1.1 Innledning Bakgrunn og målsetninger Nærmere om målsetninger og avgrensninger Metode Symboler...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.1 Innledning... 6. 1.2 Bakgrunn og målsetninger... 7. 1.3 Nærmere om målsetninger og avgrensninger... 8. 1.4 Metode... 13. 1.5 Symboler..."

Transkript

1

2

3 Innholdsfortegnelse 1.1 Innledning Bakgrunn og målsetninger Nærmere om målsetninger og avgrensninger Metode Symboler Kravspesifikasjoner Interessenter Interessentenes behov Interessentkrav Konseptdrøfting Designkonsepter Designkriterier Utvelgelsen av designkonsept Endring av designkonsept - designrevisjon Formgivning og design Validering av systemkrav Verifisering Valg av løsning Oversikt over hovedkomponentene i konstruksjonen Rammekonstruksjonen - Hybridløsning Selvsentrerende pinoler Trommelkrybbe og skinnesystem Trommel Tannhjulsdrift

4 3.1.7 Travers Akkumulator Hydrauliske komponenter HPU komponenter og rør Hydraulisk motor for rotasjon av trommel Hydrauliske sylindre Hydraulisk motor oljedeler Ventiler /3 retningsventiler Proporsjonalventil Holdeventiler Trykkbegrensningsventil Volumstrømsregulator Piping Instrumentering Fotoelektrisk sensor Sensorer ved tilstrekkelig kabel på trommel Posisjonssensor Meterteller Induktiv bryter Varmeveksler Temperaturbryter Måling av oljenivå Trykkmålere - Pressure switches Holdemagneter

5 3.3.9 Sikkerhetsbarrierer PLS Funksjonsbeskrivelse og resultat Oversikt over prosessene Prosess 1 - Heving av trommel Pinoler inn i trommel Prosess 2 Spole kabel på trommelen Prosess 3 Senkning av trommel Sikkerhetsfunksjoner Resultater Diskusjon og konklusjon Diskusjon Konklusjon Litteraturliste Vedlegg Utlevert oppgave Hydraulikk for kabelhåndtering Prosjektbeskrivelse Gantt-diagram Systems Engineering arbeidsmetode Interessenter og relasjonstype Kravspesifikasjoner og verifikasjonsmetoder Flytskjema Symbol legend Elektroskjema Tagliste

6 6.11 Adressenotasjon I/O-liste Kontrollogikk D-tegninger Utregninger Regneark tap i rør Excel-ark maksimale krefter på konstruksjonen FluidSim ANSYS rapport Risikoanalyse Arbeidskontrakt for hovedprosjekt Prosedyre for konflikthåndtering ved faglig uenighet Refleksjonsnotat Møterapporter Aktivitetsbeskrivelser Stikkordsregister

7 1.1 Innledning Denne oppgaven er skrevet i samarbeid med Bosch Rexroth. Gruppen fikk tildelt et utkast som beskrev en maskin for å spole opp kabel på trommel. Dette utkastet kan betraktes nærmere i vedlegg 6.1. Det finnes allerede mange eksisterende løsninger for oppspoling av kabel. Utfordringen fra Bosch Rexroth var å konstruere en maskin der prosessen med oppspoling av kabel skal styres med hydraulikk og i størst mulig grad automatiseres. Det er dette som er essensen i oppgaven. I oppgaveutkastet var det satt noen betingelser og avgrensinger for hva maskinen skal håndtere. De resterende betingelsene måtte gruppen selv definere. Første kapittel, «bakgrunn og problemstilling» er et resultat av det innledende arbeidet og definerer rammene for oppgaven. Her finner man også informasjon om arbeidsmetoden «Systems Engineering» og om fremdriften i prosjektet. Gruppen har lagt stor vekt på å definere hvem som kan ha interesse i vårt produkt, og hvilke krav de vil stille. I kapittel 2 «konseptutvikling» kan man lese mer om dette, samt hvilke konseptforslag som ble utarbeidet på grunnlag av innhentet informasjon. Kapittel 2 avslutter med drøftingen som førte til at gruppen landet på ett konsept for videre utarbeidelse. Kapittel 3, «Valg av løsning» beskriver det valgte konseptet. Det ble tidlig klart for gruppen at oppgaven i stor grad er tredelt. Først presenteres konstruksjonen, deretter hydraulikken og til slutt instrumentering og PLS. I dette kapitlet finner man teknisk informasjon om dimensjonering og kapasitet med henvisning til utregninger. Kapittel 3.4 knytter konstruksjonen, hydraulikken og instrumenteringen sammen i en grundig funksjonsbeskrivelse. I kapittel 4 har gruppen foretatt en kritisk drøfting om hvorvidt den valgte løsningen tilfredsstiller de kravene som ble satt på forhånd. Til slutt har vi sett nærmere på en eventuell videreutvikling av konseptet. Målet har vært å levere en fullstendig og oversiktlig rapport og avslutte prosjektet med å gi en god presentasjon av arbeidet. 6

8 1.2 Bakgrunn og målsetninger Oppgaven gruppen fikk utdelt fra Bosch Rexroth innebar å spole opp kabel direkte fra kabelproduksjonen. Kabelen skulle spoles opp på en trommel og både heving, senkning og rotasjon av trommelen skulle utføres ved hjelp av hydraulikk. I oppgavebeskrivelsen er det nærmere spesifisert at gruppen skal innhente nødvendig data. Gruppen skal utarbeide tegninger for rammekonstruksjonen. Videre skal det tas ut komponenter og utarbeides skjema for hydraulikkaggregat med ventiler. Omfanget av styring med PLS skulle avtales nærmere med faglærer. Overordnet problemstilling og mål for hovedprosjektet ble derfor: Å prosjektere, dimensjonere og utvikle en komplett hydraulisk maskin til opprulling av kabel fra produksjonsbåndet. For å nå dette målet var det nødvendig å identifisere en rekke mindre målsetninger. Disse er knyttet til informasjon som ble gitt i oppgavebeskrivelsen som ble utlevert av oppdragsgiver. ~*~ Å gjøre et grundig forarbeid for å sikre at all nødvendig informasjon foreligger. Dette innebærer hastighet på kabelproduksjon og nødvendig hastighet på trommelrotasjon. Videre innebærer det å vite hvilke krefter som kabel, rammekonstruksjon og de hydrauliske komponentene blir utsatt for. ~*~ Å konstruere en solid og sikker konstruksjon som tar hensyn til alle nødvendige funksjoner til oppspolingsmaskinen. Å komme med gode løsninger for jiggen for å kunne automatisere prosessen. Utarbeide gode tegninger med riktig målsetting. ~*~ Å i størst mulig grad konstruere maskinen slik at alle bevegelser utføres ved hjelp av hydraulikk. Levere et godt flytskjema og beskrive alle komponentene ~*~ Å sørge for tilstrekkelig og god instrumentering og en PLS som kan håndtere informasjonsflyten på en effektiv og god måte. Gi en god og grundig funksjonsbeskrivelse slik at programmering kan foretas av noen som har dette som fagfelt. 7

