Trafikksikkerhetsplan for Melhus kommune

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Melhus kommune Teknisk Drift 1

2 Forord Trafikksikkerhetsplanen er en strategisk plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Melhus kommune for en fireårsperiode. Trafikksikkerhetsplan for Melhus kommune er en rullering av gjeldende plan for perioden , med oppdatering av fakta, ulykkesrapporter og prioriteringer for perioden En vedtatt trafikksikkerhetsplan gir mulighet for å søke om fylkeskommunale midler gjennom Aksjon skoleveg, som et bidrag til gjennomføring og planlegging av trafikksikkerhets-prosjekter på kommunal veg. I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har Melhus kommune hatt samarbeid med Statens vegvesen, skolene i kommunen, politiet og andre råd og utvalg. Vedtatt av Kommunestyret , som sak 54/15 Melhus

3 Innhold Forord... 1 Kap.1 VISJON OG MÅLSETTING Nasjonale mål: Fylkeskommunale mål: Kommuneplanens samfunnsdel Interkommunalplan 2 (IKAP2) Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Melhus kommune Kap. 2 DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN... 7 Kap. 3 NÅ SITUASJONEN I KOMMUNEN, REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE Sikringskjøring og skolekjøring... 8 Kap. 4 ULYKKESREGISTRERINGER Politirapporterte trafikkulykker med personskade i Melhus kommune Politiregistrerte ulykker i Melhus Kap. 5 TILTAK Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler Andre fysiske tiltak Holdningsskapende tiltak Øvrige tiltak Arealbruk Forebyggende tiltak Kap. 6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN Kap. 7 EVALUERING Kap. 8 INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN Uprioriterte gang- og sykkelveger Uprioriterte fysiske tiltak på riksveg Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger

4 Kap.1 VISJON OG MÅLSETTING 1.1 Nasjonale mål: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er bygd opp rundt en struktur bestående av fire nivåer: Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Etappemål Det skal maksimalt være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Etappemålet er hentet fra Nasjonal transportplan for , og viser Stortingets ambisjonsnivå for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Tilstandsmål I tiltaksplanen er det satt ulike mål for tilstander med hensyn til trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet. Tiltak Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden. Dette gjelder både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye tiltak. Tiltaksplanen vil bli fulgt opp gjennom årlige rapporter til Samferdselsdepartementet («Analyse av trafikksikkerhetssituasjonen»). 1.2 Fylkeskommunale mål: Visjon 0-visjonen er vedtatt å ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet for Sør-Trøndelag fylke. Langsiktige mål Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Sør Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018 i forhold til gjennomsnittstall for Aktivitetsmål Minimum 10 kommuner i Sør Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikkerkommune» innen 2018 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) vil gjennomføre RPM-programmet hvert år i planperioden. (RPM = rett på målgruppa. Dette er en spisset satsing retta mot risikoutsatte, unge menn) Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen skal bli gjennomført. FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på videregående skole FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger. FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig 4

5 1.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel legger til grunn at nye boligområder skal komme i tilknytning til eksisterende infrastruktur. Videre er målsettingen at det skal legges til rette for utbygging i alle kommunens syv tettsteder. Det skal satses aktivt på trafikksikkerhet gjennom sikring av myke trafikanter, sikring og vedlikehold av kjøreveger og holdningsskapende arbeid. 1.4 Interkommunalplan 2 (IKAP2) Trondheimsregionen er et samarbeidsorgan for kommunene Melhus, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik, samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Medlemskommunene danner en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. IKAP2`s overordnete mål er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon og å ivareta en positiv utvikling av deltakerkommunene, i samspill med Trøndelag og Midt-Norge. Arealutvikling i Trondheimsregionen skal bidra til at Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster. IKAP2`s mål er å ha en klimavennlig areal- og transportutvikling. Strategien er at flest mulig reiser i regionen skal skje med kollektiv, sykkel eller til fots og transportbehov i Trondheimsregionen skal begrenses og i Trondheim reduseres. Tyngden av arealutvikling i Trondheimsregionen skal skje innenfor influensområde for kollektiv og innenfor gang-/sykkelavstand fra sentrene, slik at mange innbyggere har lett tilgang til kollektivtilbud og tjenester. Retningslinjene sier blant annet at arealutviklingen skal begrense trafikkomfang i regionen og reduserer trafikkomfanget i Trondheim. Kommunene skal prioritere utbygging i områder med gang-/ og sykkelavstand fra sentrene. Største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang-/sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. 5

