Nr 2 - Februar Rektor med rett til å styre? side Mot målstyring side 4 Arbeidstidsavtalen side 6 Privatskoler i søkelyset side 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 2 - Februar 2014. Rektor med rett til å styre? side 8 11. Mot målstyring side 4 Arbeidstidsavtalen side 6 Privatskoler i søkelyset side 12"

Transkript

1 Nr 2 - Februar 2014 Rektor med rett til å styre? side 8 11 Mot målstyring side 4 Arbeidstidsavtalen side 6 Privatskoler i søkelyset side 12

2 leder Bortenfor kontroll Parallelt med en ulmende krig mellom KS og lærerne, kan kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen risikere alvorlig svekka tillit hos den mektige profesjonsgruppa han er minister for. Regjeringas hasteforslag om å få fritak fra deler av privatskoleloven, er dristig all den tid Utdanningsdirektoratet (Udir) har avdekka juks og ulovligheter hos samtlige privatskoler. I 2008 avdekka Udir lovbrudd begått av kommersielle selskap som John Bauer og Noroff. Førstnevnte er nå lagt ned. Etter at Kristin Clemet i 2003 åpna opp for en frislipp av private skoleaktører, har investorer strømma til med sugerør inn i statskassa. De viktigste aktørene i dag er Akademiet, Noroff og Sonans Utdanning. John Bauer i Bergen ble overtatt av andre eiere og skifta navn til Bergen Private Gymnas (BPG). I fjor ble alle Akademiet-skolene og BGP tatt for lovbrudd. Dette gjelder også Noroff. Samtidig mottar Udir kritikk. Riksrevisjonen kritiserte allerede i 2008 Udirs tilsynsordning. Et viktig poeng dengang var at kontrollen med statlige tilskudd til privatskoler fant sted med års mellomrom. I Dokument 1 ( ) er revisjonen kritisk til om tilsynsaktiviteten er tilstrekkelig for å sikre at privatskoler som mottar tilskudd følger privatskoleloven: «I 2011 er det gjennomført en oppfølgingsrevisjon av tilskudd til private skoler i utlandet med rett til statstilskudd. I under-søkelsene er det blant annet observert mangler ved arbeidsdeling og internkontroll, lav regnskapskompetanse, manglende oversikt over skolenes eiendeler, og svakheter knyttet til eierskap og handel med nærstående.» Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om tilsynet med de private skolene har tilfredsstillende innhold og omfang: «Med den tilsynsvirksomheten som Udir nå har lagt opp til vil det gå enda lengre tid mellom hvert tilsyn.» Kunnskapsdepartementet mener systemet for tilsyn er forsvarlig. Stortingets kontroll og konstitusjonskomité har motsatt oppfatning. Kunnskapsministerens hasteforslag har som mål å starte opp nye private skoletilbud fra høsten av. For 2014 låter Udirs tilskudd til private grunnskoler på 1,6 milliarder kroner. Tilskudd til ordinære private videregående skoler er på 1, 4 milliarder. Forslaget til kunnskapsministeren er ikke bare risikofylt i verste tilfelle legger regjeringen opp til at økonomisk kriminalitet kan fortsette å finne sted på «riktig side» av loven. MARIANNE STORE Måleregimet blir I en ny forskningsartikkel går Egil Gabrielsen og medforfatter Are Turmo gjennom hvordan testing, måling og dokumentasjon er blitt en sentral del av hverdagen i norsk skoleverk. «Testene er kommet for å bli», konstaterer Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger til avisa Vårt Land. Artikkelen konkluderer med at faglige tester vil spille en stor, og mest sannsynlig også tiltakende, rolle i norsk skole og utdanningspolitikk også i årene som kommer. LO vil ha mer faglighet Den danske forfatteren Mattias Tesfaye vil gjenreise respekten for praktisk kunnskap og anbefaler Norge å ta i bruk en dansk skolemodell. Nå tas han inn i varmen hos LO, skriver Klassekampen. Tesfaye, har med boka Kloge hænder skapt debatt både i Norge og Danmark om hvordan håndverk og faglig kunnskap nedvurderes i arbeidslivet. Tesfaye, som er utdannet murer og jobber som faglig sekretær i fagforbundet 3F, vil utfordre det rådende kunnskapssynet, hvor teori og skrivebordsarbeid er overordnet praktisk kunnskap, og fagarbeidere blir styrt av byråkrater og administratorer uten praktisk kompetanse. LO ønsker å gi generell studiekompetanse til alle som har fagbrev. Mange elever velger i dag å hoppe av yrkesfag etter to år for å ta et år med påbygg, slik at de får studiekompetanse. 44 prosent av disse stryker. Det er viktig at vi anerkjenner faglighet i stedet for at elevene må ta dette siste studieåret, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. 2 I skolen

3 I skolen Foreldreopprør 4 Rektors styringsrett Tillitsvalgt 11 Ung i SL 13 Spør SL 19 Foto: Marianne Store Foreldre mot målstyring Side 4 8 Nr 2 - Februar 2014 side 8 11 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Side 12 Fungerende redaktør: Marianne Store Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 gr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 8 Trykksak 6 3 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Privatskoler jukser Foto: : Marianne store Side 6 Illustrasjon: Colourbox.com KS vil reforhandle Mot målstyring Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Arbeidstidsavtalen side 6 Privatskoler i søkelyset side 12 forsida: Rektors styringsrett er et omstridt tema. I skolen har snakket med folk som har ulike erfaringer og meninger om dette. Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr side 4 Foto: marianne store Rektor med rett til å styre? Redaksjonen avsluttet: 19. februar Neste nummer: 26. mars 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 sandefjord-skolen Tar grep om Sandefjord-skolen Snikinnføring av karakterer og tidstyveri har fått det til å koke hos mange foreldre i Sandefjord kommune. «Foreldre mot målstyring» etterlyser en holdningsendring i den konfliktfylte skoledebatten. Tekst og foto: MARIANNE STORE Etter to år med målstyring i Sandefjord-skolen har mange foreldre sett seg lei på vurderingsskjemaer og et byråkratisk språk både lærere og elever opplever utmattende. Inne på Facebook-sida «Foreldre mot målstyring» har foreldre delt historier om unger som gruer seg til lekser og unger som er skuffa over å måtte lese lange tekster om vurderingsarbeid. Sida omtaler seg som et opprop og krever en endring av vurderingsarbeidet Sandefjord kommune bruker i skolen. I første omgang må det en holdningsendring til rundt hva vurdering for læring faktisk er, sier initiativtakere Pernille Gran, Vivi Ann Waggestad og Øyvind Nordhagen. Siden nyttår har sida fått følge av mer enn 6000 personer. RIKTIG INFO: Vi vil spre riktig informasjon slik at folk kan forstå forskjellen på mål og ideologi, sier Øyvind Nordhagen. Sammen med Vivi Ann Waggestad (til venstre) og Pernille Gran står han bak oppropet «Foreldre mot målstyring». Bryter opplæringsloven En ambisiøs skolepolitikk i Sandefjord kommune, med innføring av 4 I skolen

