STRATEGISK NÆRINGSPLAN
|
|
- Julie Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STRATEGISK NÆRINGSPLAN for Båtsfjord Kommune FISKERIHOVEDSTADEN Vedtatt XX XXXX 2015 Side 1 av 14
2 Innholdsfortegnelse: Side 3 1. Bakgrunn Side 4 2. Fram mot i dag 2.1. Innledning 2.2. Utvikling Side Andre utviklingstrekk Side 8 3. Fremover 3.1. Folketall 3.2. Befolkningsframskrivinger Side Næring Side Ressurser Egne ressurser Side Eksterne ressurser Side Satsningsområder Side Fremtidsstrategi Side 2 av 14
3 1. Bakgrunn Båtsfjord kommunes strategiske næringsplan skal være bakgrunnsdokumentet for alle kommunens avgjørelser innenfor næringsarbeid. Den skal trekke opp de store linjene mot fremtiden og beskrive kommunens satsningsområder og hjelpemidler. Planen tuftes på å oppfylle Båtsfjord kommunes visjon om bestandig å være: Fiskerihovedstaden For å oppnå dette må det komplette samfunnet støttes og utvikles slik at det ikke finnes huller i vårt tjenestetilbud og kompetanse. Videre skal man utvikle nye næringer for å få flere ben å stå på, samtidig som man skal støtte eksiterende bedrifter i deres arbeid med videre utvikling. Båtsfjord skal: være attraktiv for nyetableringer og vekst stimulere til etableringen av flere arbeidsplasser tilrettelegge for nye næringer Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger innenfor alle sine tjenesteområder, som for eksempel vann og avløp, havn, arealplanlegging og gjennom kultur- og trivselstilbud til kommunens innbyggere. Kommunen skal sørge for at nødvendig infrastruktur og kommunikasjoner er på plass for det næringsliv som kommunen til enhver tid har. «Både nasjonalt og internasjonalt blir det lagt meir vekt på å forenkle og legge til rette regelverk og offentlege tenester for å auke konkurranseevna til næringslivet.» Nærings- og Fiskeridepartementet Side 3 av 14
4 Innbyggertall 2. Fram mot i dag: 2.1. Innledning: Helt siden de første bosatte seg i Båtsfjorden har fiskeri vært hovednæringen. Med stadig større båter utover første halvdel av 1900-tallet ble betydningen av den trygge naturlige havnen utslagsgivende for stedets vekst og framgang. Større fiskeindustribedrifter som stabile helårlige arbeidsgivere har vært avgjørende for stedets vekst, tidvise bortfall av slike har hatt store utslag på folketallet. Servicenæringen har vokst fram og tilbake i takt med fiskerinæringen, i de senere årene har de stadig tatt større markedsandeler utenfor Båtsfjord, noe som gjør de mer solide ovenfor lokale svingninger i konjunkturene. Det lokale næringslivets evne til stadig modernisering og styrking av kompetanse har gjort at Båtsfjord hele tiden har vært i førersete av utviklingen på kysten. «Samspillet mellom næringslivet, kommune og frivilligheten er kanskje Båtsfjords fremste suksessfaktor framfor andre kommuner.» Båtsfjord kommune 2.2. Utvikling: Folketallets utvikling er en indikator på attraktivitet og antall arbeidsplasser er en nøkkelfaktor. Dette i tillegg til kvaliteten og omfanget på det kommunale tjenestetilbudet samt fritidstilbud er avgjørende. Nedgang: Båtsfjord hadde i år 2000 ett innbyggertall på 2470 mens nabokommunen Vardø hadde hele 2705 innbyggere. Etter at to av hjørnestensbedriftene i Båtsfjord forsvant, falt også innbyggertallet drastisk. Det samme skjedde i Vardø etter flere konkurser og nedleggelser. Antall sysselsatte personer bosatt i Båtsfjord falt fra år 2000 til 2005 med hele 325 personer, samme tall for Vardø er en nedgang på År Båtsfjord Vardø 1 ssb.no Side 4 av 14
5 Innbyggertall Stabilisering og vekst: Båtsfjord kommune søkte status som omstillingskommune igjennom Finnmarks Fylkeskommune Regionale Utviklingsprogram (RUP). Dette ble innvilget og for perioden 2007 til 2010 var Båtsfjord en omstillingskommune, et prosjekt som også ble videreført i ytterligere 2 år. I løpet av denne 5 års perioden ble det gitt bevilgninger fra prosjektet på over 9,3 millioner fordelt på 120 prosjekter. 2 I 2006 ble selskapet Linken Kapital AS (nå Båtsfjord Invest AS) opprettet av Båtsfjord kommune med midler fra et ansvarlig lån i Varanger Kraft AS. Dette for å kunne gå inn på eiersiden i nye eller utvidende selskaper. Selskapet hadde på ett tidspunkt nesten 10 millioner i aktiva. I perioden 2005 til 2014 har antall sysselsatte personer i Båtsfjord steget med 105 personer, mens det i Vardø har fortsatt med en ytterligere nedgang på 45 personer. 