Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune

Transkript

1 Side 1 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Vedtatt i Nesset kommunestyre , sak 04/11

2 Side 2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN Målsetting 4 2. SITUASJONSBESKRIVELSE Morgendagens reiseliv Fra reiselivsnæring til opplevelsesnæring Natur- og kulturlandskap som attraksjon Reiselivet i Nesset Romsdal som reisemål Destinasjon Molde og Romsdal Norge som reisemål Dagens turister i Norge Reiselivet i vekst Grønt reiseliv 9 3. VISJON, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK DOKUMENTASJON TILTAKSPLAN PRIORITERINGSLISTE... 40

3 Side 3 1. BAKGRUNN I Strategisk Næringsplan for Nesset kommune av 9. juni 2006, utgave 1.0, prosjektnr er økt næringslivsvekst utpekt som hovedsatsningsområde. Nesset kommune skal innen 2015 ha snudd den negative utviklingen i befolkningsutviklingen og skal satse på et dynamisk, ungt og utadrettet image. For å nå dette målet er reiseliv generelt og natur- og kulturbasert reiseliv spesielt, ett av virkemidlene. Nesset kommune har i mange år manglet en helhetlig reiselivsplan som styringsredskap for utviklingen av reiselivet i kommunen, og som beskriver en felles overbærende idé. På årsmøtet i Nesset Reiselivslag 2009 ble det lagt fram en innstilling fra Vekstkommuneprogrammet om å velge 3 representanter for reiselivsnæringen i Nesset til å være med i en arbeidsgruppe sammen med kommunens representanter for å utarbeide forslag til reiselivsplan for Nesset kommune. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Per Olav Eidsæter Bjørn Cameron Alexander Bård Eiliv Oppigard Siramoen Fiskevilla, Eresfjord Kavli Moen Gård, Eresfjord Eikesdal Bygdalag I tillegg har representanter fra Nesset kommune vært med i arbeidet: Bjørn Ølander Pia Therese Nordli Kultursjef Reiselivsansvarlig i Vekstkommuneprogrammet Sistnevnte har vært ansvarlig for fremdriften i arbeidet med reiselivsplanen. Arbeidet med reiselivsplanen startet i arbeidsgruppa i oktober 2009, og har hatt hyppige møter gjennom høsten 2009 og fram til våren Første utkast ble ferdigstilt i mai Første gangs behandling av reiselivsplana skjedde i formannskapet den 14. september Deretter blir den sendt ut på høring fra 10. oktober til 1. november. Sluttbehandling i kommunestyret er planlagt i november Vi håper flest mulig finner reiselivsplana så interessant at vi får mange høringsuttalelser som vi kan ta med i det videre arbeidet. Frist for innspill er satt til 1. november. Alle høringsuttalelser sendes til pia.therese.nordli@nesset.kommune.no

4 Side Målsetting Prosjektgruppen ønsker innledningsvis å synliggjøre behovet for en tydelig målsetting i arbeidet med Reiselivsplanen: Reiselivsplanen skal være et viktig verktøy for økt tilflytting og vekst i Nesset kommune. Det er en overordnet målsetting i planarbeidet at kommunen skal kunne bidra og tilrettelegge for alle som vil etablere seg som reiselivsbedrift. Videre bør man også i reiselivsarbeidet strebe etter å ha en universell utforming på aktiviteter og attraksjoner der dette er mulig, slik at disse er tilgjengelige for alle som ønsker det. Likedan bør man også ha fokus på Grønt reiseliv for å fremme autentiske og bærekraftige reiselivsprodukter. Som landbrukskommune har Nesset uante muligheter til å bli en attraktiv kommune for grønt reiseliv, og fokus bør ligge på dette i reiselivssatsingen. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt. Generelt høyt velstandsnivå i de vestlige landene, kombinert med økt levealder og bedre helse blant eldre, gir en betydelig andel velstående konsumenter som er villige til å bruke mye penger på å reise. Nye markeder i Øst- Europa og Asia har åpnet seg etter hvert som økonomien i disse landene har bedret seg. 2.1 Morgendagens reiseliv Kampen om gjestene i morgendagens reiselivsmarked handler om tilrettelegging for opplevelser. Natur og kulturtradisjoner, film og teater, sport og kunst, næringsliv og vitenskap grunnlaget for å skape opplevelser kan hentes i det meste. Vi vil lykkes i å tiltrekke oss besøkende etter hvordan ressursene videreføres til opplevelser. 2.2 Fra reiselivsnæring til opplevelsesnæring Begrepet opplevelsesnæring brukes stadig oftere om reiselivsprodusentene. Dette henger sammen med at opplevelser har blitt en svært viktig del av reiselivet, enten det dreier seg om overnatting, bespisning, transport eller aktiviteter. De reisende stiller stadig høyere krav til innholdet i reiselivsproduktene og etterspør opplevelser som er ekte og unike. Dreiningen mot opplevelser gir dermed potensial for økt verdiskapning i reiselivet, men det stiller også krav til bla. kreativitet og samhandling for å skape disse opplevelsene.

5 Side Natur- og kulturlandskap som attraksjon Norsk natur- og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet både drar nytte av og har et ansvar for å ta vare på. Disse ressursene er gjennom den norske allemannsretten fellesgoder for samfunnet. Norske landskap fremstår i mange sammenhenger som relativt uberørt, lite kommersielt tilrettelagt og med gode muligheter for å oppleve stillhet og ro. Dette er viktige attraksjoner som har stort potensial for videre utnyttelse, særlig hvis man tenker på bygdeturisme og småskala reiseliv. 2.4 Reiselivet i Nesset Reiselivsnæringen i Nesset består i stor grad hytteutleie og campingplasser, som tilbyr ulike aktiviteter til sine gjester, f.eks. jakt og fiske, fjell- og skiturer og båtutleie. Dette er aktører som har reiseliv som attåt-næring. I tillegg har vi ett hotell med restaurant. Våren 2011 åpner Kavli Moen Gård i Eresfjord, en gjestegård som vil satse på mat- og naturopplevelser. Et positivt tilskudd for reiselivet i Nesset! I tillegg har vi også Aursjøhytta, som ligger ved Aursjøvegen i Nesset kommune. Hytta er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og har 40 senger. Dette er et godt tilbud for folk i fjellet, og hytta er betjent fra St. Hans til 1. september. Ulike arrangementer rundt om i bygdene i Nesset trekker til seg folk fra regionen, men disse overnatter i liten grad, og legger igjen forholdsvis lite penger. Nessets vakre og ville natur representerer en attraksjonskraft som ennå ikke er fullt unyttet. Det samme gjelder Nesset Prestegard, Mardalsfossen, Helleristningene på Bugge og Aursjøvegen. De fleste reiselivsaktørene i Nesset henvender seg til ferie- og fritidsmarkedet. Bedriftsmarkedet har større potensial, og det er kun få som utnytter dette markedet i dag, med unntak av et par større aktører som leier ut lakseelv. Samarbeid og utvikling vil bli viktige faktorer! Felles bookingsystem, felles markedsføring og felles mål og visjoner er stikkord for å lykkes. Nesset kommune må satse på de som vil videreutvikle seg og tilby turistene unike opplevelser. Utfordringen for de fleste reiselivsaktører i Nesset er å strekke sesongen i begge ender. Her må man begynne å tenke i stor skala for å trekke til seg turister også utenom sommersesongen. Likeså ser man en trend at turistene søker bestemte aktiviteter fremfor det selve geografiske målet, og her ligger Nesset langt etter sine nabokommuner. Vi trenger flere aktivitetstilbydere samt de som ønsker å gjøre dette til sin hovedgeskjeft.