5 sandefjord-skolen målstyring har ført rektorer, lærere, foreldre og politikere ut i en konfliktfylt skoledebatt. Forståelsen Sandefjord kommune har av vurdering for læring er ikke i tråd med forskriftene til opplæringsloven, fastslår Nordhagen og viser til innføringen av en tredelt nivåvurdering av elevene. Førstelektor Knut Roar Engh ved Høgskolen i Vestfold har gått ut i avisa og sagt at dette er karakterer, forteller Pernille Berg. Hun etterlyser tydeligere oppfølging fra Utdanningsdirektoratet. Rydder opp Foreldrene opplever nå at de må rydde opp etter skolesjefen i kommunen. De er spente på utfallet av gjennomgangen av vurderingssystemet kommunen nå jobber med. Det er et stort skille mellom de nasjonale forskriftene for hvordan halvårsvurderinger skal forstås, og den forståelsen Sandefjord kommune legger til grunn for halvårsvurderinger. Skolesjefen opererer med egne tolkninger av forskrifter til vurdering i grunnskolen, sier Berg. Vi foreldre har gang på gang bedt om en faglig tilbakemelding om målstyring fra skolekontoret, ordfører og skolesjef noe vi ennå ikke har fått. Det er kun retoriske utspill fra den kanten, og vi har nå et demokratisk problem i kommunen, sier Nordhagen. Han er ikke i tvil om hvem som har definisjonsmakten i debatten. Det er lærerne som har det faglige eierskapet i denne debatten. Foreldrene kjenner på det verdimessige ansvaret. Følger ikke forskrifter I praksis har skolesjef Simen Seeberg dytta arbeidet med å kvalitetssikre vurdering over på lærerne, mener Nordhagen. Systemet med målstyring består av to adskilte punkter det ene er arbeidet med halvårsrapporter, det andre er den formelle utformingen av et kvalitetssikringssystem av vurdering. Skolesjefen har laget noen skjemaer lærerne skal krysse av på og ansatt mellom ledere som skal se til at denne prosessen går riktig for seg. Det er ikke holdbart og ikke etter forskriftene. Etterlyser tillit «Foreldre mot målstyring» er opptatt av tillit. Pernille Berg har tanker om svakheten ved målstyringssystemet. Selve mekanikken i målstyring er basert på mistillit. Det er derfor noen andre må komme inn å kontrollere. Mekanikken forsterkes nettopp når elever, foreldre og lærere finner systemet slitsom, begynner «å sutre og klage». De som er for dette systemet er redde for at muligheten til å kontrollere skal forsvinne. Sandefjord kommune må være med å bygge tillit så vi kjenner at det er greit å plassere ungene våre på de kommunale skolene. Der er vi ikke i dag, avslutter Waggestad. Konflikten i Sandefjord-skolen I juni 2010 vedtok Sandefjord kommune å innføre målstyring i skolen I januar 2011 kom de første protestene på mål- og vurderingssystemet. En rektor gikk av i protest ved en skole. Saken fikk nasjonal oppmerksom het da de to lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden nektet bruke avkrysningsskjemaer for vurdering I januar 2014 starter tre foreldre oppropet og Facebook-sida «Foreldre mot målstyring» Elevvurderingssystemet er oppe til vurdering i barnehage- og skoleutvalget i kommunen. Behandlingen avsluttes i mai. Illustrasjon: Facebook.com I skolen

6 aktuelt KS vil gjenoppta forhandlinger med KS ønsker å gjenoppta forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale før hovedtariffoppgjøret starter i april. Tekst: MARIANNE STORE Nylig ble det klart at KS ønsker en ny forhandlingsrunde med lærerne etter voldsomt press fra eget styre, politikere, forbund og lærere. I en fellesuttalelse sendt ut fra KS heter det: «Med utgangspunkt i et felles mål om å utvikle en enda bedre skole og skape ro, er Hovedstyret opptatt av å finne gode løsninger i dialog med organisasjonene fram mot de forestående forhandlingene. Dersom motparten ønsker å fortsette prosessen fram mot forhandlingene, vil KS være positive til dette.» Nye forutsetninger Utspillet fra KS mottas med klar tale fra Skolenes landsforbund Vårt brudd i forhandlingene var meget veloverveid. KS sine krav var et svært alvorlig angrep på forhandlingsretten og vil true fellesskolen, konstaterer leder Anne Finborud. KS opplever nå voldsom motbør for sitt råkjør både innen egne rekker og fra lokalt engasjerte folk og politikere. Sentrale kollektive avtaler er selve limet i velferdsstaten, det vi ser nå er et grasrotopprør, påpeker lederen. Hun får Ny forhandlingsrunde: KS ønsker ny dialog med lærerene. full støtte fra kollega og nestleder Terje Moen. Vi er spent på hva som ligger i invitasjonen fra KS. Det er klart at de må komme med noe helt annet enn hva de har lagt fram tidligere, det viser både engasjement og innspill fra grasrotbevegelsen og signalene fra forbundsstyret. Forut- setningene for en ny forhandlingsrunde må være en helt annen. Vi akter ikke å overføre sentrale bestemmelser til lokale bestemmelser, han. Vi må ha sentrale tariffavtaler som gir trygghet og forutsigbarhet i arbeidsforholdet og som samtidig gir gode rammer for å realisere det Illustrasjon: colourbox.com 6 I skolen

