Transkript

1 Rapporttittel: SPR Dato:

2 Innhold Sammendrag 3 Innledning og bakgrunn 4 Generelt om trender og utfordringer 5 Campusnettinfrastruktur 5 Fysisk infrastruktur 5 Campusnett 7 Mobilitet/Trådløs 7 Campusnettverktøy 9 Nasjonal SIP infrastruktur, UNINETT Sanntid 10 Operativ sikkerhet 12 Innkjøpssamarbeidet 13 UNINETT Fagstyrke arbeidsgrupper og UFS-produksjon 14 Risiko og usikkerhet 14

3 Sammendrag Dette dokumentet er en overordnet plan for arbeidet som dekker 3-års perioden med konkrete mål. Dokumentet gir bakgrunn og trender og utfordringer som et grunnlag for planarbeidet. De viktigste prioriteringene for områdende er oppsummert i følgende liste: UH-Lync i produksjon Forbedret planlegging, styring og oppfølging av innkjøpsprosjekter Likestilling av kritikalitet for trådløsnett og kablet nett Videokonferansesystemer inkludert i infrastrukturen for Sanntid Videreutvikling av verktøyporteføljen med god integrasjon og bruk av åpne API Redundans på strøm og nett-tilknytting på alle campus Alle UH-institusjoner på Sanntid-infrastrukturen 3

4 Innledning og aktiviteten bygger på de føringer som UNINETT styre vedtok basert på utkastet til videreføring av sentrale deler av GigaCampus, i dokumentet Utkast til program: GigaCampus II: Programutkastet var basert på tilbakemeldinger, innspill og ønsker fra sektoren. UNINETT styre behandlet dokumentet og det ble bestemt å videreføre 2 nivåer (A og B). Det er dette som har vært fundamentet sitt arbeid. UNINETT har nå utarbeidet en ny strategi 12 for perioden med visjonen: «UNINETT skal frambringe verdensledende IKTinfrastruktur og -tjenester til fremme av forskning og høyere utdanning i Norge» Dette er en visjon som også passer godt for det man bør etterstrebe Videre har UNINETT laget en rullerende handlingsplan som også er behandlet av styret. Arbeidet vil understøtte denne overordnede handlingsplanen, men det er behov for et litt mer detaljert dokument som dekker alle de områder skal arbeide med. Områder som er inkludert er Campusnett-infrastruktur, Campusnett-verktøy, Nasjonal SIP infrastruktur, Operativ Sikkerhet og Innkjøpssamarbeid. I tillegg har vi UNINETT fagstyrke med sine arbeidsgrupper og UFS produksjon, men dette skapes gjennom bidrag fra de andre områdene også fra andre enheter i UNINETT. I alt dette prøver vi å inkludere fageksperter fra UH-sektoren. Gjennom vår deltakelse i EU sitt rammeprogram for forskning og utvikling, GEANT i aktiviteten Campus Best Practice, deltar vi i internasjonalt samarbeid der vi bidrar med UFS er og får tilbake beste praksis fra andre land. Arbeidet har drevet innen Informasjonssikkerhet har vært med på å lede fram til at Kunnskapsdepartementet har bestemt at det skal være et eget Sekretariat for Informasjonssikkerhet hos UNINETT. Det er derfor besluttet at denne aktiviteten formelt skilles ut og får sitt eget referansegruppe. Det vil være oppgaver knyttet til operativ sikkerhet som fortsatt vil håndteres Innkjøpssamarbeidet har vært en viktig del av både Gigacampus og spart mye penger for sektoren. Imidlertid har aktiviteten med Innkjøpssamarbeid utviklet seg mye og dekker nå også områder som ikke naturlig hører Derfor bør også denne aktiviteten tas ut så snart man har en alternativ struktur. 1 «A set of related actions that managers take to increase their company s performance, Jones & Hill, Theory of Strategic Management, 10 th edition Strategy is a high level plan to achieve one or more goals under conditions of uncertainty, Wikipedia.org 4

