PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DET NYE BERGER MUSEUM I SAMDRIFT MED FOSSEKLEIVA KULTURSENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DET NYE BERGER MUSEUM I SAMDRIFT MED FOSSEKLEIVA KULTURSENTER"

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DET NYE BERGER MUSEUM I SAMDRIFT MED FOSSEKLEIVA KULTURSENTER Hovedmål Berger museum skal formidle norsk tekstilindustrihistorie, med utgangspunkt i Berger og Fossekleven fabrikker, og Berger som et av landets best bevarte industrisamfunn. Berger museum og Fossekleiva kultursenter skal tilby unike kunstog kulturopplevelser, gi forståelsen av historiske sammenhenger og ulike kunstuttrykk, og være samlende og identitetsskapende lokalt og regionalt. Berger museum og Fossekleiva kultursenter skal være en felles visningsarena og møteplass for innbyggerne i Sande og Svelvik kommuner.

2 2 Prosjektbeskrivelsen er et resultat av arbeidet utført i forprosjektet for det nye Berger museum. Illustrasjonen på forsiden er utarbeidet av Helle Bingen april Prosjektbeskrivelsen er sammenfattet av Hanne S. Ø. Butvillo, prosjektleder, konservator og stedsansvarlig for Berger museum i Vestfoldmuseene IKS, april 2012.

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 3 SAMMENDRAG 5 INNLEDNING 6 Berger museum 6 Fossekleiva kultursenter 6 Berger museums nye lokaler i samdrift med Fossekleiva kultursenter 7 MÅLSETNINGER 8 Hovedmål for Berger museum 8 Hovedmål for Fossekleiva kultursenter 8 Felles målsetninger for Berger museum og Fossekleiva kultursenter 8 BAKGRUNN 9 Historikk 9 Tekstilprodukter og design 12 SAMLINGEN 15 Samlingshistorikk 15 Arkiv 15 Gjenstander 16 Foto og filmmateriale 19 Immateriell kulturarv 19 Bergersamfunnet 20 FORMIDLING 20 Utstillinger 20 Den kulturelle skolesekken 21 Mørketidsfesten og annen formidlingsvirksomhet 21 MÅLGRUPPER OG BESØKSGRUNNLAG 22 Målgrupper 22 Besøksgrunnlag 23 Tekstilmuseer i Norge 23 Planer videre 23 SAMARBEIDSPARTNERE OG EIERFORHOLD 24 FORPROSJEKTET 25 MUSEUMSLOKALENE 26 Tyskland 26 Universell utforming 26 Oppvarming, lufteanlegg og elektrisitet 27 Sikring 27 Veveriet 27 MUSEUMUTSTILLING 27 Forskning og kunnskapsutvikling 27 Utstillingsdesign 28 Utstillingslokalene 28

4 4 Fabrikken 29 Berger i norsk tekstilindustri 29 Fremveksten av Bergersamfunnet 30 Veveriet 33 Temporære utstillinger 33 FELLESAREAL 34 Resepsjon, informasjon og mottaksområde 34 Kafé, butikk og bibliotek 34 FOSSEKLEIVA KULTURSENTER 34 Teatersal, prøvesal og galleri 34 ØKONOMI 36 INVESTERING 36 Investering bygg 36 Investering museumsutstilling og formidling 37 Sammenstilling investering 37 Finansieringsplan investering 37 DRIFT 38 Åpningstider og tilgjengelighet 38 Drift 38 Sammenstilling drift 39 Finansieringsplan drift 39 Utgifter og inntekter kafé, butikk og billettsalg 40 FREMDRIFT OG PROSJEKTFASER 40 VEDLEGG 41 Forprosjektnotat nye Berger museum 41 Tegningsgrunnlag for byggeprosess fra Blink Hus 46 Berger museum. Underlag for forprosjekt fra Stener og Sørensen 48 Vurdering av driftsutgifter 53 Forslag til organisering fra

5 5 Prosjektbeskrivelse for det nye BERGER MUSEUM i samdrift med Fossekleiva kultursenter - I S A M D R I F T M E D F O S S E K L E I V A K U L T U R S E N T E R SAMMENDRAG I januar 2010 ble nye lokaler for Berger museum ervervet i Fossekleiva. Lokalene ligger med tilknytning til Fossekleiva kultursenter, og en samlokalisering med muligheter for samdrift ligger naturlig til stede. Det er ikke gjort store endringer i lokalene siden de ble bygget i 1889, så de er svært autentiske og vil gi den rette rammen for formidling og nye moderne museumsutstillinger. Prosjektbeskrivelsen handler om hvordan lokalene kan knyttes sammen med Fossekleiva kultursenter, få universell utforming, moderniseres og fylles med nye spennende utstillinger og aktiviteter. Den forteller også om hvorfor det bør være et museum på Berger, hva som er unikt og av nasjonal betydning når det gjelder Bergers fortid og nåtid. Berger museum og Fossekleiva kultursenter vil tilby unike kunst- og kulturopplevelser, gi forståelsen av historiske sammenhenger og ulike kunstuttrykk, og være samlende og identitetsskapende lokalt og regionalt. En gjennomføring av prosjektet vil gi Vestfold, og spesielt Sande og Svelvik kommuner en unik attraksjon som både vil komme lokalbefolkningen og turismen til gode. Her vil barn og voksne få morsom og viktig undervisning, få prøve selv og få innsikt i håndverk, design og industrielle produksjonsmetoder, lære om samfunnsmessige endringsprosesser og om ulike tradisjoner og samfunnssyn. Med det nye Berger museum og Fossekleiva kultursenter i samdrift, vil publikum få et helhetlig kulturtilbud, som stadig vil utvikles og fornyes og på den måten være interessant som undervisningssted og møteplass, og som et sted for inspirasjon og undring. Det vil være en attraksjon som den besøkende ønsker å komme tilbake til for stadig nye oppdagelser og opplevelser.

6 6 INNLEDNING Berger museum Berger museumsforening ble stiftet i Museumsforeningen kjøpte utstillingslokaler i Fossekleiva sameie i annen etasje oppe i gårdsrommet i fabrikkomplekset. Museumsforeningen gikk tidlig inn i samarbeid med Nord-Jarlsbergmuseene, som nå er en del av Vestfoldmuseene, og sammen ble nye permanente utstillinger laget og vist i lokalene. Berger museum formidlet både historien til Berger og Fossekleven fabrikker, skole-, idrettsog foreningsliv. Etter hvert kom også utstillingen om brødrene Hansens trikotasjevirksomhet. I 2005 åpnet arbeiderboligen i Fossekleiva 2 med utstillingen - Vi trodde vi skulle til Norwich som viser hvordan norsk tekstilindustri var avhengig av kompetanse fra England både til montering av maskiner og til driften i fabrikkene. Vi møter arbeidsinnvandreren West Bullen og hans familie, som kom til Berger fra Oldham i England, og fikk en sentral posisjon i Fossekleven Fabrik. Etter hvert som museet fikk stadig flere besøkende, og egne skoleopplegg ble utarbeidet, ble det tydelig at lokalene ikke var godt egnet som museumslokaler. Det var ikke mulig å samle en skoleklasse for undervisning, utvide museets utstillinger og sist men ikke minst, manglet universell utforming. Museet oppfylte heller ikke brannkravene til offentlige lokaler. Utstillingene har i tillegg vært noe mangelfulle, da det ikke har vært plass til å vise viktige deler av produksjonsprosessene, designutviklingen, temporære utstillinger m.m. Museet har lidd under plassmangel både i utstillings- og formidlingsøyemed, noe som stiller høye krav til omvisningen for å få en forståelse for hvordan de ulike historiske fortellingene henger sammen. Utviklingen av Berger museum og Nord-Jarlsbergmuseene har løpt parallelt med stadig økende krav til utadrettet virksomhet, faglig utviklingsarbeid og oppfølging av nasjonale og regionale føringer til organisering, profesjonalisering, nettverksbygging og tematisering. Kravene til museene fra statlig hold er også av en mer teknisk art som brann- og tyverisikring, publikumsfasiliteter som toaletter og kafévirksomhet, og krav om universell utforming. Fossekleiva kultursenter 100 år etter at familien Jebsen etablerte seg på Berger åpnet det seg en ny mulighet for Fossekleven Fabrik. En privat entreprenør kjøper hele bygningsmassen og etablerer Fossekleiva Brukssenter etter omfattende restaurering. Seksjoner legges senere ut for salg og utleie. Fossekleiva sameie mottar i 1991 Fortidsforeningens bevaringspris for å ivareta de gamle fabrikkbygningene på best mulig måte gjennom respektfull bruk og restaurering. Utover på og 90-tallet er Svelvik kommunes kulturkontor aktiv i forhold til arrangementer. I 1993 kjøper Svelvik kommune, med støtte fra Vestfold fylkeskommune, galleri og teatersal. Samme år legger Vestfold Festspillene åpningen til Fossekleiva. I 1994 har kulturavdelingen i Svelvik kommune et eget driftsbudsjett for arrangementer og utstillinger i Fossekleiva. Svelvik kommune var også sterkt inne fra 1994 til 2004 da det ble arrangert flere større utstillinger som Festspillutstilling, Glass i Europa, Skål for et nytt årtusen, og Nordisk glass 2000 (Fossekleiva var det eneste stedet i Norge som fikk vise denne nordiske

7 7 utstillingen) i Fossekleiva i år I tillegg ble flere større arrangementer og konserter holdt i teatersalen. I Fossekleiva sameie bor flere kunstnere som har bidratt i alle år med både åpne gallerier, utstillinger, dugnader og utsmykking av Fossekleiva. Marit Wiklund, Kari Ulleberg, Maud Forsblad, Ingrid Rauer, Helle Bingen, Linn Bergaplass, Finn Gøran Thorstensen, for å nevne noen. I tillegg har Elisabeth Hansen bidratt med å holde en liten butikk åpen, Helle Bingen og Espen Kristiansen, har holdt rammeverksted i tillegg har sameiet kontorer for PR Bussreiser med mer. Finn Bingen har drevet kafé, rammeverksted og vært formann i Sameiet, samtidig som han har vært leder for Berger museumsforening og arbeidet som turguide for PR-bussreiser. Han har guidet og servert mange busslaster med besøkende til Fossekleiva. Kreativitet og innsats for å få skikk på uteområdene, bygningsfasader og nettverket deres av venner og bekjente, har bidratt i stor grad for å få liv i Fossekleiva. Drift av et kultursenter kan dog ikke basere seg på dugnad og frivillig innsats over lengre tid. I utredet Nordre Vestfold Næringsutvikling et samarbeid mellom kultur og næring i Fossekleiva. Fra og med 2005 til og med 2010 var det ulike private aktører som drev kulturvirksomhet med mer eller mindre hell i Fossekleiva. I forbindelse med budsjettbehandlingen i 2009 ble det vedtatt å si opp avtalen med daværende driver, samt sette bort hele driften til næringsdrift. Dette fungerte ikke etter hensikten, og firmaet som var involvert, sa opp avtalen høsten For året 2012 har Svelvik kommune skrevet avtale med Finn Bingen om drift av kommunens lokaler i Fossekleiva. Av kunstnerne nevnt over er det bare Kari Ulleberg som har flyttet fra Fossekleiva, men flytting kan dessverre bli aktuelt for flere om det ikke blir en videre utvikling av Fossekleiva kultursenter. Det er derfor nødvendig og på tide, å gjenoppta og utvikle de gamle fabrikklokalene til igjen å bli et visningssted for ulike profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Fossekleiva med sin unike og røffe karakter vil fungere som historisk ramme for vår egen tids kunstneriske uttrykk. Berger museums nye lokaler i samdrift med Fossekleiva kultursenter Høsten 2009 åpenbarte det seg en løsning for både plassmangel, universell utforming og videre utvikling av Berger museum med parkeringsmuligheter, toaletter og kafévirksomhet. Det mest autentiske industrilokalet i Fossekleiva ble ledig. Lokalet kalles Tyskland på folkemunne, fordi det sto tyske tekstilmaskiner der da Fossekleven fabrikk var i produksjon. Lokalet er på 360 m² og ligger i etasjen rett over kafeen i Fossekleiva kultursenter. Tyskland har en attraktiv beliggenhet med muligheten for å koble Berger museum sammen med Fossekleiva kultursenter. En trapp og heis opp fra kafeen vil gi museet samme hovedinngang som kultursenteret, få resepsjon og tilgang til felles kafé, butikk og toaletter med kultursenteret. Det vil også gi Berger museum muligheten til å oppfylle kravene som staten stiller til et offentlig museum. Det gir rom for felles arrangementer, bruk av hverandres lokaler og fasiliteter, og effektiv og økonomisk gunstig samdrift. Her er det forholdsvis store industrilokaler som i stor grad kan gi den rette konteksten til moderne permanente museumsutstillinger, temporære utstillinger, aktivitetsrom, kontor og resepsjonsområde. Muligheter for kveldsarrangementer med foredrag, konserter, møtevirksomhet m.m. vil også være tilstede og øke aktiviteten i museet. Økt aktivitet innebærer også utvidet åpningstid og økt tilgjengelighet.