6 1.5 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Melhus kommune. VISJON 0-visjonen skal legges til grunn for alt TS-arbeid, dvs at Melhus kommune skal legge til rette for et vegog trafikksystem som hindrer drepte eller alvorlige skadde personer. HOVEDMÅL * Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene. * Samtlige veger; kommunale, riks- og fylkesveger, skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, dens brukere og fartsnivået skal overholdes. * TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt holdningsskapende informasjon til øvrige del av kommunens innbyggere. DELMÅL 1. SIKRING AV MYKE TRAFIKANTER OG KJØREVEGER 1.1 Krysningspunkt over kjøreveg og jernbane for myke trafikanter skal ha nødvendige sikringstiltak. 1.2 Eksisterende og nye 30-soner skal sikres bedre mot fartsoverskridelser. 1.3 Beholde høy standard på sommer/vintervedlikehold. 2. SKILTING OG FARTSNIVÅ 2.1 Gjennomgang av skilt på veger og områder for å sikre riktig skilting. 2.2 Senking av fartsnivå på deler av riks- og fylkesveger med ny skilting, samt kontrolltiltak. 3. HOLDNINGSSKAPENDE/ OPPLÆRING 3.1 Kommunens ulike skoler og barnehager skal ha TSundervisning tilpasset alder og lokale forhold. 3.2 Jobbe aktivt for å nå kommunens innbyggere med TS-budskapet. 3.3 Redusere foreldrekjøring til skolene. 6

7 Kap. 2 DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN Politi: Trafikkontroller i samarbeid med Utrykningspolitiet. Sykkelkontroller på skolene ved behov. Årlige aksjoner og kontroller ved skole start. Politiet er tilstede minst en gang i måneden på videregående skole (holdningsskapende arbeid) Vurdering av skilting. Helsestasjonen: Ved første hjemmebesøk etter fødsel og når barnet er 6 måneder, 2 år, 4 år og ved skolestart, deler helsestasjonen ut brosjyren «Barns miljø og sikkerhet» Opplysninger og informasjon om sikring av barn og voksne både i bil og på sykkel. Ulike virksomheter: Skolekjøring: for 1. klassinger med lengre skoleveg enn 2 km, og for 2. klasse og oppover med lengre skoleveg enn 4 km. (fylkets ansvar) Skolene har i sin lærerplan krav til kompetansemål i kroppsøving etter: 4. trinn: Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. 7. trinn: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. 10. trinn: Elevene skal gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. De skal også gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon, samt skal følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og gjøre risikovurderinger. Skolenes samarbeidsutvalg er lokale trafikksikkerhetsutvalg i generelle saker. Barnas representant (BR) synes det er viktig at det kommer frem noe om Barnetråkk i Trafikksikkerhetsplanen. Alle skoler er pålagt og jevnlig kjøre barnetråkkregistrering på sine enheter. Registreringen gjør barna selv. Dette vil være ett viktig redskap for BR og i planarbeid for kommunen fremover. Her registrer barna selv hvor det er skummelt å gå, hvor det er mye trafikk, hvor det er vanskelig å sykle, hvor de sykler, hvor de går osv, og hvorfor de beveger seg eller ikke beveger seg akkurat i det området. Arbeid med utviklingshemmede: Følge til/fra arbeidsplasser og aktiviteter ved behov. Opplæring i trafikken. Teknisk drift: Vedlikehold av veger, snørydding, strøing, asfaltering m.m. Behandler innspill om tiltak fra skoler, velforeninger og enkeltpersoner. Årlige trafikksikkerhetsbefaringer med Statens vegvesen. Enkle trafikksikkerhetstiltak utføres hvis økonomien tillater det. Lager planer og retter søknader til fylket om trafikksikkerhetsmidler. Utarbeidelse og oppfølging av Trafikksikkerhetsplanen. Sikringskjøring. 7

