Patentstyrets avgjørelse av innsigelse

Transkript

1 AVGJØRELSE Vår ref.: OP2014/00162 Patentnr.: Søknadsnr.: Innehaver: ActionPhoto International AS Innehavers Onsagers AS fullmektig: Innsiger: R2S Return To Scene Ltd Innsigers Murgitroyd & Company fullmektig: Patentstyrets avgjørelse av innsigelse Saksfremstilling: Det er levert en innsigelse etter patentloven 24 mot norsk patent nr , heretter omtalt som patentet, meddelt Innsiger er Murgitroyd & Company på vegne av Return to Scene Limited. Innsigelsen kom inn og er levert innen fristen. Patenthaver har ved sin fullmektig Onsagers AS kommentert innsigelsen ved skriv av og Ingen nye sett med krav er levert. Muntlige forhandlinger ble etter ønske fra innsiger avholdt Fra innsiger møtte Robert Ljungberg fra Murgitroyd & Company som representant for Return to Scene Limited. Patenthaver møtte ikke. I møtet redegjorde innsiger for sitt brev av og fremviste D11. Det meddelte patentet har ett selvstendig krav med følgende ordlyd: «Fremgangsmåte for å styre presentasjon av visuell informasjon relatert til et objekt som fremvises i multiple visningsvinduer, omfattende de følgende trinnene: a) å presentere en første visuell informasjon av objektet i et første visningsvindu, b) å motta input for å velge ett eller flere spesifikke punkt ved nevnte objekt i nevnte første visningsvindu, og hvor fremgangsmåten er karakterisert ved: c) å bruke nevnte input for å styre et kamera for å tilveiebringe og fremvise en andre visuell informasjon relatert til nevnte objekt, hvor den andre visuelle informasjonen til objektet omfatter avstander til spesifikke punkter i objektet samt ytterligere visuell informasjon relatert til objektet sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon.» Patentet har i tillegg 6 uselvstendige krav. Patentet vedrører en framgangsmåte for å styre presentasjon av visuell informasjon relatert til objekter vist i mer enn et visningsvindu. Under søknadens behandling før meddelelse har Patentstyret trukket frem følgende dokumenter: D1: Youtube.com Google Street View Tutorial, [hentet ], publisert av Michael Pocznek 1 Den som avgjørelsen har gått i mot kan skriftlig påklage avgjørelsen til Klagenemnda for industrielle rettigheter innen to måneder etter den dato avgjørelsen ble sendt fra Patentstyret. Se patentloven 26 annet ledd og 27 første og annet ledd, og forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter 1-6, 8 og 53 nr.1 på Patentstyrets hjemmeside, patentstyret.no

2 D2: EP A2 D3: Wikipeida: Google Street View, [hentet ] datert D4: Civetta Image brochure med tittel 306 Presentasjon 3D Reconstruction CGI Visualization [lastet ned ] fra Innsiger har vist til følgende dokumenter: D5: Photogrammetry ( D4: Civetta 360 Presentastion (også trukket fram under søknadens behandling) D6: VMS (Titan Vision fra Visual Managagement Systems, produktbrosjyre) D7: EP A2 D8: WO 99/60335 A1 D9: US A D10: WO 2009/ A1 D11: Video Beyond Tomorrow som viser et system og en metode fra R2S D12: Artikkel fra avisen Herald Scotland ( Heraldscotland.com/angelica-trialtechnology-to-revolutionise-offshore-work ) Patentstyrets avgjørelse er gitt under Konklusjon. Se også Klagemuligheter. Vurderinger: Innsigers anførsler: Innsiger argumenterer under sin gjennomgang av patentkravenes betydning og basis i beskrivelsen for at patentet ikke angir en sanntidsløsning for aktiv styring av et kamera eller lignende, men at patentet angir en løsning der tilleggsinformasjonen er spilt inn på forhånd. I tillegg argumenters det for at det ikke er basis i den opprinnelige oversettelsen for uttrykkene «sett fra et annet utsnitt» og «sett fra en annen lokasjon» i krav 1. Innsiger grunngir innsigelsen med at vilkårene i patentloven 1, 2, 8, 13 og 19 ikke er oppfylt. Patentloven 1, presentasjon av informasjon Innsiger hevder at «som en uppfinning anses aldrig vad som enbart är en presentasjon av informasjon. Eftersom krav 1 endast presenterar informasjon av en lagrad bild, även om vissa delar av informationen (bilden) kan väljas, så borde patentet upphävas» (sitat fra innsigelsen, side 6). Patentloven 2 første ledd Innsiger hevder at samtlige dokumenter D5-D12 viser løsninger av samme art som den som framgår av patentet og spesielt kravene 1-7. Det argumenteres for at oppfinnelsen slik den framgår av kravene 1-7 ikke er ny eller skiller seg vesentlig fra et hvert av dokumentene D5- D12. Patentloven 8 andre ledd tredje setning Videre grunngis innsigelsen med at oppfinnelsen ikke er beskrevet så tydelig at en fagmann kan utøve den. Hovedargumentasjonen går på at siden uttrykkene «sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon» ikke er nevnt eller beskrevet, så vil fagmannen ikke kunne utøve oppfinnelsen, da han ikke vet hva som menes med disse uttrykkene. «Annet från vad? Vad relaterar en annan vy (utsnitt) och/eller annan plats (lokasjon) till? Jämfört med vad? En fackmann inom området vet därför inte vad som menas med «sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon och kan därfør inte utöva uppfinningen» (sitat fra innsigelsen, side 12). Side 2

