Høy temperatur. oslojournalisten. Streiken i sommer preget perioden. Det nærmer seg årsmøte

Transkript

1 oslojournalisten Organ for Oslo Journalistklubb nr. 2 september 2004 Høy temperatur Det nærmer seg årsmøte i Oslo journalistklubb, og vi legger bak oss en periode som har vært preget av friske diskusjoner og høy temperatur. Streiken i sommer preget perioden. Uansett hva en mener om resultatet, har de fleste vært enige om at OJ gjennomførte en godt organisert streik. OJs medlemmer var blant de mest aktive i diskusjonen rundt politisk streik tidligere på året, og kommer helt sikkert til å sette sitt Foto: Avisa.nFoto: Norsk journalistlag preg på den videre debatten rundt denne problemstillingen. På årsmøtet deles OJs reiseog hvilestipend ut. I denne utgaven av Oslojournalisten kan du lese hva fjorårets stipendmottakere Torstein Tranøy og Asle Skredderberget fikk ut av sine reisestipend.

2 side 2 oj nr Kjære OJ-medlemmer, 2 begivenhetsrike og lærerike år som OJ-leder er snart over. I løpet av den tiden har det vært en dramatisk utvikling i vår bransje. Nedbemanning og økt bruk av midlertidig ansatte har gjort oss usikre og redde. Samtidig har det, i positiv forsytand, skapt større samhold og kampvilje. Det har vært en utrolig spennende periode å være leder i fra å være med å sette fokus på nedbemanning, til å arrangere vikardager og minoritetskonfeanser. Og ikke minst å delta i streik denne våren. Det føles derfor som et helt naturlig punktum å avslutte min jobb med å planlegge en heidundrende fest for dere til OJs 110-års jubileum den 24.september! Takk for tilliten, jeg har samarbeidet med så mange av dere, og vet hvilke menneskelige ressurser vi har. Jeg nærer ingen frykt for at arbeidet vårt ikke vil bli videreført på aller beste vis. Lykke til jeg skal stå midt i medlemsmassen og heie! Hilsen Karin Årsmøte Styrets beretning ÅRSMØTE 2003 Årsmøtet ble avholdt 7. oktober med 65 stemmeberettigede medlemmer tilstede. De 17 OJ-medlemmene som hadde gått bort i perioden ble minnet med 1 minutts stillhet. Leder Karin Johanne Wetlesen delte ut årets stipender: To reisestipend på kr ble tildelt: Torstein Tranøy, Dagens Næringsliv, for å reise til England og studere endringer i arbeidslivet og fagbevegelsens vilkår etter 18 år med konservativt styre og seks år med «New Labour». Asle Skredderberget,TV2, fikk stipend for å reise til Italia og studere italienske medier under Berlusconi. 10 hvilestipend à kr ble tildelt: Rune Alstedt, NRK Truls Bakke, NRK Bjørg Gaathaug, NRK Finn Halvorsen,Teknisk ukeblad Sveinung Johannessen, Scanpix Rolf L. Larsen,Aftenposten Wibecke Lie, NTB Elin Martinsen, NRK Kari Schyberg Olsen, Norsk Ukeblad Nina Bugge Øyen,VG Sven Arne Buggeland,VG, ble valgt som dirigent og Mona Askerød som referent. Ingrid Furseth,Aftenposten og Stig Christensen, LO-media, ble valgt som protokollunderskrivere. Handlingsplan som ble vedtatt: > NEDBEMANNING Oslo Journalistklubb skal fortsatt spille en offensiv og konstruktiv rolle i NJs arbeid mot meningsløs nedbemanning i medie- Norge. OJ skal videreføre arbeidet med å kartlegge situasjonen til oppsagte NJ-medlemmer, søke å bidra til å styrke medlemmenes rettsvern og bidra til utarbeidelsen av retningslinjer til hjelp for klubbledere som rammes av nedbemanning. > ORGANISASJONSUTVIKLING I kommende periode skal OJ jobbe med å knytte medlemsgruppene sammen, enten gjennom mindre tillitsråd, debattmøter eller sosiale arrangementer. > LIKESTILLING OJ vil jobbe for at kvinnelige og mannlige journalister skal motta lik lønn for likt arbeid. En kartlegging av kjønnsmessige forskjeller i lønn og ansvar i Oslo-redaksjonene skal være første skritt. > VIKARER Økende bruk av vikarer og midlertidig ansatte i norske mediebedrifter gjør at denne gruppen utgjør en stadig større andel av NJs/ OJs medlemmer. I kommende periode ønsker OJ å utarbeide en oversikt over rettigheter/plikter for vikarer/ midlertidig ansatte, og skape et forum der medlemmer i denne gruppen kan møtes. > INTEGRERING OJ ønsker i kommende periode å videreføre utviklingen av minoritets-stipendet, og vil også arbeide for et større samarbeid mellom OJ og de større redaksjonene. Styret i perioden: Følgende styre ble valgt og har fungert i perioden: LEDER: Karin Wetlesen, NRK Forslag til handlingsplan for OJ-styret Nedbemanning Oslo Journalistklubb skal oppmuntre til og tilrettelegge for at tillitsvalgte og medlemmer deltar på faglige kurs i NJ-regi slik at klubbene er best mulig rustet ved trusler om nedbemanning.oj skal påse at NJ opprettholder en offensiv politikk mot nedbemanning og skal i tiden før landsmøtet i NJ i 2005 gjennomføre diskusjoner med tanke på eventuelle forbedringer i NJs programformuleringer om nedbemanning. 4. Offentlighet 2.Vikarer /midlertidig ansatte OJ skal i perioden fortsette å bruke vikarforumet som en faglig og sosial møteplass for vikarer og andre midlertidig ansatte.videre skal OJ i samarbeid med klubbene arbeide for at redaksjonene likestiller vikarer/midlertidige med fast ansatte og gir denne gruppen mest mulig forutsigbare arbeidsforhold. OJ skal også informere de tillitsvalgte og vikarene/de midlertidige om deres rettigheter. 3. Integrering OJ bør også i 2005 arrangere en seminardag med fokus på flerkulturell journalistikk. OJ bør søke samarbeid med en av de større redaksjonene om et minoritetsstipend og praksisopphold. OJ skal følge opp arbeidet med ny offentlighetslov. OJ skal oppdatere OFFSIDE i tråd med den nye loven. OJ skal opprette en gruppe som systematisk tester ut den nye offentlighetsloven i alle instanser hvor det kan tenkes at den kommer til anvendelse. Resultatet må bokføres slik at det kommer alle utøvende postlistejournalister til gode. 5. Organisasjonsutvikling OJ skal fortsette å utvikle småtillitsrådene som faglige diskusjonsforum for tillitsvalgte. OJ skal ha fokus på å rekruttere medlemmer særlig innenfor områder der NJ tradisjonelt ikke har mange medlemmer. OJ skal jobbe for å knytte medlemmene sammen, og at flest mulig OJ-medlemmer møtes til ulike sammenkomster og arrangement. 6. Skolering OJ skal bidra til å skolere medlemmene gjennom å arrangere egne kurs. Dessuten skal OJ motivere flest mulig av våre tillitsvalgte til å dra på sentrale kurs i NJ-regi.

