Dr.ing & Byggmester Tor Helge Dokka ProgramByggerne ANS Skanska Teknikk

Transkript

1 Dr.ing & Byggmester Tor Helge Dokka ProgramByggerne ANS Skanska Teknikk Scenarier for energieffektivisering av bygningsmassen i Europa og Norge Er halvering av energibruken fortsatt mulig? 1

2 Bakteppe: Energieffektivisering i bygg 2

3 Bygningsmassen i Europa 3

4 Bygningsmassen i Norge Arealfordeling (2010) 218 mill.m2 (63 %) 127 mill.m2 (37 %) Yrkesbygg Boliger Arealfordeling boliger 23 % 3 % 12 % 9 % 53 % Eneboliger Tomannsboliger Rekkehus Bofellesskap Boligblokk 4

5 BPIE-analyse Basert på EU 2050 Roadmap 5

6 Renoveringsrater BPIE rapport 6

7 Ulike rehab-alternativer 7

8 Kostreduksjon for ulike rehab-nivåer 8

9 «Anbefalt» scenarie for å nå mål (EU-RM2050) 9

10 10

11 11

12 Analyser i Norge 12

13 Antatt rater for nybygging, rehab, enøk-tiltak og riving (fra Lavenergiutvalgets rapport): Antatt utvikling av forskriftsnivå: 13

14 Millioner m2 BRA Arealfremskriving Arealfremskriving mot Uberørt bygningsmasse Bygn.masse m. utført ENØK Rehabilitert byggningsmasse Nybygging

15 Stegvis (helst forhåndsannonsert) skjerpelse mot nullenergi/nullutslipp 15

16 Antatt energistandard for ulike nivåer 16

17 TWh/år Energisparepotensiale fram mot 2040 Energisparepotensiale Potensiale yrkesbygg Potensiale boliger Halvering av energibruken innen 2040 er mulig!

18 18 Sparepotensialet fram mot 2040 Noen grove nøkkeltall: Ca. 1/3 av potensialet er nybygg (riving) Ca. 1/3 av potensialet er på ambisiøs rehab Ca. 1/3 av potensialet er på ENØK i resterende bygnignsmasse Potensialet fordeler seg med ca. 50/50 % på yrkesbygg og rehab Potensialet for ENØK i boliger (husholdinger) står for ca. 20 %, dvs. ca. 8 TWh/år innen (litt mer enn i yrkesbyggsektoren) Men potensialene henger nøye sammen: Rehab-potensialet er helt avhengig av nybyggmarkedet som driving force (all erfaring tilsier det) ENØK-tiltak og ENØK-markedet stenger ofte for ambisiøs rehabilitering Komponentutvikling på ENØK-markedet er også avhengig av nybyggmarkedet

19 Hva koster det? - Estimerte merkostnader - 19

20 Merkostnader på nasjonalt nivå (for å oppnå høyere energistandard) Kostnader knyttet til opplæring kommer i tillegg: anslått til 500 millioner kroner per år Kostnader knyttet til etterprøving og evaluering: 50 millioner kroner per år 20

21 Hvor mye må staten bidra med? Ca. 40 % av merkostnadene for forbildeprosjekter som kan reduseres gradvis. Enovas passivhusprogram viste at dette fungerte, særlig på nybygg og yrkesbygg. 21

22 Estimerte samfunnskostnader Det årlige tilskuddet på 1,6 2,6 milliarder, kan eksempelvis finansieres med et påslag i elektrisitetsprisen på fra 2 3 øre/kwh, som utgjør kroner per måned for en gjennomsnittlig husholdning. Omfordeling fra de som «ikke gjør noe» til de som «gjør noe». 22

23 Estimert sysselsettingseffekt Basert på en forutsetning om at hver million kroner økt omsetning i byggenæringen gir 1,5 nye arbeidsplasser Økt sysselsetting i alle ledd 23

24 Samordning er påkrevet! Økt tilskudd til forbildeprosjekter (Enova) 3 Revidert Energimerkeordning (NVE) 4 2 Lånefinansiering av EE (Husbanken) Energieffektivisering i byggsektoren Suksessiv Standardheving (BE) 1 5 Systematisk Kompetanseheving/ sertifisering I dag er det kaos og lite samordning av virkemidler 24

25 Noen ting som bør gjøres: 1. Metode og nivåene (også fremtidige) i TEK og energimerkeordningen(ems) MÅ samordnes. 2. Det må settes krav til kompetanse for å energimerke bygg. 3. Metode og dokumentasjon for energimerking og tilskudd fra Enova bør samordnes. 4. Eventuelle lån fra Husbanken til energieffektivisering bør samordnes med EMS og tilskudd fra Enova. 5. Støtte til ambiøs rehab (deep renovation) må være langsiktig og kan/bør finansieres av de som «ikke gjør noe»- 6. Støtten må i praksis være ubyråkratisk, rettighetsbasert og være langsiktig (forutsigbar), men forutsette kompetanse. 7. Hvordan støtten gis som tilskudd (Enova) eller skattefradrag er av mindre betydning, men ved amb.-rehab må det være en kvalitetssikring. 25

26 Konklusjoner Det må lages en nasjonal roadmap 2030 og 2050 for energieffektivisering i bygg basert på et lavutslipps-/nullutslipps-scenario for Norge(som del av Europa). Det må settes klare mål (eks. halvering i 2040). Alle virkemidler fra myndighetene må samordnes, innrettes og tidvis justeres for å nå målene. Det må lages et «nasjonalt måleinstrument» for å kunne kontrollere at målsetningen nås, og for å kunne justere kursen. (beskrevet i pr.rapport 76) Det må tenkes langsiktig, inne 2020 for vi kun gjort en liten bit av jobben. 26

27 Byggmester Bob, kan det fikses? - Klart det kan! 27