfor lokale myndigheter/kommuner, og man må også sikre at bærekraftighet tas inn som en del av den generelle planleggingen lokalt. Det er også viktig at alle parter som er involvert i bærekraftige energitiltak, dvs. offentlige instanser, sakkyndige, innbyggere og potensielle brukere og mottakere, får tilstrekkelig informasjon om alle aspekter knyttet til tiltakene, som besparelser, fordeler, potensielle miljøendringer, risiko osv., slik at de er i stand til å godkjenne tiltaket, gjøre seg kjent med det og til slutt støtte opp om implementeringen av det. Som nevnt ovenfor, deles prosjektene inn i tre klynger: ALTENER, STEER og SAVE. Disse er identifisert og beskrevet i D2.2 «Statusrapport for tiltaksimplementering». Alle prosjektene som er identifisert har potensial til å bidra til økt energieffektivisering og økt bruk av fornybare energikilder (RES) i det europeiske energisystemet, hvilket er i tråd med hovedmålsetningene i EUs energipolitikk. Enkelte av de identifiserte prosjektene tar sikte på å øke energieffektiviseringen hovedsakelig ved økt rasjonalisering av produksjon og forbruk av den energien som produseres. Andre tar for seg utvikling av ny teknologi for fornybar energi. Prosjektene er valgt ut av de ni BEAST-partnerne, som representerer de deltakende regionene Belgia, Kroatia, Kypros, Italia, Latvia, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia. Arbeid med klyngene sikrer tett samarbeid og transnasjonal utveksling av kunnskap mellom lignende RES-, energieffektiviserings-- og elektromobilitetsprosjekter. Dette er spesielt viktig i WP2 og WP3, hvor den praktiske implementeringen av lokale tiltak skjer. WP2 tok for seg mobilisering av og innsikt i lokale tiltak for å forberede dem for vellykket implementering, som vil skje i WP3. I WP3 valgte man ut levedyktige partnerskap og de beste forretningsmodellene for implementering. Lokal og regional kapasitet ble styrket gjennom organisering og håndtering av tiltak for prosjektimplementering. Utvalgte virkemidler ble spesialtilpasset for hvert enkelt prosjekt. Virkemidler ble identifisert for flere ulike formål, prosjektstadier og -typer. Hver partner gjennomførte en egenvurdering av sine BEASTprosjekter basert på en tilpasning av CAF/EFQM-modellen, for å identifisere områder hvor oppslutningen blant interessentene kan forbedres. De utvalgte virkemidlene er kategorisert som virkemidler for kartlegging av utgangsinformasjon, prosjektplanlegging, interessentoppslutning og overvåkning av effekt. Bruken av virkemidlene i andre lignende prosjekter vil trolig kreve en tilpasning til de nye forholdene. Mer detaljert informasjon om prosjektimplementering finnes i D3.1, som beskriver forretningsplaner for tiltak. For å sikre vellykket implementering av bærekraftige energitiltak, kan det være nødvendig å tilpasse de lokale myndighetenes tilnærming til enkelte forhold (offentlige anskaffelser, lokal lovgivning, budsjetthensyn og SEAP-samordning). Det er spesielt viktig å involvere så mange kommunale nøkkelaktører som mulig, og å tildele ansvar slik at man sikrer et sterkt eierskap til gjennomføringen av SEAP-prosjekter (fra tiltaksplanlegging til full implementering). BEAST-partnerne har tatt i bruk 23 virkemidler og beste praksiser for å støtte opp om vellykket gjennomføring av prosjekter innenfor rammene av deres SEAP. Denne rapporten vurderer virkningen av disse og kommer med anbefalinger for fremtidig bruk. Resultatene viser at politisk innsatsvilje er avgjørende for suksess, i tillegg til innbyggere som er villige til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Interessentenes tekniske kunnskaper må forbedres gjennom praktiske 7

8 presentasjoner og å vise til eksempler, og møter med interessenter og bedre prosjektledelse må stå sentralt for å kunne engasjere interessentene. 8

9 2. Metoder 2.1 Identifisering av virkemidler I oppgave 4.3 utvekslet alle BEAST-partnerne kunnskap om potensielle virkemidler for å øke interessentenes deltakelse i og publikums oppslutning om energitiltak. Virkemidler ble identifisert for flere ulike formål, prosjektstadier og -typer. Hver partner gjennomførte en egenvurdering av sine BEAST-prosjekter for å identifisere områder hvor aksepten blant interessentene kunne forbedres. Egenvurderingen var basert på en versjon av CAF/EFQM, spesielt tilpasset for BEAST. Denne fremgangsmåten var foreslått og valgt ut i samråd med lokale aktører. Hovedtrekkene i modellen er presentert ifigur 1. Enablers Results 3. People 7. People Results 1. Leadership 2. Strategy and Planning 4. Partnerships and Resources 6. Processes/ Recommended Tools for Acceptance and Implementation 9. Citizen/Customerorientated results 8. Social Responsibility Results 10. Key Performance Results 5. Other Enablers Figur 1 Flytskjema for BEAST, tilpasset fra CAF/EFQM D4.3 oppsummerte et utvalg av disse virkemidlene og resultatene av egenvurderingen, og kom med anbefalinger om hvor virkemidler kunne settes inn for å støtte opp om rask og effektiv implementering av tiltakene. Denne anbefalingen, som var et resultat av egenvurderingen for hvert enkelt prosjekt, var delt inn i 5 ulike grupper. Et eksempel på det spørreskjemaet som ble brukt til egenvurdering er vist på [side ikke spesifisert]. Den første gruppen tok for seg politisk støtte til prosjektet, den andre formidling av SEAP-relaterte resultater og tiltak til interessenter, den tredje aktiviteten til den lokale rådgivende tiltakskomiteen, den fjerde interessentenes engasjement i prosjektet og den femte vurderingen av anskaffelses-, lovgivnings- og planleggingsprosessene. Tabell 1 Egenvurderingsskjema for identifisering av virkemidler Virkemi ddel nr. Deltakelse fra lokale aktører og publikumsoppslutning 1 Er den politiske ledelsen identifisert? 1 Støtter den politiske ledelsen SEAP/prosjektet? 1 Har politikere vært involvert i utviklingen av prosjektet? 1 Hvor effektiv er strategien for løpende kommunikasjon med politikere? Egenvurderi ng (score 1-5) 9

