PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE

Transkript

1 PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE Høgsklen i Gjøvik Seksjn fr sykepleie 2009/2010

2 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING AV SYKEPLEIERSTUDENTER I VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER. 4 VEILEDNINGSGRUNNLAG 6 PROGRESJONSSTIGE 7 FORSLAG TIL DAGSPLAN- UKEPLAN 7 SKRIFTLIG OG MUNTLIG REFLEKSJON I PRAKSIS 8 FORSLAG TIL STRUKTUR OG INNHOLD I SKRIFTLIG OG MUNTLIG REFLEKSJON 8 ARENA FOR REFLEKSJON 9 REFLEKSJONSTID (R-TID) 9 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING I PRAKSISSTUDIER DER STUDENTEN VISER IKKE TILFREDSSTILLENDE NIVÅ OG/ELLER PROGRESJON. 10 VARSEL OM MULIG IKKE BESTÅTT PRAKSIS 11 OVERFØRINGSSAMTALE 12 RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG 13 VURDERING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG 14

3 Seksjn fr sykepleie PRAKSISSTUDIER Praksisstudier er fellesbegrepet fr de undervisnings- g læringssituasjner hvr studentene arbeider med sykepleiefaglige prblemer g utfrdringer i praksis. Praksisstudier g ferdighetstrening er bligatrisk g utgjør til sammen 90 studiepeng. Praksis skal knyttes til alle hvedemner: Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget, medisinske g naturvitenskaplige emner, samt samfunnsvitenskaplige emner. Det kliniske feltets egenart vil være avgjørende fr hvrdan de ulike hvedemner vektlegges. Det skilles mellm ferdighetstrening, frberedelse g refleksjn ver praksisstudier sm kan fregå ved utdanningsinstitusjnen, g praksisstudier i samarbeid med pasienter g pårørende. Ferdighetstrening, frberedelser g refleksjn ver praksis, 15 studiepeng Ferdigheter er persnlig kunnskap sm den enkelte utvikler gjennm utprøving g egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på g reflekterer ver sentrale ferdigheter fr yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening g øvelser kan gjennmføres i utdanningsinstitusjnens øvingspster, demnstrasjnsrm eller i frbindelse med praksisstudier utenfr utdannings-institusjnen. Områder g mål fr ferdighetstrening må ses i sammenheng med læring av den ttale sykepleiefaglige kmpetansen. I denne blken inngår gså frberedelser til g refleksjn ver praksisstudier. Praksisstudier i samarbeid med pasienter g pårørende, 75 studiepeng I praksisstudiene gis studenten mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet sm framtidig yrkesutøver, samtidig sm han/hun arbeider mt frventet kmpetanse gjennm studiet Veiledete praksisstudier Alle deler av praksisstudiene skal være veiledet. Frmålet med veiledede praksisstudier er at studentene skal ppnå ptimal yrkeskmpetanse fr å kunne møte pasientens g samfunnets behv fr sykepleie sm en del av et samlet behandlingstilbud. Dette frutsetter at - praksisstudiene er planlagt g målrettet - yrkesutøvelsen ved praksisstedet er relevant fr sykepleierfunksjnen - studentene får jevnlig veiledning, ppfølging g vurdering - lærestedets undervisningspersnell veileder g medvirker til å tilrettelegge gde læresituasjner, ne sm innebærer jevnlig tilstedeværelse i praksis - praksisstedets sykepleiere har ansvar fr daglig veiledning g pplæring Rammeplan fr sykepleieutdanning, januar

4 Seksjn fr sykepleie RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. Skjema fr ppsett av vaktplan finnes på ClassFrnter/ Infrm AHOS /Praksisstudier Veiledet praksis er på 270- eller 300timer, det kan gdkjennes + /- 10 % avvik på timeantallet. a) Studenten setter pp vaktplan fr praksisperiden i samarbeid med veileder (hvedeller daglig-)på praksisstedet, der ikke vaktplan på frhånd er satt pp. b) Studentene samarbeider evt. m ppsett av turnus på tvers av semestrene c) Vaktplanen utarbeides fr minst 3 uker til enhver tid, helst fr hele periden. d) Vaktplanen skal være tilgjengelig på avdelingen. e) Studentenes praksis på praksisstedene skal utgjøre gjennmsnittlig minst 30 timer per uke frdelt enten på 8-7,5 timer eller 6 timer per dag. Studenten følger vanligvis hele vakter. f) Ca. 25 % av vaktene bør være seinvakter. Vaktplanen bør gså innehlde nattevakter g helgevakter. g) Endring av vakter gjøres i samarbeid med hvedveileder/dagligveileder g evt. kntaktlærer. h) Fravær g endringer skal påføres vaktplanen av praksisstedet g/eller studenten. i) Selv-studiedager frdeles ver hele uken, ikke bare på fredager eller mandager. j) Vaktplan gdkjennes av kntaktlærer ved slutten av periden. k) Vaktplan skal skrives med blekk/kulepenn. l) Studenten kan ikke ta fri hele uker. Studiepengene skal frdeles ver hele praksisperiden. Frventet studieinnsats; en uke 1,5 studiepeng = 40 timers studieinnsats. Etter avtale kan studiedager tilbringes på praksisplassen, dersm studenten trenger mer trening i klinisk praksis. Det tas frbehld med hensyn til at det må være plass i det aktuelle praksissted, g avtalene skal gdkjennes. Jfr. punkt a 2