7 forbundslederen AKTUELT mener lærerne politiske oppdraget Stortinget har gitt den norske skolen, tilføyer Finborud. Strid om arbeidstidsbestemmelsene Lærernes gamle arbeidstidsavtale gikk ut ved årsskiftet, denne gjelder inntil en ny er på plass. I denne avtalen har lærerne en avspaseringsordning som innebærer at de får en lengre friperiode på sommeren som kompensasjon for lange arbeidsuker ellers i året. Forslaget som KS har lagt fram, går ut på at lærernes arbeidsår skal kunne forlenges fra dagens 39 uker og opp mot 45 uker. Samtidig skal rektorene få større frihet til å tilpasse arbeidstida ved hver enkelt skole. Lærerne har på sin side reagert kraftig på forslaget, og saken splitter også de politiske partiene, noe behandlingen i KS hovedstyre vitner om. Frontene har stått steilt etter at det i januar ble brudd i forhandlingene mellom partene. En økende bekymring for at uroen skal spre seg til norske klasserom, har satt sinnene i kok hos så vel politikere som lærere og andre skolefolk. LO støtter Skolenes landsforbund LO støtter SL i forhandlingene med KS og er uenig i måten KS håndterer arbeidstida for lærere på. Dette kom tydelig fram under LOs representantskapsmøte i februar hvor årets tariffoppgjør sto på dagsordenen: «Både arbeidsgivere og politiske myndigheter presser på for å utvide arbeidsgivers styring av den enkeltes arbeidstid. LO har alltid jobbet for et system som gir en god balanse mellom arbeidstakernes interesser og bedriftenes og virksomhetenes behov og ser med bekymring på myndighetenes ambisjoner om endringer i arbeidstakernes disfavør. LO vil alltid diskutere temaet på en konstruktiv måte, men samtidig forsvare tariffavtalenes rolle i å sikre arbeidstakerinteressene. KS sin måte å håndtere arbeidstid i skoleverket på, fører ikke fram», uttaler møteledelsen. Stort lokalt engasjement KS har skapt et lokalt engasjement det er lenge siden vi har sett maken til. Representanter fra KS antyder at det lokale engasjementet er styrt fra organisasjonene sentralt. Dette er ikke kjent for meg. Jo nærmere skolestua du sitter, jo mer forstår du konsekvensene av KS-kravet for norsk skole. Og foreldrene kjenner skolene i sitt nærmiljø. Det gryende lokale opprøret viser at folk bryr seg og at lokale politikere tar ansvar. Ikke bare lokallag i de politiske partiene, men også lokallag i KS oppfordrer KS til å komme lærerorganisasjonene i møte. Det er bra for norsk skole og det er bra for forhandlingssystemet. Takk. «Jo nærmere skolestua du sitter, jo mer forstår du konsekvensene av KSkravet for norsk skole.» ANNE FINBORUD Innholdet i tilbudet fra KS angriper forhandlingssystemet, og samtidig avslører det mangel på kunnskap om det ansvar en har som part ved forhandlingsbordet. Dette er dobbelt betenkelig. Jeg mener det er riktig å ta initiativ til en debatt om arbeidsdelingen, hvilke temaer som hører hjemme på politikernes bord og hvilke temaer som kan håndteres ved forhandlingsbordet. Lønn og arbeidstid er forhold som avgjøres ved forhandlingsbordet. Men i KS' tilbud ligger det føringer som vil føre til kvalitetsforskjell i det tilbudet elevene møter ellers, avhengig av kommunenes/- fylkenes pengesekk og vilje til å satse på skole. Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at det er viktig å holde fast ved en god offentlig fellesskole, over hele landet. Som parter har vi i dag tariffesta en arbeidstidsavtale som skal gjøre Stortingets ambisjon mulig. Det er en rammeavtale som kan tilpasses etter lokale forhold. Det er feilinformasjon når KS hevder at organisasjonene har vetorett. Lærerorganisasjonene var i all hovedsak samstemte i våre krav. Tidsklemma, oppfølging av nyutdanna lærere og bedre seniorpolitikk er tre sentrale utfordringer vi må følge opp Jeg har oppfatta det slik at KS' forhandlere møtte uten fullmakt til å forhandle videre. Det var ikke mulig å få respons fra KS på de krava som organisasjonene presenterte. Idet KS klaska sitt tilbud i bordet proklamerte de også at de hadde et samla hovedstyre i KS i ryggen, og at de ikke hadde til hensikt å bevege seg. Nå har de klart å skape en formidabel bevegelse mot seg. Den setter vi vår lit til! I skolen

8 Kven er BEST kva Illustrasjon: Colourbox.com Skal rektor vurdere personleg eignaheit? Skal jobbsøkaren prøveundervise? Skal ansiennitet og sosiale omsyn på vektskåla? I kjølvatnet av rektors styringsrett finn ein sprikande meiningar og såra hjarte. REKTOR: Per Solli ved Elvebakken vidaregåande skule. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: ELEVORGANISASJONEN/SKOLENES LANDSFORBUND Eg kjenner meg urettferdig behandla, seier den tidlegare miljø-arbeidaren Beate Løvlid frå Bardufoss-Høgtun vidaregåande skule. Midt i det som skulle vere ein avslappande sommarferie, og etter ein vår med positive signal om vidare arbeid, fekk Løvlid beskjeden. Stillinga skulle kuttast som fylgje av over-taligheit. Løvlid sit att med mange spørsmål. Var ikkje eg betre kvalifisert? «Ein får ikkje nødvendigvis eit godt bilete av læraren gjennom ein cv.» Konflikt Rektor Børre Krudtå svarar at leiinga samarbeidde med fagforeiningane om å definere vidare behov ved skulen etter nedbemanning. Formell kompetanse skulle vektast i stor grad, og ansiennitet og sosiale omsyn skulle vektast i andre rekke. Personleg eignaheit stod lengre ned på lista. I saka til Løvlid kan eg ikkje hugse om andre hadde lengre ansiennitet enn henne, men me vurderte formell kompetanse, og me tok sosiale omsyn. Dei sosiale omsyna var ikkje tilstrekkelege i denne saka, forklarar rektoren. Liv Andrea Holm Heide Han og den tidlegare tilsette har ulike meiningar om kva kriteria som skal på vektskåla, og miljøarbeidaren hevdar at rektoren har vist dårleg dømmekraft. Eit dykk ned i rektors styringsrett avslører usemjer. Pensum for rektorane Det finst lite litteratur på feltet, og rektorane har lite å navigere etter. Eitt av få bidrag er boka Rektors styringsrett (2012) av Bjørn Eriksen. I boka hevdast det at mange rektorar misforstår omgrepet «best kvalifisert». Domar frå lagmannsretten og 8 I skolen

9 lifisert? opp til Høgsterett har gjort det klart at personleg eignaheit, slik som lojalitet, samarbeidsevner og evne til klasseleiing, er kvalifikasjonar som bør vurderast på lik linje med faglege kvalifikasjonar og ansiennitet. Forfattaren hevdar at rektorane bør ta dette inn over seg, og at dei også bør inkludere prøveundervisning ved tilsetting. Skolenes lands-forbunds forbunds-sekretær, Geir Granås, er blant dei som er skeptiske til at personleg eignaheit skal på vektskåla. Han møter motbør frå leiaren i Elevorganisasjonen (EO), Liv Andrea Holm Heide. Seg sjølv lik Vurdering av personleg eignaheit opnar opp for at rektor tilset folk som liknar på dei sjølve. Eg har sett mange rektorar vise dårleg vurderingsevne i høve til eignaheit hjå lærarane, seier forbundssekretær Granås. Han tar til ordet for at objektive kriterier, som utdanning, praksis og fagsamansetting bør brukast og at personleg eignaheit vurderast i stor nok grad som det er. Han ynskjer at eit tilsettingsutval bør intervjue og innstille, slik at rektor ikkje sit aleine med avgjerslene. Når det gjeld prøveunder- visning seier han: Prøveundervisning vert ein kunstig situasjon. Audition passar betre til å velje deltakarar til realitytv enn til å finne lærarar som kan bygge gode relasjonar til elevar over lang tid. Ja og nei til prøveundervisning Leiaren av EO, Liv Andrea Holm Heide, synest det er beklageleg at ein i for stor grad baserer seg på ei vurdering av cv i tilsettingsprosessar. Ein får ikkje nødvendigvis eit godt bilete av læraren gjennom ein cv. Prøveundervisning kan vere eit godt tillegg, seier Holm Heide. Vidare så etterlyser ho elevmedverknad ved tilsettingsprosessar. Ho foreslår at elevrådet får stille spørsmål til dei «Vurdering av personleg eignaheit opnar opp for at rektor tilset folk som liknar på dei sjølve.» Geir Granås ulike jobbsøkarane før avgjerslene takast, og viser til skular som har tilsettingsråd der elevar deltar. Mange rektorar brukar prøveundervisning ved tilsetting, blant anna rektoren ved Bardufoss- Høgtun vidaregåande skule. Me brukar dette særleg i dei tilfella der me er i tvil, og der me treng tilleggsopplysningar, fortel rektor Børre Krudtå. Horten vidaregåande skule er også blant mange skular som deler denne I skolen