8 8 MÅLSETNINGER Hovedmål for Berger museum Berger museum skal formidle norsk tekstilindustrihistorie, med utgangspunkt i Berger og Fossekleven fabrikker, og Berger som et av landets best bevarte industrisamfunn. Museet vil vise norsk tekstildesignhistorie, produksjonshistorie, arbeidslivshistorie og fremveksten av Bergersamfunnet. Berger museum skal, i samdrift med Fossekleiva kultursenter, være møteplassen og drivkraften i stedsutviklingen på Berger. I samdrift med Fossekleiva kultursenter vil museet kunne tilby kafé, butikk, kunstutstillinger, konserter, utleie av lokaler med mer. Hovedmål for Fossekleiva kultursenter Gamle Fossekleven Fabrik utvikles til et kultursenter som viser ulike profesjonelle kunstuttrykk, fundert på målsetningen om å gjøre kunst tilgjengelig for alle. Fossekleiva kultursenter skal tilby stor bredde i programmet og dekke ulike profesjonelle kulturuttrykk. Fossekleiva kultursenter skal også være et kultursenter for foreninger og lag i gitte tidsrom. Felles målsetninger for Berger museum og Fossekleiva kultursenter Berger museum og Fossekleiva kultursenter vil tilby unike kunst- og kulturopplevelser, gi forståelsen av historiske sammenhenger og ulike kunstuttrykk, og være samlende og identitetsskapende lokalt og regionalt. Vestfold, kommunene og innbyggere er positive og stolte over Berger museum og Fossekleiva kultursenter. Berger museum og Fossekleiva kultursenters omdømme er godt og setter Svelvik og Sande kommune på kartet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Berger museum og Fossekleiva kultursenter bidrar til økt turisme i begge kommuner. Berger museum og Fossekleiva kultursenter vil jobbe for å skape et levende industrihistorisk miljø på Berger. Det er et mål at Berger museum og Fossekleiva kultursenter har lokal oppslutning og fungerer som en positiv drivkraft for lokal kreativitet og næringsvirksomhet på Berger og i Sande og Svelvik kommuner. Vi ønsker derfor å samarbeide med kunstnere og kreative krefter i Fossekleiva sameie, kunstnere i Sande og Svelvik kommuner, med lokale leverandører av spesialiteter i Sande og Svelvik kommuner (økologisk mat, frukt og bærprodukter, honning etc.), andre matleverandører, catering, overnattingsmuligheter, turistkontorer, reiseselskap med flere.

9 9 BAKGRUNN Historikk Norges første mekaniske veveri Peter Jebsen ble født 1824 i Nord-Slesvig i Danmark og hadde sin utdanning fra manufakturbransjen. Han kom til Norge i 1842, samme året som England opphevet sine eksportrestriksjoner, og var en av de få som på den tid hadde tro på industriens fremtid i Norge. Han reiste til Manchester for å arbeide og lære ved et bomullspinneri og veveri. Der kjøpte han maskiner og dro tilbake til Norge på jakt etter vannkraft til å drive tekstilindustri, og i 1846 sto Norges første mekaniske bomullsveveri ferdig i Arna utenfor Bergen. Peters bror Jürg Jebsen ble født i 1831 og kom til Arna i 1850 og startet i 1851 ullvarefabrikken H. Hansen & Co sammen med sin fetter Hans Hansen og F. Matthiessen som også var fra Slesvig. I 1863 ble Jürg medeier i broren Peters bomullsvarefabrikk og ullog bomullsvarefabrikkene ble slått sammen til P. Jebsen & Co. Fra 1. januar 1879 ble firmaet aksjeselskapet A/S Arne Fabrikker. I 1860-årene var det arbeidere i Arna som da hadde landets største tekstilproduksjon. Etablering av tekstilindustri på Berger På en reise på Østlandet i 1879 for å finne egnet sted for å drive tekstilfabrikk, kom han (Jürg Jebsen) og hans sønn Jens Johannes over isen fra Holmestrand og overnattet ved en tilfeldighet på Berger gård i Vestfold som viste seg å være til salgs p.g.a. eierens død. Gården, som hadde vannrettigheter, ble kjøpt for kr ,- og Jens startet som 21-åring ullvarefabrikken Jens J. Jebsen & Co., som kom i drift i Berger gård i 1909 og bysten av grunnleggeren Jens J. Jebsen laget av Marit Wiklund. Foto: Berger museum Jens J. Jebsen ble født i Arna 1858, og ble etter avsluttet skole sendt til Polytechnikum i Zürich hvor han tok eksamen. Han oppholdt seg i England og i Tyskland og praktiserte ved forskjellige fabrikker, og da han kom hjem i 1879 hadde faren akkurat kjøpt Berger gård med tilhørende vannfall, som de hadde overnattet på bare noen måneder tidligere. Jens J. Jebsen, 1 Jebsen, Kaare R. og Peter M S. 209.

10 10 som i likhet med sin onkel bare var 21 år gammel da han startet sitt industrieventyr, hadde allerede i april 1880 planene klare for å anlegge en ullvarefabrikk på Berger med brygge, veier, boliger og fabrikkbygninger. Han fungerte selv som disponent og regnes som grunnleggeren av Berger fabrikker og av industristedet Berger. I løpet av sommeren 1880 dro han til England hvor han kjøpte maskiner og skaffet ekspertise, og i september sto fabrikkbygningene såpass ferdige at maskiner kunne monteres. Fra juli 1881 var Jens J. Jebsen & Co i ordinær drift. Fossekleven Fabrik, som ble etablert i 1889 litt lenger opp i vassdraget for Berger fabrikk, ble anlagt av Jørg Jebsen, en yngre bror av Jens J. Jebsen. Deres far Jürg Jebsen hjalp til med kapital og rådgivning slik han hadde gjort med Jens J. noen år tidligere. Den største årsaken til at Jürg Jebsen ønsket å anlegge ullvarefabrikker på Østlandet for sine sønner var nærheten til det svenske markedet. Mellomriksloven sørget for tollfri eksport av tekstilvarer mellom Norge og Sverige, og helt fra 1881 og frem til loven opphørte i 1897 gikk storparten av Berger og Fossekleven fabrikkers produksjon til det svenske markedet. Dette var den direkte årsaken til at Jørg Jebsen med hjelp fra sin far grunnla Partille Yllefabrik utenfor Göteborg i 1897, for at den skulle overta Berger og Fossekleven fabrikkers svenske kunder. I noen år drev Jørg Jebsen både Fossekleven Fabrik og Partille Yllefabrik, men det var vanskelig med den lange avstanden. Han solgte derfor Fossekleven Fabrik til sin bror i 1901 og Jens J. Jebsen drev den videre sammen med Berger Fabrik. Først 1. januar 1936 ble fabrikkene slått sammen under navnet Jens J. Jebsen & Co. (Jens J. Jebsen & Co. A/S i 1943). Jørg Jebsen født i 1928 er barnebarn av Jens J. Jebsen og begynte å arbeide på Berger fabrikk i I 1970 tok han over bedriften etter sin onkel og drev den videre som disponent. Han inngikk samarbeid med Høies salgsavdeling i 1983, men det er ikke før på slutten av 1980-tallet at Høie får aksjemajoriteten i firmaet Jens J. Jebsen & Co. A/S. Jørg Jebsen gikk av med pensjon i 1995, og Høie driver firmaet videre til nedleggelsen. 1. januar 2003 var nedleggelsen på Berger et faktum. Maskiner og utstyr ble skipet ut og fortsetter å produsere ullvarer i Riga. Bergerpledd produseres i dag for Mascot Høie i Kaunas i Litauen. Berger og Fossekleven fabrikker ble altså etablert av en av Norges eldste gründerfamilier som i likhet med flere andre industrigründere i Norge, kom fra Broager i Slesvig, Danmark. De hadde kunnskap og utdanning fra høyskoler og arbeidserfaring fra bl.a. England, Sveits og Tyskland. De hadde kapital og økonomisk forståelse, og de hadde nettverk og kontakter som kunne hjelpe med å finne kompetanse, maskiner, råvarer med mer. Både mennesker, maskiner og omgivelser måtte fungere sammen for å skape den tekstilindustrien som Berger er kjent for. De første maskinene som ble kjøpt til Berger Fabrik var så å si alle engelske. Det ble bare kjøpt en tysk spolemaskin og en belgisk presse. I tillegg var turbinen som drev akslingene i fabrikken sveitsisk. Dette forklarer hvorfor engelskmennene William Eastwood ble hentet til Berger i 1880, og senere West Bullen i 1889, for å montere tekstilmaskiner i henholdsvis Berger og Fossekleven fabrikker. Begge mennene ble hentet fra Oldham-området som var verdens største senter for tekstilmaskinprodusenter på den tiden, og deres første oppdrag på Berger var å montere maskinene og få dem til å gå. William Eastwood ble senere tilbudt

11 11 stillingen som apperaturmester 2 på Berger Fabrik og West Bullen ble spinne- og kardemester i Fossekleven Fabrik. Ti år etter var det de tyske tekstilmaskinene som var de beste, og alle nyervervelsene etter 1890 var tyske. Det kom derfor tilsvarende tyske familier som familiene Harder og Deubert 3 til Berger med de tyske maskinene. Svenske steinarbeidere ble engasjerte til å sette opp fabrikkbygningene av stein hugget på stedet (Drammensgranitt) og teglstein kjøpt fra bl.a. Selvig teglsteinsbruk i Sande. Det ble bygget arbeider- og funksjonærboliger til tekstilarbeidere fra Arna og omegn som kom over fjellet fra Vestlandet, engelskmenn, tyskere og folk fra tilliggende kommuner. Sammen hadde tilflytterne den nødvendige kompetansen som Jens J. og Jørg Jebsen måtte ha for å produsere varer som holdt høy kvalitet, og var konkurransedyktige nok til å erobre det norske markedet i en tid hvor det ble stadig flere konkurrenter, og hvor importen var økende. I motsetning til industriarbeidsplasser langs Akerselva og Drammenselva eller andre mer urbane industrisamfunn, kan Berger og Fossekleven fabrikker vise til en gammel solid arbeidsstokk. De familiene som kom til Berger på 1880-tallet ble fast ansatt og deres etterkommere har siden sørget for videreføring av ekspertise i hele bedriftens 122-årige historie. På slutten av 1800-tallet vokste Bergersamfunnet fram fra en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus. Senere ble det både helsetjeneste, gamlehjem og stort sett alt som trengtes i det daglige livet. Jens J. Jebsen var fremsynt og sørget for det første kraftverket i omegn som leverte strøm til lys i fabrikkene og sto ferdig i 1887, og bedriften var den første som fikk telegraf i Sande, Strømm og Svelvik kommuner. På det meste arbeidet mellom 250 og 300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien. Berger var et patriarkalsk samfunn der Jens J. Jebsen og hans etterfølgere var disponenter. Alle fire generasjonene Jebsen som har eiet og drevet Berger og Fossekleven fabrikker har bidratt økonomisk til etableringen og driften av Foreningen Samhold, idrettslaget, musikklivet og stort sett alt av foreningsliv. Det var viktig for Jebsen at arbeiderne hadde det så godt på Berger at de ble værende. Det tok for eksempel ca. 30 års erfaring å bli en god vevstolstiller, så det var viktig at lønnen og livet arbeiderne hadde på Berger var godt. Jebsen sørget for befolkningen fra vugge til grav til langt utover på 1900-tallet. Jens J. Jebsen giftet seg i 1884 med Agnes Tofte fra Ugstad gård på Hurum. De følte begge et ansvar for et samfunn der store deler av befolkningen var kommet fra Vestlandet og utlandet som arbeidere og funksjonærer på bedriften. De var begge mesener 5 og gav store beløp til offentlige formål som skoler og sykehjem. Berger kirke var folkets kirke, men privat bygget 6 og eid av Jens Johannes. Vedlikeholdet ble i mer enn 60 år bekostet av fabrikkene. Berger Sparebank ble opprettet av 2 Apperatur, fra tysk, finishing på engelsk = ferdiggjøring/etterbehandling av stoffene. 3 Deubert eller Denbert. Folketellingen er vanskelig å tyde. 4 På 1950-tallet. I 1999 var det 1800 innbyggere på Berger medregnet Bergeråsen. 5 Wikipedia: Mesén: En person eller stiftelse opptrer som mesén når de bruker sine midler eller innflytelse til beste for en person, gruppe eller institusjon. Mesénens virksomhet kan utføres i hans/hennes levetid, eller som en testamentarisk gave til samfunnet. I levetid kan mesénen gi pengegaver, yte lån, utlyse stipender, bestille kunstverk, eller bygge opp samlinger. En mesén bedriver filantropi. 6 Bygget av Jürg Jebsen i 1895 og fra 1901 eiet av Jens J. Jebsen.