8 Kap. 3 NÅ SITUASJONEN I KOMMUNEN, REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE Presentasjon Melhus kommune er en forholdsvis stor landkommune (693 km 2 ), med et innbyggertall på ca Melhus kommune har 7 sentra med en rekke skoler. Gåsbakken (barneskole), Korsvegen (barne og ungdomsskole), Hovin (barneskole), Lundamo (barne og ungdomsskole), Ler (barneskole), Kvål (barneskole), Melhus Høyeggen (barneskole), Brekkåsen (barneskole), Gimse (barne- og ungdomsskole), samt Melhus videregående skole, Trøndertun folkehøgskole, Rødde folkehøgskole og Øya videregående skole. I tillegg til skolene finnes også skole/fritidstilbudet, samt større og mindre barnehager. Den har vært og er fortsatt i jevn vekst med en økning av nye innbyggere. Tilveksten har i hovedsak vært tilknyttet de nærmeste områdene rundt Melhus sentrum. Kommunens beliggenhet, gir stor gjennomgangstrafikk med E6 som et bindeledd mellom Nord- og Sør-Norge, samt en del med E-39 mot vest. Jernbanen går gjennom kommunen fra nord til sør med mange kryssinger og overganger. Det er både lokal-, hurtig- og godstog som trafikkerer strekningen. I tillegg er det kort avstand fra Melhus sentrum og til Trondheim sentrum (20 km), som gir en god del pendling til Trondheim kommune. Ny E6 har ført til mindre trafikk gjennom Melhus sentrum. En del sikringskjøring av skoleelever er falt bort på grunn av redusert trafikk, omregulering av E6 til fylkesveg og sikrere veg. Ny gang og sykkelveg langs Åsvegen har også redusert noe på sikringskjøringen. I følge Trondheimsregionens retningslinjer skal kommunene prioritere utbygging i områder med gang- og sykkelavstand fra sentrene, og største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang- og sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. Dette er viktig, slik at kommunen ikke tillater boligbygging som utløser bygging av gang- og sykkelveg. Spredt utbygging genererer større grad av sikringskjøring og dårlig trafikksikkerhet ved ferdsel langs veg uten gang- og sykkelveg. 3.1 Sikringskjøring og skolekjøring Skolekjøring er fylkets ansvar, men blir organisert av Melhus kommune. 1. klasse har krav på skolekjøring når skolevegen er mer enn 2 km. Fra 2. klasse har elevene krav på skolekjøring når skolevegen er mer enn 4 km. Sikringskjøring utføres etter Opplæringsloven og retningslinjer om sikringskjøring/sikringstiltak for Melhus kommune. 8

9 Kap. 4 ULYKKESREGISTRERINGER Ut fra de registreringene som er gjort, viser det helt klart at E6, E39, samt første del av fv. 708 (fra E6 til Ånøya) er de mest ulykkesbelastede strekningene i Melhus kommune. 4.1 Politirapporterte trafikkulykker med personskade i Melhus kommune Alle politirapporterte trafikkulykker

10 4.2 Politiregistrerte ulykker i Melhus Uhellskategori. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alvorlig skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Fotgjengerulykker Sykkelulykker MC/mopedulykker Bilulykker Sum

