Rådmannsamling 4. september 2015

Transkript

1 Rådmannsamling 4. september 2015

2 Tema Inntektssystemet Skatt Kommunereform Skjønnsmidler Kommunal planstrategi

3 Kommuneøkonomi inntektssystem og skatt

4

5 Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine.» Grønt hefte 2011 s 3

6 Inntektssystemet Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti 0 kr 0 kr 0 kr

7 Regionalpolitiske tilskudd Sør-Norge Året 2015 Statsbudsjettet Totalt rammetilskudd mrd ( ) Skjønnsmidler Fordelt stats-budsjett Tilbakeholdt skjønn Nord-Norge og Namdalen Småkommune Veksttilskudd Storbytilskudd Minus regionalpolitiske tilskudd 3.8 Minus skjønnstilskudd 2.0 Minus saker med særskilt fordeling 0.2 Minus inntektsgaranti +/- null Utgiftsutjevning +/- null Inntektsutjevning +/- null = Rest rammetilskudd til fordeling = mrd Andel dept Kompensasjon endringer innt.system Saker med særskilt fordeling Rest ramme Innbyggere Tall pr Rammetilskudd pr innbygger Kr pr innb

8 Sammensetning inntekter (tall fra 2012) Altså : Store inntektsposter henger sammen med folketall/sammensetning og inntektsfordeling varierer stort

9 Inntekter som vurderes IS 2017 I utgangspunktet alle inntekter. Her omtalt inntekter som er av særlig interesse i Nord- Trøndelag Kommunereform og nytt Inntektssystem Avklaringer om inndelingstilskudd og sone for arbeidsgiveravgift Tall for 2015 Sør-Norge tilskudd Satser pr innb og pr kommune Regionalpolitiske tilskudd Namdals tilskudd Satser pr innb Små kommune Satser pr kommune Kommune reform Inndelings tilskudd (tabell C) Viderefører nivå for deler av inntekten Saker Tabell C trekk Trekk for lavere arbeidsgiveravgift Justering av inntektssystem Skjønnsmidler Fordelt av FM Skjønn komp 400 mill Fordelt av KMD Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Totalt for

10 Skatt og rammetilskudd Større vekt på skatt vil gi mindre inntekter til NTR. Effekten forsterkes dersom også inntektsutjevning svekkes. Årsaken er at NTR er et fylke med lave skatteinntekter. Årsaken til lavt skattenivå er næringsstruktur og lønnsnivå. NTR tjener i de fleste tilfeller på en høy vekting av rammetilskudd i stf skatt. Unntak dersom rammetilskuddets fordelingsprofil samtidig endres negativt. Endringer i skatteregler (skattelette) kan tenkes å påvirke kommuners inntekter. Men dette kan også kompenseres ved å endre fordeling av skatt mellom skatt til kommuner/fylker/stat. Dermed blir det et åpent spørsmål om det påvirker kommunene. Selskapsskatt Effekten av lokal selskapsskatt er mindre inntekter til NTR. Det er også store endringer i selskapsskattenivå fra år til år, slik at forutsigbarhet svekkes. Effekten av lav selskapsskatt vil dempes dersom selskapsskatt inngår i inntektsutjevningen. Inntektsutjevning Inntektsutjevningsgrad ble økt under siste revisjon av inntektssystemet. Grovt sett gir dette nordtrønderske kommuner ca 95% av nasjonalt skattenivå. Ved å ta vekk selskapsskatt ga det et mer forutsigbart skattegrunnlag. Inntektsutjevning og utgiftsutjevning gir betydelig ekstra inntekter (kompensasjon) til kommunene i NTR. Diskusjonen følger linjene om behov/ønsker for lokal forankring av skatt og incentivvirkning av at kommunen beholder deler av skatteinntektene selv. Fra NTR har det vært uttrykt skepsis til om det i det hele tatt ligger incentivvirkninger i dagens ordning. Det hevdes at kommunene uansett gjør hva de kan for å få innbyggere og arbeidsplasser.