6 Side 6 Man ser en liten nedgang fra 2008 til 2009 i antall besøkende til turistinformasjonene, men aktørene melder om stabil omsetning som er uendret. På bakgrunn av loggbøkene for turistinformasjonene er tallene for 2009 disse: Totalt antall besøkende 2009 Eidsvåg: ca 1800 Total antall besøkende 2009 Eresfjord: ca 1300 Innovasjon Norge mener forutsetningen for en vellykket reiselivsutvikling er at man ikke definerer reisemålet ut fra kommunegrenser og regioner, men som en helhet. Nesset som reisemål vil heller ikke kunne utvikles selvstendig og uavhengig av regionens totale opplevelseskvaliteter, men ses som avhengig av og som en sentral bidragsyter til hele Romsdal som destinasjon. På samme måte må det søkes samarbeid og helhetstenkning mot Sunndal, Rauma, Molde og Gjemnes 2.5 Romsdal som reisemål Romsdal som destinasjon inngår i Fjord Norge AS som er et samarbeid mellom reiselivsnæringen og det offentlige i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Dette samarbeidet har de siste årene vært den store suksessen i norsk reiselivssatsning med sterk økning i gjestedøgn. Møre og Romsdal som destinasjon har også opplevd vekst som følge av samarbeidet, men totalantallet turister i fylket gjør Møre og Romsdal til samarbeidets lillebror. Trollstigen er den absolutt viktigste attraksjonen i Romsdal. Statistikken viser at fra 1. mai til 31. august 2008 var personer innom fjellveien. Til sammenligning kunne Atlanterhavsvegen på Nordmøre skilte med personer i samme tidsrom. Begge disse generer en stor turiststrøm til regionen. Hotellene i Molde-regionen hadde i overnattingsdøgn, en økning på 16 % fra Man ser at økningen utelukkende skjer blant utenlandske hotellgjester, som fordoblet antallet overnattingsdøgn fra 2007 til Destinasjon Molde og Romsdal Nesset er medeier i Destinasjon Molde & Romsdal AS, som er et destinasjonsselskap som eies av kommunene og reiselivsnæringen i Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Lesja, Midsund, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. Selskapets hovedoppgave er å drive helårsåpen turistinformasjon, utvikle nye reiselivsprodukter og markedsføre området som reisemål. Nesset kommune må aktivt være med på råd og ønsker å være involvert i prosessen videre. Et godt samarbeid med Destinasjon Molde og Romsdal er viktig for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift med mer.

7 Side Norge som reisemål Samlet produksjon i reiselivsnæringen er beregnet til vel 181 milliarder kroner i 2008, det vil si 5,4 % av produksjonen i fastlands-norge i alt. Det har vært en noe svakere aktivitetsvekst i reiselivsnæringen enn i fastlandsnæringene samlet etter Fra 2004 til 2008 var gjennomsnittlig volumvekst i produksjonen i reiselivsnæringen 3,9 % per år, mens den tilsvarende veksten var 5,4 % for fastlands-norge i alt. Turisters samlede forbruk i Norge (turistkonsumet) var på 108 milliarder kroner i Regnet i volum økte turistkonsumet med 13 % fra 2004 til % av samlet turistkonsum ble i 2008 brukt på de produkter som klassifiseres som reiselivsprodukter (overnatting, servering, transport, og attraksjoner/aktiviteter). Konsumet av passasjertransporttjenester utgjorde den største andelen av samlet turistkonsum med en andel på 32 %.

8 Side Dagens turister i Norge Kjennetegn på dagens turister i Norge er: - høy utdannelse - har økonomisk overskudd - opptatt av miljø og bærekraft - opptatt av opplevelser - ønsker å oppleve det unike og ekte - ferierer i Norge for å oppleve natur og kulturhistorie - opplevelser og aktiviteter skal være tilrettelagte - bestiller gjerne ferdige pakker; transport, overnatting og opplevelser i ett - stiller store krav til kvalitet og service - benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiseforberedelsene - er indviduelt reisende Dette gjelder stort sett både den norske og internasjonale turisten. Bedriftsmarkedet er det mest lønnsomme markedet, da dette varierer i stor grad med den generelle økonomiske utviklingen. Ferie- og fritidsmarkedet er mer prisfølsomt enn forretningsmarkedet og påvirkes av den enkeltes private økonomi og kjøpekraft 2.9 Reiselivet i vekst Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt. Generelt høyt velstandsnivå i de vestlige landene, kombinert med økt levealder og bedre helse blant eldre, gir en betydelig andel velstående konsumenter som er villige til å bruke mye penger på å reise. Nye markeder i Øst- Europa og Asia har åpnet seg etter hvert som økonomien i disse landene har endret seg. Den økonomiske veksten som har vært etter 2. verdenskrig har ført til at våre basale behov er dekket. Dette gjør at vi kan rette fokus på opplevelser, og valg av reisemål er blitt en prioritet for mange i vestlige land. Det er blitt viktig for oss å leve det livet vi finner meningsfylt og dyrke våre interesser. Det å ha et opplevelsesrikt liv gir status.