3 nr oj side 3 Prioriterte områder OJs styre har hatt 5 punkter på sin handlingsplan i denne perioden: Nedbemanning, midlertidig ansatte, organisasjonsutvikling, skolering og integrering. Det har vært arbeidet mest med problematikken rundt midlertidig ansatte, og vi gjentok det vellykkede arrangementet fra i fjor med en egen temadag for vikarer/midlertidig ansatte, der vi fokuserte på rettigheter og problemer for denne gruppen journalister. Også integrering av journalister med minoritetsbakgrunn har vært et høyt prioritert tema i perioden som er gått. Undersøkelsen OJ gjennomførte i vårhalvåret viste at det jobber færre personer med ikke-europeisk bakgrunn i redaksjonene enn det gjorde i Derfor har integrering vært et viktig tema i perioden. Vi arrangerte en kveldskonfernanse i begynnelsen av mai med overskriften «Journalistikk i flere farger Nisselue eller hijab?» Arrangementet fikk stor publisitet, siden moskeen der vi opprinnelig skulle avviklet konferansen, nektet en av våre innledere adgang. OJ valgte dermed å flytte konferansen til Internasjonalt Kultursenter og Museum på Grønland. Vi har i året som er gått utvidet satsingen på debattmøter til å også skape uformelle treffsteder. Styret arrangerte kveldstreff for radiomedarbeidere på tvers av alle kanaler. Det var i form av en musikk-quiz, ledet av Finn Bjelke. Et lignende treff for småredaksjonene måtte utsettes pga avisstreiken våren Styret har hele tiden hatt fokus på nedbemanningsproblematikken, og vært opptatt av å følge NJs oppfølging av dette. Et av styrets medlemmer, som også er medlem av NJs landsstyre, har stått i spissen i arbeidet med å lage en brosjyre om nedbemanning som ble delt ut til alle NJs medlemmer tidlig våren Våren 2004 gikk det naturlig nok med veldig mye tid og ressurser i forbindelse med avisstreiken. Det skapte en viss forsinkelse og utsettelse av enkelte av våre planlagte prosjekter. NESTLEDER: Sveinung W. Jensen,Aftenposten STYREMEDLEMMER: Cecilie Klem (KK), Sissel Visted (Dagsavisen),Audun Solberg (VG), Frode Frøyland (Dagens Næringsliv), Per Flakstad (Fagbladet) VARA:Anne Weider Aasen (TV2), Bjørn K. Bore (Dagbladet),Anders Børringbo (NRK), Line Andersen (P4),Tone Foss Aspevoll (Klassekampen) DESISORER: Olav Gran-Olsson, NRK, Inger Lise Finstad, Familien.Vara: Geir Imset, Dagens Næringsliv VALGKOMITE: Marianne Torp (Hjemmet Mortensen), Kirsten Buzzi (Dagbladet), Geir Helljesen (NRK), Marianne Ruud (Utdanning) VARA: Sven Arne Buggeland (VG) REVISOR: Kåre Uppstøm, Grimsrud & Co. 2. STYRETS ARBEID I PERIODEN Styremøter og AU-møter Styret har i perioden avholdt 13 styremøter, inkludert et tre dagers styreseminar. OJs arbeidsutvalg har bestått av: Karin Wetlesen, Sveinung W. Jensen og Mona Askerød med Frode Frøyland som vara. AU har avholdt 10 møter. Det nye styret begynte sitt arbeid med et tredagers styreseminar på danskebåten og i København. Der ble det lagt opp en arbeidsplan for den kommende perioden. Styret var enige om å jobbe spesielt med nedbemanning, vikarsituasjonen, integrering av minoritetsjournalister, samt organisasjonsutvikling. Det var også besøk til Berlingske Tidende, og tabloiden B.T, som begge har hatt store nedbemanningsrunder. Foto: Avisa.no OJ og NJ OJ-styret har vært opptatt av å markere seg som en viktig, nyttig og samarbeidsorientert partner for NJ sentralt. Det er en klar prioritering å være med på å sørge for at samarbeid og kjemi mellom OJ og NJs ledelse er så positiv som mulig, og dialogen så åpen og ærlig som mulig. OJs AU har deltatt på NJs landsråd, og styret har vært representert på tillitsråd og tariffkonferansene. OJ og NJs ledelse hadde i høsthalvåret månedlige møter for gjensidig informasjon og meningsutveksling. Målet var å ha god kontakt og utnytte OJ-ressursene best mulig. Frikjøp leder Etter at NJ ikke bevilget penger til frikjøp av leder, vedtok OJs styre å bruke av rentene fra OJs kapital til frikjøp. OJ-leder var i høsthalvåret frikjøpt en dag per uke, for å kunne jobbe mer konsentrert med OJs forskjellige prioriteringsområder. I vårhalvåret har leder, etter eget ønske, ikke vært frikjøpt. Nedbemanning Nedbemanning er et av de temaene som de siste årene har engasjert OJ-styret mest og som styret har brukt mest tid på å diskutere. Dette arbeidet ledet blant annet frem til at NJs landsmøte i Sandefjord våren 2003 etter forslag fra OJ vedtok en meget offensiv handlingsplan i kampen mot nedbemaning. Årsmøtediskusjon: Når skal NJ streike? NJs generalsekretær Jahn- Arne Olsen setter streik og lønnsforhandlinger på dagsorden i OJs årsmøte. Hvordan skal NJ opptre som tarifforganisasjon? Spørsmålet vil prege NJ fram mot landsmøtet i Sandefjord i april neste år. Med to streiker friskt i minne er det tid for å ta diskusjonen i fredstid. I OJ-årsmøtet starter generalsekretæren diskusjonen med å oppsummere årets streik og skissere aktuelle tema til diskusjon fram mot landsmøtet. Har din klubb klare synspunkter på hvordan NJ skal opptre i framtidige lønnsforhandlinger? Er Oslo-redaksjonene spesielle i en streikesituasjon? Bruk taleretten i årsmøtet!