10 Er prosjektet nevnt i bedriftsstrategier, forretningsplaner, kommunale planer osv.? Vil en vellykket implementering av prosjektet støtte opp om siktemål og målsetninger i bedriftsstrategier, forretningsplaner, kommunale planer osv.? Er prosjektet integrert med andre tiltak og initiativer innenfor kommunen/lokalmyndighetenes område/regionen? Er sammenligningsgrunnlaget klart definert og formidlet til interessentene? Er de forventede effektene/virkningene/fordelene/kostnadene/besparelsene og resultatene klart definert og formidlet til interessentene? 2 Er risikoene klart definert og formidlet? Finnes det en prosjektplan med klart definerte handlinger og tidsplaner, 2 og er denne formidlet til interessentene? 3 Er det oppnevnt noen leder for prosjektet? Er alle relevante avdelinger hos de lokale myndighetene kjent med prosjektet og engasjert i det? Er det etablert noe prosjektteam/arbeidsgruppe og finnes det noen lederstruktur? Er det det etablert en bred rådgivende gruppe eller tilsvarende funksjon? Tillater prosjektstrukturen at interessentene har innflytelse på beslutningsprosessen? 4 Er alle interessenter identifisert? 4 Hvor god kjennskap til prosjektet har følgende interessenter? 4 4 Potensielle brukere og mottakere Lokalsamfunnet/allmennheten Offentlige instanser Privat sektor Hvor involvert har interessentene vært i planleggingen og utviklingen av prosjektet? Potensielle brukere og mottakere Lokalsamfunnet/allmennheten Offentlige instanser Privat sektor Hvor involvert har følgende interessenter vært i implementeringen av og beslutningstakingen knyttet til prosjektet? Potensielle brukere og mottakere Lokalsamfunnet/allmennheten Offentlige instanser Privat sektor 10

11 5 Identifisering og vurdering av andre virkemidler og disses status, f.eks.: anskaffelser, lovgivning og planlegging Det lar seg vanskelig gjøre å oppsummere resultatene, da hvert prosjekt vurderes individuelt, og har sine egne spesifikke punkter. Man kan imidlertid trekke noen generelle slutninger som vil være dekkende for de fleste prosjektene. De fleste prosjektene har rom for forbedring i områder knyttet til kommunikasjon med interessentene om tidligere, nåværende og fremtidige aktiviteter. Prosjektgrupper og rådgivende grupper kan bidra mer. Interessentene har ikke vært tilstrekkelig engasjert i planlegging, utvikling og implementering av prosjektene, og det foreslås derfor virkemidler som kan øke deres engasjement. 2.2 Evaluering av virkemidlene Oppgave tok form av et spørreskjema for alle partnere, hvor de kunne identifisere de virkemidlene de hadde brukt i prosjektene ved å se på følgende områder: beskrivelse, formål, SWOTanalyse, forslag og anbefalte forbedringer. Resultatene fra denne oppgaven er beskrevet i del 3 av rapporten. Det er viktig å merke seg at BEAST-partnerne har gjort bruk av en rekke virkemidler på ulike stadier av og til ulike formål i prosjektene. I denne rapporten har vi fokusert på ett bestemt virkemiddel. 2.3 Utveksling av beste praksis og erfaringer fra BEAST-klyngene D4.4 var også med å inkludere resultater, konklusjoner og anbefalinger fra klyngeworkshopene, samtalemøtene og SEAP-workshopene gjennomført som en del av WP3. Alle aktivitetene som er nevnt ble brukt til å utvikle, bruke og formidle virkemidler for å øke oppslutningen fra interessentene. En del av disse ble gjennomført i Skype-workshoper i SAVE-, STEER- og ALTENER-klyngene. Resultatene fra denne oppgaven er beskrevet i del 4 av rapporten. 11

12 3. Virkemidler brukt i BEAST-prosjekter for å fremme oppslutning og involvering fra interessenter Virkemidlene identifisert i D4.3 kan kategoriseres som følger: Virkemidler for kartlegging av utgangsinformasjon Virkemidler for prosjektplanlegging Virkemidler for interessentengasjement Virkemidler for overvåkning av effekt Den neste delen beskriver hvordan BEAST-partnerne har utnyttet spesifikke virkemidler eller tilnærminger for å oppnå økt involvering fra interessentene i de ulike stadiene av prosjektet. Den gir en kort beskrivelse av hvordan et virkemiddel eller en tilnærming ble innført, hva slags innvirkning dette hadde på interessentenes oppslutning og styrker og svakheter knyttet til hver tilnærming. 3.1 Virkemidler for kartlegging av utgangsinformasjon Denne typen virkemidler kan brukes til å måle utgangsutslipp og utarbeide et CO 2-regnskap. Et annet bruksområde for virkemidlene er å bidra til at lokale myndigheter fastsetter mål for CO 2-reduksjon. De er også nyttig for å overvåke utslipp Undersøkelser og spørreskjemaer Brukt i BEAST-prosjekt: Hebrides Energy Supply Company, Ytre Hebridene Partner: Comhairle nan Eilean Siar, Skottland Eksempler på bruksområder: Det ble gjennomført en brevundersøkelse om husholdningenes energiforbruk for å danne et informasjonsgrunnlag for forretningsplanen til energileverandøren. Undersøkelsen ble sendt ut til alle husholdninger på Ytre Hebridene og premier ble trukket ut blant dem som svarte. Formatet ga også mulighet til å gi mottakerne informasjon om de ulike forslagene. En kopi av spørreskjemaet som ble brukt er presentert i Tabell 2. Oppslutningen økte ved å sørge for å hente inn synspunkter om prosjektet fra lokalsamfunnet på et tidlig stadium, samt en vurdering av hvorfor kundene kunne/ikke kunne tenke seg å bytte til den andre leverandøren. Svarene ble brukt til å utvikle selskapets forretningsplan og markedsføringsstrategi. Styrker SWOT-analyse God dekning. Gjør det mulig å innhente presise data til utvikling av forretningsplanen. Bruken av en premietrekning økte svarprosenten. Muligheter Svakheter Kostbart å gjennomføre og analysere svarene. Trusler 12

13 Gjør det mulig å bygge opp en database med kontaktinformasjon til eventuell fremtidig bruk. Sikret god pressedekning. Økte forventningene til prosjektet på et tidlig stadium. Energiselskapet kan ikke nødvendigvis levere de besparelsene som først antatt. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Redusere kostnader og øke svarprosenten ved også å kjøre en nettbasert versjon av undersøkelsen. Tabell 2 Kopi av spørreskjemaet brukt i husholdningsundersøkelsen 13