5 Vaktplan. Kull Praksissted: STUDENT 1... STUDENT 2 STUDENT 3... STUDENT 4 UKE UKE UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN UKE UKE UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN UKE UKE UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN Gdkjent turnus: Dat: Sign. Daglig veileder 3

6 Seksjn fr sykepleie RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING AV SYKEPLEIERSTUDENTER I VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER. Retningslinjene er utarbeidet i samsvar med Prsjekt -rapprt nr : Kvalitet, ppgavefrdeling g kstnader ved Praksisstudier. HelseØst /Høgsklene i HelseØst pkt g Strategisk samarbeidsavtale av 17. desember 2004, mellm innlandshøgsklene g Sykehuset Innlandet. Kntaktlærers ansvar: Dialg g samarbeid før g under praksisperiden Sørge fr at aktuell undervisningsplan g vurderingsskjema er tilgjengelig på studiestedet Veiledning av hvedveileder på praksisstedet, evnt. daglig veileder der denne er/har hvedveileder ansvaret Avsetter frmell tidsramme g hyppighet Tilrettelegge læresituasjner sammen med hvedveileder Gjennmførere refleksjnstid evt utenfr praksisplass Har det frmelle ansvaret fr målsamtaler midtveisvurdering av studenter sluttvurdering av studenter Anvender prgresjnsstiger g vurderingskriterier Frmelt ansvar fr at studentenes vaktplan er gjennmført i henhld til kravene Krav til hvedveileder g daglig veileder Deltar på veiledning med fagpersn fra høgsklen Veileder må være kmpetent g frtrinnsvis være sykepleier. Annet persnell kan gi tilleggsveiledning eller inneha veilederansvaret på arenaer hvr annet persnell har likeverdig kmpetanse eller spesialkmpetanse. (rammeplanen av 2008) Fr hvedveileder: Arbeidet minimum t år innen sitt fagmråde g bør inneha frmell veilederkmpetanse Fr daglig veileder: Arbeidet minimum ett år innen sitt fagfelt g gjennmgått veilederpplæring i henhld til veilederfunksjn Veileder g følger pp studenten i henhld til planer g avtaler Veileder studenten i å integrere teri g praksis Gir studenten rm fr refleksjn Kjenner læringsmål, gjeldende vurderingskriterier g frskrift m vurdering av praksisstudier (høgsklene har ulike frskrifter) Sørger fr at frskriften følges dersm det er tvil m en student fyller kravene Har det faglige ansvaret fr midt- g sluttvurderinger av studentene Dkumenterer fravær g versender sluttdkumentasjn til kntaktlærer 4

7 Krav til studenten Frmidler til veileder g lærer pplysninger fra tidligere praksis g evalueringsresultat sm kan ha betydning fr studentens læring, herunder individuell utdanningsplan Frhlder seg til utarbeidet turnus Melder fra til veileder g praksisstedets leder ved fravær, eventuelt gså til lærer m nødvendig Møter frberedt til samtaler, skriftlig m nødvendig Møter frberedt til g deltar aktivt i praksisstudier, veiledning g undervisning relatert til praksisperiden Følger pp bligatriske arbeidskrav g mål fr den enkelte praksisperide Sørger fr evaluering av den veilederen sm hun/han har gjennmført ulike handlinger sammen med Gir tilbakemelding til praksisstedet, veileder g lærer m frhld sm har betydning fr læringsutbyttet i praksisperiden 5