10 skolepolitikk USAMD: Eg er urettferdig behandla, meiner tidlegare miljøarbeidar, Beate Løvlid. MÅ MØTast: Elvane må møte dei aktuelle søkarane, seier leiar i Elevorganisasjonen, Liv Andra Holm Heide. STYRINGSRETT: Rektorane må bli betre til å bruke styringsretten, seier rektor Børre Krudtå. REALITY-TV: Audition høyrer heime i reality-tv, ifølgje forbundssekretær Geir Granås. Kva er rektors styringsrett? praksisen. Der hevdast det at praksisen motverkar feiltilsettingar. Men ikkje alle skuleleiarar er like entusiastiske. Rektor Per Solli ved Elvebakken vidaregåande skule i Oslo har vore rektor i 16 år, men har aldri nytta seg av dette. Han meiner at prøveundervisning ikkje fangar opp korleis lærarane arbeider i det daglege. Når det gjeld vurdering av personleg eignaheit, har han sin eigen metode: Eg legg svært stor vekt på referansar, og eg legg opp til intervjuspørsmål som kan seie mykje om personleg eignaheit. Oslo-skulen er som ei lita bygd, og ringer du ein referanse vil du få grundige opplysningar, forklarar han. Svak eller sterk leiar? Rektoren ved Bardufoss-Høgtun vidaregåande har sjølv vore med på fagseminar med forfattaren bak boka Rektors styringsrett, Bjørn Eriksen. Han seier seg delvis einig i at personleg eignaheit bør vurderast i større grad enn det gjerast i dag. I tillegg ynskjer han sterkare skuleleiarar: Rektorane bør bli flinkare til å bruke styringsretten, og definere kvar skulen har tenkt seg, og så gå for det. Me har tradisjonelt sett vore for dårleg på dette området, avslutter Krudtå. Tidlegare miljøarbeidar Løvlid hevdar at den same rektoren har vist dårleg leiarskap i prosessen der ho meiner at kvalifikasjonane hennar vart forbigått på grunn av feil handtering av ei uoppseieleg stilling. Rektor har rett og plikt til å leie, organisere, fordele og kontrollere arbeidet, blant anna gjennom å bestemme korleis og når arbeidet skal gjerast og av kven Dette innlemmar blant anna at rektor forvaltar arbeidsrettslege reglar i tilsettings- og avsettingsprosessar. Rektors styringsrett er utleia frå rettspraksis gjennom at domstolane har føresett den som ei såkalla ulovfesta generell norm, men styringsretten har inga formell fastlegging i lovverk eller tariffavtale. Rektors styringsrett er avgrensa av blant anna hovudtariffavtala, hovudavtala, individuelle rettigheiter i arbeidsavtala og kravet til saklegheit. Kjelder: Gerd Engelsrud Styring og vern arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner (2009) og Bjørn Eriksen Rektors styringsrett (2012) Om rettspraksis Varsling og avskjed i «Hubredsaka»: Lærar Håkon Hubred vart sagt opp frå lærarstillinga si ved Kongsvinger vidaregåande skule i Grunngjevinga var illojalitet og dårlege samarbeidsevner. Hubred hadde tidlegare sendt brev til lærarane ved skulen og til fylkesrevisjonen der han kritiserte arbeidsmiljøet og den økonomiske styringa. Tre år etter konkluderte ein uavhengig granskingskommisjon med at Hubred var ein varslar som var utsett for ulovleg gjengjelding frå fylkeskommunen si side. Kjelde: Hubred-saken. Én mot alle, alle mot én (2013), Håkon Hubred. Vekting av sosiale omsyn i «Hilleslands-dommen»: Høgsterettsdom som har hatt stor tyding for etterfylgjande rettspraksis. I denne saka vart klare sosiale omsyn lagt vekt på, medan ansiennitet vart mindre vekta. Ei kvinneleg tilsett med aleineforsytaransvar for tre barn på heiltid ville bli særleg hardt ramma av ei oppseiing. Dette vart vektlagt av Høgsterett, og den aktuelle kvinna fekk halde fram i arbeidet framfor ein kollega med lenger ansiennitet. Kjelde: Rektors styringsrett (2012), Bjørn Eriksen. Kvalifikasjonsprinsippet i dom frå Eidsivating lagmannsrett (2006): Ein søkar (A) med hovudfag i musikk vart forbigått av ein søkar (B) med lågare utdanning. Eidsivating lagmannsrett kom fram til at søkar A var desidert best kvalifisert utifrå fagleg vurdering målt opp mot utlysingsteksta, men ikkje i høve til vurdering av personleg eignaheit. Dei statuerte at «kvalifikasjonsprinsippet opnar for å legge avgjerande vekt på personleg eignaheit». Søkar A fekk korkje jobben eller erstatning i saka. Kjelde: Rektors styringsrett (2012), Bjørn Eriksen. 10 I skolen

11 tillitsvalgt i sl Jobber for et bærekraftig samarbeid Vi er mange medlemmer fra forbundet som jobber med miljøet her ved skolen, forteller Finn Hovde. Nå ser han fram til å gjennomføre reforhandlinger om arbeidstidsavtalen. Tekst: MARIANNE STORE Foto: Privat Finn Hovde går inn i en tøff forhandlingstid som plasstillitsvalgt. Han satser på at god tillit og godt samarbeid skal bidra til å nå målene for de ansatte ved Krokeide videregående skole. I bunnen ligger et brennende engasjement for arbeidet med elevene. Jeg har vikartimer i gymnastikk, men jeg jobber mest med miljøet rundt skolen. Mange av medlemmene i SL jobber som nattevakter, miljøarbeidere og kjøkkenpersonell og noen er lærere. Elevene her har særskilte behov og det er et enestående tilbud de får hos oss, informerer sunnmøringen. Han kom til Bergen tidlig på 1980-tallet og har siden blitt værende i Fana. Med bakgrunn fra barnevern, treningssenter og fagforeningsarbeid er han som skapt for jobben som miljøarbeider og tillitsvalgt. Jeg har jobba som miljøarbeider siden Ved siden av jobber jeg litt som personlig trener, sier den spreke vestlendingen, i tillegg til drøye 15 år i Skolenes landsforbund. Solid forbund Hvorfor SL? Jeg har vært organisert tidligere og tenkte jeg trengte et trygg og solid forbund som ivaretar rettighetene dine. SL er en av de største foreningene ved Krokeidet. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Får mye innblikk i Krokeide videregående skole, både utfordringer, konflikter, økonomi og den daglige driften. Dette gjelder både ledelse og medlemmer. Største utfordringa som tillitsvalgt? Det befinner jeg meg oppi akkurat nå, nemlig forhandlingene rundt arbeidstidsavtalen. Nå skal vi inn og reforhandle alle særavtalene. Her har vi en utfordring. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Jeg stoler på at vi blir hørt og er med på «å dra lasset» i samtaler med administrasjonen og andre forbund for å få til et bærekraftig samarbeid. Finn Peder Hovde Alder: 53 Sivilstatus: Samboer, fire barn Arbeidsplass: Krokeide videregående skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt Godt støtteapparat Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Skolen vår eies av LHL og jobber opp mot voksne elever med psykiske og fysiske funksjonsutfordringer. Jeg brenner for å jobbe ved en skole der vi kan sette eleven like mye i fokus som vi har gjort hittil. Vi har en godt støtteapparat og en god infrastruktur med kantine, internat og mye mer som inngår i denne helheten. Det handler om å gi et fullverdig tilbud som dette til våre elever. Det er veldig givende å jobbe med dette. Hvilken bok leste du sist? Jeg er en fjellmann, hadde med meg siste en bok som heter Ryper av Johan B. Steen, den handler om forskning og økologi blant annet. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg går mye i fjellet. I skolen