11 Kap. 5 TILTAK Det er foretatt en faglig prioritering av de tiltak som vurderes å være gjennomførbare i perioden Trafikksikkerhetsplanens visjoner og mål, samt strategier og mål satt i Kommuneplanens samfunnsdel og Helhetlig tiltaksplan for boligbygging er lagt til grunn. Ulykkesstatistikken fra politiet er også tatt med i vurderingene. Det er også gjort anslag på etableringskostnader for de enkelte tiltak. Dette for å kunne gjøre en vurdering på hvilke tiltak som kan komme inn under «Aksjon skoleveg» midler. For å kunne søke på slike midler kan ikke prosjektkostnadene overstige en million kroner. Kommuneplanens samfunnsdel: - «Melhus kommune skal delta aktivt i regionalt samarbeid om disponeringen av areal til fremtidig utbygging og økt satsing på kollektivtransport, både buss og tog.» - «Det skal satses aktivt på trafikksikkerhet gjennom sikring av myke trafikanter, sikring og vedlikehold av kjøreveger og holdningsskapende arbeid» - «Ved tilrettelegging av bolig- og næringsareal skal det vektlegges å utnytte dagens infrastruktur og avlaste nedre Melhus, spesielt med tanke på barnehage- og skolekapasitet.» Helhetlig tiltaksplan for boligbygging: - «Det skal legges særlig vekt på å «omforme» sentrum av tettstedene når E6 legges utenom. o I sentrum av tettstedene o Felt i tilknytning til tettstedene/eksisterende infrastruktur o Område for spredt boligbygging sør og vest i kommunen - Denne politikken videreføres» 11

12 5.1 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler Veg Prioritet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Fv Fremovegen, v/fremo gård/langmyrvegen v/nr. 433 Fv Fremovegen, rett nedenfor Frødalen v/nr 361 Fv Lebergvegen, v/stokkbrua Bredere busslomme m/busskur, anlegge gangveg frem til busstoppen, ca. 70 meter Utbedre busslommen, - eventuelt flytte den Etablering av snuplass for skolebuss med «plattformer», samt belysning. 5.2 Andre fysiske tiltak Fylkesveger - Ansvar Sør-Trøndelag Fylkeskommune Veg Prioritet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Fv Hollumsvegen, Melhus G/S-veg fra avkjøringen til Eindridesv (Capro) frem til Hollumskrysset Fv Lundadalsvegen, Fra E6 til Litjsten boligfelt Lundamo Fv Langdalen, Kvål G/S-veg fra kryss med Fv. 672 til Hermannstad Fv Åsvegen, Melhus G/S-veg fra Lerli til Kvammen. Fv Hovin G/S- veg Gaua boligfelt til Moagjerdet Fv Kaldvelldalsvegen, Ler G/S-veg fra E6 til Fremovegen 361 (Frødalen) Kommunale veger - Ansvar Melhus kommune Veg Prioritet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kv Nævsvegen, G/S-veg fra fylkesveg 475 til boligfeltet på Gåsbakken. Gåsbakken Kv Letesvegen G/S-veg Hollum Lete Kv Åsaringen, Hovin Belysning langs vegen 4 Diverse gang- og sykkelveger Fysiske bommer og riktig skilting 12