12 12 bedriften. Da Sentralbanken sprakk i 1920-årene satte Jens Johannes inn det som trengtes slik at innskyterne ellers ikke tapte noe. 7 Jens J. Jebsens filantropiske samfunnssyn henger tett sammen med hans planer for, og oppbygningen av, industristedet Berger, og Bergersamfunnets er etterlevning av dette samfunnssynet som fulgte Bergers disponenter under hele produksjonstiden. Denne samfunnskonstruksjonen, som Jebsen sto for på Berger, var lik den som fantes på små fabrikksteder på Vestlandet som Arna, Salhus, Langvåg og Aalgaard, så Berger kan sies å være et lite Vestlandssamfunn på Østlandet og skilte seg fra tekstilmiljøene langs Akerselva, Drammenselva eller Haldenvassdraget. Arbeider- og funksjonærboligene gikk over i privat eie på 1970-tallet og husleie hadde til da vært inkludert i lønningen. Bruksskolen fra 1880 ble kommunal i 1936, og kirken fra 1895 med utvidet kirkegårdsareal (ca. 4 mål) ble også gitt fra Berger gård til Svelvik kommune i I løpet av årene fra 1880 til 2003 har det vært store omveltninger ikke bare innenfor industrien, men også i samfunnet mer generelt. Vi har sett en overgang fra mekanisk til teknologisk industri, og at barnearbeid har blitt avviklet. Vi har sett fremveksten av fagforeninger med systematisering av lønns- og arbeidsvilkår, og at kvinnene fikk arbeid i industrien. Vi har også sett en overgang fra et privatisert til et mer offentlig system med tanke på innføringen av ulike lover for å beskytte industriarbeideren til loven om folketrygd i 1966 og kommunalt eierskap av skoler, kirke og eldreomsorg. Vi har gått fra den industrielle revolusjon med opprinnelse i tekstilindustriens vugge i Nord-England, til fabrikkanlegg ved norske fjorder og fossefall, og videre til et avindustrialisert Norge hvor industrien har flyttet østover til land med lavere produksjonskostnader. De industrisamfunnene i Norge, som har tjent tekstilindustrien, har for det meste forsvunnet, men på Berger er samfunnet fortsatt ivaretatt og er lesbart i forhold til det formålet det har tjent. Berger er derfor svært godt egnet til å fortelle om fremveksten av vårt moderne velferdssamfunn, industrialiseringen og avindustrialiseringen av Norge, i tillegg til andre aspekter av moderniseringen av Norge som vil belyses nedenfor. Tekstilprodukter og design Ved århundreskiftet tallet var norsk tekstilproduksjon fortsatt delt mellom bomullsvare og ullvareproduksjon, da det er en del ulikheter både i produksjonsutstyr, teknikk og tilgang til råvarer. Varene man hadde også ulike bruksmåter. I 1880 var det bare 15 % av norsk ullvareproduksjon som hadde tilholdssted på Østlandet, resten av produksjonen var på Vestlandet der også ulla var enklere tilgjengelig, men hvor avstanden til det største markedet, Sverige, var stor. Før 1880 produserte de norske ullvareprodusentene både grovere og finere ullvarer, vadmel ble det produsert mest av, men det var også ulltepper og ulike møbel og bekledningsstoffer. Av oppramsningen av varer fra ulike grossistlister, kan vi se at det ble tilbudt ulike kvaliteter, skotskrutet og annen mønstring, men disse kan vi anta ble vevet på skaftestol og at mønstrene derfor kunne dreie seg om ruter eller striper. Erfaringen fra ullvarefabrikken i Arna, som far og sønner Jebsen hadde med til Berger, var gull verdt, men vi må anta at utdanningen og erfaringen som Jens J. Jebsen hadde fra utlandet nok mest har påvirket han i valget av produksjonsvarer. En kvittering fra høsten 1881 viser at han kjøpte flere jacquardvever som med hullkortsystem kan styre veven ved å 7 Jebsen, Kaare R. og Peter M S. 213.

13 13 løfte tråder i renningen og samtidig styre innslagene, og derfor kan veve ganske kompliserte mønstre. Jacquardvever var ikke vanlige utenfor Norden til veving av ulltepper. Vi finner derfor ingen tilsvarende produksjon av ulltepper og pledd som vi har hatt på Berger i eksempelvis England eller Tyskland fra denne tiden. Det er heller ingen andre ullvarefabrikker i Norge som har hatt mekaniske jacquardvever så tidlig som på Berger. Det er tydelig at Jens J. Jebsen ønsket å produsere ullvarer som skilte seg fra produksjonen hans far sto for i Arna, og ønsket så raskt som mulig å kapre markedsandeler og kunne konkurrere med annen ullvareproduksjon i Norge. Spesielt etter at Mellomriksloven ble opphevet i 1897 og det norske markedet ble overfylt av varer, var det vanskelig for alle norske ullvarefabrikker, men Berger klarte å skaffe seg flere og flere markedsandeler. Fabrikkens spesialitet var ulltepper, og Bergertepper var kjent over hele landet allerede i Bergerteppene var i jacquardvevet ull, med vakre mønstre i eksklusivt design. Da Jürg Jebsen dør i 1901 og Jens J. Jebsen blir innehaver av Berger Fabrik fortelles det at fabrikken produserer: Bergertepper, flaneller, kåpestoffer, dame- og herrestoffer, vadmel, frakkestoffer, sportstoffer og møbelstoffer. Fabrikken har ca. 90 vevstoler og er utstyrt med eget spinneri, finishing, fargeri etc. Den tilvirker produktet fra ullen frem til det ferdige stoff. 8 At Berger og Fossekleven fabrikker så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan vi se av alle priser og utmerkelser de har fått på Berger. På utstillingene ble det presentert møbelstoffer og bekledningsstoffer i ulike kvaliteter og materialer, ullstoffer, flanell, tepper og pledd. Allerede i 1883 fikk Berger Fabrik sølvmedalje ved Kunst og industriutstillingen i Christiania for sine tekstiler. Berger Fabrik deltok også på verdensutstillingen i Liverpool i 1886 og vant sølv- og bronsemedalje for sine ullvarer. Den utmerkelsen må ha hengt særdeles høyt da England anses for å være tekstilindustriens vugge og hvor tekstilfabrikkene lå tett i tett. "Medal commemorating the International Exhibition of Navigation, Travelling, Commerce and Manufactures, Liverpool, Dronning Victoria på forsiden. 8 Grieg, Sigurd 1948: Norsk tekstil I, s. 392

14 14 Før århundreskiftet ble det medalje av 1. klasse i København 1888, sølvmedalje i Skien i 1891, sølvmedalje i Stockholm i 1897 og gullmedalje i Bergen i Fossekleven fabrik var medutstiller sammen med Berger Fabrik på de tre utstillingene på 1890-tallet og fikk sølvmedaljer for sine varer. Medaljer ble det også utover 1900-tallet med gull under jubileumsutstillingen i Christiania i 1914, i Drammen i 1930 og i Brüssel i Da Norge skulle feire 100-årsjubileum for grunnloven ble Berger fabrikker bedt om å delta på jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo i Til denne jubileumsutstillingen var det nedsatt en komité som valgte hvilke bedrifter og kunstnere som skulle representere det ypperste av norsk industriproduksjon, design og kunst. Jens J. Jebsen engasjerte en av Norges fremste kunstnere, Thorolf Holmboe for å tegne ut mønstre til Bergertepper. Tre teppeskisser av Thorolf Holmboe fra Foto: Mekonnen Wolday, Vestfoldmuseene. Berger og Fossekleven fabrikker hadde egne kolleksjoner med møbelstoffer, og møbelprodusentene tok også kontakt med Bergers grossister for å få kjøpt ullstoffer til sine produkter. Store bedrifter som rederier og hoteller, bestilte metervarer og pledd både til innredning i sine båter og hotellrom, gjerne med innvevd logo og navn. Også offentlige bedrifter og institusjoner som NSB og sykehus, asyl og andre typer offentlige institusjoner bestilte varer. Fra 1950 og utover på slutten av 1900-tallet var også noen av verdens mest kjente bilmerker kunder på Berger. Mercedes, Opel og Chrysler er eksempler på merker som har blitt vevet inn i ullvarer fra Berger. Berger vevde tusenvis av pledd for IKEA og hadde spesielle OL og VM-design. Berger og Fossekleven fabrikker kunne altså lage det meste på bestilling, være seg pledd med logo, kåpe- og bekledningsstoffer til konfeksjonsindustrien, møbelstoffer, gardinstoffer, - ja, hva enn det måtte være, og gjerne i samarbeid med kunden.

15 15 En tid dominerte Berger fabrikker med hele 40 % av markedsandelen 9 på ulltepper og pledd i Norge, og var dermed overlegen både tekstilimport og andre norske produsenter. SAMLINGEN Samlingshistorikk Jørg Jebsen d.y. ble ansatt i Jens J. Jebsen & Co A/S i 1953 etter endt tekstilutdanning. Han fikk etter hvert erfaring fra de fleste av de prosessene råvarene gikk igjennom fram til ferdig produkt. Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970 og utover på 1980-tallet så han i større og større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av, og startet så smått å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Særlig var det da Høie kom inn i bildet på eiersiden på slutten av tallet, og maskinparken ble modernisert ved at jacquardvevene gikk fra å være mekanisk drevet til drevet av digitale jacquardtopper, at de gamle skissene, patrontegningene og tekstilene fra den eldre tiden ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker. Dette materialet har blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert. Gjenstandsmateriale fra hjem, forenings- og idrettsliv på Berger har kommet til etter hvert. Alt er ikke ferdig registrert, og det er flere givere til samlingen, selv om det er Jørg Jebsen som har samlet mest. Arkiv Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård. Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet, og burde forskes på. 9 Muntlig kilde Jørg Jebsen.

16 16 Bildet viser en faktura sendt til Jens J. Jebsen & Co fra firmaet Houghton Knowles & Co i Leeds Fakturaen viser bl.a. kjøp av jacquardvever. Foto: Hanne S. Ø. Butvillo. Vestfoldmuseene De første arkivboksene fra starten av Berger og Fossekleven fabrikker inneholder mye informasjon om forbindelsene til A/S Arne Fabrikker. Det var naturlig å benytte seg av kontaktnettet til Jebsenfamilien på Vestlandet og i utlandet, blandet man lett adressene Bergen og Berger. Det finnes derfor også Arnahistorie i Bergers arkiver. Dette er særlig viktig da A/S Arne Fabrikkers arkiver brant i den store bybrannen i Bergen i 1916, og Jebsenfamiliens historie er viktig i historien om industrialiseringen av Norge. Arkivet fra Berger og Fossekleven fabrikker viser også utviklingen i over 122 års tekstilvirksomhet, når det gjelder mange viktige aspekter av industrialiseringen av Norge. Kraftutnyttelse, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, teknologisk utvikling, markedsutvikling, fremveksten av fagforeningsliv, samfunnsplanlegging, omlegging fra patriarkalsk til kommunestyrt samfunn med mye mer. Fusjonering, fisjonering, nedleggelse, oppkjøp osv. er vanlig innenfor industri, også innenfor tekstilindustri. Berger og Fossekleven fabrikker har også vært aktive i dette. Arkivet inneholder derfor ikke bare grossister og leverandører av tjenester og varer til Berger, men også dokumentasjon på annen norsk tekstilindustrivirksomhet. I og med at de fleste tekstilindustribedrifter la ned på 1950 og 60-tallet, og at det er få tekstilindustribedrifter som kan vise til så lang sammenhengende historie, er arkivet derfor svært viktig for å fortelle om norsk tekstilindustrihistorie. Arkivet inneholder i tillegg et rikt mønstertegningsarkiv som viser norsk og europeisk designutvikling fra mønstre kjøpt i mønsteratelierer i Tyskland og Sverige, store norske designere, som blant andre Thorolf Holmboe, Ivar Klæboe og Inger Johanne Ramstad, og fast ansatte designere som Rolf Klæboe. Gjenstander I samlingen har museet eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser,

17 17 som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene. Fra produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum. Rolf Klæboe ble som 24-åring ansatt som dessignatør og prøvevever ved Berger og Fossekleven fabrikker Han gikk også over til å bli fabrikkbestyrer ved Berger fabrikk før Jørg Jebsen tok over det ansvaret på slutten av 1950-tallet. Klæboe hadde ansvaret for å komponere mønstre i mange ulike varesorter. Mange mønstre til jacquardvevde pledd er etter han, men også en stor mengde både jacquardvevde og skaftestolvevde møbelstoffer kan føres tilbake til han. Også Rolf sin bror Ivar leverte mønstre til fabrikken. Ivar Klæboe var utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og senere ved Statens Kunstakademi under professor Aksel Revold. Mønstrene Thorolf Holmboe tegnet til jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, ble på nytt plukket frem av den kjente franske designeren Jean Charles de Castelbajac og ble vist på catwalken i Paris på 1980-tallet. Senere ble det også tatt i bruk av Unn Dale i jakker og kåper i hennes design. Det har blitt produsert metervarer til Unn Dales firma Lillunn sport i mange år, og det er fortsatt mulig å få kjøpt varer av hennes datter som nå har overtatt firmaet. Holmboes design var senest på catwalken under Oslo fashion week høsten Inger Johanne Ramstad 10 overtok utmønstrings- og dessineringsarbeidet innenfor varegruppene tepper, pledd og dekorasjonsstoffer etter Rolf Klæboe i Hennes engasjement var som selvstendig næringsdrivende og tilknyttet Berger og Fossekleven fabrikker på timebasis. Fra 1966 ble det bestemt at fabrikken skulle arkivere alle mønstre som ble satt i produksjon. Dette dannet et grunnlag for et designerarkiv ved bedriften og sikret dokumentasjon av Ramstads bidrag til produktutviklingen ved bedriften. Inger Johanne Ramstad var i tillegg til å være designer på Berger fabrikker, også kjent som billedvever. Hennes arbeider er innkjøpt av både Kunstindustrimuseet i Oslo, Kunst på Arbeidsplassen og Oslo kommunes kunstsamlinger. Hun har også hatt en rekke utsmykkingsoppdrag for bygg i inn- og utland. Også som designer for Berger fabrikker ble hun prisbelønt. I 1983 mottok hun den prestisjetunge designprisen til The Textile Institute i Manchester, England. Ramstad var tilknyttet Berger fabrikker fra 1963 til Inger Johanne Ramstad var engasjert av Jens J. Jebsen & Co A/S fra Hun endret navn til Inger Sonberg Ramstad i Vi benytter navnet hun hadde da hun var ansatt hos Jebsen i denne prosjektbeskrivelsen.