12 privatskoler Hasardiøst spill Regjeringa jobber med å få godkjent en dispensasjonsordning fra formålskravene til skoler med offentlige tilskudd under privatskoleloven. For velferdsstaten advarer sterkt mot å slippe til flere kommersielle aktører. Tekst og foto: MARIANNE STORE I slutten av denne måneden utgår fristen på regjeringas høring om innføring av en dispensasjonsordning fra privatskolelovens krav til alternativt formål for private skoler som søker om offentlige tilskudd. Målet er å komme i gang med nye private skoletilbud allerede fra høsten av. I så fall vil dette skje uten en grundig gjennomgang av loven, sier Atle Forfang Rostad, rådgiver i For velferdsstaten. Lovbrudd Sist gang Høyre hadde hastverk med å få godkjent private skoler som ikke oppfylte de historiske formålskravene, var i Den gang godkjente daværende kunnskapsminister Kristin Clemet en rekke søknader om oppstart av privatskoler fra selskaper som senere er tatt i ulovlig omgang med offentlige midler, med den konsekvens at disse ikke har kommet elevene til gode. Det er suspekt at regjeringa nå ikke har tid til en grundigere lovrevisjon før et nytt frislipp av kommersielle aktører. KOSTBAR UTDANNING: Abdillahi Saeed er student ved Sonans utdanning. Jeg synes vi burde fått skolebøker av skolen. Vi betaler tross alt for å gå her. Gjennom tilsyn fra Utdanningsdirektoratet er det avdekket at vi allerede har å gjøre med konsern som gjennomgående bryter privatskoleloven, understreker Rostad og viser til til-synene ved John Bauer, Akademiet/ 12 I skolen

13 AKTUELT ung i sl Bergen Private Gymnas og Noroff. Sonans er det enda ikke ført tilsyn med på bakgrunn av Privatskoleloven, men det kunne det ifølge Rostad være god grunn til. Det flerleddete konsernet som eier Sonans-skolene, driver større interne transaksjoner og er under hemmelig eierskap registrert i et skatteparadis, informerer Rostad og påpeker at det ennå er mulig å føre et noenlunde oversiktelig tilsyn med nevnte privatskoler. De lovstridige forholdene Utdanningsdirektoratet har avdekket hos de private aktørene, gjelder imidlertid kun for ett års drift. Dermed kan vi bare spekulere i hva som har skjedd de andre ni årene siden Clemet slapp dem til på markedet, fortsetter han. Selvmotsigende utspill Rostad mener hastverksarbeidet skyldes regjeringas ønske om å innfri valgløfter. Saken setter hele høringsnotatet i et selvmotsigende lys. Ønsket om dispensasjon er jo i strid med tempoplanen de legger til grunn. Der står det at en revisjon av privatskoleloven må basere seg på erfaringer, fortsetter han og spør hvilke erfaringer regjeringen skal legge til grunn for en grundigere lovprosess fra og med førstkommende høst. Internhandel Vi trenger ikke flere av disse aktørene. Om det dreier seg om overpriset internhandel, simple konsernbidrag eller skatteparadisregistrering, er det åpenbart at ideell skoledrift ikke står øverst på agendaen. Høyre tar med dette et skritt i retning av den svenske modellen der det er fritt fram for både fullfinansierte privatskoler, privat fortjeneste og eierskap i skatteparadis. Når du kaster penger etter denne typen investorer, oppfører de seg også deretter. Tilsløring av forretningsvirksomhet gjennom komplekse selskapsstrukturer inngår som del av en strategi for å omgå loven. Det sier seg selv at effektive tilsyn ikke er enkelt under slike forhold. Det fører til mer byråkratisering. Advarer For velferdsstaten har studert bruk av offentlige midler i de videregående skolene som fikk godkjennelse og rett til tilskudd som følge av friskoleloven fra Alle de granskede aktørene blant dem er innblandet i en rekke juks og ulovligheter. Nå advarer Rostad mot å slippe til flere kommersielle aktører i det offentlig finansierte private skolemarkedet, som ble stengt for nye slike aktører etter at den rødgrønne regjeringen reverserte Clemets frislipp av Utdanningsdirektoratet avdekket juks I 2013 vedtok Utdanningsdirektoratet at Akademiet Oslo, Akademiet Bergen, Akademiet Sandnes, Akademiet Drammen, Akademiet VGS Ålesund, Akademiet VGS Molde og Bergen Private Gymnas må betale tilbake statstilskudd som er brukt i strid med privatskoleloven. Direktoratet har avdekket at gjennom handel med nærstående selskaper har skolene hatt kostnader på til sammen ca. 12,7 millioner kroner som ikke har kommet elevene til gode. Utdanningsdirektoratet har også vedtatt at skolene må endre den lovstridige praksisen når det gjelder kjøp av varer og tjenester fra nærstående selskaper. Privatskoler mottar tilskudd for å gi elevene et opplæringstilbud i samsvar med privatskoleloven. Når tilskuddet ikke kommer elevene til gode, er dette svært alvorlig, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim på direktoratets nettsider. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Feminist i forkledning Det startet med meg som med så mange andre feminister: Jeg vokste opp med brødre. Jeg visste det ikke da, men det står klart for meg nå, at min første kamp for likestillingen startet da jeg var rundt tre år og storebror fikk kjøre sykkelen sin lengre fra gårdsplassen enn meg. La oss kalle det slaget om postkassene. Dette fant sted på Tromøyas østkant en gang mot slutten av åttitallet og jeg ble kronet med seier da jeg, som den første treåringen, fikk sykle til postkassestativet og tilbake alene. Nå er kampene litt annerledes, og de blir ikke alltid avgjort ved at motparten kapitulerer for mine strålende argumenter, slik min mor gjorde. I dag er jeg redusert til en ilter feminist i forkledning. Jeg skal være en nøytral kunnskapsformidler. Jeg kan ikke bare vrake grammatikken til fordel for å ta alle mennene i klassen min i skole på grunnleggende feministisk ideologi. Så jeg rigger det litt til, vrir og vender litt på oppgaver, deler inn i grupper med klare baktanker for å få en skikkelig debatt. For det er ikke slik at pappaperm er like attraktivt hvis du er oppvokst i et land med klare kjønnsroller. Ei heller at en heltidsstilling er så attraktivt når du innerst inne føler at ditt yrkesaktive liv endte den dagen du fant en mann som kunne forsørge deg. Så jeg starter i det små, i kapittel to med Turid og Einar Storlien ønsket om å være hjemmeværende og fordeling av omsorg ved skilsmisser. Innen kapittel sju, når vi snakker om arbeid og kvotering, har jeg vunnet over nølerne. Nådestøtet settes inn i kapittel tretten, når vi snakker om skatt og permisjoner. Når vi nærmer oss slutten og jobber med Et dukkehjem av Henrik Ibsen, har pipa som regel en mer likestilt lyd og min indre likestillingsforkjemper jubler. Likestillingskampen er ikke over. Det er fortsatt et stykke igjen før jeg kan pakke ned strømpene og fokusere kun på faktaopplysningene. Og frem til da får jeg være en ilter feminist i forkledning. Ha en strålende 8. mars, gå i tog og fortell elevene dine om hvorfor dagen er viktig. Selv om det ikke står i boka. Lene Ness I skolen