4 side 4 oj nr Det er styrets oppfatning at NJs sentrale ledelse og fagstab har hatt et godt grep på dette i den siste årsmøteperioden og vært raskt på plass med bistand og råd de gangene det har vørt nødvendig. Heldigvis har ikke truslene om nedbemanning i samme grad preget hverdagen til medlemmene og dermed diskusjonen i OJ-styret - i samme grad som årene før. Det er selvsagt styret glad for. Et unntak i denne sammenhengen er imidlertid Aftenposten, som har måttet tåle nye runder med sparepakker og trusler om nedbemanning. Spesielt alvorlig opplevde nok mange medlemmer denne situasjonen i forbindelse med journaliststreiken i mai. OJ-styret har uttrykt sympati med de ansatte i Aftenposten og tilbudt vår hjelp til Aftenpostens tillitsvalgte. Dessverre er det imidlertid få om noen klubber i NJ som har større «rutine» i disse spørsmålene enn Aftenposten. Klubben har derfor stort sett greid seg uten hjelp fra de øvrige klubbene i Oslo. OJ-styret vil benytte anledningen til å rose de tillitsvalgte i Aftenposten for stor vilje til å stå på og jobbe i vanskelige tider for avisen og medlemmene. Midlertidig ansatte På styreseminar i oktober/november ble det vedtatt å avholde en vikardag og en arbeidsgruppe ble nedsatt. Målsetningen for gruppa var å videreføre vikarforumet som en faglig og sosial møteplass for vikarer og andre midlertidige ansatte, arbeide for likestilling av fast og midlertidig ansatte, informere om deres rettigheter og arbeide mot liberalisering av reglene for midlertidige ansettelser. Cecilie Klem og Bjørn K. Bore har vært ansvarlige for arbeidet med midlertidige. Første tiltak var et eget vorspiel for «løshunder» før OJs tradisjonelle julegløgg 11. desember. Innleder var August Ringvold fra NJ. Rundt 20 personer møtte. 24. mars ble det arrangert en egen vikarkonferanse. Innledere var August Ringvold (NJ), psykolog Magne Vik og Leif-Kjartan Bjørsvik fra NRKJ. Oppmøte var på personer. Minoritetsprosjektet I januar ble et spørreskjema sendt ut til alle Oslo-redaksjonene for å få en oversikt hvor mange journalister med flerkulturell bakgrunn som faktisk er ansatt i Oslo-redaksjonene. Det viste seg at antallet medarbeidere med flerkulturell (ikke-europeisk) bakgrunn har gått ned fra 1999 da en tilsvarende undersøkelse ble gjort. Det totale antallet ansatte flerkulturelle i de redaksjonene som Foto: Avisa.no svarte er 17 (i 1999 var det 22). Minoritetsgruppa har hovedsakelig jobbet med forberedelsene til og gjennomføringen av konferansen «Nisselue eller hijab?», som ble avholdt 3. mai. I utgangspunktet skulle den holdes i moskeen i Åkerbergveien. Men på grunn av et mulla-løft ble innleder Shabana Rehman erklært uønsket i moskeen og OJ valgte å flytte konferansen til Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) i Tøyenbekken. Møteleder var Anne Weider Aasen. Innledere var OJ-leder Karin Wetlesen, likestillingsdirektør Long Litt Woon, UDI-direktør Trygve Nordby, Dagblad-journalist Cecile Campos og Asghar Ali fra Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter. Konferansen ble avsluttet med debatten «Syndsbekjennelser og gode forsetter». I panelet satt:anne Aasheim (NRK),Thor Gjermund Eriksen (Dagbladet), Rikke Bjurstrøm (Dagsavisen), Niklas Lysvåg (TV2),Vidar Singh (Dinamo) og Kadafi Zaman (VG). Debattleder var Nazneen Khan-Østrem, lektor ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo. Det var et godt oppmøte, men mediene var mest interessert i om Shabana Rehman skulle være tilstede enn selve konferansen. Kanskje er det betegnende for interessen om temaet i redaksjonene. Det manglet likevel ikke på velvilje og sjølkritikk fra de fleste i panelet. OJ har gitt økonomisk støtte til trykking av en brosjyre som skal bidra til økt rekruttering av unge med minoritetsbakgrunn til journalistyrket. Målgruppen er først og fremst unge utdanningssøkende med flerkulturell bakgrunn. Brosjyren er utarbeidet av Gunn Bjørnsen og Atta Ansari og en del av prosjektet «Journalistikk i flere farger» som er finansiert av Fritt Ord. De som jobbet i minoritetsgruppa var Karin Wetlesen, Sissel Visted,Anne Weider Aasen, Kadafi Zaman og Carolina Maira Johansen. Offentlighetsprosjektet Tidligere år har OJ arrangert offentlighetskurs i egen regi. I år ble kurset avholdt i samarbeid med Skup i forkant av Skup-konferansen i Sandefjord i midten av mars. Det samlet rundt 20 deltagere. Gunnar Bodahl-Johansen (IJ) gjennomgikk punktene i offentlighetsloven. Trond Sundnes (VG) fortalte hvordan han jobber journalistisk i forhold til postlistene, og om klagemuligheter hvis du nektes innsyn. OJs offentlighetsgruppe har avholdt ett møte i perioden. Her ble utkastet til den nye offentlighetsloven diskutert. OJs nestleder Sveinung W. Jensen har deltatt i NJs høringsgruppe som har utarbeidet et svar til utkastet til ny offentlighetslov. I den forbindelse ble flere OJ-medlemmer som til daglig jobber med graving i offentlige arkiver bedt av OJ om å komme med innspill til den fremlagte lovforslaget.

5 nr oj side 5 Debattmøter/Organisasjonsutvikling Det har vært avholdt ett debattmøte i perioden, 25. mars 2004, med tema Meningsløs journalistikk. I panelet satt Andreas Wiese, Trygve Aas Olsen, Petter Nome, Per Anders Johansen. Debattleder var Nina Kraugerud, Kanal 24. Omlag 35 var tilstede. 3. mars ble det arrangert quiz for medarbeidere i alle radiostasjoner, med Finn Bjelke (NRK) som quizmaster.arrangementet var svært vellykket, med drøyt 40 deltakere. Ett av P4s to lag vant en overlegen seier. Den tradisjonelle julegløggen fant sted på Tostrup i midten av desember, med om lag 100 tilstede.vikarvorspielet med faglig innhold før gløggen var godt besøkt og fungerte godt. 3.TARIFFOPPGJØRET 2003 Tarifforberedelser, MBL-oppgjøret På OJs tillitsråd 13. mars var et av temaene tariffoppgjøret var tilstede. 