Grenlands flaggskip mot stupet?

Transkript

1

2 AKTUELT - Grenlands flaggskip mot stupet? mot folk, skriv a h aaimga~1iutwgmn~ten~. Selskapet har dei siste fem h hatt underskot kvart d-, og ham, i fy&@ u/ujem&hgar gjwt av tidbi#%& 1 morgenm og ~R&visen~, eit reelt undemkot pd 24 millbnar danske knmer. SeMapet hadk ei omsetning pi4 2, mi7ihrdar DK og har oppaww seg ei gjem pd 2,6 mill. DK. Royal Greenhd er Wnlands sbrste fiskeriselskap og driv fkh &brikkar og prer Mre store trblarar, og er dren stemte private atm&@varen pa Gmnland med over tiis8tte. Reker er sedskapets MWgaste produkt. 1 selskapets eige rekneskap som nyleg vart &@ fram pd selskapets generaiforsamling - vwi 1997 g@t opp med eit underskot pd 157 millionar danske kroner. Dette er mint reknes~mess~ finessar, meiner ~~g morgen, og 43adh&wn~, og kan forsklarast med af sel;skapet h om mkmdqsht frå kaartir til rekneskapdr som g& frsl 1 ok#ober til 30 september. Undemkinga meiner å vite at Royal Gti#nland ham eit underskot p4 40 mil- /&tar hner dei sibre nie mhdene i fjor. 1 tillegg er det avsett 50 muiknw til å m@& &&ge tider som reelt sett mli brast som tapi-t Roy4 Greenkmd ha- i 1997 ei omsefiing pd 2,8 mill~r &&e m. Sekkapt har akkumulert gjeld pd 2,6 milliarthr kroner. Gjel& kostar selskapet 175 DK i renter i tiret. Det gmnlambke heimestyret er uma over utviklinga i sekkapet og det er innleidd tingingar mellom heimestyret og selskapet. Eit av tiltaka som blir dmfta er å skilje ut dei samfunnsmessige Megga Royal Greenland har fd den kommersielle delen. Planen er d opprette eit eige sekkap til å drive samfunnstenesta selskapet driv i &g. Selskapet vil også dennomibre hade omstillings- 1 prosessar som kutt i bemanninga, særleg i den administrative delen. I tillegg skal det satsast pd In fonnasjonsteknologi. Problemet til Royal Greenland er at reker er alfa og omega for ~ dtiib. Med svingan& prisar og sviktande marknad, særleg i Japan, hm det bli vanskeleg B få til lnnsam drift med det ibtste. - Skulle ikkje det lukkast d få betnng i resultatet kan konsernets bli ei tikkande bombe under heile det grnnldke samfunnetl skriv =Mandag morgen#. l I I Olav Lekve

3 INNHOLD Granlands flaggskip mot stupet? 2 Urovekkende for fjordbasseng fi Ska- 4 Sardinindustrien - alltid i hardt vær! 7 Nomay Seafoods - eit problembarn for Aker RGI 10 Lofotnske l-: Mindre kvantum - mindre -d 11 Det hner for kamkjelknæringen! 12 Ny forskning gir store framskritt for fiskerinaringen 14 Ozon forlenger holdbarbtem p& fisk og gir lettere renhoid 17 Jmeldinger 20 sy ve 23 Foto: Egil Tonranger

4 I AKTUELT Urovekkende for fjordbasseng på Skagerrakkysten! De siste 20 årene har tilfarslene av menneskeskapt næringssalter til Siragerrakkysten Bkt med 50 prosent. I flere fjordbasseng er oksygeninnholdet så lavt at det marine livet trolig er betydelig redusert. Men forskerne ved idag ikke omfanget av skadene. De samme nmingssaltene er sannsynligvis også medvirkende til den siste skadelige algeoppblomstringen på Sariandet. I siste del av april lamne HavforsloiingshtWtets forskningsstasion i Flradevigen ved Arendal meide om betydelige tilfersler av nihatrik vann til Skagerrak. Problemet er imidlerod ikke av ny dato. Homdsakel'g dreier dette seg om langttansporteit forurensning fra serlige bdsjtijen og Østermen Idcale utslipp i enkelte fjorder kan og& fowerre fomddene. Tilfmrrslene medbrer skt oksygenforbruk og tilstanden i en rekke fjordbasseng er urovekkende. Oksygenkonsen- trasjonene under den kritiske grensen p4 2 ml4 det forventes at det marine lii Mir Kunstgj-1 - Dette er et problem skapt av menneskenes livsfarsel. Bruken av kunstsiødsel og fossilt brensel bare sker. Resultatet er menneskeskapt nitrogen. Dette Mir trancporteit med havstr~mmene til vhre mest drbare kystomdder pa Skagerrak. fjordbassengene, sier Jan Aure ved Havforskningsinstituttet. De generelle konsekvensene av dette er lavere oksygeninnhold i alle fjordbasseng. Noen er SA sterkt ptlvirket at livet i havet sannsynligvis er utslettet. - Vi vet det faktiske konsekvensene av lite oksygen, men vi mangler likevel kunnskap om omfanget av skadene pa det marine li. Det blir uansett ikke bedre br tilrslene av næringssalter reduseres. Det er politikernes bord. Det er likevel ingen tid miste når vi vet at mange fjordbasseng i dag overtid, mener Jan Aure. og fossilt brensel