9 1.3 Nærmere om målsetninger og avgrensninger Oppgaven gruppen fikk utdelt av ekstern veileder fra Bosch, Svein-Erik Olne, var i utgangspunktet meget åpen. Informasjonen vi fikk oppgitt var at maskinen skal kunne håndtere kabeldiametere mellom 10 mm og 30 mm, og at anslått vangediameter på trommelen var to meter. Han la opp til at gruppen måtte innhente resterende nødvendig informasjon selv. For at oppgaven ikke skulle bli for omfattende var det derfor viktig å foreta en del avgrensninger tidlig i prosessen. Disse avgrensningene er spesielt knyttet opp til hvordan kabelproduksjonen foregår. Avgrensingene som er gjort er derfor i stor grad basert på den informasjonen gruppen fikk gjennom et besøk hos kabelprodusenten Nexans, som har kontorer og produksjon på Langhus. I tillegg er avgrensningene gjort med tanke på den tiden vi har til rådighet for prosjektoppgaven og på kostnader, ressurser og kvalitet. I det følgende skal vi gi en nærmere redegjørelse for hva gruppen har som hensikt å levere, og hvilke avgrensninger som er gjort. Der det er relevant, er det også tatt med begrunnelser for de valgene som er gjort på grunnlag av de gitte mål og avgrensninger. Rammekonstruksjon Rammekonstruksjonen, som kabeltrommelen skal stå i under produksjon, legger grunnlaget for hvordan de underordnede systemene skal dimensjoneres. Valg av materiale skal foretas på grunnlag av pris og materielle egenskaper. Det skal utarbeides gode maskintekniske tegninger med riktig målsetting. Det er gjort en avgrensning ved at det ikke er regnet på, eller angitt type sveis i konstruksjonen. Rammekonstruksjonen og dens funksjoner skal ellers presenteres i rapporten på en hensiktsmessig og oversiktlig måte. 3D-modell Oppdragsgiver, som potensielt skal produsere vår løsning, har stor nytte av en 3D-modell. Ved å visualisere funksjoner og komponenter kan man identifisere eventuelle problemer underveis og rette det opp tidligst mulig. Gruppen ble enige om å avgrense 3D-modellen noe. Det er ikke tatt med piping/rør, kabler, enkelte bolter og sveis i selve modellen. Boltene som kommer med i modellen, som skal kunne tas inn og ut av rammekonstruksjonen, vil mangle låsepin. Denne avgrensningen kommer av at gruppa ikke har fått tak i alle de originale komponentene i 3D. Giroverføringen blir heller ikke fullstendig tegnet, da flere av tannhjulene kommer til å være skjult inne i girkassen. Utregningene til giret blir derimot 8

10 vedlagt. Designet av trommelkrybben er et forslag fra gruppen sin side og kommer ikke til å bli fullstendig målsatt. Hydraulikk Oppgaven skal løses ved hjelp av hydraulikk og PLS. Gruppen måtte derfor først identifisere konstruksjonens design og funksjon før vi kunne starte med utformingen av det hydrauliske systemet. Dersom det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bruke hydraulikk, skal dette begrunnes på en god måte. Hydrauliske komponenter og instrumentering som benyttes i konstruksjonen skal være levert av Bosch Rexroth eller en av bedriftens underleverandører. Det skal gjøres tilstrekkelige beregninger for å sikre at de hydrauliske komponentene er dimensjonert til å utføre tenkt oppgave. Valgte komponenter skal beskrives og det skal komme klart frem hvilke dimensjoner komponentene har, samt volumstrøm og trykk der det er vesentlig for å forstå styringen. Det skal utarbeides et fullstendig flytskjema som beskriver alle hydrauliske komponenter og hvor de er plassert i kretsen. I tillegg skal det utarbeides en tilhørende symbol-liste for å gjøre det lettere for leseren å tolke flytskjemaet. Rør og slanger skal dimensjoneres for å kunne beregne trykktapet i systemet og sørge for en best mulig oljestrøm. Det skal regnes på effekttap i rør, bend og komponenter og varmeutvikling som følge av dette. Trommel Utgangspunktet i oppgaven fra Bosch var at vangediameteren på trommel skulle være 2 meter. Etter besøket hos Nexans konkluderte gruppen med at en diameter på 1,8 meter er mer hensiktsmessig for de kabeldiameterne trommelen skal håndtere. Gruppen har gjort en avgrensning i oppgaven ved at trommel som benyttes på rammekonstruksjonen gjenbrukes i produksjonen, og at ønsket kabellengde som skal ut til kunde kan spoles opp på egnede tretromler. Gruppen står dermed fritt til å velge utforming av trommeldesignet. Trommelen skal ikke rulles av operatør, men flyttes inn til produksjonsområdet på en sikker og trygg måte. Operatør skal ikke behøve å være tilstede når trommelen heves og senkes eller når den roterer. Dette innebærer at trommelhåndteringen i størst mulig grad må være automatisert. Materialet i trommelen skal være billig og tåle de kreftene trommelen blir utsatt for. 9

11 Kabel Som nevnt skal maskinen håndtere kabel med diameter mellom 10 og 30 millimeter. Gruppen har tatt utgangspunkt i «Installasjonskabelkatalogen» [1] fra Nexans ved valg av hvilke typer kabler maskinen skal håndtere. Noen kabler er enkle og består av en leder med et isolasjonsmateriale, mens andre kabler består av ulike metaller i kjernen som tvinnes sammen før den isoleres. Hastigheten på kabel vil derfor variere etter type kabel som produseres. I denne oppgaven er det gjort en avgrensing på maksimal kabelproduksjonshastighet til 0,6 m/s. Det er tatt høyde for at vårt system må håndtere ulike hastigheter opp til den maksimale produksjonshastigheten. Egenvekten til kabelen har stor betydning for de maksimale kreftene som blir påført systemet. Installasjonskabelkatalogen til Nexans har blitt lagt til grunn for avgrensning av maksimal egenvekt. PLS Oppgaven innebar å kunne styre maskinen for kabelopprulling med PLS. Dette innebærer signaler til og fra PLS-en for å automatisere heving og senkning av trommelen. I tillegg vil reguleringen av trommelens hastighet, samt en justering av slakk i kabel være en pågående prosess under hele driftstiden. Her er det snakk om signaler som avleses, justeres og gjentas utallige ganger i løpet av driftstiden. Maskiningeniørutdanningen har ikke fagene automasjon og PLS i fagplanen, og det var derfor særdeles viktig å avklare på et tidlig tidspunkt hva gruppen skulle levere i forhold til PLS. Det ble i samråd med intern veileder, Chi Huu Luong, avgjort at gruppen som minste krav skulle levere en omfattende og grundig funksjonsbeskrivelse av prosessen. Dette er også reelt i forhold til en maskiningeniørs arbeidshverdag, der programmering av PLS blir utført av noen andre som har dette som fagfelt. Avgrensningen er derfor at gruppen ikke skal utføre programmeringen av PLS-en eller kontrollpanelet. Dersom gruppen likevel utvidet oppgaven ut over funksjonsbeskrivelsen, ville dette bli vektlagt i vurderingen. Derfor besluttet gruppen å utvide oppgaven med mest mulig informasjon til den som skal programmere PLS-en. For det første besluttet gruppen å velge ut og beskrive alle nødvendige instrumenter som må være tilstede for å automatisere prosessen. Videre skal det beskrives hvilke signaler som sendes og mottas og dette skal settes opp i enkle funksjonsblokker som beskriver kontroll-logikken. Det skal utarbeides en liste over digitale og analoge innganger og utganger, og på grunnlag av dette skal det velges ut 10