14 3.1.2 Analyse av energiressurs Brukt i BEAST-prosjekt: Mikronett for La Graciosa Partner: ITC, Gran Canaria Eksempler på bruksområder: Under utviklingen av prosjektet, brukte man spørreundersøkelser til å innhente informasjon om energibehov og den potensielle effekten av å øke bruken av fornybare energikilder. Man vurderte også tilgjengelige fornybare energikilder ved å samle inn vind- og solenergidata på ulike steder gjennom å installere anemometere og pyranometere for å vurdere det eksisterende RES-potensialet på de ulike stedene. I tillegg ble det gjennomført en husholdningsundersøkelse som så på eksisterende energibehov og energiforbruk. Man økte oppslutningen ved å forsøke å forstå energibehovene i lokalsamfunnet og de fornybare energikildene som kanskje vil kunne møte disse behovene. Styrker Gjør det mulig å innhente presise data. Muligheter Øker publikums bevissthet om forslagene. SWOT-analyse Svakheter God teknisk kunnskap og en streng tilnærming kreves for å være sikker på at datainnhentingen er nøyaktig. Trusler Fremtidssikring av energibehovet. 14

15 Forslag og anbefalinger til forbedringer: Det er viktig å sikre god teknisk kunnskap og en streng tilnærming for å være sikker på at datainnhentingen er nøyaktig Tallfesting av potensielle energibesparelser Brukt i BEAST-prosjekt: CMM hovedkvarter: Økt energibesparing og implementering av solcellepaneler på taket Partner: CMM, Italia Eksempler på bruksområder: CMM ansatte som jobbet i bygget ble tatt med på råd i konsultasjonsfasen, i diskusjonsmøter og i prosjektworkshops. Dette gjorde det mulig å innhente deres meninger om prosjektet og identifisere ulike implementeringsløsninger, hvilket økte oppslutningen om prosjektet, reduserte kostnader og følgelig reduserte inntjeningstiden. Erfaringer man tok med seg fra diskusjonsmøtene i dette prosjektet var blant annet: Varsle deltakere i god tid, også via uformelle kommunikasjonskanaler, og ring dem en dag eller to før møtet for å øke antallet deltakere. Inviter representanter for lokale firmaer i tillegg til tekniske eksperter, for å bevare et forretningsperspektiv. Inviter ingeniørstudenter for å bidra med en alternativ innfallsvinkel. Dette er viktig å huske på for å forbedre organiseringen av fremtidige diskusjonsmøter. Oppslutningen blant de ansatte økte ved å understreke den potensielle energibesparelsen for kommunen. Styrker Prosjektets årlige besparelser med tanke på strømutgifter førte til bredere oppslutning om prosjektet. Å involvere de ansatte på et tidlig stadium, førte til endringer og forbedringer i prosjektleveransen. Muligheter Folk og interessenter ble klar over at CMMs offentlige bygg kunne tjene som et godt eksempel på en case-studie for andre områder i nærheten. SWOT-analyse Svakheter Det var enkelte svakheter knyttet til begrunnelsen for inntjeningstiden, og ulike syn på dette kom frem i konsultasjonsfasen. Trusler Ulike syn på hvordan man skulle bevare byggets designinntrykk, påvirket tidsplanen for de foreslåtte endringene. Det er viktig å ta hensyn til at ved å åpne opp prosjektet for innspill, vil dette kunne ha negativ innvirkning på den generelle tidsplanen som er beregnet. 15

16 Forslag og anbefalinger til forbedringer: Å vise til potensielle energibesparelser kan være nyttig for å øke oppslutningen om prosjektet, men det er viktig å sørge for at forretningsgrunnlaget er så solid som mulig. Hvis ikke kan det føre til at det settes spørsmålstegn ved datamaterialet. 3.2 Prosjektplanlegging Denne typen virkemidler brukes til å støtte opp under prosjektplanleggingen. Denne typen virkemidler har ulike formål og fordeler, men de omfatter identifisering av finansieringskilder og finansieringsmodeller, trinnvise innføringer i implementering av SEAP-prosjekter og generell informasjon om SEAP-utvikling og identifisering av tiltak Vurdering av alternativer Brukt i BEAST-prosjekt: Kommersialisering av marin energi Partner: Comhairle nan Eilean Siar, Skottland Eksempler på bruksområder: De viktigste interessentene ble identifisert, og en innledende workshop ble avholdt for å diskutere ulike muligheter for marin energi-anlegget det er gitt tillatelse til å opprette vest for Lewis. Dette ble fulgt opp av en mer formell vurdering av de ulike alternativene og en påfølgende workshop. Bruk av vurderingsmaler for å identifisere potensielle fordeler/ulemper ved de ulike alternativene gjorde det mulig å enes om veien videre. Deltakerne i workshopen ble presentert for ulike alternativer, og de ble bedt om å vurdere flere spørsmål for hver ressurs. Eksempler på spørsmål som ble stilt er presentert i Tabell 3. Spørsmål å vurdere for hver faktor: Tabell 3 Eksempler på spørsmål stilt for hver faktor Ressurser Hvilke implikasjoner er forbundet med denne ressursen, og hvilke muligheter gir den (offentlig og privat sektor)? Planlegging og miljøhensyn Er det sannsynlig at prosjektet blir underlagt miljø- og prosjekteringsbegrensninger? Utvikler- og sektorperspektiv Vil dette alternativet gagne den bredere sektoren for marin energi? Hvilke syn vil utviklere ha, og hvor interesserte vil de være? Offentlig sektor Potensielle implikasjoner/perspektiver knyttet til offentlig sektor? Leverbarhet Alternativets leverbarhet (inkl. eventuelle tanker om tidsplan, implementeringsproblemer, styringskrav og driftsmessige krav, tekniske hensyn) Sosioøkonomiske hensyn Positive eller negative innvirkninger knyttet til følgende: Forskning og utvikling, leverandørkjeden, lokalsamfunnet, økonomiske ringvirkninger. Risiko Hva er det potensielle risikonivået (og hvem er utsatt for risiko)? Tillater at alle interessentpartnere deltar på lik linje i identifiseringen av styrker og svakheter til de ulike alternativene fra sine respektive perspektiver, slik at man kan enes om den beste veien videre og potensielle tiltak for å oppnå dette. SWOT-analyse 16