5 Generelt om trender og utfordringer Privat datautstyr benyttet i studier, undervisning og forskning er kommet for å bli. Kommersielle nett-skyer vil bli et viktig supplement og i mange tilfeller en kostnadseffektiv erstatning for tjenester levert av de lokale datasentrene. Det er derfor naturlig at man vil bruke flere av disse eksterne tjenestene. UNINETT og sektoren sitt samarbeid om en akademisk nettsky (UH-Sky) vil være en viktig tilrettelegger her, med tilhørende krav Man ser også at mye mer av undervisningen sammen med undervisningsmateriale skal gjøres tilgjengelig på nett. ecampus vil være med på å sette krav både til disse tjenestene og den underliggende infrastruktur. Relatert til nett-tilgjengelig undervisning, men også for å dekke andre kommunikasjonsbehov, øker behovet for samordnet kommunikasjon med video, lyd og tale og lynmeldinger med ønske om informasjon om tilstedeværelse. Relatert til nett-tilgjengelig undervisning, men også for å dekke andre kommunikasjonsbehov, øker behovet for samordnet kommunikasjon med video, lyd og tale og lynmeldinger med ønske om informasjon om tilstedeværelse. sikkerhet håndteres på flere ulike nivå i organisasjonen. Det dukker stadig opp flere og mer anvendelige mobile enheter som kan benyttes både for å motta undervisning, arbeide og gjøre annen kommunikasjon. Innen sikkerhet er trusselbildet komplisert med stadig nye angrepsvektorer som krever en konstant årvåkenhet. Dette krever at Utviklingene innen alle disse områdene betyr at man øker avhengigheten av IKT-infrastrukturen og tilgang til aktivitetene må være med på å tilrettelegge for å møte disse behovene gjennom en robust IKT-infrastruktur som kan møte de krav og forventninger man har til tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet. Campusnettinfrastruktur I praksis har dette området vært delt i tre: Fysisk infrastruktur, Campusnett, Mobilitet/trådløs og hver av disse har sine egne mål som er beskrevet i egne delkapittel. Man søker gjennom et aktivt samarbeid å videreutvikle felles anbefalinger for IKT på campus. Det innebærer også en rådgivende rolle med tanke på arkitektur, sikkerhet, design og implementasjon i IKT infrastruktur og utviklingsprosjekter på campus. Basert på UH-sektorens krevende behov, vil man bidra til et fortsatt koordinert løft av IKT infrastruktur på campus, godt harmonisert med utbyggingen av forskningsnettet. Fysisk infrastruktur UH-sektoren har en helt unik mulighet for bedre ressursutnyttelse all den tid forskningsnettet har svært bra båndbredde og høy oppetid med ringstrukturer. Det ligger derfor godt til rette for å møte trenden med mindre behov for egenproduserte IKT-tjenester på campus. Dette kan bety at 5