12 hardware, software og antall rekkeklemmer til PLS-en. Det skal utarbeides et elektroskjema. En tag-liste skal gi oversikt over alle komponenter og det skal være samsvar mellom tag-er i hydraulisk flytskjema og elektroskjema. Kontinuerlig drift Når trommelen byttes ut skal produksjonen kunne fortsette ved at kabelen magasineres inntil ny trommel er på plass. Magasinet eller akkumulatoren skal kunne sende og motta signaler fra PLS-en for å ta imot og gi ut akkumulert kabel. Gruppen har avgrenset oppgaven ved å ikke dimensjonere og designe akkumulatoren selv. Styring av rotasjonshastigheten på trommelen Maskinen skal kunne spole opp kabel fra akkumulatoren med større hastighet enn produksjonshastigheten for å ta opp magasinert kabel. Deretter skal maskinen sørge for at kabel spoles opp på trommel med samme hastighet som kabelproduksjonen. Systemet skal utformes slik at det ikke er nødvendig å magasinere kabel under selve produksjonen. Rotasjonshastigheten på trommelen skal styres ved hjelp av en hydraulisk motor og riktig volumstrøm til motoren må reguleres kontinuerlig. Dermed må den valgte akkumulatoren kunne sende signaler til PLS-en om hvilken hastighet kabelen kommer inn med og hvilken hastighet trommelen spoler opp kabel med. Optimalt strekk ved legging av kabel Det ble avklart at et reguleringsmagasin eller en akkumulator kan styre strekket i kabelen. Avgrensningen i oppgaven ble derfor å velge ut et tilfredsstillende reguleringsmagasin/akkumulator for regulering av strekket i kabelen. Valgt akkumulator skal derfor ha mulighet for innstilling av ønsket spenning/strekk i kabelen. Ved å regulere rotasjonshastigheten skal man opprettholde strekket som oppnås i akkumulatoren. Funksjonsbeskrivelsen skal inneholde tilstrekkelig informasjon for å kunne redegjøre for hvordan strekket styres og opprettholdes. 11

13 Sikkerhet Under besøket i produksjonshallen hos Nexans erfarte vi at mye av kabelproduksjonen med roterende deler var svært lite skjermet. Det ble rettet fokus på å øke sikkerheten. Det overordnede HMS-kravet er at oppspoling av kabel skal gjøres på en enkel og sikker måte og uten at det fører til skade på menneske eller materiell. Operatør skal ikke behøve å være tilstede under løfting, rotasjon og senkning av trommel. Dette fører også til at man frigjør noe manuell arbeidskraft i enden av produksjonslinjen. For å oppnå dette må man sørge for at trommelen kommer i riktig posisjon til heving hver gang. Dette krever at gruppen lager en løsning for selvsentrering av trommel og pinoler. I tillegg skal maskinen utstyres med sikkerhetsbarrierer. En nødbrems må sørge for at trommelrotasjonen kan stanse dersom sikkerhetsbarrierene eller andre sikkerhetsfunksjoner aktiveres. Det skal utarbeides en kontroll-logikk og en funksjonsbeskrivelse som redegjør for når nødbremsen aktiveres og når det er behov for manuell arbeidskraft. Økonomi Det er essensielt å se på hvilke krav interessentene har når det kommer til kostnader og lønnsomhet. Selv om dette er et særdeles viktig aspekt av produktdesign og Systems Engineering, er ikke økonomi omtalt som et eget punkt i rapporten. Tallfesting og kostnadsestimater vil inneholde så store unøyaktigheter at gruppen velger å ikke omtale temaet. Likevel er valg av materialer, dimensjoner og komponenter vektet opp mot en total kostnadsvurdering, der målet har vært å holde kostnadene nede. Det skal generelt velges standardkomponenter der det er tilgjengelig. Det legges vekt på at hydrauliske komponenter bestilles fra Bosch Rexroths GoTo-guide. 12

14 1.4 Metode Gruppen har hatt som mål å knytte erfaringer fra faget Systems Engineering opp mot gjennomføringen av prosjektarbeidet. Dette er fordi gruppen har god erfaring med metoden gjennom mindre prosjekter underveis i utdanningen. Å jobbe ut ifra en Systems Engineering fremgangsmåte kan gjøres på ulike vis. Arbeidsmodellen som ble valgt, passet best for vårt prosjekt. Prosessene i denne metoden sees i vedlegg 6.4. Begrenset prosjekterfaring tilsier at man ikke burde låse designet for tidlig. Et av hovedargumentene for valget, er at modellen ikke er sekvensiell, men i stedet åpner for muligheten til å repetere en prosess. Slik kan informasjonen som kommer med økt forståelse benyttes for å bedre designet. Det har blitt gjort flere grep for å sikre fremdriften og kvaliteten i prosjektet. Kvalitetssikring handler om å forankre gode prosesser og aktiviteter innad i gruppen for å sikre en gitt kvalitet på sluttproduktet. I dette kapitlet beskrives hvilke tiltak som er gjort for å oppnå effektivitet i arbeidet og redusere sjansen for uønskede hendelser. Prosjektplan og møtevirksomhet Gruppen benyttet Gantt-diagram som verktøy for å utarbeide prosjektplanen. Ganttdiagrammet ble utformet i fellesskap og helt i startfasen av prosjektet [Vedlegg 6.3]. Det inneholdt realistiske mål for fremgang og tidsbruk. Hver mandag hadde gruppen ukemøter, der diagrammet ble gjennomgått og oppdatert. På mandagsmøtene ble forrige ukes arbeidsoppgaver gjennomgått, og inneværende uke planlagt. Ukentlige møter hjalp gruppen å holde oversikt over progresjonen i prosjektet, samt være en arena for å dele kunnskap og problemstillinger som dukket opp underveis. Hyppige møter muliggjorde korrigerende tiltak underveis. Intern veileder fikk referat hver uke, samt en muntlig presentasjon av fremgangen hver uke. Alle møtereferater, også møter gjort med intern og ekstern veileder, ligger som et elektronisk vedlegg. De referatene som har stor betydning for oppgaven ligger i vedlegg Kontrakter og timelister Gruppen inngikk en arbeidskontrakt som inneholdt en beskrivelse av hvilke forventinger gruppens medlemmer har til hverandre [Vedlegg 6.20]. Det ble også, på oppfordring fra intern veileder, utarbeidet en egen prosedyre for konflikthåndtering [Vedlegg 6.21]. For å kunne 13