11 Nå kr pr innb

12 Inntektsutjevningen (korrigering av innbyggertilskuddet) Symmetrisk inntektsutjevning Kommunar med skatteinntekter Over landsgjennomsnittet pr innbyggjar får trekt 60 % av differansen mellom eiga skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter Under landsgjennomsnittet pr innbyggjar får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjon for de mest skattesvake kommunene Kommunar med skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet pr innbyggjar får ein tilleggskompensasjon på 35% av differansen mellom eigen skatteinntekt og 90% av landsgjennomsnittet. Utbetales sammen med rammetilskuddet Eller trekkes fra i utbetalt rammetiskudd

13 Skjev skattefordeling på landsbasis

14 Utjevningsprofil dagens ordning

15 Fra siste Stolpmodell Utdrag utjevning Kommune Skattenivå Skattenivå Utjevning skatt Utjevnet skatt Vekt % av landet Kr pr innb Kr pr innb Kr pr innb Andel skatt landet Bykle 275,6 % ,05 % Modalen 232,9 % ,02 % Oslo 130,6 % ,37 % Sandnes 114,9 % ,64 % Bergen 110,4 % ,88 % Skedsmo 102,8 % ,03 % Norddal 100,1 % ,03 % Utsira 99,9 % ,004 % Rælingen 99,9 % ,33 % Haugesund 99,9 % ,71 % Trondheim 99,4 % ,56 % Drammen 97,7 % ,27 % Kristiansand 94,6 % ,60 % Tromsø 93,6 % ,32 % Fredrikstad 81,8 % ,24 % Lavangen 59,8 % ,01 % Kautokeino 57,6 % ,03 %

16 Utjevnet skatt pr innbygger i Nord-Trøndelag 2012 Statsbudsjettprognosen i figuren Snitt skatt pr innb på på landet. Nå Minsteinntektskommuner i NTR havner på ca 93-94% av landssnitt ferdig utjevnet. Akkurat samme nå i Snitt skatt nå: kr pr innb

17 Hva skjer hvis? NÅ SIM Symmetrisk utjevning 60 % 50 % Grense for tilleggskomp 90 % 80 % Kompgrad tilleggskomp 35 % 20 %

18 Da skjer dette hos oss!

19 Kommune Skattenivå% Nå Sim Endring Namsskogan 108,4 % Røyrvik 99,4 % Grong 83,0 % Lierne 82,5 % Stjørdal 81,6 % Vikna 81,4 % Namsos 77,9 % Levanger 77,8 % Meråker 76,0 % Overhalla 75,5 % Inderøy 75,4 % Steinkjer 73,8 % Verdal 73,4 % Nærøy 72,8 % Høylandet 71,4 % Flatanger 71,2 % Snåsa 70,2 % Leksvik 70,1 % Leka 68,0 % Namdalseid 65,9 % Frosta 65,8 % Fosnes 62,9 % Verran 62,8 % Alle kronetallene her er pr innbygger

20 Dette skjer nasjonalt

21 Fra KOMPROP: Fordeling selskapsskatt skal regnes av vekst lønn i privat sektor Dept har ikke beregnet virkning. FM har derfor kun laget en illustrasjon av lønnsveksten. Store variasjoner mellom år Skal inngå i inntektsutjevning Nytt inntektssystem fra 2017 Effekt skatteutjevning? Gitt dagens inntektssystem vil 90-95% av effekten forsvinne i utjevning (for minsteinntektskommuner) Snittvekst er beregnet til snittet av vekst og Beregning gir en indikasjon på hvem som har vekst, og vekstnivået for landet. I flg dept er lønnsvekst 2011 til 2012: 6.7% 2012 til 2013: 5.6% Tabell: 10442: Lønnssum i privat sektor Kommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Snitt% Steinkjer ,6 % Namsos ,2 % Meråker ,5 % Stjørdal ,2 % Frosta ,8 % Leksvik ,7 % Levanger ,8 % Verdal ,1 % Verran ,3 % Namdalseid ,6 % Snåase Snåsa ,8 % Lierne ,4 % Raarvihke Røyrvik ,6 % Namsskogan ,4 % Grong ,1 % Høylandet ,7 % Overhalla ,3 % Fosnes ,4 % Flatanger ,5 % Vikna ,1 % Nærøy ,3 % Leka ,9 % Inderøy ,6 % Nord-Trøndelag ,9 % Nord-Trøndelag 9,8 % 4,1 % Landet 6,8 % 6,5 % Snitt vekst