14 kronikk Et dårlig skoleekse Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bør tenke seg om før han lar kommersielle Regjeringen har nå satt i gang en prosess for å endre privatskoleloven slik at alle typer private skoler skal kunne søke om tilskudd, uhindret av dagens krav til særskilt formål. Det vil skape et større marked for kommersielle skoleselskaper, tiltrukket av den lukrative muligheten for å tjene penger på offentlig finansiert skoledrift. Helt ulovlig, men samtidig ganske risikofritt. Uten en grundig lovrevisjon vil regjeringen nå be Stortinget om å godkjenne en dispensasjonsordning. De ønsker handlingsrom til raskere å kunne innfri sine valgløfter til de kommersielle skoleselskapene. Et slikt hastverk har vi sett før, da Kristin Clemet var kunnskapsminister for Høyre under Bondevik II-regjeringen. Rett etter at regjeringen hennes hadde tapt valget i 2005, godkjente hun en rekke søknader om skoledrift, på tross av at de hadde fått avslag fra Utdanningsdirektoratet. De fleste søknadene var fra de samme kommersielle skoleselskapene som de senere årene har vært innblandet i en serie av juks og ulovligheter. I sin iver etter å kopiere Clemets frislipp ser dessverre ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ut til å ha tilegnet seg kunnskapen om disse forholdenes gjennomgående karakter. Eller kanskje det ikke er kunnskap om situasjonen som er problemet, men hensynet til helt andre interesser? Organisasjonen For velferdsstaten har studert eierstrukturer og bruk av offentlige midler i de videregående skolene som ble godkjent med rett til tilskudd etter Clemets friskolelov av Kravet til religiøst eller pedagogisk formål ble da opphevet, og tilskuddene ble gjort tilgjengelige for alle som tilfredsstilte visse krav til innhold og kvalitet. Investorer strømmet til. Mange skoler uten særskilt profil fikk starte opp med offentlige midler. Disse skolene tilhører i all hovedsak fire selskapsgrupper: John Bauer (konkurs/nedlagt), Akademiet, Noroff og Sonans. De tre sistnevnte har til dags dato fått beholde sine årlige tilskudd på tross av at de driver kommersielt, noe privatskoleloven i prinsippet forbyr. Utdanningsdirektoratet har gjennom tilsyn med de tre førstnevnte avslørt at ulovlig omgang med tilskudd og skolepenger er et gjennomgående trekk ved disse skolene. Alle disse tre selskapsgruppene er tatt i unndragelse av offentlige midler, og dermed brudd på privatskolelovens krav om at alle midlene skal komme elevene til gode. Offentlige tilskudd og skolepenger er blitt overført til eierne gjennom tvilsomme transaksjoner i svært strategisk utformede selskapsstrukturer. Etter et tilsyn ved John Bauerskolene i Oslo og Bergen i 2008 kom direktoratet med et stort tilbakebetalingskrav, basert på ulovlige overføringer av penger fra skolene til eierselskapet. John Bauer Oslo slo seg da like godt konkurs. John Bauer Bergen ble overtatt av andre og skiftet navn til Bergen Private Gymnas (BPG), som nå er under samme eierskap som Akademiet -skolene. Også Noroff-skolene ble tatt for ulovlig omgang med offentlige midler. I fjor ble alle Akademiet-skolene og BPG tatt i juks, og Utdanningsdirektoratet har dermed nok en gang kommet med et stort tilbakebetalingskrav mot skoler som spekulativt omgår forbudet mot utbytte og pengeoverføringer til nærstående selskap. Også Noroff-skolene ble tatt for ulovlig omgang med offentlige midler etter et tilsyn i 2010, og fikk en rekke pålegg. Sonans, som er det fjerde skoleselskapet, har til nå ikke vært gjenstand for et slikt tilsyn. Det kunne det likevel være god grunn til, ikke minst fordi hovedeier(ne) skjuler seg bak investeringsfondet Procuritas Capital Investment IV Gp Limited, registrert i skatteparadiset Guernsey. Til overmål uttalte Sonans kommunikasjonsdirektør nylig i Morgenbladet at heller ikke privatskoler drives utelukkende (vår utheving) av profittjag. En illustrerende forsnakkelse? Vi vet ikke hvem som eier Sonansskolene, ettersom et av poengene med skatteparadiser er at de ikke oppgir slik informasjon. Men vi vet at konsernet flytter store penger internt, og at deler av eierskapet også er spredt til Sveits via Sverige. Da er det all grunn til å vekke tilsynsmyndighetenes interesse for selskapet, hvis de i det hele tatt klarer å fremdrive nødvendig informasjon. Fra selskapsregisteret Guernsey fikk vi nemlig følgende svar på vår forespørsel om årsregnskap og aksjonærprotokoll: «Vi holder ikke slike opplysninger, da loven her i landet ikke 14 I skolen

15 kronikk mpel skoler tappe velferdsstaten for enorme summer. krever det». Skattevesenet vil også møte mange av de samme utfordringene som Utdanningsdirektoratet, et stort paradoks så lenge skolene er finansiert av nettopp skattepenger. Byråkrati Kontinuerlig tilsyn med alle landets private skoler krever betydelige ressurser. Derfor avdekkes neppe alle skandalene. Økt omfang av kommersielle skoler vil i kombinasjon med deres kreative selskapsstrukturer vanskeliggjøre innsyn, og dermed sette Utdanningsdirektoratets tilsynsevne på enda større prøve. Det betyr flere årsverk og mer byråkrati, noe Røe Isaksen faktisk selv nylig innrømmet. Vi mener at universelle velferdstjenester bør drives av det offentlige. Det er den beste garantien for at våre felles skattepenger går til formålet de er tiltenkt. Privatskoleloven var tilpasset en situasjon med små, ideelle skoleaktører, og ikke ment som en åpning for sterke kommersielle krefter. I likhet med regjeringen har også vi et hasteforslag, nemlig at kunnskapsministeren skaffer seg kunnskap om de kommersielle privatskolene. Deretter kan han tenke over hvorvidt de mange skandalene og lovbruddene, samt sterke advarsler fra økonomiprofessorer og yrkesforbund, er et godt utgangspunkt for et nytt frislipp à la Clemet. Vi mener at universelle velferdstjenester bør drives av det offentlige Slik kan han kanskje også redde seg selv og sitt parti fra pinlige tilbaketog i fremtiden, slik som vi så da representanter for Høyre i sommer prøvde å bortforklare det store antallet privatskoler som ble godkjent under Clemet. Eller slik parti etter parti nå gjør i Sverige, stilt overfor de enorme summene som kommersielle velferdsaktører tapper velferdsstaten for, samt konsekvensene det får for elever og pleietrengende når slike selskap stenger eller slår seg konkurs over natten. Atle Forfang Rostad Rådgiver, For velferdsstaten Vi har fått nok av KS Skolenes landsforbund i Rogaland (SLR) krever at regjeringen fjerner KS som lærernes forhandlingsmotpart. KS har styrt tariffoppgjør etter tariffoppgjør ut i streik. Med sitt nye forslag til arbeidstidsavtale har de atter en gang bevist at de enten ønsker å ødelegge den norske skolen, eller at de overhodet ikke innehar kompetanse om skolen. SLR er usikker på hva som er verst. Ikke bare vil KS forslag til ny arbeidstidsavtale ødelegge den siste ressurssikringen som er igjen, taket på hvor mange timer en lærer kan undervise, men det vil også ødelegge muligheten for å rekruttere unge mennesker til å velge læreryrket. Og de lærerne som har mulighet til det, vil finne seg noe annet å gjøre. Vi vil få en lærerflukt om KS får det som de vil. Lærerne, og mange andre, har fullstendig mistet tilliten til KS. Med rette, mener vi i SLR. Regjeringen vil ikke blande seg inn i forhandlinger mellom partene, får vi stadig høre. Det har vi respekt for. Men det var en tidligere regjering som overførte forhandlingsansvaret for lærerne fra Staten til KS. Nå er det på tide å se at det var et feilgrep og omgjøre prosessen. Så vidt SLR kan se, vil det ikke være mulig å gjennomføre regjeringens skolepolitikk med KS ved roret. Nå er det på tide å vise handlekraft, Erna og Torbjørn. Geir Allan Stava, landsstyremedlem for Skolenes landsforbund i Rogaland I skolen