18 18 Ramstads medalje for tekstildesign. I privat eie. Foto: Hanne S. Ø. Butvillo. Vestfoldmuseene Inger Johanne Ramstad var med på å utvikle merkevaren Bergerpledd i sammen med Jørg Jebsen. Spesialiseringen fra å være produsent av det meste innen tekstil, til å produsere ullpledd i høy kvalitet, var en nødvendig omlegging av produksjonen på Berger. Fra varer av bl.a. diverse ull, shoddy og trefibre som Rayon/Floxan, skulle man nå kun bruke ulla fra den første klippen av sauene på New Zealand. Pleddene skulle markedsføres på en helt ny måte og bedriften skulle igjen være markedsaktuell. En egen kolleksjon ble for eksempel utviklet i forbindelse med OL på Lillehammer i Det er umulig å si i hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet. Samlingen er registrert på en slik måte at skisse, patrontegning, tekstilprøver og tekstilprodukter som har samme mønster/design er gruppert sammen i den rekkefølgen de har i produksjonsprosessen. At samlingen av mønstre og tekstiler er registrert på denne måten, hjelper oss til å tidfeste produksjonslinjen og sette tekstilene inn i en produksjonsmessig sammenheng. Designerne har deltatt i ulik grad i gangen fra mønsterskisser til ferdig produkt, og produktenes eksklusivitet er like mye avhengig av arbeidet som har blitt utført i fabrikken, som selve mønsteret i veven. Kvalitet handler minst like mye om råvarer og fiberlengder, veving og ruing, vasking og valking og annen finishing, og produktene hadde ikke vunnet markedsandeler uten den kompetansen arbeiderne i fabrikken hadde. Når en blir kjent med produksjonsprosessen kan en begynne å forstå hvor mye som må utføres riktig, med kunnskap og kjennskap, for å produsere Bergers eksklusive varer. Vi er derfor glade for at samlingen også består også av noen maskiner og produksjonsutstyr som kan være med på å fortelle produksjonsgangen fra ull til ferdig produkt, og som kan gi et bilde av hvordan det har vært å arbeide i fabrikken.

19 19 Berger fabrikk Jacquardvevene. Foto: Berger museum Ellers er det tatt vare på andre gjenstander som forteller om virksomheten i tekstilindustrien på Berger både av merkantil og produksjonsmessig art. I tillegg er medaljene og diplomene fra utstillingene bevart. Berger museum har også en rekke gjenstander fra Bjarne og Per Øivind Hansens trikotasjeindustri, som en strikkemaskin, djevel-luer, gensere, barnetøy og de godt kjente gymsokkene med anti-skli-gummibelegg. Det finnes også en rekke gjenstander som forteller om virksomhet i skolen, husmorlaget, idrettslaget, korpsene, koret og ellers Foreningen Samhold som drev bl.a. kino på Berger. Foto og filmmateriale Det finnes album og noen bilder fra Berger og begynnelsen, men på langt nær nok. Det er dessverre bare noen få bilder fra tekstilproduksjonen. Det finnes derimot en del godt filmmateriale fra Bergersamfunnet, der det eldste filmmaterialet er fra 1924 (Bergerfilmen). Vi har noe filmmateriale fra tekstilproduksjonen filmet i 1978 (Mathijs Goris) og har en film fra teppeproduksjonen høsten I tillegg har NRK filmet på Berger på 1980-tallet og TV- Vestfold har laget et flott innslag om Bergerhistorien i Min tur 11. Immateriell kulturarv Det har blitt foretatt ti intervjuer i forbindelse prosjektet "Industrisamfunnet i omstilling - sett igjennom barns øyne i regi av SIKA (Seksjon for industri, kommunikasjon og anlegg i Museumsforbundet) i https://www.facebook.com/photo.php?v= &set=vb &type=2&theater

20 20 I tillegg har noen nøkkelpersoner på Berger blitt intervjuet om deres liv på Berger. Vi ønsker å samle mer immateriell kulturarv, foreta flere intervjuer og spesielt spørre om arbeidet som ble gjort i fabrikkene i tillegg til å belyse Bergersamfunnet. Vi vet også at det har blitt foretatt intervjuer på Berger av andre enn museumsansatte, og håper at vi får tilgang til dette. Vi ønsker også å få laget en rekke digitale fortellinger som lages av både materiell og immateriell kulturarv. Bergersamfunnet Berger er et av Norges best bevarte industrisamfunn og den industrielle kulturarven i Bergersamfunnet er en del av det bevaringsverdige på Berger og noe av det viktigste å formidle for Berger museum. Både arbeiderboligen og selve museumslokalene i Tyskland er deler av Berger museums samling, men egentlig kan hele det lesbare Bergersamfunnet defineres inn i samlingsbegrepet. I tillegg har Berger telefonsentralen fra 1934 som står på Norsk Telemuseums bevaringsliste 12. Berger fremstår fortsatt som et lesbart industrimiljø helt fra elva som renner fra Blindevannet, og som har gitt kraft til fabrikkene, fabrikkene, boligene i øvre og nedre gate, Fossekleiva og Thorbjørnshaugen, kirken, sykestue, gamlehjem, gård og gårdsanlegg, skole, infrastruktur og kommunikasjonsveier helt ut til brygga, som var knutepunktet både for frakt av folk og varer. Kulturlandskapet fra Berger og opp til Blindevannet er verneverdig og opprettholdt av dyrene på Berger gård og friluftslivet. Vassdraget med damanlegg er også verneverdig. Vi ønsker å formidle hele samfunnet med bruk av kulturstier, kart og formidling ute i landskapet, men også formidlet i et eget formidlingsverktøy i museet. FORMIDLING Utstillinger Arbeidet med Berger museum har helt siden oppstarten skjedd i samarbeid med Nord- Jarlsbergmuseene (NJM) som har bistått med museumsfaglig kompetanse som samlingsforvaltning, utstillinger, undervisningsopplegg m.m., og de siste årene har NJM betjent åpningstidene i sommermånedene. NJM har hatt ekstra fokus på industri- og arbeidslivshistorie i hele nordre Vestfold, og har derfor brukt mye ressurser på Berger museum som med sin tekstilhistorie blir ansett som spesielt interessant. Hvor mange dugnadstimer som Berger museumsforening har lagt ned i arbeidet med museet er umulig å få en helt klar oversikt over, men tusenvis av timer har gått med. Denne egeninnsatsen har utløst både ekstra innsats fra Nord-Jarlsbergmuseene, og eksterne prosjektmidler for å få finansiert de ulike samarbeidsprosjektene. Både offentlige og private 12 7

21 21 virksomheter har bidratt økonomisk til museumsutstillingene. De største bidragsyterne har vært Vestfold fylkeskommune, ABM-Utvikling og Sparebankstiftelsen. Den kulturelle skolesekken Berger museum har hatt og har en viktig rolle i Vestfoldmuseenes formidlingsopplegg i Den kulturelle skolesekken (DKS) hvor Vestfoldmuseene tilbyr undervisning i 300-års industrihistorie. DKS-tilbudet starter på Eidsfoss med den tidlige industrietableringen (7.trinn), Berger med den industrielle revolusjon (8.trinn) og Holmestrand med den moderne industrihistorien representert ved Holmestrand Aluminium museum (9.trinn). Dette betyr at 8. klassinger fra hele nordre Vestfold blir busset ut til Berger for å besøke museet. Museets lokaler har ikke vært godt egnet for større grupper og det pedagogiske tilbudet har derfor måtte tilpasses dette. En skoleklasse har måttet deles i tre hvor den ene gruppa har vært hos Jane Bullen i arbeiderboligen, en gruppe har hatt stilhistorie basert på Bergertepper på kontoret til Jens J. Jebsen og en gruppe har møtt West Bullen i utstillingen Berger og Fossekleven fabrikker som var et lite trangt lokale innerst inne i museet. Tilbakemeldingene fra skolene har stort sett vært gode, men savnet av praktisk undervisning gjennom aktiviteter med elevene har vært savnet, og dette savnet ønsker vi å imøtekomme. Nytt i 2012 er et juletilbud til 3. klasse i Svelvik og 4. klasse i Sande der elevene har mulighet for å lære om engelske og norske juletradisjoner og ha juleverksted med toving og filting av ull for at elevene skal lære om vaske og valketeknikken, og hva ull er. Da vil lokalene i arbeiderboligen og i Fossekleiva kultursenter benyttes i påvente av at de nye museumslokalene blir ferdige. Mørketidsfesten og annen formidlingsvirksomhet Berger museum og Vestfoldmuseene har også aktiviteter under Mørketidsfesten i slutten av november, i tillegg til å ha arbeiderboligen åpen. Museumsforeningen tar også imot grupper hele året som måtte ønske en orientering om Bergers historie, og arbeiderboligen er åpen i sommersesongen når Fossekleiva kultursenter har åpent.

22 22 Lysstøping og filmfremvisning på Mørketidsfesten Martin og Håkon i aksjon. Foto: Hanne S. Ø. Butvillo. Vestfoldmuseene. I tillegg har Berger museum egen blogg og Facebookside. 1. juni 2012 lanseres Berger museums egne hjemmesider under adressen: Disse sidene skal videreutvikles og benyttes til formidling av museet og skape dialog med besøkende. Berger museum er også presentert på og om ikke lenge blir det mulig å se Berger museums registrerte gjenstandssamling på De digitale fortellingene vi ønsker å få laget til museumsformidlingen skal være tilgjenglige på MÅLGRUPPER OG BESØKSGRUNNLAG Målgrupper Berger museum ønsker å være et tilbud til alle målgrupper, slik de statlige kravene til offentlige museer tilsier. Tidligere da museet var åpent og Fossekleiva galleri og kafé var i full drift var det årlig ca besøkende innom Fossekleiva. Blant dem var det skoleklasser, familier, kunst- og kulturinteresserte i alle aldere. Det var det helhetlige tilbudet i Fossekleiva med gallerier, utstillinger, arrangementer og utleie som i tillegg har trukket folk til museet utenom DKS 13 -tilbudet som Nord-Jarlsbergmuseene har stått for. Tidligere var det ofte at turarrangørene kjørte innom Fossekleiva med store busslaster og både kultursenteret, gallerier og museet fikk mye besøk. Museumsforeningen har også stilt opp med omvisninger og orienteringer om det har vært arrangementer i teatersalen eller i kafeen. 13 DKS er forkortelse for Den Kulturelle Skolesekken.