17 Styrker Tillater at en rekke ulike synspunkter og perspektiver kommer frem, åpner for at man tenker kreativt rundt prosjektalternativene. Muligheter Tillater at man etablerer bred tilknytning og dialog mellom de respektive interessentene. Svakheter Ressurskrevende å gjennomføre og det kan være utfordrende å beholde den drivkraften som genereres i begynnelsen. Trusler De ytre rammene kan endre seg, hvilket kan bety at de tilgjengelige alternativene kan endre seg fullstendig. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Workshops hvor man møtes ansikt-til-ansikt gir bedre resultater enn dialog via e-post og telefonmøter Tilrettelegging for samarbeid mellom offentlig og privat sektor Brukt i BEAST-prosjekt: Samordning av varer i Norrköping kommune Partner: ESEA, Sverige Eksempler på bruksområder: Formålet med prosjektet er å skape muligheter for lokale matprodusenter til å levere anbud i kommunens offentlige anskaffelser ved å etablere plattformer for nettverksbygging, læring og kunnskapsutveksling. For å identifisere den beste måten å gjennomføre prosjektet på, jobbet man for å støtte opp om samarbeid mellom offentlig og privat sektor, eksponerte dem for erfaringer fra lignende prosjekter, og støttet dem i å vurdere fordeler og ulemper ved ulike løsninger for å finne frem til en optimal tilnærming. Dette ble gjennomført gjennom separate møter med representanter fra kommunen og andre interessenter for å diskutere ulike alternativer for workshops og diskusjonsmøter. Ulike meninger og ideer ble løftet frem i disse møtene, og prosessen er ennå ikke avsluttet. Et søk etter felles emner til workshops og diskusjonsmøter vil bli organisert i forbindelse med prosjekter. Oppslutningen økte ved å involvere offentlige og private interessenter i utforming av og beslutninger om optimale løsninger. Styrker Når kontakt er etablert mellom offentlige og private interessenter, går arbeidet mer eller mindre av seg selv. Muligheter Utvide prosjektet til andre interesserte kommuner i regionen. SWOT-analyse Svakheter Vanskelig logistikk når en stor kommune skal kjøpe varer fra små lokale leverandører. Etterspørselen etter mange typer varer i en stor kommune står ikke i stil med tilbudet i regionen. Trusler At antallet enkeltleveringer øker, fordi flere små leverandører gjør mange små enkeltleveranser uten samordning. Forslag og anbefalinger til forbedringer: 17

18 Økt involvering fra privat sektor på permanent basis Innhenting og deling av eksempler på god praksis Brukt i BEAST-prosjekt: Kogenerasjonsplan for biomasse og utvidelse av fjernvarmenettverk Partner: Universitetet i Zagreb, Kroatia Eksempler på bruksområder: Under den lokale energiuken i byen Velika Gorica fikk publikum høre om eksempler på god praksis fra lignende vellykkede prosjekter i andre europeiske land. Ytterligere oppslutning fra interessentene ble sikret gjennom kontinuerlig utveksling av eksempler på god praksis gjennom diskusjonsmøter og møter med interessenter. Økt oppslutning gjennom å presentere eksempler på god praksis fra lignende prosjekter til interessenter og innbyggere. Styrker Interessenter fikk høre at lignende prosjekter var gjennomført andre steder i Europa. Det ble organisert kunnskapsutveksling med ulike eksperter. Det er lett å inkludere andre som er interessert i prosjektet. Muligheter Man kunne tatt med flere eksempler på god praksis. SWOT-analyse Svakheter Trusler Interessentene kunne ikke besøke de gjennomførte prosjektene i Europa. Det tar lang tid å innhente informasjon om eksempler på god praksis, og denne tiden må reduseres. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Det kan ta lang tid å innhente informasjon, og dette virkemidlet kan forbedres ved å opprette en database med gjennomførte prosjekter. Databasen kan deles inn etter ulike typer RES og hvilken teknologi som er brukt. På denne måten vil interessentene få tilgang til eksempler på gjennomførte prosjekter Opplæring av interessenter Brukt i BEAST-prosjekt: Energisparekontrakter i kommunale bygg Partner: PFB, Belgia Eksempler på bruksområder: Målrettet opplæring og informasjon ble gitt til interessenter i kommuner om forretningskonseptet EPC (energisparende kontrakter). Dette innebar forberedelser til og gjennomføring av en 4-trinns plan for EPC-veiledning (opplæring, EPC-diagnostisering om gjennomførbarhet, dataanalyse, EPC-tilrettelegging og kick-off), som vist i Figur 2. Prosessen omfattet også en presentasjon av nyttige virkemidler og opplæring i hvordan de kan brukes: Engasjementsbrev, 18

19 maler for systematisering av tekniske data, metoder for å avgjøre ambisjoner for og omfang av bygningsmassen omfattet av EPC, mal for anbudsutlysning for EPC-tilrettelegger. Oppslutning om og tilrettelegging for EPC-kontrakter økte ved å gjøre informasjonsmateriell tilgjengelig for interessenter slik at de kunne øke sin tekniske kunnskap. Man gjorde også tilgjengelig en rekke virkemidler for å støtte opp om gjennomføringen. Figur 2 EPC-veiledning for opplæring av interessenter Styrker SWOT-analyse Personlig kontakt under workshops, innspill fra eksperter, samarbeid, informasjons- og erfaringsutveksling mellom ulike kommuner, utvikling av maler som er klare til bruk. Muligheter Første tilrettelegging for EPC i belgiske kommuner. Dersom prosjektet er vellykket, er det et godt eksempel til etterfølgelse for andre kommuner. Svakheter Trusler Ressurskrevende å tilrettelegge, EPC-kontraktenes tekniske egenart. Det belgiske EPC-markedet er ennå ikke godt utbygd. Forslag og anbefalinger til forbedringer: 19

20 Utvikling av et sett virkemidler, maler og opplæringsmateriell som kan brukes i flere kommuner er effektivt for å fremskynde adopsjon av nye forretningskonsepter og modeller i en region Politisk innsatsvilje Brukt i BEAST-prosjekt: Energibesparende gatebelysning Partner: CEA, Kypros Eksempler på bruksområder: Konseptet ble inkludert i en rekke SEAP-planer initiert av Cyprus Energy Agency (CEA) for ulike kommuner i Kypros. CEA fikk ansvar for å tilrettelegge for gjennomføring av prosjektet for et knippe lokalmyndigheter. I dette prosjektet spilte interessentene en viktig rolle for en vellykket gjennomføring, siden deres interesser ville bli påvirket. Departementet for energi, handel, industri og turisme (statlig) deltok i utarbeidelsen av det juridiske rammeverket for ESCO og EPC. Politiet (statlig) definerte minimumskrav til belysning for tilstrekkelig sikkerhet i gatene. Den kypriotiske statskassen (statlig) tok opp spørsmål knyttet til offentlige anskaffelser og finansiering. Innenriksdepartementet ble kontaktet som den kompetente myndigheten for alle lokale myndigheter i Kypros. Electricity Authority of Cyprus (semistatlig) er strømleverandør og ansvarlig for vedlikehold av gatebelysningen. Lokale myndigheter og deres råd har ansvar for politisk godkjenning av og støtte til prosjektet. Nettleverandøren hadde kontroll over tilgangen til strømnettet. De viktigste interessentene ble identifisert, og workshops og møter ble avholdt for å diskutere ulike alternativer for prosjektet. Dette fulgte man opp med formelle beslutninger tatt av kommunenes politiske representanter. Et eksempel på et gjennomført prosjekt er presentert i Figur 3. Det som er viktig å ta med seg fra denne prosessen med oppslutning rundt prosjektet er klargjøringen av de ulike rollene ulike myndigheter spiller, hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Lokale myndigheter spilte en viktig rolle i denne prosessen, og med støtte fra CEA tok de saken i egne hender og ventet ikke på at de sentrale myndighetene skulle løse sine problemer. Den ble det avholdt en viktig rundebordsdiskusjon. Til stede på møtet, som ble holdt av CEA, var følgende organisasjoner representert: det kypriotiske lokalsamfunnsforbundet, det kypriotiske kommuneforbundet, Kypros myndighet for offentlige anskaffelser, Departementet for energi, handel, industri og turisme, Departementet for transport, kommunikasjon og anlegg, Universitetet i Kypros, Hovedtemaene under rundebordsdiskusjonen var: 1. Regler for offentlige anskaffelser må respekteres av de lokale myndighetene i forbindelse med prosjektet (kjøp og vedlikehold av gatebelysning). 2. Hva er eierstrukturen på gatelysene og de metall- og trestolpene som er brukt? 3. Er det mulig for lokale myndigheter eller godkjente installatører å gripe inn i gatebelysningen? Hva er det juridiske rammeverket bak? 20