16 ANNONSE Medlemskortet og fordelene har kommet til mobilen! Vi har laget en app som gjør hverdagen enklere for deg som medlem Med vår nye mobilapp får du: Digitalt medlemskortet Oversikt over alle medlemsfordelene dine, både de som er inkludert i medlemskapet og de du ikke har prøvd enda Informasjon om aktuelle saker og nyheter Personlig melding når vi har noe viktig å fortelle deg Appen fungerer både på iphone og Android og er selvfølgelig gratis. Send <APP> til så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. FÅ MER UT AV MEDLEMSKAPET DITT SJEKK HVILKE FORDELER SOM ER FORHANDLET FREM FOR DEG Noen har du allerede gjennom forbundet ditt, og andre kan du benytte deg av når du ønsker. FÅ MEDLEMSKORTET PÅ MOBILEN Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 lofavør.no facebook.com/lofavor.no

17 debatt Grenser for mistillit Lærarane ved Voss gymnas organisert i Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Musikerforbundet har sendt brev til skulepolitikarane i Hordaland der vi protesterer mot gjennomføringa av Undervisingsevalueringa. Vi ber om tillit til å gjennomføre denne på ein måte som er tilpassa det pedagogiske arbeidet vårt. PULS er eit styringsverktøy for skuledata som alle fylkeskommunar i landet har kjøpt og teke i bruk. Der vert alle resultat frå Elevundersøkinga, ymse testar og kartleggingsprøver, fråfall, karakterar m.m. samla. Det nye i år er at Hordaland, som nest siste fylkeskommune, også samlar data frå Undervisingsevalueringa på skulenivå direkte i PULS. Rektor slepp summere opp resultata i ein eigen tilstandsrapport. Test- og kontrollsystem Skulen er blitt underlagt eit stadig veksande test- og kontrollsystem dels frå nasjonale styresmakter, dels utarbeidd og iverksett av skuleeigar. Som lærarar har vi stort sett godteke bitane i dette omfattande og uoversiktlege målesystemet, som ikkje spring ut frå lærarane og elevane sine behov for betre undervising eller organisering av skulens drift. Vi veit ikkje kva skuleeigar vil med all denne etter kvart enorme informasjonsmengda. I praksis kan den berre brukast til summariske samanlikningar som i beste fall er unøyaktige, ofte direkte misvisande. Vi lærarar har ikkje kontroll med korleis resultata vert tolka og presenterte internt i skuleadministrasjonen i fylket og på nasjonalt nivå, til politikarar, media og folk flest. Lærande organisasjon Evaluering av undervisninga er ein sjølsagt og kontinuerleg del av jobben vår. Det er også rimeleg at nasjonale styresmakter/skuleeigar/ rektor treng evaluering med sikte på å auke kvaliteten i utdanninga. Men måten evalueringa blir gjennomført på, kan og bør variere i høve til fag og klasser/grupper og etter kva læraren som fagperson i samråd med elevane sine meiner det er viktig å granske nett no. Slik evaluering må vere knytt til konkrete delar av den pedagogiske prosessen og utforma slik at elevane skjønar kva dei svarer på og læraren kan vere sikker på kva som faktisk blir målt. I eit system basert på tillit til den faglege kompetansen hos medarbeidarane ville slik evaluering bidra til å utvikle skulen som ein lærande organisasjon. Med standardiserte spørsmål og lausriven frå eit konkret undervisingsforløp, er Undervisingsevalueringa ein sløv reiskap for å kvesse kvaliteten. Vi har godteke Undervisingsevalueringa så lenge resultata var til internt bruk på den einskilde skulen. No er tida inne til å markere motstand mot testar og undersøkingar som primært tener trongen for politisk og byråkratisk kontroll med kjerneaktiviteten i professjonen vår. Lærarane ved Voss gymnas oppmodar lærarar over heile landet til å ta opp denne problemstillinga og protestere mot eit uoversiktleg og unyttig test- og kontrollregime. Alf Jansen Sl-medlem, Voss gymnas I skolen

18 kontakt sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , 18 I skolen

19 spør sl Arbeidstøy i PBLbarnehager? Hei! Arbeidstøy på jobb, finnes det noen «regel» på dette i private barnehager som er medlem av PBL? Medlem SVAR: Takk for forespørselen! Det finnes ingen sentral bestemmelse for PBL-barnehagene om arbeidstøy, bortsett fra at man bør avtale slikt lokalt. Bestemmelsen i hovedtariffavtalen for PBL lyder slik: «16. ARBEIDSTØY: Partene bør lokalt gjøre avtale om at arbeidsgiver skal dekke kostnader til arbeidstøy, herunder om slik godtgjørelse skal utbetales som tillegg til ordinær lønn, eller om arbeidsgiver skal dekke kostnader etter regning.» Du må derfor forhøre deg i barnehagen om det foreligger en slik avtale. Hvis ikke, bør du foreslå det. Gunnvor Sen Skal rektor delta på klubbmøter? Hei! På vår skole er det medlemmer fra flere organisasjoner. I Skolenes landsforbund er det ikke så mange foreløpig. Noen av de andre har en del medlemmer. Vi har oftest klubbmøter i «møtetiden» på skolen, altså i bundet tid. Av og til har vi felles møter med alle klubbene, når de tillitsvalgte mener det er hensiktsmessig. Vi har nå opplevd flere ganger at folk i ledelsen ønsker å være med på disse møtene. Det dreier seg om leder (rektor) og om folk i rektors stab. På møtene drøfter vi blant annet forhold vedrørende overtidsbetaling og andre lønnsspørsmål. Vi drøfter også hvordan vi skal forholde oss til KS utspill i forhandlingene. Vi mener ledelsen ikke har noe krav på å være til stede på disse møtene, uansett hvilke foreninger de måtte være medlemmer av? Arbeidsplasstillitsvalgt SVAR: Takk for forespørselen! I utgangspunktet har alle medlemmer av en fagforening rett til å delta på klubbmøtene i sin egen fagforening, men ingen utenfra kan delta med mindre det er fagforeningen som har invitert til det. Hva da når rektor, som er medlem, ønsker å delta? Det vanlige er at folk i ledelsen (rektor og rektors stab) ikke deltar når klubben diskuterer saker som seinere skal opp på medbestemmelsesmøter. I Utdanningsforbundet er dette til og med vedtektsfestet. De sentrale arbeidstidsforhandlingene kommer ikke direkte inn under dette, men på den annen side, hvis man skal diskutere taktikk og strategi om hvordan man for eksempel skal forholde seg til aksjonsarbeid og lignende, så mener jeg at ledelsen ikke skal være til stede. Du bør ta en prat med den/de andre Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: tillitsvalgte og få dem med på dette. Så må den som har vedkommende som medlem fortelle at grunnet sakens art «så vil vi ikke ha ledelsen til stede». Det vil være veldig overraskende og uvanlig hvis de ikke skjønner og godtar det. Lykke til! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: Kurs for nye tillitsvalgte 17. og 18. mars 2014 på Gardermoen Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte i KS-området som vil bli tryggere i rollen som tillitsvalgt. Alle utgifter dekkes. Bindende påmelding innen 5. mars For flere opplysninger kontakt forbundssekretær Gunnvor Sen tlf eller Sveen&Emberland I skolen

