Innhold. Foto IT-Foto, Tana videregående skole, Terje Rakke, Trond Magne Henriksen, Alta videregående skole, Kari Bjørkli Thomassen og Jan Erik Steine

Transkript

1 1

2 Innhold FORORD INNLEDNING FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID Hva er folkehelse? Hva er folkehelsearbeid? Universell utforming ROLLENE I FOLKEHELSEARBEIDET Enkeltindivid Frivillige organisasjoner Arbeid og næring Kommunene Regionalt nivå Nasjonalt nivå FAKTORER SOM HAR BETYDNING FOR FOLKEHELSA STATUS OG UTVIKLINGSTREKK INNEN FOLKEHELSA MÅL OG STRATEGIER OPPFØLGING AV STRATEGIEN...14 RESSURSSIDE...15 Foto IT-Foto, Tana videregående skole, Terje Rakke, Trond Magne Henriksen, Alta videregående skole, Kari Bjørkli Thomassen og Jan Erik Steine 2

3 FORORD Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark er det første regionale styringsdokument for folkehelsearbeid i Finnmark. Dokumentet definerer regionale utfordringer, mål og strategier for folkehelsearbeidet i perioden Fylkesutvalget vedtok rammene for strategiarbeidet i mai 2013 i sak 16/13. Arbeidet med folkehelsestrategien har vært organisert med hovedutvalg for kompetanse som styringsgruppe samt en bredt sammensatt referansegruppe. Fylkesrådmannen v/ kultur- og folkehelseseksjonen har ivaretatt prosjektlederansvaret. I prosessen har det vært gjennomført to større strategisamlinger i oktober 2013 i Vadsø og mars 2014 i Alta. Høringsperioden var fra 1. juni til 15. september Fylkestinget vedtok strategidokumentet på sitt møte 10. desember 2014 i sak 46/14. Det er mange faktorer som påvirker folkehelsa alt fra samfunnsstrukturer til den enkeltes levevaner. Det er derfor mange aktører som må gjøre en innsats i folkehelsearbeidet. Regional strategi for folkehelsearbeid skal bidra til denne innsatsen er koordinert og peker i samme retning. Samtidig må mål og strategier i dette dokumentet forsterkes og suppleres i andre regionale planer og strategier. Jeg oppfordrer derfor alle kommuner, statlige aktører, FoU miljø og frivillige organisasjoner til å ta ansvar for sitt bidra i folkehelsearbeidet i Finnmark. Mars 2015, Runar Sjåstad fylkesordfører. 3

4 1. INNLEDNING Finnmarkingene er stolte av å bo i Finnmark. Vi har unike kvaliteter og her leves det gode liv. Mange finnmarkinger finner glede i en stor og stolt tradisjon med å bruke naturen til opplevelse, fysisk aktivitet, fisking, jakting, vedhogst og bærplukking gir gode opplevelser og sunn mat. Samtidig er det store utfordringer ved folkehelsa i fylket. Det er store regionale forskjeller, og det er behov for mer kunnskap om årsakssammenhenger for å kunne iverksette kunnskapsbaserte tiltak. Årsakssammenhenger innenfor folkehelsa er komplekse, og krever gode grunnlagsdata og analyser. Mange aktører gjør et godt og systematisk folkehelsearbeid i dag, samtidig som det også her er store variasjoner. En regional strategi for folkehelsearbeid må møte både felles utfordringer og behovet for lokale tilpasninger. Folkehelsearbeid fordrer et tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører og nivå, slik at en rekke strategier og tiltak totalt sett vil fremme folkehelsa i fylket. Her vil også frivilligheten og arbeidslivet spille en viktig rolle. Det er helt nødvendig med stor bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid. Et koordinert og kunnskapsbasert folkehelsearbeid er en forutsetning for vekst og utvikling i fylket. Fylkestinget vedtok regional planstrategi for Finnmark i desember 2012, og vedtok samtidig at det skal utarbeides en regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark. Dokumentet skal definere regionale utfordringer, mål og strategier for folkehelsearbeidet i perioden Det er første gang det utformes et regionalt styringsdokument for folkehelsearbeid i Finnmark. Strategidokumentets funksjon er å gi føringer for statens, fylkeskommunens, kommunenes, frivillighetens og andre aktørers innsats i folkehelsearbeidet. Siden alt påvirker folkehelsa fra samfunnsstrukturer til den enkeltes levevaner er det viktig at denne innsatsen er koordinert og peker i samme retning. Mål og strategier i dette dokumentet skal forsterkes og suppleres av andre regionale planer og strategier. 4