13 5.3 Holdningsskapende tiltak Melhus kommune driver i dag med ulike holdningsskapende tiltak. Fra politiets side omfatter dette trafikkontroller i samarbeid med Utrykningspolitiet, samt sykkelkontroller på skoler. Helsestasjonen orienterer bl.a. om sikring i hjemmet, sikring av barn i bil, skolevegen, sykling og bruk av sykkelhjem. Skolen har i lærerplanen innlagt krav til opplæring i trafikk og trafikkregler. I tillegg skal skolenes samarbeidsutvalg fungere som lokale trafikksikkerhetsutvalg for generelle saker. Det gjennomføres holdningsskapende aksjoner i ungdomsskolen og videregående skole. 5.4 Øvrige tiltak Politikontroller og fartskontroller er tiltak som det nå satses mye på i Melhus kommune. Ved teknisk drift legges det ned mye arbeid i vedlikehold, sikringstiltak og en god drift. Enkle trafikksikkerhetstiltak utfører driftsseksjonen hvis økonomien tillater det. 5.5 Arealbruk Trafikksikkerhetsmessige hensyn ivaretas i arealplanleggingen og arealforvaltningen, dvs. ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og ved behandling av enkeltsaker. TSutvalget skal forelegges de ulike planer. I arbeidet med å tilrettelegge for økt trafikksikkerhet skal følgende vektlegges: Boliger, offentlige institusjoner og arbeidsplasser bør lokaliseres med sikte på færrest mulig krysninger, og minst mulig ferdsel langs sterkt trafikkerte hovedveger. Restriktiv holdning til spredt utbygging utenfor og mellom de tettest bebygde områdene. Tilrettelegging av trafikksikre løsninger innenfor og i nær tilknytning til tettstedene, med vekt på sammenhengende gang- og sykkelvegnett, sikre krysninger av hovedvegnettet, utforming av et interne vegnett som demper hastigheten m.m.. Ved regulering av nye boligfelt må det stilles krav om rekkefølge bestemmelser når det gjelder g/s- veger og underganger. Slik at g/s-veger fortrinnsvis blir planlagt og finansiert av utbyggere. 13

14 5.6 Forebyggende tiltak Av forebyggende tiltak som har kommet frem i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er: Sykkelkontroller på skolene ved behov. Ansvar: Skolene og politi. Politi og fartskontroller langs vegene gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Politi. Ulike aksjoner i ungdoms- og videregående skole gjennomføres hvert høstsemester. Oppsøkende virksomhet i forhold til ungdom Ansvar: Politiet/Statens vegvesen m.flere. Opplysninger og informasjon om sikring av barn og voksne både i bil og på sykkel. Dette gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Helsestasjon. Vedlikehold av veger slik at både gående og kjørende kan ferdes trygt. Gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Teknisk drift/statens vegvesen. Riktig og god skilting, samt fartsdempende tiltak. Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Hvis det ikke er mulig, så parker på anviste plasser slik at de barna som går til skolen kan gå trygt. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene og Teknisk drift. Motiver barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene Sykkelopplæring for 5. trinn på Eberg trafikkgård (sykkelkjøregården i Trondheim) gjennomføres hvert vårsemester. Ansvar: Skolene Oppførsel i forbindelse med busstransport: når det ventes på bussen (i busslomma) Oppførsel på bussen: ved av og påstigning av bussen. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene og busselskap. Aksjon god skoleveg. Ved skolestart er det særlig fokus på skolevegen. Ansvar: Skolene Sikringskjøring. Ansvar: Teknisk drift 14

15 Kap. 6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN Mindre sikringskjøring ved gjennomføring av tiltak som blant annet gang- og sykkelveger. TS planen vedtas og Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag har en fylkeskommunal tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om midler (Aksjon skolevegmidler). Det kan søkes om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger, ikke riksveger. Vegholder må stå for minimum 40 % av finansieringen av tiltaket. Dette betinger at kommunen må bevilge penger til trafikksikkerhetstiltak slik at omsøkte tiltak er mulig å gjennomføre. I K-sak 80/14 ble det etter verbalforslag ble følgende enstemmig vedtatt: 2. Utbedring av kommunale veger gjennom lånefinansiering Kommunale veger og utearealer i Melhus trenger oppgradering, bl.a. for å bedre trafikksikkerheten. Hovedplan for kommunale veger ble vedtatt av kommunestyret i sak 70/14 (etter verbalforslag i forbindelse med økonomiplan ). Denne har avdekket et betydelig etterslep når det gjelder vedlikehold, reasfaltering, osv. Årlig vedlikehold, som dekkes gjennom bevilga driftsmidler, er ikke nok for å gi tilfredsstillende kvalitet. Kommunestyret ber derfor rådmannen om å vurdere låneopptak til å finansiere nødvendige investeringer innen områder som asfaltering, ferdigstilling av gang- og sykkelveger, opparbeidelse av gatebelysning, etc. Dette forutsettes lagt fram som egen sak, til behandling i komite for teknikk og miljø, formannskap og kommunestyret. Anslag på etableringskostnader for de enkelte tiltak er gjennomført med +/- 40%. Totalt vil de prosjekter som er på uprioriterte lister koste et sted mellom millioner. Dette er i tillegg til gang- og sykkelveger som vil koste et sted mellom millioner. De prioriterte prosjektene er anslått til å ha en kostnadsramme mellom 10 og 24 millioner. Kap. 7 EVALUERING For å kvalitetssikre TS-planen, skal den evalueres. Evaluering skal utføres av det kommunale TSutvalget som i Melhus kommune er: Komite for teknikk og miljø. Neste evaluering er senest

