Om innovasjonssystem, klynger og nettverk. Modeller, praksis og erfaringer. Harald Furre, 5. desember 2007

Transkript

1 Om innovasjonssystem, klynger og nettverk Modeller, praksis og erfaringer Harald Furre, 5. desember

2 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 17 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som et kjerneområde. Følgeevaluator av ARENA-programmet Bidragsyter i utviklingen av NCE-programmet og ansvarlig for nullpunktsanalysene i dette. Medlem av programstyret for MOBI Partner i Europe Innova Cluster Mapping project Gjennomfører kurs for klyngefasilitatorer sammen med Ifor Ffowcs-Williams i Skandinavia 2

3 Vi er på den globale konkurranseearenaen We re in a race with other regions around the world to see who can be the most productive place to do business. Prof. Michael Porter Harvard Business School We re in a race to see who can be the most innovative place to do business, where it s easiest to do new things, where it s easiest to come up with new products. That s the competition we re in. 3

4 Nettverk, klynger og innovasjonssystem Næringsliv Nettverk: Forretningsmessig samarbeid mellom virksomheter Klynger: Geografisk konsentrasjon av bedrifter i samme verdikjede hvor det er samarbeid, konkurranse og kunnskapsflyt. Innovasjonssystem: Et regionalt eller nasjonalt system av bedrifter og institusjonelle aktører som skaper læring, innovasjon og spredning av kunnskap. Akademia Offentlig sektor 4

5 Kartlegging av klyngepolitikk i Europa Tre av fire land har nasjonale klyngeprogramm(er). Belgia, Irland, Italia, Sveits og Tyrkia har ikke programmer på nasjonalt nivå. Disse landene har programmer på regionalt nivå unntatt Irland. Kilde: Oxford Research, Europa Innova Cluster Mapping prooject Yes No 5

6 Hva er klynger? En geografisk konsentrasjon av: spesialiserte firma, relaterte virksomheter, fokuserte forsknings- og utdanningsinstitusjoner, finansieringsmiljøer, innovasjonsselskaper og offentlige aktører som har relasjoner og som samarbeider. 6

7 Hva er klynger? Samspill Ledende Ledende bedrifter bedrifter Relaterte bedrifter Samarbeid FoU Utd. Arbeids marked Fysisk infrastruktur Finans.- marked Støttefunksjoner 7

8 Viktige elementer i innovative klynger Kjernebedrifter

9 Suksessfaktorer Forskning Kritisk masse Kapital Mål for klyngesuksess Nettverk Utdannelse Kommersialisering Politisk støtte Visjon og strategi Organisering Profilering Kilde: Oxford Research

10 Montebelluna, Italia innbyggere Verdens sportssko-hovedstad. Produserer 75% av verdens skisko. 10

11 Andre eksempler på verdensledende klynger i Italia Montebelluna - skisko Biella - ulltekstiler Milano - maskiner Torrino - biler Parma - mat Carrara - steinprodukter Prato - ullstekstiler Udine - møbler Carpi - strilkkevarer Sassuolo kjeramiske fliser Modena - sportsbiler Bologna- maskiner for matproduksjon og innpakning Castel Goffredo - strømper 11

12 Kulturen i Silicon Valley "Silicon Valley is not a place for research, it's a place where people communicate ideas" The universities are more application-oriented than elsewhere in the nation Silicon Valley is not about silicon, it's about innovation It s the culture that matters; informal networking and adaptability. Doug Henton, Collaborative Economics 12

13 13

14 Klynger er en drivkraft for verdiskapning og innovasjon Bedrifter i klynger er mer konkurransedyktige Klyngene genererer sysselsetting, lønnsevne og økonomisk vekst Ny teknologi oppstår 14

15 Konsentrasjon av bedrifter - verdiskapning GDP per Capita (PPP adjusted), y = 83342x x R 2 = 0, % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Share of Employees in Strong Clusters*, 2005 Note: Strong clusters defined by LQ>2; NUTS Regions excluding Portugal and Greece. Source: European Cluster Observatory. ISC/CSC cluster codes 1.0, dataset