9 Side Grønt reiseliv Reiselivet etterspør ekte opplevelser og landbruket har en rekke muligheter knyttet til opplevelser og reiseliv. For mange bønder og bygdesamfunn er utvikling av nye næringsområder, koblet opp mot bruk av bygde- og landbruksressursene, en viktig del av det framtidige næringsmessige grunnlag. Reiseliv og opplevelsesproduksjon er identifisert som områder med svært stort potensial for økt innovasjon og verdiskaping i landbruket. Reiseliv, kultur og lokal mat er både hver for seg og i samspill satsingsområder for myndighetene for å fremme næring og sysselsetting i distriktene. Aktører innen reiseliv anvender mat og kulturliv i sine konsepter. Reiselivet i distriktene omsetter for minst 35 milliarder kroner i følge rapport 4/08 fra Bygdeforsk. Dette utgjør 37% av reiselivsomsetningen på landsbasis. Rapporten viser at omtrent personer er i dag sysselsatt innenfor distriktsbasert reiseliv. Gårdsturisme omsetter for om lag 1 milliard kroner, fordelt på 2500 årsverk. Gårdsmatprodusenter omsetter for 370 millioner kroner, fordelt på 1000 årsverk. Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til Regjeringens reiselivssatsing for økt verdiskapning og lønnsomhet, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Grønt reiseliv omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter og opplevelser innenfor mat- og landbruksområdet. Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap er viktig for et autentisk reiselivsprodukt. Skal man tro regjeringen vil dette symbolet bli svært verdifullt for distriktene i fremtiden. Både norske og utenlandske turister etterspør i større og større grad lokal gardsmat.

10 Side VISJON, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Visjon Kommunens visjon er Jeg velger meg Nesset. Teksten bygger på Bjørnsons dikt Valg og første vers Jeg velger meg april. Gjennom vår visjon inviterer vi alle til å velge seg Nesset. I forhold til kommunens visjon vil det være naturlig å formulere et hovedmål som går på vekst og utvikling gjennom en målrettet og helhetlig reiselivspolitikk. Hovedmål - Å omsette Nessets fortrinn innen kultur, tradisjoner og naturopplevelser til lønnsom forretningsvirksomhet. Delmål - Utvikle kommunens attraksjoner til å bli blant Romsdals best besøkte - Nesset skal bli aktivitets- og opplevelseskommune nr. 1 Strategier 1. Styrke infrastrukturen og tilgjengeligheten til attraksjonene og aktivitetene i kommunen. 2. Satse på aktiviteter og opplevelser gjennom natur og kultur 3. Kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge for alle som vil drive med reiseliv og turisme i Nesset og skal stimulere til kompetanseheving blant aktørene og motivere disse til å utvikle seg og å samarbeide. 4. Størst mulig andel av verdikjeden skal ligge i Nesset for å sikre en bærekraftig utvikling

11 Side 11 Tiltak Tiltakene er konkrete aktiviteter som må utføres for å nå hovedmålet. Hver strategi kan deles inn i flere tiltak. Strategiene og tiltakene utgjør Reiselivsplanen, som vurderes og evalueres hvert år i forbindelse med kommunens budsjett, økonomiplan og årsmelding. Tiltakene kan beskrives etter følgende plan: 1. Tiltakets navn 2. Status 3. Formål 4. Beskrivelse av tiltaket 5. Ansvar for gjennomføring 6. Framdriftsplan 7. Økonomi 8. Merknader

12 Side DOKUMENTSTYRING 4.1 Kommunens plansystem Reiselivsplanen vil være en del av kommunens plansystem: Kommuneplanen tas opp til behandling/rulleres i hver valgperiode. Reiselivsplanen vil være en plan i kommunens plansystem som også skal rulleres i hver valgperiode. Handlingsplanene for sektorplanene vurderes hvert år i forbindelse med dialogmøtene, budsjettet og økonomiplanen og evalueres gjennom kommunens årsmelding. Kommuneplan Rulleres hvert 4. år Arealdel Samfunnsdel Reguleringsplaner Sektorplaner Handlingsplaner Rulleres hvert år Årsbudsjett/økonomiplan Kommunens Årsmelding/evaluering

13 Side Vedtak, iverksettelse og endringer Vedtak Denne reiselivsplanen er vedtatt av Nesset kommunestyre i sak XX/10 den Iverksetting Reiselivsplanen gjelder fra kommunestyrets vedtak den Myndighet til å foreta endringer Endringer av reiselivsplanen gjøres av kommunestyret. Endringer Reiselivsplanen er endret som følger: Endringer vedtatt: Endringer ajourført: K-sak: Dato: Av: Dato: Underskrift: xx.10 Korrigeringer Kurante endringer av planen kan gjøres av rådmannen når dette er nødvendig som følge av lovendringer. Meldinger om dette skal gis til kommunestyret. Andre kommunale planer og retningslinjer Reiselivsplanen inngår i kommunens planverk som beskrevet i kommunens plansystem

14 Side TILTAKSPLAN Strategi 1: Styrke infrastrukturen og tilgjengeligheten til attraksjonene og aktivitetene i kommunen. Tiltak 1.1: Skape en helhetlig informasjonsplan. Status: Turistinformasjonen i Eresfjord fungerer bra i dag, men man mangler en god løsning for turistinformasjon i Eidsvåg. Samordnet informasjon mangler. Formål: Turistene som kommer skal få god og tilstrekkelig informasjon om området og de tilbud Nesset har, og vi skal være synlige på nett og gjennom sosiale medier. Turistforeningenes tilbud skal også være representert i våre brosjyrer og kart. Det skal jobbes aktivt med en midlertidig turistinformasjon fra sommeren 2011 til en permanent turistinformasjon er på plass i Eidsvåg sentrum. Beskrivelse av tiltaket: Opprette samordnede informasjonspunkt i ulike nivå: - betjente turistinformasjoner - ubetjent infostasjon/touch-screen/brosjyrestativ - infotavler ved innfartsårene - arrangementsskilt/bannere - webbasert informasjonsverktøy - opplæring av guider slik at de har kjennskap og kunnskap om attraksjonene som finnes i kommunen. - sosiale medier som f.eks. Facebook og Twitter Ansvar for gjennomføring: Det må opprettes ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra reiselivnæringen i kommunen og reiselivsansvarlig i kommunen som skal utarbeide en helhetlig informasjonsplan. Framdriftsplan: Oppstart Økonomi: Turistinformasjonen har pr. i dag støtte gjennom kommunen og Næringshagen. Plan: ,- Betjent turistinformasjon: ,- Touch-screen: blir tallfestet til sesongen 2011 (prosjekt er påbegynt) Infotavler ved innfartsårene: 4 x ,- Arrangementsskilt/bannere: ,- Webbasert informasjonsverktøy: se tiltak 2.2 Markedsføring