5 ~ ~ SARDINER ;Irr :;:i-.t I NR g~ % ; 1 gg , - 2 -= -> c-;-; :.. -;: 3: : ,., 1. -?-.,;.g., -L : ,. -. L-., '. A s:.,y.:-:.;.' = l -~ '-'I- -. : -.p >- -'* d t:. r- - :-. 2,?'&-,-;.--.s, ,... 7'..- %. - ~. ~ =.+=:=..;,:--- - = ;.. - r..':. =.,, i;=.,,; 2.;:. - -: -. =-...+J7? 7:;.-:- ;, L:;.;!g2. : -.., L.,.,,. c z- r...:-.,l * : -...,-: ,.-:.I - -~ '!;.I;, =. -: i,.c r. : :i , ~ I.. I C.'..; : -.. ~ fra 45 ar og over som spiser sardiner. Salsavarianten har vi pmvd ut pa USA-markedet og bli meget godt mottait. Vi lanserer dessuten en mindre boks enn den dværende - halparten av &rrdswr - for dem som 8nsker.8. spise opp-boksem med en gang, forteller h. Norway Foods bruker ahelsebomben. sardiner bevisst i den omfattende markedsfaringen som na st& for tur. Biant annet eksperimenterer de med sardiner i olje og saus tilsatt W k Sammen med sardinenes innhdd av ornega 3 og vitaminer, helt uten at dette er mat som vi alle burde spise mer av. - Vi er nå en bedrift som trygt kan karaktiseres som rimelig oppegående. Lønnsomheten er god, sier divisjonsdirekterr Geir-Ame Asnes. Han kan vise til et fjorårsresultat på 18 millioner pluss, av en omsetning på 161 millioner. - Det har hjulpet mye at vi nå har en eier som går i en retning. Tidligere var eiersiden fordelt på flere og det hele ble nok litt sprikende. Rieber & Ssn kan dette med industriell tenking og er næringsmiddelorientert, sier Asnes. Nyrekruttering Den positive utviklingen for Notway Foods skyides i hovedsak akt salg i de viktigste markedene, USA og Australia. I tillegg har dollaren hatt en gunstig kursubikling. Produmen har og& Mi betydelig bedret ved de tre gjenlevende fabrikkene, i Davanger, Skhevik og Eikelandsosen. Nytt nå er at celskapets hovedprodukt.king Oscar- som er eksportartikkel nummer en skal lanseres på det norske innenlandsmarkedet. I tillegg til &n vanlige olivenoljen og tomatsausen satser man på sardiner i salsa-saus. - Vi mi3 tenke M nyrektuttering og yngre dlgrupper. Forskningsrapporter viser at det først og fremst er folk Historiens sus Sardinene fra Norway Foods er et nisjeprodukt innen h~ykvalitetssegmentet, derav også den for- holdsvis høye prisen. Tidligere ble -King Oscar* - sardinene solgt under Bjelland-etiketten. Nii blir Bjellandsardinene produsert av en tysk fabrikk, mens Norway Foods tar med seg a King Oscar= til både hjemme - og utemarkedet. Og det er historiens sus over dette varemerket, som Chr. Bjelland & Co tok i bruk i Da forelå den formelle godkjennelsen fra Kong Oscar Il til å bruke kongens bilde p& firmaets asardinæsker=.

6 'NG a I 6 Iaasie for seg KvalitetenervelkjentDenskyl&satsardii fangesi kaklenorskefjorderp&~ensommeren, d r fetblnho(det er h0yt. Dette gir en helt spesiell smak Sardinene Mir umidddbart fryst ned pa feltet og sammen med den spesielle mianten av dette til et enedmde produkt i verdenssammenheng. Hovedprodukiet er ftemdek sardiner i olivenoije, men ciet fimes Rere variantw innen smak og starrelse. 60 prosent av produksjonen er =King oscar=-sardi. Det er internaspnal aksepq forat disse sardinenestiile rien Idasseforseg. De mest fremtredene aktcarene ph cardinmarkedet kommer fra Middelhavslandene, Asia, Storbritannia og Nad-Amerika. Kvaliitive forskjeller åpner imidlertid for dierensiering av produktene. - Vi forventer at ettersperselen etter hermetisk sjrarnat vil være svakt stigende i Ar i de makedene vi opererer i. Og vi vil fortsatt fokusere ph akt distribusjon, produktutvikling og bygging av metkevarer, sier Geir-Ame Asnes.

7 SARDINER Sardinindustrien - alltid i hardt vier! Historikeren og siyrar ved Norges F iimuseum, Anders Haaland, har i bygdeboka for Askny, tatt for seg deler av sardininduslrien. Nedbyggingen av denne industtien, mm hadde pågåti siden krigen fortsatte i og Wirene. Han forteller at ved fabrikken p& Davanger p4 Asby - en av de tre gjenlevende fabrikkene i dag - gikk det imidlertid stort sett bra kunne fabrikkbestyrer Johannes Solheim bekrefte overfor lokalavisen at de norske sardinene var Mi dyre og kostet mer enn dobbelt & mye som de portugiske. Her måtte noe gjares og viktigere enn noensinne var at man fikk til et & kyt produksjonsvolum som mulig. Enhetsprisen matte ned og et h0yt kvalitetsniv4 skulle holdes for enhver pris. USA og Canada var den gangen de viktigste eksportmarkedene. Men dollarkursen var elendig og nar det twynet p& som verst for deler av indus- trien gikk staten inn og kjapte opp vareparlier. N& meldte behovet seg for A SM sammen alle sardinfabrikkene til ett selskap. Og i 1981 ble Norway Foods en realitet. Konsernet omfattet alle de daværende 16 mke sardinfabrikkene. N& sb man endelig muligheten for A opp& maksimal mspnaliringsgevinst i Mde produksjon og salgsarbeid. PA eiersiden forsvant Chr. Bjelland 8 Co og Norbest Canning Co, Norwgian Preserving og et hetmetiidcfim p& Østlandet Me de eierne. I tillegg bidro staten med betydelige bekar for A sikre sammenslutningen. Lederne for det nye konsernet var optimistisk^ og Haaland siterer Fiskets Gang som kunne melde at i 1985, noen fa &r etter starten ventet seg en kraitig produksjonsrakning. Innen 5 Ar skulle omsetningen pi 450 m i l i skes til en milliard med tilharende saftig -8. Tapsbringende Men problemene fomrant &visst ikke med Norway Foods. Lnrnnsomheten fortsatte med & være svak eller tapsbringende. Negative faktorer va Anden Haaland har talt for seg deler av d r mepet interessante sardinhittoile.