8 Seksjn fr sykepleie VEILEDNINGSGRUNNLAG fr veiledet praksis Student: Praksis ved:. A Gi en krt presentasjn av deg selv g din bakgrunn B Beskriv dine erfaringer fra tidligere praksis C Vurder ditt faglige ståsted pr i dag. Hva mestrer du? Hva trenger du å videreutvikle? Se dette i frhld til målene fr den praksisen du nå er i g høgsklens studiekrav. D Sm student har du selv ansvaret fr å infrmere kntaktlærer/praksis m: Følger du nrmert studieprgresjn? Er det ne du ikke har bestått i studiet så langt? Har du en individuell utdanningsplan? Jeg er kjent med studentens veiledningsgrunnlag, Dat: sign. sykepleier/daglig veileder/ hvedveileder Kilde: Tveiten, Sidsel (2001) Pedaggisk sykepleiepraksis. Bergen: Fagbkfrlaget s.189, Veiledningsgrunnlag/læringskntrakter. 6

9 Seksjn fr sykepleie PROGRESJONSSTIGE Høgsklen i Gjøvik har sammen med flere av avdelingene i Sykehuset Innlandet g kmmuner utarbeidet prgresjnstiger sm ivaretar praksisperidens mål slik de er beskrevet i Undervisningsplanen g tilhørende vurderingsskjema. Prgresjnsstigene er et arbeidsredskap sm helt eller delvis erstatter målbeskrivelser. De synliggjør frventet prgresjn innen hver praksisperide g fra peride til peride. Studentene skriver evt. individuelle læringsmål i tillegg til prgresjnsstigen der det er behv. Prgresjnsstigene er knkret på enkelte målmråder, ne mindre knkret på andre. Det kan være hensiktsmessig at studenten utarbeider mer knkrete mål på sistnevnte. Det samme gjelder andre individuelle mål sm studenten har. FORSLAG TIL DAGSPLAN- UKESPLAN Hensikt: Studenten planlegger g strukturerer sine dager i praksis Ta utgangspunkt i din plan fr dagen/ - uka. Skriv hvrdan du evaluerer dine handlinger g din studieinnsats - Hvrdan var egen planlegging g gjennmføring av dagen eller situasjnen? - Er jeg nærmere målet? - Hva bør jeg øve mer på? - Hva vil jeg frdype meg i jbbe videre med? - Hvrdan har studieinnsatsen min vært? - Hva kan jeg gjøre bedre g hvrdan vil jeg nå det? 7

10 Seksjn fr sykepleie SKRIFTLIG OG MUNTLIG REFLEKSJON I PRAKSIS Både teretisk g praktisk kunnskap utvikles gjennm studentens refleksjn ver de handlinger g erfaringer hun/han får i praksissituasjner. Den verrdna hensikten med skriftlig g muntlig refleksjn i praksis er læring, g skal være relatert til eget g praksisstudiets læringsutbytte. Hensikten Studenten ppøver evne til refleksjn sm grunnlag fr egen læring, faglig g persnlig utvikling - Studenten reflekterer ver g bearbeider egne erfaringer i praksis Reflekterer ver prblemstillinger i praksis - Studenten reflekterer ver egne handlinger i praksis - Studenten bevisstgjør egne følelser g hldninger i knkret pplevde situasjner - Studenten bevisstgjør egne etiske vurderinger i knkret pplevde situasjner - Studenten kbler erfaringene til sine teretiske g praktiske kunnskaper - Studenten vurderer hvrdan det lærte kan brukes i praksis - Studenten får et utgangspunkt fr tilbakemelding, dialg g veiledningssamtaler med dagligveileder, hvedveileder, kntaktlærer g medstudenter - Studenten får trening i fagskriving - Studenten vurderer seg selv FORSLAG TIL STRUKTUR OG INNHOLD I SKRIFTLIG OG MUNTLIG REFLEKSJON Velge en situasjn du har vært i g sm du reflekterer ver. Beskriv situasjnen (erfaringen, prblemstillingen eller handlingen) - Hva skjer? - Hva skjedde? Skriv dine refleksjner: - Hvrfr skjedde det? - Hvrfr gikk det sm det gikk? - Hvilke spørsmål/ prblemstillinger synliggjrde situasjnen? - Hvilke tanker, følelser g reaksjner hadde jeg i situasjnen? - Hvilke kunnskaper brukte jeg eller kunne jeg brukt? - Hva betyr det? - Hvilke knklusjner kan trekkes? - Hva har jeg lært? - Hvrdan kan jeg anvende det jeg har lært videre? Les mer m erfaringslæringskjeden g erfaringslæring i studentgrupper (Fagermen, Slveig 1993 s ) 8