15 måle hvor mye tid hver enkelt har lagt inn i prosjektet, har alle ført timelister fortløpende. Timelisten er delt inn i aktiviteter, og gir et bilde av hva det enkelte gruppemedlem har bidratt med og fokusert på [Vedlegg 6.24]. Timelistene ligger som digitalt vedlegg. Kursing og innhenting av informasjon For å tilegne kunnskap rundt PLS programmering, som ikke er et fag på maskiningeniørlinjen, deltok gruppen i kurset «ELFT2500 Instrumentering» [2] som ble undervist på Elektrolinjen. Faget omfatter industriell instrumentering med PLS-arkitektur og PLS-programmering som emner. Annen nødvendig informasjon har blitt innhentet ved besøk og telefonmøter med kabelprodusenten Nexans. Det har også blitt gjennomført møter med flere ulike fagressurser på Bosch Rexroth. Litteratur fra relevante fag som har blitt undervist på maskiningeniørutdanningen har blitt hyppig brukt. Til slutt har gruppen gjort flere søk på internett for å innhente informasjon og avgrense oppgaven. Referanser til litteraturen er satt opp i stigende rekkefølge i litteraturlisten. Programvare og dokumenthåndtering Utstrakt bruk av 3D modellering ble gjort for å visualisere de fysiske avhengighetene mellom komponenter. Slik kan man se etter strukturelle feil, feilforhold eller interface problemer. Autodesk Inventor Professional 2015 ble benyttet til 3D-modellering og 2D-arbeidstegninger. Analytiske styrkeberegningsverktøy ble benyttet for kritiske komponenter. Vi benyttet ANSYS Workbench. AutoCad har blitt brukt til utforming av hydrauliske flytskjemaer og elektroskjema. FluidSim er benyttet for hydrauliske simuleringer og for å få en grunnleggende forståelse for styring av hydrauliske system. Utarbeidelse av regneark og selve rapporten har blitt gjort med Microsoft Office. Selv et lite prosjekt som dette skaper altså mange dokumenter, arbeidstegninger og regneark. En slik samling med isolerte dokumenter kan ha mange interne avhengigheter, og fort føre til at dataene blir inkonsekvent, da endringer ikke nødvendigvis blir oppdatert i alle dokumenter. For å minimere risikoen for overflødige arbeidsdokument, ble det benyttet en sentral mappestruktur ved hjelp av Dropbox. Slik ble det jobbet på sentrale, oppdaterte dokumenter samtidig som rapportskrivingen ble enklere og mindre utsatt for feil. Sentral lagring sikrer også dataene mot uønsket sletting eller tap. 14

16 Rapport Målet har vært at selve rapporten skal være lettlest og forståelig for en leser med liten eller noe maskinteknisk forståelse. Det er blitt brukt rikelig med bilder og figurer. Lesere som ønsker å gå i dybden, kan se nærmere på vedleggene i oppgaven. Resultatene av utregninger er tatt med i rapporten, men selve beregningene er lagt ved som et eget vedlegg. Vedlegg 6.14, «Utregning», har en struktur som gjør at leseren blir guidet gjennom tankegangen under utregningene. Maskintegninger og flytskjemaer er også lagt som vedlegg [6.13, 6.7] og henvist til i rapporten. Det har blitt utarbeidet et stikkordsregister til hjelp for leseren. Der kan man slå opp for å få en kort definisjon av ulike begreper som er brukt i rapporten. Registeret kan man finne på siste side i vedleggene [6.25]. Håndtering av risiko Risikoanalyser er gjort underveis i prosjektet, og særlig hvis det er gjort store endringer. Funksjonelle og menneskelige risikofaktorer ble vurdert underveis, og tiltak iverksatt for å unngå eller minimere omfanget av konsekvensene. Se egen risikoanalyse i vedlegg Verifikasjon/Verifisering Et resultat av å jobbe ut ifra Systems Engineering modellen, er at man lager mål som er representative for kundens ønsker og som kan verifiseres/valideres. Slik sikrer man at man lager riktig system til riktig behov, og at suksesskriteriene man blir enige med kunden om på forhånd, kan måles og godkjennes. Verifikasjon/validering ble gjort ved hjelp av analyser og utregninger, da prosjektet begrenser seg til designfasen av et produkt og ingen fysisk modell skal bygges og testes. 15

17 1.5 Symboler Symbol Størrelse Enhet a Akselerasjon m/s 2 a x Akselavstand mm A Areal mm 2 Amp Ampere Coulomb/s b Bredde m D Diameter mm F/G/N Kraft N I Treghetmoment kg m 2 l Lengde m l akkumulert /l lag Lag med kabel Mengdeenhet m Masse kg n Turtall rev min n viklinger Antall kabelviklinger på et lag Viklinger p Trykk bar P Effekt kw 16

18 Q Volumstrøm dm 3 min R Radius m t Tid s T Moment Nm v Hastighet m s V Volum Liter ω Vinkelfart 1/s η Virkningsgrad Uten benevning Re Reynolds tall Uten benevning λ Lambda Uten benevning ζ Chi Uten benevning μ Friksjonskoeffisient Uten benevning τ Skjærspenninger N/mm^2 σ Bøyespenning, strekkspenning N/mm^2 α Vinkelakselerasjon 1/s 2 17

19 2.1 Kravspesifikasjoner Interessenter Begrepet interessenter (engelsk; stakeholders) ble først benyttet i 1963 ved Stanford Research Institute som en betegnelse på de grupper mennesker en organisasjon var avhengig av for å overleve. Begrepet har siden da videreutviklet seg, og representerer nå de mennesker eller institusjoner man må ta med i betraktningen når de forskjellige kravene til en nytt system skal utarbeides. Før man designer et system er det viktig å ha kartlagt alle interessentene for å kunne innhente alle de ulike kravene som stilles til systemet. Overser man noen interessenter kan systemet risikere å mangle funksjonalitet eller ikke fungere tilfredsstillende for kunden. En interessent kan ha flere undergrupper som stiller hver sine krav. Operatører, innkjøpsavdelinger og HMS avdeling i en bedrift kan ha ulikt fokus og forskjellige ønsker til systemet. Noen ganger kan kravene være motstridene. Da må man velge hvilke krav som skal prioriteres for å sørge for best kundetilfredsstillelse [3]. Prosjektet har identifisert så mange aktuelle interessenter som mulig, fra serviceingeniører til underleverandører og miljøorganisasjoner. Kabelprodusenten er prosjektets viktigste interessent. Operatørene hos kabelprodusenten skal benytte systemet daglig. Innkjøpsavdelingen skal på sin side vurdere om innkjøp av systemet er forsvarlig. For nærmere oversikt, oppfordres leseren til å se på vedlegg 6.5 og 6.6 for en grundig og strukturert fremstilling over de aktuelle interessentene og deres relasjon til systemet som skal designes. 18