23 23 Besøksgrunnlag Norges tettest befolkede område med ca. 1 ½ millioner mennesker er potensielt museumsbesøkende. Det som vil være utslagsgivende for om vi lykkes å få mange besøkende, er derfor hva Berger museum og Fossekleiva kultursenter kan tilby, hvordan vi markedsfører tilbudene og hvordan vi kan ta i mot de besøkende på best mulig måte. Tekstilmuseer i Norge Når det gjelder formidling av norsk tekstilindustri er det to andre museer i Norge med en slik tematikk: Norsk trikotasjemuseum 14 i Salhus og Sjølingstad Uldvarefabrik 15 utenfor Mandal. Begge disse museene har som spesialoppdrag å vedlikeholde og drifte maskiner, og vise gjennom produksjon henholdsvis trikotasje- og ullvareproduksjon. Museene er nedlagte fabrikker som tar i bruk fabrikkanlegg med bevart maskineri. Trikotasjemuseet viser en helt annen del av norsk tekstilindustri enn hva Sjølingstad og Berger med ullvareproduksjon kan vise til. Sjølingstad og Berger kan vise ulike sider av norsk tekstilindustri. Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 og nedlagt i Etter nedleggelsen forsøkte de å selge unna maskinparken, men interessen var heller laber. Produksjonen hadde vært mekanisk og fabrikken hadde aldri gått over til teknologisk styring av maskinene. Jebsen var, som tidligere nevnt, en av gründerfamiliene som kom fra Slesvig i Danmark. Den andre gruppen tekstilgründere i Norge var haugianere og bevegelsens venner spilte en ganske stor rolle innenfor den norske tekstilindustri 16. Grunnleggeren av Sjølingstad Uldvarfabrik var August Hoven som var haugianer, og hans livssyn preget driften og oppbyggingen av bl.a. arbeiderboligene som var mer som kaserner med felles kjøkken, og hvor arbeidsmoral og religionsutøvelse var to sider av samme sak. Fabrikken var liten med bare arbeidere og bedriften har aldri hatt den posisjon i norsk tekstilindustri som Berger og Fossekleven fabrikker har hatt. Sjølingstad Uldvarefabrik og Berger museum vil fortelle om norsk tekstilindustri fra forskjellige vinkler, da samlingenes styrke er ulik. Mens Berger har et rikt arkiv, en stor mønster- og tekstilsamling og Norges best bevarte industrisamfunn, har Sjølingstad Uldvarefabrik en maskinpark som vil ivareta den tekniske kunnskapen og den håndbårne kjennskapen til ullvareproduksjonen. Museene ligger i tillegg i hver sin landsdel, og vil derfor nå ut til forskjellige målgrupper av besøkende. Vi håper imidlertid at Berger museum vil være en god samarbeidspartner med både Sjølingstad Uldvarefabrik og med Salhus Trikotasjemuseum i fortellingen om fremveksten av norsk tekstilindustri. Planer videre Når spennende utstillinger og aktiviteter på Berger museum og i Fossekleiva kultursenter er på plass vil attraksjonsverdien øke. Vi ønsker da å videreutvikle markedsføringen og formidlingen og rette denne mot hele Østlandsområdet, foruten til resten av Norge generelt, og industri-, design- og kunstinteresserte spesielt. Vi ønsker å utarbeide flere undervisningstilbud spesielt tilpasset barnehagene, skolene, høyskolene og universitetene. Vi søker samarbeid med både de som driver undervisning i Grieg, Sigurd 1948: Norsk tekstil. S. 409.

24 24 tekstil- og brukskunst, industridesign og teknologisk innovasjon gjennom utvikling av nye formidlingsverktøy med mer. Vi ønsker også å utvikle ulike formidlingsopplegg i Den Kulturelle Spaserstokken som er tilbud til den eldre delen av befolkningen. Museumsinteressen i denne aldersgruppen bruker å være stor, og med universell utforming og mye bedre egnede museumlokaler ligger forholdene også bedre til rette for denne målgruppen. Det har vært et savn at tidligere museumsutstillinger i Berger museum kun har vært tekstet på norsk. Dette må det jobbes med å endre på i de nye utstillingene. Berger museum har opplevd i mange tilfeller å få besøk av emigrerte slektninger av Bergerfolk på jakt etter sine røtter. Vi regner også med at når Berger museums samlinger blir tilgjengelige gjennom internasjonale søkemotorer som Europeana 17, at interessen for å besøke Berger museum vil øke blant turister og spesielt interesserte i tekstilindustri og design. Det er i tillegg planer og ønsker om å inkludere andre brukergrupper i museumslokalene. Vi kan tenke oss et samarbeid med kulturskolen, drivere av kursvirksomhet og ellers de som ønsker å inkludere aktiviteter av ulike slag i sine arrangementer. Vi har med i planen et eget aktivitetsrom Veveriet hvor ulike prinsipper for tekstilproduksjon skal formidles, hvor en kan se film, holde foredrag og undervisning, og ellers benyttes i samarbeid med kunstnere og andre i kultursenteret. SAMARBEIDSPARTNERE OG EIERFORHOLD Berger museums samlinger er eiet og drevet av Berger museumsforening. Lokalene som huser museet; Tyskland og arbeiderboligen, eies og driftes av Svelvik kommune. I avtalen mellom Berger museumsforening og Svelvik kommune sikres bruksretten til lokalene. Bruksretten er tinglyst. Svelvik og Sande kommuner er medeiere i Vestfoldmuseene IKS med en eierandel på 1,5 % hver. Arbeidet Vestfoldmuseene IKS gjør i Svelvik og Sande kommuner, reguleres av samarbeidsavtalen mellom partene. Dette er hva som står i den nåværende samarbeidsavtalen 18 mellom Svelvik kommune og Vestfoldmuseene IKS, og som arbeidet med det nye Berger museum tufter på: 1. Vestfoldmuseene IKS forplikter seg til å drive og videreutvikle museumsaktiviteten på Berger, samt ytelse av museumsfaglige tjenester, herunder innsamling, dokumentasjon, samlingsforvaltning, kunnskapsutvikling, forskning og formidling, i henhold til vedtatte målsettinger og strategier, samt de strategi- og handlingsplaner som skal vedtas av selskapet, jfr. eieravtalen. 2. Vestfoldmuseene IKS forplikter seg til å utvikle dagens fagmiljø og styrke samarbeidet internt og med de andre fagmiljøene som inngår i Vestfoldmuseene IKS. 17 Europeana søkemotor er en overbygning over bl.a. de norske programmene: Digitalt Museum (bygninger, foto og gjenstander), Digitalt Fortalt (immateriell kulturarv) og Arkivportalen. 18 Samarbeidsavtalen mellom Vestfoldmuseene IKS og Svelvik kommune gjeldende fra

25 25 3. Svelvik kommune beholder eiendomsretten til kommunenes bygninger og anlegg som Vestfoldmuseene IKS disponerer. Disse bygningene forsikres og vedlikeholdes av Svelvik kommune. Svelvik kommune bidrar med ,- kr i driftstilskudd til Vestfoldmuseene IKS. Sande kommune bidrar med ,- Beløpene er regulert ut i fra antall kommuneinnbyggere og indeksreguleres årlig. Nord-Jarlsbergmuseene og Berger museumsforening har også en avtale som regulerer samarbeidet disse partene i mellom. FORPROSJEKTET Kjøpet av nye utstillingslokaler for Berger museum ble foretatt i januar Kort tid etter ble et forprosjekt organisert med deltagere fra Berger museumsforening, Vestfoldmuseene og Svelvik kommune. Fra august 2011 ble også Sande kommune med i styringsgruppa, utstillingskomiteen og driftskomiteen. Denne prosjektbeskrivelsen skal vise resultatene av arbeidet gjort i forprosjektet. Forprosjektnotatet er vedlagt. Vedlegg 1. Styringsgruppa har vært ledet av Finn Bingen som er leder av Berger museumsforening. I tillegg har Jørg Jebsen og Harald Hansen sittet på vegne av Berger museumsforening. Fra Svelvik kommune har rådmann Svein-V. Thorgersen, kommunalsjef Arvid Askø, virksomhetsleder for kultur Eirin Nygård Bråten og virksomhetsleder for teknisk Ulf Kareliusson vært med i styringsgruppa. Fra august 2011 har Sande kommune vært representert med rådmann Olav Grande. Fra Vestfoldmuseene har avdelingsleder Sidsel Hansen, konservator Arnfinn Malme 19 og Hanne S. Ø. Butvillo deltatt i styringsgruppemøtene. Prosjektleder har vært konservator og ansvarlig for Berger museum i Vestfoldmusene; Hanne S. Ø. Butvillo. Byggekomiteen har vært ledet av Svelvik kommunes virksomhetsleder for teknisk; Ulf Kareliusson. Utstillingskomiteen og driftskomiteen har vært ledet av Vestfoldmuseene ved prosjektleder. Et eget driftsforslag hvor samdriften med Fossekleiva kultursenter er vektlagt, er utarbeidet av virksomhetsleder for kultur i Svelvik kommune; Eirin Bråten Nygård. Styringsgruppe Prosjektleder Byggekomité Utstillingskomité Driftskomité Drift: Museum 19 Arnfinn Malme var ikke med i styringsgruppa på slutten av forprosjektet. Drift: Kultursenter Ku

26 26 Styringsgruppa og byggekomiteen har hatt møter jevnlig, mens utstillingskomiteens arbeid stort sett har vært utarbeidet av Vestfoldmuseene ved prosjektleder i samtaler med ansatte i Vestfoldmuseene og Berger museumsforening ved Finn Bingen og Jørg Jebsen. Driftskomiteen har kun kommet sammen på slutten av forprosjektperioden. Sande kommunes deltagelse i styringsgruppa har vært god, men grunnet personalsituasjonen i Sande kommune ble det liten deltagelse i utstillingskomiteen og driftskomiteen. Vestfoldmuseene og Svelvik kommune håper likevel at man har klart å ivareta Sande kommunes interesser i forprosjektet. Komiteenes mandat har vært å beskrive og kostnadsestimere henholdsvis museumslokalene, ustillingen og driften. MUSEUMSLOKALENE Etter formaliseringen av prosjektets organisasjon ble byggekomiteen bestående av Ulf Kareliusson og Roar Strøm fra virksomheten tekniske tjenester i Svelvik kommune, leder av Berger museumsforening Finn Bingen og prosjektleder Hanne S. Ø. Butvillo. I tillegg har Arild Sando fra Stener Sørensen vært innleid som rådgivende ingeniør for beskrivelser og kostnadsestimater. Tyskland Berger museum. Underlag for forprosjekt av Stener Sørensen er vedlagt. Fossekleven Fabrik startet sin virksomhet i 1889 først med bomullsproduksjon, men gikk raskt over til ullvareproduksjon. I det bygget, som går under navnet Tyskland på folkemunne, sto tyske spinne- og kardemaskiner. De 360 m² som ligger over kafeen er ikke gjort mye med siden fabrikken ble bygget i De originale jernvinduene står fortsatt i, murveggene og tresøylene er i original stand. Det gamle tregulvet er flekkete av oljesøl og slitt der hjulene på spinnemaskinene har rullet over gulvet. Det er satt opp noen skillevegger i lokalene da de har vært brukt til annen virksomhet etter nedleggelsen av Fossekleven Fabrik i 1965, men disse kan enkelt fjernes og romfølelsen som var i de gamle fabrikksalene gjenskapes. I den grad nye bygningselementer må inn, vil de ha enkel utforming i eksempelvis glass og stål, og vil først og fremst være nødvendige for lokalenes funksjon. Vi ønsker så langt som mulig å beholde autentisiteten og sikre verneverdien i lokalene, selv om de må moderniseres for å tilpasses dagens museumsformidling, universell utforming, sikring, oppvarming og energisparende tiltak. Inngangsdøren som er i dag bør skiftes da den er skadet av vær og vind og har begynt å råtne. Da både Berger museum og Fossekleiva kultursenter er offentlige møteplasser er det også viktig at inngangsdøra viser dette. Vi foreslår derfor en enkel glassdør med aluminiumramme i samme stil som vinterhaven slik at døra blir en naturlig del av omgivelsene og er med på å skape et helhetsinntrykk. Også funksjonelt er en glassdør nødvendig slik at vi ser besøkende når de kommer, kunne ta de vel i mot og eventuelt assistere om det skulle være behov. Universell utforming Vi ønsker at alle skal ha tilgang til Berger museum og Fossekleiva kultursenter. Vi planlegger derfor for rullestolinngang ved hovedinngang (løfteplattform), skruheis opp i museet og rampe og mellombygg mellom Tyskland og prøvesalen. I dag har ikke teatersalens galleri,