15 Side 15 Tiltak 1.2: Nytt internasjonalt kartverktøy for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Status: Det eksisterer pr. i dag et kart for fiske og småviltjakt i Nesset, og ikke oppdatert reiselivskart. Det er behov for et nytt og oppdatert kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner. (2 ulike kart, ett for jakt og fiske, og ett for turer og attraksjoner). Det foreligger noen lokale guidebøker innenfor enkelte aktiviteter, men disse er kun på norsk. Kommunen har god kartkompetanse, men har ikke kapasitet til å utlevere disse til de som ønsker å trykke opp kart. Formål: Produksjon av kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner på flere språk (norsk, engelsk, tysk). Kartet skal også være tilgjengelig på web. Turistforeningenes tilbud skal også være representert i våre brosjyrer og kart. Beskrivelse av tiltaket: Starte produksjon av et godt kart for jakt, fiske og turer på ski og til fots, samt attraksjoner. Det må opprettes en rutine på tilgjengeliggjøring av kartgrunnlag og kontinuerlig oppdatering av kartinformasjon. Ansvar for gjennomføring: Det må settes ned en prosjektgruppe, og kartkompetansen i kommunen må utnyttes, samt reiselivslaget. Framdriftsplan: Oppstart i løpet av Ferdigstilt til sommeren Prosjektet Nesset på kartet startet høsten 2010 og vil samarbeid med Fylkeskommunens om deres nye webside morotur.no til publisering av ulike turforslag på nett. Økonomi: Finansiering over kommunebudsjettet (Kraftfondet), mulig samarbeid med Molde og Romsdal Turistforening og Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Produksjon av nytt kart: ,- Tilgjengeliggjøring og oppdatering av kartinformasjon: ,- Merknader:

16 Side 16 Tiltak 1.3: Prioritere reiselivsarealer fortløpende i kommuneplanen og kommunedelplan. Status: Kommuneplanen og kommunedelplanen er under utvikling. Det er satt av områder til hytteområder, skitrekk og øvrig friluftsliv. Formål: Sørge for at det finnes arealer som kan benyttes til reiselivsaktiviteter. Beskrivelse av tiltaket: Det må settes ned i kommuneplanen hvilke arealer som er planlagt brukt til reiselivsaktiviteter. eks. cruisekai på Nauste, vannaktivitetshavn ved Eikesdalsvatnet, turistinformasjon. Reiselivet må være en aktør i forbindelse med revidering av planverket. Det må tas hensyn til villreinområdene når det settes av reiselivsarealer, og vi må heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Det skal også aktivt jobbes med å fastsette arealer for rekreasjonsskjøring med snøscooter/snøscootersafari. Ansvar for gjennomføring: Kommunen må invitere reiselivslaget til samarbeid i forbindelse med revidering av planverket. Framdriftsplan: 2014 Økonomi: Ukjent Merknader:

17 Side 17 Tiltak 1.4: Bedre adkomsten til Mardalsfossen. Status: Attraksjonen er en godt bevart hemmelighet med vanskelig tilgang for turister. Det er mye skog, bløtt og dårlig sti i store deler av traseen - utfordrende tilkommelighet. Attraksjonen er også lite kjent og besøkt, i forhold til verdien den egentlig representerer. Fossefallet er også et yndet turmål for befolkningen i Nesset og regionen for øvrig. Attraksjonen bidrar til folks fysiske helse på en positiv måte, men dagens sti setter begrensninger for mange pga. utfordrende fremkommelighet. Formål: Tilgjengeliggjøre Mardalsfossen slik at den på verdensbasis kan markedsføres som et fyrtårn innen reiselivssatsingen i regionen. Styrke det lokale reiselivet ved økt trafikk og økt antall overnattinger i kommune og i regionen. Beskrivelse av tiltaket: - Etablere en opplevelsesvei med universell utforming og bru opp til fossen - Informasjonsstasjon som forteller historien til Mardalsfossen. - Tilrettelegge et naturlig amfi ved fossen (formidling). Ansvar for gjennomføring: Det er opprettet et prosjekt som i dag jobber med forstudiet i prosjektet, og de kartlegger kostnader, finansieringskilder, eierforhold, verneområder osv. Denne prosjektgruppa består av Prosjektleder i Vekstkommuneprogrammet John Helge Frøystad, Bård Eiliv Oppigard (Eikesdal grunneierlag), Gunnar Astad (Nesset kommune), Ulrik Molton (Nesset Næringshage), Klaas van Ommeren (Dovrefjellrådet), Bjørn Ølander (Nesset kommune) og Vegard Bellingmo (Møre og Romsdal fylke). Framdriftsplan: Økonomi: Overslag: ,- Merknader:

18 Side 18 Tiltak 1.5: Utarbeide en plan for opprustning og bedring av Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Status: Det er pr. i dag inget bevisst forhold til Aursjøvegen som reiselivsprodukt, og det eksisterer ingen plan for Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Formål: Å videreutvikle og styrke Aursjøvegen som reiselivsprodukt gjennom aktiv markedsføring. Beskrivelse av tiltaket: Det må utarbeides en plan for opprustning og bedring av Aursjøvegen som reiselivsprodukt gjennom: - å rydde skog langs veien - skilting - sikring - brøyting og varsling - parkering - markedsføring Grunneiere langs veien, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre må tas med i arbeidet. Ansvar for gjennomføring: Eierne gjennom styret for Aursjøvegen. Framdriftsplan: Planen bør være ferdig i 2010 (budsjett ). Økonomi: Finansiering gjennom styret i Aursjøvegen AS. Overslag: ,- Merknader:

19 Side 19 Tiltak 1.6: Forbedre skiltingen og informasjonen ved Helleristningene på Bugge. Status: Det finnes en egen skjøtselsplan der fylket og kommunen samarbeider. Det er skilt som viser severdighet i begge retninger, men det mangler skilt som viser Helleristninger. Formål: Øke besøkstallet og på sikt øke inntjeningen. Beskrivelse av tiltaket: Det må settes opp skilter langs veien fra begge sider som viser at her finnes det helleristninger. I tillegg må det settes opp infotavler som forteller om Helleristningene på flere språk. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune i samarbeid med Statens Vegvesen. Fylkesarkeologen. Framdriftsplan: Løpende (budsjett 2011) Økonomi: Foreløpig tilrettelegging er ferdig finansiert. Driftskostnader over kommunebudsjettet og kostnader til videre utvikling. Overslag: ,- Merknader:

20 Side 20 Tiltak 1.7: Utvikle Nesset Prestegard som opplevelsesprodukt. Status: Fjøsen er ferdig ombygd og offisielt åpnet, og fremstår som et unikt lokale for selskap, kurs og konferanser. Formål: Formidle Bjørnson- og prestegardshistorie til grupper og enkeltpersoner, og å utvikle Prestegarden som kurs- og konferansesenter. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom Romsdalsmuseet, Nesset kommune sin hjemmeside og gjennom reiselivslaget. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune kultur og servicekontoret i samarbeid med reiselivskonsulent. Framdriftsplan: Driftsformen bør vurderes til Skal det drives profesjonell utleie som kurs- og konferansested må det på plass en driftsorganisasjon. Økonomi: Eget kommunalt budsjett. Merknader:

21 Side 21 Tiltak 1.8: Gjøre Eidsvågleira til en attraktiv badeplass. Status: Badeplassen på Eidsvågleira fremstår i dag som en uferdig badeplass, med preg av manglende vedlikehold. Plassen brukes litt av barnefamilier på sommerstid, men det er stort potensial for flere besøkende her. Det er sand/leirebunn og veldig langgrunt, noe som gjør det til en velegnet badeplass for små barn spesielt. Formål: Et godt badetilbud i Eidsvåg sentrum til barnefamilier og andre besøkende er viktig for å fremstå som et fullverdig reisemål. I tillegg er en god badeplass med på å stimulere til bolyst og å få familier til å bosette seg her. Badeplassen er også en sentral del i utviklingen av Eidsvåg sentrum som er et eget prosjekt som er startet på. Beskrivelse av tiltaket: Grunneieravtaler må på plass, stranden må ryddes og bearbeides, parkeringsplass må opprettes og vi må ha på plass et lite sanitæranlegg. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet gjennom sentrumsprosjektet, Nesset kommune, grunneiere, Nesset Reiselivslag. Framdriftsplan: Økonomi: Ukjent Merknader:

22 Side 22 Tiltak 1.9: Merking og rydding av turstier. Status: Med unntak av DNT stier er det få turstier i Nesset som er merket og skiltet og enda færre som er merket av på kart. Dette gjør det vanskelig for de besøkende (og lokalbefolkning) å finne turstiene. Nesset kommune har en rekke fantastiske turmål, og da snakker vi ikke bare om toppturer, men like gjerne om en tursti som går langs fjøresteinene. I tillegg finnes det mange lokale perler/sjeldne biotoper (turmål) som kan løftes frem i lyset. Utviklingen i landbruket og naturen gjør også at det er mange lokale turstier som er i ferd med å gro ned. Formål: Å fremme vandreturismen i kommunen og å få kommunen til å fremstå som et sted for vandring i alle ulike former og informere om unik natur, samtidig ha et organisert tilbud til turister som kommer hit som ønsker lettere aktiviteter. Beskrivelse av tiltaket: Rydde, merke og skilte 10 turstier per bygd. Disse trenger ikke være lange, men bør lede til et mål. Dersom det ikke er etablert en skiltmal i bygda anbefales det at malen for Aursjøvegen følges. Ansvar for gjennomføring: Bevilging av midler til gjennomføring kommunen. Det må være et lokalt eierskap til selve prosjektene. Lokale lag og foreninger. Tett samarbeid med Molde og Romsdal Turistforening og Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Framdriftsplan: - Avsette midler - Forespørre bygder - Igangsette prosjekter - Gjennomføring - Avlevere dokumentasjon av turstier til karttiltaket Økonomi: Totalt: ,- Per bygd: (11 bygder) 1.500,- Planlegging/utvelgelse av stier, dokumentasjon i forhold til kart ,- Skilt/påler 2.000,- Merkemateriale 7.500,- Rydding ,- Infotavle Merknader: Henger sammen med tiltak 1.2. Arbeidet her er startet på i 2010 gjennom prosjektet Nesset på kartet.

23 Side 23 Tiltak 1.10: Oppkjøring og merking av skiløyper, utarbeidelse av løypekart. Status: Det er oppkjørte løyper: Gammelsetra Måsvatnet, Kanndalen, Langedalen, Raudsandfjellet, Kleppen. Eidsvågfjellet og Rødfjellet idrettslaget har fått SMIL-midler til å lage løypekart. Formål: Å fremme skiturismen å få kommunen til å fremstå som et ideelt sted for skigåing. Beskrivelse av tiltaket: Kart med løypebeskrivelse må utarbeides. Kart og informasjon ved løypestart. Oppdatert løypeinformasjon på internett. Ansvar for gjennomføring: Lokale idrettslag med støtte fra Nesset kommune kultur, Nesset kommune næring og miljø. Framdriftsplan: Ferdig kart og informasjon desember Tiltaket faller naturlig inn under Nesset på kartet - prosjektet som er startet opp. Økonomi: Kultur, næring og miljø arbeidstid. Merknader: Se for øvrig tiltak 1.2 når det gjelder produksjon av kart.

24 Side 24 Tiltak 1.11: Bedre informasjonen om fiskemulighetene i fjord, fjell, elv og ferskvann. Status: Fjord: begrenset aktivitet, skyldes mangel på tilbud, lite båtutleie. Elv: to store aktører, men det er plass til flere. Ferskvann: mange muligheter, dårlig informasjon og manglende markedsføring, mangelfull kultivering? Formål: Bedre utnyttelse av potensialet, det er mulig for flere aktører å utnytte stor ledig kapasitet. Man kan sy sammen tilrettelagte pakker hvor man f.eks. kan kombinere fjell, elv og fjordfiske, for å tiltrekke oss flere turister som er interesserte i fiske. Felles fiskekort? Beskrivelse av tiltaket: Informere om fiskemulighetene i fjellvann, elver og fjord, samt båtutleie. Ansvar for gjennomføring: Private reiselivsaktører, grunneiere, fjellstyret, Nesset kommune. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra nevnte organer for å utarbeide en felles plan for fiske i kommunen. Framdriftsplan: Oppstart i løpet av Økonomi: Ukjent Merknader: Henger nært sammen med tiltak 1.2