20 2.1.2 Interessentenes behov Initieringen av et nytt system kan springe ut fra to hovedgrunner. Den ene er identifiseringen av et opplevd behov i markedet som ikke er dekket. Den andre er når en kunde ønsker å løse et spesifikt problem. Når en kunde kommer med et definert ønske eller problem de ønsker å løse, letter det prosessen med å lage systemet da man har noen å utforme kravene sammen med. På den måten sikrer man at kunden får det han er ute etter [3]. Denne oppgaven springer ut fra sistnevnte årsak. Oppdragsgiver, Bosch Rexroth, så et behov for et system for kabelopprulling som gjør samme jobb som eksisterende løsninger i dag, men som styres hydraulisk. Kabelprodusenten Nexans ble derfor kontaktet. Gruppen fikk en innføring i ulike aspekter rundt kabelproduksjon og en omvisning i produksjonslokalet. Nexans var behjelpelig med å svare på spørsmål angående flaskehalser i produksjonen, ønskelige forbedringer og øvrige funksjoner. Slik ble det dannet et bilde av hvilke ønsker en kabelprodusent har til et kabelhåndteringssystem. Det er særdeles viktig å designe et system som er i overenstemmelse med det behovet kunden beskriver, og i påfølgende kapitler beskrives en analytisk metode som har som mål å sikre nettopp det. 19

21 2.1.3 Interessentkrav Man skiller mellom to ulike typer krav; Interessentkrav og systemkrav. Interessentkrav beskriver de behovene og ønskene interessentene har til systemet, uavhengig av hvilken løsning som blir brukt for å oppnå disse. Kravene skal være utformet slik at designerne kan velge blant flere løsningsalternativer for å indentifisere den beste løsningen for kundens behov. Kravene må ikke være partiske mot en spesiell løsning eller formulert på et vis som begrenser antall løsninger [3]. Interessentkravene som er presentert i vedlegg 6.5 er et resultat av samtaler med Bosch Rexroth og kabelprodusenten Nexans. Samtalene og besøket hos Nexans førte til en utvidelse av den opprinnelige oppgaven. Eksempler på dette er behovet for å magasinere kabel ved trommelbytte og at systemet skal kunne håndtere forskjellige trommelstørrelser. Mange av de resterende kravene er antakelser gruppen har gjort på vegne av interessentene. Systemkravene defineres etter at den foretrukne løsningen har blitt valgt, og omtales i senere kapittel. 20

22 2.2 Konseptdrøfting Forrige kapittel omhandlet identifiseringen av alle interessentene og utformingen av kravene som reflekterer kundens ønske. Dette kapittelet omhandler forslag til ulike designkonsept som ble utviklet på grunnlag av kravene. Konseptet som innfridde kravene på best mulig måte ble videreutviklet Designkonsepter Etter at interessentkravene er verifisert, altså vurdert som korrekte og representative for kundens behov, produserer man en lang liste over potensielle løsninger. Disse løsningene kalles designkonsepter. Å ha mange innovative og kreative designkonsepter å velge mellom, er bra for å drive innovasjon og nytenkning. Mange av designkonseptene vil ikke bli valgt fordi de blant annet representerer teknologi som ikke er tilgjengelig ennå, har altfor høye kostnader eller har uønskede bieffekter. En nøyere gjennomgang av interessentkravene opp mot designkonseptene vil korte ned listen ytterligere, da noen av designkonseptene ikke klarer å oppfylle alle kravene. Ofte ser man at det endelige designkonseptet inneholder de beste løsningene fra forskjellige designkonsept [3]. Gruppen valgte å dele oppgaven i fem operasjoner, og komme med flere løsningsforslag for hver operasjon. Tabell 1 er en presentasjon av denne inndelingen og noen av de designkonseptene som ble vurdert innen hvert område. Tabell 1: Oversikt over operasjon og designkonsept. 21

23 Operasjon 1. Heising av trommel Designkonsept 1: Bevegelig ramme. Trommelen festes mellom pinolene (sentertappene som skal inn i trommelen) ved at rammen presses sammen i X-retning. Trommelen heises så ved at øverste del av konstruksjonen løftes oppover i Y-retning. Den største fordelen med denne løsningen er at den hydrauliske motoren og akslingen er én enhet. Designkonspet 2: Bevegelig aksling. Trommelen festes ved at pinolene går mot hverandre i X-retning, til de er inne i trommelen. Trommelen løftes ved at pinolene heises oppover i Y- retning. Designkonspet 3: Hybrid. Hybridløsningen kom som et resultat av de to foregående forslagne. Trommelen festes mellom pinolene ved at rammen presses sammen. Når trommelen er festet, heises pinolene opp. Figur 2.1: De tre designkonseptene for heising av trommel 22

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt våren 2009. Gruppenr. H09E03. Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt våren 2009. Gruppenr. H09E03. Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen Forprosjektrapport Hovedprosjekt våren 2009 Gruppenr. H09E03 Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen Styre- og loggsystem for en testjigg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Forprosjektrapport. Automatisk avemballering av pall. Skrevet av Marie Stensvoll og Sondre Wollum Hansen

Forprosjektrapport. Automatisk avemballering av pall. Skrevet av Marie Stensvoll og Sondre Wollum Hansen Forprosjektrapport Automatisk avemballering av pall Skrevet av Marie Stensvoll og Sondre Wollum Hansen Ingeniørfag - maskin IRM37516 vår 2017 B17M01 Forord I forbindelse med emnet IRM37516 skal det skrives

Detaljer

muncw 2.1.2 Svingskive enereit 2.1.3 Svingskive segment

muncw 2.1.2 Svingskive enereit 2.1.3 Svingskive segment muncw 2.1.2 Svingskive enereit Svingskiven består av 32 segmenter som er lenket i sammen. Hver fjerde vogn har drift som driver skiven rundt. Hvert segment har 4 hjul. Svingskivens indre diameter er 15

Detaljer

Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på:

Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Model båt, Kaffemaskin automatisert, Drone, Robot, Robot støvsuger, Robot luftflukter og Helikopter. Kriteriene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1 Introduksjon UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Tid for eksamen: 3 timer Vedlegg: Formelark Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser og enheter

Detaljer

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. TIP1002 Tekniske tjenester VÅREN 2014. Privatister. Vg1 Teknikk og industriell produksjon