27 27 eller prøvesalen, adgangsmuligheter for rullestol, og med denne muligheten kan vi også få universell utforming i Fossekleiva kultursenter. Universell utforming må vi også tenke på når det gjelder planlegging av utstillinger, døråpninger, svingradius, fremkommelighet til rømmingsveier osv. Det er meningen at alle så langt som mulig skal få et fullgodt tilbud. Oppvarming, lufteanlegg og elektrisitet Det er per i dag ingen permanent oppvarming i det som skal bli museumslokaler, og dårlig løsning på oppvarming av kultursenteret. Det provisoriske elektriske anlegget i Tyskland må skiftes og vi må få installert lufteanlegg slik at vi kan få regulering av luft og luftfuktighet. Da erfaringen viser at det å varme opp store fabrikklokaler med panelovner er en umulighet, og med tanke på prisnivået på strøm, ønsker vi å se på andre oppvarmingsmuligheter. Fabrikkdammen er for liten til å utnytte vann til vann varmepumpesystem ved bruk av den, men vi har hentet inn priseksempel på vann til vann varmepumper ved boring etter vann. I budsjettet legger vi fram hva det koster å bore, installere aggregat og legge rør for vegghengte radiatorer både for Berger museum, fellesareal og kultursenter. Sikring Fossekleiva sameie går igjennom en omfattende prosess med en rekke brannverntiltak for hele sameiet. Det har blitt lagt inn et nytt brannvarslingsanlegg og det legges inn sprinkelanlegg/tåkeanlegg i løpet av I tillegg må museet og Fossekleiva kultursenter ha tyverialarm. Et kjennetegn ved kunstobjekter og museumssamlinger er at de er uerstattelige, så å sikre dem så godt som det er mulig er viktig. I tillegg vil utstillingene ha en del teknologisk utstyr som det er viktig å sikre, som skjermer, prosjektorer, høytalere, skjermbord etc. Veveriet I lokalet som ligger mot vest og som består av ca. 76 m² er det planlagt å være et flerbrukslokale hvor det vil være lerret, prosjektor, høytalere, to større vever, skapplass, en lengre kum med tre kraner, vaskemaskin, bord og stoler til 60 elever som skal ha aktiviteter her. MUSEUMUTSTILLING Forskning og kunnskapsutvikling Som vist til tidligere har Berger museum et stort arkiv som nesten er urørt med tanke på forskning. Den store Boka om Bergers historie er ikke skrevet og de nye utstillingene skal være forskningsbaserte og satt inn i en historiske korrekt kontekst så langt det lar seg gjøre. Det å sette Bergers historie inn i et analytisk perspektiv er viktig både når det gjelder industrihistorie og samfunnshistorie. Den nasjonale betydningen som familien Jebsen, tekstilkompetansen på Berger har hatt i utviklingen av norsk tekstilhistorie, og fremveksten av Bergersamfunnet er viktig blir belyst utenfra med bakgrunn i nasjonale arkiver, arbeiderbevegelsens arkiv og lignende i tillegg til Bergers museums egne arkiver.

28 28 Utstillingsdesign Utstillingskomiteen har bestått av ansatte i Vestfoldmuseene, Berger museumsforening og Svelvik og Sande kommune. Arbeidet har mest foregått ved samtaler mellom prosjektleder og medlemmer i utstillingskomiteen. Den nye permanente 20 utstillingen vil vise norsk tekstilindustrihistorie, med utgangspunkt i Berger og Fossekleven fabrikker, og Berger som et av landets best bevarte industrisamfunn. Utstillingen vil formidle tekstildesignhistorie, produksjonshistorie, arbeidslivshistorie og fremveksten av Bergersamfunnet med alt det innebærer av materielle og immaterielle kulturminner. Dette skal gjøres ved bruk av mange ulike formidlingsverktøy. Utstillingen skal selvsagt vise mye av det originale foto, film og gjenstandsmaterialet samlingen består av. Vi vil bruke ulike media som lyd, bilde, tekst, datateknologi og film til å formidle forskning og kunnskap om historien. Museet skal gi gode opplevelser som kan både skape undring, noen ganger være forstyrrende og gi en dypere forståelse av og innsikt i vår felles kulturarv. Opplevelser kan sorteres ut i fra våre fem sanser. Tradisjonelle museumsutstillinger berører oftest kun syn og hørselssansene våre. Når Jørg Jebsen d.y. snakker om utviklingen av tekstilprodukter, Bergerpledd eller ulike kvaliteter, gnir han tommelen mot peke- og langfinger. Kvaliteten ligger i følelsen når kvaliteter berøres. Det er snakk om fiberlengder, ull-kvalitet, behandling og finish av et produkt, ikke bare flotte mønstre og farger. Denne kjennskapen til faget kan ikke umiddelbart formidles til dagens unge, så vi ønsker også å ha en formidlingsstasjon hvor besøkende kan ta på og føle forskjellen mellom ull, bomull, treull (floxan/rayon), lin, fleece, osv. osv. På denne måten kan man kanskje begynne å forstå de år med arbeid som ligger bak utviklingen av Bergers tekstilprodukter som merkevaren Bergerpledd og at kvaliteten er en av hovedårsakene til at det har vært tekstilproduksjon på Berger i så mange år. Da vår lukte- og smakssans er noen av de mest minnefremkallende sansene vi har, ønsker vi også å benytte oss av dette i utstillingen. For de som har arbeidet i ullvarefabrikker er lukten av våt ull og smøreolje, noe de forbinder med fabrikkarbeidet og som de husker svært godt. Den delen av lokalet som skal fortelle om arbeidet i fabrikken skal derfor lukte slik. Det er mange måter å gi besøkende gode sanselige opplevelser på. Vi vil gjerne servere Bullen-brownies i kafeen, og samtidig formidle noen av mattradisjonene en engelsk familie hadde med seg til Berger. Vi har også en nedarvet oppskrift på engelsk plumkake fra familien Bullen samt fortellinger om potetskiver med eddik, hjemmelagde kamferdrops, om varm lunch som måtte bringes til fabrikken til West Bullen som aldri kunne forstå seg på den norske matpakka, m.m. Det vil være interessant å samle inn flere oppskrifter på Berger for å se om det er mulig å se annen engelsk, vestlandsk, svensk, tysk eller annen innflytelse på Bergers mattradisjoner som er unikt for dette industrisamfunnet. Om vi så hadde kunnet innarbeide noe av våre funn i menyutvalget i kafeen, eller servere noe av dette ved ulike arrangementer hadde det vært morsomt. Utstillingslokalene Utstillingslokalenes 360 m² vil deles i fire soner: 20 Museumsutstillinger regnes som permanente om de står i 10 år eller lenger.

29 29 Fabrikken I nordenden av museumslokalene er det betonggulv og tykkere murvegg. Her inne skal den besøkende møte fabrikkmiljøet. Her vil de tekstilmaskinene Berger museum har i sin samling være utstilt i en produksjonslinje så langt det er mulig. De maskinene eller prosessene vi ikke har maskiner som kan vise, vil likevel bli vist gjennom plansjer, foto og film. Glassveggen inn til Fabrikken vil vise bilder fra Berger fabrikk når folk er på vei hjem fra jobb. Bildene skal blåses opp i stort format og være gjennomskinnelige på glasset og markere skillet mellom Fabrikken og resten av museumsutstillingen. Glassdøren inn til Fabrikken vil lukkes når besøkende har gått inn, for i Fabrikken skal det lukte våt ull og smøreolje, maskiner skal gå taktfaste, om ikke fysisk, så gjennom lyd og bilde. Hvordan har det vært å arbeide i tekstilindustrien? Hvor høyt kunne lydnivået være? Hvilke typiske yrkessykdommer kunne man få? Var det et tungt arbeid? Hvorfor ble elven farget gul og blå? Hvordan kunne disse maskinene, og disse menneskene som drev dem, skape prisbelønte tekstilprodukter? Berger i norsk tekstilindustri Når besøkende kommer opp trappen til Berger museum vil de komme opp i Skattekammeret. Denne delen av museet vil vise hvilken posisjon Berger og Fossekleven fabrikker hadde i norsk tekstilindustri. Her vil bindeleddene til europeisk industri og design vises i all sin prakt. Tekstilsamlingen består av tekstiler som er fra noen få år til over hundre år gamle. De bør stilles ut i montre som har en god lufting slik at de kan bevares på best mulig måte. Montre er også nødvendige med tanke på støv og renhold. Montrene må være fleksible slik at utstillingene kan skiftes ut når ny kunnskap skal formidles og nye objekter vises. Temaer som det kan fortelles om her i denne delen av utstillingen er:

30 30 Starten, med røtter tilbake til Arna, valg av ullvarer i jacquard Bergertepper Bergers deltagelse på verdensutstillinger, nasjonale utstillinger og jubileumsutstillingen i 1914: Holmboe Utenlandske mønsteratelierer Møbelstoffer Bekledningsstoffer Andre kvaliteter, andre varer, Bergertapet osv. Bestillingsvarer, rederier, bilfirma, IKEA osv osv Inger Ramstad og utviklingen av Bergerpledd Castelbajac, Lillunn og Anne Jo Egne kolleksjoner: OL, VM og Høie Bergerpledd i dag og avindustrialiseringen i Norge Det er også i denne avdelingen av museet at vi ønsker at det skal være mulig å bli kjent med ulike tekstilkvaliteter ved bruk av en berøringsvegg eller lignende. Berger museum har en stor samling av design, både mønstertegninger og tekstiler. Disse ønsker vi å vise flere av enn vi har plass til i montrene, vi ønsker oss derfor et skuffesystem som vi kan benytte til å vise mange flere. I denne utstillingsdelen vil utstillingen belyses enten fra lys i montre eller også fra skinnesystem i taket. Det vil være tekst og bilder på monterglasset, på et felt på toppen, hengende tekstfelt fra taket, på veggen eller der det passer best. Fremveksten av Bergersamfunnet Vi ønsker å utvikle en database for Berger museum som vil vise hvordan Berger som industrisamfunn har vokst fram fra en gård med husmannsplasser til et velfungerende samfunn som er verneverdig i sin historiske lesbarhet. Databasen skal inneholde digitalisert arkivmateriale, gjenstandssamling, fotosamling, film, digitale fortellinger etc. Databasen vil være utgangspunkt for tre ulike formidlingsmedier: Et formidlingsverktøy i museet, hjemmesider på internett og som app 21 og/eller skilting langs kulturstier på Berger. Utvikling av databasen vil innebære ny innsamling av materiale, tilgjengeliggjøring av Berger museums samlinger i egnede filformater og produksjon av animasjoner som vil vise hvordan Bergersamfunnet vokser fram. Databasen vil bygges opp med muligheter for et nettverk av kategorier, lister, søkemotorer og i prinsippet, alle typer filer, som kan kommunisere på mange ulike måter både vertikalt og horisontalt i basehierarkiet. Vi ønsker at det skal arbeides med åpne løsninger slik at oppgradering til semantisk webteknologi blir mulig en gang i fremtiden. Databasen vil være i stadig utvikling med tillegg av nye digitale filer, dialog med publikum og ny innsamling av informasjon, formidling av forskning osv. Databasen skal ha muligheten både til å kommentere, legge til nye billedfiler, linker osv. Den vil også brukes som et verktøy 21 Norsk kulturråd har et prosjekt som benytter apps i formidling av natur og kultur:

31 31 for å få tilbakemeldinger fra besøkende som enten sitter hjemme eller er i museet, og på den måten kan publikum selv bidra til fortellingen om Berger, tekstilindustri, design el. l. Brukergrensesittet bygges opp med tanke på tilgjengelighet for alle med en basiskunnskap i bruk av dataverktøy. Generelt vil museets interiør og formidlingsverktøy formgis, så langt det lar seg gjøre, etter retningslinjer for universell utforming. Formidlingsverktøyet i museet Databasen ønskes formidlet gjennom et skjermbord som projiseres opp på vegg. På denne måten vil alle kunne ta del i det som gjøres på skjermbordet. 1. Sim Sam i Vestfold viser prosjektorer på vegg. Foto: Jørn Kragh 2. Skjermbord med berøringsskjerm: For å nå målet om et brukervennlig dataverktøy, må databasestrukturen utvikles på en slik måte at det kan benyttes av de fleste brukergrupper. For å få dette til må vi utvikle en struktur med stor grad av fleksibilitet for endring og utvidelse av basens innhold og brukergrensesnitt. For å gjøre databasen tilgjengelig for formidling gjennom et skjermbord i museet, er det behov for å lage en introduksjon til bruken av verktøyet, gjerne med en film, animasjon eller presentasjon som i korte trekk, og med bilder og forklaringer vil oppfordre til bruk. Den samme introduksjonen kan også fungere som pauseprogram når bordet ikke er i bruk og gi en opplevelse i museumsutstillingen som ikke fordrer interaksjon. Ved å bygge opp databasen med et rikt utvalg av kilder, kart over området (i 3D-animisjon), håper vi at det skal inspirere besøkende til å skape sin egen utstilling i museet. På den måten vil den databasebaserte utstillingen stadig endres ut i fra den enkelte besøkers kreativitet, og samtidig gi han/henne en god opplevelse og økt kunnskap om temaet. Databasen på internett Det lanseres nye hjemmesider for Berger museum sommeren Disse hjemmesidene vil bygges over samme database som vil brukes som utgangspunkt i formidlingen i museet. På denne måten kan databasen besøkes hjemmefra i ro og mak, en kan søke i samlinger, lese artikler og sette seg inn i historien som Berger er en del av. Museer er også avhengig av hjelp til å samle inn og registrere samlingene sine på best mulig måte. Det vil derfor oppfordres til dialog, interaksjon og kommentarer på det som legges inn i databasen. Vi ønsker også å publisere forskning og annet relevant materiale som er aktuelt i fortellingen om regionen, Berger, tekstilindustri, design etc.