22 var tilstede på tariffkonferanse i februar, og om lag 25 var tilstede på tariffkonferanse 4. mai.. Streikeforberedende arbeid OJs styre satte i april ned følgende streikeforberedende komité: Streikeleder:Tor Strand (VG). Nestleder: Eirik Lindahl (Dagbladet). Informasjon: Bård Bjerkholt (DN), Sveinung W. Jensen (Aftenposten). Teamsters: Sissel Visted (Dagsavisen), Eirik Lindahl (Dagbladet),Andreas Arnseth (VG). Kultur: Hanne W. Lier (Aftenposten), Øyvind Rønning (Dagbladet), Gitte Johannessen (NTB). Sekretær og OJs representant i NJs streikekomité: Espen Brynsrud (Aftenposten Multimedia). Økonomi: Mona Askerød, OJ. Resten av streikekomiteen besto av: Karin Wetlesen, OJ, Robin Stenersen (VG Multimedia). Komiteen avholdt fire forberedende møter før streiken brøt løs. Meklingsvake Meklingsvaken fant sted på Route 66 med ca 150 medlemmer tilstede. Medlemmene fikk informasjon fra meklingen ved NJs Elin Floberghagen og Tor Strand holdt appell. Frank Aleksandersen med band spilte. Siri Gedde- Dahl (Aftenposten) var konferansier. Avisa OJ besluttet også i år å utgi Avisa.no på nettet dersom det ble streik.avisa AS er et eget aksjeselskap eid av OJ.Avisa engasjerte Geir Arne Bore (Dagsavisen) som redaktør for å planlegge Avisa-prosjektet. Han samlet en prosjektgruppe rundt seg, og da streiken var et faktum var driften planlagt.avisa.no var på nett få minutter etter at streiken var et faktum. Bore var ikke tatt ut i streik, og Kjetil Hanssen (Aftenposten) tok over som redaktør. Senere tok Trond Sundnes (VG) over redaktørvervet. Redaksjonslokalene var på nettkafeen Qba på Grünerløkka.Totalt gjorde om lag 40 OJmedlemmer en innsats for Avisa. Streik mai Hovedkravene i oppgjøret var pensjon, bedre rettigheter for midlertidig ansatte og styrking av lokale forhandlinger. Streik var et faktum fra 12. mai klokka OJs streikekomite samlet seg etter hvert på OJ-kontoret, og planla dagens møte i Kulturkirken Jakob.Ved streikestart sluttet Bjørn Olav Nordahl (DN) og Dag Solberg (Dagbladet) seg til komiteen. Under streiken hadde komiteen møte hver morgen, og enkelte dager også ett på ettermiddagen. Komiteen ledet streiken i Oslo, planla alle aktiviteter og deltok på alle arrangement i OJs regi. OJ-styret vil rose streikekomiteen for svært godt arbeid. Foto: Avisa.no I Oslo ble følgende 12 redaksjoner tatt ut i streik:aftenposten (266 medlemmer), Aftenposten Multimedia (16),Avisenes Nyhetsbyrå (27),Avisenes Pressebyrå (6), Dagbladet (199), Dagens Næringsliv (85), MTV Nyheter (24), NTB (87), NPK (3), Scanpix (39), VG (244),VG Multimedia (22).Tilsammen 1018 medlemmer i Oslo gikk til streik. Ukepressen:Avtalen mellom Ukepressens Arbeidsgiverforening og NJ har utløpsdato 30. juni. Medlemmer i ukepressen kunne derfor ikke tas ut i streik før tidligst 1. juli. OJs streikelokaler var i 6. etasje i Torggata 5. Her hadde streikende klubber tilbud om eget kontor. Lokalene var operative en times tid etter at streiken var et faktum, med datanettverk og telefonsentral. De daglige medlemsmøtene ble holdt i Kulturkirken Jakob, etter et mislykket forsøk på å ha dem på Restaurant Mona Lisa. OJ hadde fem stands: På Egertorget, Jernbanetorget, Nationaltheateret, utenfor Aftenposten og i Akersgata. I tillegg ble det delt ut løpesedler ved anløpet til Nesoddbåten. NJs sentrale løpesedler ble brukt.

6 side 6 oj nr Arrangementer TORSDAG 13. MAI: Allmøte Mona Lisa med visesanger Tor Andre Konstalid. FREDAG 14. MAI: Allmøte i Kulturkirken Jakob med Paal Flaata med band. Tostrupkjelleren: Quiz med Dagbladets Tom Stalsberg. MANDAG 17. MAI: Aftenposten inviterte OJ-medlemmer til å bli med på 17.-mai-lunsj på Gressholmen. TIRSDAG 18. MAI: Allmøte i Kulturkirken Jakob med Team Antonsen. Streikefest på Route 66 med Gatas Parlament og DJ Rob Lowe (Robert Gjestad,Aftenposten) og DJ SvenO (Svend Ole Bakke, Dagbladet) ONSDAG 19. MAI: Allmøte i Kulturkirken Jakob med singer/songwriter Terje Nordgarden. Quiz på Parkteateret med Siw Grindaker (exdagbladet) som quizmaster. FREDAG 20. MAI: Fotballturnering på Ekebergsletta MANDAG 24. MAI: Streiken er over.allmøte i Kulturkirken Jakob med Ann-Magrit Austenå. Tariffoppgjøret NRK Lønnsoppgjøret i NRK endte, lenge etter fristen, med hevede minstelønnssatser, 9000 kroner til alle, en Journalistavtale som også omfatter midlertidig ansatte og utjevningspott. Dette var viktige tema og prinsipp for NJ og NRKJ. 4. POLITISKE UTTALELSER OJ-styret brukte tidlig i perioden flere styremøter på å diskutere landsstyrets vedtak fra 4. november om NJs mulige deltakelse i en politisk streik. OJ-styret vedtok i den sammenheng to uttalelser. Den første ble vedtatt på et tidspunkt da det ennå ikke var avklart om NJ ville delta i en slik streik, den andre som en del av NJs oppsummering i etterkant. OJ-styret var kritisk til landsstyrets vedtak, og mente det var galt av NJ å vedta en politisk streik uten grundig debatt blant medlemmer og tillitsvalgte. En slik debatt ville vist NJs landsstyre at skepsisen til å bruke dette virkemiddelet i den aktuelle saken var betydelig blant medlemmene. En politisk streik bør samle, ikke splitte medlemmene, het det blant annet i uttalelsen. OJ-styret konkluderte i etterkant med at vi mener NJ bør ha muligheten til å gå til politisk streik, men at listen bør legges høyere og prosessen forut for et vedtak være grundigere enn det som var tilfellet i november. OJ-styret oppsummerte også MBL-streiken i mai 2004 i en uttalelse til NJ. OJ-styrets konklusjon var at NJ gjennomførte en god streik - ikke minst takket være innsatsen fra tillitsvalgte og medlemmer i Oslo. OJ-styret har også i en uttalelse engasjert seg mot Schibsteds utbyttegrådighet, og bedt NJ si klart fra at organisasjonen deler reaksjonene fra de ansatte VG og Aftenposten mot den store økningen i utbytte til eierne. 5. OJ PÅ NETTET OG OSLOJOURNALISTEN Oslojournalisten OJ-styret har tidligere besluttet at all publisering skal skje på hjemmesidene og dette vil bli supplert med en eller to papirutgaver i året. I perioden har Oslojournalisten kommet ut med to utgaver, en i forkant av tariffoppgjøret og en i forkant av årsmøtet.. Ifølge tilbakemeldinger fra medlemmer virket den første utgaven mobiliserende i forbindelse med meklingsbruddet og streiken. Styremedlem Per Flakstad har vært ansvarlig redaktør. OJ-nettet I perioden har vi hatt som mål å være mer aktive med å legge ut saker på nett.vi har også prøvd ut å la organisasjonssekretæren ha ansvaret for publisering på nettet. Det er lagt ut flere saker på nettet i løpet av siste periode enn forrige.arbeidet med nettsidene har bestått av to ting: Rydde opp etter innføring av nytt publiseringsverktøy og oppdatering underveis. Oppryddingen fungerte greit. Oppdatering gikk greit helt til det høye aktivitetsnivået gjorde at nettpublisering ble nedprioritert.. 