25 Side 25 Tiltak 1.12: Komplettere jakttilbudet i kommunen på både stor- og småvilt. Status: Det finnes salg av jakt i dag, hvor reinsjakta stort selges lokalt, småviltjakt selges regionalt, mens hjortejakt selges i noe mer nasjonalt. Det finnes en rekke små aktører og det er i liten grad samarbeid om salg. Det finnes også et visst samarbeid med eksterne parter som DinTur og inatur. Med unntak av overnatting selges det i liten grad andre tjenester knyttet til jakta. Jaktsalg kan noe generelt sett sies å være et produkt med et stort potensial for å utvide omsetningen gjennom å ta et større grep i verdikjeden, men dette blir vanskelig pga aktørene er små og investeringer må dekkes gjennom marginal omsetning. I tillegg er forvaltningen av de ulike jakttypene i større eller mindre grad sentralt forvaltet noe som kan være med på å redusere forutsigbarheten for selgerne. Formål: Forbedre infrastrukturen for å muliggjøre salg av et mer komplett jaktprodukt Beskrivelse av tiltaket: Etablering av minimum 4 godkjente slakteplasser. Ansvar for gjennomføring: Lokalt ansvar og eierskap til slakteplassene Framdriftsplan: Oppstart i løpet av Økonomi: Ukjent Merknader:

26 Side 26 Tiltak 1.13: Etablere alpinanlegg i Nesset. Status: Det finnes 3 ulike alternativer i Nesset: Eikesdal, et større område med plass til flere skiheiser og traseer både ekstremkjører og barn Eresfjord, et mindre og mer familiært alpinområde Vistdalsheia, et enkelt anlegg i tilknytning til et hytteområde Alle alternativene avventer godkjenning av kommuneplan. Eikesdal har allerede utbygger på plass som ønsker å starte så snart som mulig. Nesset har et svært begrenset besøks-/overnattingsantall i vinterhalvåret. Dette har bl.a. sammenheng med at kommunen har et svært begrenset aktivitetstilbud i vinterhalvåret. Molde og Romsdal Turistforening har konkrete planer på gang om bygging av ny turisthytte i Kanndalen. Dette vil være et løft for området og et evt. alpinanlegg. Formål: Skape et vinteraktivitetstilbud som øker besøks-/overnattingsantallet i vinterhalvåret. Legge forholdene til rette for en stor reiselivsaktør som kan fungere som et lokomotiv i reiselivet og skape store overrislingseffekter. Beskrivelse av tiltaket: Disponere arealer til, regulere og bygge ut alpinanlegg. Ansvar for gjennomføring: Disponering (kommunedelplaner) og godkjenning av regulering: Nesset kommune Utbygging: Investorer Framdriftsplan: Kommuneplan skal godkjennes i 2010 Økonomi: Saksbehandleres arbeid med ferdigstilling av kommune- og reguleringsplaner. Innleie av konsulenter til utredningsarbeid. Merknader:

27 Side 27 Tiltak 1.14: Tilrettelegge aktiviteter og opplevelser for personer med begrensede bevegelsesmuligheter (lavterskeltilbud). Status: Ingen strategi pr. i dag, svært lite utviklet i kommunen. Det finnes en tursti langs Visa med tilrettelagte fiskeplasser for funksjonshemmede. Formål: Tiltrekke lavterskelorganisasjoner til å legge sine aktiviteter i kommunen, samt at det er tilgjengelig for lokale brukere. Beskrivelse av tiltaket: Eksempler: sti langs Eidsvågelva, sti langs Eira med fiskeplasser, tilrettelegging fra riksvei for fjordfiske ved Paulen. Finne et egnet vann for innlandsfiske som kan tilrettelegges for formålet. Natursti tilrettelagt for funksjonshemmede (Prestneset). Kanoog båtutleie. Tilrettelegge Eidsvågleira som badeplass. Scootertransport i samarbeid med idrettslaget, Snøscooterklubben og Aktivitetstjenesten. Ansvar for gjennomføring: Opprette en arbeidsgruppe som har kompetanse innenfor området, f.eks.: brukere, reiselivsaktører, fagpersoner (fysio- og ergoterapeut). Denne skal se på mulige tiltak og tilrettelegging. Framdriftsplan: Arbeidsgruppen nedsettes i løpet av Økonomi: Ukjent Merknader: Gruppen har sett på dette som meget viktig da det i fremtiden vil bli stor fokus på dette og de destinasjoner som har gode lavterskeltilbud vil nyte godt av de støtteordninger som er knyttet til dette. Henger nært sammen med tiltak 1.8

28 Side 28 Strategi 2: Satse på aktiviteter og opplevelser gjennom natur og kultur. Tiltak 2.1: Utarbeide ny profil for reiselivssatsingen i Nesset. Status: Visjonen Jeg velger meg Nesset er overordnet, men en egen merkevare for reiselivssatsningen bør vurderes for å identifisere kommunen som reiselivsmål. Formål: Jeg velger meg Nesset sier lite eller ingenting om de ulike reiselivstilbudene som finnes i kommunen. Formålet med en ny profil, som skal komme i tillegg til visjonen, er å skille seg fra mengden, skape en gjenkjennelsesfaktor og å få flere til å velge seg Nesset som reisemål. Beskrivelse av tiltaket: Det skal utarbeides forslag til ny reiselivsprofil, et slagord, en merkevare, som beskriver de brede aktivitets- og opplevelsestilbudene man finner i Nesset. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprosjektet i samarbeid med reiselivslaget. Framdriftsplan: Uformell lansering til sommeren Kontinuerlig markedsføring i samarbeid med destinasjonsselskapet. Økonomi: Kommunen finansierer gjennom eierskap i Destinasjon Molde og Romsdal. Delfinansiering bør også skje gjennom Vekstkommuneprosjektet. Merknader: Dette prosjektet ble lagt på is i 2010 fordi vi så verdien av et samarbeid med nabokommunene og Destinasjon Molde og Romsdal som viktigere. Vi skal samarbeide om markedsføring på web gjennom en ny internettside for Molde og omegn, hvor attraksjonene står i sentrum og kommunegrensene er visket ut.

29 Side 29 Tiltak 2.2: Markedsføring av Nesset som reiselivsmerkevare. Status: Vi har visjonen Jeg velger meg Nesset, men vi må vurdere om det trengs en reiselivsstrategi som profilerer reiselivsmerkevaren Nesset bedre. Formål: Profilere hva Nesset har å tilby av ulike aktiviteter og opplevelser, samt vise til de ulike aktørene i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Profilere kommunen gjennom VisitNorway, Destinasjon Molde og Romsdal, Fjord Norge og andre markedsføringskanaler, samt gjennom internett og sosiale medier. Redaksjonell omtale i lokal og nasjonal media, deltakelse på messer i innland og utland, representere og selge Nesset som reiselivsprodukt. Vi er med på web-løsningen til Destinasjon Molde og Romsdal i stedet for å lage vår egen hjemmeside. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprosjektet i samarbeid med reiselivslaget. Se tiltak 3.1 Opprette stilling: Reiselivskonsulent. Framdriftsplan: Uformell lansering til sommeren Kontinuerlig markedsføring i samarbeid med destinasjonsselskapet. Økonomi: Kommunen finansierer gjennom eierskap i Destinasjon Molde og Romsdal. Delfinansiering bør også skje gjennom Vekstkommuneprosjektet. Merknader: Dette er generell markedsføring av Nesset som reiselivsmål. Se tiltak 3.1 Opprette stilling: Reiselivskonsulent.