21 4. Hva er det juridiske rammeverket for EPC, og hva må lokale myndigheter respektere hva angår anskaffelser og tildeling av en eventuell kontrakt til et ESCO? Tilbakemeldingene fra denne rundebordsdiskusjonen var viktig for fremdriften av prosjektet, og for å oppklare misforståelser blant de lokale myndighetene, strømselskapet og de statlige departementene. Figur 3 Eksempler på LED gatebelysning realisert av Departementet for transport, kommunikasjon og anlegg i Nikosia og omegn Oppslutning om prosjektet økte ved at man identifiserte alle interessenter i prosjektet og samarbeidet med disse fra et tidlig stadium. Dette lot dem øve innflytelse på prosjektutformingen og gjorde det mulig å identifisere problemer sett fra deres perspektiv tidlig i prosessen. Styrker Tillater at en rekke ulike synspunkter og perspektiver kommer frem, åpner for at man tenker kreativt rundt prosjektalternativene. Muligheter Tillater at man etablerer bred tilknytning og dialog mellom de respektive interessentene. Gir svar på opprinnelige spørsmål. SWOT-analyse Svakheter Trusler Tidskrevende, og det er vanskelig å håndtere innspill og synspunkter fra ulike interessenter. Sterk uenighet kan påvirke planleggingen eller gjennomføringen av prosjektet. Tilrettelegger tar stort ansvar for prosjektet. Forslag og anbefalinger til forbedringer: 21

22 I et prosjekt med konkurrerende interessenter og sterke politiske interesser, er det viktig med en sterk og tydelig tilrettelegger for å sikre enighet mellom partene Personlig støtte og rådgivning Brukt i BEAST-prosjekt: Forbedring av energieffektivitet i leilighetsbygg Partner: Zemgale regionale energibyrå (ZREA), Latvia Eksempler på bruksområder: Det er foreslått å kjøre 2 informasjonskampanjer og 5 seminarer i 5 ulike kommuner om det nye nasjonale tilskuddsprogrammet for energieffektive utbedringer. I mars 2016 ble det i Latvia annonsert et nasjonalt tilskuddsprogram for energieffektiv utbedring av leilighetsbygg. Det er mulig å få dekket opp til 50 prosent av oppussingskostnadene. I april-mai 2016 vil ZREA organisere 4 seminarer, ett i hver av kommunene Jelgava, Jekabpils, Ozolnieki og Auce for å informere leilighetseiere i leilighetsbygg om den nye tilskuddsordningen, sette søkelys på fordelene med oppgraderte bygg og tilby personlig konsultasjon og støtte til å forberede søknadsdokumenter. Denne personlige støtten er nødvendig i etterkant for å lykkes med alle stegene som kreves for å kunne starte oppussingen. Denne kampanjen og støtten tar sikte på å motivere beboerne til å utnytte disse energieffektive oppgraderingsmulighetene. Bruken av dette virkemidlet er planlagt å ta til i april Å tilby personlig støtte, rådgivning og bistand i søknadsprosessen som kreves for å få støtte til utbedringene kan være tid- og ressurskrevende, men det kan også være svært effektivt. Styrker En profilert kampanje i fem kommuner kan ha stor virkning på beboere som skal ta en beslutning om energieffektiv oppgradering av blokkene sine, hvilket vil øke antallet bygg som søker om slike EEoppgraderinger. Muligheter Å tilby direkte støtte til huseiere kan føre til flere søknader sendes inn og at det senker terskelen for å søke. Effekten av å se at energiforbruket går ned etter hvert som flere leilighetsbygg utbedres kan også påvirke leilighetseiernes beslutninger. SWOT-analyse Svakheter Den endelige beslutningen for eller mot EEoppgraderinger er opp til hver enkelt leilighetseier. Av ulike grunner forstår folk ikke alltid alt i prosessen, og i slike tilfeller vil de som regel stemme mot. Trusler Dårlig kvalitet på byggearbeidet, da pris er et kriterium for valg av byggefirma, kan gi negativ omtale av EE-utbedringene og slik påvirke leilighetseierne. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Øke mengden informasjon i kampanjen for å maksimere effekten på leilighetseierne og få så mange som mulig til å søke. 22

23 3.3 Virkemidler for interessentengasjement Det er identifisert en rekke eksempler som gir gode råd og viser eksempler på god praksis når det gjelder å få interessenter engasjert i målsetninger i, utvikling av og gjennomføring av SEAP-planer. Avhengig av prosjektets egenart, kan interessent omfatte politikere, lokalsamfunn og/eller privat sektor Økt kunnskap om teknologi Brukt i BEAST-prosjekt: Elektriske kjøretøy og tilhørende infrastruktur Partner: ESEA, Sverige Eksempler på bruksområder: Regelmessige møter med relevante interessenter gjennom hele prosjektet, med fokus på å lære mer om teknologi, presentere eksempler fra andre prosjekter, motvirke fordommer og utvikle en regional strategi for ladeinfrastruktur. Oppslutningen økte ved å legge til rette for samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Styrker Etablering av nettverk mellom kommuner og bilforhandlere/forhandlere av ladeinfrastruktur. SWOT-analyse Svakheter Det er utfordrende å få nye kommuner involvert, og enkelte er lite villige til å involvere seg i regionale samarbeidsprosjekter. Muligheter Takket være deltakelse på arrangementer, roadshow og testuker, har bilforhandlere nå begynt å markedsføre elbiler til forretningsmarkedet og private selskaper. Trusler Regler for offentlige anskaffelser gjør det utfordrende for kommuner å etablere kontakt med bil- og ladeinfrastrukturbransjen. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Utvikle nye måter å engasjere partnere som ikke er villige til å delta i regionale samarbeidsprosjekter Praktisk presentasjon Brukt i BEAST-prosjekt: Sykkelfeltnett i Valtellina Partner: CMM, Italia Eksempler på bruksområder: Sykkelfeltnettet er på plass, men for at prosjektet skal nå sine mål, er det viktig å oppfordre innbyggerne til å bruke sykkelfeltene hele året. Målsetningen er å oppfordre til 23