32 32 Det vil også være mulig å lage sin egen utstilling på internett og så sende den til museet. På den måten kan en hente opp sin egen utstilling når en kommer til museet og vise den i museet. Samtidig vil det være mulig for museet å få beskjed om hvilke deler av samlingen det er mest interesse for og benytte kunnskapen om dette i videreutviklingen av museet. Databasen som utgangspunkt for en Berger-app Bergersamfunnet med sitt industrimiljø, kulturmiljø, kystmiljø, kulturlandskap, vassdrag og kommunikasjonsveier ligger innen rimelig korte avstander. Her finnes kulturminner fra bronsealder frem til våre dager, en fredet telefonsentral fra 1934og mye spennende plante- og dyreliv. Berger har et fantastisk turområde sommer som vinter, med både hytte- og campingturister og mer langveisfarende i tillegg til fastboende som benytter stedet. Vi ønsker derfor å lage turstier hvor vi bruker apps og/eller skilting i formidling av verneverdige Berger. Bilder hentet fra Norsk kulturråds presentasjon av app for vandring langs Akerselva i Oslo. Appen kan benyttes på IPad, IPhone eller andre androide telefoner 22. Samarbeidspartnere i utarbeidelse av databasen Berger museumsforening samarbeider med Vestfoldmuseene i arbeidet med museet, men vil gjerne trekke inn hele Bergersamfunnet i en dugnad for å få kartlagt og samlet inn flere kilder til fortellingen om Bergersamfunnets fremvekst. Andre relevante samarbeidspartnere i utviklingen av databaseverktøyet og elementer i dette, kan være Høyskolen i Vestfold (HiVe) og Idéfagskolen i Tønsberg. Disse skolene jobber med ulike teknologiske løsninger som 3D-animasjon, 3D-design, mediedesign og lydproduksjon. Vi håper på samarbeid med disse spesielt på bearbeiding av innhold, introduksjonsfilm, bearbeiding av lydkulisser, film, digitale fortellinger osv. Programmering og designet av basen er kanskje for omfattende som forsøksarbeid av skoleelever, og må derfor gjøres profesjonelt. 22

33 33 Vestfoldmuseenes avdelinger Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltning, kan være behjelpelige med å tilgjengeliggjøre samlingene gjennom avfotografering, konvertering av filer osv. i databasen. Veveriet Veveriet skal være et verksted med mange tekstilrelaterte aktiviteter i tillegg til foredragsvirksomhet, filmframvisning osv. Her vil det stå to vevstoler som er manuelle; en skaftestol og en jacquardvev for å vise forskjellen mellom disse to vevteknikkene som har vært så viktige i Berger og Fossekleven fabrikkers historie. Det vil det også være mulig å bruke Veveriet som et slags veve-atelier, for de som ønsker å veve noe over lengre tid, og som undervisningsrom mer generelt. I undervisningen i den kulturelle skolesekken (DKS) inngår toving og filting som en aktivitet for å formidle vaske og valketeknikken, som er en del av produksjonsprosessen av ullvarer. Andre tekstilteknikker er også aktuelle å arbeide med i Veveriet. Vi håper på både jule- og påskeverksteder hvor vi også vil formidle de tradisjonene knyttet til disse høytidene. Temporære utstillinger Kulturhistorien på Berger er viktig for både Svelvik og Sande kommuner. Grensen mellom kommunene Strømm, nå Svelvik, og Sande kommune delte tidligere Berger i to. Berger museum skiller ikke mellom kommunene i ivaretakelsen av historien, men tar like mye vare på historien på begge sidene av grensen. Berger museum vil derfor være like viktig for Svelvik og Sande kommuner i deres ivaretakelse av kommunenes felles kulturarv. Det meste av Sande og Svelvik kommuners industrietablering ligger ved eller i nærheten av elver og sjøen. Noen unntak har det vært med for eksempel den eldre gruvevirksomheten i Sande hvor råvaren malm har vært hovedformålet. Men i hovedtrekk kan man stort sett si at vannveier og sjøen har vært fellesnevneren for industrietablering i regionen, og at der derfor er naturlig også å utvide perspektivet til å fortelle om industriutviklingen og fremveksten av dagens samfunn i hele regionen. Berger museum planlegger minst en ny årlig temporære utstilling, og her ville det være naturlig å stille ut historiske tema fra Sande og Svelvik kommuner. Et tema, som allerede har vært berørt, er at teglstein fra Selvik tegleverk har vært benyttet i fabrikkbygningene til Berger og Fossekleven fabrikker. Med tanke på utviklingen som skjer på Nordre Jarlsberg Brygge, tidligere Sande papermill og tresliperi, så kunne det være interessant å lage en temporær utstilling om industrivirksomheten langs Selvikvassdraget. Tilsvarende så har Svelvik kommune flere spennende industrivirksomheter som papirindustrien, Adax, Jensens madrasser og lignende. Det er mange tema framover som egner seg til temporære utstillinger, både tema som er Bergerrelevante, og som er relevante for regionen og Norge mer generelt. Utstillinger med fellesnevneren tekstil for å nevne noe. En egen billedvevsutstilling, trikotasjeustilling med Hansenbrødrenes trikotasjebedrifter, eller andre mer innovative og eksperimentelle kunstneriske uttrykk innenfor tekstil eller andre kunstformer er interessante. Det er også mulig å låne utstillinger fra Riksutstillingene eller andre museer og institusjoner om temaet er interessant, og passer inn i Berger museum og Fossekleiva kultursenters profil.

34 34 FELLESAREAL Resepsjon, informasjon og mottaksområde Det er viktig både for Berger museum og for Fossekleiva kultursenter at det er enkelt for besøkende å finne fram, kjøpe billetter og få informasjon. Resepsjon og kafé driftes fra samme sted, hvor det også burde være muligheter for å drive en enkel informasjonstjeneste hvor vi forteller om andre museer og attraksjoner i regionen, overnattingsmuligheter, muligheter for å flytte til og bosette seg i Sande og Svelvik kommuner osv. Kafé, butikk og bibliotek Det legges opp til enkel kafédrift med bestilling fra annen leverandør ved større arrangementer. Konseptutvikling vil skje i samarbeid med daglig leder, men det er klart at vi ønsker samarbeid med lokale leverandører. Sande kommune har fokus på økologisk mat, så utvikling og servering av økologiske lunsjretter er en mulighet. Svelvik er kjent for sin store frukt- og bærproduksjon, og vi håper at også leverandører i Svelvik kan tenke seg å selge sine spesialiteter i kafeen. En liten butikk vil selge profesjonell brukskunst, Bergerpledd, kunst og designbøker, bøker om tekstil, industri og lokalhistorie og salg av kataloger fra alle tidligere og aktuelle utstillinger, tidsskrifter, plakater, postkort, med mer. Et håndbibliotek hvor publikum vil få tilgang til kataloger, bøker, tidsskrifter relatert både til Berger og Fossekleven fabrikkers historie, industrihistorie, designhistorie, kultursenterets utstillinger så vel som til andre institusjoner, gallerier og prosjekter både nasjonalt og internasjonalt, vil vi gjerne kunne tilby. FOSSEKLEIVA KULTURSENTER Teatersal, prøvesal og galleri I hovedsesong vil det være utstillinger med ulike profesjonelle kunstuttrykk i kultursenteret. Det vil i tillegg være mulig å leie lokalene til større arrangementer, seminarer, konferanser, festlige lag som bryllup og konfirmasjon etc. hele året. Daglig leder vil også arrangere noen større arrangementer utenfor hovedsesong. Det vil være muligheter for foreninger og lag å leie lokaler utenfor hovedsesong. Fossekleiva kultursenter vil også ha salgsutstillinger og tilby salg av kunst gjennom separat og kollektivutstillinger. Det vil bli en årlig hovedutstilling samt flere mindre separatutstillinger. I forbindelse med utstillingene vil det tilbys omvisninger og foredrag. Det vil også utvikles egne opplegg i Den kulturelle skolesekken (DKS). I prøvesalen ønskes separatutstillinger, temporære utstillinger som både kan være museumsutstillinger og kunstutstillinger. Fossekleiva kultursenter og Berger museum vil søke samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo (Bergen, Trondheim, Tromsø), Høyskolen i Vestfold, Nasjonalmuseet med design og

35 35 kunstindustri. Det ønskes et bredt samarbeid med aktører innenfor ulike profesjonelle kunstuttrykk. En mulighet er også å tilby kunststudenter kunstnerbolig på Berger eks. 4 mnd. pr. år. Studentene kan eksempelvis bruke prøvesalen som verksted under forutsetning av at det er åpent for publikum. I tillegg kan Veveriet i museet brukes som atelier når det ikke kolliderer med undervisningsopplegg der. Som takk for lånet av kunstnerbolig og/eller prøvesal, forplikter studentene til å lage en utstilling i sesongen.

36 36 ØKONOMI INVESTERING Økonomi og innhold i samdriften mellom Berger museum og Fossekleiva kultursenter er ordnet ut i fra en firedeling: 1. Museum seksjon 8: Med museum menes 360 m² i annen etasje over kafé, et kontor, heis og trapp fra kafé. Da galleriet også skal ha et ventilasjonsrom som museet har best nytte av, ligger utgiften til dette under museum. Tilsvarende ligger nytt tilbygg for varmepumper til fellesarealet da varmen også skal benyttes der. 1. Fellesareal seksjon 3: Med fellesareal menes 250 m² i første etasje med utvendig trapp, løftebord, inngangsparti, kafé, butikk, kontor, toaletter, vinterhage, varmepumpetilbygg, galleri i annen etasje med overgang fra museum til prøvesal. 2. Kultursenter seksjon 2 og 7: Med kultursenter menes 900 m² med teatersal, galleri, prøvesal og et lite kontor. 3. Fellestiltak: Prosjektledelse og oppfølging (Vestfoldmuseene). Tyveri og brannsikring. Generelle kostnader (eks. Stener Sørensen). Investering bygg Tegningsgrunnlag for utregning av kostnader for bygg fra Blink Hus. Bygg: Budsjett: Sum: 1.Museum Nytt tilbygg, rampe til galleri, ventilasjonsrom Eksisterende lokaler Brannvinduer 2. etasje Dører og glassfelt 2. etasje Avlåsning museum/kafé Heis Trapp Bygningsmessige arbeider trapp, heis Montering av brannvarslingsanlegg, sprinkling SD-anlegg El-anlegg Sanitæranlegg Ventilasjon *Varmeanlegg, brønner, varmepumper, radiatorer Energitiltak, isolering av loft Skilt Fellesareal Nytt tilbygg for varmepumper Dører og glassfelt i 1. etasje Utvendig løftebord *Varmeanlegg, brønner, varmepumper, radiatorer Skilt, profilering Utstyr kafé 3. Kultursenter *Varmeanlegg, brønner, varmepumper, radiatorer Markedsføring nettside

37 37 Innkjøp lyd/lys utstyr Innkjøp diverse bord/stoler etc. 4. Fellesutgifter Prosjektledelse/oppfølging fra Vestfoldmuseene Generelle kostnader (prosjektering, byggeledelse etc.) Utarbeidelse av sikringsplan og gjennomføring av tiltak Sikkerhetsmargin ca. 10 % av byggekostnad Sum: *Forutsetter en fellesinvestering for museum, fellesareal og kultursenter på 2 millioner (2000m²). Investering museumsutstilling og formidling Utstilling Budsjett 1.Museum Forskning og kunnskapsutvikling samarbeid med KHIO Utstillingsformgivning Fabrikken (72m²) Berger i norsk tekstilindustri (188m²) Digital formidling: Database og formidlingsverktøy Veveriet (Aktivitetsrom 76m²) Historieformidling i Bergermiljøet (App) Sum Sammenstilling investering Investering til sammen Budsjett Investering bygg Investering museumsutstilling og formidling Utredninger, formidling, kartlegging Sum Finansieringsplan investering Investering Budsjett Svelvik kommune Sande kommune Vestfold fylkeskommune Museer og formidling av kulturarv Regionalt utviklingsfond (Bygg og utst.) Spillemidler Vestfoldmuseene IKS Oppstartskostnader og prosjektledelse Denne utgiften var det ikke tenkt på ved første utkast av prosjektbeskrivelsen, men er føyd på her under det videre arbeidet med prosjektet: Hanne Synnøve Østerud