3 Patentloven 13, 19 Med referanse til patentloven 13 og 19 grunngir innsiger innsigelsen med at patentet omfatter noe som ikke fremgikk av den opprinnelige søknaden og at søknaden har blitt endret i strid med patentloven 13. Det argumenters for at det ikke direkte og entydig framgikk av søknaden da den ble innlevert at den andre visuelle informasjonen omfatter avstander til spesifikke punkter og ytterligere visuell informasjon relatert til objektet sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon. Det påpekes at ordet «utsnitt» kun forekommer i sammenstillingen «et forstørret utsnitt», at teksten til figur 3 inneholder sammenstillingen «samme lokasjon» og ikke «annen lokasjon», og at formuleringen «avstand til spesifikke punkter» heller ikke kan gjenfinnes i den opprinnelige oversettelsen. Det påpekes videre at en utbedring av ovenstående vil føre til at vilkårene i patentloven 19 ikke vil være oppfylt. Videre hevedes det at «Patentvarnes omfång har redan utvidgats, eftersom krav 1 inte längre är begränsat av att den andra visuella informationen måste visas i ett andra fönster» (sitat fra innsigelsen, side 14). Og ytterligere at det ikke er basis i den opprinnelige søknaden for at denne presiseringen kan slettes. Innsiger ber om at patentet oppheves med henvisning til ovenstående grunner. Patenthavers anførsler: Patenthaver er ikke enig i at begrunnelsen for innsigelsen er tilstrekkelig for å oppheve patentet, og ber om at Patentstyret avviser innsigelsen i sin helhet. Patenthaver mener at de av innsiger framtrukne dokumenter viser løsninger som framkommer av ingressen i det meddelte selvstendige kravet. Mens karakteristikken til samme krav ikke kan gjenfinnes eller utledes fra noen av publikasjonene D5-D12. Det påpekes blant annet at D7 (EP ) «beskriver et multi-kamerasystem til overvåking, hvor en kan styre et slavekamera gjennom et første hovedkamera. Her er begge kamera aktive og filmer en situasjon fra forskjellige vinkler». Det argumenteres for at dette ikke er «det samme som oppfinnelsen definert i patentet hvor et kamera med avstandsmåler (laser) styres fra en første visuell informasjon (statisk panoramabilde) i en viewer. Den første visuelle informasjonen kan være viewer/bilde på en PC hvor som helst i verden, mens et kamera som styres er på et spesielt sted på en remote location (plattform) som kan ses i viewer». Patenthaver henviser relatert til grunnlaget for uttrykkene «sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon», til beskrivelsen i det meddelte patentet, side 3, linje 36 til side 4, linje 3 der det blant annet står «at et objekt som er valgt av en bruker kan fremvises i et annet visningsvindu i for eksempel i et forstørret utsnitt». Videre frambringes det argumenter for at det er grunnlag for uttrykket «annen lokasjon» gjennom hele beskrivelsen til det meddelte patentet, eksempelvis på side 4, linje 11-14: «Figur 4 illustrerer et første visningsvindu som fremviser 360 fotografi ved en slampumpe, innbefattende slampumpetrykkmåler, og et andre visningsvindu som viser en video av trykkmåleren til den samme slampumpen». Det hevdes at det er opplagt at første og andre visuelle informasjon relaterer seg til det samme objektet, men sett fra ulike lokasjoner. Videre argumenteres det for at «innspilt» ikke nødvendigvis betyr «innspilt på forhånd», da uttrykket lest i sammenheng betyr «blir registrert eller lest inn». Side 3