11 Seksjn fr sykepleie ARENA FOR REFLEKSJONSTID Refleksjnstid gjennmføres på praksisstedet eller i høgsklens lkaler. Det avsettes maksimum 12 timer refleksjnstid i høgsklens lkaler REFLEKSJONSTID Dette er tid der studentene ikke er i direkte pasientkntakt, men arbeider med aktuelle praksistema under veiledning av dagligveileder, hvedveileder eller kntaktlærer, jf. s 6. Refleksjn i praksis er en del av veiledet praksis. Den er bligatrisk g blir vurdert på lik linje med innsatsen i avdelingen. Tema Vil variere ut fra hvedfkus fr den praksisperide studentene gjennmfører. Temaene tar utgangspunkt i studentenes undring eller erfaringer i praksis g kunnskap hentet fra praksis. Temaene inkluderer både sykepleievitenskapelig, naturvitenskapelig g samfunnsvitenskapelig kunnskapsmråde. Gjennmføring Det frventes at studentene bringer pplevelser, situasjner g prblemer med til refleksjnstiden. Ved studentstyrt refleksjn skal studentene finne relevante g aktuelle tema g frberede seg. Aktivitet blant studentene er en frutsetning. 9

12 Seksjn fr sykepleie RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING I PRAKSISSTUDIER DER STUDENTEN VISER IKKE TILFREDSSTILLENDE NIVÅ OG/ELLER PROGRESJON. Høgsklelærer/lektr(kntaktlærer) g sykepleier(hved- / dagligveileder) i praksisfeltet har hvedansvar fr veiledning g vurdering av studenten. Hvedveileder eller dagligveileder tar kntakt med ansvarlig høgsklelærer/lektr(kntaktlærer) når tvil m studentens faglige nivå eller prgresjn ppstår. Studenten infrmeres g får tilbakemelding m den vurdering sm gjøres. Tidspunkt fr g innhld i slike samtaler dkumenteres. Høgsklelærer/lektr (kntaktlærer) g sykepleier(hved- / dagligveileder) vurderer behvet fr å priritere studenten m.h.t. ppfølging av lærer g /eller praksisveileder/kntaktsykepleier. Vurderingen gjøres ut fra hvilke mråder studenten må arbeide med. Dersm studentens nivå g prgresjn vurderes til ikke bestått i frhld til de mål sm er satt fr studieenheten, må studenten varsles i henhld til Prsedyre ved mulig ikke bestått g ikke bestått i praksis i Internt praksisreglement Høgsklelærer/lektr(kntaktlærer) er ansvarlig fr begrunnelsen fr varslingen m mulig ikke bestått praksisperide. Ved varsling m mulig ikke-bestått praksis, pririterer høgsklelærer/lektr(kntaktlærer) ppfølging av studenten tilstrekkelig til å danne seg et vurderingsgrunnlag av studentens nivå g prgresjn i siste peride. Det frventes at studenten tilrettelegger sin turnus etter hvedveileder/dagligveileder, slik at studenten synliggjør seg g sikrer kntinuitet i ppfølging g veiledning, g slik at vurderingsgrunnlaget blir tilstrekkelig. Det må presiseres at en psitiv utvikling i seg selv ikke er nk fr å bestå periden. Resultatet av en psitiv utvikling må bety at studenten har nådd de mål sm er satt fr periden. Høgsklelærer/lektr(kntaktlærer) har sm representant fr høgsklen, beslutningsansvaret fr studentens evaluering i praksis. Før beslutningen tas, vektlegges samarbeid m vurderingen med praksisstedets hvedveileder/dagligveileder Ved behv kan studieprgramansvarlig ved seksjn fr sykepleie trekkes inn. Høgsklelærer/lektr(kntaktlærer) har ansvar fr det sm nedtegnes på vurderingsskjema, men vurdering g nedtegning kan delegeres til hvedveileder/dagligveileder Ved ikke-bestått praksis er det høgsklen v/studieprgramansvarlig sm har ansvaret fr å tilrettelegge videre studiefrløp. 10