30 Side 30 Tiltak 2.3: Gjøre Nesset kjent som toppturdestinasjon. Status: DNT har noen regelmessig arrangerte toppturer i Nesset på vinteren. Fjellene er mye brukt, men ikke i organiserte former. Potensialet er mye større for reiselivsaktørene. Skjortarennet er et godt etablert vinterarrangement med større potensial. Det finnes mange gode bøker i dag, bla. Til topps i Nesset som gir gode turbeskrivelser. Formål: Generere større trafikk med positive synergieffekter på overnatting, bespisning og øvrig handel. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom internett, sosiale medier, kart og brosjyremateriale. Ha informasjon om ulike turer tilgjengelig til en hver tid. Det må skapes et tett samarbeid med nabokommunene Sunndal og Rauma. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet (reiselivsansvarlig) i samarbeid med Molde og Romsdal Turistforening, Kristiansund og Nordmøre Turistforening og Destinasjon Molde og Romsdal. Nesset Reiselivslag. Framdriftsplan: Fortløpende markedsføring. Økonomi: Finansiering gjennom Vekstkommuneprogrammet. Merknader:

31 Side 31 Tiltak 2.4: Gjøre Nesset kjent som klatredestinasjon (sommer og vinter). Status: Eresfjord er et eldorado for klatrere på ulike nivåer, alt fra Via Ferrata (en ferdig boltet klatrerute) til mer avanserte ruter for erfarne klatrere. Eikesdal har blitt omtalt som et av verdens beste steder for isklatring. Formål: Generere større trafikk med positive synergieffekter på overnatting, bespisning og øvrig handel. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom internett, sosiale medier, kart og brosjyremateriale. Ha informasjon om ulike turer tilgjengelig til en hver tid. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet (reiselivsansvarlig) i samarbeid med Molde og Romsdal Turistforening, Kristiansund og Nordmøre Turistforening og Destinasjon Molde og Romsdal. Nesset Reiselivslag. Framdriftsplan: Fortløpende markedsføring. Økonomi: Finansiering gjennom Vekstkommuneprogrammet. Merknader:

32 Side 32 Tiltak 2.5: Gi finansiell støtte til aktører som ønsker å starte opp med reiselivsbaserte aktiviteter og overnatting. Status: Kommunen har i dag begrenset støtte til aktører som ønsker å starte opp reiselivsbaserte aktiviteter. Nesset har få aktivitetstilbydere, og denne trenden må snus for å henge med i reiselivsutviklingen i framtida. Turistene ser ikke lenger så mye på hvor de skal reise, men hva slags aktiviteter som finnes der. Da må tilbudet utvikles. Formål: Å oppmuntre til å skape sin egen arbeidsplass for å generere arbeidsplasser/årsverk, for igjen å kunne tilby et bredt utvalg av aktiviteter og opplevelser til besøkende i Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Nesset kommune består av fjord, elv og fjell, og det er ingen begrensninger på hvilke utendørs naturbaserte aktiviteter vi kan tilby hele året. Sykkel, ski, fotturer, jakt, fiske, klatring, isklatring, kano/kajakk, ridning etc. - vi skal kunne tilby uteaktiviteter for enhver smak og fysisk form. I tillegg har vi kulturhistorie fra steinalderen via Bjørnson til kraftutbygging og Mardøla som sammen med den naturbaserte opplevelsen gir oss et fortrinn. Ansvar for gjennomføring: Kommunestyret. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart gjennom kommunebudsjett for Økonomi: Støtte gjennom Kraftfondet bør være et viktig framtidig virkemiddel for reiselivet i Nesset, sammen med andre fond og tilskuddsordninger i kommunen. Den enkelte aktør må oppfordres til å søke midler gjennom Innovasjon Norge og andre, gjerne i samarbeid med Nesset Næringshage som har oversikt over de enkelte støtteordningene som er tilgjengelige til enhver tid. Merknader: Det er viktig at søknader som genererer arbeidsplasser/årsverk blir prioritert fremfor søknader fra aktører som kun har dette som tilleggsnæring.

33 Side 33 Tiltak 2.6: Gi konkret finansiell støtte til aktiviteter som teater, utespel, idrettsarrangement og ulike dager, samt prioritere ressurser til disse. Status: Det eksisterer en viss finansiell støtte via kulturbudsjettet og det gis også støtte i form av arbeidskraft. Fond, private aktører og statlige støtteordninger er også bidragsytere. Formål: Å gjøre disse arrangementene større og bedre og trekke flere folk til Nesset. Dette vil føre til økt interesse for kommunen utad og underbygge lokal patriotisme. Beskrivelse av tiltaket: Sette av midler og ressurser til gjennomføring av arrangementer innenfor idrett og kultur. Ansvar for gjennomføring: Kulturenheten i Nesset kommune i samarbeid med lokale lag og foreninger, evt. arrangementsansvarlig (se tiltak 3.2) Framdriftsplan: Kontinuerlig. Økonomi: Over kommunebudsjettet, annen ekstern finansiering, sponsorer. Merknader:

34 Side 34 Strategi 3: Kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge for alle som vil drive med reiseliv og turisme i Nesset og skal stimulere til kompetanseheving blant aktørene og motivere disse til å utvikle seg og å samarbeide. Tiltak 3.1: Opprette en permanent stilling: Reiselivskonsulent. Status: Kommunen har delfinansiert et 3-årig prosjekt, Vekstkommuneprogrammet, hvor det er ansatt en person i 100% stilling som skal jobbe utelukkende mot reiselivet i Nesset. For å opprettholde trykket i reiselivet også etter denne 3-års perioden må det opprettes en stilling som reiselivskonsulent i kommunen som skal ha konkrete driftsrettede arbeidsoppgaver. Formål: Formålet er å sikre stadig vekst innen reiselivet i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Denne personen skal være en utøvende reiselivskonsulent for reiselivslaget og bør ha følgende arbeidsoppgaver: - markedsføring av kommunen og enkeltaktører (ansvar for hjemmeside, brosjyrer, deltakelse på messer osv.) - sekretær for Nesset Reiselivslag - arrangere ulike kurs for å sikre kompetanseheving blant aktørene og å bistå dem i produktutvikling, sikre samarbeid mellom aktører - være en kontaktperson for destinasjonsselskapet og evt. leverandører - være en aktiv del av turistinformasjonen (kontor i nærheten) Ansvar for gjennomføring: Nesset reiselivslag og kommunen Framdriftsplan: Oppstart september Økonomi: Reiselivslaget med tilskudd fra kommunen. Overslag: ,- Merknader:

35 Side 35 Tiltak 3.2: Opprette en prosjektstilling: Arrangementsansvarlig. Status: Man har i dag begrenset sekretærbistand gjennom Næringshagen. Det ytes mye dugnadsarbeid i de forskjellige lokallagene og fra enkeltpersoner. Formål: Profesjonalisere alle arrangement i kommunen slik at disse blir større og bedre og trekker flere besøkende til Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Opprette en prosjektstilling som arrangementsansvarlig som skal ha ansvar for alle de ulike arrangementene i kommunen. Dvs. skaffe sponsorer, utstillere, markedsføring osv. Ansvar for gjennomføring: Stillingen må opprettes som et prosjekt i Vekstkommuneprogrammet, og ha som mål å være selvfinansierende etter en viss periode (f.eks. 3 år). Denne 3-årsperioden må finansieres gjennom ulike støtteordninger. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Prosjektstilling ,- X 3 år Merknader:

36 Side 36 Tiltak 3.3: Frigjøre deler av Kraftfondet til å satse på reiselivet i Nesset. Status: Vi har gode støtteordninger i dag, men store deler av Kraftfondet blir brukt til å betale gammel gjeld og i begrenset grad til reiseliv og næringsutvikling. Formål: Stimulere til nyetablering og utvikling innen reiseliv. Øremerke midler til bruk på reiselivsnæringen i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Gjennom Reiselivsplanen arbeide for å prioritere midler til reiselivssatsing i fremtiden. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune v/kommunestyret og fondsstyrene. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Ukjent. Merknader:

37 Side 37 Tiltak 3.4: Nedsette prosjektgruppe som skal jobbe aktivt for å utnytte reiselivsarealene i kommunen. Status: Ingen. Formål: Tiltrekke store og små reiselivsaktører til å etablere seg i Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Prosjektgruppen skal jobbe aktivt mot aktuelle investorer, samt å utarbeide en veileder for nyetableringer i kommunen. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune/vekstkommuneprogrammet i samarbeid med reiselivslaget. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Overslag utarbeidelse av veileder: ,- + arbeidsinnsats. Merknader:

38 Side 38 Strategi 4: Størst mulig andel av verdikjeden skal ligge i Nesset for å sikre en bærekraftig utvikling. Tiltak 4.1: Ha fokus på lokale leverandører av aktiviteter og produkter. Status: Nesset har pr. i dag få lokale leverandører av aktiviteter og produkter. Man må leie inn bla. turguider, fjellførere og kleppere langveisfra, fordi man ikke har den kompetansen i kommunen. Det er et stort behov for kompetanseheving innenfor visse områder. I et eksempel fra fisketurismen ser man at kundene stadig krever mer av klepperne, man må ha utdannelse innen faget og man henter pr. i dag inn kleppere fra Sverige. Når det gjelder lokal mat er status likedan, det er få som produserer lokale matvarer og man må se over kommunegrensen for å få tak i gode produkter. Formål: Formålet er å påse at størst mulig del av verdikjeden blir værende i Nesset, og på den måten sikre en bærekraftig utvikling og sårt tiltrengte arbeidsplasser for innbyggerne. Beskrivelse av tiltaket: Utdanning av lokale opplevelsesleverandører. Dersom man som nyetablert reiselivsbedrift i Nesset kan vise til at man akter å benytte lokale produkter/opplevelsesleverandører i en søknad om midler, skal disse prioriteres foran søknader som ikke har til hensikt å benytte ressurser lokalt. For å kunne tilby lokale opplevelsesleverandører i fremtiden trenger man kompetanseheving på ulike plan. Her må Næringshagen og hopp.id være en sentral aktør i forbindelse med kursarrangementer. Ansvar for gjennomføring: Framdriftsplan: Kontinuerlig Økonomi: Ukjent Merknader: Dette tiltaket er generelt og går på å prioritere evt. søknader om midler.

39 Side 39 Tiltak 4.2: Ha fokus på samarbeid og samhandling mellom aktører for å fremme lokal verdiskapning. Status: Man ser at det er en tendens til lite samarbeid blant aktører innad i kommunen, og over kommunegrensene, man ser på naboen som en konkurrent fremfor en samarbeidspartner. Denne trenden må snus for å i fremtiden kunne tilby det de tilreisende etterspør. Formål: Formålet er å utvikle reiselivet i Nesset og regionen for øvrig sammen. Vi må henge med i den regionale og globale utviklingen for å kunne konkurrere om turistene. Beskrivelse av tiltaket: Dersom man som nyetablert reiselivsbedrift i Nesset kan vise til at man ønsker å samarbeide og samhandle med andre aktører i en søknad om midler, skal disse prioriteres foran søknader som ikke har til hensikt å gjøre dette. Ansvar for gjennomføring: Reiselivslaget skal stimulere til samarbeid og samhandling i Nesset og mellom kommunene. Her har også hver enkelt aktør et stort ansvar for egen innsats. Framdriftsplan: Kontinuerlig. Økonomi: Ukjent Merknader: Dette tiltaket er generelt og går på å prioritere evt. søknader om midler.

40 Side PRIORITERINGSLISTE Gruppen har satt ned alle tiltak i en prioriteringsliste. For å evaluere viktigheten av tiltakene har vi gått ut fra følgende måleparametere; hvilke tiltak vil føre til økt besøk, økt inntjening, flere arbeidsplasser og gi synergieffekter. Vi har tatt for oss hvert enkelt tiltak og gitt karakter fra 1 til 3, der 3 er det høyeste. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende: Tiltak Økt besøk Økt inntjening Flere arbeidsplasser Synergieffekter SUM Av denne tabellen kan vi tydelig se hvilke tiltak som vi har vurdert som viktigst, disse har fått full score; 12. Disse tiltakene vurderer vi som grunnleggende viktige og en forutsetning for å lykkes med reiselivssatsingen i Nesset.