5 2. FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012, og erstattet deler av kommunehelsetjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven er sammen med helse- og omsorgstjenestelovens forebyggingsbestemmelser de rettslige virkemidlene for å nå samhandlingsreformens mål om å fremme folkehelse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom folkehelse og folkehelsearbeid. Denne strategien legger føringer for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet, som igjen skal skape en positiv utvikling i folkehelsa. 2.1 Hva er folkehelse? Folkehelseloven ( 3a) definerer folkehelse på følgende måte: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Definisjonen legger til grunn et befolkningsperspektiv. Folkehelse er dermed ikke bare befolkningens generelle helse, men også hvordan god og dårlig helse er fordelt i befolkningen. 2.2 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid defineres i loven ( 3b) som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Visste du at forskning viser at kontakt med natur og utsikt til natur i seg selv reduserer stress, påvirker immunforsvaret og fremmer tilfriskningsprosesser hos syke mennesker? 5

6 Konkret handler det om å fremme helse gjennom å legge til rette for gode levevaner, mestring og livskvalitet, samt å forebygge sykdom før symptomer på uhelse begynner å vise seg. Folkehelsearbeidet retter seg mot hele befolkningen, og skal styrke de positive og svekke de negative påvirkningsfaktorene i samfunnet. Folkehelsearbeidet er et tverrfaglig ansvar da alle sektorer som skole, næring, samferdsel, plan m.m. påvirker samfunnsforhold og enkeltmennesker livsbetingelser. Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, ei heller habilitering eller rehabilitering. 2.3 Universell utforming Det er mange likhetstrekk mellom Finnmarks utfordringer innen universell utforming og folkehelsearbeidet. En viktig del av folkehelsearbeidet i Finnmark er å øke tilgjengeligheten til aktiviteter, utdanning, informasjon og demokratiske institusjoner. Arktisk klima og lysforhold, store avstander, en flerkulturell og internasjonal befolkning og mange kommuner med lave innbyggertall gir Finnmark særegne utfordringer på dette feltet. Folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå bør derfor ses i sammenheng med arbeidet for universell utforming. Strategier og tiltak innen disse to områdene kan gjensidig styrke hverandre og de verdiene arbeidet bygger på trekker ofte i samme retning. En sentral strategi for universell utforming er å utvikle tilbud og legge til rette for alle. Det betyr konkret at man må ta hensyn til språk, etnisk bakgrunn, fysiske og psykiske funksjonshemninger. Samt unges og eldre behov. 6

7 3. ROLLENE I FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelsearbeid skjer på ulike arenaer og i regi av mange aktører, som familien, det sivile samfunn og arbeidsgivere. Kommunene, fylkeskommunen, statlige myndigheter, institusjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet er aktører i folkehelsearbeidet på ulike måter og med ulike virkemidler. Dette kapittelet redegjør for hvilken rolle de ulike aktørene har i folkehelsearbeidet. Det er ingen uttømmende oversikt. 3.1 Enkeltindivid De ressursene som befolkningen representerer er helt avgjørende for et vellykket folkehelsearbeid. Enkelt menneskers evne til å mobilisere og styrke egne krefter er viktig. Muligheten til å mobilisere ressurser henger sammen med de livsbetingelsene man lever under. Det betyr at medvirkning kan stimuleres gjennom å styrke sosiale ressurser og bedre materielle levekår. For eksempel er det å ha et arbeid svært viktig for den enkeltes helse. 3.2 Frivillige organisasjoner Frivilligheten representerer en stor ressurs i det konkrete folkehelsearbeidet. De frivillige organisasjonene har ikke et formelt ansvar for å jobbe med folkehelse på samme måte som offentlige organer, men det å delta i organisasjonsliv har stor betydning for de demokratiske verdiene, fellesskap og trivsel. Frivillige organisasjoner bidrar også til å løse samfunnsoppgaver. Det er derfor viktig at det er et godt utviklet samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten for å lykkes med folkehelsearbeidet. Visste du at 60 minutters daglig fysisk aktivitet med moderat intensitet må til for at barn og unge skal få en normal vekst og utvikling? Fysisk aktivitet forebygger 33 livsstilssykdommer. 7

8 3.3 Arbeid og næring Sammenhengen mellom arbeidsdeltakelse, helsetilstand og velferdsutvikling i samfunnet er godt dokumentert. På arbeidsplassen opplever man mestring, sosialt fellesskap, og det er der vi får inntekt. Den enkelte arbeidsplass har også en viktig rolle i folkehelsearbeidet ved å legge til rette for helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser. 3.4 Kommunene Kommunene skal: - mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger - være pådriver og mobilisere til nye partnerskap og tverrfaglige samarbeid - samordne lokale initiativ med nasjonale og regionale føringer - tilrettelegge for god folkehelse gjennom arealplanlegging, byutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, HMS, universell utforming og gode møteplasser - tilby tjenester som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold - ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer - legge til rette for samarbeid med frivillig sektor - tilrettelegge for myke trafikanter og syklister gjennom utvikling og forbedring av infrastruktur - tilrettelegge for natur og naturopplevelser gjennom økt tilgjengelighet 3.5 Regionalt nivå Fylkesmannen skal: - være statens representant i fylket - gi råd og veiledning til kommuner og andre relevante aktører - samordne statlig virksomhet i fylket - avgi uttalelser til kommunale planer Fylkeskommunen skal: - fremme folkehelse innen de oppgaver fylkeskommunen er tillagt - utforme folkehelsepolitikk i samarbeid med kommunene, fylkesmannen og andre relevant aktører - gi råd og veiledning til folkehelseaktørene i fylket - ha oversikt over viktige folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer lokalt og regionalt over tid - tilrettelegge for myke trafikanter og syklister gjennom utvikling og forbedring av infrastruktur 8

9 3.6 Nasjonalt nivå Nasjonale styresmakter skal: - vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant - ta et overordnet ansvar for lover og prioriteringer - bidra til å legge til rette for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid - utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid - overvåke utviklingen av folkehelsen, bidra i oversiktsarbeidet, og drive med forskning på folkehelseområdet 4. FAKTORER SOM HAR BETYDNING FOR FOLKEHELSA Både den enkeltes levevaner og den generelle samfunnsutviklingen har stor betydning for helsa i befolkningen og fordelingen av denne. Dette dreier seg blant annet om arbeidsmarked, boligmarked, barnehagetilbud og kulturtilbud. Gode oppvekstsvilkår, like muligheter til læring og mestring i skolen, inntektssikring, et inkluderende arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø for alle er avgjørende for folkehelsa. Levekår skapes som et resultat av ressurser, og sees i sammenheng med fordeling av helse i befolkningen. Sosiale helseforskjeller er et sluttprodukt av sammenhengende og kompliserte årsakskjeder som påvirkes av blant annet utdanning, inntekt og yrke. Det er en tydelig sammenheng mellom slike faktorer på den ene siden, og helsetilstand og forventet levealder på den andre siden. Visste du at Mange barn og unge sliter med psykiske plager? En ny norsk studie viser at problemer med skoleresultater og mobbing er viktige risikofaktorer for psykiske vansker. Det å være sammen og ha sosial støtte fra venner er de viktigste beskyttende faktorene. 9

10 Det er tydelige sammenhenger mellom utdanning og helse. Utdanningslengde, eller særlig det å fullføre et utdanningsforløp, gir helsegevinst. Den største helseforskjellen finner man mellom de som fullfører og de som faller ut av videregående opplæring. Det utarbeides en regional plan for kompetanse i Finnmark, der formålet er å utvikle helhetlige strategier for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning. Målet er å heve gjennomførings- og kompetansenivået i Finnmark, og dermed legge til rette for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette sammenfaller med folkehelseutfordringen og vil konkret bli forankret og fulgt opp i regional plan for kompetanse. Fysisk og psykisk helse er resultat av et samspill mellom individuelle egenskaper og forhold som kan være beskyttende eller innebære risiko. Eksempler på beskyttende faktorer er sosial støtte, positive livshendelser og fysisk aktivitet, mens arbeidsledighet, rusmidler, manglende sosial støtte, usunt kosthold og overvekt er eksempler på risikofaktor. Faktorene henger sammen og er en del av et større bilde. For eksempel skjer endringer i kosthold og fysisk aktivitet som regel ikke isolert, men som en del av endringer i familie, arbeidsmiljø, nærmiljø eller i samfunnet generelt. 5. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK INNEN FOLKEHELSA Den norske befolkningen har stadig bedre helse. Levealderen øker, og selvopplevd helse i befolkningen er i hovedsak god. Samtidig er det gruppen med høyest sosioøkonomisk status som har hatt den beste utviklingen, noe som betyr at det er økende sosial ulikhet i helsa. I dag er sykdommer som påvirkes av sosialt miljø og levevaner våre største utfordringer i Norge. Over åtte av ti tilfeller av uhelse og for tidlig død skyldes sykdommer som hjerte- og karlidelser, type 2 diabetes, kreft, psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og KOLS. En stor del av disse sykdommene kan forebygges, og gode levevaner er av stor betydning for å lykkes med det. For de store folkesykdommene er det særlig fire risikofaktorer som er viktige, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak. Folkehelsearbeidet bør derfor ha som mål å forebygge og redusere disse. I Finnmark har vi mange av de samme helseutfordringene som resten av landet, men vi skiller oss også ut på flere områder, både i positiv og negativ retning. Andelen innbyggere som slutter å røyke er høyere her enn i resten av landet. Samtidig var andelen røykere i Finnmark i utgangspunktet mye høyere enn resten av landet, slik at tobakk fortsatt er en utfordring hos oss. Når det gjelder bruk av legemidler for psykiske plager er det færre brukere av disse i Finnmark enn resten av landet. Det er færre tilfeller av enkelte kreftformer her enn i landet for øvrig, som brystkreft, føflekkreft, samt ende- og tykktarmskreft. Samtidig er andelen livmorhalskreft, lungekreft (hos menn) og magekreft områder der Finnmark kommer dårligere ut enn landssnittet. 10

11 Arbeidsledighet og sykefravær ligger også høyere enn landsgjennomsnittet, mens inntektsulikheter og antallet mennesker i lavinntektsgrupper ligger under landsnivået. En positiv faktor for folkehelsa i fylket er at inntektsforskjellene mindre enn i landet for øvrig. Det er klare utfordringer relatert til faktorer som omhandler barn og unges hverdag i Finnmark. Når det gjelder trivsel, mobbing og leseferdigheter viser undersøkelser at Finnmark kommer dårligere ut. Antallet aleneforsørgere er høyere i Finnmark, og det samme gjelder barnevernstiltak. Frafall fra videregående skole er høyt. Det er også et stort antall selvmord blant unge i Finnmark. Tannhelsa er også dårligere i Finnmark enn ellers i landet. Totalt sett gir dette et utfordrende bilde med tanke på barn og unges helseutvikling. Det samiske samfunnet står i likhet med det norske overfor en rekke folkehelseutfordringer. Sammenliknet med situasjonen for de fleste urfolk verden rundt har den samiske befolkningen i Norge god helse og gode levekår. Man finner ikke systematiske forskjeller i helse mellom samisk befolkning og øvrig befolkning i samme geografiske område. Det kan likevel være områder og temaer som er verdt å se nærmere på for å få bedre kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen. Status for folkehelsa i Finnmark er sammensatt og svært variert i de ulike kommunene. Det er spesielt i kystkommunene at man ser en helhetlig utfordrende folkehelsestatus. Oppsummert kan man si at vi ser mange positive utviklingstrekk, men samtidig mange utfordringer. VI lever kortere har lavere utdanning skades oftere i ulykker har lavere gjennomføringsgrad innenfor videregående opplæring røyker mer har en høyere andel overvektige har en høyere andel med diabetes 2 har oftere hjerte- og karsykdommer har dårligere tannhelse På en annen side Vi har rike naturressurser vi har større grad av sosial likhet vi har mindre bruk av enkelte legemidler vi har mindre av enkelte kreftformer vi er et flerkulturelt fylke, med samisk språk og kultur, som er likestilt med det norske vi har rikt og mangfoldig friluftsliv vi har nærhet til familien, slekta, venner, naboer og by/bygd vi har mangfoldig organisasjonsliv og frivillighet 11

12 6. MÅL OG STRATEGIER De nasjonale målene for folkehelsearbeidet skal være førende for mål og strategier i Finnmark. Nasjonale mål er definert slik: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder - Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen Statlige føringer legger også til grunn for at det skal være et bredt perspektiv på utviklingen av et mer helsefremmende samfunn. Det gjelder alt fra barnehagene og skolen, nærmiljø og fritid som for eksempel idrett og kultur, til arbeidsplassen og trafikken, til byplanlegging og møte med næringsinteresser. Folkehelsepolitikken skal også ivareta urfolk, nasjonale minoriteter og innvandreres behov, for eksempel når det gjelder kulturell forståelse og språk. Det skal legges vekt på betydningen av kunnskap og holdninger om etniske grupper har for helsen og for utforming av folkehelsetiltak. Partnerskapsmodellen mellom ulike aktører i offentlig sektor har fungert som et hensiktsmessig virkemiddel for samarbeid og kompetanseutvikling. Gode nettverksarenaer for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring har også vist seg å være nyttig og det vil være naturlig å videreføre dette arbeidet. Det er behov for mer kunnskap, bedre statistikker og mer samarbeid om folkehelsearbeidet i Finnmark. Vi må lære av hverandre og heve den samlende folkehelseinnsatsen. Det å etablere en felles grunnforståelse for folkehelseutfordringene er avgjørende for å iverksette kunnskapsbaserte tiltak som igjen bidrar til helsefremmende byer og bygder. Derfor blir kompetanseheving, samarbeid og kunnskapsbaserte strategier sentralt i inneværende planperiode. Finnmark trenger en felles mobilisering og et kollektivt løft for folkehelsa. Vi trenger å utvikle infrastruktur, rammebetingelser og lokalsamfunn som fremmer god helse. Vi skal ha lokalsamfunn som er tilrettelagt slik at alle kan ta gode valg, og leve gode liv. Dette vil fremme bolyst, vekst, næringsutvikling og trivsel i fylket. Dette dokumentet skal være et redskap i dette arbeidet. Visste du at Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser? Nærmiljøet og lokalsamfunnet gjennom uformelle nettverk og aktivitet i frivillige organisasjoner er derfor en betydelig faktor for helsa vår. 12

13 VISJON Finnmark flott, friskt og frodig HOVEDMÅL Flere leveår med gode liv i Finnmark! Delmål 1 Strategi 1.1 Strategi 1.2 Strategi 1.3 Delmål 2 Strategi2.1 Strategi 2.2 Strategi 2.3 Delmål 3 Strategi 3.1 Strategi 3.2 Strategi 3.3 Delmål 4 Strategi 4.1 Strategi 4.2 Strategi 4.3 Økt kunnskap om folkehelsa i Finnmark Videreutvikle og styrke partnerskap og nettverk innen folkehelsearbeidet Ha oversikt og kunnskap om folkehelsa lokalt og regionalt Få mer kunnskap om folkehelse gjennom forskning og formidling av forskningsresultater Økt bevissthet om årsakssammenheng i folkehelsa i Finnmark Ha et aktivt informasjonsarbeid Kommunisere folkehelseutfordringene Stimulere til utdanning og livslang læring for alle Flere tar sunne helsevalg i Finnmark Stimulere til sunne levevaner Prioritere barn og unge (tidlig innsats) Legge til rette for lavterskeltilbud for alle Helsefremmede nærmiljø i Finnmark Utvikle planer som ivaretar folkehelseperspektivet Stimulere til økt samfunnsdeltakelse og frivillig innsats for alle Utvikle sosiale og kulturelle møteplasser for alle 13

14 7. OPPFØLGING AV STRATEGIEN En vellykket oppfølging og iverksetting av strategiene i dette dokumentet er avhengig av at de ulike folkehelseaktørene, kommunene, staten, organisasjoner og fylkeskommunen forener sine ressurser og virkemidler i felles innsats. Dette arbeidet kan ikke gjøres av fylkeskommunen alene, men som en del av felles mobilisering. Fylkeskommunen må ta et spesielt ansvar for å følge opp strategiene, både økonomisk og med menneskelige ressurser. Av strategiske tiltak som fylkeskommunen vil ha ansvar for er: Utarbeide et regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark Utarbeide et regionalt handlingsprogram for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i Finnmark Arbeidet med disse handlingsplanene igangsettes i løpet av i samarbeid med de aktuelle fagområdene. For å nå målene som skisseres i denne planen, er det avgjørende at aktørene ivaretar sine forskjellige roller. Det er viktig at både det offentlige, frivilligheten og næringslivet er aktive i folkehelsearbeidet, og tar selvstendige initiativ for å nå felles mål. De offentlige aktørene er lovpålagt å gi råd, lage handlingsplaner og sørge for rutiner som sikrer at folkehelseperspektivet blir inkludert i planverket. Dette må følges opp i praksis, ved å legge til rette for møteplasser, og for kunnskapsutveksling og samarbeid. Visste du at Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste tiårene med mindre sukker og mer frukt og grønt? Men vi spiser fortsatt for lite grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk. 14

15 RESSURSSIDE Her kan du finne mer informasjon om folkehelse og folkehelsearbeid Ønsker du å vite mer om rollene i folkehelsearbeidet? Ønsker du å vite mer om nasjonale rammer og mål? Ønsker du å vite mer om folkehelseloven? Ønsker du å vite hvem som kan gi deg råd og veiledning i folkehelsearbeidet? Ønsker du å se eksempler og verktøy for folkehelsearbeid?

16 Visste du at Syv av ti inaktive ønsker å drive friluftsliv for å bli mer aktive? Friluftsliv gir umiddelbare helseeffekter. Etter få minutter i friluft går puls og blodtrykk ned, og stresshormonene i blodet minsker. 16