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. TIP1002 Tekniske tjenester VÅREN 2014. Privatister. Vg1 Teknikk og industriell produksjon OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen TIP1002 Tekniske

Detaljer

Brukerveiledning Rev. 3, 22.10.2008

Brukerveiledning Rev. 3, 22.10.2008 Brukerveiledning Rev. 3, 22.10.2008 Rev 3, 221008 Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: UTPAKKING OG MONTERING 3 ELEKTRISK TILKOBLING 3 OPPSTART 4 JUSTERING AV SLAGLENGDE (OPSJON) 5 DAGLIG DRIFT 6 START OG BRUK

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002 Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002 Krav til godkjenning av oppgaven: Hovedoppgave 1 kinematikk Hovedoppgave 2 dynamikk Hovedoppgave 3 konserveringslovene Hovedoppgave 4 rotasjonsbevegelse og svigninger

Detaljer

Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde

Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde BRUKSANVISNING 3 TONNS GARASJEJEKK LAV PROFIL Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde Maksimalt 2500 kg 85mm 455mm Løfting av jekken 1. Sørg for at jekken og kjøretøyet står på

Detaljer

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder...

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... 6 Sekundærvifte... 6 Forbedringer... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling

KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation Teknisk personell Roar Stormoen Avdelingssjef Olje & Gass Frode Endresen Salgssjef Region Vest Kristian Stang Salgs-ingeniør

Detaljer

Arbeid, Effekt og Virkningsgrad

Arbeid, Effekt og Virkningsgrad GRUPPE NR. DATO STUD.ASS. DELTATT: Arbeid, Effekt og Virkningsgrad Mål Gi en forståelse for de sentrale begrepene arbeid, effekt, og virkningsgrad. Motivasjon/Innledning Arbeid og effekt er kjente begreper

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE.

INNHOLDSFORTEGNELSE. INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Beskrivelse av betjeningspanel.... 2 1.1 Funksjoner... 2 1.2 Beskrivelse av funksjoner... 2 1.3 Betjenings funksjons parametere.... 5 1.3.2 Sagblad hastighet....5 1.3.3 Kjølevæske

Detaljer

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere 370L0311.NOR/1 370L0311.NOR Council Directive of 8 June 1970 on the approximation of the laws of the Member States relating to the steering equipment for motor vehicles and their trailers RÅDSDIREKTIV

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE FAGTEKNIKER HYDRAULIKK Service & Access Basket

PROSJEKTOPPGAVE FAGTEKNIKER HYDRAULIKK Service & Access Basket PROSJEKTOPPGAVE FAGTEKNIKER HYDRAULIKK Service & Access Basket FRANK SANNES Kristiansand 2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING.3 2. OPPGAVENS NAVN OG OPPDRAGSGIVER..3 3. PROBLEMBESKRIVELSE..3 4. MÅL.4

Detaljer

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn FOR DIN SIKKERHET: Les og forstå bruksanvisningen før du starter maskinen. Varenr 80437 Modell YP3725B3/1 SIKKERHETSANVISNINGER FORSTÅ HVORDAN MASKINEN BRUKES o Les

Detaljer

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.10 2008 RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON 10. til 23. juli 2008 Karl-Erik Karlsen Formål: Formålet med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side av 5 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK Eksamensdag: Onsdag. juni 2 Tid for eksamen: Kl. 9-3 Oppgavesettet er på 5 sider + formelark Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland Sluttrapport Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birger Vennesland Innledning For taubaner med to liner i løpende bærekabelsystem

Detaljer

Prosjektoppgave fagtekniker i hydraulikk. Lars Hodnekvam Thorsen

Prosjektoppgave fagtekniker i hydraulikk. Lars Hodnekvam Thorsen Prosjektoppgave fagtekniker i hydraulikk Lars Hodnekvam Thorsen 2015 Innledning: Oppgaven går ut på analysering og beregning av hydrauliske kretser. Oppgaven tar for seg to forskjellige kretsløp, et lukket

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging:

VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: Prøvekandidat: Bedrift: Dato for gjennomføring - oppstart/slutt: Nemdas Leder: Leders telefon nr: VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: *Framdriftsplan

Detaljer

HYDRAULISK STYRING for outboard motorer. SP150 Art.Nr 70600. Installasjon

HYDRAULISK STYRING for outboard motorer. SP150 Art.Nr 70600. Installasjon HYDRAULISK STYRING for outboard motorer SP150 Art.Nr 70600 Installasjon STEERING-POWER Page 1 Version 2.0 2004 Tekniske spesifikasjoner Hydraulisk styring Art.Nr 70600: Sylinder: Art. Nr: 71600 Volum:

Detaljer

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 20-TONNS HYDRAULISK PRESSJEKK BRUKSANVISNING Vennligst les denne bruksanvisningen grundig før bruk. DELELISTE Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 4 Låsemutter M6 1 5 Takket

Detaljer

Ole Mandt og Kjetil Tomter 3/1/2011

Ole Mandt og Kjetil Tomter 3/1/2011 H11M05 - HONEMASKIN Forprosjektrapport H11M05 Ole Mandt og Kjetil Tomter 3/1/2011 Innhold Problemstilling...3 Oppgavedefinisjon...3 Oppgaveformulering...3 Avgrensninger...3 Mål med delmål (milepæler)...3

Detaljer

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet.

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet. 8.0 Flex Counter omdreiningsteller og balleteller 8.1 Innledning Flex Counter er et instrument med mange muligheter. Selve enheten består av en boks med et display og to betjeningstaster. Både display

Detaljer

Spjeldmotor EGM-100A. For wiretrekk. Nominell trekkraft. Ekstern styrestrømssikring Maks. vandring av trommel. Inngangsmotstand

Spjeldmotor EGM-100A. For wiretrekk. Nominell trekkraft. Ekstern styrestrømssikring Maks. vandring av trommel. Inngangsmotstand Spjeldmotor EGM-100A For wiretrekk Teknisk spesifikasjoner Nominell spenning Maks. effektforbruk Vekt Nominell trekkraft Maks. trekkraft Ekstern styrestrømssikring Min. vandring av trommel Maks. vandring

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300

PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300 Mal for prosjektbeskrivelse PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300 Evt. detaljer i vedlegg med referanse frå de ulike delene Prosjekt (tittel): Sol energi. Dato, signatur:.. Lasse Moen Ola Sundt Melheim....