16 Kap. 8 INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN. 8.1 Uprioriterte gang- og sykkelveger Veg Strekning Lengde ca. Tiltak Fv. 708 Vollmarka 300 m Fra Innleggsvegen til Vollmarka Fv. 695 Langdalen 2200 m Fra kryss med Fv 672 til Hermandstad Fv. 736 Åsvegen 1200 m Fra Lerli til Kvammen Fv. 736 Åsvegen 2000 m Fra Kvammen til Rødde (Sak 54/15, Kommunestyret ber Rådmannen søke fra Miljøpakkens storbymidler om å etablere en forenklet g/s-veg på Fv.736 Åsvegen mellom Kvammen og Rødde.) Rv. 708 Korsvegen 3000 m Fra Bjørsetvegen til Stranda Fv. 676 Lundadalsvegen 650 m Fra E6 til Litjstein boligfelt Fv. 712 Kaldvelldalsvegen 1800 m Fra E6 til Simensbakken Fv. 475 Gåsbakken 2300 m Fra Kvile til Gåsbakken skole Fv. 475 Gåsbakken 2700 m Gåsbakken skole til Svorksjøen Fv. 475 Hovin 700 m Fra Gaua boligfelt til Moagjerdet Fv. 672 Lebergsvegen 2000 m Fra Fv. 695 (Losenkrysset) til Stokkbrua Løkkenhaugen - Brekkåsen 600 m Gjennom skogen Fv. 732 Gimsevegen 1400 m Fra Eindridesv (Capro)-Hollumskrysset Kv.1102 Letesvegen 250 m Fra Hollumskrysset til Lete Fv 674 Grinnisvegen, Valdumbrua, 400 m Fra E6 og over Valdum bru. Lundamo Fv 712 Fremovegen 1700 m Fra E6 til Langlandsvegen (Simensbakken) Fv 712 Fremovegen 1600 m Fra Langlandsvegen (Simensbakken) til Fremovegen 361 (Frødalen) Fv 734 Drammensvegen 330 m Fra Gimsvegen til Melhus arbeidssenter Fv 734 Varmbovegen 950 m Fra Varmbo til forbi storsvingen. Fv. 732 Hollumsvegen 1400 m Strekningen Eindridesveg (Capro) Hollum Fv. 671 Krogstadvegen 850 m Fra krysset fv.671/475 til Hovin stasjon, evt. fortau Fv. 740 Melhusvegen 150 m Gang- og sykkelveg fra Trøavegen til Anders Hovdensveg Kv.1109 Martin Tranmæls veg, Melhus 250 m Fortau gang/sykkelveg fra busstopp på Fv. 708 til Melhus videregående Sum m Et godt gang- og sykkelvegtilbud er viktig for fremkommeligheten, men også for å fremme friluftsliv og fysisk aktivitet. G/S vegene brukes mye som turveger, og ikke bare som transportåre mellom jobb/skole og hjem. Det er viktig at det anlegges veglys langs gang- og sykkelveger dette for at det skal føles tryggere å ferdes langs vegen. Etablering av de nesten tre milene med gang- og sykkelveg vil anslagsvis koste et sted mellom millioner. 16