22

23 Distriktspolitiske tilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Differensierte satser pr innbygger og kommune Nord-Norge-og Namdalstilskudd Differensierte satser pr innbygger (1.645 kr pr innb) Småkommunetilskudd Sats pr kommune. (5.4 mill) Kan kombineres med Nord-Norge + Namdal Storbytilskudd Veksttilskudd Basistilskuddet?? Inngår i utgiftsutjevningen. (12.8 mill pr kommune)

24

25 Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Normert kostnadsbehov i 2015: kr Utregningen for kommune A: (Fratrekk) Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Utregning for kommune B: (Tillegg) Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr Kommune A Kommune B Totalt sett er dette et nullsumspill. Sum alle tillegg og fradrag skal være null!

26 HELE LANDET Vekt Antall Antall STEINKJER Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0, ,8923-0,06 % år 0, ,9759-0,30 % år 0, ,9695-0,89 % år 0, ,0983 0,21 % år 0, ,9412-0,56 % år 0, ,2217 1,00 % år 0, ,2845 1,96 % over 90 år 0, ,1672 0,77 % Basistillegg 0, ,5570-1,02 % Sone 0, ,2681 0,35 % Nabo 0, ,3447 0,45 % Landbrukskriterium 0, ,5455 0,46 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,6875-0,26 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,1590-0,08 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,3782-0,29 % Dødlighet 0, ,0246 0,11 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,0445 0,05 % Lavinntekt 0, ,6971-0,19 % Uføre år 0, ,2261 0,10 % Opphopningsindeks 0, ,5788-0,57 % Urbanitetskriterium 0, ,8601-0,24 % PU over 16 år 0, ,1868 0,85 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1908 0,83 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9644-0,10 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,8487-0,28 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,31906 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: kr

27

28 Utgiftsutjevning basistilskudd: Tilskuddet er «pakket inn i utgiftsutjevningen» men er i realiteten et likt tilskudd til alle kommuner uansett størrelse. Det er altså et av de få tilskuddene som gis pr kommune. For de minste kommunene utgjør tilskuddet mye pr innbygger, og virker derfor konserverende på kommunestruktur. Derfor er også bortfall av basistilskudd tatt med i inndelingstilskuddet (tilskuddet som i en overgangsperiode skal kompensere bortfall inntekter ved kommunesammenslåing). Det kan bli en diskusjon om tilskuddet er mer konserverende på kommunestrukturen enn ønskelig.

29 Utgiftsutjevning alderskriteriene: Utgiftsutjevning på alderskriterier er basert på regresjonsanalyser mellom kostnadsforskjeller og alderssammensetning. Kriteriene gir betydelig merinntekter (kompensasjon) til NTR som følge av at vi har en større andel innbyggere i aldersgrupper som normalt krever kommunale tjenester. Dette er først og fremst barn (skole og barnehage) og eldre (pleie og omsorg + helse). Uavhengig av om systemene her endres, så ser vi at aldersfordelingen i fylket over tid nærmer seg landssnittet. Dermed bortfaller noe av behovet systemet måler for å gi ekstra inntekter til NTR. Dette kan være en stor utfordring for småkommunene, som da sitter med en kommunal infrastruktur som er overdimensjonert i fht hva inntektssystemet vil kompensere med inntekter. Som nevnt foran vil det kunne stilles spørsmål ved om dagens ordninger fanger reelle ufrivillige kostnadsforskjeller, eller om de bare bekrefter inntektsforskjeller. Målinger om høy brukertilfredshet i distriktene vil på den ene siden dokumentere kvalitet og kompetanse, men samtidig også kunne utløse debatt om inntektsfordelingen er for generøs for småkommuner. Det har vært stor debatt om utdanningskriteriet for måling av behov for barnehageplasser. Her er det grunn til å tro at dette kriteriet «råtner på rot», fordi oppdaterte målinger vil vise at med tilnærmet full barnehagedekning, betyr utdanningsnivå lite for etterspørselen. Et forhold som kan forandre dette er dersom inntektsordninger for å holde barn utenfor barnehager (les kontantstøtte) blir vesentlig forbedret og egenbetaling i barnehagene øker.