24 at innbyggerne vurderer å bruke sykkelfeltet (ev. i kombinasjon med tog) når de reiser til jobb, og gir slipp på tanken om at sykkelfeltene kun er til bruk for turister på sommerstid. Profilerte praktiske presentasjoner ble avholdt, hvor politikere er oppfordret til å bruke sykkelfeltene i jobbsammenheng for å øke bevisstheten om mulighetene som finnes. BEAST-prosjektet gjorde det mulig å organisere en rekke arrangementer med fokus på fornybar energi, og den 10. juli 2015 inviterte man politikere og innbyggere til å delta på en workshop som tok mål av seg å forbedre transport i hverdagen, og fokuserte på mulighetene de nye sykkelfeltene gav. Eksperter på området forklarte hvor viktig det er å bruke infrastrukturen som er bygget, og fokuserte på mulighetene Valtellina nå hadde fått med sykkelfeltnettet. Bilder fra arrangementet er presentert i Figur 4. Figur 4 Presentasjoner og workshops om fordelene med Valtellinas sykkelfeltnett Publikumsoppslutningen økte gjennom praktiske presentasjoner av mulighetene som følger av at man bruker infrastrukturen som finnes. Styrker SWOT-analyse Muligheter for intermodal transport (togsykkel) kan øke oppslutningen om prosjektet. Økning i turistbehov i området. Muligheter Lokale innbyggere er interessert i en løsning som tilbyr dem en bærekraftig måte å komme seg til jobb på. Svakheter Trusler Det er utfordrende å endre oppfatningen om at sykkelfeltene kun er til bruk for turister om sommeren. Manglende kunnskap blant lokale turismeaktører om bærekraftige tilbud for turister, og dårlig vedlikehold av det arbeidet som er utført. I vintersesongen blir sykkelfeltene lite brukt. Forslag og anbefalinger til forbedringer: 24

25 Organisere flere arrangementer vinterstid for å understreke for de lokale innbyggerne at sykkelfeltene ikke bare er til bruk for turister om sommeren. De kan også brukes til å reise til og fra jobb hele året Insentiver og infrastruktur for innføring av ny teknologi Brukt i BEAST-prosjekt: Fremme bruk av elbiler og tilhørende infrastruktur Partner: MRFK, Norge Eksempler på bruksområder: I Norge er det gode insentiver til bruk av elbil: det er gratis å ta ferge, gratis å parkere mange steder, gratis lading flere steder, og elbilene kan kjøre i kollektivfeltene. BEAST økte kunnskapen om disse insentivene ved å organisere flere profilerte arrangementer, inkl. en elbusskonferanse og et elbilløp opp Trollstigen, som vist i Figur 5. Figur 5 Elbuss klatrer opp bratt fjellvei Insentiver som fremmer kjøp av ny teknologi blant innbyggerne er viktig for å øke publikumsoppslutning og økt bruk av den nye teknologien. Styrker Praktiske presentasjoner for å vise mulighetene den nye teknologien gir. Muligheter Profilerte arrangementer og insentiver øker allmennhetens kunnskap om teknologien. SWOT-analyse Svakheter Usikkerhet med tanke på de tekniske begrensningene til investeringen. Trusler Usikkerhet om nasjonal politikk og økonomiske forhold i fremtiden. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Skape flere muligheter hvor folk kan møte andre som bruker elbiler og kan dele sine erfaringer med teknologien. 25

26 3.3.4 Statlig støtte og finansieringsmodeller Brukt i BEAST-prosjekt: Biogassproduksjon Partner: MRFK, Norge Eksempler på bruksområder: Den norske regjeringen har gitt signaler om at biogass er et viktig drivstoff for fremtiden, og ønsker oppstart av nye biogassanlegg velkommen. Prosjektet har støttet implementeringen av denne politikken ved å undersøke potensialet for biomasse, se på ulike teknologialternativer og teknisk og logistisk gjennomførbarhet og involvere privat sektor ved å stimulere til investeringer i og oppstart av biogassanlegg. Dette er i henhold til regjeringens biogasstrategi 1. Regjeringens støtte til en teknologi kan oppfordre offentlig og privat sektor til å vurdere å implementere andre tilknyttede prosjekter, særlig når det er rom for at disse kan få støtte i form av økonomiske tilskudd eller insentiver. Styrker Privat sektor oppfordres til å komme på banen. Muligheter Øker kunnskapen om drivstoffmulighetene biogass representerer. SWOT-analyse Svakheter Trusler Regjeringens politikk kan endre seg i fremtiden. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Bedre politisk forankring i regionen for å øke fremdriften i prosessen Besøk til vellykkede prosjekter Brukt i BEAST-prosjekt: Promotering av ulike EE- og RES-løsninger Partner: ZREA, Latvia Eksempler på bruksområder: Flere ulike virkemidler og kombinasjoner av virkemidler ble satt inn for å øke omfanget av og antallet EE- og RES-prosjekter i området, og for å få interessentene til å forstå behovet for at slike prosjekter tas videre og skaleres opp. Man gjennomførte for eksempel et diskusjonsmøte for å oppfordre til nytenkning om ulike muligheter. Ulike tilnærminger ble presentert i praksis ved å besøke anleggene til vellykkede prosjekter, for eksempel et besøk til den største solenergiparken i Latvia, som vist i Figur 6. Solfangerne her er installert på taket av kjelhuset til et sykehus, og de produserer varmtvann i kombinasjon med to nye pelletkjeler, som erstatter de tidligere gasskjelene. Installert 156 solfangere av typen TS510. Systemets samlede kapasitet er 285,64 kw. Med