16 Hvordan utvikles klynger? 1. Etablering av pionerfirma ofte basert på spesielle lokale fortrinn fulgt av 2. Etablering av et antall spesialiserte underleverandører og servicefirma og videre en 3. Etablering av en eller flere nye organisasjoner som betjener klyngens bedrifter 4. Tiltrekning av selskaper utenfra, kompetent arbeidskraft og utvikling av et solid marked for nye lokale firma. 5. Utvikling av ikke markedsbaserte regionale nettverk og møteplasser som stimulerer lokalt samarbeid og interaktiv læring. 6. Etter en periode kan det oppstå tilbakegang i klyngen pga. lock-in situasjoner, dvs. at klyngen blir seg selv nok. Kilde: The European Observator for SMES, European Commission

17 Klynger og kommende klynger Modne klynger Potensialle klynger Spirende klynger Nye klynger Spinn-off klynger 17

18 De mest dynamiske klyngene preges av Høy grad av rivalisering Nært samarbeid også mellom konkurrenter Etablering av nye selskaper Tilgang til underleverandører Spesialisert kapital Nærhet til FoU, krevende kunder Gode nettverk 18

19 Oppgraderingsmekanismer Prosesser Effekter Komplementaritet (som antall møteplasser, bruk av lokale leverandører, antall elever/studenter i lokale utdanninger rettet spesielt inn mot behov i klyngen) Innovasjonspress (som omfang av lokale kunde - leverandørforhold og tilstedeværelse av lokal rivalisering) Utvikling og spredning av kunnskap (Local buzz) (som andel av arbeidskraft rekruttert lokalt, antall spinn-off fra lokale bedrifter og organisasjoner og antall klyngeorganisasjoner av ulik type) Gjensidig, kollektiv læring (som antall formelle samarbeidsprosjekter mellom lokale bedrifter og/eller organisasjoner og antall langvarige, lokale samarbeidskonstellasjoner) Utvikling av innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter Global pipelines (som antall strategisk viktige innovasjonspartnere utenfor klyngen, innovasjonsprosjekter med eksterne partnere, eksportandel, andel viktige utenlandske kunder og leverandører) 19

20 Viktige faktorer Samtaler, informasjonsspredning, nettverk Konkurranse og samarbeid, co-opetiton Rask spredning av informasjon Teamwork mellom selskaper Teamwork med universiteter og offentlige aktører Lederskap samarbeid og koordinering Eksterne nettverk Kontakter utenfor regionen Tiltrekke nye selskaper, investeringer etc. 20

21 Offentlig innsats kan gjøre en forskjell Klynger kan bli oppgradert gjennom å stimulere ulike former for samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og ulike former for kunnskapsinfrastruktur. Denne typen stimulerende aktivitet skjer i liten grad av seg selv. Offentlig innsats gjør en forskjell, men bedriftene må settes i sentrum. 21

22 Når fungerer politikken best? Når det er et bedriftsfundament å bygge på. Når det er høy tillit mellom bedrifter, myndigheter og forsknings-/utdanningsmiljøer. Når klyngeinitiativene må konkurrere om offentlige midler. Når initiativet har en fasilitator med bred forankring og nettverk. Når det blir lagt mye arbeid i å bli enige om hvor man står og hvor man skal. Når utenlandske selskaper er med i samarbeidet. Når offentlig sektor er godt koordinert. Kilde: NUTEK

23 Årsaker til fiasko Mangel på en klart formulert visjon Mangel på konsistens mellom aktivitetene Mangel på tillit mellom partene og ikke minst At klyngefasilitatoren har svake nettverk 23

24 Åforståklynger Bedrifter FoU, utdanning og andre inst. Ofte et klyngesekretariat Individer Relasjoner 24