6. TILLITSRÅD OG SMÅTILLITSRÅD OG KONTAKT MED KLUBBENE Tillitsråd 11. NOVEMBER MED 25 TILSTEDE Tema: NJ deltar i eventuell politisk streik ved Ann-Magrit Austenå og Elin Floberghagen, NJ 25. NOVEMBER MED 20 TILSTEDE Tema: Pensjon på dagsorden ved Sven Arne Buggeland, pensjonsutvalget/vg 10. FEBRUAR MED 18 TILSTEDE Tema: Diskusjon om politisk streik ved Ann- Magrit Austenå, NJ 16. MARS MED 20 TILSTEDE Tema:Arbeidslivslovutvalgets arbeid og midlertidig ansatte Arbeidslivslovutvalgets forslag ved Knut Skaslien, NJ Hva kan og bør klubbene gjøre for sine midlertidig ansatte ved Eva Stabell, LS og NRK Tariffoppgjøret 2004 ved Bente Sabel Småtillitsråd Småtillitsrådene består av klubbledere fra medier som har felles interesser. Småtillitsrådene avholdes med korte lunsjmøter når de forskjellige gruppene har behov for det og med tema som gruppa har behov for å diskutere. OJ deltar på tillitsrådene og ansvaret er fordelt på OJ-styret. Disse tillitsrådene har fungert i perioden og har avholdt jevnlige møter: De fire store (Aftenposten,VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv), Meningsbærende, Fagpresse, Ukepresse. Eksempel på tema som har vært oppe er midlertidig ansatte, nedbemanning og lokale forhandlinger. Kontakt nye tillitsvalgte Nye klubbledere blir kontaktet av OJ og blir invitert ned på kontoret for å hilse på og bli kjent med NJ og OJ. 7. OSLO JOURNALISTKLUBBS STIPENDFOND OJs styre er styret for fondet. Fondets formål er å yte hjelp til medlemmer og medlemmers etterlatte som er kommet i økonomiske problemer. Den delen av fondets avkastning som ikke benyttes til utbetalinger etter ovenstående, kan benyttes til hvile- og reisestipendier. FORMUE per : RENTER 2003: AVISA AS Selskapet har til formål å utgi avis under streik. Oslo Journalistklubb eier 100% av aksjene. Aksjekapitalen er på kr Det var ikke drift i selskapet i Generalforsamlingen i april 2004 gjenvalgte følgende styre: Styreleder: Bjørn Olav Nordahl (DN), Britt Sundaker (Aftenposten) og Bjørgulv Bjåen (Vårt Land). Bjørg Aftret (Dagbladet) er fast møtende vara.avisa har eget domene; Foto: Avisa.no Per 20. august 2004 hadde OJ 3680 medlemmer, en oppgang på 5,9 prosent fra august Av disse var 1973 menn og 1707 kvinner. 229 er pensjonister. 75 OJ-medlemmer står registrert som arbeidsledige.

7 nr oj side 7

8 side 8 oj nr Å knekke den indre fienden Britisk fagbevegelse mistet mer enn fem millioner medlemmer i de 18 årene Thatcher og de konservative styrte Storbritannia. Etter syv år med Labour har fagbevegelsen fortsatt ikke helt kommet seg etter sjokkbehandlingen. Nå øker kritikken mot Blair. TORSTEIN TRANØY dekker til daglig fagforeninger som journalist i Dagens Næringsliv. Han reiste til England med OJs reisestipend, og artikkelen er basert på flere rapporter, avisartikler og en serie intervjuer/samtaler han gjorde i England i månedsskiftet februar/mars i år. «20 YEARS AGO THE ISSUE WAS WHO RAN THE COUN- TRY THE GOVERNMENT OR THE UNIONS. BUT MARGARET THATCHER REFUSED TO BELIEVE THAT DEMOCRACY SHOULD TAKE A BACK SEAT TO THE PICKET LINE.YOU UNDERSTOOD THAT THE BRITISH PEOPLE HAD HAD ENOUGH.TAKING ON THE UNIONS WAS, I BELIEVE, THE MOST COURAGEOUS ACT OF BRITISH GOVERN- MENT IN PEACETIME THIS CENTURY» TIDLIGERE TORY-LEDER WILLIAM HAUGE (1999), TALE PÅ EN MIDDAG FOR Å FEIRE 20ÅRSDAGEN FOR VALGET AV THATCHER SOM STATSMINISTER. Jeg må bare innrømme det.thatcher var ganske god på det hun gjorde. Jeg er sikker på at de nådde lenger enn hva de hadde trodd I 1979, sier Jeremy Waddington, forsker på arbeidsliv og fagforeninger ved universitetet i Manchester. Da Margaret Thatcher tok over regjeringsmakten hadde fagbevegelsen 12,6 millioner medlemmer. Da de konservative ble kastet fra makten i 1997 var medlemstallet mer enn fem millioner lavere. Fagbevegelsen har klart å stoppe tilbakegangen, men ikke mer. En av de mest alvorlige følgene av Thatcher-årene er hvor vanskelig det er å få unge folk med i fagforeningene og som tillitsvalgte. Dette er Thatchers barn. De vokste opp i en periode der fagforeningene ble bakvasket og stemplet av myndighetene og mange av de store avisene.vi var den indre fienden, sier Frank Hont, regionsleder i Nord-Vest England for Storbritannias største fagforening, Unison, som organiserer ansatte som enten jobber i eller utfører oppdrag for kommunene. MINDRE POPULÆRE Britisk fagbevegelse har tradisjonelt både vært mindre beskyttet og hatt større friheter enn den norske. Reguleringene var minimale før Thatcher kom på banen. Fagforeningene kunne streike når de ville, men samtidig kunne arbeidsgiverne si opp dem som la ned arbeidet. For Margaret Thatcher var det et mål å knekke makten til fagforeningene og gi arbeidsgiverne mer makt på arbeidsplassene. Hun mente det var nødvendig for å få fart på en økonomi hun mente var kvalt av sterke fagforeninger, subsidier og nasjonaliserte bedrifter. Da Thatcher ble valgt i 1979 hadde Storbritannia vært igjennom den såkalte «Winter of discontent» misnøyens vinter med en serie streiker, særlig i offentlig sektor. Fagforeningene krevde lønnsøkninger for å kompensere for høy inflasjon, men Labourregjeringen sa nei. På tross av at medlemstallet økte og var rekordhøyt, minket populariteten til fagforeningene.winter of discontent hadde enormt stor virkning på folks holdninger. Det var rotter i gatene og i Liverpool fikk ikke folk begrave sine kjære fordi graverne var i streik, sier Jeremy Waddington. EN HEFTIG KUR Thatchers økonomiske hestekur førte til skyhøy arbeidsledighet og en langt sterkere nedbygging av industrien enn i andre store europeiske land som Frankrike og Tyskland. Fra 1979 til 1989 forsvant to millioner arbeidsplasser i industrien, hvor fagbevegelsen var sterk. De nye arbeidsplassene kom i servicesektoren, hvor fagbevegelsen i utgangspunktet var langt svakere og hvor den fortsatt sliter sterkt. Privatisering og konkurranseutsetting av offentlige oppgaver bidro også til fall i medlemstallet. Som i Norge var og er fagbevegelsen sterkest i offentlig sektor. DEN INDRE FIENDEN Thatcher-regjeringen godt støttet av flere store aviser beskrev fagbevegelsen som «the enemy within» den indre fienden.thatchers ideologi var sterkt fokusert på individualisme og mot kollektivisme. Dette påvirket holdningene til mange arbeidsgivere. Vi hadde jo vært uenige med arbeidsgiverne før også,men vi kunne jo likevel gå på puben med dem for å ta en pint.det var helt annerledes med Thatcher. Det var krig, sier Frank Hont i Unison. Margareth Thatcher og arbeidsgiverne - utfordret noen av fagbevegelsen aller sterkeste grupper; stålarbeiderne, gruvearbeiderne og grafikerne. Fra 1980 til 1986 var det tre bitre konflikter med disse gruppene. Den viktigste var den årelange gruvstreiken i Det var et massivt tap for hele fagbevegelsen. Gruvestreiken var et vannskille, sier Frank Hont. Nye bedrifter ville ikke ha fagforeninger og i enkelte bransjer ble fagforeningene kastet på dør. OGSÅ JOURNALISTER Journalistene var blant dem som fikk merke det.alle de store avisene, med