3 Båtsfjord har hatt en markant økning i antall innbyggere over de siste fem årene og dette har en direkte sammenheng med etableringen av nye bedrifter og ekspanderingen i eksisterende bedrifter. Dette i motsetning til Vardø som i ikke har klart å erstatte tapte arbeidsplasser i like stort monn som de har forsvunnet samt at de sliter med å minske innpendlingen Båtsfjord Vardø År «Sjømatnæringa har vært og er en bærebjelke for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Finnmark. Et prioritert mål er at fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt skal bidra til vekst og utvikling for næringsliv og lokalsamfunn i Finnmark.» Utdrag fra Finnmark Fylkeskommunes fiskeri og havbruksstrategier for Finnmark «Et hav av kvalitet» 2 Fra rapporten «Båtsfjord i omstilling Tillitsbasert nærings- og samfunnsutvikling» av May-Britt Ellingsen Norut Tromsø ssb.no Side 5 av 14
6 2.3. Andre utviklingstrekk: Utdanning: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Høyere Utdanning Videregående Grunnskole 0 % År Utdanningsnivået i Båtsfjord blant personer 16 år og over har steget over de fem årene, men ligger enda langt under både fylkesgjennomsnitt og landsgjennomsnitt. 4 siste 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Høyere Utdanning Videregående Grunnskole 0 % Landet 2014 Fylket 2014 Båtsfjord 2014 Kommune: Kommunenes Sentralforbund (KS) utgir ukentlig avisen Kommunal Rapport og en gang i året lager de et Kommunebarometer som tar for seg KOSTRA tallene for alle landets kommuner, barometeret baseres i 2015 på 123 nøkkeltall fra 12 ulike sektorer i kommunene, der de sektorene som vektlegges aller mest er grunnskole og eldreomsorg. Båtsfjord kommunes plassering har ligget svært lavt over flere år og i de siste tre årene har kommunen vært helt nede på 425 plass av 428. (2014) 5 4 ssb.no 5 kommunal-rapport.no Side 6 av 14
7 Rangering Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangerer årlig alle landets kommuner i sitt Kommune-Norgesmesterskap der attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi vektlegges. 6 År Båtsfjord Vardø Berlevåg Den lavest rangerte kommunen i Finnmark er Loppa på 428 plass av 428 kommuner. Alta, Hammerfest og Sør-Varanger er de kommunene i Finnmark som rangeres øverst av Finnmarkskommunene, men selv ikke noen av disse når opp blant de 100 beste i landet. Båtsfjord har i løpet av de siste 5 årene ikke blitt rangert høyere enn en 348 plass. Telemarksforskning utarbeider årlig en Kulturindeks som viser kulturnivået blant kommunene, noe av det som vektlegges tyngst i den er kunstnertetthet og momsrefusjon til frivilligheten samt en rekke andre faktorer, som for eksempel antall Tono-arrangement, antall publikum i Den kulturelle skolesekken, antall elever i kommunal kulturskole og antall utlån og besøk ved folkebibliotekene. Rangering blant landets 428 kommuner i I 2013 når Båtsfjord er nest nederst på kulturindeksen blant finnmarkskommunene er det midler til museum samt lavt antall besøkende og lite tildelinger fra Riksantikvaren, Frifond og tilskudd over statsbudsjettet som trekker kommunen mest ned. 6 nho.no Side 7 av 14
8 Antall personer over 67 år 3. Fremover: 3.1. Folketall: De siste års tilflyttere har i stor grad vært unge innflyttere fra utlandet, dette har gjort at befolkningens alderssammensetning er yngre enn nabokommunene, noe som er positivt med tanke på framtidige fødselstall og størrelse på arbeidskraften blant befolkningen. Diagrammet under viser antallet innbyggere over 67 år i de tre kommunene Båtsfjord Vardø Berlevåg Båtsfjord som i 2014 var jamstor med Vardø hadde 100 færre innbyggere over 67 år. Berlevåg som hadde mindre enn 50 % så mange innbyggere som Båtsfjord hadde nesten 75 % så mange innbyggere over 67 år i forhold til Båtsfjord Befolkningsframskrivinger: Grunnet de siste årenes vekst i innbyggertall er befolkningsframskrivingene særdeles optimistiske og selv med lav nasjonal vekst er Båtsfjord forespeilet å øke folketallet Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 7 ssb.no Side 8 av 14