13 Dat: Unntatt ffentlighet Deres dat Deres referanse Seksjn fr sykepleie Navn Adresse Pststed VARSEL OM MULIG IKKE BESTÅTT PRAKSIS Du varsles med dette m Mulig ikke-bestått praksis ved XXXXXXXXXXXxXXXX., xx. Studieår. Dine prestasjner i praksis er vurdert i frhld til kriterier fr vurdering av praksis xx - xx i undervisningsplanen xxxxx g begrunnelsen fr varslingen er: Klinisk sykepleie Argumenter i frhld til studentens praksis Undervisende g veiledende funksjn Argumenter i frhld til studentens praksis Administrasjn g lederskap Argumenter i frhld til studentens praksis Samarbeid Argumenter i frhld til studentens praksis Etikk Argumenter i frhld til studentens praksis Planlagt ppfølging fra student g høgsklens side - presisering m hva studenten bør jbbe videre med fr å bestå praksisperiden: Det settes av tid fr et veilednings- g ppfølgingsmøte den Sluttvurdering vil finne sted den... høgsklelærer/lektr VEDLEGG: 1. Kpi av vurderingsskjemaet, midtvurdering 11

14 Dat: Seksjn fr sykepleie Deres dat Deres referanse Gjøvik den / - TIL STUDENT OVERFØRINGSSAMTALE DET VIL BLI HOLDT OVERFØRINGSSAMTALE MELLOM TIDLIGERE KONTAKTLÆRER OG KOMMENDE KONTAKTLÆRER FOR DEG. HENSIKTEN MED OVERFØRINGSSAMTALEN ER Å TILRETTELEGGE PRAKSISSTUDIET. OVERFØRINGSSAMTALEN VIL FINNE STED: DU ER HJERTELIG VELKOMMEN TIL Å DELTA HVIS DU ØNSKER. MED HILSEN Høgsklelærer/lektr 12

15 Seksjn fr sykepleie RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG Pedaggisk framlegg skal frberedes g gjennmføres i gruppe i studieenhet 2, individuelt i studieenhet 3. Hensikt anvendelse av kunnskap fra ulike fag/kunnskapsmråder i sykepleie undervisningsøvelse-planlegging g gjennmføring av en undervisningssituasjn/fagdiskusjn Målgruppe studenter avdelingspersnalet helsearbeidere i eller utenfr institusjn pasientgruppe Gjennmføring tidspunkt fr det pedaggiske framlegg synliggjøres i studentens målsetting g tidsplan fr praksisperiden planlegging av pedaggisk framlegg skjer på studiedager gjennmføring g vurdering av det pedaggiske framlegg kan inngå i praksistiden det gis en time bligatrisk veiledning av høgsklelærer/lektr i en av de avtalte refleksjnsvaktene eller veiledningsgruppene det gis veiledning på tema, målgruppe, relevans fr sykepleie, innhld, undervisningsmetde, dispnering av tid g valg av litteratur eller kilde frslag til tema g valgt målgruppe sendes høgsklelærer/lektr i gd tid før avtalt veiledningstime gjennmføringen av det pedaggiske framlegget etterfølges av ca.15 min. muntlig vurdering studenten(e) frventes å vurdere seg selv, samt mtta vurdering av de tilstedeværende, så sm høgsklelærer/lektr, kntaktsykepleier, praksisveileder g målgruppen det vil bli gitt skriftlig vurdering sm vedlegges vurderingsskjema skriftlig vurdering gis av kntaktlærer, hvedveileder eller daglig veileder etter avtale dem imellm Veiledende dispsisjn fr framlegget tematisering med sykepleiefkus med relevans fr praksis målgruppe g antall deltagere framleggets hensikt framleggets varighet beregnes til ca. 30 min., hvrav 10 min. dispneres til dialg, spørsmål g tilbakemelding valg av undervisningsmetde valg av relevant innhld g mengde m.h.t. dispnering av tid valg av litteratur g kilder 13

16 Seksjn fr sykepleie VURDERING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG Gjennmført g gdkjent pedaggisk framlegg Studieenhet Vurderingskriterier studenten(e)s planlegging studenten(e)s frberedthet ppnåelse av hensikt med framlegget synlig sykepleiefkus med faglig frankring valg av undervisningsmetde g bruk av hjelpemidler presentasjn g framstilling eks., tydelig tale, temp, kmmunikasjn, ppmerksmhet på målgruppa. lgisk ppbygning med ppstart g avslutning, innhld g dispnering av tid ved gjennmføringen framleggets innhld; interessant, ny eller kjent kunnskap hva har vi/jeg ppnådd m.h.t. pedaggisk framlegg Kmmentarer: GODKJENT / IKKE GODKJENT STUDENT: TEMA: STED / AVD.: DATO: LÆRER / VEILEDER: 14