6 små IT-driftsenheter rundt om på noe mindre høgskole-campus vil overføre drift og maskinvare til sentrale enheter med en god del synergier som resultat. Mye av den maskinvaren som står rundt om i serverrom, spesielt på mindre campus blir dermed overflødig når tjenester hentes utenfor campus. Det vil igjen bety at arbeidet med «Fysisk Infrastruktur» på disse stedene får en dreining i fokus der sikring av oppetid av kritiske nettverkskomponenter får høyeste prioritet. Man blir ekstra sårbar om nettet faller ned og sentrale tjenester dermed ikke kan leveres. Behovene for å ha et fullt utbygget serverrom med full kjøling, aggregat blir dermed redusert i omfang. Dette behovet forsterkes av UH-sky aktiviteter, og vi ønsker å være i forkant. Nå blir behovet mer et mindre rom med tilpasset kjøling, batteribank og evt. et noe mindre aggregat enn ellers. Fysisk sikring og brannsikring av rommet blir minst like viktig som tidligere. Man kan teknisk sett også se for seg leveranse av ferdige rack, med inkludert (inrow) kjøling, UPS, nettverkskomponenter og tilbehør for lokasjonene. Det ville kunne gi enklere fjerndrift og utsendelse av byttemoduler når sånne behov oppstår. Når det gjelder fysisk infrastruktur i sentrale haller for sky-tjenester o.l. så innehar UNINETT kompetanse som ville kunne komme til nytte også der. Det vil også være en fordel når man ser på hele infrastrukturen under ett. Mål for Fysisk infrastruktur: Sikring av god strømtilførsel med dublert strømtilførsel fra by-strøm og UPS til server- og hovedkommunikasjonsrom. Måltall: I løpet av 2016: 75%. I løpet av 2017: 100% Sikring av god strømtilførsel med dublert strømtilførsel fra by-strøm og UPS til øvrige kommunikasjonsrom. Måltall: I løpet av 2016: 20%. I løpet av 2017: 40% Alle nybygg skal ha sentral UPS med forgrening til kommunikasjonsrom Legge til rette for overvåkning av strøm og andre viktige miljøparametere på alle UHcampus med 3 campus som pilot i Tilby 24/7/365 varsling til campusansvarlige ved alarmer på nett, strøm og miljøparametere ved utgangen av 2015, først og fremst vha. NAV Få ut mer synergi og besparelser gjennom bedre koordinerte byggeprosjekter med kvalitetssikring gjennom mer aktiv deltagelse fra UNINETT i byggeprosjekter og sammenslåinger av flere campus. Uninett skal påse at våre UFS på dette fagområdet i størst mulig grad blir hensyntatt av både campus, Statsbygg og involverte entreprenører. Måleparametere skal etableres gjennom samarbeid med Statsbygg. Bistå ved oppfølging av tiltak fra alle IKT-revisjoner og risikovurderinger 6

7 Campusnett Gitt de økte krav på tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet vil det lokale campusnett være avgjørende for å kunne levere og motta tjenester. Arbeidet med doble UNINETT tilknytninger på alle campus og god redundans på campus, må fortsette. Utstyret som benyttes må være av en slik kvalitet at det kan møte nye krav og ny teknologi. Kritiske ressurser som adresser (IPv4, IPv6 og DNS) må håndteres på en slik måte at de ikke er til hinder for nye tjenester eller legger unødige beslag på ressurser. Mål for Campusnett: Sikring av dobbel, redundant innføring av aksessfiber til alle campus på plass innen 2017 (50% av gjenstående campus skal ha dobbel innføring innen 2016). Dublert kjernenett på alle campus ved utgangen av 2017, 75% i IPv6 på alle UH-campus nett. 67% dekning i 2015 og full dekning i Robust DNS-infrastruktur med DNSSEC hos alle UH domener, i første omgang bistå 5 institusjoner i UH-sektoren med å sikre sin navnetjenerinfrastruktur i løpet av 2015 Utrede mulighet for delvis fjerndrift av campusnett (ikke nødvendigvis av UNINETT), i 2016 Mobilitet/Trådløs En stadig økende bruk av WiFi og 3G/4G nett vil fortsette med tilhørende forventninger fra brukere om alltid å være på nett. Smarttelefoner kan overta som den mest vanlige måten å koble til et trådløstnett. En utvikling som også vil fortsette er mer bruk av tale, video over trådløse nett. Summen av dette stiller stadig høyere krav til kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, sikkerhet og enkelthet for sluttbruker. Trådløsnett bør derfor har samme krav til oppetid som resten av nettet og UFS er må reflektere dette. For tilbydere av trådløs tjenester betyr dette økt kompleksitet med tilhørende krav til kompetanse. Fra en bruker sitt perspektiv vil en ideell løsning være helt transparent med hensyn på tilgang alltid på nett uavhengig av teknologi (wifi, 3/4G eller annet) med høy kvalitet til en kjent kostnad. For oss som tilbyder blir utfordringen hva som kan gjøres for å komme nærmest mulig en slik brukeropplevelse. For 4G forventer mobiloperatørene kapasitetsproblemer og det kan derfor være interessant å avlaste (offload) trafikk fra mobilnett (RAN) til lokale trådløsnett (WLAN). Dette vil gi en rekke utfordringer innen områdene: teknologi med overganger på a/b/g -> n -> ac, introduksjon av HotSpot 2.0/Passpoint kapasitet med fortetting for høy belastede (high density) områder, sikkerhet, eduroam utbredelse med hensyn til policy og samarbeidspartnere, integrasjon for 4G/LTE, kompetanse og fokus med balansen mellom å løse øse dagens konkrete problem kontra utvikling og planarbeid 7