unntak av The Guardian og Financial Times, og en rekke regions- og lokalaviser, sa rundt 1990 opp tariffavtalene med Journalistlaget. Vi hadde ingen nasjonal avtale. Den forsvant i 1982.Avtalene var på hver enkelt bedrift og de ble sagt opp etter tur.vi mistet retten til å forhandle, forteller Jeremy Dear (35) som er leder av National Union of Journalists i dag. De som streiket risikerte å få sparken. Det opplevde Dear da han I 1988 startet i sin første journalistjobb i en lokalavis. Vi hadde avstemning og så gikk vi ut i streik alt etter de nye reglene til Thatcher. Så fikk vi sparken alle sammen.vi streiket i 11 måneder for å få tilbake jobben, uten å lykkes.vi ba andre gå ut i sympatistreik, men det hadde jo Thatcher forbudt ved lov, sier Dear. MED LOV SKAL Steg for steg innførte regjeringen lover som begrenset fagforeningenes makt og som svekket stillingsvernet. > Ordningen med pliktig medlemskap i fagforeningene (closed shop), ble forbudt. Dette var relativt utbredt i en del bedrifter. > Alle former for sympatistreiker ble forbudt, det ble innført restriksjoner på picketing (streikevakter) og det ble lagt restriksjoner på hva man kunne streike imot/for. > Fagforeningene ble pålagt å holde avstemninger for å kunne gå til streik. Regjeringen utformet detaljerte regler for hvordan avstemningene skulle gjennomføres, blant annet at de skulle foregå per post og at det på stemmesedlene skulle stå at streik innebar kontraktsbrudd. > Fagforeningene kunne bli holdt økonomisk ansvarlig for streiker som ikke fulgte de nye reglene og ble pålagt å ta avstand fra ulovlige streiker.arbeidsgiverne ble samtidig gitt vide muligheter til å gå til retten for å stoppe varslede streiker. Dette ble brukt ved en rekke tilfeller. Under gruvestreiken beslagla myndighetene fondene til gruvearbeiderforbundet NMU, slik at forbundet ikke kunne utbetale streikestøtte. > Det ble foretatt flere lovendringer for å svekke individuelle arbeidstagerrettigheter. Blant annet ble «prøvetiden» for alle arbeidstagere utvidet slik at ansatte ikke kunne gå til sak for usaklig oppsigelse før etter to år. Ifølge OECD er

9 nr oj side 9 det bare ansatte I USA som har et svakere stillingsvern enn britiske arbeidstagere i dag. > Regjeringen fjernet ordningen med Wage Councils, som var satt til å fastsette minstelønner i bransjer med liten tariffavtaledekning. Dette skjedde samtidig med en sterk desentralisering av lønnsdannelsen. I privat sektor forsvant nesten alle nasjonale tariffavtaler på 80-0g 90-tallet. ØKTE FORSKJELLER Denne politikken fikk ikke bare konsekvenser for antall medlemmer i fagforeningene. Forskjellene økte sterkt. I Storbritannia er 20 prosent av befolkningen «fattige», hvis man følger den mest brukte definisjonen for fattigdomsgrense innenfor land.arbeidslivet ble også forandret, med langt flere deltids- og kortidsansatte. De politiske følgene av Thatchers «revolusjon» har også vært store. Fagforeningene mistet innflytelse i arbeiderpartiet Labour.Tony Blair og hans moderniserte «New Labour» vant valget i Britisk økonomi har gått en vei siden Blair tok over makten: Opp. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og andelen sysselsatte rekordhøy. Blair har innført en nasjonal minstelønn (4,60 pund per time, kroner), økt bevilgningene til offentlig sektor, gitt skattelette til lavlønte i arbeid og innført en lov som gjør at fagforeningene kan kreve å bli godkjent hvis den har over halvparten av de ansatte bak seg på arbeidsplassen. Likevel er misnøyen i fagbevegelsen økende. Jernbaneforbundet RMT, som i1866 var med på å stifte Labour, ble nylig kastet ut av partiet fordi en lokalavdeling har gitt støtte til det skotske sosialistpartiet. En rekke forbund har de siste par årene valgt ledere som er kritiske til Blair.Avisene har døpt dem «the awkward squad», «de brysomme». Bølgen startet i mindre forbund, men også i flere store har Blair-kritikere klatret til topps.. Blair-regjeringen har sviktet dem som fikk ham valgt, sier journalistleder Jeremy Dear, en av «the awkward squad». Blair har beholdt de fleste av de fagforeningsfiendtlige lovene Thatcher innførte. Noen av dem er riktignok mildnet streikende kan ikke sies opp før etter åtte uker og prøvetiden er kuttet ned til ett år, men endringene har ikke fjernet kritikken. Forslag om fristilling av sykehus og andre forslag om «modernisering» av offentlig sektor provoserer. Regjeringen har heller ikke reversert den meget omstridte privatiseringen av jernbanen. Blair-regjeringen er også den I 1979 var 55 prosent av britiske arbeidere fagorganisert. I dag er tallet 29 prosent. I privat sektor er mer enn åtte av ti ansatte uorganisert. På 70-tallet jobbet over 70 prosent av de ansatte i bedrifter som var dekket av tariffavtale. I dag er tallet 35 prosent. 48 prosent av alle ansatte har aldri vært med i en fagforening en økning på vel 20 prosentpoeng på 20 år. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene er 46 år eneste i EU som har unntak fra arbeidsdirektivet. Rundt fire millioner briter jobber regelmessig lenger enn 48 timer i uken, som er maksgrensen i direktivet. Selv tiltak som den nasjonale minstelønnen (alt for lav, sier kritikerne) og loven om godkjenning av fagforeningene, møtes av kritikk. Loven gjelder bare bedrifter med mer enn 20 ansatte og reglene for å bli godkjent er for strenge, sier Jeremy Dear, som samtidig forteller at journalistlaget nå har fått avtaler i en rekke aviser igjen. Labour får 65 prosent av sine inntekter fra fagbevegelsen og er derfor avhengig av at forholdet ikke blir alt for dårlig. Og ledelsen i britisk LO TUC er langt mer positiv til Blair-regjeringen enn de nye venstrekreftene. Mange glemmer hva som er oppnådd og hvordan forholdene var under Thatcher.Vi er ikke lenger den indre fienden. Vi har full sysselsetting i store deler av økonomien og lover er endret til det bedre, selv om vi mener Blair skulle gått lenger.vårt største problem er å finne ut hvordan vi kan være attraktive på nye arbeidsplasser. Jeg tror ikke løsningen er å gå tilbake til det vi gjorde på 70-tallet, sier Nigel Stanley, som er leder for informasjonsavdelingen i TUC. Blair som Thatcher nyter samtidig godt av det spesielle engelske valgsystemet som gjør det nesten umulig å utfordre de to store etablerte partiene. You ll never get the Labour government you dream of. But it s the only show in town, sier Frank Hont i Unison. SVEKET: Blair-regjeringen har sviktet dem som fikk ham valgt, sier Jeremy Dear (35) som er leder av National Union of Journalists.