9 Antall fiskere (hovedyrke) 3.3. Næring: Norge Ifølge NHOs Økonomibarometer som baseres på spørreundersøkelser gjort blant cirka 2000 norske næringslivsledere var det i tredje kvartal 2015 en økende skepsis rundt situasjonen i markedet generelt sammenlignet med tidligere perioder. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver i juni 2015 at Norge nå har vært inne i en moderat konjunkturnedgang i halvannet år og at arbeidsledigheten har vært ganske stabil hittil i år, men at de regner med at den øker noe i tiden framover. Men de skriver også at det går mot en bedring i tradisjonell eksport der en i 2016 og 2017 anslår vi nå at eksporten vil vokse med 4-5 prosent. Finnmark Ser en på Finnmark har man hatt et jevnt positiv syn på markedet i løpet av de siste fem årene. Dette har endret seg i tredje kvartal i 2015 og blitt til et negativt syn der hele 43 % av de spurte næringslivslederne i Finnmark mener markedsituasjonen er dårlig for tiden. Ser en på utviklingen innen vår viktigste primærnæring så har antallet fiskere i Finnmark har vært stabilt i de siste syv årene etter å ha falt jevnt siden 80-tallet. 8 Båtsfjord Båtsfjord Vardø År Båtsfjord har i de siste årene opplevd en økning i antall personer som har fiske som hovedyrke og er nå på tredjeplass i Finnmark bak Nordkapp og Hammerfest. 8 fiskeridir.no Side 9 av 14
10 Antall sysselsatte Antall registrerte fiskefartøy Båtsfjord Vardø År Antallet registrerte fiskefartøy har over tid gått noe ned i Båtsfjord. Båtsfjord kommune havner på en syvendeplass når det gjelder antall registrerte fiskefartøy i Finnmark. 9 Etter 2000-tallets frafall av 2 av Båtsfjords hjørnestensbedrifter gikk antall ansatte innen Næringsmiddel- og drikkevareindustrien i Båtsfjord ned fra 475 sysselsatte i 2001 til 220 i I 2014 var det 300 sysselsatte innen industri. 10 Antallet sysselsatte i Båtsfjord innenfor de 5 største sektorene utenom Helse- og sosialtjenester Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Varehandel, rep. av motorvogn År Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring En ser av tabellen at vekstnæringene i Båtsfjord er industri, bygg- og anlegg og transport og lagring. «Regjeringen vil forbedre næringens rammevilkår, og vil høsten 2015 legge fram en stortingsmelding som følger opp Sjømatindustriutvalgets rapport. I den forbindelse vil tiltak som fører til forenkling, effektivisering og økt verdiskaping av villfisk være sentralt.» Utdrag fra Proposisjon 1 S ( ) Statsbudsjett fiskeridir.no 10 ssb.no Side 10 av 14
11 3.4. Ressurser: Hvilke mulige hjelpemidler har Båtsfjord kommune for å oppnå uttalte mål, nærme seg sin visjon og sine satsningsområder, i tillegg til å bruke sin rolle som tilrettelegger av infrastruktur og som tjenesteleverandør Egne resurser: Båtsfjord kommunes næringsfond Via Finnmark Fylkeskommunes Regionale Utviklingsprogram (RUP) tildeles finnmarkskommunene årlig støtte til sine kommunale næringsfond. Disse skal nyttes etter kommunens strategier for næringsutvikling, samt nasjonale retningslinjer og føringer i fylkeskommunens RUP. I de senere årene har bevilgningene inn til fylkeskommunen blitt kuttet slik at midlene til fordeling stadig har minket. For 2015 er det satt av 16,9 millioner til kommunale næringsfond, nyskapings- og utviklingskommuner (såkalte omstillingskommuner) og kommunal fysisk infrastruktur. Båtsfjord kommunes fiskerifond Fondet som er et rent lånefond skal bidra til styrking og utvikling av fiskeflåten i Båtsfjord og bidra til økt interesse for fiskeryrket. Fondets kapital skal være på minimum 4,3 millioner kroner i følge gjeldende vedtekter. Båtsfjord kommunes Næringsavdeling (Linken Næringshage) Arbeidet som Båtsfjord kommunes næringsavdeling ble i 2013 lagt ut på anbud og på våren ble en avtale inngått med Linken Næringshage som skal forestå dette arbeide. Det omhandler: Etablererhjelp/veiledning Kontaktpunkt Regionalt arbeid Aktiv pådriver Annet arbeid Rapportering Båtsfjord Invest AS Heleid kommunalt selskap stiftet i 2006 med formål å være medeier i nyetableringer som en erstatning for egenkapital og annen toppfinansiering. Opprettet med midler fra et ansvarlig lån til Varanger Kraft. Selskapet hadde nærmere 10 millioner tilgjengelig til formålet. Båtsfjord er en JA kommune, som skal bistå all nyskapning og legge til rette for etableringer, dette gjennom bruken av egne og eksterne resurser. Båtsfjord kommune Side 11 av 14