4 Patentstyret uttaler: Patentet angår en metode for å styre presentasjon av informasjon relatert til et objekt som fremviseres i flere visningsvinduer. Formålet er å understøtte arbeidsprosesser ved hjelp av forbedret visningsstyring. Dette gjøres ved at inndata, valg av et eller flere spesifikke punkt, i et første visningsvindu, brukes til å styre et kamera for å frambringe ytterligere visuell informasjon, herunder avstandsinformasjon. Fagmannen mener vi er en eller flere med generelle kunnskaper om visuelle arbeidsstøtteløsninger kamerateknikk, avstandsmålingsløsninger og fjernstyring av de to sistnevnte. Patentloven 1 andre ledd nr. 4 Patentstyret mener at en fremgangsmåte for å styre presentasjon slik det framgår av ingressen til patentets krav 1 ikke er ensbetydende med «noe som bare utgjør fremleggelse av informasjon», jf. patentloven 1 andre ledd nr. 4. Patentets krav 1 lister tekniske trekk som definerer fremgangsmåten; motta input, bruke input og styre kamera. Vi mener derfor at krav 1 i sin helhet ikke kan unntas fra patentering. Patentloven 2 første ledd Patentloven 2 første ledd krever at en patenterbar oppfinnelse må være ny og skille seg vesentlig fra det som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag. Nærmeste kjente teknikk Patentstyret mener at D7 er et hensiktsmessig utgangspunkt for å vurdere om oppfinnelsen slik den framkommer av patentets krav 1-7 er ny og skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. Patenthaver har argumentert for at løsningen i D7 ikke er den samme som oppfinnelsen i patentet, siden D7 angir et multi-kamera system med to aktive kamera. En av hovedreglene i etablert praksis er at oppfinnelseshøydevurderingen skal ta utgangspunkt i et dokument som er rettet inn mot samme formål som den oppfinnelsen som skal vurderes. Vi har forstått oppfinnelsens formål til å være visningsstyring, der hensikten med denne visningsstyringen er å understøtte, ofte distribuerte, arbeidsprosesser og gi brukerne en fleksibel og styrbar løsning for å kunne skaffe seg best mulig oversikt over et aktuelt område. Vi er enige i at D7 viser løsninger for fjernstyring av følgekameraer, men det overordnede formålet med teknikkene for styringen framgår av avsnitt [0006] «die Erfassung eines im Bild einer ersten Kamera sichtbaren Objekts durch eine zweite orienterbare Kamera zu verbessern». Patentstyret mener derfor at visningsstyringen i patentet og følgekamerastyringen i D7 på et overordnet nivå har samme formål og at D7 tilhører samme tekniske fagfelt som oppfinnelsen i patentet. Nyhet og oppfinnelseshøyde En oppfinnelse anses som ny dersom den ikke er en del av teknikkens stilling. En gjenstand som kreves beskyttet vil mangle nyhet overfor et dokument, dersom gjenstanden direkte og utvetydig kan utledes fra det dokumentet, inkludert ethvert underforstått trekk for en fagmann i det som uttrykkelig er nevnt i dokumentet. En patenterbar oppfinnelse må videre skille seg vesentlig fra kjent teknikk, den må inneha oppfinnelseshøyde. Innenfor dette skjønnstemaet er det etablert praksis for å vurdere hva fagmannen ville og ikke bare kunne gjøre. Men innenfor skjønnstemaet ligger også en vurdering av hva som uten videre vil være velkjente og nærliggende varianter for fagmannen. Begreper som brukes i patentdokumenter skal normalt forstås til å ha sin sedvanlige betydning på teknikkens område, med mindre beskrivelsen gir begrepene en bestemt Side 4

5 betydning. Dersom en spesiell betydning framkommer av beskrivelsen, er det denne som er bestemmende. Patenthaver argumenter for at patentet viser en løsning der «et kamera med avstandsmåler (laser) styres fra en første visuell informasjon (statisk panoramabilde) i en viewer». Patentstyret er ikke uenig i at det i patentet, som forøvrig har benevnelsen «360 Panoramaguide med flere visninger», framkommer at visningsvinduene kan presentere statiske panoramabilder, men er ikke enig i at det framkommer en slik begrensende definisjon. Eksempelvis framkommer av den opprinnelig innleverte beskrivelsen, side 1, linje 20-21: «Visningsvinduer kan både presentere 360 bilder, en kombinasjon av 360 bilder og video, og annet dynamisk visuelt innhold». Vi mener at fagmannen ikke av dette utleder at «visningsvindu» eller «første visuelle informasjon» er definert til å ha den begrensede betydningen «statisk panoramabilde». Patentstyret mener at «visuell informasjon» i «visningsvindu» må tolkes bredt og at begrepene vil forgripes av eksempelvis «im Bild einer ersten Kamera sichtbaren Objekts», avsnitt [0006] i D7. Løsningen i D7 består i det minste av to kameraer hvorav minst det ene er styrbart. Brukeren kan ved å angi punkt(er) i et første kamerabilde, bevirke styring av det minst ene andre kameraet, for slik å tilveiebringe ytterligere informasjon. Styringen skjer etter utregning av en siktstråle