30 Utgiftsutjevning bosetting: Systemet bygger på en svært komplisert modell for beregning av befolkningens gjennomsnittlige avstand/reisetid til tettsteder som er store nok til å være naturlig base for levering av offentlige tjenester. Regresjonsanalysene tar utgangspunkt i kostnadsforskjeller målt opp mot den avstandsinformasjon som ligger i disse modellene. Det vises her til betraktninger fra Knut I Westeren om sårbarheten ved endring av modellen i retning av større områder (soner) rundt tettsted for levering av tjenestene. Vi vil i tillegg til dette også peke på at det er grunn til å anta at kommunesammenslåing i stor stil vil kunne forrykke hele beregningsresultatet med dagens modell og dagens kommunekart. Det er vanskelig å si om effekten vil være positiv eller negativ for fylket. Dette skyldes at så mange komponenter i beregningen blir satt i spill samtidig at utfallet er uforutsigbart. Det vil kunne stilles spørsmål om dagens modell er i tråd med samfunnsutviklingen (les sentralisering og mobilitet), om beregningsmodellen er for komplisert, om modellen konserverer frivillig valgte avstandsulemper osv. Landbrukskriteriet vil også kunne bli tatt inn i samme typen vurderinger. Landbrukskriteriet vil av noen kunne bli oppfattet som en raritet i inntektssystemet, som er mer kompliserende enn næringens størrelse gir grunnlag for. Utgiftsutjevning levekår: Det er grunn til å tro at urbanitetskriteriet blir sett nærmere på. Dette kan være til gunst for NTR, alt avhengig av hva som kommer i stedet.

31 En sone på 2000 innbyggere rundt et tettsted. Kommunegrense vil sette en ytre grense for sonen. Det skjer noe med sonene med nye kommunegrenser.

32 «Stort sett ikke behov for dramatiske endringer»

33 Kommunereformen i Nord-Trøndelag

34 Inntrykket etter statusrapportering fra kommunene 10. august 1. Alle er i gang med kommunereformarbeid. Noe ulikt hvor langt man har kommet. 2. Mange kommuner har et godt grunnlag for videre arbeid med kommunereformen, både mht utredninger/fakta, politiske prosesser og innbyggerinvolvering mv. 3. Utredningsalternativene er i snevret inn (noen nye) - tydeligere retningsvalg. Fortsatt behov for ytterligere innsnevring i retningsvalg og sikre at retningsvalgene «henger sammen». 4. Samkjøring i tidsplan. Kun Leksvik/Rissa går for løp 1, resten løp Potensielle grensejusteringer er identifisert. 6. I hovedsak i gang med innbyggerinvolvering. 7. Kommunene ønsker noe bistand: prosjektlederforum, skjønnsmidler, avvikling av samkommunen, grensejusteringsaker, Leksvik/Rissa

35 Felles tiltak høsten Oktober prosjektledersamling 10. November samling for formannskap Utvidet rammeavtalen med UE slik at ungdomsinvolveringsopplegget kan gjennomføres videre utover høsten.

36 FM ber om ny tilbakemelding fra kommunene 5. januar Oversikt over utredninger, også i forhold til 0-alternativet Framdriftsplan Alternativ/retningsvalg Behov for bistand Søknad om skjønnsmidler

37 Foto: Flickr/Ben AndreasHarding (CC BY-NC-SA 2.0) Økonomiske virkemidler Dekning av engangskostnader vil bli utbetalt når nasjonalt vedtak er fattet (dvs etter juni 2017 for «løp 2», etter klg.res «løp 1» Reformstøtte utbetales som engangsbeløp ved etableringstidspunkt for ny kommune Inndelingstilskudd - årlig utbetaling fra sammenslåingstidspunktet 15+5 år I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet med virkning trolig fra 2017

38 Inndelingstilskuddet Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Dette blir endelig kjent ifm statsbudsjettet i høst. - I komprop 2016 s 31 står at kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskudd og samlede regionalpolitiske tilskudd. - I komprop 2015 s 54 står at «inneholder inntektssystemet tilskudd som er begrunnet i regionalpolitiske målsettinger. Dette omfatter Nord-Norge og Namdalstilskudd, Sør-Norge og storbytilskudd