12 Eksterne ressurser: Det finnes mange eksterne ressurser som kan nyttes i det aktive strategiske næringsarbeidet og mange samarbeidspartnere slike som blant annet: Innovasjon Norge med midler og rådgivning. Siva - Selskapet for Industrivekst SF med eierskap i innovasjonsselskaper og investeringer i næringseiendommer. Distriktssenteret som er et kompetansesenter for distriktsutvikling. Båtsfjord Handelsstands fiskerigruppe (Kjøpegruppa) som representerer flere av Båtsfjords bedrifter og er en aktiv samfunnsaktør. Finnmark Fylkeskommunes Næringsavdeling med midler, fond og rådgivning. Selskaper og forvaltingsorgan innen samferdsel, kommunikasjoner og tilrettelegging som Statens Vegvesen, Telenor, Kystverket, Varanger Kraft o.l. «Steder med store hjørnestensbedrifter er mer sårbare, og steder med sterk konsentrasjon av næringsliv i spesielle bransjer blir også mer sårbare.» Utdrag fra notatet Regional samspill og Vekst i lys av attraktivitetsmodellen fra 2014 av Telemarksforskning Side 12 av 14
13 4. Satsningsområder: Båtsfjord kommunes hovedmål og visjon er å være: Fiskerihovedstaden Herunder har man trukket fram fire strategiske satsningsområder med sine tilhørende delmål, som er: Marine næringer (Fangst, fiskeindustri og akvakultur o.l.) Delmål: Øke antallet registrerte fiskefartøy i Båtsfjord. Flere personer med fiske som hovedyrke. Øke antall ansatte i fiskeindustrien. Etablere akvakultur i kommunen. Reiseliv (overnatting, servering og opplevelsesnæring o.l.) Delmål: Øke antallet senger hos overnattingsbedriftene. Utvikle flere ben å stå på for eksisterende næring. Flere opplevelsesbedrifter. Utvikle lokale arrangement. Servicenæring (handel, service, tjenester, transport og bilservice o.l.) Delmål: Fylle huller i Båtsfjord servicetilbud. Støtte lokale paraplyorganisasjoner. Markedsføre næringen regionalt. Energinæring (vindkraft, olje, og gass o.l.) Delmål: Etablere energinæring i kommunen. Stille tilgjengelig areal. Tilrettelegge for leverandørindustri. «Frem mot 2025 viser de fleste vurderinger at det fortsatt vil være et kraftunderskudd i Finnmark» Utdrag fra Finnmark Fylkeskommunes Regionale Vindkraftplan for Finnmark Side 13 av 14
14 5. Fremtidsstrategi: Båtsfjord kommune: Tilretteleggingstiltak må stadig evalueres og planer for arealbruk revideres for å holde tritt med den lokale utviklingen. Det skal oppfordres til aktiv bruk av samarbeidsorganisasjoner og prosjekter mellom flere bedrifter eller næringer med tanke på å utfylle hverandre. Båtsfjord kommune må sørge for at den statistikken man sender ut via for eksempel KOSTRA tallene er reelle og oppdaterte, en må også etterstrebe seg å stige på nasjonale rangeringer og stadig arbeide aktivt for at slike resultater blir tatt alvorlig og forsøkt bedret for framtiden. Kommunalt oppnevnte styrerepresentanter må oppmuntres til å tilegne seg styrekompetanse for å sikre at disse til enhver tid er oppdater på lover og prosedyrer i sine verv slik at de dermed er best mulig rustet til den oppgave de har påtatt seg. Følgende skal gjøres innen utgangen av perioden: Vedtektene for Båtsfjord kommunes fiskerifond og næringsfond Disse skal revideres for å forenkle og optimalisere effekt. Båtsfjord Invest AS De enkelte eierskapene via Båtsfjord Invest løses ut, om dette ikke lar seg gjøre konverteres de til lån med prioritert sikkerhet. Når alle eierskapene er opphørt overføres midlene i selskapet til et lånefond på linje med fiskerifondet der man kan tildele lån etter såkornprinsippet etter egne utarbeidede vedtekter. Båtsfjord kommunes organisering av beslutningsmyndighet for næringsrelatert arbeid Formannskapet skal være beslutningsmyndighet slik som det var tidligere, dette for å redusere antallet styrer i Båtsfjord kommune, samtidig som man sikrer regelmessige møter. Tilhørende bestemmelser og regler for disse endres slik at disse samsvarer. Båtsfjord kommunes Næringsavdeling (Linken Næringshage) Ved neste anbudsutlysning eller evaluering av ekstern eller intern løsning for kommunens næringsavdeling skal flere konkretiseringer drøftes, slik som: Ansvar for rullering, utforming og oppfølging av Strategisk Næringsplan Økt rapportering og gjensidig tilstedeværelse Fastsette omfang av annet arbeid Tallfesting og godkjenning av timeforbruk før igangsettelse av enkeltprosjekter Fokus på lokal videreutdanning Ansvarsforhold «God service til innbyggere og næringsliv» Båtsfjord kommune Side 14 av 14
Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerOmstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010
HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerFiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:
Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerAsker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner
Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er
DetaljerFisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn
Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 8/09 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen 10.02.2015
DetaljerTeksten settes her. med ny næringsplan!
Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerMoss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017
Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017 Industrialiseringen av Norge startet i Østfold Store utfordringer og endringer de siste 25 årene: Sysselsetting i industri kraftig redusert grunnet
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerOmstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN utkast januar 2009.
HANDLINGSPLAN 2009 4.utkast januar 2009. 1 FORORD Båtsfjord FISKERIHOVEDSTADEN har gjennom årtier vært et globalt handelssted. Gjennom eksport av fisk og andre marine produkter er vi en del av den internasjonale
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerUtfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune
Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:
DetaljerStatsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge
Statsråden Innovasjon Norge hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 04/3657-25 TIH Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til
DetaljerHalvårsrapport næringsarbeid (vår 2011)
Båtsfjord kommune v/øyvind Hauken Postboks 610 9991 BÅTSFJORD Halvårsrapport næringsarbeid (vår 2011) Litt historikk LINKEN ble først etablert som Linken Kompetanse AS (med 2 ansatte) i 2004 med Båtsfjord
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/14 13/325 NÆRINGSFONDET - SØKNAD OM TILSKUDD RONNY LUND
VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: TEKNISK, NÆRING PLAN OG KULTUR Møtested: Vardø rådhus møterom 2 Møtedato: 25.03.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerHandlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008
HANDLINSPLAN2008 1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING September 2014 Data fra næringsindikatorer 2011-2013 2013 2012 2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Resultat Resultat Resultat Økonomi Ø1: God økonomistyring
DetaljerFisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen
Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/12 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken
DetaljerRULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN
RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN PRESENTASJON FOR REGIONRÅDET 12.02.2016 FAKTA-/DATAUNDERLAG FOR REVIDERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN INNHOLD STATISTIKK/BAKGRUNNSDATA FORELØPIG RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSEN
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerUTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE
Foto: Yrjali/Roxrud/Velihavn.no/Andøy VELKOMMEN TIL SEMINARET UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE Oslo Plaza, 9. Januar 2018 BAKGRUNNEN FOR
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012
ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.
DetaljerKommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06
Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer
DetaljerÅrsrapport næringsarbeid 2009
Båtsfjord kommune v/øyvind Hauken Postboks 610 9991 BÅTSFJORD Årsrapport næringsarbeid 2009 Da var 2009 over og det er tid for å rapportere aktivitet fra kommunens næringsavdeling. Aktiviteten i 2009 har
DetaljerFakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning
Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning Først litt teori Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting
DetaljerStatsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH
Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerMange muligheter få hender
Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerOMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
DetaljerNæringslivets økonomibarometer.
Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.
DetaljerAsker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner
Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)
Detaljer20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling
20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerKommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting
Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerOmstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007 2010 (12) HANDLINGSPLAN 2012. Utkast 1.0
HANDLINGSPLAN 2012 Utkast 1.0 1 Innledning Denne handlingsplanen (HP) er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011 og skal revideres hvert år. Høsten 2010 ble
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerKirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget
Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal
DetaljerUtviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø
Utviklingsanalyse Kragerø BDO AS 03.12.2018 Harald Husabø Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar basert på engasjementsbrev av 16. november 2018, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt.
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerØkonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler
Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning
DetaljerKommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan
Kommunestyremøte 14. desember 2017 Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan Framdrift Gratangen kommunes omstillingsprogram SPIRE Omstillingsprogrammet SPIRE 2013-2018 Oppstart forpros. mars 2012 Søknad
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerNæringsplan for Holtålen kommune 2016 2021
Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger
Detaljerår Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO
NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse
DetaljerNy storregion utfordringer og muligheter. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik
Ny storregion utfordringer og muligheter Fylkesordfører Ragnhild Vassvik Nasjonalt ansvar Det er et nasjonalt ansvar å tilrettelegge for en regionreform som ivaretar fiskerinæringa og kystsamfunnene Rammebetingelsene
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerSKAUN SOM BOKOMMUNE DAGENS STATUS NÆRINGSLIVSDAGEN
SKAUN SOM BOKOMMUNE DAGENS STATUS NÆRINGSLIVSDAGEN 01.02.17 VISJON: Skaun kommune -aktiv og attraktiv SOVE være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperiodenant de OVERORDNA MÅL
DetaljerHANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017
Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Innhold Innledning... 3 1.1 Fasene i omstillingsprogrammet... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen for arbeids- og næringsliv
DetaljerFormuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles
Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for
DetaljerTromsø den produktive byen
Samhandlingsfrokost Tromsø den produktive byen Magnus Skjelmo Kristiansen 13. desember 2018 Biotep i Kaldfjorden. Foto: Nofima/ Lars Åke Andersen FNs bærekraftmål Stor interesse for vår region Stor interesse
DetaljerMidt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
13/1716-18 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING Oktober 2013 Styringskort for Sentraladministrasjonen (2013) 2012 2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Resultat Mål Resultat Trend
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerBeskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,
RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerStrategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv
Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4
DetaljerVOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning
DetaljerVelkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger!
Velkommen til frokostmøte Næringsutvikling i Modum 11. sept 2013 I Modum strekker vi oss lenger! Agenda Kort om Strategisk næringsplan Hva har vi gjort? Statistikk Samspill kommune-næringsliv To planer
DetaljerOmstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan
Omstilling 2016-2022 Sør-Varanger kommune Handlingsplan 2016-2017 Vedtatt av kommunestyret: 15. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.2 Om handlingsplanen...
DetaljerRegional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030
Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerNæringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
Detaljer// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark
// NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerNæringslivet i Innlandet
Foto: Jo Michael Næringslivet i Innlandet Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Sysselsettingen i Hedmark og Oppland Stor BA-næring stabil industrisysselsetting Vekst i andre tjenesteytende næringer
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerMåling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark
Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 24/2012 Tittel: Omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Undertittel: TF-notat nr: 24/2012 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 15.06.2012
DetaljerHva vil vi med det regionale Norge?
Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling
DetaljerAnalyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet
Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Detaljervestlandsindeks Positive tross internasjonal uro
RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere
DetaljerProgram for Partnerskap Ofoten
Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerSør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:
Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerVår i anmarsj for Vestlandsøkonomien
RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN
DetaljerÅrsrapport Fond for næringsutvikling. Side 1 av 7
Årsrapport 2017 Fond for næringsutvikling Side 1 av 7 Årsrapport - fond for næringsutvikling 2017 Næringslivet i Meldal Næringslivet i Meldal er mangfoldig og har noen forholdsvis store bedrifter: Simpro
DetaljerOptimismen er tilbake
RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune
Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: rådhuset Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: e.formannskapet MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder
Detaljer