27 dette nye systemet forventer man å spare 50 prosent av de tidligere kostnadene til oppvarming og varmtvann. Oppslutningen økte ved besøk til vellykkede prosjekter, og dette oppmuntret til nytenkning om hvilke typer RES- og EE-løsninger man kan vurdere, og i hvilket omfang. Styrker Etablering av betingelser for oppslutning om og politisk interesse i EE- og RES-prosjekter/- teknologi. Muligheter Øke antall og omfang av EE- og RESprosjekter/-teknologier. SWOT-analyse Svakheter Trusler Tiltakene er fortsatt av liten skala. Tvil om ytelsen og kostnadseffektiviteten til de valgte EE- eller RES-teknologiene. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Figur 6 Besøk på det største solenergianlegget i Latvia Komplekse virkemidler må utnyttes sammen for å kunne generere tilstrekkelig interesse for og oppslutning om EE- og RES-teknologi til at man kan ta beslutninger om bruk Lokale møter Brukt i BEAST-prosjekt: Vind/diesel-system for Fuerteventura Partner: ITC, Gran Canaria Eksempler på bruksområder: Separate møter ble organisert med lokale innbyggere, kommune, øymyndighetene på Lanzarote, den kanariske regjeringen og med systemansvarlig (TSO) og nettselskap (DSO). Formålet med disse møtene var å enes om målsetninger og tiltak. Møtene førte til at det utviklet seg en konsensus, og flere konkrete tiltak er under utvikling. Et av de viktigste er en søknad til det 27

28 nasjonale F&U-programmet for et prosjekt om å gå videre med byggingen av en infrastruktur for mikronett. Den spanske sentralregjeringen har godkjent et prosjekt på 2 millioner euro for installasjon av energilagring (Li-ion-batterier) på øya. Oppslutningen økte ved at man holdt møter med lokalbefolkningen slik at man åpent fikk diskutert eventuelle problemer knyttet til prosjektet. Styrker Møtene gjør det mulig å fritt diskutere eventuelle problemer knyttet til det foreslåtte prosjektet. Åpen og ærlig dialog om interessene til de ulike interessentene, og hvordan de eventuelt vil påvirkes av prosjektet. Muligheter Møter gjør det mulig å forstå de ulike perspektivene interessentene har, noe som kan bidra til å identifisere muligheter. Man kan også identifisere hindringer og finne løsninger for hvordan man kan omgå disse. SWOT-analyse Svakheter Trusler Denne strategien kan være tidkrevende, spesielt med tanke på reising. Om man ikke har god styring på dem, kan møter føre til endeløse diskusjoner uten at det fattes noen konkrete beslutninger om noe. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Sørg for at møtene er strukturerte og har en klar agenda, slik at man dra nytte av de fordelene som møtene gir og sikre at diskusjonene får et tydelig utfall Teknologipresentasjoner Brukt i BEAST-prosjekt: Promotering av elektriske kjøretøy og tilhørende infrastruktur Partner: ZREA, Latvia Eksempler på bruksområder: Hovedarrangementet i arbeidet med å øke publikumsoppslutningen var en «elbilmaraton». Denne stoppet på fem steder og samlet rundt 200 deltakere. I tilknytning til arrangementet informerte man allmennheten og andre interessenter om fordelene med elektriske kjøretøy, og man tok for seg vanlige misoppfatninger om bruken av elektriske kjøretøy, tekniske forhold rundt installasjon av ladestasjoner og tilskuddsprogrammer, både nasjonalt og i EU, for installasjon av ladestasjoner og kjøp av elektriske kjøretøy. Publikumsoppslutningen økte gjennom praktisk presentasjon av elektriske kjøretøy, som viste at de er en realitet med praktiske fordeler for eierne, og ikke en fremtidsteknologi. Styrker SWOT-analyse Økt oppslutning og kunnskap om fordelene med elbiler. Svakheter Informasjon alene er ikke nok til å få en person eller en kommune til å kjøpe en 28

29 Stor mediadekning. elbil; man må komplementere med parkeringsfordeler, fordelaktig skattepolitikk for elbiler, og ved å være med på å finansiere kjøpet av elbilen, da elbiler er vesentlig dyrere enn vanlige biler. Muligheter Trusler Økt diskusjon om og utforskning av mulighetene knyttet til grønn transport. Ytelsen i kaldt klima er fortsatt en barriere for økt oppslutning. Forslag og anbefalinger til forbedringer: Organisere slike arrangementer regelmessig Teknologipresentasjoner Brukt i BEAST-prosjekt: Infrastruktur og offentlig anskaffelse av elektriske kjøretøy Partner: Universitetet i Zagreb, Kroatia Eksempler på bruksområder: Det ble arrangert energidager i Dubrovnik-Neretva fylke ( Workshops og konferanser, som vist i Figur 7, hadde forelesninger hvor innbyggerne kunne lære mer om elektriske kjøretøy og tilhørende infrastruktur. Brosjyrer og presentasjoner ble brukt til å formidle informasjon. Det ble også gjennomført en presentasjon av en ladestasjon og testkjøring av elektriske kjøretøy. Oppslutning økte som følge av å sette søkelys på fordelene med elektriske kjøretøy fremfor konvensjonelle kjøretøy. 29

30 Figur 7 Workshop om elektriske kjøretøy og infrastruktur under energidagene Styrker Hovedstyrken er at publikumsaksepten enkelt spres mellom innbyggerne. Ved å bruke dette virkemidlet er det enkelt å sette leverandører av infrastruktur i kontakt med kommunale strømselskaper. Virkemidlet setter også forbrukerne i kontakt med elbilleverandører. Muligheter Virkemidlet gjør det mulig for leverandører av ladeinfrastruktur og elbilselgere å komme i kontakt med et nytt marked. Forslag og anbefalinger til forbedringer: SWOT-analyse Svakheter Trusler Til å begynne med er det vanskelig å tiltrekke seg et bredt publikum. Det er viktig å underbygge positiv informasjon med praktiske insentiver for at teknologien skal bli tatt i bruk Opprettelse av tverrfaglig gruppe Brukt i BEAST-prosjekt: Lavutslippsegenskaper og energieffektivitet 30

BEAST. Beyond Energy Action Strategies

BEAST. Beyond Energy Action Strategies BEAST Beyond Energy Action Strategies Oppsummering av D 2.2 Nåværende status for implementeringsaktiviteter Innleveringsdato: Januar 2015 1 YES NO Distribusjons Liste: East Sweden Energy Agency Comunità

Detaljer

BEAST. Beyond Energy Action Strategies

BEAST. Beyond Energy Action Strategies BEAST Beyond Energy Action Strategies Sammendrag av Deliverable D 2.3-9 godt organiserte og gjennomførte jamsessions Submission date: September 2015 1 YES NO Distribution List: East Sweden Energy Agency