Detaljer

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Solenergi i Bø kommune

Solenergi i Bø kommune Prosjektbeskrivelse Solenergi i Bø kommune Av Alexander Fauske og Nikolaj Fyhn Prosjektoppgave ved Høgskolen i Telemark 27.01.12 Innhold Innhold... 2 1. Bakgrunn / Innledning... 3 1.1 Område... 3 2. Forutsetninger

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. PIN2002 Reparasjon og vedlikehold VÅREN 2014. Privatister. Vg2 Industriteknologi

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. PIN2002 Reparasjon og vedlikehold VÅREN 2014. Privatister. Vg2 Industriteknologi OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen PIN2002 Reparasjon

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering,

Detaljer

Støtdemping og skånsom lagring

Støtdemping og skånsom lagring Støtdemping og skånsom lagring Semek leverer spesialtilpassede, støpte plastprodukter i polyuretan til plattformer, komponenter for undervannsinstallasjoner og slitasjeutsatte områder. Markedet ligger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 av 4 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK1110 Eksamensdag: Onsdag 6. juni 2012 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Oppgavesettet er på 4 sider + formelark

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5

A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5 Side 2 av 5 Oppgave 1 Hvilket av de følgende fritt-legeme diagrammene representerer bilen som kjører nedover uten å akselerere? Oppgave 2 A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5 En lampe med masse m er hengt opp fra

Detaljer

Oppgave for Haram Videregående Skole

Oppgave for Haram Videregående Skole Oppgave for Haram Videregående Skole I denne oppgaven er det gitt noen problemstillinger knyttet til et skip benyttet til ankerhåndtering og noen av verktøyene, hekkrull og tauepinne, som benyttes om bord

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

VARIABEL KOMBIPRESSE VARIO. www.mchale.net. Det Profesjonelle Valg

VARIABEL KOMBIPRESSE VARIO. www.mchale.net. Det Profesjonelle Valg VARIABEL KOMBIPRESSE www.mchale.net Det Profesjonelle Valg VARIABEL KOMBIPRESSE Nyskapende høyeffektive løsninger for dagens bønder og entreprenører... McHale Fusion Vario er en full integrert variabel

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER Laboratorieøvelsen består av 3 forsøk. Forsøk 1: Bestemmelse av treghetsmomentet til roterende punktmasser Hensikt Hensikt med dette forsøket er å bestemme treghetsmomentet

Detaljer

Mindstorm, robot- og reguleringskurs

Mindstorm, robot- og reguleringskurs Mindstorm, robot- og reguleringskurs Kursets mål: Sett seg inn i reguleringsteknikk og deretter planlegge, bygge og programmere en robot for å løse et gitt problem. 1 Reguleringsteknikken Reguleringsteknikken

Detaljer

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter Lekende funksjoner er et skoleprogram hvor elevene går fra praktiske og fysiske aktiviteter til abstrakte representasjoner,

Detaljer

tekniske hjelpemidler brukerveiledning Movita pleieseng

tekniske hjelpemidler brukerveiledning Movita pleieseng tekniske hjelpemidler brukerveiledning Movita pleieseng BESKRIVELSE ELEKTRISKE FUNKSJONER Oversikt og håndkontrollens symboler Funksjon valg: Ryggstøtte /Hjertebrett Aktiveringsknapper opp/ned Funksjon

Detaljer

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 Prosjektplan Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 090886 Innholdsfortegnelse 1. Mål og rammer... 3 1.1 Prosjektet og problemstilling... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Prosjektmål... 4 1.4 Rammer... 4 1.5 Programvaren...

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk

Detaljer

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Modul nr Bærekraft i oppdrett Modul nr. 1913 Bærekraft i oppdrett Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 2 Kort om denne modulen Modulen skal lære elvene en grunnlegende

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

BILFAGET, LETTE KJØRETØY

BILFAGET, LETTE KJØRETØY Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. Eksempel fagprøve i bilfaget, lette kjøretøy FAGPRØVE i BILFAGET, LETTE

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 28. november AUT3002 Mekanisk arbeid. Programområde: Automatiseringsfaget.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 28. november AUT3002 Mekanisk arbeid. Programområde: Automatiseringsfaget. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28. november 2017 AUT3002 Mekanisk arbeid Programområde: Automatiseringsfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i

Detaljer

Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde

Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde BIG RED JACKS 1-1/2 TONNS HYDRAULISK GULVJEKK Bruksanvisning og vedlikeholdsinstrukser TEKNISKE DATA Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde Maksimalt 1300 kg 8 cm 45 cm BRUK

Detaljer

Eksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland. Eksamen høst

Eksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland. Eksamen høst Eksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland Eksamen høst - 2013 Fag: Tekniske tjenester Fagkode: TIP1002 Eksamensdato: 27. Nov. 2013 Kunnskapsløftet

Detaljer

Eksamen. 28. november TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester. Programområde: Teknikk og industriell produksjon

Eksamen. 28. november TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester. Programområde: Teknikk og industriell produksjon Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28. november 2017 TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester Programområde: Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment.

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment. Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2007. Veiledning: 15. september kl 12:15 15:00. Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment. Oppgave 1 a) Du trekker en kloss bortover et friksjonsløst

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE

FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE Tittel: Kartlegging av varmeoverføringstall og optimalisering av avriming 19MAS11 Petter Johannessen, Iver Sørensen og Espen Knudsen Dato: 20.03.2019 Studienavn:

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

PRAKTISK PRØVE I CNC-MASKINERINGSFAGET Det gjennomføres praktisk prøve for CNC-Maskineringsfaget.

PRAKTISK PRØVE I CNC-MASKINERINGSFAGET Det gjennomføres praktisk prøve for CNC-Maskineringsfaget. Prøvenemd CNC Maskineringsfaget - Vestfold Navn på Kandidat: Adresse: Person nr:: Dato: 25.06.2018 PRAKTISK PRØVE I CNC-MASKINERINGSFAGET Det gjennomføres praktisk prøve for CNC-Maskineringsfaget. Prøven

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOR HANDI-LIFT ML7

MONTERINGSANVISNING FOR HANDI-LIFT ML7 MONTERINGSANVISNING FOR HANDI-LIFT ML7 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 3 1.1 Sjekk delene og tegningen... 3 1.2 Elektrisk installasjon... 3 2 Kraftpåvirkning på bygningen... 4 3 Installasjon av tårnet...

Detaljer

64182 Pneumatikk Teoriøvinger

64182 Pneumatikk Teoriøvinger Litteratur: Kjell Evensen, Jul Ruud "Pneumatikk - generell innføring", Yrkesopplæring ans, 1993, ISBN 82-585-0605-6 Oppgave 1 På figuren over er det vist det pneumatiske og elektriske skjemaet for en sylinder.

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen TIP1002 HØSTEN 2011. Privatister. Tekniske tjenester

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen TIP1002 HØSTEN 2011. Privatister. Tekniske tjenester OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen TIP00 HØSTEN

Detaljer

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

TKS K2 EasyBedding. Maskiner for strøing av halm og. andre lette material.