basert på det angitte punktet. Det styrbare kameraet kan i en utføringsform også være tilknyttet en laserskanner til avstandsmåling. Det framgår at avstandsmålene som tilveiebringes ved et slikt apparatur brukes til å dirigere det styrbare kameraet direkte på objekter plassert i denne avstanden, på siktstrålen (se avsnitt [0039]). D7 angir primært løsninger der sikttrålen går til et punkt, men det går også fram at et objekt av interesse kan ha en viss utbredelse i.e. være en flate og at ved benevnelsen punkt er også flate ment (se spalte 3, linje 5-10). Med utgangspunkt i en utføringsform der slavekameraet er utstyrt med en lasermåler og med en grunnleggende oppbygning lik den som den som framgår av figur 1 som nærmeste kjente teknikk, mener vi at D7 direkte og entydig foregriper: En fremgangsmåte for å styre presentasjon av visuell informasjon relatert til et objekt som fremvises i multiple visningsvinduer (figur 1, (144), (145); die Kamerabilder können auf den an die zentrale Steuereinheit (142) angeschlossenen Monitoren (144) und (145) dargestellt werden, avsnitt [0021]), omfattende de følgende trinnene: a) å presentere en første visuell informasjon i et første visningsvindu («im Bild einer ersten Kamera sichtbaren Objekts», avsnitt [0006]; også: «Die Kamerabilder können auf den an die zentrale Steuereinheit 142 angeschlossenen Monitoren 144 und 145 dargestellt werden», avsnitt [0021]) b) å motta input for å velge ett eller flere spesifikke punkt ved nevnte objekt i nevnte første visningsvindu («wobei im Kamerabild der ersten Kamera (01) ein Bildpunkt (06) und damit ein zugehöriger Weltpunkt [05] in der durch die erste Kamera (01) beobachteten Szene ausgewählt wird», krav 1), og hvor fremgangsmåten er karakterisert ved: å bruke nevnte input for å styre et kamera for å tilveiebringe og fremvise en andre visuell informasjon relatert til nevnte objekt («ein Sehstrahl (03) durch den ausgewählten Bildpunkt (06) bestimmt wird und die zweite Kamera (02) auf den Weltpunkt (05) ausgerichtet wird, indem eine Orienterung der zweiten Kamera (02) am Sehstrahl erfolgt», krav 1; framvisning følger av figur 1, an angeschlossenen Monitoren (144), (145) dargestellt), hvor den andre visuelle informasjonen til objektet omfatter avstander til spesifikke punkter i objektet (framgår implisitt av «falls die Lichtquelle mit einer Entfernungsmessungausgestattet ist (Laserscanner). In diesem Fall ist die Objektentfernung direkt bekannt, avsnitt [0040]; framvisning av denne avstandsinformasjonen vil neppe bidra til en teknisk effekt, men Side 5

6 foregripes også av spalte 12, linje 11-13, der det framgår at en skyvestyreenhet er utstyrt med avstandsangivelser på siktstrålen. Videre framgår at grafiske styringselementer, som nettopp en skyvestyreenhet, kan blendes inn i eller vises utenom kamerabildene, se spalte 6, linje 54 til spalte 7, linje 3). c) samt ytterligere visuell informasjon relatert til objektet sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon (følger implisitt av styrbart kamera som framgår gjennomgående av D7). Patentets krav 1 er dermed ikke nytt. En gjenstand som ikke er ny kan heller ikke skille seg vesentlig fra kjent teknikk. Vilkårene i patentloven 2 første ledd er dermed ikke oppfylt. De uselvstendige kravene 2-7 ser heller ikke ut til å inneholde trekk som vil kunne bidra til en søknadsgjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk: For uselvstendig krav 2 (1+2) presiseres i tillegg til de trekk som er behandlet for krav 1, at «den andre visuelle informasjonen relatert til nevnte objekt videre omfatter retning og/eller koordinater til punkter i objektet i det andre visningsvinduet». Foregripende trekk mener vi framgår av D7 (figur 5 med tekstreferansen «Kamerabild der Slavekamera mit eingeblendetem Sehstrahl der Masterkamera» (spalte 5, linjene 29-30). Siktstrålen angir da «retning til et eller flere punkter» i det andre visningsvinduet (Kamerabild der Slavekamera). Også figur 8 vil være foregripende da det her angis i tekstforklaringen «ein Kamerabild der Slavekamera, die mit Ausrichtungen auf und neben dem Sehstrahl der Masterkamera erfasst werden, sowie eingeblendeten Pfeilen zur Steuerung der Slavekamera» (se spalte 5, linjene 40-44). Framvisning av koordinater i andre visningsvindu framgår for så vidt også av «für ein in der Masterkamera detektiertes Objekt wird der zugehörige Sehstrahl in Weltkoordinaten errechnet und, soweit der Sehstrahl von der Slavekamera erfasst wird, in das Kamerabild der Slavekamera eingeblendet» (se spalte 7, linje 24-28). Krav 2 inneholder dermed ikke trekk som sammen med trekk i krav det refereres til, vil kunne gi en gjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. I uselvstendig krav 5 (1+2+5) presiseres at «nevnte koordinater er linket til et referansesystem for objektet som skal framvises». Foregripende trekk framgår av «Die Zuordnungsvorschrift zwischen Bildpunkten und Sehstrahlen, wobei die Sehstrahlen in einem kamerafesten Koordinatensystem gegeben sind, bezeichnet man als interne Kalibrierung der Kamera. Die Position der Kamera realtiv zu einem Weltkoordinatensystem oder einer anderen Kamera wird als externe Kalibrierung bezeichnet» (se spalte 4, linjene 10-17) i D7. Av dette framgår både eksterne (i verden) og interne (i kamerabildet) referansesystemer for objekter som skal framvises. Videre at koordinater til punkter i objektet i det andre visningsvinduet (spalte 7, linjene 24-28) er «linket» (Zuordnungsvorschrift) til minst ett av disse. Krav 5 inneholder dermed ikke trekk som sammen med trekk i krav det refereres til vil kunne gi en gjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. I uselvstendig krav 3 (1+3) presiseres i tillegg til trekk som er behandlet for krav 1, at «avstander til spesifikke punkter i det fremviste objektet i det andre visningsvinduet blir bestemt ved å bruke fokusavstand til kameraet». Vi mener at D7 er nærmeste kjente teknikk for uselvstendig krav 3 av samme grunner som oppgitt tidligere. D7 viser i likhet med gjenstanden i patentet, en løsning der et objekt framvises samtidig i flere visningsvinduer. D7 viser videre flere måter å komme fram til avstand til punkter i disse framviste objektene på, direkte framgår lasermålinger (spalte 15, linje 21-25) og beregninger i landskaper med kjente størrelser (spalte 9, linje 20-37). Det framgår imidlertid ikke direkte av D7 at «avstander til spesifikke punkter blir bestemt ved å bruke fokusavstand til kameraet». Effekten av denne forskjellen er at avstandsinformasjon frambringes. Problemet som fagmannen da blir stilt overfor er å finne en alternativ måte å frambringe avstandsinformasjon til objekter på. Dette problemet mener vi er nærliggende for en fagmann som tar utgangspunkt i overvåkningsløsningen i D7, der avstandsbestemmelser Side 6

7 framgår som svært sentralt for effektivt å kunne forbedre framvisning av elementer av interesse. Vi mener videre at en løsning som består av å bruke kameraets fokusinnstilliger for å frambringe avstandsinformasjon er et velkjent og nærliggende alternativ for fagmannen. (Se forøvrig også henvisninger til kjent teknikk i D7 som viser til nettopp slike løsninger «oder die Distanz über die Fokuseinstellung des Kameraobjektivs ermittelt wird», avsnitt [0004]). Vi mener derfor at gjenstanden i krav 3 ikke inneholder trekk som sammen med trekk i krav det refereres til, vil kunne bidra til en gjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. I uselvstendig krav 4 (1+4) framgår i tillegg til de trekk som er behandlet for krav 1 «at avstander til spesifikke punkter i det fremviste objektet i det andre visningsvinduet blir bestemt ved å bruke laser skanning». Vi mener at D7 også kan tjene som nærmeste kjente teknikk for uselvstendig krav 4 av samme grunn som oppgitt over. Av D7 framgår innhenting av avstandsinformasjon ved hjelp av laserskanner til et punkt i et objekt som framvises i mer enn et visningsvindu. Primært måles avstand til et punkt på et objekt, slik at slavekamerat får denne informasjonen til rask kalibrering. Men det framgår også at dersom objektet er en flate, så er søkeområdet gitt av summen av siktstrålene (spalte 11, linje 26-29). I dette ligger at flere siktstråler benyttes for å måle avstander til punkter på en flate. Stilt overfor problemet med å finne en måte å bestemme avstand til en flate, er det nærliggende for fagmannen å komme fram til at laserskanning også kan brukes i slike tilfeller. Vi mener derfor at patentets krav 4 ikke inneholder trekk som sammen med trekk i krav det refereres til, vil kunne bidra til en gjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. Vi mener at D7 også kan tjene som nærmeste kjente teknikk for krav 6 (i henhold til et av de foregående kravene) av samme grunner som oppgitt tidligere. Av krav 6 framgår i tillegg til de trekk som er behandlet for krav det refereres til «å lage en 3D-modell av objektet fremvist basert på den andre visuelle informasjonen, og hvor dette utføres ved å bruke laserskanning for å etablere koordinater til objektet». Av D7 framgår det ikke at det lages «en 3D-modell av objektet framvist basert på den andre visuelle informasjonen» og heller ikke «hvor dette utføres ved å bruke laserskanning for å etablere koordinater til objektet». I D7 framgår at laserskanning benyttes til å frambringe avstandsinformasjon til et objekt (spalte 15, linjene 21-25). Det framgår også at avstandsinformasjon kan omfatte siktlinjer til punkter tilknyttet en objektflate. Fra D7 kan det derfor utledes «etablering av koordinater til et objekt i rommet» (se figurene 3 og 4; spalte 4, linjene 10-17; spalte 7, linjene 24-28). Forskjellene mellom løsningen i patentets krav 6 og løsningen i D7 består da for det første i at de etablerte koordinatene til det framviste objektet benyttes til å lage en 3D modell av objektet («basert på den andre visuelle informasjonen» i.e. koordinatene) og for det andre i at disse koordinatene etableres ved hjelp av laserskanning. Effekten av den første forskjellen er en alternativ framvisning, mens effekten av trekket «bruke laserskanning (til å etablere koordinatene til objektet)» er etablering av koordinater. Den første effekten ser ikke ut til å ha synergier med trekkene som skilte krav 3 og 4 fra D7. Krav 3 og 4 adresserte problemstillinger knyttet til hvordan avstandsinformasjon frambringes, mens problemstillingen som adresseres av 3D modellen i krav 6 er knyttet til framvisningsalternativer. Med utgangspunkt i D7 mener vi at det er en nærliggende problemstilling for fagmannen å arbeide for å finne alternative framvisningsløsninger som vil kunne gi bedre oversikt over et området eller objektet under overvåkning. Videre mener vi at fagmannen vil spores av den generelle teknikkens stilling til å tilpasse løsningen i D7 og bruke de allerede etablerte koordinatene til å framstille en 3D modell. Vi mener at det var velkjent for fagmannen at en 3D modell, for en del inspeksjons og overvåkningsoppgaver, vil gi en forbedret oversikt. Vi mener derfor at en angivelse av et slikt velkjent alternativ, uten nærmere presiseringer, ikke er forbundet med oppfinnerisk innsats. Også den andre forskjellen, etablering av koordinater ved hjelp av laserskanning, mener vi er et velkjent alternativ for fagmannen. Krav 6 inneholder dermed ikke trekk som sammen med trekk i krav det refereres til, kan bidra til en gjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. D7 vil også være nærmeste kjente teknikk for gjenstanden i krav 7 (i henhold et av kravene 1-6) av samme grunner som oppgitt for øvrige krav. Av uselvstendig krav 7 framgår i tillegg Side 7

8 til de trekk som er behandlet for krav det refereres til, «at den visuelle informasjonen fremvist i det andre visningsvinduet fremvises i sanntid». Sanntidsframvisning ligger implisitt til grunn gjennom hele beskrivelsen i D7 da løsningen vedrører en kameraløsning for kontinuerlig overvåkning og styring av et følgekamera på bakgrunn av aktuelle deteksjoner (se eksempelvis spalte 4, linje 55 spalte 5, linje 3). I kombinasjon med enten krav 3, 4 eller 6, vil krav 7 skille seg fra D7 ved samme trekk som oppgitt for disse kravene. Gjenstanden i krav 7 vil dermed ikke skille seg vesentlig fra kjent teknikk av samme grunner som oppgitt for disse kravene og inneholder ikke trekk som sammen med trekk i krav det refereres til, vil kunne bidra til en gjenstand som skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. Vi mener dermed at gjenstanden som framkommer av patentets krav 1-7 ikke oppfyller vilkårene i patentloven 2 første ledd og at denne gjenstanden ikke er patenterbar. Patentloven Patentloven stiller krav om at oppfinnelsen er så tydelig beskrevet at en fagmann på grunnlag av denne beskrivelsen kan utøve oppfinnelsen. Den informasjon som er nødvendig for å utøve oppfinnelsen må kunne utledes direkte av beskrivelsen eller fra fagets alminnelige kunnskap. Patentet vedrører en metode for forbedret visningsstyring av objekt-informasjon og består i at input i et første visningsvindu brukes til å styre et kamera for å tilveiebringe og framvise ytterligere informasjon. Det synes forutsatt i patentet at slike løsninger vil kunne implementeres av fagmannen ved hjelp av kjent teknologi. Patentet utdyper ikke i særlig grad løsninger for styring av kamera, måling eller «oppdatering» av vinduer, men Patentstyret mener at det ikke kan argumenters for at en fagmann på området ikke vil kunne benytte seg av kjent teknologi og kjente moduler og etter de anvisninger som er gitt i patentet, utøve oppfinnelsen. Innsiger argumenter spesielt for at en fagmann ikke vil kunne utøve oppfinnelsen fordi han ikke vet hva som menes med uttrykkene «sett fra et annet utsnitt og/eller annen lokasjon». Patentstyret følger ikke dette resonnementet. Vi mener at det vil være kjent for fagmannen at det finnes løsninger for å fjernstyre kameraer. Videre mener vi at fagmannen vil være innforstått med at (fjern) styring av kameraet både kan gjelde kameraets fysiske posisjon eller lokasjon og/eller fokusinnstillinger (evt. andre interne innstillinger i kameraet). Videre mener vi at «styrer» i alminnelighet vil forstås til å i det minste innebefatte en endring (fra noe- til noe). Vi mener at en fagmann på området vil være innforstått med at uttrykkene «sett fra et annet utsnitt/eller annen lokasjon» relaterer seg til kameraets nye (styrte) posisjon/innstilling og til de visuelle resultatene av denne styringen. Patentstyret kan dermed ikke se at det har framkommet argumenter som skulle tilsi at det er elementer i gjenstanden for patentet som fagmannen ikke vil kunne utøve. Patentstyret konkluderer med at oppfinnelsen som framgår av patentet er så tydelig beskrevet at en fagkyndig kan utøve den uten unødig byrde og dermed at vilkåret i patentloven er oppfylt. Patentloven 13 En endring, enten ved tillegg, endring eller fjerning av tekst, innebærer en innføring av nytt materiale og er i konflikt med patentloven 13, dersom endringen resulterer i at fagmannen blir presentert for informasjon som ikke direkte og utvetydig kan utledes fra det som opprinnelig var presentert i søknaden. Fagmannen mener vi i dette tilfellet vil ha generell kunnskap om både kamerateknikk, og avstandsmålingsapparatur inklusive lasermålere og fjernstyringsmuligheter for disse. Innsiger hevder at det er gjort endringer i krav 1 som er i konflikt med patentloven 13 ved: Side 8

9 tilleggene «hvor den andre visuelle informasjonen omfatter avstander til spesifikke punkter i objektet» og «ytterligere informasjon sett fra et annet utsnitt /og eller lokasjon» i c) fjerningen av «i et andre visningsvindu» i c) For å kunne avgjøre om så er tilfelle, må vi først få klarhet i hvordan fagmannen vil forstå de godkjente kravene og deretter undersøke om det er grunnlag i basisdokumentene for en slik forståelse. Vi mener fagmannen vil forstå krav 1 med tillegget «den andre visuelle informasjonen omfatter avstander til spesifikke punkter i objektet» til å bety at det styrte kameraet også har midler for å frambringe og framvise avstander til punkter i et objekt. Av basisdokumentene framkommer relatert til avstandsmåling: «Den andre visuelle informasjonen relatert til et objekt eller installasjon kan videre omfatte informasjon om brukt fokusavstand og avstand til objektet. Avstander til et fremvist objekt kan bli bestemt ved å bruke laserskanning» (basisdokumentet, side 4, linje 38- side, linje 1). «Den oppfinneriske fremgangsmåten kan også bli integrert i avstandsmålinger. En laser eller en annen måleinnretning kan måle avstand til visse punkter i 360 bildet mens bilder tas, eller fra videokameraet til et punkt hvor det spilles inn fra. Avstandsmålinger blir innspilt og presentert i et andre visningsvindu som tilleggsinformasjon. Likeledes kan måleinnretningen måle retning både i horisontal og vertikalplanet. Både 3D-koordinater til kameraet eller video og 3D-koordinater til punktet som det siktes mot med foto/video-kamera kan beregnes. Følgelig kan, ved kjente beregninger, alle koordinater og avstander bli beregnet fra kameralokasjonen til ethvert punkt som det siktes mot» (basisdokumentet, side 6, linje 1-9). Om objekt framkommer: «Et objekt er ment å innbefatte en installasjon, et område, et rom, og andre fysiske ting som kan visualiseres» (basisdokumentet, side 2, linje 24-25). Vi mener at avstandsmåling til «spesifikke punkter i objektet» for fagmannen er en entydig konsekvens av ovenstående sitater. Fagmannen vil være innforstått med at punkt(ene) det siktes mot er punkter i objektet. Følgelig mener vi at det presiserende tillegget er implisitt gitt for fagmannen med utgangspunkt i de opprinnelig innleverte dokumentene. Tillegget har dermed støtte i basisdokumentene og medfører ingen utvidelse av den opprinnelige søknaden. Patentstyret