39 Retningslinjer for skjønn Nye nasjonale retningslinjer høsten 2015 (vesentlig forenklet) - Presisering av handlingsrom for bruk av skjønnsmidler (brev ) - Prosjektskjønn skal ha formål innovasjon og fornying (ikke drift og ordinært kommunalt utviklingsarbeid) - Gå til prosjekter der kommunene er den sentrale part - Seminarer og konferanser ifm kommunereformen - Utrede spesielle problemstillinger ifm reformen - I forbindelse med endringen vedr Differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører stor reduksjon fra et år til neste Praktisering av gjeldende lokale retningslinjer fra 2013 er noe justert, basert på de endringer som ble foretatt i 2014/15. Ny revisjon av lokale retningslinjer for skjønn avventes til nytt inntektssystem er på plass. Det settes ned en arbeidsgruppe for dette arbeidet våren 2016 etter kommuneprp. legges frem (KS oppnevner). Konsultasjonsmøte med rådmannsutvalget gjennomført ingen vesentlige endringer foreslått.

40 Skjønnsmidler 2016 (jmf kom.prp) - Den samlede basisrammen for 2016 er i kommuneøkonomiproposisjonen foreslått videreført nominelt til kommunene - Basisrammen for 2015 ble redusert. I tillegg endringer i: - Kompensasjon for endringene knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift, og - Skjønn til inntektssvake kommuner i Sør-Norge, avvikles og legges over i innbyggertilskuddet. Dette reduserer skjønnsrammen.

41 2015 og 2014 (..) Statsbudsjett Tilbakeholdt skjønn Bundet skjønn 0 (7.2) Differensiert arb.g.avg Kun sentrale føringer Tap komp arb.g.avg skal trappes ned 0 Skjønn Ikke aktuell kombinasjon 55.8 (64.2) Fritt skjønn 34.3 (33.5) Sentrale føringer Lokale utfordringer Ettårig eller flerårig begrunnet 21.5 (23.5) Krise (lokale utfordringer) Prosjekt (sentrale og lokale) Omstilling, forpliktende plan Kommunereform

42 Tilbakeholdt skjønn 2015 Ramme: kroner 1. tildeling: kroner (brev av 13. mars 2015) Rest til fordeling: kroner, som fordeles: Eventuelt kriseskjønn Ressurskrevende tjenester (5 mill) Prosjekter (også felles prosjekter) Kommunereformen (5 mill)

43 Tilbakeholdt skjønn 2016 ramme ikke fastsatt Fordeles til: Eventuelt kriseskjønn Ressurskrevende tjenester Innovasjonsprosjekter (også felles prosjekter) Kommunereformen Søknadsfrister: Prosjektskjønn: 15. oktober 2015 og 1. juni Kriseskjønn: 1. september 2016 Kommunereform: 5. januar (1. halvår 2016)

44 Status per juni 2015 Innkomne søknader, prosjektskjønn: ca 3 millioner kroner (Fåtall reelle nye søknader) Kommunereform: Et flertall av kommunene har søkt søknadsbeløpet overstiger rammen på 5 mill kr. Ressurskrevende tjenester sendt forespørsel til kommuner vedr brukere 67+, mottatt oversikt over egenandeler 2014 fra Shdir som legges til grunn for fordeling av «potten» på 5 mill. kr Ingen «store» kriser er så langt varslet

45 Regional planstrategi «Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen» (Brev fra statsråd Sanner 29. april) Sitat fra brevet: «Jeg vil i dette brevet gi råd om hvordan kommunene kan forholde seg til planstrategiarbeidet i kommunereformperioden, men vil understreke at kommunene selv velger fremgangsmåte ut fra lokale behov og prioriteringer.»

46 Planarbeidet viktig parallelt med kommunereformen Planarbeidet skal gjennomføres også nå mens kommunereformen pågår. Kommunal planstrategi skal vedtas seinest i løpet av høsten FM oppfordrer til (brev av ): Det oppfordres til at kommunene samarbeider om planarbeidet i tiden som kommer. Kommuner som vurderer å slå seg sammen, bør samkjøre prosessene med planarbeidet i kommende kommunestyreperiode der det er naturlig. Kommunereformen kan medføre at forutsetningene for den kommunale planleggingen i den enkelte kommune endres. Arbeidet med planstrategien blir desto viktigere som et verktøy for planlegging i årene framover. Kommunene bestemmer selv framgangsmåte og prioriteringer i arbeidet som tidligere.