10 side 10 oj nr I Berlusconis grep I Syd-Italia beskyldes lokale politikere for å bruke offentlige annonsekroner i kampen om gunstig redaksjonell omtale. Men problemene i italiensk presse begynte lenge før mediemogulen Silvio Berlusconi kom til makten. ASLE SKREDDERBERGET Reggio di Calabria/Roma/Siena Asle Skredderberget er til daglig økonomireporter i TV 2, og har i flere år dekket medieøkonomi. Han dro til Italia med OJs reisestipend, og artiklene er basert på intervjuer og inntrykk fra rundreisen, i tillegg til materiale fra den Europeiske Journalist Føderasjonen. Jeg elsket journalistikk og journalister, da jeg begynte å jobbe. Ikke nå lenger. Nå ser jeg at mange av mine kolleger er korrupte og ikke uavhengige, sier Guiseppe Baldessarro, journalist i den italienske dagsavisen Il Quotidiani della Calabria. Vi sitter på strandpromenaden i Reggio di Calabria. På støvelspissen av Italia. Utsikt mot Sicilia. Langt unna politikermakten i Roma og pengemakten i Milano.Vi har dratt til Italia for å vite hvordan det egentlig står til i italiensk media, etter å ha lest den ene historien verre enn den andre om den italienske statsministeren. En politiker som hersker eneveldig, både over sitt eget private medieimperium og det statlige RAI-systemet. POLITISERTE ETERMEDIER Men rett skal være rett, Berlusconi er ikke den eneste italienske politikeren som har brukt sin folkegitte makt til aktivt å fjerne kritiske journalister i statskringkasteren. Kontroll over etermediene har alltid vært essensielt for italienske politikere, for på den måten å kontrollere informasjonen til massene. Det var et problem også før Berlusconis tid, men med ham har det eksplodert, sier Baldessarro. For det spesielle med Berlusconi er at han er den første statsministeren som i tillegg kontrollerer det største kommersielle mediekonsernet, Mediaset. Det han gjør av politisk motiverte grep i RAI, gir ofte en direkte effekt på Mediaset-lommeboken hans. De italienske journalistforeningene raser over de åpenbare interessekonfliktene, og Den Europeiske Journalistføderasjonen mener situasjonen i Italia er en fare for den uavhengige journalistikken. LOKALPOLITIKERE TAR ETTER Guiseppe Baldessarro har vært journalist i over ti år, og konstaterer at utviklingen sett med hans øyne, går i gal retning. Politikken er mer aggressiv nå, sier han, og forteller om hvordan Berlusconis manipulering av, og innblanding i, mediene er blitt et eksempel til etterfølgelse. Lokale myndigheter og politikere ser at det Berlusconi gjør faktisk fungerer. Derfor bruker de annonsekroner for å presse oss, hevder han. Han drar frem to aviser, for å vise hva han mener. I den ene, sin egen Quotidiani di Calabria, har han skrevet en sarkastisk artikkel om landbruksminister Gianni Alemanno og den regionale politikeren Umberto Pirilli, som med brask og bram gjenåpnet flyplassen i Reggio Smilet satt løst. Artikkelforfatteren traff på en smilende Silvio Berlusconi en rekke ganger på sin rundreise i Italia. etter pålegg om utbedringer. I artikkelen harselerer Baldessarro med politikernes pr-jippo og velregisserte ankomst i helikopter. Den andre lokale avisen derimot, Gazetta del Sud, har en helt annen vinkel på saken. Den kaller flyplassen for «motoren i utviklingen» i regionen, og beskriver de to politikerne i rosende ordelag. Det mest iøynefallende er likevel den betalte annonsen under artikkelen. Som et vedheng til den ukritiske rosen av politikerne, er det en valgkampannonse for nettopp Alemanno og Pirilli. Begge kjempet på det tidspunktet om å bli valgt inn i Europaparlamentet. Offisielt sier gjerne redaktørene at det ikke går an å påvirke det redaksjonelle innholdet via annonsekroner, sier Baldessarro.

11 nr oj side 11 Aviser i annonsørenes vold ROMA: Det er ikke bare Silvio Berlusconi og andre maktglade politikere som gjør at italienske medier kjemper en tøff kamp for å opprettholde den kritiske journalistikken. Forskjellene på italienske og norske medier er mange. Mens NRK kanskje er den europeiske statskringkasteren som har klart seg best i kampen mot kommersielle konkurrenter, må RAI sies å ha gjort det svakest. På avissiden er ulikhetene minst like åpenbare. Nordmenn er verdens mest avislesende folkeslag (målt per capita). Gjennomsnittsnordmannen abonnerer gjerne på flere aviser, og plukker også med seg løssalgsaviser jevnlig. I Italia eksisterer nesten ikke abonnementsordninger (næringslivsavisen Il Sole 24 Ore,er et unntak).de færreste avisene har egne distribusjonsapparat (eksempelvis avisbud), og et abonnement vil derfor ofte være et dyrere og dårligere alternativ for leseren. Distribusjonen av aviser er begrenset til egne aviskiosker, såkalte Edicola.De fås ikke kjøpt i andre kiosker eller butikker. Resultatet er at mange italienske aviser gir > Silvo Berlusconi eier mediekonsernet Mediaset > Som statsminister kontrollerer han også det statlige RAI, tilsvarende NRK. > Mediaset og RAI står for 95 prosent av alle annonsekronene på tv, og over 60 prosent av hele det italienske annonsemarkedet > Lucia Annunziata trakk seg i sommer som styreleder i RAI, i protest mot Berlusconi avkall på stabile og forutsigbare abonnementsinntekter, og relativt sett er langt mer avhengig av annonseinntekter. Et så sterkt avhengighetsforhold kan være et problem for den uavhengige journalistikken, er det flere som hevder. Forskjellene på det norske og italienske avismarkedet er i stor grad kulturelt betinget. Spør man en italiener om han savner å ha morgenavisen ved frokostbordet, slik de fleste nordmenn er vant til,vil han se rart på deg.det italienske frokostbordet eksisterer nemlig ikke. Frokosten (hvis man kan kalle en kaffe og en kjeks/kake for det) inntas gjerne på en lokal bar.og hvis den mot formodning inntas i hjemmet,varer den i 30 sekunder.