mener videre at fagmannens forståelse av den nye kravet med trekket «den andre visuelle informasjon omfatter ytterligere informasjon sett fra et annet utsnitt/og eller lokasjon» vil være at kameraet kan styres både med hensyn på fysisk lokasjon (i et fysisk rom) og med hensyn på minst en innstilling om vil gi et annet utsnitt. Søk på synonymer til «utsnitt» gir eksempelvis «noe som er skjært ut» eller «detalj» og utsnitt brukes i bildesammenheng ofte med slike betydninger og vi mener at dette også vil være fagmannens forståelse i dette tilfellet. Relatert til annet utsnitt framkommer av basisdokumentene: «På denne måten vil brukeren bli gitt tilleggsinformasjon til objektet fremvist i et andre visningsvindu. Dette kan f.eks. være et forstørret utsnitt eller annen detaljert informasjon om ett eller flere punkter av interesse til et objekt eller installasjon valgt av en bruker» (beskrivelsen, side 3, linje 14-17). Vi mener at dette er tilstrekkelig som grunnlag for endringen og at endringen dermed ikke medfører at fagmannen er blitt presentert for materiale som ikke framgikk av basisdokumentene. Til lokasjon framgår av basisdokumentene blant annet: «Figur 3 illustrerer et første og andre visningsvindu som samtidig fremviser 360 fotografier av et øvre og nedre dekk ved samme lokasjon. Figur 4 illustrerer et første visningsvindu som fremviser 360 fotografi ved en slampumpe og et andre visningsvindu som viser en video av trykkmåleren til den samme pumpen» (beskrivelsen, side 3, linje 21-25). Vi mener at dette er tilstrekkelig grunnlag for endringen. Side 9

10 Til fjerningen av «andre visningsvindu», mener Patentstyret at fagmannen etter endringen vil forstå oppfinnelsen til å være en løsning for visningsstyring, der det ikke er presisert hvor «den andre visuelle informasjonen» skal framvises. For oss ser det ut som om alle utføringsformer i basisdokumentene inneholder eller viser (figurene) løsninger der «den andre visuelle informasjonen» (tilveiebringes og) fremvises i et andre visningsvindu. Likevel mener vi at fagmannen vil mene at det sentrale i oppfinnelsen er en styring av et kamera fra et første visningsvindu ved punktangivelser. Altså en interaktiv styring for å innhente ny informasjon. Vi mener at fagmannen ikke vil se på trekket relatert til hvor den nye informasjonen skal framvises, som nødvendig for å løse problemet oppfinnelsen tar sikte på. Vi mener derfor at dette trekket kan fjernes selv om det nærmest konsekvent blir brukt i beskrivelsen av oppfinnelsen. Videre mener vi at det er grunnlag i beskrivelsens innledning for en gjenstand der det ikke er presisert hvor den andre informasjonen skal framvises: «Den foreliggende oppfinnelsen beskriver en metode for å presentere visuell informasjon relatert til et objekt eller struktur. Mer spesifikt er oppfinnelsen beskrevet ved en metode for å presentere mer enn én visuell informasjon om et objekt eller struktur» (basisdokumentet, side 1, linje 1-4). Patentstyret kan dermed ikke se at det har framkommet informasjon som skulle tilsi at søknaden er endret på en slik måte at den er tilført materiale utover det som framgikk av den opprinnelige innleveringen. Vi mener at de påpekte forskjeller og inkonsistenser lett overvinnes ved en fagmessig tolking av patentkravets ordlyd. Følgelig konkluderer vi med at endringene som er gjort i krav 1 ikke er i konflikt med patentloven 13. Patentloven 19 I realitetsuttalelsen av skriver Patentstyret at det innsendte markerte kravsett av kan godtas. Underretning om at patent kan meddeles ble sendt søkeren Patentstyret kan derfor ikke se at det er gjort endringer som medfører en utvidelse av patentvernets omfang etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, jf. patentloven 19 annet ledd. Konklusjon: Under henvisning til det ovenstående, og i medhold av patentloven 25, har Patentstyret tatt følgende beslutning: Patent nummer oppheves. Klagemuligheter: Den som avgjørelsen har gått imot kan skriftlig påklage avgjørelsen til Klagenemnda for industrielle rettigheter innen to måneder fra avgjørelsen ble sendt fra Patentstyret, se Patentloven 26 andre ledd og 27 første og andre ledd. Det må også betales gebyr i henhold til forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (betalingsforskriften) 53 nr. 1. Se også betalingsforskriften 3 og 4. Patentloven og betalingsforskriften finnes på Patentstyrets hjemmeside, patentstyret.no. Laila Dahl Kai Haugseth Inger Næsgaard Side 10