Detaljer

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions Best practice title: Upgrade of the Street Lighting in 20 local authorities in Cyprus Submission date: 28 February 2017 1 INNHOLD

Detaljer

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions Best practice title 1 Building energy efficiency and refurbishment by Energy Performance Contracting in municipal buildings EPC coaching

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions Best practice title: 1 Energy efficiency in multiresidential buildings 2 Promotion of use of electric vehicles 3 Promotion of EE

Detaljer

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energy saving in municipal buildings in small communities in rural districts ENSAMB: Energisparing i kommunale bygninger i små kommuner i distriktet ENSAMB Energy Saving in Municipal Buildings

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt

Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt REEEZ Renewable Energy and Energy Efficiency in Zealand Støttet af ELENA-ordningen under Intelligent Energy Europe Programme Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt v/ Flemming Jørgensen, REEEZ Agenda

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2012

Nyhetsbrev Desember 2012 Prosjektet Sharing European Memories at School avsluttes 31. desember etter to konstruktive år gjennomført av de seks partner-organisasjonene. Den positive tilbakemeldingen fra lærere og studenter som

Detaljer

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen Cecilie Møller Endresen 5. november 2018 Presentasjonsrunde Jeg heter: Jeg kommer fra: Jeg er her i dag fordi: Formål Øke innovasjonseffekten

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Om energimerkeordningen for bygninger Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen Cecilie Møller Endresen 5. november 2018 Presentasjonsrunde Jeg heter: Jeg kommer fra: Jeg er her i dag fordi: Formål Øke innovasjonseffekten

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Denne årsmeldingen omfatter perioden fra lokalforeningen ble stiftet 5. november 2014 og frem til årsmøtet 15. mars 2016.

Denne årsmeldingen omfatter perioden fra lokalforeningen ble stiftet 5. november 2014 og frem til årsmøtet 15. mars 2016. Årsmelding 2014 2015 Denne årsmeldingen omfatter perioden fra lokalforeningen ble stiftet 5. november 2014 og frem til årsmøtet 15. mars 2016. Innledning Stiftelsesmøtet 5. november 2014 vedtok en omfattende

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND INTERREG Europe Presentasjon på Østlandssamarbeidets høringsseminar, Oslo, 30.januar 2014

EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND INTERREG Europe Presentasjon på Østlandssamarbeidets høringsseminar, Oslo, 30.januar 2014 EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND INTERREG Europe Presentasjon på Østlandssamarbeidets høringsseminar, Oslo, 30.januar 2014 Click to edit Master subtitle style Jon Halvard Eide Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal Status i prosjektet EPC som verktøy FEM- og EU-prosjektet Mars 2012 / Alf Kristian Enger Sør-Østerdal : Klima: Varmere, Våtere, Villere - Kommunens Energi- og Klimaplan

Detaljer

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Presentasjon av deltagere Navn Stilling/ansvar EPC bakgrunn Ønsker for dagen 2 Prinsipp avtalens utforming (NEE-modell) - Sparefinansiering:

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Placemaking in the Nordics

Placemaking in the Nordics Placemaking in the Nordics Et samarbeidsprosjekt for å skape trygge og attraktive steder med sterk identitet og høy verdi PLACEMAKING IN THE NORDICS Et samarbeidsprosjekt for å skape trygge og attraktive

Detaljer

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent

Detaljer

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektivt energibruk Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for:

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. «Innovative energiløsninger i utbyggingen av Bamble videregående skole»

Invitasjon til dialogkonferanse. «Innovative energiløsninger i utbyggingen av Bamble videregående skole» 1 Invitasjon til dialogkonferanse «Innovative energiløsninger i utbyggingen av Bamble videregående skole» 2. Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Målsetting... 4 3 Behovet... 4 4 Dialogprosessen... 5 5 Dialogkonferanse...

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet

Beskrivelse av prosjektet PROSPEKT MAROKKO Beskrivelse av prosjektet International Business er et frivillig non-profit prosjekt utført av 12 utvalgte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: 530256 MaTrID Dato: 2013-08-07 Forfatter: Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om utviklingen av Geitvågen bad og friluftsområde.

Invitasjon til dialogkonferanse om utviklingen av Geitvågen bad og friluftsområde. 1 Invitasjon til dialogkonferanse om utviklingen av Geitvågen bad og friluftsområde. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Målsetting... 3 3 Behovet... 3 4 Gjennomføring av prosess... 4 5 Dialogkonferanse... 5 5.1

Detaljer

Yrkesbygg og bolig. Aktiviteter

Yrkesbygg og bolig. Aktiviteter Aktiviteter Yrkesbygg og bolig Foruten økonomiske virkemidler har Enova et bredt tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester, hvor formålet på kort og lang sikt er å bygge opp under at målene for Energifondet

Detaljer

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til

Detaljer

FAQ Innovasjonspartnerskap

FAQ Innovasjonspartnerskap FAQ Innovasjonspartnerskap Hva er Innovasjonspartnerskap? En anskaffelsesprosedyre som fremkommer av Forskrift om offentlige anskaffelser. Prosessen krever tett offentlig-privat samarbeid om utvikling

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer

Detaljer

s t f l s l e d e n d e c o o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n t e r Ø s t f o l d s l e d e n d e c o w o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n

s t f l s l e d e n d e c o o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n t e r Ø s t f o l d s l e d e n d e c o w o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n s t f l s l e d e n d e c o o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n t e r Om oss Vår visjon Våre verdier Våre tjenester Workshop Kontaktinformasjon Om oss Vi er det ledende coworking miljøet i Østfold

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I BÆRUM KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I BÆRUM KOMMUNE Handlingsplan for samfunnsansvar i Bærum kommunes anskaffelser Vedlegg 1 HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert i

Detaljer

Oppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger

Oppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger Oppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger 11.10.2018 Innledning Oppgave 1 Stedets særpreg Oppgave 2 Hvilke tema kan et lokalsamfunnsutvalg da jobbe med? Oppgave 3 Hvordan jobber vi sammen? - Organisering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni.2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Oppfølgingen av styresak 20/2009 SAK 103/2009 STATUS IKT I OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål)

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål) Omstillingsstyret vedtok i sak 35/2015 å følge opp «Drømmeløftet i Hurum». Som del av vedtaket ba omstillingsstyret om at det utarbeides et strategidokument for videre arbeid med «grønn vekst 1». Dette

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Denne lille oppskriften skal være en praktisk guide til hvordan virksomheten din kan få oversikt over sine utslipp og utarbeide handlingsplaner for å redusere utslippene. Oppskriften

Detaljer