å få en italiener til å bruke 30 minutter om morgenen på å dytte i seg et par brødskiver,kan vise seg like vanskelig som å få en italiensk avisleder til å organisere et effektivt distribusjonssystem med avisbud. > Berlusconis regjering har jobbet for å liberalisere medielovgivningen ytterligere, og dermed øke hans muligheter til å bli enda mektigere > Journalistene i RAI mener Berlusconis regjering systematisk svekker statskringkasteren > Den anerkjente RAI-journalisten Enzo Biagi ble tatt av luften etter å ha kritisert regjeringen No problemo! SIENA: Fare for demokratiet. Interessekonflikter. Knebling av journalister. Silvio Berlusconi har utløst en stor mediedebatt i Italia, der påstandene sitter løst. Men ikke alle synes Berlusconis mediemakt er et problem. Problem? Hvilke problem? Alle vet om det, dermed kan man ta høyde for det, sier Stefano Bisi, sjefredaktør i Corriere di Siena, en liten lokalavis i den kjente Toscana-byen. Han smiler overbærende over historien fra Reggio di Calabria (se hovedsak). Det er syd-italia. Dette er Toscana.Vi har en annen demokratisk tradisjon her.vi er mer kritiske, mer beleste, mer intellektuelle, sier han. Han hevder det ikke er noe problem at for eksempel abonnementsinntektene bare utgjør rundt tre prosent av de totale inntektene. Her er det ingen annonsører som kan presse seg til ukritisk omtale. Men generelt i Italia, da? Finnes det virkelig ingen problemer i de italienske mediene, slik så mange hevder? Nei. Eh Han vil heller snakke fotball, enn journalistikk. Du minner egentlig litt om Tore Andre Flo, du. Jeg skjønner at dere er fra samme land.? Jeg håper han blir værende i Siena. Uoffisielt er saken likevel en annen, hevder han. For er det noe italienske aviser er avhengig av, er det annonsekroner. Stabile inntekter fra for eksempel abonnenter, er nærmest fraværende. FNYSER OVER VENSTRESIDEN Hos konkurrenten Gazetta del Sud, jobber journalisten Piero Gaeta. Han kjenner seg ikke igjen i Baldessarros beskrivelser. Jeg skriver det jeg vil, og har aldri blitt presset til å gjøre noe jeg ikke vil, sier han. Gaeta fnyser over venstresidens kritikk av Berlusconi. Det har alltid vært problemer med politikk i italiensk media.venstresiden har vært ved makten, uten å gjøre det minste forsøk på å forbedre lovgivningen eller innføre reguleringer, sier han. Men han liker ikke at profilerte RAI-journalister er blitt presset ut av jobbene sine. DOBBELTARBEIDENDE Guiseppe Baldessarro lar seg imidlertid ikke berolige av sin kollega selverklærte uavhengighet. Det er færre uavhengige journalister i dag, enn for bare fem år siden, sier han. Han nikker med hodet i retning av rådhuset i Reggio. Visste du for eksempel at enkelte av pressemedarbeiderne på informasjonskontoret, egentlig er journalister ansatt i lokale medier her? De får lønn både fra kommunen og bedriften de jobber i. Først skriver de en pressemelding, så lager de en sak basert på nettopp den pressemeldingen, sier han, og himler med øynene. Jeg tipper det ikke hadde gått an i Norge. Politikken er blitt tøffere, og det er blitt verre å være journalist, hevder den italienske journalisten Guiseppe Baldessarro.

12 side 12 oj nr oslojournalisten Organ for Oslo Journalistklubb OJ-STYRET LEDER: Karin Johanne Wetlesen, NRK karin.johanne.wetlesen@nrk.no Tlf: NESTLEDER: Sveinung W. Jensen,Aftenposten Sveinung.w.jensen@aftenposten.no Tlf: STYREMEDLEMMER: Audun Solberg,VG audun.solberg@vg.no Tlf: Sissel Visted, Dagsavisen sissel.visted@dagsavisen.no Tlf: Cecilie Klem, Kvinner og Klær cecilie.klem@kk.no Tlf: Per Flakstad, Fagbladet per.flakstad@fagforbundet.no Tlf: Frode Frøyland, Dagens Næringsliv frode.froyland@dn.no Tlf: VARAMEDLEMMER: Bjørn K. Bore, Dagbladet bbo@dagbladet.no Tlf: Anne Weider Aasen,TV 2 anne.aasen@tv2.no Tlf: Tone Foss Aspevoll, Klassekampen tone.aspevoll@klassekampen.no Tlf: Anders Børringbo, NRK anders.borringbo@nrk.no Tlf: Line Andersen, P4 line.andersen@p4.no Tlf: ORGANISASJONSSEKRETÆR: Mona Askerød mona@nj.no Tlf: OSLOJOURNALISTEN: Per Flakstad (ansv.) Mona Askerød, TRYKKERI: Otto Stenersens Boktrykkeri AS GRAFISK UTFORMING Setteriet, Hanne Skulstad En fantastisk tid Etter to år takker Karin for seg som leder av OJ, og overlater klubba til nye krefter. Hvordan vil hun oppsdummere tiden som OJ-leder? 110-års jubileumsfest! For 10 år siden ble OJs 100-års jubileum feiret med brask og bram i Speilsalen og tilliggende herligheter på Grand Hotell. Denne gang tar vi en mer uformell variant. Fredag den 24.september dagen etter årsmøtet blir det fest for alle medlemmer på Pigalle på Grønland. Kryss av i kalenderen og puss danseskoene! Det blir ingen tre-retters middag, men fest med så løs snipp som mulig. Det er sjelden vi får anledning til å feire oss selv og hylle våre medlemmer. Nå griper vi sjansen, og gleder oss til å få vise dere at vi setter pris på dere! Hjertelig velkommen! Den har vært fantastisk spennende og lærerik. Jeg synes det er veldig trist å ikke skulle være det mer, men er overbevist om at det er veldig bra for OJ at det kommer nye koster med jevne mellomrom! Hva har gledet deg mest? Det som har gledet meg aller mest, er vel kanskje å oppdage hvor mange utrolig flotte kolleger jeg har. Det gjør meg optimistisk på vegne av journaliststanden. Og hva har vært vanskeligst? Mest vanskelig er selvfølgelig å få tid til alt jeg gjerne vil gjøre! Har hatt så mange planer, og det å ha tid til sette dem konkret ut i livet er ikke alltid like lett. Karin Johanne Wetlesen Karin Johanne Wetlesen Jobb: NRK Radio P1. Jobb: NRK Radio P1. Programleder i Nitimen, i sommer prosjektle- Programleder i Nitimen, i sommer prosjektleder for for Reiseradioen (radioprogrammet i Norge (radioprogrammet i Norge med flest lyttere). med flest lyttere). Verv:Avtroppende leder i OJ. Verv:Avtroppende leder i OJ. Populære stipend OJs reise- og hvilestipend er etterspurt. I år søkte 37 personer om hvilestipend og 39 om reisestipend. I fjor søkte enda flere nesten 100 søknader til sammen ble behandlet. Stipendene deles ut på OJs årsmøte. I år deles det ut åtte hvilestipend på kroner og ett reisestipend på Fjorårets mottakere av reisestipend var Asle Skredderberget (TV2) og Torstein Tranøy (DN). Begge har reisereportasje i denne utgaven av Oslojournalisten. Aslaug er tilbake 27. september er Aslaug Watten tilbake på OJ-kontoret, etter å ha hatt permisjon ett år for å reise jorda rundt. På reisen rakk hun å gifte seg med sin Anders og bryllupet fant sted i en romantisk hage i ambassaden på Sri Lanka. Mona Askerød, som har vikariert mens Aslaug levde slaraffenliv, blir fra samme dato å finne på sin gamle plass i Nationen.