8 SARDINER Fabrikken i Davanger er den med modem av de ire gjenleuande fabrikker i nordr sardinindustri. høye kostnader, markedssvikt, periodisk &stoffmangel, samt utenrikspolitiske forhold som norsk boikott av regimet i Csr-Afrika og aksjoner mot norsk hvaifangsi i USA. Bare ett år etter sammenslutningen begynte permitteringene. Fra 1982 til 1984 ble fem fabrikker nedlagt - i Holmestrand, Stavanger, Fitjar, Bsvågen og Grytayra. Siuasjonen for næringen var mildt sagt utrygg. Nedleggingsspkelset hang til og med over fabrikken på Davanger. 3 av de 8 gjenværende fabrikkene i Hordaland ble nå stengt som følge av tapte markedsandeler og stor lageropphopning. På markedssiden var det boikotten av %r-afrika som svei mest. Nye nedleggelser Mesteparten av fisken ble tatt i Sognefjorden, Hordaland og Ryfylke. Sentrallageret med eksportavdeling lå i Stavanger. Problemene stod i b og i 1992 ventet nye nedleggelser i sardinindustrien. 90 prosent av sardinene gikk til eksport. 3 Norsk var avsetningen kasser (100 esker pr. kasse) til eksport. Nå var det sunket til Alene stod boikotten av Sør-Afrika for et tap pa kasser. Men det som betydde mest var at staten valgte å erstatte sardiner med hermetisk makrell i sine bidrag til Verdens Matvareprogram kasser i året forduftet dermed som dugg for solen. Til tross for sterk satsing på markedsfaring greide man ikke A skaffe nye markeder. Det haglet med helsides oppslag i pressen, som omhandlet den lange dødslisten - fra 218 fabrikker i 1921 til 5 i Nå gikk man løs på konsernledelsen i Norway Foads. Høsten 1992 ble fabrikken i Askvoll nedlagt og fabrikken p& Fedje lagt i en *Møllpose., for aldri mer å bli aktiiisert igjen. Tre fabrikker var da selskapets beholdning - Davanger. Eikelandsosen og, SWnevik. Kritikk mot ledelsen Nærings og Nytelsesarbeiderforbund (NNN) forlangte offentlig gransking av Norway Foods. Dette på bakgrunn av de betydelige midlene staten hadde tilført konsernet fra starten av. Lederen av NNN uttaite høsten 1993 til Fiskets Gang at ledelsen i Norway Foads hadde gjort mange feil: ~Dei kasta seg laksebølja før det gjekk gale og de selde varemerket Bjellands, som må seiast å være arvesølvet i hermetikkindustrien. *Dessuten manglet konsernet en fremtidsrettet strategi, markedsanalysene fikk strykkarakter, manglende produktutvikling og urasjonell drift ved at administrasjon, eksportpakking og hovedlager var samlet i Stavanger, langt fra produksjonsanleggene. Bedring Senhøstes 1996 ble de tre gjenlevende fabrikkene overtatt av Rieber 8 Csn i Bergen. Det innebar kompetanse på matvarer, smak, produktutvikling og markedsføring. Det var det som skulle til for at vi fortsatt kan ha en sardinindustri i Norge.

9 SARDINER t","' +..y,.- >.=* w--- Hveti annet sekund blir det ett eller annet sted i verden Spnet en sardinboks h Davanper ny teknotogi ~ ker i-.r yr-- l Klart f - ~! I, I l fiskeprisem I

10 AKTUELT Norway Seafoods - eit problembarn for Aker RGI r l forsvann til varehandelen. Det var nok ei 0rli overrasking at eigarane henta inn Tore Tønne KOIWII~~ Aker R61 AsA har nylea sendt som ny toppsjef. Den tidlegare SND-sjefen w m seg årsmaiding for im. I ~on&net A f& fiskerigiganten fratene. som heilheit er god butildr, medan lidrari- Ei middel far A betre resultata og betre kontinuitet i rastofftilgangen ynskjer Norway Seafoodc A delen gjennom det barsnoter@ seklrapei satse pa ytterlegare vertikal integrering. Ei opp Nomay Seafoads hadde eii dirleg år. mjuking av deitakarlova og SaHvassfiskelova vil Norway Seafoods er Norges stsnta nok bli godt motteke pa Lysaker. Selskapet er i fiskerklskap og #ja* opp 1997 med realiteten vertikalt integrert med eigne famy gjene# negativt resultat på 148 millionar nom ulike selskap, fleire fiskeindustriverksemder og eige merkevare med sakapparat, men det er boner. kun Melbu Fiskeindustri som i dag har dipensa- I I sjon fr& deltakarlova til A drive bade fiskefartey og industri. Nomay Seafoods vonar at alle deler av selskapet skal kunne ha kontroll over heile verdikjeda. Selskapet vart notert krsen i mai i fjor, omlag Aker RGI ASA fo~entar betring i Ar pa dei flesfem *ader etter fusjonen med Frionor. Norway te omdde for dotterselskapet Norway Seafoodc. Seafoods hadde ein omsetnad p4 5,3 milliir 1998 blir eit spennande &for fiskeriselskapet. h e r i Fjoidret var eit problematisk & for fiskerigiganten som m.a. eig Frionor, Global Fish og Melbu Fiskeindusbi. I fylgje Arddinga var sviki i &stofftilgangen (fisket) howd&saka til det drlege resultatet. Men og& den uveiksame fabrikkt&ren drnerican Monarchm er med A skam raude tal for I I selkt. TrCUaren b lasta selskapet med 46 I KURSUTYIKLINC millionar kroner i fjor. I tillegg gjekk store deler av fiskeindustrien m- fisk, Skaarfish og Norlax) med store tap. Sidan sist er Thorfisk og Norlax avvikla og Skaarfish fusjonert med Global Fish, noko leiinga vonar skal betre resultatet alt dette &et. Nonmay Seafoods har ikkje berre hatt økonomiske sorger. Det har og& M& iurbulens p4 personalsik da. Etter vel eit halvt &, med store forventningar hangancie over hovudet, sa administrerande direhr Johnny Austad bidtt opp stillinga si i januar og Norway Seafoods I NOK mrd l mai 97 sept 97 des 97 I Nefway Seaheds AS mit bmnotert p4 Oslo Bm 16. mai i fjor. KurwMUnga hr g@ janit og imti nedmr M over 50 boner I mai i fjor til M boner i slutien av april. (Kjelde: hrpoti 1997 h r R61).

11 LOFOTEN Mindre kvantum NBr det, i sbivaade mnd, lir mot slutten av Bietr Lofdsetorg Iran ein oppsummere med at det er mindm landa kvanium enn i flor, og &t er teilni til at gytebestanden er veg nedmr. Hji Norges RBfisldags avdelinoskontor i Svolvasr hadde dei regis- M vel 41.O00 tonn ~ndveki( tonn sliyd og bwudkappa) tampen av sesongen. Hauforskingsinsmuttet regisimr-, te ogdi mindre innsip av gytemoden skrei enn tidlegan gr. ionbiinpsolef Tore Jacobsen meiner det Itan gi mot dbrlegare Waisemngr i åra framouec. Tomme hjillc P& ein god sesong i Lofoten vert det landa omlag tonn skrei. I & l i det an til Mi omlag tonn sbyd fisk og 1997 vatt det tatt henhddsvis 31.O00 og tonn. - Det kan vere fleire &saker til at det blir mindre kvantum i &. Sesongen har vom prega av darleg vær og det var ferst like far p&ke at fisket kom skikkeleg igang. Omlag to tredeler av kvantumet er fiska sidan veke 12, opplyser Rafisklagets avdelingskontor i Svolvær. Andre grsaker er liten tilgjengelegheit og redusert bestand. Under Brets gytetokt i Lofoten har det Mi registrert mindre fisk enn tidlegare ar. Havforskarane reknar med at Arets innsig var p& under tonn skrei, nok0 som er *!eg mindre enn tidlegare registreringar p& atalet. Det som uroar forskarane er at hrsteongsgytarane er i ariegare forfatning bade i &r og komande &r. Ei hovudarsak til at vi kan forvente redusert gytebestand i &ra framover er ei utstrakt kannibalsime blant torsken pa 90-talet. Fisk som skulle ha gytt i h framover er Mi eten av sine eldre artsfrendar. Men forskarane har og& registrert mykje ungfisk i Barentshavet og dem ein un- utstrakt kannibalsirne og ein samshindes har mykje lodde som fisken kan beiie p&, vil nedgangen i torskebestanden ttuleg vere eit mellombels fenomen. SWg meir av skreien blir no salta og Fiskets Gang kunne, like f0r fiske, konstatere at det FF 6.0. %IS pi ilamnipri i laman hang lite fisk pki hjell. HjA RMMaget har ein d langt registrert omlag tonn hengt fisk, og i fylgje Rafisklaget er det ikkje rnarlcnadsmescige aisaker til det beskjedne kvantumet, kun ti-. Omhg like stoti kvantum er gatt PI salting, medan er omsett fersk og som filet. (2.000 tonn slrayd vekt). I fjor vart det hengt knapt tonn, medan vel tonn vart salta

12 SKJELL Det l~sner for kamskjell-næringen! Etter mye motbrrr ser det nå ut til at det skal Imne for produksjonen av kamskjell her til lands. Flaskehalsen har - i likhet med mange andre marine arter - vaert den heiye dudeligheten i yngelproduksjonen. I dag kan alle dyrkerne av kamsltjeli få kjepe den yngelen de mer. Den heye yngeldudeligheten har man forelapig Iiest ved hjelp av aniibiotika. Men forskerne ved Havforskningsinstitutt vil ha andre leaninger som er mindre belastende Kamskje~l~r~ektet har man lagt vekt pa en mest mulig palielg og effektiv produksjonsiinje for yngel. Erfaringene fra kveiteoppdrett har her vært til stor hjelp. Blant annet ved at forutsigbarhet og kvantitet i yngelproduksjonen er det kritiske punkt i utviklingen av en næring. Derfor er forskningsinnsatsen konsentrert om diadeligheten i larve og yngelfasene. Denne har tidligere vært uakseptabel høy. Antibiotika har alså hjulpet mye. Men neste skritt - for A kunne kutte ut dette - er A identifisere problembakteriene. Kontrollere dem uten bruk av antibiotika. - Vi er pa jakt etter sykdomsfremkallende bakterier. Kamskjellawene blir foret med store mengder alger, som dyrkes i storskalakulturer. Det er fullt mulig at noen av disse algekuiturene produserer problembakterier, sier Øivind Bergh ved Havforskningsinstituttet. 30 kroner pr. skjell Antibakterielle midler har vært brukt med hell. Kamskjellklekkeriet Scalopro AIS kunne i fjor vise til et meget godt resultat med en Arsproduksjon pa 1.9 millioner yngel til salgbar stramelse. Kamskjellyngelen leveres til dyrkerne i perioden fra august til oktober. Den er da millimeter stor og mellom seks og ni mheder gamle. Dyrkingstiden fram til matskjell er tre-fire C. Og godt betalt er disse skjellene som gar over disk for 30 kroner pr. stykk. - Egentlig er det ingen grenser for mye kamskjell vi kan produsere. Det finnes et etablert marked for avsetningen samtidig som det knapt noe sted i Europa er SA gode produksjonsforhold som i Norge. Langt bedre enn f.eks i Frankrike, som er storprodusent av kamskjell, sier Bergh.

13 Norge har aidri hatt noen kultur for skjelldyrking. Kanskje bortseit fra østersdyrking som er den eldste formen for oppdrett i landet. Det er da snakk om å bygge opp en helt ny næring. 60 dyikere langs kysten fra Rogaland til Nord-Tmndelag gjar det dessuten mulig for forskerne g undersake fornoldene i mange ulike lokaliteter. - Vi ser og& muligheten for d ake produksjonsesongen ved å la skjellene ligge i de landbaserte tankene. lengre enn i dag. &ongen kan trolig skes til tidsrommet fra februar til november, forteller Bergh. ninge investorer Det er klart at vi nd st8r foran en ny æra i norsk rnarint oppdrett At dette ikke er en floskel er den store interessen fra tunge private investorer et synlig bevis p& 25 millioner er hanket inn til Kamskjellprosjektet Man skaffer seg pocispner i den gryende næringen og de starste MdcqmWrene har sagt seg villige til A h ke sine kontaldnett med tanke pbi eksport av skjeil. Da er man kommet et iangt~påvei- I

14 AKTUELT Ny forskning gir store framskritt for fiskerinæringen Tekst og foto: Anders Tasse SUND: Et relativt begrenset forskningspmjekl til 1,4 millioner kroner har uhildet seg til et av de stmh forsknings- og utvildingsprosjekl innen den norske ikkeri-næringen. Med 34 millioner kroner mm utgangspunkl har mange norske fiskeri-selskap, SINiEF og Morges forskningsråd kommet fram til en rekke framskritt som p& flere områder vil kunne revolusjonere norsk hkerinærina. En ny måte å tine fisit på 4 er et av produktenesom nå kommer p6 (I I markeda. - Vi har f&tt s& mange gode resultater ut fra dette prosjektet at de millionene som er lagt som innsats vet vi allerede n& vil bli tjent inn igjen flere ganger. For Mde landanlegg og Mter er det store summer A spare p4 nyskapningene som har kommet ut av prosjektet, sier prosjektleder Øistein Jakobsen. Exponofi ble dannet som en forkortelse p4 Eksport av norsk fisk. Etter hvert ble forn& let A finne fram til bedre mater A behandle fisken fra den kommer opp fra sjsen til den ligger pa forbrukerens bord. Her er det Mde kvalitet og penger A spare som settes i fokus. MMC Fodema i Alesund er en tung amsr i denne satsingen og de har hatt prosjektledelsen. De er en sentral aktaiinnen leveranser av narkkelferdige Issninger til fiskeindustrien bade pa land og til havs. Ellers er en rekke selskap som tidligere Skaatfish Group, Hydro Seafood Mowi, Astor, T. Skretting, Global og Kværner ASA med pl utviklingen. Sentrale institusjoner som MARINTEK, SINTEF og Norconserv har vært engasjert. Mens industrien har bidratt med 60 prosent av kostnadene har Norges Forskningsdd for 40 prosent. Et av produktene som na begynner A bli etterspurt bare etter tre mineders drift er anlegg for tining av fisk. Mindre skader I samatbeid med SINTEF har MMC Fodema og ~ Global Products AS i Alesund kommet fram til en Blstein Jakohsen har v8ri piorjeldleder for fordnlnpprosjekbt som har i&i fnm mange nyheter for Mmindudiien. Mer ddmm opptlnina av blant annd makrell er an au nybiene.

15 AKTUELT NR oba1 hesund har montert den iarste tiliskala tinlnglintddmn rom fmi til mer drinrom tinhig av iisken og bedre kvalitet, samtidig som del blir mindre Rsk som d roitsms b@. ny dte B tine fisk p&. Allerede nb ser resultatene ut til B gi akt skonomisk utbytte p& 3-5 prosent, og for et stam landanlegg kan dette innebære millioner av sparte kroner. Over 50 fiskeribedrifter har allerede vært og sett p& det nye tiningsystemet og det ventes at mange vil g& til anskaffelse med det fsrste. Til nb har tining fart til at deler av fisken har fbtt smb skader nbr fisken prosesseres videre. Den nye tineprosessen praver B takle problemer med mulig denaturering av proteiner, mulig tap av vannbselige proteiner, dbrlige eller feile kurmater, tap gjennom slintrer fra kutt eller filetsiden. Malet med den nye tineprosessen er B gi hver enkeli fisk den samme tid-temperatur behandling, samtidig som hele fisken fbr jevn temperatur far den forlater tineprosessen. Fsrst blir blokker delt opp til enkeltfisk. Farst da kan tiningen starte. Et eget utviklet PLS system sarger for B kontrollere temperaiuren i vannet som foretar tiningen. Tinepro- sessen M r av adskilte tinekar med transportsystemer og varmeanlegg som styres av PLS. Fisken gbr gjennom ulike temperaturer som sarger for en sksuisom tining. - I dette anlegget hos Global har de fsrste tre manedene vist et betydelig utbytte, akt kvalitet, reduksjon i krav til m, akt kapasitet og drastisk reduksjon i annersorkring. Her er det for tiden mest makrell som tines og fileteres ut til markedet. Men samme tineprosess kanbrukes p& &M, torsk og andre fiskesorter. Ved torsk vil utbytteforbedringen bli mellom 3-5 prosent. Tjenes raskt inn - Et slikt anlegg vil bli tjent inn igjen p& ca Br. Det blir mindre svinn og bedre kvalitet p& fisken som gbr gjennom anlegget. Fileten som kommer ut gjennom systemet far en jevnere kvaliiei og ser finere ut, mener Øistein Jakobsen. Samme anlegget kan brukes til nedkjsling av fisk. Tiningen innvirker p& en rekke forhold i bedriften. Dette gjelder plassen som kreves for B tine handtering av store volum rhtoff, vannmengdene som benyttes, samt at tineprosessen mrer veci proteinregnskapet i fisken, og ikke minst utbytte og kvalitet. Alt dette virker inn pb bedriftens skonomi. - For en klippfiskprodusent vil en utbytteakning p& en prosent som benytter ett tonn &stoff pr. dag utgjare kroner netto pr. Br dersom han tiner riktig. En middels produsent benytter 20 tonn pr. dag, slik at netto næmr seg en million kroner pr. Br, mener Jakobsen. Nye platefrysere Andre nyheter som er i ferd med B slippes ut fra forskningsprosjektet er nye platefrysere som kan bety store framskritt. Her har de enn4 ikke f&t testet ut dette i praksis. Et omdde hvor det allerede er bruk av ny forskningsdata er alternativ til i? ved frakting av laks. I dag g& det med store mengder is ved frakting

16 AKTUELT av norsk laks til eksport. Ni er det utvildet et system som overflediggjnrr isen. En prosjekt-pattner til MMC Fodema er funnet fram til en metode som erstatter is med modifisert atmosfære. Det betyr at det lages en blanding som reduserer oksygenet fra 20,9 prosent til mellom 0-7 prosent. Dette gjer at laksen holder seg fersk lenger og forsk har vist at det er mulig i beholde fisken fersk i nærmere en m W pii denne mllten. Dette vil kunne gi store muligheter for frakt på andre mater enn i dag, med for eksempel Mttransport. Dette vil og& gi redusert vekt. De ferste trailerne har allerede gått fra kikseoppdrettere pa Hitra til Frankfike med stort hell. I dag frakter en trailer vanligvis 19 tonn med laks. Men med den nye metoden blir det akt volum til 24 tonn. Samtidig er det flvist at laksen slipper fryseskader på skinnet, samtidig som laksen ikke tsrker inn. Kundene blir stadig mer fokusert pa kvalitet, og dette vil være med pa i gi akt kvalitet p4 produktet. Samtidig mener folk innen næringen at det kan tjenes inn minst 100 millioner kroner for norsk laksenæring ved bruk av den nye frakternetoden. Etter flere test-turer vil det id Mi startet opp ordinær frakt ved hjelp av den nye metoden. En annen forskningsnyhet er ny emballasje som erstatter isoporkasser. De er liit mindre og tar dermed mindre plass under frakt. Samtidig slipper en returproblemer med kasser. De nye kassene er laget av massiv papp i fonn av en enkel konstruk- 1 sjon. Det er plasthj0mer som holder eskebunnen sammen som en avansert binders. Samtidig er den som en bæresayle under belastning av kas- 1 sen. Systemet er beregnet for distribusjon av fisk i, ubrutte kjralekjeder. Spesielt fersk fisk har stort behov for lett oppsettbar og stablesikker transportemballasje. Kravet til kassen var at fuktige og emfintlige produkter skulle kunne langtidslagres og transporteres over lengre strekninger uten at fisken ble utsatt for belastninger som ville fere til forringelse av kvalitet og tap av vekt. Med kontrollert temperatur pil fisken forhold til omgivelsene kan bruken av is reduseres i pakkeprosessen med 4-6 kg is pr. kasse. Resuttatet Mir lavere transportkostnader, starre dum, lav kasseheyde og lettere palleterinig som brer til lavere arbeidsbelastning gjennom hele distribusjonskjeden. Kassehyden er 155 mm mot 210 mm tilsvarende isoporkasssr. J l l FH&toratet vart stifta i W er i &g omlag 530 tikeite. Rundt 300aheidervsddisbi&-og~~Icvigskysten,~vved hw&wo& i Begen. Frskeridimhatet har iimhi~varet for ei næting i rivande utvikling innan ikke, fangst, foredling og havbruk Fendrhwtet skal sja til ai mssursane i havet vert tait godt vare pa og uinyita til beste for heile samiunnet. rrvniruivn- VARTANSVAR MRK. ~27/'98» farstesekretær ved Fiskerisjef kontoret i Sogn og Fjordane - 1 &rs vikariat m Ved F~kerkjefkontomt i Cogn og Fjordane, MBlray er det fra 1 juli 1998 ledig eil vikariat som 1063 fe-r. -&det vil mellom anna omfatta fering og kontroll av regnskap, arkiv- * og -ng knytta til Wedsjdkontoret. Etaten er under ~ng,ogmmav,kan~venemi,m Sskjarar hr ha utdanning innan handebkonbffq og praksis fra &neskap og lettare sakshandsamiing. I<jenrrslcap til EDB er ynsk@eg. Dertil innsikt i arkivawtotekarbdd, da iunbmt har menge dike cpp@ver. Stillinga er larma eiter Staten sitt regulaliv LR 10, fra bnnstrinn 12+. Fr& bnna vert det W2% innskott til Statens Narare opplysningar a diinga kan eh= seg til fwe&jef Roh, Petter Vetvik eller nestleiar Kari Monrik, tel.: W. Sekiad merka anm*, h smekmt samrrn med kopier av vitnedi og attegter til Fiskwkjdm i Sogn og Fjordane, boks 274,6701 Mby innan

17 Ozon forlenger holdbarheten på fisk og gir lettere renhold Tekst og foto: Anders Tasse I I MOLDE: For knapt ett år siden kunne alnger hild ur^ som den ferste fiskebåten i Norge montere omn-anlegg ombord. Allerede nå begynner mottaksanlegg å kreve at båter som leverer sin fangst skai ha slikt anlegg for i. bedre kvalitet på fisken. Ozon tilsatt vannet ombord i en fiskebåt holder båten renere - uten kjemikalier - og fiskeri får lengre holdbarhet. - Vi har allerede hatt god nytte av ozon-anlegget. Vi får bade generelt bedre pris for fisken p& grunn av kvalitet, og vi kan gå lengre for å levere fisken der prisen er byest. Etter hvert vil det bli et krav om at alle fiskebåter installerer et slikt anlegg. Det vil raskt tjenes inn igjen, mener reder og skipper Lodve Gjendemsjnr p& alnger Hildur. med base i Molde. De fisker mest på sild og makrell og har mye positivt B si om nyinvesteringen. For å sikre lengre holdbahet p& fisken som tas ombord i et fartniy har ozon-anlegg bliit montert for A tilsettes vannet i tankene. Tidligere har ozon vært benyttet til desinfisering av vann. OzoTech Norway har jobbet intensivt de siste mhedene for A montere slike anlegg på Mde norske og utenlandske båter. Langt over 50 båter bar til nå fatt ozonanlegg og flere star i b. Lukta forsvant - Ferste effekt av ozon er at lukta av fisk forsvant. Foik fra SiIdaljeindusaSens Forskningsinstitutt har vmt ombord for A studere anlegget. Men ellers har det vært li for li b i pi av mwdoggd. forslaiing pa den gode effekten et dikt omrwnlegg har for å foiienge ozon-anlegg som fisket i samme omddet som vi. holdbarheten fisken, menet Lodve Gjendem- Dette farer til at mottaks-anlegg etter hvert vil setw. Han ser betydeli forbedring av kvaliteten pa te krav til båter at de har ozon-anlegg ombord pa fisken. Samtidig har han hatt muligheten til A sine båter, mener Lodve Gjendem*. En annen helt til Danmark med fiskefangst for 4 levere til effeki er mindre bmk av kjemikalier ombord. Fnrr gode P-m ble det brukt en del kjemikalier for å rense tanker - Hos leveranderer har vi fatt mye skryt De har og mranlegg. NA er dette redusert til det minimasagt at de ser tydelig forskjell p4 Mter som har le. Mens rister tidligere hadde en svart hinne p& omn og de som ikke har det. Mottaksanleggene undersiden, er dette n& helt borte. Rsrsystemene kunne se forskjell p& fisk vi leverte og Wer uten har og& bli mye renere.

18 P- AKTUELT Vi bli standard Ozon er et oksygenmolekyi med tre atomer. Under desinfiseringsprosessen mister ozonmde kylet et av de tre atomene, og blir et nomialt oksygenmdekyl. Alt oveiskudd av ozon biytes ned til oksygen. Ozon skal være langt mer effektiv enn kloring, syrer og fornralin til A drepe bakierier, sopp og virus. Det tar kort tid ftar omn virker og tar bort luktproblemer. Et ozon-anlegg ombord tar ikke store piassen og koster rundt et par hundre tusen kroner. Ozon produseres ved hjelp av luft og en elektrisk gene- rator ombord. Kontrollverket har ensket denne Irasningen velkommen og med ozon-anlegg som har et system for helautomatisk forsyning av omnert vann til fiskefarby vil dette Mi standard ombord i Mter. PA sikt vil og& landanlegg kunne ta i btuk denne metoden. Dette jobbes det med A uivikie system for. Ved Fprdfish i Krisoansund Mir ozon utprmnrd piilakseanlegget. - Tidligere kunne vi ha fisken ombord 4-5 dager, men med ozon-anlegget kan vi i<isre nesten dobbeit & lenge. Samtidig hdder fisken seg finere i skinnet og Mir ikke slimete. Øynene Mir klarere og har ikke sprenging av redfarge, samt at Hiene er nede og friske. En slik investering er bare sm8penger i fomdd til det vi Mr $jen for bedre kvalitet og mindre arbeid med desinfisering. Samtidig sparer vi kjemiii som gir en miljeeffekt, m e r Lodve Gjendemsjs. l Dette oaon-anieggei bcm til b dn kvalitei, Iea#re bold- Lodva Gjendemsja. Oppdaget i 1988 Han har laget sitt eget system for r& han Irjrarer anlegget for A fa best mulig effekt. Ved A sette pii et ozon-anlegg i fire timer vil 80 prosent av bakte ridnnhddet være borte. Fomk som er gjort har vist at selv etter tre uker med bruk av omn har fisken en god hddbamet. Etter at ozon i hundre &r har vært brukt til A rense vann, oppdaget en mann i Canada i 1988 at detgild<anabnikeozonforamw~ er ved frakt av fisk. Men brst det siste &et har det Mi særig kommersiell salg av slike anlegg. I starten var det store maskiner som fikk fram ozon, mens det na er utviklet & anlegg som kan plasseres hvor som helst i maslcinrommet Et Wtalls bater i Canada har tait i bruk metoden og Om Tech Norway som leverer til heie Skandinavia opplever na en ~e har m i d e t med MMC i Alesund som har væit aktivt med i det store forskningsprosjektet innen fiskeindustrien. MMC lager anlegg og monterer ombord p& fiskemtene. - Med de krav som Wpere av fisk stilier ti l kvalitet pi?i &stoffet Mir det viktig for fiskeb&tene A kunne ha mest mulig optimal kvalietsfisk. Derfor vil ozon fa stor betydning, mener disponent Kai Blakstad i OzoTech Norway. Ldve Gjendemsje som har hatt anlegget ombord siden august i fjor sier falgende: I h i k e n e om norsk fiskeri 1900-tallet vil detst&ats&pmpeuene kom i 1966ogom i 1997, papeker Gjendernsje.

19 I.\I fallshrhandling o:: niilpi BJUGN MDUSTRIER NS 7160 Bjugn. TE Fax: AKVAPLAN-NIVA AS Postboks TroW TE Fax: It)ank og torsikring CHRISIIANIA BANK OG KREDiTKASSE Fonehiingso& Fiskeri Postboks Alesund TE Fax: DEN NORSKE BANK Fiskeriseksjonen Lars Hillesgate M Bergen TE Fax: STATENS FISKARBANK Hovedkontor: Postboks 4100 kggen 5023 Bergen m Fa~: Avd. hsund: postboks Alesund Tlfi Fm: Avd. Bod#: Post B& TE Fax: W Avd Tro-: Postboks Tro- Tlf: Fa~r MARFFECHSYSTEMSNS 6533 TE Fax:715l7399 Kristiansund: TE Harstad: TK Bo&: TE I HALLVARD LERØY NS Bontelabo Bergen TE Fax: HYDRO SEAM)(ID SALES AS Bontelabo 2 - M03 Bergen TE Fax: NORWAY ROYAL SALMON AS Postboks Trondheim TE Fax: OL Fiskehelse ALPHARMA AQUATiC ANiMAL HEALTH DIVISION Harbitzaiieen Oslo. Tlf: Fax: INTERVET NORBIO ThonngMensgate Bergen TE Fax:55%0135 I mos Bontelabo Bergen TE Fax: BØMLO CONSTRUCIION SERWCES A/S Postboks Mosterhavn TE Fax: NOTHUSET A/S Havnegaten 1 1 Postboks Sandnessjen TE Fax: PROCEAN Nordnesboder 3 Postboks Bergen TE ~ax: Postboks Bergen-Sandviken TE Fax: D0GNVAKT TLUO KULDE AS Postboks Troms0 TLf: Fax: w Mek. verksted AS Nordvernes TE Frnr Tanker og kar - - BIAMIUØA/S 5328 Herdla TE Fa~: Troms@: TE M SrRANDvlKPLAsTAIs 5673 Strandvik TE Fax: Dieselmotorer og rep.veksted VirotCoAS Strandgaten 218 B Haugesund TE Fax: NOGVA MOTORFABRIKK AS 6280 Svik TE Fax: Elektro - mekanisk MOL- NORGE AS BNholmgt 8. a Alesuad m Fax: AL NAW Volism. l Ly* m F~: FURUNO NORGE AS hsdmks 1066seomim-6001Alewind Tk Fu: BR0DR SUNDE AIS Postbdrs Spjelkavik 6022 h n d TE Far: BA ADER Postboks N& Tk Fa~: BRAMASKINAIS Postboks Nesbru Tlfi Fm: FI - MA TRADMG NS 6523 Frei Tlf: Fax: Postboks Bryne TlE Fax: NOR-CARGO AIRFREIGHT AS Postboks 65 - N Lysaker nf: F=: I SEILMAKER IVERSEN AS Shteviksboder BergenSandviken TE Fa~:-S53l Frekhaug. TE Fax: BERKEL SCANVEKT A/S Urenfaret 1 B Oslo Salgskont.: Narvik TE Alesund, tlf: Konsulenter I nf: ~ax: MARITECH SYSTEMS NS 6533 KHrvAg. Tif Fax: AHVAPLAN-NIVA AIS Kristiansund: TE PostbotP D1 Troms8 Harstad: TE TIE Fax: Bode: TE Tro~: Tlf: I Skolelutdanning 1 Verneutstyr NORGES FISKERIHØGSKOLE Universitetet i Troms TroW Tlf Fa~: CENTER-PLAST A/S 8056 Saltstraumen TE Fax:

20 NR J. 48/98 (J. 42/98 UTGAR) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62" N i J. 49/98 (J. 42/95 UTGAR) Forskrift om forbud mot 6 fiske Miheite i fiske vernsonen ved Svalbard i J. 50/98 (J. 92/95 UTGAR) Forskrift om forbud mot a fiske lodde i fiskevernsonen ved Svalbard i J. 59/98 (J. 33/98 LJTGAR) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fiske etter sei nord for 62" N i J. 60/98 (J. 42/98 UTGAR) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62" N i J. 61/98 (J. 10B8 UTGAR) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell fsrste halv& i J. 51/98 (J. 92/95 UTGAR) Forskrift om fohud mot å fiske norsk Vclrgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i J Forskrift a sjonelie fa nord for 6i a et etter sei for konvenmeter stiarste lengde J* 52m Forskrift om forbud mot å fiske bliheite i Svabads tenitoriaifarvann og indre farvann i J. 53/98 Forskrift om forbud mot fiske norsk v&@nde sild i Svalbards tenitoriaifarvann og indre J. J. so/ss l Forskrift o endhg a orskrift om regulering "r 4 k onvele red- om regulering J. 55/98 (J. 85/95 UTGAR) Forskrift om utprvelse av fangst av vågehval i J. 5æ8 (J. 51/97 UTGAR) Forskrift om unntak fra forbudet mot å fiske i sjøen p4 sain- og helligdager i pasken J. 57/98 (J UTGAR) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter hyse med konvensjonelle redskap nord for 62" N i J. 58/98 (J UTGAR) Forskrift om endring av forskriit av 18. desember 1997 om regulering av Wfbke etter torsk og hyse nord for 62" N i (J. m 7 UTGAR: Forsluiit om ~imalkvote i fangst av v@ kid -A J. 66/98 (J. 47/98 UTGAR) Endring av forskrift om regulering av fisket med torsketdl og snurrevad - stenging av omdder i Barentshavet og på kysten av Finnmark utenfor 4 N. mil. J. g7198 (J. 64/98 UTGAR) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62" N i J. 68/98 (J. 14/98 UTGAR) Forskrift om endring av forskrift om adgang til å deita i fangst av vagehval i