TKS K2 EasyBedding. Maskiner for strøing av halm og. andre lette material. Maskiner for strøing av halm og andre lette material www.tks-as.no TKS K2 EasyBedding maskin bygd for å rive opp fi rkantog rundballer og spre disse.materialet kan være halm, høy, sagespon og andre lette

Detaljer

ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET

ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET Side 1 av 11 ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET BESKRIVELSE AV PRØVEARBEIDET er meldt opp til oppgave Prøvearbeidet skal avlegges i hos Prøven starter kl. den og avsluttes kl. den Fagprøven skal avlegges i ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT Automatiseringssystemer. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT Automatiseringssystemer. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT2001 - Automatiseringssystemer Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

Capability Presentation. Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe

Capability Presentation. Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe Capability Presentation Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe Standarder for oljeprøvetaking Utfordringer knyttet til

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: Tirsdag, 3. juni 2014 Tid for eksamen: kl. 9:00 13:00 Oppgavesettet omfatter 6 oppgaver på 4 sider

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kjøretøy (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) VG1 Teknikk og industriell produksjon Produksjon Kode: TIP1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Dagens teknikk kombinerer stive eller fleksible føringsrør med glidende metallagre eller gummilagre som kan være forsterket med lameller av metall.

Dagens teknikk kombinerer stive eller fleksible føringsrør med glidende metallagre eller gummilagre som kan være forsterket med lameller av metall. 1 Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse vedrører en føringsanordning for et rørsystem forbundet med en brønn for produksjon av olje eller naturgass for eksport av disse produktene, eller injisering

Detaljer

Stivt legemers dynamikk

Stivt legemers dynamikk Stivt legemers dynamikk.4.4 FYS-MEK.4.4 Forelesning Tempoet i forelesningene er: Presentasjonene er klare og bra strukturert. Jeg ønsker mer bruk av tavlen og mindre bruk av powerpoint. 6 35 5 5 3 4 3

Detaljer

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 5.

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 5. TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 5. Oppgave 1 CO 2 -molekylet er linert, O = C = O, med CO bindingslengde (ca) 1.16 A. (1 A = 10 10 m.) Praktisk talt hele massen til hvert atom er samlet

Detaljer

Hydraulikk-system Rundballepakkere modell 7515/7558/7582

Hydraulikk-system Rundballepakkere modell 7515/7558/7582 Serviceinformasjon Hydraulikk-system Rundballepakkere modell 7515/7558/7582 For internt bruk ved opplæring og service \\kvksrv1\vol1\data\kvu\common\common\tekniske dokument\produktteknisk\service\gras\7500\serviceinfo

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Produkter. Kompressorer Tørkere Blåsere (VOC) Vinsjer, luft og hydrauliske

Produkter. Kompressorer Tørkere Blåsere (VOC) Vinsjer, luft og hydrauliske Historikk K. LUND Offshore har røtter tilbake til 1898 da herrene Lund og Vennemo starter K. Lund & co A/S i Kristiania, senere kalt Maskin A/S K. Lund & co Samarbeidspartner med Ingersoll Rand siden 1902

Detaljer

Teknisk reglement Offroad Challenge Kunngjort 2015-12-23

Teknisk reglement Offroad Challenge Kunngjort 2015-12-23 921 Teknisk reglement Offroad Challenge Krav til registrerte kjøretøy: Tillatte kjøretøyer: Serieprodusert, firehjulsdreven person-, vare- eller lastebil. Kjøretøyet skal være registrert og forsikret.

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Gruppedeltagere: Bjørn H. Haugstad, Bjørn J. Jensen, Trond E. Kaxrud og Kim A. Sæther

Gruppedeltagere: Bjørn H. Haugstad, Bjørn J. Jensen, Trond E. Kaxrud og Kim A. Sæther Prosjektinformasjon Tittel på prosjektoppgave: Simulering av testsløyfe ved IFE Haldenreaktoren Startdato: 06.02.2015 Sluttdato: 16.06.2015 Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Institutt For Energiteknikk, IFE

Detaljer

Forprosjektrapport CO2 som fremtidens kuldemedium i maritim sektor

Forprosjektrapport CO2 som fremtidens kuldemedium i maritim sektor Forprosjektrapport CO2 som fremtidens kuldemedium i maritim sektor Prosjektnummer: B18M02 Stian B. Jansen Andreas S. Bunæs Kristian Sæverud Bachelorstudium ingeniørfag Maskin 2018 1. Forord Denne rapporten

Detaljer

EL.HYDRAULISK SILOGRABB GRAS- OG SILOKLYPE

EL.HYDRAULISK SILOGRABB GRAS- OG SILOKLYPE EL.HYDRAULISK SILOGRABB GRAS- OG SILOKLYPE Siloklubbe Siloklype 4-armer 65cm Grasklype 4-armer 92cm Siloklype 6-armer 79cm (for kuttet masse) El.hydraulisk grabb MONTERING BRUK VEDLIKEHOLD RESERVEDELER

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 6 juni 2017 Tid for eksamen: 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Formelark Tillatte

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

HYDRAULISK MOTORISERT KRAN BRUKSANVISNING

HYDRAULISK MOTORISERT KRAN BRUKSANVISNING HYDRAULISK MOTORISERT KRAN BRUKSANVISNING VIKTIG: DET ER VIKTIG AT DU HAR LEST OG FORSTÅTT DENNE BRUKSANVISNINGEN FØR DU TAR KRANEN I BRUK. SØRG ALLTID FOR Å BRUKE DENNE PÅ RIKTIG MÅTE, NOE SOM VIL FORHINDRE

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Slingrebøyle (Gimbal) for stigerør til bruk på fartøy. Bakgrunn:

Slingrebøyle (Gimbal) for stigerør til bruk på fartøy. Bakgrunn: - 1 - P4461NO00-AGI Slingrebøyle (Gimbal) for stigerør til bruk på fartøy Bakgrunn: Oppfinnelsen angår et fleksibelt oppheng som er innrettet til å bli anordnet på et fartøy, for eksempel intervensjonsskip.

Detaljer

tekniske hjelpemidler brukerveiledning Sentida LE pleieseng

tekniske hjelpemidler brukerveiledning Sentida LE pleieseng tekniske hjelpemidler brukerveiledning Sentida LE pleieseng BESKRIVELSE ELEKTRISKE FUNKSJONER Oversikt og håndkontrollens symboler Funksjon valg: Ryggstøtte /Hjertebrett Aktiveringsknapper opp/ned Funksjon

Detaljer

Oljehydraulikk. (Andre energioverføringssystemer: Elektrisk, Mekanisk, Pneumatisk, Termisk) Torbjørn K. Nielsen Vannkraftlaboratoriet

Oljehydraulikk. (Andre energioverføringssystemer: Elektrisk, Mekanisk, Pneumatisk, Termisk) Torbjørn K. Nielsen Vannkraftlaboratoriet Oljehydraulikk HYDRAULIKK Energioverføring med væsker som energibærende medium OLJEHYDRAULIKK -..olje som energibærende medium HYDRODYNAMIKK Energioverføring vha væskers bevegelsesenergi HYDROSTATIKK Energioverføring

Detaljer