20 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Privat skolevalg fører til splittelse De fleste foreldre ønsker ikke et splitta skolemiljø, men det er dette som skjer når man legger til rette for fritt skolevalg, sier Ebba Boye ved Manifest senter for samfunnsanalyse. Te.kst og foto: Marianne Store I Sverige har skoleelever, foreldre og lærere endt opp med noe de ikke vil ha en splitta skole, konstaterer Boye. Hun viser til funn gjort av den svenske kulturgeografen og forskeren Bo Malmberg som kommer på Manifests årskonferanse. Fritt skolevalg og segregering Med erfaringer og kunnskap fra Sverige vet vi mye om hva som reduserer kvaliteten på undervisning og læringsmiljø, fortsetter Boye. En av årsakene oppstår gjennom muligheten til «fritt» skolevalg. Der kommuner åpner opp for privat skolevalg, velger en del foreldre skoler med en annen elevsammensetning enn nærskolen. Etter hvert som elevgruppene segregeres, tvinges flere foreldre til å ta et aktivt valg om hvor barnet skal starte, eller mer reelt, hvilke elever barnet skal gå på skole med, forklarer hun. Ifølge Bo Malmberg har svensk skole fått en selvforsterkende segregering og endt opp med et splitta skolesystem. Veldig mange foreldre må ta et valg de i utgangspunktet ikke ønsket, tilføyer Boye. Målestyring og rangering Det svenske skoledirektoratet har pekt på SPLITTELSE: Svenskene erfarer at private skoler splitter klasser og elever, forklarer Ebba Boye. segregering som en viktig årsak til de fallende resultatene i svensk skole. Fritt skolevalg og konkurranse mellom private og offentlige skoler i ulike skolekretser tvinger fram et system hvor skoler, lærere og elever rangeres, påpeker Boye. I det øyeblikket skolene opplever at de rangeres, oppstår fort en kultur hvor målbare ferdigheter prioriteres og der undervisninga tilpasses måleinstrumentene. Vi får dermed en ensidig og feilaktig oppfatning av hva skole og læring går ut på, konkluderer hun. Konferansen er stolte av at Marius Andersen, en av lærerheltene fra måleopprøret i Sandefjord, også er en av gjestene på konferansen, Samme tendenser i Oslo I Norge fins det begrensa mengde med forskning på konsekvensene av skolesegregering. Vi hører mange historier om foreldre som bytter skole for barna sine fordi de ønsker mindre sosiokulturelle utfordringer rundt egne barn. Vi vet også fra samtaler med andre foreldre at bytting av skoler hvor sosiale preferanser er avgjørende forekommer. I tillegg bidrar stykkprisfinansieringa av elever til at enkelte skoler fyller klasserommene. Det lønner seg når pengene følger eleven. Det kommer en forelder til konferansen som vil fortelle om hvorfor de ikke valgte nærskolen, fortsetter Boye. Kritiske spørsmål Privatisering av skolen og fritt skolevalg er to av flere aktuelle temaer under Manifests årskonferanse 4. mars i Oslo. Dette er også et tema kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen blir utfordret på i en egen debatt med Snorre Valen fra Sosialistisk Venstreparti. Konferansen vil veksle mellom å stille kritiske spørsmål til den nye regjeringa og løfte visjoner for fremtidens velferdsstat, avslutter Boye.

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013)

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013) Med hjemmel i opplæringsloven 1-4 innvilger Utdanningsdirektoratet søknad om forsøk med én eller to karakterer i norskfaget på studieforberedende utdanningsprogram offentlige skoler Akershus fylkeskommune:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Saksbehandler: Sigurd Holen/tilsynsavdelingen Vår dato: 28.05.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1393 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

NOTAT Notat nr. 1 / 2014 Atle Forfang Rostad ISBN 978-82-92515-12-9. Kommersielle skoler i Norge. Sammendrag

NOTAT Notat nr. 1 / 2014 Atle Forfang Rostad ISBN 978-82-92515-12-9. Kommersielle skoler i Norge. Sammendrag NOTAT Notat nr. 1 / 2014 Atle Forfang Rostad ISBN 978-82-92515-12-9 Sammendrag For velferdsstaten har studert de videregående skolene som ble godkjent som følge av Bondevik II-regjeringens friskolelov

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

Nr 4 - mai 2014. Valfaga: Dei beste faga. side 10 12. Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6

Nr 4 - mai 2014. Valfaga: Dei beste faga. side 10 12. Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6 Nr 4 - mai 2014 Valfaga: Dei beste faga side 10 12 Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6 leder I skolen 4 2014 Ny button 8 Valfaga 10 Spør SL 19 Barnehageforskning 20 Foto: colourbox.com

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven.

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: 14/5053 Vår ref. 15/767.7 Dato: 130115 Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Skolenes landsforbund stiller seg avvisende til departementets

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Oppgjørets time. Arbeidstidsforhandlingene: side 6 7. Landsstyremøte om arbeidsavtalen side 10 Elever vil lære elektrofag side 14

Oppgjørets time. Arbeidstidsforhandlingene: side 6 7. Landsstyremøte om arbeidsavtalen side 10 Elever vil lære elektrofag side 14 Nr 3 - mars/april 2014 Arbeidstidsforhandlingene: Oppgjørets time side 6 7 Landsstyremøte om arbeidsavtalen side 10 Elever vil lære elektrofag side 14 leder I skolen 3 2014 Møtte Kongen Flertall på Stortinget

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Respekt på Rommetveit skule

Respekt på Rommetveit skule Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman.

Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman. Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman. Administrativt vedtatt 5.5.2013. 1 Formålet til barnehagen er mellom anna å ta vare

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer