HØGSKOLEN I AGDER. Undervisnings og demonstrasjonsmodell av en produksjonsenhet styrt av PLS.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I AGDER. Undervisnings og demonstrasjonsmodell av en produksjonsenhet styrt av PLS."

Transkript

1 HØGSKOLEN I AGDER Undervisnings og demonstrasjonsmodell av en produksjonsenhet styrt av PLS. Studieretning: Mekatronikk Hovedprosjekt utført ved Høgskolen i Agder - Avd.Grimstad ingeniørfag Av: Fred Ingve Skeie Kjell Arild Hornung Gruppenummer: 12 Produksjonsenheten Side 1 av 52

2 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forslag til STUDENTPROSJEKT Oppdrags-giver: HiA VÅREN 2007 Kontaktperson: Forslag nr: Kontaktperson/veileder(HiA): Øyvin Simonsen, Torstein Wroldsen Prosjekttittel: Passer for studieretning: Mekatronikk Undervisnings og demonstrasjonsmodell av en produksjonsenhet styrt av PLS. Prosjektbeskrivelse: På HIAs mekatronikklaboratorium finnes en modell av en produksjonsenhet levert av Micro Support i Sverige. Denne modellen styres i dag av to Mitsubishi PLS er. Oppgaven går ut på å erstatte de to eksisterende PLS er med nye fra Siemens. For demonstrasjons og undervisningsformål er det viktig at de mekaniske komponentene i utstyret fungerer som de skal og at en har ferdiglagde PLS-programmer slik at en enkelt kan demonstrere virkemåten til utstyret. Oppgaver som ønskes løst: En dokumentasjon av hvilke funksjonsmåter modellen har. Hver enkelt kjøremodus skal dokumenteres separat. Nødvendige inn og utgangssignaler skal beskrives. En funksjonskontroll av utstyret. Hvis det påvises feil/stor slitasje skal disse utbedres etter avtale med veileder/laboratoriepersonell. En kontroll av merking. Alle relevante komponenter skal være merket. Veldokumenterte programmer for Siemens PLS for styring av de enkelte kjøremodus. En skal også undersøke om flere kjøremoduser kan kombineres og lage programmer for disse. Studenter: Fred Ingve Skeie og Kjell Arild Hornung Produksjonsenheten Side 2 av 52

3 Prosjekt: Mekatronikk for: Ingeniørutdanningen Fakultet for teknologi, Grimstad HØGSKOLEN I AGDER Tittel: Undervisnings og demonstrasjonsmodell av en produksjonsenhet styrt av PLS. Rapport nr.: Fagområde: Mekatronikk Antall sider: Tilgjenglighet: Åpen Oppdragsgiver: HiA Dato: Forfattere: Fred Ingve Skeie og Kjell Arild Hornung Veiledere: Øyvin Simonsen og Torstein Wroldsen Emneord: Siemens S7 PLS Pneumatikk Sammendrag: Bakgrunnen for oppgaven var at styringssystemet til en produksjonsmodell som står på mekatronikklaben måtte byttes ut. Modellen ble tidligere styrt av to Mitsubishi PLS er, men er nå oppkoblet med Siemens S7 300 PLS er. Det er utført nødvendige justeringer på de mekaniske og elektroniske komponentene i utstyret, slik at riggen fungerer som den skal under kjøring. Det er lagd demonstrasjonsprogram og labøvinger til undervisningsformål. Modellens forskjellige kjøremodus og funksjonsmåter er beskrevet. Rapporten omfatter også en kort innføring i pneumatikk og i S7 programpakken. Telefon: Grooseveien 36, N-4876 Grimstad Telefaks: Produksjonsenheten Side 3 av 52

4 Forord Denne rapporten henvender seg til lærere og studenter ved Høgskolen i Agder, som har interesse for PLS. Rapporten er utarbeidet av Fred Ingve Skeie og Kjell Arild Hornung. Hovedprosjektet er relatert til miniprosjektet, hvor vi hadde Siemens S7 PLS som tema. Dette var noe vi fant svært interessant og ønsket å jobbe videre innenfor samme område. Vi forespurte derfor Kjell G. Robbersmyr og Øyvin Simonsen, ved mekatronikk studiet, om å få til et prosjekt med dette temaet i regi av HIA. Vi må i så måte rette en stor takk til ovenfor nevnte for å ha kommet opp med dette prosjektet. Vi må også takke Torstein Wroldsen og Øyvin Simonsen for kyndig veiledning underveis, og Lars Arne Tveit ved Norcon Engineering for å være behjelpelig med å anskaffe Profibus kabel. Byremo, Fred Ingve Skeie Kjell Arild Hornung Produksjonsenheten Side 4 av 52

5 Sammendrag På HIAs mekatronikk laboratorium finnes en modell av en produksjonsenhet levert av Micro Support i Sverige. Modellen sorterer pucker etter materiale og farge på magasin delen og transporterer de tilbake fra plukkrobot delen. Modellen er tiltenkt brukt til demonstrasjoner ved messer og til undervisningsformål. Bakgrunnen for oppgaven var at styringssystemet til modellen måtte byttes ut. Skolen har gått over til å undervise i Siemens S7 PLS'er, som er mest brukt i offshoreklyngen på Sørlandet. Produksjonsmodellen ble tidligere styrt av to Mitsubishi PLS er, men er nå oppkoblet med Siemens S7 300 PLS'er. Det er utført nødvendige justeringer på de mekaniske og elektroniske komponentene i utstyret, slik at riggen fungerer som den skal under kjøring. Det er lagd demonstrasjonsprogram og labøvinger til undervisningsformål. Modellens forskjellige kjøremodus og funksjonsmåter er beskrevet. Rapporten omfatter også en kort innføring i pneumatikk og i S7 programpakken. Det er bestilt et nettverksadapter for å kunne linke de to PLS'ene slik at man slipper å koble direkte til den enkelte PLS når man skal endre eller overvåke programmet. Det er også tiltenkt å overføre data mellom disse, slik at Magasin og Plukkrobot delen blir likestilt. Slik modellen står i dag må Magasinet stå på og aktivere hovedventilen for at Plukkroboten kan fungere. En innføring rundt problemstillingen er tatt med i rapporten, og kapitel 3 og 6 kan være interessant i så måte. Det nødvendige adapteret for å linke PLS'ene ble bestilt den 7nde mai og er nå til tolldeklarering, og dermed kan vi ikke garantere at vi får denne delen i tide. Følgelig har vi ikke fått testkjørt programmene som skal overføre data via Global data protokollen. Vi har derfor valgt å vedlegge det testkjørte programmet, uten overføring mellom PLS'ene, til rapporten. Vi vil komme tilbake med en oppdatering der denne funksjonen er lagt til. Produksjonsenheten Side 5 av 52

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 KAPITTEL 1 - INNLEDNING/PROBLEMSTILLING INNHENTING AV INFORMASJON UTSKIFTNING AV PLS`ENE UTBEDRINGER PÅ FABRIKK MODULEN... 9 KAPITTEL 2 - GENERELL INNFØRING I SIMATIC MANAGER SIMATIC MANAGER LAD/STL/FBD: PROGRAM BLOKKER KAPITTEL 3 - NETTVERKSKOBLING AV PLS`ER GLOBAL DATA KAPITTEL 4 - KONFIGURERING AV SIEMENS SIMATIC S KAPITTEL 5 - GENERELL INNFØRING I PNEUMATIKK AVSTENGNINGSVENTIL MED AVLUFTING FILTER MED VANNUTSKILLER TRYKKREGULATOR DOBBELTVIRKENDE SYLINDER RETNINGSVENTIL HURTIGTØMMEVENTIL REGULERING AV STEMPELHASTIGHET KAPITTEL 6 - PRODUKSJONSENHETENS FUNKSJONSMÅTER PLUKKROBOT Del 1 av plukkroboten Del 2 av plukkroboten Del 3 av plukkroboten Del 4 av plukkroboten Betjeningspanel av plukkroboten Adresseliste for digitale innganger til plukkroboten Adresseliste for digitale utganger til plukkroboten Pneumatikk skjema for plukkroboten MAGASINET Del 1 av magasinet Del 2 av magasinet Del 3 av magasinet Adresseliste for digitale innganger til magasinet Adresseliste for digitale utganger til magasinet Pneumatikk skjema for magasinet PUCKENE Induktiv sensor...36 Optisk sensor...36 KAPITTEL 7 KJØREMODUS TIL PRODUKSJONSENHETEN PLUKKROBOT Kjøremodus av sylinder 4A Kjøremodus av sylinder 5A Kjøremodus av sylinder 6A Kjøremodus av vakuumet, ventil 8A MAGASINET Kjøremodus av sylinder 1A Kjøremodus av sylinder 2A...44 Produksjonsenheten Side 6 av 52

7 7.2.3 Kjøremodus av sylinder 3A OPPSTART AV PRODUKSJONSENHETEN KAPITTEL 8 ØVINGSOPPGAVER FOR STUDENTER LABOPPGAVE FOR PLUKKROBOTEN LABOPPGAVE FOR MAGASINET KAPITTEL 9 DEMONSTRASJONSPROGRAM FOR PRODUKSJONSENHETEN PROGRAMMERING AV PLUKKROBOTEN OB OB FC FC FC FC FC Lagertømmings prioritet Markører PROGRAMMERING AV MAGASINET OB OB FB KONKLUSJON REFERANSELISTE VEDLEGGSLISTE Produksjonsenheten Side 7 av 52

8 Kapittel 1 - Innledning/Problemstilling Denne hovedprosjektrapporten tar for seg produksjonsmodellen som finns på mekatronikklaboratoriet ved HIA i Grimstad. Formålet er å gi en dokumentasjon av dennes styringsmuligheter i forbindelse med demonstrasjon og laboppgaver for studenter. Modellens oppgave er å sortere metallpucker, sorte plastpucker og hvite plastpucker fra hverandre, transportere disse til angitt hylle og herfra transportere de tilbake til utgangspunktet. Kapittel to og fire, er skrevet for studenter som skal gjennomføre PLS-lab øvinger. I kapittel åtte er det gitt forslag til laboppgaver på modellen, basert for studenter. Prosjektet ble delt inn i tre faser. I den første fasen skulle vi finne hvilken type kommunikasjon som kunne brukes og evt. kjøpe inn moduler til dette. Det ble lagt opp til først å løse dette så vi ikke skulle få problemer med leveransetid osv. Denne delen viste seg veldig arbeidskrevende å finne ut av og skred langt ut over tida. Hele prosjekttidsplanen ble forskjøvet pga dette og følgelig har vi ikke vurdert denne for relevant nok til rapporten. Del to gikk ut på å bytte ut de to eksisterende Mitsubishi PLS'ene med nye Siemens S7-300 PLS'er. I del tre skulle vi skrive programmene for PLS'ene og skrive rapporten. Ved å legge inn ekstra arbeid i en lengre periode har vi kommet i mål til tross at nettverksdelen av oppgaven viste seg vanskeligere enn først antatt. Med andre ord var det essensielt å begynne på nettverksdelen av oppgaven. Prosjektets målsetting var å bytte ut de eksisterende Mitsubishi PLS'ene som var montert på en av høgskolens produksjonsmodeller. Disse skulle byttes ut med PLS'er av Simatic S7-300-serien fra Siemens. Årsaken til dette er at disse PLS'ene er primært brukt av offshore klyngen på Sørlandet, og følgelig har høgskolen gått over til å undervise med denne typen. Høgskolens ønske var at vi skulle dokumentere hvilke funksjonsmåter produksjonsmodellen har, og dokumentere hver enkelt kjøremodus separat. Det skulle også foretas en funksjonskontroll av utstyret, og utbedre feil hvor dette var nødvendig. Merkingen av komponenter skulle også kontrolleres. Vi skulle til slutt skrive programmer for Siemens PLS'ene og se på muligheter for å kjøre disse to i nettverk. Sistnevne utfordring skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt. Erfaringer fra andre PLS programmerere tilsier at Siemens S7-300 serien er vanskeligere å kjøre i nettverk enn andre PLS typer. Kritikken mot Siemens går på at den er vanskelig å få til å fungere og krever mye programmering for å få til, selv enkle ting. 1.1 Innhenting av informasjon Vi har innhentet mye dokumentasjon fra hjemmesiden til Siemens PLS, Selv om skolens PLS'er er av Siemens S7 300-serien, kan det være nyttig for nybegynnere å lese i Siemens S7-200 manualer. Disse er skrevet for en mottaker med et mer grunnleggende kunnskaps nivå, selv om det anbefales også for disse, å ha en generell forkunnskap om PLS'er. Forskjellene mellom S7-200 og S7-300 serien er at S7-200 er en mikro PLS med lavere pris, basert for mindre operasjoner. Programmet som brukes til å programmere denne, S7-Micro/WIN, er også litt annerledes en S7 versjonen til 300-serien. Ellers kan vi anbefale boken Styring for teknisk fagskole, da denne inneholder mye relevant informasjon og er skrevet på et lettfattelig språk. 1.2 Utskiftning av PLS`ene Vi fikk god dokumentasjon fra produsenten av fabrikkmodellen, Micro Support, som gjorde at jobben med å skifte ut PLS'ene ble veldig mye enklere enn fryktet. Dokumentasjonen inneholdt blant annet komplette I/O lister slik at hovedutfordringen under utskiftingen var å være systematisk nok. Koblingsmessig var forskjellen mellom de utskiftede Mitsubishi- og de nye Siemens S7-PLSene, at Mitsubishis versjon hadde sterkstrøm koblet til I/O modulen. Produksjonsenheten Side 8 av 52

9 Siemens S7s I/O-modul går på 24 Volt. Forskjeller i geometrien på de to produsentenes I/O moduler, gjorde at noen av ledningene måtte skjøtes med sukkerbit kontakter for å nå frem til den nye I/O modulen. Der hvor dette var nødvendig er det markert i I/O listene, som ligger i kapitlene og Kraftforsyningen til Mitsubishi PLS'en var på 2 Ampere, mens den nye til Siemens er på 5 Ampere. Dette betyr at den nye strømforsyninga kan sende ut mer strøm enn det modellen er dimensjonert for, og man kan ødelegge sensorer og ventiler ved en kortslutning. Av denne grunn er det satt på en to amperes sikring mellom hver kraftforsyning og modellen. 1.3 Utbedringer på fabrikk modulen Det har blitt foretatt en rekke justeringer for å få modulen til å fungere feilfritt. Det kan nevnes at det har blitt påmontert elektriker tape på veggene på pucklageret for å dytte puckene langt nok ut slik at sugekoppen får tak i puckene. Av samme grunn har det også blitt foretatt små justeringer på sensorene 4S1, 4S2 og 4S3. Videre har veggene i magasinet blitt flyttet for å unngå at puckene kolliderer i disse når armen senker seg ned i magasinet. Dette førte før, til at noen av pucken ble liggende feil vei i magasinet. Konsekvensen av dette var transport stopp i magasinet. Trebiten i forkant av magasinet har også blitt slipt ned for at den første pucken som blir liggende på magasinbåndet lettere skal skli på plass. Fortsatt er det problemer med noen av puckene. Selv om plastpuckene sklir nedi uten problemer, så setter rundt 30 % av metallpuckene seg fast hvis det ikke ligger en puck fra før i magasinet. Dette er en konsekvens av at det avlange hullet til sensoren er plassert for nær midten av magasingulvet. Det er kanten på puckene som setter seg fast i denne. For å få en fullgod løsning på dette må man bytte magasingulvet og lage et nytt hull til sensoren. Et alternativ er å gå til anskaffelse av metallpucker som har like stor diameter som plastikkpuckene. Forskjellen i diameteren er kun på noen få millimeter men er altså det som skiller et fungerende system med et med en viss feilrate. Denne forskjellen i diameter har også vanskeliggjort sorteringen av puckene i magasinet. Årsaken er at den induktive og kapasitive giveren har svært kort måleområde. Når en metallpuck ligger inntil veggen overfor sensorene klarer ikke sensorene å måle pucken. Da plastikkpuckene har en større diameter enn disse metallpuckene kan man heller ikke justere sensorene lenger ut. I bakre del av magasinveggen er det derfor montert strips som skal dytte metallpuckene ut. Plukkroboten krever et trykk på 2,5 bar for å kjøre, mens Magasinroboten krever 3 bar under kjøring. For å starte opp og overvinne den statiske friksjonen kreves ett enda større trykk til Magasinroboten. Det har vist seg ikke å være problemfritt å kjøre på et så høyt trykk med begge robotene aktivert samtidig. Trykkhoppet som forekommer i det heisen i Magasinroboten overvinner den statiske friksjonen, forplanter seg til Plukkroboten. Dette trykkhoppet forårsaker at trykkføleren i sugekoppen, 8S1, gir en logisk 1 inn til PLS'en og riggen kjøres dermed mot magasinet uten puck. For å løse dette problemet må det monteres en trykkregulator mellom Magasinrobotens og Plukkrobotens pneumatikk. Kapittel 5 og figurene 9.2 og 9.3 kan gi en lettere forståelse for problemet. Det må også nevnes at den optiske sensoren begynner å bli slitt. Denne skal i utgangspunktet kunne skille metall pucker og kvite plastpucker fra hverandre, men slik den er i dag klarer den med nød og neppe å skille hvitt fra svart. Metallpuckene gir dermed logisk 1 ut også på den optiske sensoren. Kapittel 2 - Generell innføring i Simatic Manager Simatic Manager er hovedvinduet til Siemens S7 programmet. Fra dette programmet kan du kalle opp og gjøre endringer i andre programmer knyttet til S7 pakken. I forbindelse med lab øvinger på mekatronikk laben er Hardware configurator og LAD/STL/FBD: Program Blocks de mest relevante underprogrammene til Siemens Simatic. Å skrive en inngående og god guide for Simatic S7 pakken er altfor omfattende, til at vi kan ta på oss den her. Følgende guide tar kun sikte på å være til nytte for mekatronikk studenter som skal løse lab oppgaver på mekatronikk laben. For en grundigere innføring kan vi anbefale boken Styring, som står oppført referanselista bakerst i rapporten, og siemens automasjons hjemmeside Hardware configurator gjøres i oppstarten for å velge komponenter til ditt PLS system, og guiden til denne er i kapittel 4. LAD/STL/FBD: Program Blocks, er programmet hvor de enkelte S7 blokkene blir programmert. Guiden til denne finner du i kapittel 2.2 Produksjonsenheten Side 9 av 52

10 2.1 Simatic Manager Simatic Manager er som nevnt hovedprogrammet til S7. Før man kan begynne å jobbe med et S7 prosjekt i Simatic Manager må man konfigurere hardwaren. En guide for dette finner du som nevnt i kapittel 4. Etter å ha kjørt gjennom denne guiden bør du ha kommet frem til en skjerm lignende den under. Figur Simatic Manager etter Hardware Configuration Det første du nå bør gjøre er å dobbeltklikke på symbols og skrive inn Input/Output lista til utstyret ditt. Her fyller du inn forkortelsen, til sensoren eller ventilen, inn i symbol. Under address skriver du den innganen/utgangen som denne ventilen/sensoren er koblet til. Under comment kan du legge inn en bedre beskrivelse. Når du er ferdig trykker du save og går tilbake til Simatic Manager. Du kan nå dobbelklikke på blocks for å begynne å skrive på PLS programmet du skal lage. Du kan velge å skrive hele programmet i OB1, men dette vil bare fungere for veldig enkle labøvinger. Bakdelen med å gjøre det slik er at programmet blir fort svært uoversiktlig, og det kan bli vanskelig å debugge (finne feil i programmet under testkjøring). Skjermbildet som figur viser, kan en se hvordan det kan sette inn ekstra blokker. Disse blokkene må kalles opp i OB1 ellers vil de ikke kjøre samme hva du skriver inni disse blokkene. En kort innføring om dette får du i kapittel Figur Innsetting av S7 blokker Produksjonsenheten Side 10 av 52

11 2.2 LAD/STL/FBD: Program blokker Nå begynner selve programmeringsjobben. OB1 blokka er hovedblokka til programmet du skal skrive. Alt som gjøres er enten skrevet i denne blokka eller det er skrevet i andre blokker som kalles opp herfra. Blir ikke blokka kalt opp, blir den heller ikke gjennomkjørt. I det følgende skal vi deg noen få tips. For å dele opp programmet i flere underblokker, må du først sette inn disse i prosjektet i Simatic Manager. Dette leste du om i kapittel 2.1 Åpner du OB1 blokka kan du nå kalle inn disse blokkene. Blokkene hentes ved å dobbeltklikke på ønsket blokk som ligger i menyen i venstre kant. For å få opp denne menyen må du eventuelt trykke på det uthevede ikonet i figur Figur Knapp for å vise overview, hvor de enkelte blokker osv. ligger Fra samme meny henter du inn kontakter, tellere, timere etc. For å velge programmeringsspråk velger du "view" i menylinja og trykker på ønsket språk. Figur Det kan være nyttig under debuggingen å bytte til STL språket og kommentere ut enkelte nettverk hvis det er problemer i programmet. For å kommentere ut skriver du bare to / -tegn foran hver linje. En utkommentert linje ligger fortsatt i programmet, men den kjøres ikke. I LAD og FBD språk vises ikke et utkommentert nettverk. Produksjonsenheten Side 11 av 52

12 Figur Et utkommentert nettverk i STL språk. Kapittel 3 - Nettverkskobling av PLS`er Et av oppgavens mål var å se på muligheter for å kjøre PLS'ene i nettverk. Særdeles mye av prosjekttida har gått med til å sette seg inn i Siemens S7 forskjellig nettverksmuligheter. Skolen ønsket ikke å kjøpe inn ekstra Communication processor moduler, og vår 313C CPU versjon hadde ikke andre integrerte kommunikasjonsbuser enn Multi Point Interface. Dermed var valget å kjøre på MPI busen og kjøpe inn et adapter-sett. Denne løsningen muliggjorde å kunne koble to PLS'er sammen, samtidig som PC'en kan være koblet til. For å prøve å komme fram til dette leste vi gjennom mange relaterte manualer fra Siemens Automations hjemmeside. Dette til tross var vi ikke sikre på løsningen og la inn en forumpost på Erfaringer herfra lærte oss hvilket adapter vi måtte kjøpe inn og at vi heller skulle satse på global data protokoll fremfor Step 7 basic communication. Konklusjonen er altså at med erfaring kan man gi en løsning på et problem på fem minutt, som man ellers ville brukt flere uker på. Det skal likevel sies at i de ukene vi satt og leste for å finne ut av nettverksoppsettet på, så har vi plukket opp mye relatert informasjon som kan brukes ved en senere anledning. 3.1 Global Data Årsaken til at vi valgte å gå for global data protokoll er at denne er enklest å sette opp, samtidig som vi i denne oppgaven ikke blir hemmet av bakdelene til protokollen. Overføringene av global data skjer etter hver gjennomkjøring av OB1 blokka til PLS'ene. Oppsettet for å kjøre global data er satt opp i underforstående tabell etter en modell fra kapittel 11 i Communication WITH SIEMENS (ref 2). En annen fordel med global data protokollen, er at data kan sendes til spesifikke PLS'er. Bakdelene til protokollen er at den kun kan benyttes i homogene Simatic S7 nettverk, at det kun kan overføre statiske data og at S7-300 serien kun kan overføre 22 bytes med data. Videre blir ikke de overførte dataene bekreftet mottatt. Konfigurerings steg Simatic S7 verktøy Hva som skal gjøres 1. Hardware konfigurering av stasjonen. 2. Åpne Global Data Definition Hardware Config S7 Simatic Manager Koble opp stasjonene til MPI bussen (eller backplane-busen) og gi hver CPU en individuell MPI-addresse. Konfigureringa som blir gjort her må kompileres og lastes ned til PLS ene spesifikt fra HW Config. Åpne global data editoren i Simatic Manager ved å velge MPI-busen i roten av prosjektet. Høyreklikk på denne og velg Define Global Data. 3. Define Global Data Global Data Editor Skriv inn stasjonene i toppen av kolonnene. Innenfor tabellene kan du nå angi kilde og målstasjon og angi dataområder som skal overføres. Etter konfigurering, kompilerer du dataene og laster ned til stasjonene. Tabell 3.1 Produksjonsenheten Side 12 av 52

13 Kapittel 4 - Konfigurering av Siemens Simatic S7 Steg 1 Ved oppstart av Simens Simatic Stelp 7 er dette det første bildet som kommer opp. Her trykker man cancel og følger videre instrukser. Steg 2 Dette vinduet vil komme opp etter å ha trykket på knappen New Project/Library. Du må gi prosjektet et navn. Vi har valgt å Kalle vårt for Produksjonsenhet. Navnet på prosjektet skriver du i Name-feltet. Klikk på new project/library Hvis du ikke velger noe annet, blir prosjektet lagret under: C:\Siemens\Step7\S7proj. Trykk OK når du har valgt navn og lagringsplass til programmet. Produksjonsenheten Side 13 av 52

14 Steg 4 Velg SIMATIC 300 Station Steg 5 Dobbelklikk Steg 6 Dobbelklikk på hardwareobjektet for å starte konfigurasjonsverktøyet Produksjonsenheten Side 14 av 52

15 Steg 7 Vi er nå inne i konfigurasjonsverktøyet HW config. Verktøyet er delt i to hovedvinduer: Hardware Catalog -vinduet til høyre og Station -vinduet til venstre. Her må det settes inn en rail, PS og CPU. Nedenfor vises det hvilke moduler en skal bruke. 1: Sett først inn railet 2: Sett inn power supply i slot 1. Bruke PS 307 5A. Klikk på den og dra den over i slot 1. 3: Sett inn CPU i slot 2. Bruk 6ES7 3135BE01-0AB0. Klikk på den og dra den over i slot 2. Å laste ned betyr at konfigurasjonsinformasjone overføres til PLS en fra Pc- Slik skal det se ut når en er ferdig med å konfigurere. Det er viktig å lagre siden konfigurasjonen som skal lastes ned i PLS en hentes fra harddisken Produksjonsenheten Side 15 av 52

16 Steg 8 Før vi begynner å skrive PLS programmet må vi opprette en symbolliste. Dobbelklikk på symbol ikonet for å opprette en liste Steg 9 Her skal de digitale inngangene og utgangene skrives inn. For adresser til plukkroboten refereres det til kapittel og For adresser til magasinet refereres det til kapittel og Steg 10 Husk å lagre symbollista når en har skrevet inn adressene OB1 er en organiseringsblokk for syklisk programeksekvering og er den måten brukerprogrammet normalt kjøres på. Dobbelklikk på OB1 ikonet for å starte og programmere. Produksjonsenheten Side 16 av 52

17 Steg 11 Her kan en velge programmerings språk Klikk OK for å starte programmeringsverktøyet Produksjonsenheten Side 17 av 52

18 Steg 12 Slik ser det ut når du kommer inn i programmeringsverktøyet første gangen Verktøylinje Funksjonsbibliotek: Funksjonsbiblioteket inneholder alle tilgjengelige programelementer. Innholdet i dette vinduet bestemmes av hvilket programmeringsspråk som brukes Kodeseksjon: I kodeseksjonen bygger du opp programmet ved hjelp av elementer fra funksjonsbiblioteket. Produksjonsenheten Side 18 av 52

19 Steg 13 Når en er ferdig med å programmere må programmet lastes over til CPU en. Klikk en gang på Blocks og deretter på download knappen. Kapittel 5 - Generell innføring i pneumatikk De fleste pneumatiske anlegg blir forsynt med trykkluft fra et kompressoranlegg. Anlegget som skal forsynes med trykkluft, må ha et trykkluftuttak hvor en slange fra kompressoranlegget kan kobles til, for forsyning av trykkluft. Ved hvert trykkluftuttak trenger vi en luftbehandlingsenhet som består av: Avstengningsventil med avlufting Filter med vannutskiller Trykkregulator 5.1 Avstengningsventil med avlufting Ventilen åpner for lufttilførsel til anlegget. Når den slås av, avluftes anlegget. 5.2 Filter med vannutskiller Filteret sperrer for alle partikler over en bestemt størrelse. Det er i dag mye vanligere å bruke finere filter enn det ble brukt tidligere. Brukes det et filter med poreåpning på 5 mikrometer, istedenfor hvor det tidligere blei bruk filter med poreåpning på mikrometer, økes komponentenes levetid 5-15 ganger. Figur 5.1 Symbol avstengingsventil 5.3 Trykkregulator En trykkregulator vil senke det trykket, som kommer fra kompressoren, ned til et trykk vi ønsker anlegget som er koblet til luftuttaket skal arbeide med. Riktig trykk til et pneumatisk anlegg, er å ha et laveste mulig trykk, men trykket skal samtidig være høyt nok til å gi anlegget full funksjonalitet. Et unødvendig høyt trykk vil resultere i større trykkluftkostnader, større slitasje og oftest et anlegg som arbeider saktere. Figur 5.2 Symbol filter Figur 5.3 Symbol trykkregulator Produksjonsenheten Side 19 av 52

20 5.4 Dobbeltvirkende sylinder Sylinderen virker på følgende måte. Trykkluft ledes inn gjennom en tilførselsport i bakgavlen. Trykklufta arbeider mot et stempel som drives fram og skyver stempelstangen ut gjennom sylinderens framgavl. I framgavlen finner vi en støtteforing som tar opp sidekrefter mot stempelkrefter. I framgavlen er det utvendig avstryker som hindrer at forurensing blir trukket inn i støtteforingen. I framgavlen er det stempelstangtetning som hindrer trykklufta i å slippe ut gjennom foringen. Hvis store masser settes i bevegelse, eller hvis sylinderen beveger seg raskt mot endestilling trenger vi en endedemping. Endedempingen lages ved at utstrømmende luft fra sylinderen strupes under siste del av sylinderens slag. Dette resulterer i en trykkoppbygging, som vil redusere bevegelsesenergien mot endestilling. En permanentmagnet er innebygd i stemplet. Signalgivere kan lese av denne magneten og gi et elektrisk signal til en PLS om at en bestemt stempelposisjon er oppnådd. Figur 5.4 Dobbeltvirkende sylinder 5.5 Retningsventil For å styre den dobbeltvirkende sylinderen trengs det en retningsventil. Disse ventilene leverer trykkluft til den ene siden av stemplet i sylinderen og avlufter den andre siden. De to koblingsstillingene leverer trykkluft til respektivt den ene eller den andre siden av stemplet. I figur ser vi forskjellige måter å styre (sjalte om) en retningsventil på. Figur Symbol retningsventil Figur Figur Ulike omstillingsmetoder Produksjonsenheten Side 20 av 52

21 5.6 Hurtigtømmeventil Hurtigtømmeventil virker slik at den gir en lettere utstrømningsvei for eksoslufta. Istedenfor å måtte strømme gjennom slang og retningsventilen, slippes eksoslufta ut ved den komponenten hurtigtømmeventilen er montert ved. Hurtigtømmerventilen har et avluftingsløp og et tilførselsløp. Ventilen blir styrt av luftas strømretning, slik figur og viser. Figur Symbol hurtigtømmeventil Strømmer lufta mot komponenten den er koblet til, flyttes tetningselementet, og lufta ledes inn i komponenten. Figur Luft til komponent Strømmer lufta ut av komponenten, flyttes tetningselementet mot tilførselsporten, slik at eksoslufta strømmer fritt fra komponenten. Figur Eksosluft fra komponent 5.7 Regulering av stempelhastighet Ved bruk av en strup-tilbakeslagsventil vil vi kunne regulere hastigheten på en sylinder eller en motor. Strømmer eksosluft gjennom ventilen, tettes tilbakeslaget og strupventilen bygger opp et trykk i sylinderkammeret som reduserer sylinderens hastighet. Strømmer tilførselsluft gjennom ventilen, åpner tilbakeslaget for å la lufta strømme uhindret gjennom. I en strup-tilbakeslagsventil, er strupeventilen stillbar slik at vi kan stille inn den nøyaktige hastigheten vi ønsker en sylinder eller motor skal ha. NB!! Ved svært lave hastigheter vil vi oppleve, i foreksempel en sylinder, ikke å få en jevn stempelhastighet. Dette skyldes forskjellen mellom statisk og dynamisk friksjon. Problemet kan forklares på følgende måte. 1. Lufta vil bygge opp et trykk som er høyt nok til å overvinne den statiske friksjonen mellom stempel og sylinder-rør. 2. Så fort stemplet begynner å bevege seg, reduseres friksjonen, og stemplet vil gjøre et hopp framover. 3. Lufta ekspanderer i sylinderkammeret slik at trykket faller og sylinderbevegelsen stopper. 4. Det må på nytt bygges opp et trykk som er høyt nok til å starte bevegelse og stemplet vil dermed gjøre et nytt hopp. Figur Symbol for strup-tilbakeslagventil Figur Hastighetsregulering av minusbevegelse Produksjonsenheten Side 21 av 52

22 Kapittel 6 - Produksjonsenhetens funksjonsmåter Vi har valgt å splitte produksjonsenheten opp i to mindre enheter for så å skrive en grundig brukermanual til hver av enhetene. Slik kan produksjonsenhet brukes som to forskjellige labøvinger for studenter ved HIA. Produksjonsenheten som en enhet vil være en altfor omfattende oppgave til at den kan brukes som en laboppgave til studentene. Brukermanualene tar for seg funksjonsmåter, pneumatisk styring av funksjonsmåtene, digitale inngangs-adressser og digitale utgangsadresser til hver av enhetene. For brukermanual til plukkrobot refereres det til kapittel 6.1. For brukermanual til magasinet refereres det til kapittel Plukkrobot Figur 6.1 Oversikt av plukkroboten Plukkrobotens oppgave er å hente ferdig sorterte pucker som blir lagt i sine respektive hyller, for så å transportere de bort til magasinet hvor de stables vertikalt på hverandre. I PLS programmet skal roboten programmeres til å angi prioritet til noen av hyllene. Eksempelvis kan den programmeres til å tømme hylle 1 før den går videre til hylle 2 og når den er tom videre til hylle 3. Hvis det kommer en ny puck inn på hylle 1 mens roboten tømmer hylle 2, skal den i eksempelet gå ned igjen og tømme hylle 1 ved neste gjennomkjøring av OB1 blokka (grunnblokka) i PLS en. Robotens utgangsposisjon/startposisjon er ved 4S1,5S1, 6S1 og vakuum av. Roboten har 4 ventiler som må styres for at roboten skal kjøre fra utgangsposisjon, bort til ei hylle før den kjører mot magasinet og dropper en puck. En gjennomkjøring i PLS programmet fra utgangsposisjon vil beramme følgende inn og utsignaler fra utgangsposisjon; 7V2 settes til å kjøre moturs for å være sikker på at riggen ikke bommer på pucken når den går ut mot hylla. Vakuumet settes på ved å aktivere ventil 8V1. 4A kjøres opp til den hylla med en puck som har høyest prioritet. 5A og 6A settes da til å kjøre ut, og når sensor 8S1 indikerer at det er noe i sugekoppen resettes 5A og 6A. Riggen og armen glir tilbake, og man kan kjøre 4A helt opp. Når denne registreres i 4S4 ved toppen, aktiveres 7V2 og riggen kjøres medurs over mot magasinet. 7V2 bør forbli aktivert for Produksjonsenheten Side 22 av 52

23 å unngå at puckene kolliderer i magasinrampa. Når da 7S2 gir logisk 1 ut, kan man kjøre 6A ut. Når sensor 6S2 gir logisk 1 ut, kjører man 4A ned til slippføler 8S2 gir logisk 1 ut. 4A resettes og 8V2 aktiveres, som resetter 8V1 og vakuumet i sugekoppen blir slått av. Pucken detter ut av sugekoppen og ned i magasinet, 8S1 gir logisk 0 ut og resetter 6A som kjører armen tilbake. 4A aktiveres for å kjøre armen ned, og når 4S1 gir logisk 1 ut aktiveres 7V2. Denne kjører riggen tilbake til utgangsposisjon Del 1 av plukkroboten Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved framgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinders stempel befinner seg i denne posisjonen. Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved bakgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinders stempel er ved denne posisjonen. Figur Sylinder 5A Dobbeltvirkende sylinder som brukes til å skyve riggen mot hyllene hvor ferdig sorterte pucker lagres. Når sylinder 5A kjøres i plussretning, vil riggen bli skjøvet mot hyllene. I minusretning vil riggen trekkes vekk fra hyllene. Plussretning (stempelstang skyves ut av sylinder) PLS`en sender ut et elektrisk signal som fører til at retningsventilen sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 4 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som drives frem og skyver stempelstanga ut av sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen, som sitter på sylinderens framgavl. Regulering av hastigheten i plussretning Regulering av hastigheten i minusretning Et elektrisk signal fra PLS en sørger for at retnings-ventilen sjaltes om Figur Pluss-bevegelse av sylinder 1A Minusretning (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Når retningsventilen ikke mottar et elektrisk signal fra PLS`en, vil en fjær sørge for at retningsventilen sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2, videre inn i en port på sylinderens framgavl. Trykklufta arbeider nå mot ringarealet og skyver stempelstanga inn i sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets minusbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen, som sitter på porten ved sylinderens bakgavl. Fjæren vil sjalte retningsventilen Figur Minusbevegelse av sylinder 1A Produksjonsenheten Side 23 av 52

24 6.1.2 Del 2 av plukkroboten Vakuumvakt. Når vakuumvakten gir ut et logisk 1 signal, er det produsert vakuum og sugekoppen har dermed et sikkert grep på pucken. Vakuumejektor til produksjon av vakuum, slik at puckene festes til sugekoppen Sugekopp Dobbeltvirkende sylinder som brukes til å skyve sugekoppen mot hyllene hvor de ferdig sorterte puckene lagres. Når sylinder 6A kjøres i plussretning, vil sugekoppen bli skjøvet mot hyllene. I minusretning vil sugekoppen trekkes vekk fra hyllene. Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved bakgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinders stempel er ved denne posisjonen. Signalgiver som brukes når sugekoppen skal legge fra seg puckene i magasinet. Vakuumejektoren skal senkes når den befinner seg over magasinet, når signalgiveren kommer i kontakt med en puck eller magasingulvet vil signalgiver få verdien logisk 1 Figur Sylindrene tilkoblet armen Signalgiver som registrerer at stempelet i sylinder 6A befinner seg ved framgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når stempelet er i denne posisjonen. Plussretning (stempelstang skyves ut av sylinder) PLS`en sender ut et elektrisk signal som fører til at retningsventilen sjaltes om. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 4 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som drives frem og skyver stempelstanga ut av sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen, som sitter på sylinderens framgavl. Regulering av hastigheten i plussretning Figur Minusbevegelse av sylinder 6A Regulering av hastigheten i minusretning Figur Pluss-bevegelse av sylinder 6A Fjær til å sjalte retningsventilen Minusretning (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Når retningsventilen ikke mottar et elektrisk signal fra PLS`en vil en fjær sørge for at retningsventilen sjaltes om. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 på samme ventil, videre inn i sylinderens framgavl. Trykklufta arbeider nå mot ringarealet og skyver stempelstanga inn i sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets minusbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen, som sitter på sylinderens bakgavl. Produksjonsenheten Side 24 av 52

25 Produksjon av vakuum Retningsventilen stilles om ved hjelp av et elektrisk signal fra PLS en til styreporten 8V1 slik figur viser. Trykkluft ledes inn på port 1 til retningsventilen og ut port 4. Vakuumejektoren 8Z1 tilføres luft og begynner å suge luft inn gjennom sugekoppen. Pucken presses mot sugekoppen og det vil begynne å bygge seg opp vakuum. Når det er oppnådd vakuum, vil vakuumvakt 8S1 gi ut et logisk 1 signal som leses av PLS en. Figur Produksjon av vakuum Avstengning av vakuum PLS`en sender ut et elektrisk signal fra en av de digitale utgangene. Når det i tilegg ikke er et høyt innsignal til 8V1 fra PLS en vil fjæra sjalte retningsventilen slik at koblingene blir som på figur Vakuumet slippes nå igjennom ventilen og det blir ikke vakuum i sugekoppen. Figur Avstengning av vakuum Produksjonsenheten Side 25 av 52

26 6.1.3 Del 3 av plukkroboten Figur Sylinderne for høydejustering Sylinderen heiser armen PLS`en sender ut et elektrisk signal. Retningsventilen sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 3, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som dermed heises. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens framgavl. Figur Sylinderen heiser armen Sylinderen senker armen PLS`en sender ut et elektrisk signal fra en av de digitale utgangene. Retningsventilen sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som drives frem og skyver stempelstanga ut av sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens framgavl. Figur Sylinderen senker armen Produksjonsenheten Side 26 av 52

27 Sylinderen holder armen i ro ved en bestemt posisjon Så lenge PLS`en ikke sender ut digitale signaler til retningsventilen, dvs. at 4V1 og 4V2 er logisk 0, vil retningsventilen sjaltes slik figur viser, på grunn av to fjærer som er innebygd i ventilene. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2. Trykklufta arbeider mot stemplet på begge sider i sylinderen. Figur Sylinderne holder armen i ro En dobbelvirkende vri-sylinder som brukes til å vri sugekoppen mellom de to endestillingene 7S1 og 7S Del 4 av plukkroboten Signalgiver som registrerer at sylinder 7A har vendt armen mot magasinet. Signalgiveren har verdien logisk 1 når stempelet er i denne posisjonen. Signalgiver som registrerer at sylinder 7A har vendt armen mot hyllene. Signalgiveren har verdien logisk 1 når stempelet er i denne posisjonen. Figur Sylinder 7A Sylinderen kjører armen moturs PLS`en sender ut et elektrisk signal fra en av de digitale utgangene. Retningsventilen sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå slik at sylinderen tvinges til å vri. Hastigheten på stempelets vribevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på toppen av sylinderen. Figur Sylinder 7A kjører armen moturs Produksjonsenheten Side 27 av 52

28 Sylinderen kjører armen medurs PLS`en sender ut et elektrisk signal fra en av de digitale utgangene. Retningsventilen vil da sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 4 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå slik at sylinderen tvinges til å vri medurs. Hastigheten på stempelets vribevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på toppen av sylinderen. Figur Sylinder 7A kjører armen medurs Betjeningspanel av plukkroboten Start knappen på betjeningspanelet er ute av funksjon og følgelig må denne ikke skrives inn i programmet. Den grønne knappen slår på strøm til I/O enhetene slik at PLS en kan kjøre riggen. Den røde knappen slår av strømmen, og stopper riggen. Nødstopp bryteren er selvforklarende og kutter strømmen i kretsen. Den venstre D-subb kontakten kobler utsignalene fra PLS en til ventilene. Høyre D-subb kontakt gir signal inn til PLS en fra sensorene. Den 3-pols hylsekontakten til venstre på panelet er strømforsyningen til panelet og riggen. Denne er tilkoblet i andre ende med betjeningspanelet til magasinroboten, som igjen får er tilkoblet strømforsyningen til PLS en på magasin siden. Denne oppkoblingen sørger for at fabrikkmodulen stopper helt opp på begge sider om en av nødstopp bryterne utløses. Med andre ord må strømforsyninga til PLS en på magasindelen av modellen stå på for at plukk roboten kan fungere. Videre må også ventil 0V1 på magasindelen av modellen være aktivert for at plukk roboten kan få trykkluft og fungere Adresseliste for digitale innganger til plukkroboten Input Benevnelse Kommentar Pin Farge I S1 A4 nivå 1 1 Brun I S2 A4 nivå 2 2 Rød I S3 A4 nivå 3 3 Oransje I S4 A4 nivå 4 4 Gul I S1 A5-5 Lys grønn I S2 A5+ 6 Blå I S1 6A- 7 Lilla I S2 6A+ 8 Grå I S1 7A medurs 9 Kvit I S2 7A moturs 10 Svart I S1 Vakuum på 11 Brun I S2 Slippføler 12 Rød I S5 Lager nivå 1 13 Oransje I S6 Lager nivå 2 14 Gul I S7 Lager nivå 3 15 Lys grønn I Start Start knapp (ødelagt) 16 Blå Produksjonsenheten Side 28 av 52

29 6.1.7 Adresseliste for digitale utganger til plukkroboten Output Benevnelse Pin på Farge Kommentar Pin på Farge port sukkerbit Q V1 1 Brun 4A opp 1 Lilla Q V2 2 Rød 4A ned 2 Rød Q V1 3 Oransje 5A ut 3 Oransje Q V1 4 Gul 6A ut 4 Gul Q V1 5 Lys grønn 7A medurs 5 Grønn Q V2 6 Blå 7A moturs 6 Blå Q V1 7 Lilla 8Z1 vakuum på 7 Lilla Q V2 8 Grå 8Z1 vakuum av 8 Svart Q 125.0* 0V1* 9 Kvit Hovedventil* 9 Gul Ledig Ledig 10 Svart Ledig 10 Ikke koblet Ledig Ledig 11 Brun Ledig 11 Ikke koblet Ledig Ledig 12 Rød Ledig 12 Ikke koblet Ledig Ledig 13 Oransje Ledig 13 Ikke koblet Ledig Ledig 14 Gul Ledig 14 Ikke koblet *Denne ser ut til å ha vært tiltenkt hovedventilen, 0V1, da den er koblet opp og tegnet inn i skjemaet. Dette til tross, er den ikke koblet opp mot ventilen. Denne kan da ses vekk ifra under skrivingen av programmet. Den er likevel tatt med i I/O skjemaet, hvis det i ettertid skulle ønskes å sette på en bryter på modellen for å velge hvilken PLS som skal aktivere ventilen. Konsekvensen av dette er at Magasin roboten må stå på og aktivere OV1 for at plukkroboten skal kunne kjøre. Følgelig vanskeliggjør dette at to elevgrupper skal kunne jobbe på modellen samtidig Pneumatikk skjema for plukkroboten Hovedretningsventil Trykkmåler Trykkmåler Trykkilde Trykkregulator Filter med vannutskiller Trykkbryter Avstengningsventil med avlufting Produksjonsenheten Side 29 av 52

30 6.2 Magasinet Magasinet er den delen av produksjonsenheten hvor puckene skal sorteres, for så å fraktes til riktig hylle. De finnes tre ulike pucker. Disse har ulike farger og er laget av ulikt material. Puckene lagres i et magasin hvor de stables vertikalt oppå hverandre. En dobbeltvirkende sylinder 1A sørger for å skyve puckene forbi sensorene 1S4, 1S5 og 1S6 som brukes til å registrere farge og materialet pucken har. Når sylinder 1A har fullført sin slaglengde vil pucken bli liggende på plattformen. Magasinet har tre stk hyller til oppbevaring av puckene når farge og material er bestemt ved hjelp av sensorene. En dobbelvirkende sylinder 3A sørger for å heise plattformen til riktig hylle. Her blir pucken skjøvet av plattformen av en ny dobbeltvirkende sylinder 2A, og blir liggende i hyllens fremre posisjon Figur 6.2 Magasinet består av følgende komponenter. 3 stk dobbeltvirkende sylinder. 12 stk digitale signalgivere. 3 stk digitale sensorer. Et magasin for lagring av usorterte pucker. 3 stk hyller for lagring av sorterte pucker. For å forenkle forståelsen av magasinets funksjonalitet har vi valgt å dele magasinet opp i tre deler referert til figur 1. For styring av sylindrene i magasinet brukes det pneumatikk. Det anbefales derfor å ha lest kapittel 5, generell innføring i pneumatikk, før en setter seg inn i magasinets funksjonsmåter Produksjonsenheten Side 30 av 52

31 6.2.1 Del 1 av magasinet Kapasitiv sensor Induktiv sensor Magasinet for lagring av usorterte pucker Dobbeltvirkende sylinder som brukes til å skyve puckene, som lagres i magasinet, forbi sensorene for registrering av farge og material. Når sylinderen har fullført sin slaglengde vil pucken bli liggende på heisplattformen som er ved sylinder 2A. Optisk sensor Puck Signalgiver som brukes til å registrere om det ligger pucker i magasinet. Signalgiveren har verdien logisk 1 når det befinner seg puck i magasinet og motsatt når magasinet er tomt. Figur Sylinderne på del1 av magasinet Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved bakgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinders stempel er ved denne posisjonen. Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved framgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinderens stempel befinner seg i denne posisjonen. Plussretning (stempelstang skyves ut av sylinder) PLS`en sender ut et elektrisk signal som fører til at retningsventilen sjaltes om. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 4 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som drives frem og skyver stempelstanga ut av sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens framgavl. Regulering av hastigheten i minusretning Et elektrisk signal fra PLS`en sørger for at retningsventilen sjaltes om. Figur Pluss-bevegelse av sylinder 1A Minusretning (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Når retningsventilen ikke mottar et elektrisk signal fra PLS`en, vil en fjær sørge for at retningsventilen sjaltes om. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 på samme ventil, videre inn i sylinderens framgavl. Trykklufta arbeider nå mot ringarealet og skyver stempelstanga inn i sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets minusbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens bakgavl. Fjær til å sjalte retningsventilen Regulering av hastigheten i plussretning Figur Minusbevegelse av sylinder 1A Produksjonsenheten Side 31 av 52

32 6.2.2 Del 2 av magasinet Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved bakgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinderens stempel befinner seg i denne posisjonen. Dobbeltvirkende sylinder som brukes til å skyve puckene, som blir lagt på heiseplattformen ved hjelp av sylinder 1A, av i riktig hylle. Plattformen som brukes til frakte puckene til riktig hylle, alt etter hvilken farge og material pucken har. Signalgiver som registrerer at den dobbeltvirkende sylinderens stempel befinner seg ved framgavlen. Signalgiveren har verdien logisk 1 når sylinders stempel befinner seg i denne posisjonen. Figur Sylinder 2A Plussretning (stempelstang skyves ut av sylinder) PLS`en sender ut et elektrisk signal som fører til at retningsventilen sjaltes om. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 4 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som drives frem og skyver stempelstanga ut av sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens framgavl. Regulering av hastigheten i plussretning Et elektrisk signal fra PLS`en sørger for at retningsventilen sjaltes om. Figur Pluss-bevegelse av sylinder 2A Regulering av hastigheten i minusretning Minusretning (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Når retningsventilen ikke mottar et elektrisk signal fra PLS`en, vil en fjær sørge for at retningsventilen sjaltes om. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 på samme ventil, videre inn i sylinderens framgavl. Trykklufta arbeider nå mot ringarealet og skyver stempelstanga inn i sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets minusbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens bakgavl. Figur Minusbevegelse av sylinder 2A Fjær til å sjalte retningsventilen Produksjonsenheten Side 32 av 52

33 6.2.3 Del 3 av magasinet Dobbeltvirkende sylinder som brukes til å heise og senke plattformen slik at puckene blir lagt i riktig hylle. Signalgiver som registrerer at heiseplattformen er ved hylle nr.3 Signalgiver som registrerer at det er en puck i fremre kant av hylle nr.3 Signalgiver som registrerer at heiseplattformen er ved hylle nr.2 Signalgiver som registrerer at det er en puck i fremre kant av hylle nr.2 Signalgiver som registrer at det er en puck i fremre kant av hyllenr.1 Signalgiver som registrerer at heiseplattformen er ved hylle nr.1 Signalgiver som registrerer at heiseplattformen er ved bakkenivå Figur Signalgiverne ved hyllene Sylinderen heiser plattformen PLS`en sender ut et elektrisk signal fra en av de digitale utgangene til 3V1. Retningsventilen sjaltes om slik fig viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 4, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som dermed heises. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens framgavl. Figur Sylinder 3A heiser plattformen Sylinderen senker plattformen PLS`en sender ut et elektrisk signal fra en av de digitale utgangene til 3V2. Retningsventilen sjaltes om slik figur viser. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 på samme ventil, videre inn i sylinderens bakgavl. Trykklufta arbeider nå mot stemplet som drives frem og skyver stempelstanga ut av sylinderens framgavl. Hastigheten på stempelets plussbevegelse kan justeres ved hjelp av strup/tilbakeslags ventilen som sitter på sylinderens framgavl. Figur Senking av plattformen Produksjonsenheten Side 33 av 52

34 Sylinderen holder plattformen i ro ved en bestemt posisjon Så lenge PLS`en ikke sender ut digitale signaler til retningsventilen, dvs. at 3V1 og 3V2 er logisk 0, vil retningsventilen sjaltes slik figur viser, på grunn av to fjærer som er innebygd i ventilen. Trykkluft ledes nå inn i port 1 på retningsventilen og ut port 2 og 4. Trykklufta arbeider mot stemplet på begge sider i sylinderen. Figur Sylinderne holder plattformen i ro Adresseliste for digitale innganger til magasinet Input Benevnelse Kommentar Pin Farge I S1 Luft til 1 Brun I S1 Produkt i magasin 2 Rød I S2 1A- 3 Oransje I S3 1A+ 4 Gul I S1 2A- 5 Lys grønn I S2 2A+ 6 Blå I S1 3A nivå 0 7 Lilla I S2 3A nivå 1 8 Grå I S3 3A nivå 2 9 Kvit I S4 3A nivå 3 10 Svart I S4 Induktiv Sensor 11 Brun I S5 Kapasitiv Sensor 12 Rød I S6 Optisk sensor 13 Oransje I S2 Start 14 Gul I Ledig Ledig 15 Lys grønn I Ledig Ledig 16 Blå Jord/Gnd 0 Volt 36/37 Svart Produksjonsenheten Side 34 av 52

35 6.2.5 Adresseliste for digitale utganger til magasinet Output Benevnelse Pin på port Farge Kommentar Pin på Farge sukkerbit Q V1 1 Brun 1A ut 1 Lilla Q V1 2 Rød 2A ut 2 Rød Q V1 3 Oransje 3A opp 3 Gul Q V2 4 Gul 3A ned 4 Gul Q V1 5 Lys grønn Hovedventil 5 Grønn Ikke koblet Ledig 6 Blå Ledig 6 Ledig 7 Lilla Ledig 7 Ledig 8 Grå Ledig 8 Ledig 9 Kvit Ledig 9 Ledig 10 Svart Ledig 10 Ledig 11 Brun Ledig 11 Ledig 12 Rød Ledig 12 Output Benevnelse Pin på port Farge Kommentar Pin på 3-dels sukkerbit Farge Ledig Ledig 13 Oransje Ledig 2 Ledig Ledig 14 Gul Ledig 1 Jord/Gnd 0 Volt 0 V port Svart Viderekobles 3 Svart til PS 24 Volt 24 Volt 24 V port Rød Viderekobles til 2 Amp. sikring Koblet fra sikring til PS Rød Pneumatikk skjema for magasinet Filter med vannutskiller Trykkregulator Trykkmåler Hovedretningsventil Trykkmåler Trykkilde Avstengningsventil med avlufting Trykkbryter Produksjonsenheten Side 35 av 52

36 6.3 Puckene Oppgaven til produksjonsenheten er å sortere puckene som er lagret i magasinet. Det brukes tre ulike sensorer til detektering av puckene. Optisk sensor Induktiv sensor Kapasitiv sensor Svart gummipuck Hvit plastpuck Hvit metallpuck Induktiv sensor En induktiv sensor fungerer ved at spoler inne i sensoren lager magnetiske svingninger. Disse svingningene vil dekke et vist område. Kommer det metalliske legemer inn i dette området, vil svingningene dempes. Svingningene vil etter hvert slutte, noe som igjen fører til at utgangen på sensoren aktiveres. Figur Skisse for en induktiv sensor Optisk sensor En optisk sensor sender ut lys fra en lyskilde, som vil bli detektert av et mottakerelement. Om det detekterte lyset kommer under en viss grense, vil utgangen på mottakeren bli aktivert. Figur Skisse for en optisk sensor Teknikk som brukes på produksjonsenheten er direkte refleksjon. Der er sender og mottaker plassert i samme kapsling. Lyset sendes ut fra senderen, og blir reflektert fra et objekt tilbake til mottakeren. Når denne lysmengden overstiger en innstilt verdi, aktiveres utgangen på fotocella. Det at lyset tilbakelegger distansen to ganger, samt reflekteres fra ikke ideelle reflektorer, vil føre til reduksjon i rekkevidden. Denne type fotoceller er også følsomme for smuss og støv fra omgivelsene. Materiale Refleksjon Materiale Refleksjon Hvitt papir 100 % Kork 35 % Trevirke 20 % Bildekk 1,5 % Avispapir med trykk 55 % Aluminium 140 % Tabell 6-3 Refleksjonsverdier Produksjonsenheten Side 36 av 52

37 Kapittel 7 Kjøremodus til produksjonsenheten 7.1 Plukkrobot Plukkroboten har totalt åtte ulike kjøremodus som kan styres ved hjelp av en PLS. Til hver kjøremodus er det laget en detaljert beskrivelse. Nødvendige digitale inngangssignaler og digitale utgangssignaler er beskrevet og programmene vises i figurene nedenfor. Dette er kun forslag til programmering av de ulike kjøremodusene Kjøremodus av sylinder 4A Heising av armen Puck i sugekoppen Digital utgang: Kjører armen opp Arm inne Rigg inne Figur : Heising av armen Armen ved topposisjon For å kjøre armen opp bør tre betingelser fra signalgiverne være oppfylt. 1. Signalgiver 8S1 er logisk 1. Dette oppfylles når det er festet en puck i sugekoppen. 2. Signalgiver 6S1 er logisk 1. Dette oppfylles når stemplet på sylinder 6A befinner seg ved bakgavlen. 3. Signalgiver 5S1 er logisk 1. Dette oppfylles når riggen befinner seg ved bakre stilling. Når 8S1, 6S1 og 5S1 er blitt logisk 1 vil PLS`en sende ut et digitalt utgangssignal 4V1 slik at retningsventilen sjaltes om og trykkluft vil skyve armen opp. Når signalgiver 4S4 blir logisk 1, altså når armen er ved toppen på 4A, vil RESET inngangen på SRvippa bli logisk 1. Det digitale utsignalet fra PLS`en til 4V1 blir logisk 0 og høydejusteringen stoppes. Senking av armen Ingen puck i sugekoppen Arm inne Digital utgang: Arm kjøres ned Arm vendt mot magasinet Figur : Senking av armen Arm i nedre posisjon Produksjonsenheten Side 37 av 52

38 Armen skal kjøres ned på to steder i syklusen. Det ene er når den står ved topposisjon og er vendt mot magasinet. Den andre ganger er når pucken er droppet, armen er inne og skal kjøres tilbake til utgangsposisjon. For å kjøre armen ned bør tre betingelser fra signalgiverne være oppfylt i dette tilfellet. 4. Signalgiver 8S1 er logisk 0. Dette oppfylles når det ikke er festet en puck i sugekoppen. 5. Signalgiver 6S1 er logisk 1. Dette oppfylles når stemplet på sylinder 6A befinner seg ved bakgavlen. 6. Signalgiver 7S2 er logisk 1. Dette oppfylles når riggen er vendt mot magasinet. Når 6S1 og 5S1 er blitt logisk 1 og 8S1 er blitt logisk 0 vil PLS`en sende ut et digitalt utgangssignal til 4V2 slik at retningsventilen sjaltes om og trykkluft vil skyve armen opp. Når signalgiver 4S1 blir logisk 1, altså når armen er ved bunnen på 4A, vil RESET inngangen på SRvippa bli logisk 1. Det digitale utsignalet fra PLS`en 4V2 blir logisk 0 og høydejusteringen stoppes Kjøremodus av sylinder 5A Ingen puck i sugekoppen Armen er vendt mot lagrene Digital utgang: Kjører stempelstanga ut av sylinder 5A Puck i det nederste lageret Armen er i bunnposisjon Figur 7.1.2: Kjøre riggen ut Puck i sugekoppen Plussbevegelse (stempelstanga beveges ut av sylinder) For at riggen skal kunne kjøres ut må fire betingelser være oppfylt: o Sugekoppen må være tom. o Armen må være vendt mot lagrene o Det må være en puck i et lager, i dette tilfellet er programmet programmert med 3 FC blokker, som hver kjører 5A ut ved hvert sitt lager, når blokka blir kalt og betingelsene er oppfylt. o Avhengig av ved hvilken hylle armen skal hente en puck, må høydeposisjonsmåleren ved denne hylla gi en logisk 1 ut. Når signalgiver 8S1 blir logisk 1, dette inntreffer når det er en puck festet til sugekoppen, vil RESET inngangen på SR-vippa bli logisk 1, dermed vil det digitale utsignalet fra PLS`en til 5V1 bli logisk 0 og stempelets plussbevegelse stoppes. Minusbevegelse (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Så lenge PLS`en IKKE sender ut et digitalt utgangssignal til retningsventilen, dvs. at det digitale utgangssignalet 5V1 er logisk 0, vil trykklufta ALLTID styres inn i sylinderens framgavl, slik at stempelstanga trekkes inn i sylinderen. I figuren vil stempelstanga trekkes inn i sylinderen når signalgiver 8S1 blir logisk 1 og resetter SRvippa. Produksjonsenheten Side 38 av 52

39 Oppsummering av kjøremodus til sylinder 5A: 5A Plussbevegelse: Når digitalt utgangsignal 5V1 fra PLS`en er logisk 1. 5A Minusbevegelse: Når digitalt utgangsignal 5V1 fra PLS`en er logisk Kjøremodus av sylinder 6A Ingen puck i sugekoppen Armen er vendt mot lagrene Puck i det nederste lageret Digital utgang: Kjører stempelstanga ut av sylinder 5A Armen er i bunnposisjon Figur : Kjøre armen ut Puck i sugekoppen Plussbevegelse (stempelstanga beveges ut av sylinder) For at armen skal kunne kjøres ut, må fire betingelser være oppfylt i ovenfor nevnte tilfelle: 1. Det må ikke være noen puck i sugekoppen 2. Armen må være vendt mot lagrene 3. Det må være en puck i det nederste lageret 4. Armen må være i bunnposisjon Armen må kjøres ut to ganger i en syklus. Figuren over viser eksempel på når armen kjøres ut for å hente en puck, mens den andre gangen er når armen er vendt mot magasinet og skal kjøre ut for å droppe pucken. Når signalgiver 8S1 blir logisk 1, dette inntreffer når det er en puck festet til sugekoppen, vil RESET inngangen på SR-vippa bli logisk 1, dermed vil det digitale utsignalet fra PLS`en til 6V1 bli logisk 0 og stempelets plussbevegelse stoppes. Produksjonsenheten Side 39 av 52

40 Minusbevegelse (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Så lenge PLS`en IKKE sender ut et digitalt utgangssignal til retningsventilen, dvs. at det digitale utgangssignalet 5V1 er logisk 0, vil trykklufta ALLTID styres inn i sylinderens framgavl, slik at stempelstanga trekkes inn i sylinderen. I figuren vil stempelstanga trekkes inn i sylinderen når signalgiver 8S1 blir logisk 1 og resetter SRvippa. Oppsummering av kjøremodus til sylinder 6A: 6A Plussbevegelse: Når digitalt utgangsignal 6V1 fra PLS`en er logisk 1. 6A Minusbevegelse: Når digitalt utgangsignal 6V1 fra PLS`en er logisk Kjøremodus av sylinder 7A Kjøre armen medurs Minneblokk for ikke å kjøre før FC1 blokkas syklus er gjennomført Minneblokk for ikke å kjøre før FC2 blokkas syklus er gjennomført Minneblokk for ikke å kjøre før FC3 blokkas syklus er gjennomført Minneblokk for ikke å kjøre før oppstartsyklusen er gjennomført Puck i sugekoppen Armen er ved øvre posisjon Armen er ved nederste posisjon Digital utgang: Kjører armen medurs Ingen puck i sugekoppen Arm ute Figur : Kjøre armen medurs Figuren viser eksempel på programmering for å kjøre armen medurs. Når armen befinner seg ved øvre posisjon, det er noe i sugekoppen og ingen av markørbitene er høye, blir SET inngangen på SR-vippa høy. Dermed får 7V1, verdien logisk 1 og armen kjører medurs. SR vippa blir ikke resatt før pucken er droppet, armen er ute og ved nederste posisjon. Produksjonsenheten Side 40 av 52

41 Kjøre armen moturs Ingen puck i sugekoppen Digital utgang: Kjører armen moturs Armen er ved nederste posisjon Armen er vendt mot lagrene Figur : Kjøre armen moturs Figur over viser programmeringen for å kjøre armen moturs. Riggen trengs bare kjøres moturs en gang gjennom hele syklusen og det er også det siste som gjøres før OB1 blokka avslutter sin syklus. Det anbefales likevel å holde denne ventilen aktivert også når armen skal ut å hente en puck. Dette minimerer nemlig feilraten ved kjøring. For å kjøre riggen moturs bør to betingelser være oppfylt: o Ingen puck i sugekoppen o Armen er ved nederste posisjon SR blokka blir resatt, og kjøringen moturs stopper opp, når sensoren for at armen er vendt mot lagrene gir logisk 1 ut Kjøremodus av vakuumet, ventil 8A Slå på vakuumet Puck i det nederste lageret Utgangssignalet for å slå av vakuumet Puck i det mellomste lageret Digital utgang: Kjører armen medurs Puck i det øverste lageret Figur : Logikk for å slå på vakuumet Puck i sugekoppen Produksjonsenheten Side 41 av 52

42 Når det er noe i sugekoppen eller det er en puck i noen av lagrene, blir SET inngangen på SR-vippa høy. Dermed får 8V1, verdien logisk 1 og vakuumet slås på. SR vippa blir ikke resatt, før utgangen for å slå av vakuumet går høy. Slå av vakuumet Arm ute Slippføler under sugekoppen Armen er vendt mot magasinet Digital utgang: Slår av trykket Ingen puck i sugekoppen Arm inne Figur : Logikk for å slå av vakuumet Figur viser programmeringen for å slå av vakuumet. Riggen trenger bare å slå av vakuumet denne ene gangen gjennom hele syklusen. For å slå av vakuumet bør tre betingelser være oppfylt: o Arm ute o Slippføler aktivert o Arm vendt mot magasinet Samtidig må ikke RESET inngangen få logisk 1 inn via sine innganger, da denne er dominant i SR blokka. Blokka blir resatt når slippføleren er aktivert samtidig som armen er inne. Produksjonsenheten Side 42 av 52

43 7.2 Magasinet Magasinet har totalt seks ulike kjøremodus som kan styres ved hjelp av en PLS. Til hver kjøremodus er det lagd en detaljert beskrivelse. Nødvendige digitale inngangssignaler og digitale utgangssignaler er beskrevet og programmene vises i figurene nedenfor. Dette er kun forslag til programmering av de ulike kjøremodusene Kjøremodus av sylinder 1A Stempelet befinner seg ved bakgavlen på sylinder 1A Puck i magasinet o Sylinder 1A i fremre posisjon Plattformen er på bakkenivå. Digital utgang: Kjører stempelstang ut av sylinder Plussbevegelse (stempelstanga beveges ut av sylinder) For å kjøre stempelstanga ut av sylinderen bør tre betingelser fra signalgiverne være oppfylt. 7. Signalgiver 1S1 er logisk 1. Dette oppfylles når det ligger en puck i magasinet. 8. Signalgiver 1S2 er logisk 1. Dette oppfylles når stemplet på sylinder 1A befinner seg ved bakgavlen. 9. Signalgiver 3S1 er logisk 1. Dette oppfylles når heiseplattformen befinner seg ved bakkenivå. Når 1S1, 1S2 og 3S1 er blitt logisk 1 vil SET inngangen på SR-vippa bli høy. PLS`en vil nå sende ut et digitalt utgangssignal 1V1 slik at retningsventilen sjaltes om og trykkluft vil skyve stemplet ut av Figur : Kjøring av sylinder 1A sylinderen. Når signalgiver 1S3 blir logisk 1, dette inntreffer når stemplet er ved framgavlen på sylinder 1A, vil RESET inngangen på SR-vippa bli logisk 1, dermed vil det digitale utsignalet fra PLS`en 1V1 bli logisk 0 og stempels plussbevegelse stoppes. Minusbevegelse (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Så lenge PLS`en IKKE sender ut et digitalt utgangssignal til retningsventilen, dvs. at det digitale utgangssignalet 1V1 er logisk 0, vil trykklufta ALLTID styres inn i sylinderens framgavl. Dermed vil stempelstanga trekkes inn i sylinderen. I figur vil stempelstanga trekkes inn i sylinderen når signalgiver 1S3 på RESET inngangen på SR-vippa blir logisk 1. Oppsummering av kjøremodus til sylinder 1A: Plussbevegelse: Når digitalt utgangsignal 1V1 fra PLS`en er logisk 1. Minusbevegelse: Når digitalt utgangsignal 1V1 fra PLS`en er logisk 0. Produksjonsenheten Side 43 av 52

44 7.2.2 Kjøremodus av sylinder 2A Heisplattformen er på bakkenivå Plattform arm ved ytre posisjon Markør M0.0 Stempelet befinner seg ved bakgavlen på sylinder 2A SR-vippe nr. 1 Heisplattformen befinner seg ved hylle nr 1 Digital utgang: Kjører stempelstanga ut av sylinder 2A Stempelet befinner seg ved framgavlen på sylinder 2A SR-vippe nr. 2 Plussbevegelse (stempelstanga beveges ut av sylinder) Her brukes markør M0.0 som hjelpefunksjon for å kjøre stemplet i plussbevegelse. Når heisplattformen er ved bakkenivå og stemplet, på sylinder 2A, er ved bakgavlen vil SET inngangen på SR-vippa bli høy. Markør M0.0 vil da logisk 1. Når plattformen er heist til riktig hylle ved hjelp av sylinder 3A, i dette eksemplet er hylle 1(3S2) valgt, vil SET inngangen på SR-vippa nr 2 bli høy, dermed vil PLS`en sende ut et digitalt signal (2V1) slik at retningsventilen sjaltes om og trykkluft vil skyve stemplet ut av sylinder 2A. Når signalgiver 2S2 blir logisk 1, dette inntreffer når stemplet er ved framgavlen på sylinder 2A, vil RESET inngangen på SR-vippe 2 bli logisk 1, dermed vil det digitale utsignalet fra PLS`en 2V1 bli logisk 0 og stempels plussbevegelse stoppes. Minusbevegelse (stempelstangen trekkes inn i sylinder) Figur Kjøremodus av sylinder 1A Så lenge PLS`en IKKE sender ut et digitalt utgangssignal til retningsventilen, dvs. at det digitale utgangssignalet 1V1 er logisk 0, vil trykklufta ALLTID styres inn i sylinderens framgavl. Dermed vil stempelstanga trekkes inn i sylinderen. I figur vil stempelstanga trekkes inn i sylinderen når signalgiver 1S3 på RESET inngangen på SR-vippa blir logisk 1. Oppsummering av kjøremodus til sylinder 2A: Plussbevegelse: Når digitalt utgangsignal 2V1 fra PLS`en er logisk 1. Minusbevegelse: Når digitalt utgangsignal 2V1 fra PLS`en er logisk 0. Produksjonsenheten Side 44 av 52

45 7.2.3 Kjøremodus av sylinder 3A Heising av plattformen Digital utgang: Kjører sylinder 1A ut Sylinder 1A i indre posisjon Sylinder 1A i ytre posisjon Plattform ved hylle 1 Digital utgang: Kjører plattform opp. Figur Heising av plattformen Figur viser eksempel på programmering for heising av plattformen. Når stempelstanga på sylinder 1A begynner og bevege seg ut av sylinderen, blir SET inngangen på SRvippa nr. 1 høy og dermed får markør M0.0 verdien logisk 1. Når stemplet på sylinder 1A har beveget seg fram til framgavlen vil signalgiver 1S3 bli logisk 1, dermed vil SET inngangen på timer T0 bli høy og etter 2 sekunder vil T0 få verdien logisk 1. Når 1S3 og T0 er blitt logisk 1 vil inngangen på SR-vippe nr.2 bli høy, 3V1 er nå blitt logisk 1 Senking av plattformen Stempelet befinner seg ved framgavlen på sylinder 2A Heisplattformen er på bakkenivå. Markør M0.0 SR-vippe nr.1 Digital utgang: Senker plattformen Stempelet befinner seg ved bakgavlen på sylinder 2A SR-vippe nr.2 Figur PLS program for senking av plattformen Antar følgende: 1. Plattformen er heist til riktig hylle ved hjelp av sylinder 3A, i forhold til farge og material pucken har. 2. Sylinder 2A er i ferd med å skyve pucken av plattformen slik at den legges hyllen. 3. Når sylinder 2A har skjøvet av pucken vil stempelstanga trekkes tilbake. Produksjonsenheten Side 45 av 52

46 Programmet virker på følgende måte: Når stemplet til sylinder 2A har fullført sin slaglengde, vil stemplet befinne seg ved framgavlen. Signalgiver 2S2 blir da logisk 1. Dermed vil SET inngangen på SR-vippe nr. 1 og markør M0.0 vil da få verdien logisk 1. Stemplet til sylinder 2A trekkes nå tilbake og stopper når signalgiver 2S1 blir logisk 1, som betyr at stemplet nå befinner seg ved bakgavlen. Nå er både M0.0 og 2S1 blitt logisk 1 slik at SET inngangen på SR-vippa blir høy. Dermed vil det digitale utsignalet 3S2 bli høy, retningsventilen sjaltes om og trykklufta senker plattformen ned til bakkenivå. Når plattformen er på bakkenivå vil det digitale inngangssignalet 3S1 bli logisk 1. RESET inngangen på SR-vippa blir høy, slik at 3V2 blir lav og senkingen av plattformen vil stoppes. Markør M0.0 vil også bli logisk 0 når plattformen er på bakkenivå. 7.3 Oppstart av produksjonsenheten Figur 7.3 PLS program for oppstart av produksjonsenheten Når en skal skrive PLS programmer til produksjonsenheten må en huske å programmere inn et nettverk i OB1 slik som figur 7.3 viser. Dette må skrives inn i PLS programmet for at det skal kunne komme trykkluft ut til systemet. Slik produksjonsenheten er koblet opp mot de to PLS ene, er det BARE mulig å sende signal fra PLS en til magasinet. Når PLS en sender ut et elektrisk signal til hovedretnigsventilen, vil den sjalte om slik at de kommer trykkluft ut til systemet. Vakuumejektoren vil fungere uten at hovedretningventilen er aktivert på grunn av trykkluft til vakumejektoren hentes ut før hovedretningsventilen. Vi har valg å ikke bruke det digitale inngangssignalet 0S2 fra trykkbryteren, fordi produksjonsenheten vil fungere ved et trykk på kun 2,5-4 bar. Et slikt lavt trykk vil umiddelbart være tilgjennelig etter at hovedretningsventilen sjaltes om. Digitalt utgangssignal OV1 Logisk 1 : Trykkluft til systemet. Logisk 0 : Trykklufta går stengt port på retningsventilen. Plukkroboten og magasinet vil ikke kunne kjøres. Digitalt inngangssignal OS1 Logisk 1 : Startknappen på starterpaneltet er vridd mot høyre (medurs). Logisk 0 : Startknappen på starterpaneltet er vridd mot venster (moturs). Digitalt inngangssignal OS2 Logisk 1 : Trykket i systemet er blitt så høyt som trykkbryterens forhåndsinnstilt trykkverdi. Det vil si at trykket er høyt nok til at produksjonsenheten vil kunne fungere optimalt. Logisk 0 : Trykket i systemet er ikke høyt nok til at produksjonsenheten vil kunne fungere tilstrekkelig. Produksjonsenheten Side 46 av 52

47 Kapittel 8 Øvingsoppgaver for studenter 8.1 Laboppgave for plukkroboten Fag: ENE101, MAS106 Lab oppgave Fabrikken Avdeling for teknologi Grimstad Ansv. Lærer: Øyvin Simonsen Torstein Wroldsen Lab øving: Plukkroboten Plukkroboten har mange kjøremuligheter. I denne oppgaven skal vi bare programmere en hovedsyklus for transport av pucker. Programmer den sekvensen som er beskrevet nedenfor (helst ved hjelp av sekvensdiagram og kombinatoriske kretser, uten trinnteller). Utgangsstillingen er arm inne, vendt mot lagrene og i laveste posisjon. Fra denne utgangsstillingen skal syklusen startes/stoppes. Sekvensen er deretter vakuum på (det anbefales også å aktivere moturs for å minimere feilraten), arm og rigg fram, puck i sugekoppen, arm og rigg tilbake, arm kjøres opp til øverste posisjon, kjøre medurs, arm fram, arm ned inntil slippføleren aktiveres, vakuum av, arm tilbake, vogn ned og kjøre moturs tilbake til utgangsstilling. Benevnelser: Høydejustering: Kjøres med 4V1 og 4V2. Rigg: kjøres med 5A(går automatisk tilbake når ikke aktivert). Arm: Kjøres med 6A(går automatisk tilbake når ikke aktivert). Vakuum: Slås på med 8V1 og av med 8V2. Medurs: Kjøres ved å aktivere 7V1. Moturs: Kjøres ved å aktivere 7V2. Produksjonsenheten Side 47 av 52

48 8.2 Laboppgave for magasinet Fag: ENE101, MAS106 Lab oppgave: Produksjonenhet Magasinet Avdeling for teknologi Grimstad Ansv. Lærer: Øyvin Simonsen Torstein Wroldsen Lab øving: Produksjonsenhet (Magasinet) Produksjonsenheten har mange kjøremuligheter. I denne oppgaven skal vi bare programmere en hovedsyklus for magasinet. Programmer den sekvensen som er beskrevet nedenfor (helst ved hjelp av sekvensdiagram og kombinatoriske kretser, uten trinnteller). Utgangsstilling er: Stemplet til sylinder 1A er ved signalgiver 1S2. Stemplet til sylinder 2A er ved signalgiver 2S1. Plattformen er ved bakkenivå. Fra denne utgangsstillingen skal syklusen startes/stoppes. NB! Det skal BARE legges 1 STK svart gummipuck i magasinet. Programmet skal fungere på følgende måte: 1. Det legges en stk svart gummipuck i magasinet. 2. Sylinder 1A skal skyve pucken forbi sensorene. 3. Den kapasitive sensoren 1S5 skal registrere at det er en svart gummipuck. 4. Når pucken er på plattformen skal sylinder 3A heise plattformen til hylle Når plattformen er ved riktig hylle skal sylinder 2A skyve pucken av slik at den legges i hylle3. 6. Når sylinder 2A har skjøvet av pucken skal den trekkes tilbake. 7. Når stemplet til sylinder 2A befinner seg ved signalgiver 2S1, skal plattformen senkes til bakkenivå. Produksjonsenheten Side 48 av 52

49 Kapittel 9 Demonstrasjonsprogram for produksjonsenheten 9.1 Programmering av plukkroboten Programmet er inndelt i 7 blokker, hvorav 5 av disse er FC blokker. De to resterende er grunnblokka OB1 og complete restart blokka, OB100. Vi tar først for oss formålet til hver enkelt blokk og deretter de forskjellige logikkene som er brukt OB100 OB100, complete restart, blokka eksekveres kun en gang etter oppstart. Denne blokka brukes til å endre verdier til variable før OB1-syklusene starter. I OB100 blokka i plukk robot programmet settes markør 0.1, mens markørene 0.2 og 0.3 resettes OB1 OB1 er grunnblokka som operativsystemet til S7 CPU'en kjører periodisk. Når OB1 blokka har blitt kjørt igjennom engang, startes det på nytt. Andre blokker kan kalles opp og kjøres ifra OB1. OB1 er den OB blokka med lavest prioritet, sett bort ifra OB90. De OB blokkene som brukes for å avbryte kjøringen av OB1 er eksempelvis til tidsavbrudd og som ovenfor nevnt til å sette variabler før sekvenskjøringen. Operativsystemet kaller OB1 blokka når OB100 har blitt gjennomkjørt eller når forrige gjennomkjøring av OB1 er fullført. Etter at OB1 har blitt gjennomkjørt, sender operativsystemet eventuelt global data (data til andre enheter i nettverket). Deretter oppdateres input og output verdier og mottar eventuelle globale data til CPU'en, før OB1 starter en ny gjennomkjøring. Syklustida til OB1 avhenger av hvor mye som er skrevet i blokka. Syklustida overvåkes av S7 og hvis syklustida overstiger 150 ms går PLS en automatisk til stopp, hvis ikke OB80 (time error OB) er programmert inn. Dette er kun til info, da øvingene på mekatronikk laben ikke blir så omfattende. I programmeringen av Plukk roboten har vi delvis programmert direkte i OB1 blokka, og delvis kalt opp funksjonsblokker, FC 2, 3, 4 og FC1 FC1 starter hvis det er noe i den nederste hylla, 2S5. Da settes Markør 0.1 og arm og rigg kjøres ut for å hente pucken og transporterer denne opp til den øvre posisjons sensor, 4S4. Blokka avsluttes med å resette Markør 0.1. De forskjellige markører kan du leser om i kapittel FC1 er gitt 1.prioritet i det programmet som er levert inn. For å endre prioriteringsrekkefølgen kan du lese kapittel FC2 FC2 starter hvis det er noe i den midterste hylla, 2S6. Da settes Markør 0.2 og armen kjøres opp til 4S2 fra utgangsposisjonen. Deretter kjøres arm og rigg ut for å hente pucken og transporterer denne opp til den øvre posisjons sensor, 4S4. Blokka avsluttes med å resette Markør 0.2. FC2 er gitt 2.prioritet i det programmet som er levert inn FC3 FC3 starter hvis det er noe i den øverste hylla, 2S7. Da settes Markør 0.3 og armen kjøres opp til 4S3 fra utgangsposisjonen. Deretter kjøres arm og rigg ut for å hente pucken og transporterer denne opp til den øvre posisjons sensor, 4S4. Blokka avsluttes med å resette Markør 0.3. FC3 er gitt 3.prioritet i det programmet som er levert inn FC4 FC4 kalles i OB1, når armen er posisjonert overfor magasinet og det er noe i kloa. FC4 er programmert for å kjøre plukk roboten fra blokka blir kalt til luftrykket slås av og pucken slippes i magasinet. Produksjonsenheten Side 49 av 52

50 9.1.6 FC5 Starter der FC4 slipper. Betingelsene for at FC5 skal kalles fra OB1 er at det ikke er noe i kloa og at riggen er vendt mot magasinet. FC5 kjører da riggen tilbake til utgangsposisjonen Lagertømmings prioritet Det er i OB1 blokka at tømmingsprioriteringa av hyllene settes. Da det finnes 6 ulike prioriteringsmåter for å tømme hyllene, har vi ikke tatt med alle disse i rapporten, da de bare hadde blitt rapportfyll. Det er heller ikke noe poeng i, fordi om man skal bytte tømmeprioritet er det raskeste å bytte om på kallet av FC blokkene i OB1. Vi har programmert slik at dette skal være enklest mulig. Alternativet er å ha 6 forskjellige versjoner av hele programmet på PC-en. Vi skal her kort forklare hvordan man endrer prioriteten. I foregående underkapitler er FC1-3s funksjon beskrevet. I rapporten som er levert inn er programmet skrevet for å tømme hyllene fra nederst til øverst. Under ser vi bildet av kallet av FC1, som sørger for tømming av den underste hylla, i OB1. På bildet har det høyeste prioritet. Vi ser at det eneste kravet til at blokka skal kunne kjøres er at markørene er logisk null. De forskjellige markørene kan du som nevnt lese om i kapittel Figur : FC1 med høyest tømmingsprioritet. Vi ser at blokka kan kjøres hele tiden, unntatt under oppstart eller når enten FC2 eller FC3 er midt i en sekvens (som den har fått mulighet til å kjøre pga hylla har vært tom for en liten periode) Sett at det er ønskelig å tømme den øverste hylla (FC3) først og det underste lageret (FC1) sist, vil FC'ene bli seende slik ut: Figur : FC1 med lavest prioritet. Vi ser at hyllene ved 2S6 og 2S7 må tømmes før FC1 kan kalles opp. Produksjonsenheten Side 50 av 52

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART STOP

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART STOP MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART STOP Waterguard NRL-SmartStopp PRINSIPPSKISSE AV WATERGUARD SMART STOP D Trådløs dørbrytter (Smart Switch) INNGANG BAD/WC Trådløs sensor S Smart Socket 230 V

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Hurtigveiledning Exacqvision

Hurtigveiledning Exacqvision Hurtigveiledning Exacqvision Live Søk Eksport Navn Hurtigveiledning ExacqVision Dato Sept. 11 Versjon 1.0 Innhold Generelt om ExacqVision... 3 Live... 4 PTZ kontroll og Digital PTZ i sanntidsbilde... 5

Detaljer

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC Waterguard SmartBasic PRINSIPPSKISSE AV WATERGUARD SMART BASIC S Sentralenhet INNGANG BAD/WC Trådløs sensor D Dørbryter 230 V Jordet M Magnetventil BA D

Detaljer

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246 ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246 Komplett funksjonssjekk Figur 1 Figur 2 Figur 3 Åpne luken for manuell utløsning nede på motoren. Låsehaken på denne går gjennom ett

Detaljer

MyLocator2 Brukermanual v1.6 (20.08.2013) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual

MyLocator2 Brukermanual v1.6 (20.08.2013) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual MyLocator2 Brukermanual v1.6 (20.08.2013) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual 5.1 MyLocator2 MyLocator2 konfigurasjons verktøyet er en programpakke som tillater brukeren å konfigurere vloc 2. generasjons

Detaljer

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Industriell IT ITD30005 Lab 1 (Gruppeoppgave) Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Remmen 03.sept 2015 Revidert:

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene

Detaljer

10 - Automatisk eksamensplanlegging

10 - Automatisk eksamensplanlegging 10 - Automatisk eksamensplanlegging Planmodulen Planmodulen er laget for å kunne legge eksamensplan på det tidspunkt man vet hvilke studenter som ønsker å ta hvilke eksamener. Målsetting med bruk av automatisk

Detaljer

DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser

DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser Brukermanual 2009 V1 Laget i Norge av CLS www.cls.no - kontor@cls.no 1 Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning forside. 2: Innholdsfortegnelse 2: Spesifikasjoner 3:

Detaljer

Omgivelseskontroll Dokumentasjon for SR2 IR og bryter styrt 230 VAC bryter

Omgivelseskontroll Dokumentasjon for SR2 IR og bryter styrt 230 VAC bryter Omgivelseskontroll Dokumentasjon for SR2 IR og bryter styrt 230 VAC bryter Brokelandsheia, 4993 Sundebru, Tlf + 47 37119950 Fax + 47 37119951 E-mail: firmapost@picomed.no Foretaksnummer 962 211 631 MVA

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake. Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1

Detaljer

Instruksjons Manual Frekvensomformer FC 750

Instruksjons Manual Frekvensomformer FC 750 Instruksjons Manual Frekvensomformer FC 750 PB 73 Nyborg N 5871 BERGEN, Tlf.: 55 53 51 50 Fax: 55 19 31 43 Generell informasjon om elektrisk og mekanisk installasjon av FC 750. Viktig!! Ved oppstart er

Detaljer

EIB introduksjon Fra Stork AS

EIB introduksjon Fra Stork AS EIB introduksjon Fra Stork AS Stork AS, Brynsveien 00, N-5 Kolsås Tel: +7 67 7 6 00, Fax: +7 67 7 6 0, E-mail: stork@stork.no, www.stork.no EIB INTRODUKSJON. European Installation Bus EIB er et komplett

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Industriell datastyring Øving 1, PLS

Industriell datastyring Øving 1, PLS NTNU Institutt for teknisk kybernetikk KR 2003 Fag TTK4120 Industriell datastyring Øving 1, PLS Obligatorisk øving Labveiledning undervisningsuke 3-5 Godkjenning av lab skjer på salen av stud.ass på sal

Detaljer

SP-1101W/SP-2101W Quick Installation Guide

SP-1101W/SP-2101W Quick Installation Guide SP-1101W/SP-2101W Quick Installation Guide 05-2014 / v1.0 1 I. Produktinformasjon I-1. Pakkens innhold Smart-plugg bryter Kort installasjonsanvisning CD med monteringsguide I-2. Frontpanel Strøm-LED Bryter

Detaljer

JahtiJakt videobriller

JahtiJakt videobriller JahtiJakt videobriller Innhold Kapitel 1 - Pakken inneholder:... 1 Kapitel 2 - Funksjoner:... 3 Kapitel 3 - Instruksjoner... 3 3.2 - Starte enheten... 4 3.3 - Slå av enheten... 5 3.4 - Automatisk lukking...

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. Headphone and loudspeaker system. Rev. 1105. Manual for HLS Rev 1105 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. Headphone and loudspeaker system. Rev. 1105. Manual for HLS Rev 1105 Page 1 of 12 Brukermanual med troubleshooting guide HLS Headphone and loudspeaker system Rev. 1105 Manual for HLS Rev 1105 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Systemoversikt... 4 3 Avspiller...5 3.1

Detaljer

Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter

Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter Denne brukerveiledning forklarer steg for steg enkel programmering av NXT-roboter. Benytt gjerne veiledningen i det videre arbeidet med

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

INSTALLASJONSGUIDE. for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk

INSTALLASJONSGUIDE. for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk INSTALLASJONSGUIDE for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk Oversikt over utstyret Art. nr: 001312: Trådløs mottager og USB bryterboks for Programsnekker (skal ikke benyttes

Detaljer

Veileder i bruk av GoodReader

Veileder i bruk av GoodReader RISØR KOMMUNE Veileder i bruk av GoodReader Innhold 1. Laste ned dokument fra kommunens hjemmeside til GoodReader... 2 2. Bruke GoodReader... 7 3. Redigere filnavn... 8 4. Opprette kataloger / mapper...

Detaljer

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Tlf 47671669/91578236) for registrering av Serie nr. og enhet (står på undersiden av enheten). Fyll

Detaljer

Systemet programmeres enkelt uten spesielle hjelpemidler, og egner seg spesielt godt til små og middels store installasjoner.

Systemet programmeres enkelt uten spesielle hjelpemidler, og egner seg spesielt godt til små og middels store installasjoner. ELKO Wireless er et trådløst styringssystem for lys. ELKO Wireless er basert på radiokommunikasjon mellom enhetene. Systemet programmeres enkelt uten spesielle hjelpemidler, og egner seg spesielt godt

Detaljer

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO Dato: 08.09.2015 V1.1.0 CCIR/GSM RELE INNHOLD: 1. INNLEDNING...2 2. MONTERING...2 3. AKTIVISER RELE MED CCIR (7-tone)...3 4. GSM...4 5. AKTIVISER RELE MED GSM...4

Detaljer

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter Powerline Adapter Legg merke til! Utsett ikke Powerline Adapter for ekstreme temperaturer. Plasser ikke enheten i direkte sollys eller nær varmekilder. Bruk ikke Powerline Adapter i ekstremt fuktige eller

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1

Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1 Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1 1 Innholdsregister Beskrivelse... 3 Innhold i esken... 3 Beskrivelse av enhet:... 4 Komme i gang... 5 Batteri installering... 5 Lading av batteri...

Detaljer

BRUKERMANUAL. Ettermontasje av trådløs fjernstyring

BRUKERMANUAL. Ettermontasje av trådløs fjernstyring BRUKERMANUAL Ettermontasje av trådløs fjernstyring Rev: 3 01.10.07 T ELEKTRISK KABLING Klistremerket på lokket av elektronikk modulen viser også tilkoblingen. All kabling og tilkoblinger skal gjøres med

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. PIN2002 Reparasjon og vedlikehold VÅREN 2014. Privatister. Vg2 Industriteknologi

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. PIN2002 Reparasjon og vedlikehold VÅREN 2014. Privatister. Vg2 Industriteknologi OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen PIN2002 Reparasjon

Detaljer

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden.

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. La meg med en gang si at jeg er rimelig grønn i Linux verden så dere får bære over med meg

Detaljer

Bruksanv. 4561Dansk-Norsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17. Esken inneholder

Bruksanv. 4561Dansk-Norsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17. Esken inneholder Bruksanv. 4561Dansk-orsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17 Esken inneholder Gratulerer! Vi takker for tilliten ved ditt valg av OVA Vision COLOR. Vennligst les nøye igjennom denne bruksanvisning og oppbevar

Detaljer

Steg 1: Installasjon. Steg 2: Installasjon av programvare. ved nettverkstilkoblingen på baksiden av kameraet. Kameraet vil rotere og tilte automatisk.

Steg 1: Installasjon. Steg 2: Installasjon av programvare. ved nettverkstilkoblingen på baksiden av kameraet. Kameraet vil rotere og tilte automatisk. Innhold Steg 1: Installasjon... 3 Steg 2: Installasjon av programvare... 3 Steg 3. Oppsett av wifi, email varsling og alarm... 5 Steg 4: Installasjon og oppsett av mobil app... 8 Steg 5: Installasjon og

Detaljer

12.08.2013 TEE/KMB. AVR Studio 4. Brukermanual og installasjonsveiledning

12.08.2013 TEE/KMB. AVR Studio 4. Brukermanual og installasjonsveiledning 12.08.2013 TEE/KMB AVR Studio 4 Brukermanual og installasjonsveiledning For å kunne legge inn ny boot loader på PCU-EC2 kort behøves det: 1) Programmeringsenhet av type AVRISP mkii som vist nedenfor. 2)

Detaljer

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup 1 Systemkrav ADSL eller minimum ISDN via router. Ved automatisk backup: Min. Windows XP / 2000 / 2003 (pga. Service) Ved manuellt system: Min. Windows 98 SE NotaPlan Backup bør installeres på den/de maskiner

Detaljer

Brukermanual Hess Smartcoin rullveksler

Brukermanual Hess Smartcoin rullveksler Brukermanual Hess Smartcoin rullveksler SCAN COIN A/S Tlf.: 66 81 34 00 Postboks 615 Faks: 66 81 34 10 Rosenholmveien 25 Servicetlf.:66 81 34 15 1410 KOLBOTN E-post: info@scancoin.no Versjon 1.0.1 220807/TD

Detaljer

Fjernstyringsenhet VRT012

Fjernstyringsenhet VRT012 Fjernstyringsenhet VRT012 Brukerveiledning V 0.1 Takk for at du kjøpte produktet vårt! Vi håper denne brukervennlige styreenheten kan hjelpe deg til å realisere dine ideer og gjøre livet enklere for brukeren.

Detaljer

MIKROPROSESSOR KONTROLL

MIKROPROSESSOR KONTROLL MIKROPROSESSOR KONTROLL mp3 INSTRUKSJONS MANUAL Les igjennom denne manualen før du bruker kontrolleren. UNIFLAIR 1 INNHOLD ADVARSLER side 3 I GANGKJØRINGS PÅMINNER side 3 STANSING AV ENHETEN side 3 KONTROLL

Detaljer

Startguide kom godt i gang. Autolog_startguide_NO.indd 1 22-09-2011 13:36:06

Startguide kom godt i gang. Autolog_startguide_NO.indd 1 22-09-2011 13:36:06 Startguide kom godt i gang Autolog_startguide_NO.indd 1 22-09-2011 13:36:06 Autolog_startguide_NO.indd 2 22-09-2011 13:36:07 Innholdsfortegnelse Pakkens innhold......................... 4 Autolog Hardwaretyper

Detaljer

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard Når du har gjort dine valg, trykk INTRODUKSJON DL Wizard er laget for å kunne spesifisere og konfigurere Dynalite lysstyringssystemer Det gir En enkel

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Mange får spørsmål om å hjelpe noen med å bruke Hageselskapets portal. Enkle

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Innvendig i senderen: Innstilling av anleggskode: Anleggskode stilles inn på bryter 3 8 på den 8 polete bryteren. Skal stilles likt i sender og mottaker. Ved innstilling

Detaljer

DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual

DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual Innholdsfortegnelse 1. INSTALLASJONSMANUAL...4 1.1. Tilkobling av strømtilførsel...4 1.2. Montering av kontrollpanel...4

Detaljer

I tillegg til dette er det en fast indikator foran hvert skiftespor (unntatt engelskmenn), slik at det er enkelt å følge sporopplegget.

I tillegg til dette er det en fast indikator foran hvert skiftespor (unntatt engelskmenn), slik at det er enkelt å følge sporopplegget. Kontrollpanel Kontrollpanelet består av en del separate enheter. Disse er i hovedsak selve panelet med vendere, brytere og indikatorer, som styrer /styres av datamodulene. Deretter er det tilkoplinger

Detaljer

DIESELVAKT. Teknikerveiledning DIESELVAKT med/uten GSM VARSLING TRÅDLØS VARSLING V: 3,1

DIESELVAKT. Teknikerveiledning DIESELVAKT med/uten GSM VARSLING TRÅDLØS VARSLING V: 3,1 Teknikerveiledning DIESELVAKT med/uten GSM VARSLING TRÅDLØS VARSLING V: 3,1 Trådløsoverføring av ALARM Mottaker kan monteres 50 m fra sender. 1 reléutgang for styring Kan forhåndsprogrammeres Enkel montering.

Detaljer

Nordic Eye Solo PC og MAC

Nordic Eye Solo PC og MAC Nordic Eye Solo PC og MAC VGA & USB Bruksanvisning Versjon 5.3 1 Innholdsregister Produktets innhold... s. 3 Systemkrav... s. 3 Monteringsanvisning... s. 4 Tilkobling til monitor... s. 4 Tilkobling og

Detaljer

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller 1 Innstilling av PLEXTALK Linio Pocket 1. Vend Linio Pocket. Sjekk at for at toppen av spilleren er opp evt fra deg hvis du holder den vannrett.

Detaljer

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING NRL-STOPPEN

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING NRL-STOPPEN ONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING NRL-STOPPEN PRINSIPPSKISSE AV WATERGUARD NRL-STOPPEN Waterguard NRL-Stoppen INNGANG BAD/WC 230 V jordet stikk for Strøm-adapter D D Dørbryter agnetventil Waterguard

Detaljer

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for å blande bin er tørr. Hvis våt deretter tørke før bruk. Koble på strømen - Hvis du bruker en generator sørg for at den er minst 20KVA for 230V. Pass på at bryteren på innsiden av kontrollboksen

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer

Kort brukerveiledning for Smartboard

Kort brukerveiledning for Smartboard Kort brukerveiledning for Smartboard For å slå på (og av) prosjektøren, benytt kontrollpanelet ved siden av Smartboardet: OBS! Dette er ikke en whiteboard, så ordinære tusjer må ikke brukes (kun de som

Detaljer

Dokumentstyring og Maler

Dokumentstyring og Maler Arbeide med : Dokumentstyring og Maler i Fenistra Eiendom Dokument kontroll Versjon 1.0 Release dato 28.10.2003 Sist Endret dato 28.10.2003 Innhold 1. Forutsetninger... 3 2. Hensikt... 3 3. MS Word Maler

Detaljer

NRL SmartStopp. Montering- og brukerveiledning

NRL SmartStopp. Montering- og brukerveiledning NRL SmartStopp Montering- og brukerveiledning Pakken inneholder 1. Betjeningspanel / Dørbryter Dette er styring s- enheten for Smart- Stopp systemet, som kommuniserer trådløst med de andre enhetene. Denne

Detaljer

BRUK AV TiSferaDesign I RINGETABLÅER MED ELEKTRONISK NAVNELISTE:

BRUK AV TiSferaDesign I RINGETABLÅER MED ELEKTRONISK NAVNELISTE: BRUK AV TiSferaDesign I RINGETABLÅER MED ELEKTRONISK NAVNELISTE: (benyttes til å opprette og redigere navneliste, samt laste denne til tablået via USB kabel) TiSferaDesign Kan lastes ned herfra: http://www.homesystems-legrandgroup.com/bthomesystems/productdetail.action?productid=019

Detaljer

Brukerveiledning for Vesuv

Brukerveiledning for Vesuv Brukerveiledning for Vesuv Innhold Pålogging... 3 Registrering av ny bruker... 3 Glemt passord... 4 Startsiden... 5 Nytt utbrudd... 6 Nedtrekksmenyer... 6 Obligatoriske felt... 7 Spørsmål vises og fjernes...

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING

MONTERINGSVEILEDNING Side 1 av 8 MONTERINGSVEILEDNING FOR AUTOLINE SANDSTRØERE MODELLENE: C50 - Y60 - V70 - S90 Det må forutsettes at modellvalget av sandstrøeren er gjort mest mulig hensiktsmessig til bilen som monteringen

Detaljer

Brukerveiledning Rev. 3, 22.10.2008

Brukerveiledning Rev. 3, 22.10.2008 Brukerveiledning Rev. 3, 22.10.2008 Rev 3, 221008 Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: UTPAKKING OG MONTERING 3 ELEKTRISK TILKOBLING 3 OPPSTART 4 JUSTERING AV SLAGLENGDE (OPSJON) 5 DAGLIG DRIFT 6 START OG BRUK

Detaljer

ERTMS Driver Interface Simulering. Brukermanual

ERTMS Driver Interface Simulering. Brukermanual ERTMS Driver Interface Simulering Brukermanual FORORD Denne rapporten inneholder brukermanual laget i forbindelse med Hovedprosjekt i Bachelorstudium i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo, våren

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse)

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse) Side 1 av 9 1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse) 1.1 Ny Workbench Trykk på knappen ANSYS 12.0 (ANSYS 12.1) på hovedmenyen, øverst, ca midt på, velg Workbench. Arbeidsfelt Objekt(er) med felter

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

Utplukk og sortering. Innhold

Utplukk og sortering. Innhold Innhold Utplukk og sortering... 2 Definering av utplukk... 2 Velge felter for utplukket... 2 Filtrering og søk på tilgjengelige databasefelter... 3 Endre databasekobling etter at felt er valgt... 7 Valg

Detaljer

Motorola Phone Tools. Hurtigstart

Motorola Phone Tools. Hurtigstart Motorola Phone Tools Hurtigstart Innhold Minimumskrav... 2 Før du installerer Motorola Phone Tools... 3 Installere Motorola Phone Tools... 4 Installere og konfigurere den mobile enheten... 5 Elektronisk

Detaljer

Dette produkt er en bevegelses detektor med sender til en mottaker i trådløse ringeklokker, og radio mottakere med veksel utgang.

Dette produkt er en bevegelses detektor med sender til en mottaker i trådløse ringeklokker, og radio mottakere med veksel utgang. Riktig bruk av produktet BETJENINGS- OG BRUKERVEILEDNING Du har nå anskaffet deg et kvalitetsprodukt av høy kvalitet. Normale garantibestemmelser gjelder, så sant det ikke har vært utsatt gal behandling,

Detaljer

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v)

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Rutland Regulator RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Dokument nr. SM-314 Utgivelse A Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 5 Advarsel Vennligst les denne manualen før du

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. Public Audio System. Rev. 1105. Manual for PAS Rev. 1105 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. Public Audio System. Rev. 1105. Manual for PAS Rev. 1105 Page 1 of 12 HLS Brukermanual med troubleshooting guide Public Audio System Rev. 1105 Manual for PAS Rev. 1105 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Systemoversikt... 4 3 Hva er I bruk ved vanlig drift...

Detaljer

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Innehold 1. Komponenter -------------------------------------------------------------------------------- 1 2. Deleliste ---------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Force Feedback Race Master

Force Feedback Race Master Force Feedback Race Master Brukermanual Versjon 1.0 Opphavsrettinformasjon Det er ikke tillatt å mangfoldiggjøre eller overføre noen del av denne håndboken, i noen form eller på noen måte, elektronisk

Detaljer

TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL

TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL Denne aircond. bruker det miljøvennelige kuldemedie R0A SAMMENDRAG - Installasjonssted........................................................ - Elektriske

Detaljer

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Innhold 1. Innledning... 1 2. Nedlasting... 2 3. Installasjon / oppgradering... 5 3.1 Installasjon av nødvendige tilleggskomponenter...

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

BRUKERDOKUMENTASJON. SOLIDUS ecare DESKTOP MANAGER

BRUKERDOKUMENTASJON. SOLIDUS ecare DESKTOP MANAGER BRUKERDOKUMENTASJON SOLIDUS ecare DESKTOP MANAGER Hva er Solidus ecare? Solidus ecare er en programvareløsning for å køe og organisere innkomne telefonsamtaler. Når en bruker ringer et (felles) telefonnummer

Detaljer

Brukerveiledning Slagdrill

Brukerveiledning Slagdrill Brukerveiledning Slagdrill Generelle forsiktighetsregler Advarsel! Les alle instruksjonene. Fare for elektrisk støt, brann og/eller alvorlig skade dersom instruksjonene ikke etterfølges. Definisjonen elektrisk

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

medemagruppen P9-0290-Q ver. 1.0.2 - Oktober 2011 Bruksanvisning Joystick DX2

medemagruppen P9-0290-Q ver. 1.0.2 - Oktober 2011 Bruksanvisning Joystick DX2 medemagruppen P9-0290-Q ver. 1.0.2 - Oktober 2011 NO Bruksanvisning Joystick DX2 Medema Norge AS Stamveien 6 Postboks 133 1483 Skytta Telefon: 67 06 49 00 Faks: 67 06 49 90 Quick guide P9-0290-Q 2 av 16

Detaljer

Videregående kurs. EA6 utestasjon

Videregående kurs. EA6 utestasjon Videregående kurs utestasjon Montert i eget stålplateskap 400x600x200 (bxhxd) 1 prosessor og io-moduler GSM-telefon/analogt modem LAN ethernet TCP/IP Tilkopling 24V, fjærklemmer Sikringer 6x20mm 2AT Strømforsyning

Detaljer

Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis

Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis Innholdsfortegnelse 1 PÅLOGGING...4 1.1 Ny bruker...6 1.2 Endre bruker...9 1.2.1 Endre produkttype fra E-post basis til E-post bedrift...10

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

JA-82K OASiS Enkel oppstart

JA-82K OASiS Enkel oppstart JA-82K OASiS Enkel oppstart Installering av dette systemet skal bare gjøres av autorisert montør. Produsent / importør kan ikke gjøres ansvarlig for noen skade eller konsekvens relatert til feilaktig montering

Detaljer

1 Tekniske data: 2 Sendere:

1 Tekniske data: 2 Sendere: Ref. 000071 No INSTALLASJONS guide Altus RTS Elektronisk styrt rørmotor med RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk SOMFY Altus RTS er en rørmotor med innebygd RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. mtrack Player. Rev. 1105. Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. mtrack Player. Rev. 1105. Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12 Brukermanual med troubleshooting guide HLS mtrack Player Rev. 1105 Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledningd... 4 2 Systemoversikt... 4 2.1 Tilkobling av PC med mtrack

Detaljer

Digitale eller trykte utgaver av håndboken kan i sin helhet distribueres fritt til alle brukere av EPiServer CMS.

Digitale eller trykte utgaver av håndboken kan i sin helhet distribueres fritt til alle brukere av EPiServer CMS. Copyright Denne håndboken er beskyttet av opphavsrettsloven. Endring av innhold eller delvis kopiering av innhold er ikke tillatt uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.. Digitale eller trykte utgaver

Detaljer