17 8.2 Uprioriterte fysiske tiltak på riksveg Veg Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse E6 Lundamo Fotgjengerfelt/lysregulert ved legesentret E6 E6 Skille mellom busslommer og veg E6 Lundamo Bru over Sokna, (mange utforkjøringer) omlegging E6 Kvål/Ler Pendlerparkering E6 E6 Forbikjøringslommer Etablering av disse tiltakene vil anslagsvis koste et sted mellom millioner. 8.3 Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger Veg Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Fv.671 Krogstadvegen, Hovin Behov for nedsatt fart, skilting, veglys, fortau. Flere Hovin og Gåsbakken skole Nedsatt fart, med fartshumper forbi skolene Fv.475 v/ Gåsbakken S-lag Flytting av veg. Fv.734 Blekesmarka, Øyås Busslomme, fotgjengerovergang, fartsreduksjon, fartshumper Fv.736 Havdal, Rødde Busslomme ved Oppigård Fv.734 Drammensvegen Busslomme ved Melhus arbeidssenter Fv.724 Simensbakken-Langland Øverst i Stållia. Speil eller utbedring av kurve Fv.712 Langlandkrysset Busstopp/lomme evt. lys og skur Fv.475 Gåsbakken 50 km/t i retning Svorksjøen Fv.695 Kvål Opphøyet gangfelt v/kvålsbrua, gangveg fra sør krysser Fv. 695 Fv.735 Strandv. Udduvoll Busslommer, veglys Fv.708 Sagberget Snuplass for skolebuss (Skaun kommune) Fv.708 Aundalen Dobbeltsidig busslomme (1 busslomme m/skur er satt opp) Fv.708 Melhus Sikring av gående sentrum vest (Parowkrysset) Fv.708 Stranda gård Omlegging av veg forbi gården Fv.708 Ved Lykkja gård/ Løkkenhaugen Busslomme/avstigningsrampe ved 23/1 Km.4.5 Fv.712 Fremovegen, v/fremo gård/langmyrvegen v/nr. 433 Bredere busslomme m/busskur, anlegge gangveg frem til busstoppen, ca. 70 meter Fv.712 Fremovegen, rett nedenfor Utbedre busslommen, - eventuelt flytte den Frødalen v/nr 361 Fv.712 Fremovegen, hele strekningen Utbedring av eksisterende busslommer ved Fremovegen 433, Fremovegen 336 og Simensbakken Fv.672 Lebergvegen, v/stokkbrua Etablering av snuplass for skolebuss med «plattformer», samt belysning. Fv 674 Valdumbrua, Lundamo Veglys Fv.712 Fremovegen Veglys Etablering av disse tiltakene vil anslagsvis koste et sted mellom millioner. 17

18 8.4 Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger. Veg Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kv.3004 Krysset Lykkjv./ Fv.712, Ler Heve Lykkjv. Inn mot krysset. Bedre sikt og fremkommeligheten. Bussplass m.m. v/melhus videregående Det må ses på en mulighet for å tilrettelegge fysiske tiltak ved Melhus videregående skole/bussplass/p-plass slik at foreldre som skal kjøre/hente ungene sine har anledning til det. En slags dropp off pick up sone. Kv.5003 Åsaringen, Hovin Belysning langs vegen Hovin skole, området rundt skolen Kv.5010 Fossvegen, Hovin Belysning fra Fosskrysset til Røskaft Rosmælen skole Buss snuplass m.m. Utbedring av bussnuplass, innkjøring, gangfelt på fylkesveg (Fv. 475) og kommunalveg (Åsaringen) Etablering av disse tiltakene vil anslagsvis koste et sted mellom 8 20 millioner. 18