8 Mål for Mobilitet/Trådløs: Klient konfigurasjonsverktøy(cat) for eduroam tatt i bruk hos alle Identitets tilbydere (IdPs) i 2015 Redundante trådløs-kontroller installasjoner på UH-campus, 25% av campus i 2015, 50% i 2016, basert på nye anbefalinger eduroam til nye tjenestetilbydere (videregående skoler, bibliotek, sykehus, osv) (NB: kvalitet vs. Kvantitet). Det skal stilles minimumskrav til det bakenforliggende nett sin kapasitet og infrastruktur for å sikre god tjeneste. Gjøre en vurdering i 2015 om nye eksterne SP er mulig og/eller ønskelig, for eksempel NSB og Telenor Bytte ut nasjonale RADIUS proxy er samt innføre dynamisk direkteruting av Radius forespørsler på nasjonalt nivå for å avlaste internasjonale servere. Begge skal bidra til bedre effektivitet i løpet av 2015 Minst 75% av eduroam realms skal være feilfri løpet av 2015 Tilrettelegge for eget edu.no i mobilnettet i 2015 med mulighet for eduroam autentisering I løpet av 2016 etablere beste praksis for beregning og måling av dekning og kapasitet for et gitt område til et gitt formål (eksempelvis auditorium, kantine, digital eksamen). En ny UFS om radioplanlegging vil konkretisere dette og foreslå hensiktsmessig bruk av site survey verktøy, måleprober og andre verktøy. I løpet av 2017 utarbeide ny UFS som behandler teknisk håndtering av lokale utfordringer som høy tetthet av både egne og fremmede WLAN, og perioder med høy brukertetthet og/eller trafikkmengde. 8

9 Campusnettverktøy Videreutviklingen av verktøy på målepåle- verktøykasseplattformene fortsetter i henhold til egen strategi, der fokus skal være rettet mot de «nett-nære» elementer. Et annet moment fra denne strategien er internasjonal utbredelse og satsing mot NORDUnet i forhold til finansieringsbidrag. Den økte avhengigheten av nettet for å kunne levere tjenester på campus betyr at god overvåkning for å forebygge feil og raskt kunne finne og rette feil blir enda viktigere. NAV med sine verktøy vil understøtte dette. Målepåler med tilhørende analyseverktøy vil gi mulighet for følge med på at man har god kvalitet i nett og vil i økende grad også benyttes for sikkerhetsrelatert overvåking. Det vil være fokus på proaktiv overvåking av nettet og automatisk varsling av enkelte typer hendelser. Det vil også bli vurdert å tilby minimålepåler for trådløsovervåkning. Mål for Campusnettverktøy: Vi skal kunne tilby våre kunder et godt verktøy for logganalyse inkludert trafikkanalyse med anomalideteksjon på målepåler og tilhørende varsling. Logganalyse leveres i løpet av Trafikkanalyse med anomalideteksjon leveres i løpet av Vi skal kunne tilby et brukervennlig verktøy for DNS-administrasjon som støtter DNSSEC i Vi skal ha en intern verktøyportefølje i UH-sektoren som er godt integrert og uten store overlapp i funksjonalitet. Bruk av åpne APIer skal tilstrebes i integrasjonsarbeidet. Full IPv6-støtte i alle verktøy vi tilbyr kundene i Formelt nordisk samarbeid og økt utbredelse, med pilotering i ett land i 2015 Utnytte målepåler til sikkerhetsanalyser ved å tilby utvidet IDS funksjonalitet på målepåler i 2015 Tilby koordinert alarmovervåkning på tvers i UH-sektoren i 2017 gjennom en koordinert innsamling og deling av informasjon mellom primært målepåler og verktøykasser. 9

10 Nasjonal SIP infrastruktur, UNINETT Sanntid Vi forventer en fortsatt avvikling av lokal PBX til fordel for softwarebaserte, samordnede kommunikasjons-løsninger (Unified Communications - UC). Microsoft Lync kommer til å få en fremtredende rolle gjennom god funksjonalitet og mangel på konkurranse. Dette kan bli en utfordring i forhold til åpne standarder. Sett i antall telefonnummer vil Aastra og rene SIPbaserte ipbx-løsninger være to andre sterkt representerte plattformer. Det en sterk trend i sektoren om å ta i bruk Microsoft Lync. UNINETT skal derfor etablere «UH Lync» som er Lync levert som en sky-tjeneste for sektoren. Den enkelte institusjon vil dermed spare de ikke ubetydelige ressursene som ellers ville gått med på lokal etablering, maskinpark og drift. Med vår raske infrastruktur vil vi oppnå et unikt nivå av geografisk redundanse og kan «åpne» plattformen i større grad for integrasjon mot andre felles systemer. Det forventes at en slik sky-tjeneste på sikt også vil være ettertraktet for kunder utover UH. Ulike kommunikasjonsplattformer har svært ofte proprietære løsninger. «UNINETT sanntid» vil ha en viktig rolle i å sørge for en homogenisering av kommunikasjonen mellom institusjoner og ulike tjenester. Den åpne SIP-baserte arkitekturen i «UNINETT sanntid» er ofte nøkkelen til kommunikasjon på tvers av systemer, eventuelt via tjenester som oversettere på veien. Videokonferansesystemer i sektoren ønskes innlemmet i «UNINETT sanntid» arkitekturen. Teknisk er svært mange av systemene i stand til det (SIP-basert), men i praksis er de fleste frittstående enheter. Dette representerer en utfordring fordi adressering er vanskeliggjort (ringe på IPadresse), sikkerhetsmessig er de svært utsatt (åpent tilgjengelig) og kan bare kommunisere direkte med andre enheter som støtter samme formater. Vi ønsker å få alle over til å ringe via SIP URI adresser, innlemme systemene i samme sikkerhetsregime som vi har for telefoni og tilby en nasjonal bru-funksjon mellom ikke-kompatible videosystemer. ecampus koordinerer tjenester for samhandling. Sanntidstjenester er også verktøy for samhandling. Skillet mellom leveransene kan derfor være vanskelig å tyde og i funksjon kan de ofte overlappe eller integrere med hverandre. ecampus og «UNINETT sanntid» har et tett samarbeid. Dette samarbeidet skal fortsette slik at samhandlingstjenester kan integreres så tett som mulig med sanntidsplattformer for å berike brukeropplevelsen og øke nytteverdien. ENUM i 4.7.e164.arpa (nummeroppslagstjeneste) er i dag en pilot-tjeneste. Etter å ha registrert vår utstrakte bruk av ENUM, forventes Post- og Teletilsynet å komme til en konklusjon på om tjenesten går over til produksjon eller blir lagt ned. Dersom den går til produksjon må det forventes at UNINETT vil spille en rolle i produksjonen. Dersom den blir lagt ned, vil vi måtte flytte alle våre nummer til treet 4.7.nrenum.net. Det er generelt økt bruk av SIP i produkter og tjenester. Det er observert en økning av SIPrelaterte angrep med økonomiske motiver. Dette er en trend vi forventer vil fortsette å øke. UNINETT må fortsette å være i forkant i dette kappløpet både i vårt proaktive og reaktive arbeid. 10

11 WebRTC vil bli en svært viktig teknologi de neste årene. Flere produkter er i pilot i påvente av at standarden blir ferdig. WebRTC har mange muligheter, men forenklet oppsummert, åpnes webleseren for sanntidskommunikasjon. Teknisk kan altså web-leseren bli en fullverdig UC-klient. Dette mangfoldet av muligheter som her åpner seg, vil få svært stor innflytelse på sanntids- og samhandlingsløsninger som benytter lyd og bilde. Kommunikasjonen i WebRTC ligger tett opp mot SIP og kan i «UNINETT sanntid» arkitekturen, og sammen med ecampus, få stor betydning for fremtidige tjenester for sektoren. WebRTC vil derfor være et satsningsområde. Mål for Nasjonal SIP infrastruktur, UNINETT Sanntid: Alle institusjoner over på «UNINETT sanntid» i 2015 Lync som sky-tjeneste (UH-Lync) for sektoren, med kobling mot andre UNINETT tjenester, i 2015 WebRTC tjenester med støtte i «UNINETT sanntid» infrastruktur som piloter i 2015 Videokonferansesystemer inkludert i infrastrukturen for Sanntid i 2016 med eksperiment i 2015 Nasjonal videobro-tjeneste mellom Lync og tradisjonelle videosystem i

12 Operativ sikkerhet Satsing på operativ sikkerhet går aldri ut på dato, tvert imot. Trusselbildet er økende, og kompleksitet og kreativitet i ondsinnet aktivitet kjenner få, om noen grenser. Vi har sett en skremmende utvikling fra rampestreker til organisert kriminalitet. Det kan ligge betydelige økonomiske motiver bak. Bekjempelse fordrer stadig mer kompetanse og teknisk innsikt. Det krever et velorganisert forsvarsverk med innarbeidet sikkerhet i alle ledd. Det krever gode verktøy, gode rutiner og ikke minst et godt kontaktnett mot andre sikkerhetsmiljø. Et velfungerende samarbeid i sektoren er her særdeles viktig. Vår sektor har gjentatte ganger bittert erfart at sikkerhet, eller mangel på sikkerhet koster. Det har vært flere alvorlige episoder med innbrudd på maskiner og telefonsentraler. UNINETT CERT 3 ser hyppige angrep på infrastrukturen gjennom distribuerte tjenestenektingsangrep (DDoS). Vi ser også mange andre brudd på IT-reglement og/eller norsk lov. Mål for Operativ sikkerhet: UNINETT CERT skal aktivt drive informasjonsformidling av trusselbildet, samt proaktivt detektere og varsle institusjoner om hendelser. Metoder og verktøy for å detektere infiserte maskiner skal kontinuerlig forbedres. Alle institusjoner skal i løpet av 2015 ha et mottaksapparat (bak abuse@institusjon.no) som responderer på sikkerhetshenvendelser fra UNINETT CERT (og andre instanser) i løpet av en arbeidsdag. Større institusjoner skal organisere sitt operative sikkerhetsarbeid gjennom IRT team. I løpet av 2016 skal 5 IRT 4 team være operative. UNINETT CERT skal behovsprøvd tilby kurs og opplæring i hvordan IRT team etableres. Det skal arrangeres årlige samlinger med fokus på operativ sikkerhet. Det skal etableres koordineringskanaler og rutiner på tvers av institusjonene ved sikkerhetsrelaterte hendelser i løpet av UNINETT CERT skal i løpet av 2015 styrke sitt arbeid med å formidle hendelsesinformasjon til sektoren. Formidlingen skal inkludere bl.a. anonymisert, teknisk informasjon om sikkerhetsrelaterte hendelser og hvilke tiltak som ble benyttet for å rette opp i forholdet. 3 CERT Computer Emergency Response Team 4 IRT Incident Response Team 12

13 Innkjøpssamarbeidet Innkjøpsavtalene er etablert for samordning av store prosesser hvor UH-sektoren har sammenfallende behov som skiller seg fra behov innenfor andre fagsektorer. Rasjonale for samordning ligger primært i samlede økonomiske besparelser for UH-sektoren, i form av lavere arbeidskostnader og bedre avtalebetingelser. Nåværende avtaleportefølje har stort sett vært uendret de siste 5 år men det er stadig økende behov for innkjøpskompetanse på andre områder (adm. systemer, ecampus, UHsky). I den tiden har praktisering av innkjøpsregelverket medført endringer i hvordan avtalene brukes og hvor komplisert det er å gjennomføre kjøp under rammeavtalene. Det er grunn til å tro at endringer de neste årene vil være like omfattende som vi har sett de foregående 5 år. Regelverket vil trolig forbli komplisert og medføre krevende arbeidsprosesser, og dette vil legge føringer for hvordan avtalearbeidet utføres. Det vil være viktig å videreføre det spesielle samarbeidet med universitetene, men også på muligheter for å involvere andre ressurspersoner i sektoren som kan bistå ved f.eks. minikonkurranser. Det er flere områder det blir viktig å fokusere på fremover: Koordinering ift. Difis nye planer for overordnede rammeavtaler innenfor generiske områder Dreining for å støtte sentraliserings- og outsourcingprosesser Tilpasning til større grad av skybaserte leveranser og alternative kjøpsmodeller («leie») Mer utstrakt bruk av underleverandører under større avtaleparter Utarbeidelse av maler til bruk av rettighetshavere Bemanningsbehovet innenfor innkjøpsarbeidet som forventes å være uendret i de kommende årene, og det forventes lave direkte kostnader, hovedsakelig knyttet til juridiske rådgiving, samt til reise-/møtekostnader. Mål for Innkjøpssamarbeidet: I løpet av planperioden skal følgende oppnås: Sammensmelting av avtaleområder (server + enkel lagring + datasenternettverk) Utvidelse av rammene for hva en rammeavtale omfatter: Større dreining mot tjeneste- og kompetansekomponenter av leveranser Større grad av totalentreprise og prosjektleveranser (HW+konsulenttjenester) Forbedret planlegging, styring og oppfølging av innkjøpsprosjekter Mer støtte til avropsprosesser Avholde kurs og samlinger for sektoren for å heve innsikt og kompetanse i bruk av avtaleverket og innkjøpsprosessene. 13

14 UNINETT Fagstyrke arbeidsgrupper og UFSproduksjon Man bør opprettholde aktivitet i etablerte arbeidsgrupper, herunder koordinere aktiviteten mellom disse. Videre ønsker man å ta initiativ til opprettelse av nye arbeidsgrupper der det er naturlig. Å stimulere til vedlikehold og videreutvikling av nasjonale UFS er, vil også være en viktig oppgave. I tillegg må markedsføringen av UFS er styrkes. Innen samtlige fagområder bør man organisere og være tilrettelegger for faglige samlinger. Mål for UNINETT fagstyrke: Årlige samlinger på alle områder «UFS moment» på alle samlinger fra 2015 Få inn krav i alle relevante anskaffelser fra og med 2015, at konsulenter som brukes må ha gjennomgått UFS opplæring Risiko og er i stor grad basert på samarbeid med UH-sektoren og dette har fungert godt. Det er likevel slik at hver institusjon har egne prioriteringer som ikke nødvendigvis sammenfaller med de har fokus på. Derfor vil gjennomføringsevnen avhenge av de prioriteringer hver enkelt institusjon foretar. Dette blir særlig utfordrende på områder som krever investeringer. 14