38 38 Norsk kulturråd Forskning og kunnskapsutvikling Vestfoldarkivet: tilgjengeliggjøring av arkiv Avd. Samlingsforvaltning: gjenstand, foto Sikring Prosjektmidler til formidling/utstilling Uni-stiftelsen Sikring ENOVA Varme Energisparende tiltak Berger og Fosseklevens legat Berger museumsforening Investeringsmidler Dugnadsinnsats (Bygg og utst.) Bergersamfunnet Dugnad, innsamling og registrering Idéfagskolen og Høyskolen i Vestfold Elevarbeid. Animasjoner for databasen Foreningen Samhold Sparebankstiftelsen DNB Anders Jahres stiftelse Stiftelsen Sophies Minde Universell utforming Høie Sum DRIFT Åpningstider og tilgjengelighet I starten tenker vi oss sesongåpent museum og kultursenter, med mulighet for åpent på bestilling, og ved arrangementer utenom hovedsesong. Hovedsesong er fra mai til september, med åpent hver dag bortsett fra mandag. Grupper kan tas i mot utenom åpningstidene etter avtale. Det er i tillegg ønskelig med åpent i feriene i vinterhalvåret, og under spesielle arrangementer og undervisningsopplegg. I fremtiden kan åpningstidene utvides under forutsetning av finansiering. Drift 1.Museum 2.Fellesareal Driftskostnader Kontorhold, markedsføring etc. *Oppvarming Avgifter, forsikring, sameieutgifter Renhold Vedlikehold Sum *Oppvarming Avgifter, forsikring, sameieutgifter Renhold Vedlikehold Sum Budsjett

39 39 3.Kultursenter *Oppvarming Sameieutgifter Renhold Vedlikehold Driftsutgifter butikk/bibliotek/arrangement/ Utstillinger, markedsføring, transport, utstyr Sum 4.Fellesutgifter Markedsføring av fellestiltak Tyveri- og brannsikring Bredbånd og internettforbindelse Renholdsprodukter Arbeiderbolig strømutgifter Sum Sum *Oppvarmingskostnadene forutsettes av investering i varmepumper. I forhold til Svelvik kommunes kostnadsestimat på oppvarming, sameieutgifter, renhold og vedlikehold er kostnadene delt mellom museum og fellesareal ut i fra antall kvadratmeter. Svelvik kommunes kostnadsestimat på drift er vedlagt. Lønn Budsjett 1.Museum Stedsansvarlig 80 % (Hanne i dag) Museumskonsulent 50 % Daglig leder 25 % Fellesareal Sesongansatte + arrangementer 100 % i sommersesongen ( på tre parter) 3.Kultursenter Daglig leder 75 % Sum Forslag til organisering fra 2014 er vedlagt. Sammenstilling drift Drift til sammen Budsjett Driftskostnader Lønn og sosiale utgifter Sum Finansieringsplan drift Investering Budsjett Svelvik kommune Sande kommune Vestfold fylkeskommune Vestfoldmuseene IKS Lønn (Stedsansvarlig/konservator i dag)

40 BERGER MUSEUM 40 *Lønn (Museumskons./prosjektmedarb.) Kontorhold, hjemmesider 24, profilering markedsføring etc Kulturdepartementet Tilskudd fra driften Sum Svelvik kommune drifter, gjennom avtalen med Finn Bingen, Fossekleiva kultursenter med kr i *Forutsettes av økt bevilling fra 2013 til Vestfoldmuseene fra Sande og Svelvik kommuner. Utgifter og inntekter kafé, butikk og billettsalg Utgifter Inntekter Netto Butikk Kafé Billettinntekter ( besøkende) Utleieinntekter Aktiviteter, verksteder Netto tilskudd til drift FREMDRIFT OG PROSJEKTFASER Fase I Prosjektorganisering Dugnad bygg Forskning Kunnskapsutvikling Utsillingssdesign Finansiering Innsamling Registrering Fase II Istandsettelse av bygg og oppfølging av dette Oppbygging av databasen Konvertering av filer Lage animasjoner Arbeide videre med utstilling, lyssetting Videreføring av drifsavtale med driver i Fase III Utstillingsproduksjon Produksjon av historiske Bergerpledd Montering Utlysning av stillinger Markedsføring Innkjøp Planlegging og gjennomføring av museumsåpning 20. juni 2014 Åpning av Kunst rett vest høsten 2014 Igangsettelse og framdrift i prosjektet er avhengig av positive politiske vedtak og finansiering. 24 Nye hjemmesider for Berger museum lanseres sommeren Finn Bingen har pr. april 2012 bestillinger for til sammen Anslår av 2012 vil bringe over i leieinntekter. Jf. punkt 1.3 i Svelvik kommunes driftsoverslag.

41 41 VEDLEGG Forprosjektnotat nye Berger museum

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46 Tegningsgrunnlag for byggeprosess fra Blink Hus

47 47

48 48 Berger museum. Underlag for forprosjekt fra Stener og Sørensen

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

STYRESAK 25/14 ORIENTERINGER FRA DRIFTEN. Går til Styrets medlemmer. Styremøte 15. mai 2014. Saksbehandler VAM, adm. Saksfremlegg

STYRESAK 25/14 ORIENTERINGER FRA DRIFTEN. Går til Styrets medlemmer. Styremøte 15. mai 2014. Saksbehandler VAM, adm. Saksfremlegg STYRESAK 25/14 ORIENTERINGER FRA DRIFTEN Går til Styrets medlemmer Styremøte 15. mai 2014 Saksbehandler VAM, adm. Saksfremlegg 1. Utstillingen "I fyr og flamme" åpnet i byens nye Rådhuskvartal 8. februar.

Detaljer

Sammendrag. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004095 Innsendt 20.06.2014 10:06:08

Sammendrag. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004095 Innsendt 20.06.2014 10:06:08 Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004095 Innsendt 20.06.2014 10:06:08 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Arkivet etter Hjula Væveri

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005617 Innsendt 05.05.2015 13:49:17 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Norsk Bergverksmuseum

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

STRIKKEFESTIVAL 2014. 11. 12. oktober på hovedbiblioteket

STRIKKEFESTIVAL 2014. 11. 12. oktober på hovedbiblioteket STRIKKEFESTIVAL 2014 11. 12. oktober på hovedbiblioteket Strikkefestival! Hønsestrikk og mønsterstrikk er stikkord på høstens festival. Både strikkebokforfattere og lokale heltinner holder foredrag om

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Rapport Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Prosjektinformasjon Formål: Gjennomføre spørreundersøkelse blant privatpersoner i Vestfold om forhold knyttet til lokale museer. Målgruppe/

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 Kongsberg Sølvverk er Norges største bergverk gjennom tidene. Denne fascinerende historien kan oppleves på Kongsberg

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Andrea Westbye. Asker, 20.2.2012. Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

Andrea Westbye. Asker, 20.2.2012. Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012 Andrea Westbye Asker, 20.2.2012 Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012 Mitt navn er Andrea Westbye, og jeg bor på Bleiker i Asker. Jeg søker om drømmestipend for å kunne videreutvikle

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Til Åsabuen. Av Peter Forrás, Norsk Trikotasjemuseum, Museumssenteret i Hordaland. 150 år siden etableringen av Salhus Tricotagefabrik

Til Åsabuen. Av Peter Forrás, Norsk Trikotasjemuseum, Museumssenteret i Hordaland. 150 år siden etableringen av Salhus Tricotagefabrik Til Åsabuen Av Peter Forrás, Norsk Trikotasjemuseum, Museumssenteret i Hordaland 150 år siden etableringen av Salhus Tricotagefabrik I 2009 er det 150 år siden Salhus Tricotagefabrik ble etablert. Dette

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009. www.vestagdermuseet.no

VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009. www.vestagdermuseet.no VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009 www.vestagdermuseet.no Til lærerne Vi på museet gleder oss til å tilby barnehager og skoler i regionen masse

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene:

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene: Museumsplan for Grimstad bys museer vedtatt av styret 12. februar 2014 INNLEDNING Grimstad bys museer er et kulturhistorisk og naturhistorisk museum som formidler Henrik Ibsen og Knut Hamsuns liv og litteratur,

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Innvik, Norge / Kvadrat, Danmark 9. desember 2015

Innvik, Norge / Kvadrat, Danmark 9. desember 2015 Innvik, Norge / Kvadrat, Danmark 9. desember 2015 Kjære venner, Det er med stor glede at vi idag kan informere om et tettere samarbeid mellom Kvadrat og Innvik Sellgren. Innvik Sellgren og Kvadrat er begge

Detaljer

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eier av bildet: Verdalsbilder/Eystein Ness. 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eiendomsforhold Etablissementet De verdalske befestninger

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet.

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet. Undervisningstilbud Seminar 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til grunnskolen, videregående 1. 2.desember OG høyskole/universitet. 1. 4. trinn Shabbat Shalom! Hva er Shabbat? Hvorfor

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon

Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon FRA ULL TIL FERDIGE STOFFER Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon Et tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder utviklet av Vest-Agder-museet Sjølingstad Uldvarefabrik Lærerveiledning

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Trysil kommune Besøksadresse: Storvegen 5 postadresse: Pb 200, 2421 Trysil telefon: 62457700 faks: epostadresse:

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Arne Jacobsen 1902-1971

Arne Jacobsen 1902-1971 ble ble født født 1902 i København. i I samme I by by utdannet han han seg seg ved ved Kunstakademiet og og gikk gikk arkitekturens vei. vei. Han Han var var også professor ved ved skolen i perioden i

Detaljer

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen «Fra hverdagskorn til verdenshus» Skoleinformasjon Kontaktperson: Museumslektor Anne Gustafson, tlf. 93 46 20 80 1. Innledning med mål for opplegget

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap INNLEDNING Glad for å være her i regionen Godt samarbeid Gode aktører Godt vertskap Spennende fremtid! Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region Opplevelse - experience, adventure 1. begivenhet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895 VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG Stiftet 1895 Berger idrettslags formål Berger idrettslag skal gi et godt sportslig tilbud til barn og ungdom som naturlig tilhører Berger. Tilbudet skal gis i idretter laget

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt

Detaljer

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010.

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010. Utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 sak 3/10 vedlegg 1 Sandnes, den 18. Desember 2009 Til Sandnes kulturkontor v/kultursjef Erland Bræin Innledning Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd

Detaljer

Musikk og lyrikk. Kunst i møte

Musikk og lyrikk. Kunst i møte Musikk og lyrikk. Kunst i møte Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Hamarøy bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 974049988 Hjemmeside http://www.hamaroy.kommune.no Institusjonens

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

Aktivt utadvendt (Ref #1133)

Aktivt utadvendt (Ref #1133) Aktivt utadvendt (Ref #1133) Søknadssum: 110000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Holmestrand kommune ved biblioteket / 838500382 Serviceboks

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

RIDDERGÅRDEN, UTREDNING.

RIDDERGÅRDEN, UTREDNING. RIDDERGÅRDEN, UTREDNING. BAKGRUNN. Arbeidsgruppen skal vurdere mulige konsepter, muligheter og begrensninger for eiendommen inklusive nødvendig vedlikeholds- og oppgraderingsbehov, samt behov for faste

Detaljer

Nye brygger Informasjon & valg. Ekstraordinært årsmøte 2015

Nye brygger Informasjon & valg. Ekstraordinært årsmøte 2015 Nye brygger Informasjon & valg Ekstraordinært årsmøte 2015 Bakgrunn Langøen båtforening besluttet på årsmøtet høsten 2014 å nedsette en brygge komité for utredelse av hva som må gjøres med brygge anlegget

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at det ved besøk i Sølvgruvene må være med en voksen i hver vogn. Det betyr at det må være med en voksen per 7 barn.

Vi gjør oppmerksom på at det ved besøk i Sølvgruvene må være med en voksen i hver vogn. Det betyr at det må være med en voksen per 7 barn. SKOLETUR TIL KONGSBERG 2015 SKOLETUR TIL KONGSBERG 2015 Kongsberg Sølvverk er Norges største bergverk gjennom tidene. Denne fascinerende historien kan oppleves på Kongsberg ved besøk på museet og i Sølvgruvene.

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Brekstad Gjestebrygge

Brekstad Gjestebrygge Brekstad Gjestebrygge Havna N-7130 Brekstad mail: BrekstadGjestebrygge Ørland ( brekstadgjestebrygge@gmail.com ) Prosjektbeskrivelse for nye: Bakgrunn: Brekstad Gjestebrygge Brekstad havn har i dag en

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE 3 grunnskoler og Kulturskolen var for noen år tilbake med i KOM-prosjektet (Kreativt Oppvekst Miljø). En av suksessfaktorene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM «Til overs» - interaktiv installasjonsforestilling for 6. klassingene i Modum høsten 2014. 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS)

Detaljer

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Frihet uten egoisme Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Til velgerne! Venstres program vil vise Venstres grunntenkning om å sette Mennesket i sentrum Vi vil i denne folderen få presentere hva vi står

Detaljer

Lokaler. Bilde fra 2008

Lokaler. Bilde fra 2008 For 30 år siden startet vi opp som forhandler for Polaris Industries. Vi følger naturlignok et behov for å markere jubileet med å feire begivenheten ved å takke alle våre kunder som har fulgt oss lojalt

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer