NORSK I EN GLOBALISERT VERDEN

Transkript

1 NORSK EN GLOBALSERT VERDEN l Etter å ha arbeidet med dette kapittelet skal du ha kunn ~ ~ skaper om fenomenet globalisering, hvordan globaliseri~g har skapt nye arenaer for kulturmøter, og hvordan norsk 'f språk og kultur kan bli påvirket av globaliseringen. Kapittelet tar også opp hvordan vi kan møte negative følger av globaliseringen når det gjelder språk- og kulturendringer. Bjarne Melgard (f. 1967) Untitled (Norwegian Gothicl Læreplanen sier at du skal drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtids tekster i ulike sjangrer

2 10 1 Norsk i en globalisert verden Globalisering og kulturmøte 11 Chrysler Sebring, 200B-modell. Hvor amerikansk er denne bilen? NORSK HUNDRE! Språkrådet leverte i 2005 en innstilling om norsk språkpolitikk de neste hundre årene. Tittelen var Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Bakgrunnen for innstillingen, og ikke minst for undertittelen, er tanken om at norsk språk står under press utenfra, først og fremst fra engelsk. Men selv om norsk er et lite språk i verden, gir det språklig fellesskap til så mange som fire og en halv million mennesker. Norsk er offisielt språk og administrasjonsspråk i bare ett landnemlig Norge. Og siden norsk har ganske få brukere utenfor landets grenser, er det den norske staten og språkbrukeme i Norge som har hovedansvaret for å ta vare på og utvikle norsk språk som bruksspråk og kulturspråk. GLOBALSERNG Hvor amerikansk er en amerikansk bil? Da noen nylig forsøkte å svare på dette spørsmålet, oppdaget de at en amerikansk bilmodell ble formgitt i Tyskland, skrudd sammen i Korea og markedsført gjennom engelske selskaper. De mest avanserte elektroniske komponentene i bilen kommer fra Japan, og de mindre avanserte komponentene fra Taiwan og Singapore. sum fant de ut at 37 prosent av bilens verdi likevel kunne tilbakeføres til USA. Også andre produkter, for eksempel datamaskiner og hjemmekinoanlegg, blir laget på denne måten. Videre kjøper vi klær og sko som er sydd i Asia, men som har europeiske og nordamerikanske varemerker. Det skjer en stadig større intemasjonalisering av vareproduksjonen og handelen. Denne utviklingen er del av et stølte fenomen, som blir kalt globalisering. Globalisering er navnet på utviklingsprosesser der enkelt- personer og organisasjoner verden over knytter bånd - ofte økonomiske, men også kulturelle - til hverandre på tvers av ulik geografisk plassering. Sentrale trekk ved denne utviklingen er etableing av flernasjonale bedrifter, økende intemasjonal handel og stølte kapitalflyt over landegrensene. Med dette oppstår også behovet for intemasjonale avtaler som tar sikte på å regulere slik handel, og i neste omgang internasjonale organisasjoner som WTO (World Trade Organization) og OPEC (Organization of Petreoleum Exporting Counuies). Globaliseringen kommer også til uttrykk på arbeidsmarkedet, som er langt mer intemasjonalt nå enn for bare noen få år siden. Dette ser vi blant annet i stillingsutlysninger i norske aviser. Globaliseringen av handel og produksjon skjøt fart i 1980-årene, og det er derfor ikke uten grunn at tida vi lever i, blir kalt globaliseringens tidsalder. Globalisering er også nært knyttet til moderne kommunikasjonsteknologi, som gjør at informasjon kan spres over hele verden på svært kort tid. Hendelsen som går under det engelske navnet <mine eleven», viser dette mer enn tydelig. Da det første av de to kaprede flyene u'affworld Trade Center i New York l. september 2001, ble nyheten spredt så fort at da fly nummer to traff senteret nesten 17 minutter seinere, kunne folk over hele verden følge med gjennom direktesendt fjemsyn. Dette var mulig fordi informasjonen kunne spres via kommunikasjonssatellitter, ntemett og mobiltelefoner. Og den samme teknologien gjør det mulig for folk på ulike kontinenter å ha møte med hverandre uten at de møter hverandre fysisk. Modeme kommunikasjonsteknologi bidrar dessuten til intemasjonal kriminalitet, både som reint kommunikasjonsmedium og som medium for å overføre og hvitvaske penger. Globaliseringen har gjort verden mindre ved å binde sammen områder som ligger langt fra hverandre både økonomisk og informasjonsmessig. Samtidig er de ulike delene av verden blitt langt mer avhengig av hverandre enn før. Når en person i for eksempel New York eller Tokyo bestemmer seg for å gjøre en investering, kan det få følger for personer på den andre siden av jordkloden, ved at de mister jobben, eller at nye arbeidsplasser oppstår.. i Globalisering får også følger for kultur og språk. Kulturer soril" ligger fjemt fra hverandre geografisk, kan nå påvirke hverandre på en helt annen måte enn tidligere, og - fordi teknologien ligger til rettf for det - også i en helt annen grad enn tidligere. Og fordi behovet for 'å kommunisere på tvers av landegrensene øker, er posisjonen til nasjonalspråk som norsk mer Ullet enn før. GLOBALSERNG OG KULTURMØTE Kultur er et samfunns samlede kunnskaper, tenkemåter og verdier, slik de kommer til uttrykk både gjennom folks væremåte og gjennom tekster, bilder, byggverk, film og musikk. Et godt eksempel på en væremåte som uttrykk for norsk kultur, er 'det å takke for maten. Dette er en ganske særegen norsk skikk. Andre sentrale eksempler på norsk

3 12 1 Norsk i en globalisert verden Engelsk som globaliseringens språk 13 :1 migrasjon: folkevandring kultur er Sigrid Undsets roman KJistin Lavransdatter, Grunnloven (en sakprosatekst), fotografiet av kong Haakon 7. og kronprins Olav ved kongebjørka i Molde, Edvard Munchs maleri Sklih, bsens drama Et duhhehjem, Bislett Games (et idrettsarrangement), Røros (som står på UNESCOs liste over verneverdige natur- og kultursteder), stavkirkene, Nidarosdomen, Vigelandsparken, Olle Nordemar og Thor Heyerdals film Kon-Tihi og Edvard Griegs musikkstykke Våren. Til alle tider har ulike språk og kulturer kommet i kontakt med hverandre og gjensidig påvirket hverandre. Slike kulturmøter kunne skje i større målestokk mellom nabokulturer og gjennom migrasjoner, men også på individnivå gjennom at for eksempel forfattere reiste til andre land for å samle inntrykk, som så ble innarbeidet i verkene de skrev. Norsk og samisk kultur har for eksempel vært i kontinuerlig kontakt i mer enn tusen år. Og da engelske prester og misjonærer brakte laistendommen til Norge rundt år 1000, oppstod et møte mellom den nye religionen, som var en del aven større europeisk kultur, og den hedenske norrøne religionen. Ofte er det en styrkeforskjell mellom kulturer som møter hverandre. Slike forskjeller kan føre til at en majoritetskultur fortrenger minoritetskulturer, og det har skjedd i forholdet mellom norsk og samisk For 500 år siden var samisk kultur svært utbredt i Nord-Norge, i dag er den i stor grad u'engt tilbake av norsk kultur. Og i løpet av de tusen årene som har gått siden kristendommen kom til Norge, har det meste av den norrøne religionen forsvunnet. Kulturmøte i globaliseringens tidsalder Helt fram til midten av 1900-tallet oppstod kulturmøter først og fremst gjennom fysisk kontakt mellom ulike kulturer. Men etter andre verdenskrig har det skjedd en endring i dette bildet. Nordamerikansk populærkultur har spredt seg over store deler av verden, noe som har vært mulig ved at teknologiske nyvinninger som fjernsynet og datamaskinen i løpet av siste halvdel av fonige hundreår er blitt allemannseie. Og fordi fjernsynet og datamaskinen ikke krever fysisk nærhet mellom avsender og mottaker, kan kulturmøter og kulturpåvirkning skje i en virtuell verden. Også i denne typen kulturmøter kan en majolitetskultur fortrenge minoritetskulturer. Og mange vil nettopp hevde at mange lokale kulturer rundt om i verden i dag er under sterkt press fra nordamelikansk populærkultur. Det kan enten skje ved at lokale kulturprodusenter kopierer amerikanske konsepter innenfor for eksempel fjernsyns- og filmproduksjon, eller at amerikansk popkultur i fonn av musikk, tegneserier og film, fortrenger lokale kulturutuykk. Samtidig åpner globaliseringen for kulturmøter som ikke fører til fortrengning aven kultur framfor en annen. Når norske folkemusikere møter amelikanske folkemusikere, trenger det ikke resultere i at de norske musikerne slutter å spille norsk folkemusikk og går over til å bare spille amerikansk Resultatet kan like gjerne bli en spennende blanding av de to musikkfonnene. Og når den norske gruppa Side broh Global kanal. Kultur eller kommers? lingua jranca: Et språk som fungerer som felles kommunikasjonsmiddel for folk som ikke har felles førstespråk kombinerer sunnmørsdialekt med ild<e-norske musikalske uttryld< som rap, reggae, jazz og synthpop, er det lite limelig å hevde at det norske kulturuttrykket er parkert på et sidespor. Resultatet er heller en vell ykket blanding av ulike musikalske og språklige utuyld<. Også på litteraturfronten har økende globaliseling positive følger. Stadig mer norsk litteratur blir oversatt til andre språk For eksempel er Jostein Gaarders roman Sofies verden oversatt til mer enn 50 ulike språk, og den er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer ble Frode Gryttens roman Bihubesong oversatt til kinesisk Denne boka er denned på markedet i verdens mest folkerike land. ENGELSK SOM GLOBALSERNGENS SPRÅK Kultur er nær knyttet til språk Kulturmøter er derfor ofte også språkmøter. Og når folk som møtes, ikke har et felles språk, trenger de et tredje språk de kan kommunisere ved hjelp av, et lingua franca. middelalderens Europa fungerte latin som et lingua franca for de lær e. globaliseringens tidsalder spiller engelsk en tilsvarende rolle for mange ulike grupper av mennesker. Mer enn 300 millioner mennesker i verden har engelsk som førstespråk Dersom vi også regner med de som har engelsk som andrespråk, stiger tallet til rundt 500 millioner. tillegg kommer alle de som forstår engelsk i større eller mindre grad. Og i kraft av å være offisielt språk i to av verdens ledende nasjoner, USA og StOl-bitannia, har engelsk også høy status. Det har vært med på å hjelpe dette språket til å bli dominerende innenfor internasjonal handel og innenfor diplomatiet, og i den seinere tid også innenfor nye elektroniske medier.

4 14 1" Norsk i en globalisert verden - Domenetap 15 med hovedkontor i Norge og med avdelinger i Europa, Asia, Sør-Amerika og Afrika), Det Norske Ve/itas, Shell og Eumetsat (Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter). Et annet flernasjonalt selskap som har hatt engelskspråklig stillingsannonse i ei norsk avis, er Hard Roch Cafe. Det kan være flere grunner til at noen selskaper velger å annonsere på engelsk. Den vanligste grunnen er at mange selskaper har engelsk som arbeidsspråk. Det kan være praktisk når de ulike avdelingskontorene i selskapet ligger i flere land, med forskjellige nasjonalspråk, og de ansatte t-enger et felles språk å kommunisere på. Ulempen er at det forutsetter at arbeidstakerne har god kompetanse i engelsk. Dersom de ikke har det, kan det fort oppstå misforståelser. Det kan også tenkes at en del selskaper velger å annonsere på engelsk for å signalisere til mulige søkere at gode engelskkunnskaper er helt nødvendig i den stillingen som er utlyst., - NRKs ungdomsmagasin heter Spirit. Hvorfor har NRK valgt et engelsk navn på magasinet. tror du? Domene er et ord vi har fått fra fransk, og det betyr egentlig det landområdet som en fyrste i middelalderen rådde over. Økende globalisering har også ført til mer engelsk i det norske samfunnet. Det blir flere engelske importord, for eksempel i reklamespråk, og innslaget av engelsk i ungdomsspråk og slang er også merkbart. Et spørsmål er derfor om norsk er under press fra engelsk på en måte som setter norsk språk i fare. DOMENETAP Når et språk går ut av bruk på visse samfunnsområder, sier vi at språket blir utsatt for domenetap. Og innenfor deler av nælingslivet kan det se ut til at det er nettopp dette som har sg edd med norsk språk. Som en følge av økende globalisering har mange norske bedlifter etablert seg i utlandet. Samtidig har mange utenlandske bedlifter etablert seg i Norge de siste tiårene. Slike selskaper kan ha arbeidstakere fra mange ulike nasjoner, og disse menneskene trenger et lingua franea å kommunisere ved hjelp av: Dette språket er oftest engelsk. Påvirkningen fra engelsk gir seg også utslag i reklamespråket, der vi finner mange engelske navn og uttykk. Stillingsannonser på engelsk i norske aviser At engelsk i økende grad vinner innpass i næringslivet, viser seg blant annet i stillingsutlysninger i norske aviser. For ti år siden var svært få slike annonser på engelsk. dag er det ganske mange på engelsk, og de som lyser ut stillingene, er både norske og utenlandske bedlifter. Aftenposten 10. september 2006 hadde blant annet disse selskapene engelske annonser: Norges Bank, Hydro, APL (selskap i oljebransjen Engelske yrl{estitler tillegg til reint engelskspråklige annonser er det også mange stillingsannonser med engelske yrkestitler i norskspråklige annonser. Noen eksempler er controller, health economics manager, hey account manager, research analyst, sales executive, head of freight, system support specialist. En del av disse engelske titlene har nok bakgrunn i behovet for en og samme yrkestittel på tvers av mange ulike språk. Og da er det igjen engelsk som lingua franea på området som er førstevalget. Noen annonsører har også løst problemet ved å bruke både norske og engelske titler i den samme annonsen, for eksempel når oljeselskapet Statoil søker etter operasjonsgeologer / operations geologists. Men det er ikke alltid et kommunikasjonsbehov som er årsak til at det brukes engelske titler. Når Oslo kommune søker etter controller, er det ikke fordi kommunen er et internasjonalt konsern med behov for felles titler på alle avdelingskontorer, men fordi controller er blitt et vanlig navn på en person som har kont-oll med pengebruken i en bed~ft. Derfor er det mer limelig å regne c011troller som et ordinært impoetbrd. Det er også blitt en del av sammensatte ord, for eksempel salgscolftroller, som altså er satt sammen av et norsk ord og et engelsk orf '., Bruk av engelsk i utdanning og forskning 't Også innenfor utdanning og forskning blir det brukt mye engelsk i dag. Norge finnes det for eksempel mellom 15 og 20 videregående skoler som tilbyr engelskspråklig utdanning i fonn av såkalt nternational Baccalaureate-linjer. Disse skolene er del aven internasjonal organisasjon, The nternational Baccalaureate Organization (BO), som arbeider for at ungdom skal kunne ta en internasjonal utdanning. Engelsk er det offisielle språket ved EO. Parallelt med dette har nå mange norske universiteter og høyskoler undervisningstilbud på engelsk. Bakgrunnen for det er et utnykt mål om mer internasjonalisering av det norske utdanningssystemet. Det fører både til at mange nordmenn i dag reiser ut for å få seg utdanning,

5 16 l Norsk i en globalisert verden Er norsk språk i fare? 17 Fremmer "SALE" salget? og at mange kommer til Norge for å ta utdanning. Engelskspråklige undervisningstilbud er særlig rettet mot denne siste gmppa. Mye forskning er globalisert både fordi mange forskere samarbeider på tvers av nasjons- og språkgrenser, og fordi forskningsresultater fra for eksempel norsk forskning har verdi for forskere i andre land. Dette er ingen ny situasjon: Da var Aasen gjorde det baneblytende arbeidet sitt om norske dialekter, bygde han på forskning utført av tyske forskere. Mye av faglitteraturen var Aasen bmkte, var derfor skrevet på tysk. det internasjonale forskersamfunnet er det svært få som kan lese norsk. Derfor har forskerne bmk for et lingua franea. dag er det engelsk. Og mange norske forskere skriver fagartikler og avhandlinger på engelsk nettopp med tanke på å kunne delta i den internasjonale utvekslingen av kunnskap som forskning innebærer. På samme måte som innenfor internasjonal handel og produksjon blir altså engelsk mer og mer vanlig i utdanning og forskning, og det er limelig å snakke om et domenetap også her. Men igjen er bakgmnnen for dette domenetapet globaliseling og behovet for et lingua franea som følge av det. ER NORSK SPRÅK FARE? Mange små språk i verden står i fare for gå ut av bmk og forsvinne, og språkforskerne snakker om språkdød. Språkdød skjer når folk slutter å bmke et språk og går over til et annet språk, som regel majoritetsspråket i området der de bor. Når et språk dør, skjer det som regel gradvis, og gjeme etter en lengre periode med tospråklighet, det vil si en språksituasjon der to språk lever side om side i et språksamfunn, slik for eksempel norsk og samisk har gjort det i Norge. Språk som har en trygg status, har som regel de fleste av disse kjennetegnene: Språket har relativt mange bmkere innenfor et avgrenset geografisk område. Det er både talemål og skliftspråk. Det er offisielt språk og administrasjonsspråk i en stat. Det blir gitt omfattende opplæring på og i språket på alle nivåer i utdanningssystemet. Det finnes en omfattende litteratur på språket, både dagsaktuell sakprosa (for eksempel aviser) og en litterær traclisjon. Språket er i bmk på alle områder i samfunnet, sluiftlig og muntlig, i offentlig og privat administrasjon, undervisning, nælingsliv og kulturliv. Ut fra dette har norsk språk en ganske nygg posisjon i dagens Norge. Mange har likevel ment at det er uheldig at det kommer så mange engelske importord inn i norsk. Men norsk språk har vært utsatt for massivordimport også tidligere, uten at det av den gmnn ble utslettet. Samtidig kan samfunnet møte den økende mengden av importord gjennom for eksempel å finne gode avløserord (vogntog i stedet for trailer, hjømespark for comer eller skriver for printer), eller ved å «fornorske» importord ved å gi dem norsk uttale og norsk staveog bøyingsmåte. Opp gjennom tidene har for eksempel cyde blitt til sykkel og tough til tøff. Er domenetap uunngåelig? Sammenliknet med importord er domenetap en langt mer alvorlig tmssel for norsk språk, i det minste i et lengre tidsperspektiv. Derfor er det viktig at samfunnet møter domenetap med en aktiv språkpolitikk. Selv om behovet for engelsk i nælingsliv og høyere utdanning og forskning er legitimt, er det også nødvendig å bmke norsk innenfor disse områdene. For eksempel skal de fleste som tar universitetsutdanning i Norge, også arbeide i det norske samfunnet og trenger å formidle kunnskapene sine på norsk. Og bedlifter i Norge må forholde seg til det, norske samfunnet, til norske lover og til norske myndigheter, og niå derfor også ha et aktivt forhold til det norske språket. " Dersom vi ønsker å sikre norsk på disse arenaene, kan vi legge plinsippet om parallellspråklighet til gmnn. Parallellspråklighet '9lir i Norsk i hundre! definert slik ' ~ Parallellspråklighet (... ) vil vi bmke om domener der to ellel' flere språk er i bmk, og der ett språk, i vårt tilfelle norsk, alltid vil være det foretmkne språkvalget når det ikke er nødvendig å bmke et fremmedspråk. Dette plinsippet vil sikre en praksis både i næringslivet og i utdanning og forskning der de som har et klart behov for det, bmker engelsk, mens en i alle andre tilfeller bmker norsk. Når noen flernasjonale selskaper lyser ut stillinger på norsk, men med stillingstittel både på norsk og engelsk, er dette en fonn for parallellspråklighet.

6 18 1 o Norsk i en globalisert verden OPPSUMMERNGSOPPGAVER ':>. /0 l Hva er globalisering? ~) f 2 Hva er kultur? s.l2.. 3 Hva er et kultunnøte, og hvilke følger kan et slikt møte få for de kulturene som er involvert? ~ l 4 Nevn eksempler på kulturmøter i norsk histolie. sr~ 5 Hvilke følger har økt globalisering for kulturutviklingen? >, l~ 6 Hvordan har engelsk fått status som globaliseringens språk?,.~ 7 Hvordan kan engelske importord tilpasses norsk? ~ ly 8 Hva er domenetap? 501S" 9 På hvilke samfunnsområder lider norsk domenetap i dag, og hva er årsaken til at det skjer? sl"-} 10 Hvilket botemiddel har Språkrådet foreslått for å hindre domenetap? ~. i3 Hva er et lingr,ta franea? ~. jlo 12 Hva er språkdød? '7 i l 13 Nevn noen 1gennetegn ved språk som har en trygg status, det vil si som ikke står i fare for å dø ut. FORDYPNNGSOPPGAVER Oppgave l Globalise!ing og norsk kultur ei tid som blir mer og mer preget av globalisering, blir det i Norge også mer og mer populært med bunad. Samtidig reagerer mange på at bunader blir sydd utenfor Norge. La dette være utgangspunkt for en klassesamtale om norsk kultur i en globalisert verden. l' Oppgave 2 Reklamespråk a Arbeid i grupper på n'e-fire eller individuelt: Finn eksempler på engelsk språk i norsk reklame på en norsk fjernsynskanal (for eksempel i løpet aven kveld), i ei norsk papiravis (for eksempel i en utgave) eller ei internettavis. b Sorter eksemplene etter - produkttype (for eksempel klær, kosmetikk, biler, reiser) - om finnaet er norsk eller flernasjonalt c Varierer innslaget av engelsk etter produkttype og etter om firmaet er norsk eller flernasjonalt? d Skriv en kort artikkel eller lag en lysbildepresentasjon der du presenterer resultatet av undersøkelsen..' Oppgave 3 Stillingsannonser a Ta for deg stillingsannonser i tre utgaver av ei større norsk avis og sorter dem i norske og engelske annonser. b Hvordan er forholdstallet mellom norske og engelske annonser? Varierer det fra den ene utgaven til den andre? c Er annonsøren i de engelske annonsene nasjonale eller flernasjonale selskaper? d Lag en oversikt over engelske stillingstitler i de norske og de engelske annonsene.

7 OVERSETTELSE OG GJENDKTNNG Etter å ha arbeidet med dette kapittelet skal du ha kunn-, skaper om oversettelse og gjendiktning i ulike sjangrer. ;/ Du skal også ha kunnskaper om noen av de språklige // valgene som en oversetter står oveifor, og hvilke endringer som kan skje med en tekst når den blir oversatt fra ori~nal-., språket til et annet språk, Kira Wager (f.1971): Mannerheimvn. 29 ( Kira Wager bruker fotogra fier som utgangspunkt for maleriene sine og gir på de~ måten motivene et nytt uttrykk. Læreplanen sier at du skal kunne vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i Oliginal drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangrer

8 20 2 ø Oversettelse og gjendiktning Oversettelse av skjønnlitterær prosa 21 OVERSETTELSE ELLER GJENDKTNNG? OVERSETTELSE AV SAKPROSA Metal-gruppa Enslaved har også tekster på norsk. noe som har inspirert utenlandsk ungdom til å lære seg språket. En stor del av de tekstene som vi leser og hører daglig, er oversatt fra andre språk. en globalisert verden, med mange typer internasjonalt samarbeid, er oversettelse mellom språk en stor industri, og det finnes egne utdanninger for tolker og oversettere. Fonnålet med oversettelser er naturligvis at de som ikke mestrer Oliginalspråket, skal kunne få tilgang til og forstå tekstene eller det som blir sagt. Omgrepet å tolhe er i denne sammenheng knyttet til oversettelse av noe som blir sagt muntlig, mens oversettelse, og spesielt gjendiktning, i større grad er knyttet til skliftlige tekster. Ofte skiller vi mellom det å oversette tekster fra ett språk til et annet og det å gjendikte tekster til et annet språk. teorien er dette skillet greit å trekke, for eksempel slik det blir gjort i Bohmålsordboha: oversette - gjengi på, føre over til et annet språk gjendihtning - fri omdikting aven tekst fra et annet språk Det er vanlig å bruke betegnelsen oversettelse i forbindelse med prosatekster, både sakprosa og skjønnlitteratur. Gjendiktning blir først og fremst brukt om lyrikk. All oversettelse innebærer en tolkning av teksten som blir oversatt, der oversetteren står for tolkningen. Dersom vi er i stand til å lese teksten på originalspråket, får vi en direkte tilgang til teksten slik den er skrevet av forfatteren selv. Det blir naturligvis oversatt sakprosa i alle sjangrer, for eksempel bruksanvisninger, forretningsavtaler, internasjonale konvensjoner, internasjonalt lovverk og nyhetsreportasjer. slike sjangrer snakker vi altså om oversettelse. Her står det saklige meningsinnholdet i sentrum for oversettelsen. Et klart eksempel på dette er når en bruksanvisning blir overført til et annet språk. slike tilfeller er det ikke relevant å snakke om kunst, bare om en relativt mekanisk erstatning av ord og uttrykk i det ene språket med tilsvarende ord og uttrykk i det andre språket. Eksempelet nedenfor er fra bruksanvisningen til et kokeapparat: Read these instruetions carefully before connecting the applianee to the gas cartridge. Les denne bruksanvisningen før du kopler apparatet til gassbeholderen. Men selv ikke dette enkle eksempelet er helt uten problemer. Et av ordene i den engelske teksten - carefully, som kan oversettes med nøye - opptrer ikke i den norske. Hva kan være årsaken til det? Siden vi ikke kan spørre oversetteren direkte, kan vi selvsagt bare spekulere her. Men det er rimelig å se det som et utslag av ulike konvensjoner for bruksanvisninger på engelsk og norsk. Vi ser også at norsk har begrepet bnrhsanvisning for det engelske these instnrctions. På norsk skal gassbeholderen sklives i ett ord, og ikke i to som i den engelske versjonen. En oversettelsesoppgave som i utgangspunktet kan se enkel ut, kan altså vise seg å kreve ganske mye språkkompetanse. tillegg må en oversetter kjenne saksfeltet godt - i dette tilfellet er det en fordel om oversetteren selv har brukt et kokeapparat og vet hva som bør forklares. OVERSETTELSE AV SKJØNNLTTERÆR PROSA Når det gjelder skjønnlitterær prosa, først og fremst romaner og noveller, er det ikke alltid så lett å trekke skillet mellom oversettelse og gjendiktning. Vi kan finne oversatt litteratur som følger Oliginalen gan~ke tett, og vi kan finne oversettelser som stiller seg friere til Oliginakn. Å gjendikte prosa er oftest enklere enn å gjendikte lytikk, fordi vi i lytikken også er bundet til en del fonnelle trekk - først og fremst rim; og rytme. oversettelsen av romaner og noveller må en oversetter også legge vekt på den litterære uttrykksmåten, men der trenger han ~ller hun altså ikke å ta hensyn til slike formelle krav. Når en roman eller en novelle skal oversettes, er hovedregelen at den som oversetter, skal gjøre det fra frelmnedspråket og til sitt eget morsmål. Den viktigste årsaken til det er at idealet for oversatt litteratur er at den skal oppleves som om den i utgangspunktet var skrevet på det språket teksten er oversatt til. Oversettelsen skal altså være «usytllig» for leseren. God litteratur skrevet på fransk, russisk, spansk eller andre språk skal bli god litteratur på norsk. Oversetteren må derfor gjøre seg opp en mening om stil, rytme og musild, i språket for å kunne gjenskape teksten på norsk. For å greie det, må oversetteren i stor grad frigjøre seg fra origi-

9 " 22 2" Oversettelse og gjendiktning Oversettelse av skjønnlitterær prosa 23 Ordvalget er viktig! Tolken i denne tegneserien har tydeligvis gjort en liten. men avgjørende vri på budskapet han skulle formidle. Hvordan kommer dette fram? Tegningene er fra albumet Asterix i keiserens klær av Goscinny og Uderzo. nalspråket. Oversettelsen er et arbeid som krever stor språklig kompetanse og sikker følelse for litterær uttrykksmåte. Først og fremst må oversetteren sette seg inn i teksten og gjøre seg opp en mening om helheten: Hva slags bok er dette? Er det en histolisk roman, en spenningsroman eller en annen type roman? Er det en romantisk og poetisk grunntone i boka, eller er det spenning og konflikt som preger den? Svaret på slike spørsmål nedfeller seg i språket.,, Språk og samfunn Samfunnsforhold, kultur, sosiale normer og konvensjoner kommer til uttrykk i tekstene. Slike forhold vaierer mellom land og kulturer, og de endrer seg over tid. forbindelse med at en ny utgave av romanen Don Quijote ( ) kom ut på norsk, sa oversetteren, Ame Worren, dette da han ble spurt om hva som var den største utfordringen i arbeidet med oversettelsen (Unijom1n, ): Det var dei forslqellige tiltaleformene som skal visa om personane tilhøyrer ein høgare eller lågare sosial klasse. Noreg har desse tiltaleformene og det høgtidelege språket vore svært lite brukte med unntak av enkelte miljø i byane Oslo, Bergen og Trondheim. nynorsk finst dei så å seia ikkje. Riksmålet er den einaste målforma som har tatt vare på desse tiltaleformene i ein slik grad at det går an å finna ut kva sosial klasse ein person tilhøyrer berre ved bruk av språket. - Difor har eg brukt uttrykk som «Min herre», «Deres nåde» og parodien «Deres oppblåsthet». Hvilke konnotasjoner ord og utuykk gir, er i mange tilfeller kulturbestemt, som uttrykket 17. mai-stemning. Det kan også hende at ordet eller fenomenet ikke finnes i det språket teksten skal oversettes til. Seterdrift finnes iklee i England, og engelsk har ikke et eget ord for seter. den første standardoversettelsen av Peer Gynt til engelsk (1875) heter de U'e seterjentene derfor Three Sæter-Girls. Det norske ordet har ikke fått noen oversettelse. Dovregubben blir kalt The old Man of the Dovre. En gubbe er en nyanseling av begrepet gammel mann, en nyansering som vi mister i den engelske oversettelsen. Peer Gynt i New York. Da Det Norske Teatret satte opp Peer Gynt i hadde Jon Fosse gjendiktet stykket til nynorsk. og Robert Wilson hadde regien. Bildet er fra gjesteforestillingen ved Brooklyn Academy of Music i New York i 2006 Når en forfatter bruker andre tekster eller fenomener i kulturen for å gi mening til sin egen tekst, kan det være vanskelig å få med disse poengene ved overføringen til andre språk og kulturer. Peer Gynt opptrer for eksempel rollefiguren UHU, og i Norge i samtida ble figuren lett gjenkjent som en karikatur av Aasmund Olavsson Vinje. En slile gjenkjennelse vil lesere i andre land som regel gå glipp av. Faste utnykk og metaforer er også et spennende felt for den som skal oversette tekster fra andre språk og kulturer. Her gjelder det å vite at uttrykkene ikke skal bli forstått bokstavelig, og at de ofte bruker andre ord og vendinger for å utnykke det samme i andre språk. Hyordan ser en person ut i norsk oversettelse som er ugly as sin i en e!'lgelsk roman? Han er i hvert fall ikke «stygg som synd», men kanskje <~ tygg som nøkkem>? En oversetter må også vite når et utuykk skal fo l.~ tås i overført eller billedlig betydning, og når det er brukt konkret. D.et engelske wnykket she wears the pants/trousers blir ofte brukt fot rå uttryklee at kvinnen er sjefen i et forhold. Da kan vi ikke overset ~e det med «hun har på seg buksen>, for uttrykket gir ikke samme mening på norsk. Slike oversettelser virker klossete og skjemmende. Å oversette dialekt Når dialekt blir brukt i oversettelser og gjendiktninger, kan det være flere årsaker til det. For det første kan kildeteksten være skrevet på dialekt eller ha innslag av dialekt, der dialektbruken tjener et bestemt formål. Det var tilfellet med romanen The Color Purple (1982) av den nordamerikanske forfatteren Alice Walker. De senu'ale personene i denne romanen er fattige svarte i de amelikanske sørstatene, og i Oligi-

10 24 2" Oversettelse og gjendiktning Gjendiktning av lyrikk 25 Fra dubbingen av den norske animasjonsfilmen Slipp Jimmy fri, Are Sende Osen prøver å tilpasse stemmen sin til de skotsktalende leppene til figuren Eirik. nalen kommer de til orde på den dialekten som er typisk for denne befolkningsgruppa i USA. Da boka kom på norsk i 1984 under tittelen Fargen bortenfor, valgte oversetteren, sak Rogde, å la personene snakke en nordnorsk dialekt. Jeg-personen i romanen er ei ung jente som betror seg til Gud gjennom brev. et av brevene skriver hun: Kjære Gud. Eg og ho Sofia arbeide på teppan. Vi har sett opp et stativ på verandaen. Ho Shug AvelY har gjedd oss den gamle gule kjolen sin te fille, og eg sette inn et støkke av den så snart eg får en tjangs. Det e et flott mønster som heite Søsters Valg. sak Rogde har vært bevisst når han har valgt nordnorsk for å gjengi svart sørstatsengelsk. Han har skrevet et «Oversetterens forord» til romanen, der han blant annet sier: Dialektbruk i oversettelser har alltid vært omdiskutert både blant oversettere og publikum. Motargumentet mot slik dialektbruk er først og fremst at de språklige assosiasjonene kan avspore leseren i retning av et miljø og et område som slett ikke er det han eller hun leser om. Likevel velger altså Rogde å gjendikte dialoger og monologer i Fargen bortenfor på nordnorsk dialekt. Han begrunner valget sitt ved å peke på fellestrekk mellom svart sørstatsengelsk og nordnorsk - begge har stor avstand til skiftspråket, begge er merket av å være brukt i det vi kan kalle provinsen (det vil si utenfor hovedstaden), begge blir brukt av folkegrupper som blir eller er blitt sett ned på og diskriminert, og - hevder Rogde - begge er i stand til å donnidle en enkel og usnobbet poesi». Da Andreas E. Østby skulle oversette boka Ett aga ratt av Jonas Hassen Khemiri (s. 296) fra svensk til norsk, måtte han «Ol1i.plassere» det som blir kalt «rinkebysvensk» til Norge, og han studerte språket til innvandrerungdom i Oslos indre bydeler for å få inspirasjon til en god oversettelse. Nedenfor ser du en setning i Oliginalutgave og i oversettelse: Nara tv- och videohornen jag gjorde snilleblixt: såklart pappa borde få parabol i present, bara den ar tilrackligt nystulen den borde inte bli for dyr. Nær tv- og videohjørnet jeg gjorde en geni tanke: selvsagt pappa burde få parabol i presang, bare den nytasja nok den burde ikke bli for dyr. Etter at arbeidet med oversettelsen var ferdig, gav Østby også ut Kebabnorsk ordbok. Der kan vi slå opp og finne at tasje betyr ~~stjele». noen tilfelle fant han «kebabnorske» uttlykk for «linkebysvenske», men ikke alltid. Andre ganger, som ovenfor, ble svenske ord oversatt med «kebabnorske» uttykk. Slik tok han vare på den språklige stilen i boka uten å oversette ord for ord. GJENDKTNNG AV LYRKK Tidligere i kapittelet nevnte vi noen av utfordlingene knyttet til gjendiktning av lyrikk. Når diktet er en sangtekst, er Ytmen spesielt viktig. Tom Waits-åten«l dont wanna grow up» ble for noen år siden oversatt til norsk av Baard Slagsvold i det norske bandet Skrujern. Den norske tittelen ble «Jeg vil aldli bli stor». Tom Waits tillater vanligvis ikke at tekstene hans blir gjendiktet på andre språk. dette tilfellet gjorde han et unntak. Men il,ke uten videre. Da den norske gjendiktningen var ferdig, ble den ført tilbake til engelsk og vist til Waits for godkjenning. Han godkjente den engelske tilbakeoversettelsen, og dermed også den norske versjonen. Det er liten tvil om at den norske gjendiktningen innholdsmessig følger kildeteksten i det store og det hele. Likevel er det en del forskjeller. Nedenfor ser du den første strofen og refrengb i oliginal og i oversatt versjon: ;~ When 'm lyin' in my bed at night don't wanna grow up Nothin' ever seems to turn out right don't wanna grow up How do you move in a world of fog That's always changing things Makes me wish that could be a dog When see the price that you pay don't wanna grow up don't ever wanna be that way don't wanna grow up Jeg tenker på det når jeg legger ~eg- Jeg vil aldri bli stor '~ Aldri er det noe som ordner seg " Jeg vil aldli bli stor Åssen kan du se i et tåkehav - Som forandrer ting Mye, mye bedre å ende opp i ingenting Når jeg ser hva du får igjen - Jeg vil aldri bli stor Jeg vil aldri bli sånn som deg - Jeg vil aldri bli stor

11 26 2" Oversettelse og gjendiktning Oppgaver 27, " Artisten Tom Waits gav tillatelse til at noen av tekstene hans ble gjendiktet til norsk. og godkjente selv resultatet. OPPSUMMERNGSOPPGAVER ~ 2u l Hva er forskjellen mellom tolking ei betydningen å oversette fra et språk til et annet), oversettelse og gjendiktning? ~. 2. i 2 Hvilken kompetanse er nødvendig for å kunne oversette en sakprosa tekst fra et språk til et annet? ' Hvorfor er det en fordel at de som oversetter skjønnlitteratur, oversetter til sitt eget morsmål? ~ 21 4 Hvordan kan vi forstå påstanden om at oversatt litteratur både skal være trofast mot originalen og frigjort fra originalteksten? S2f 5 Hvordan kan dialektbruk i Oliginalutgaven aven tekst behandles i en oversettelse? Hva er de spesielle utfordringene knyttet til gjendiktning av Ylikk?.,.2b 6 Den faste rytmen i originalteksten legger sterke bånd på gjendiktningen. Denned er det ikke så lett å få til en overføring ord for ord og uttlykk for uttrykk. Gjendil<:tningen begynner med «Jeg tenker...». Slik er det ikke i Oliginalen. Likevel er det liten tvil om at bruken av ~~jeg tenker» gjengir mening som også er til stede i originalen. Se så på linje 5 i originalen - «How do you move in a world of fog». En overføling ord for ord av denne linja kunne ha blitt noe slikt som «åssen kan du bevege deg i en verden av tåke». Men denne setningen er av rytmiske grunner umulig. Gjendiktningen «åssen kan du se i et tåkehav» gjengir på den andre siden det sentrale i originalen - det å ikke kunne Olientere seg i verden - samtidig som det lytmiske passer. De to siste linjene forteller hva «a world of fog» / «et tåkehav» gjør: originalen endrer disse linjene på ting slik at jeg-personen foretrekker et hundeliv framfor et liv som voksen. gjendiktningen er det bedre å ende opp i ingenting enn å bli voksen. Uttrykkene på engelsk og norsk skaper ulike bilder. Likevel blir det sentrale budskapet - at voksenlivet har lite for seg - bevart i gjendiktningen. Både originalen og gjendiktningen har endelim, men linjene som rimer, faller iblant på ulike steder. Slike forskjeller kan oppfattes som en følge av at lytme og ordvalg legger følinger på gjendiktningen som gjør det vanskelig å følge originalens rim fullt ut. FORDYPNNGSOPPGAVER Oppgave l Oversettelse av sakprosa Gå sammen i grupper på tre, der alle har det samme språket som andre fremmedspråk i skolen. Finn en sakprosa tekst på dette språket, for eksempel fra ei avis på nternett, eller velg en tekst fra læreboka i dette språket. Velg et utdrag på om lag ti linjer fra denne teksten. ndividuelt arbeid Oversett utdraget til norsk Legg vekt på at språket skal være godt, og at det saklige innholdet skal bli rett forstått. gruppe Sammenlikn oversettelsene. Har dere valgt ulike løsninger? Diskuter forskjellene og lag en felles oversettelse som alle mener er god. Oppgave 2 Dialekt og oversettelse Nedenfor ser du et utdrag fra Goran Tunstroms romanjuloratoriet i original og oversatt versjon. Replikkene til Splendid er gjengitt på vånnlandsdialekt, men i den norske versjonen er de på tilnænnet, bokmål. Sammenlikn de to utdragene og diskuter om oversetteren'! kunne ha valgt å gi Splendid en norsk dialekt. Hvilken dialekt kunne det i så fall ha vært? Hvorfor? Noter stikkord individuelt. Diskuter deretter spørsmålene i klassen. 'i; Hovedpersonen Sidner og kameraten Splendid ligger i graset og s~akker om faren til Splendid, som like før har fortalt en fantastisk histolie om da han var kanonkule på sirkus: - Tror du farsan ljuger? - Nej. - Fast han overdriver. Men då tycker jag han gårna kan få gora. Då å nog int så rolig å va utta ben. blann bruker ja ta ut'en i skoggen. Han tycker så mycket om foggler. Vi bruker ha må oss kaffe å sitt alldeles still. Vad ska du bli når du blir stor?

12 28 2" Oversettelse og gjendiktning Eksempel på fagtekst 29 i l', norsk oversettelse: - Tror du fattern juger? - Nei. - Men han overdriver jo litt. Men det synes jeg godt han kan få lov til å gjøre. Det er nok ikke så morsomt å ikke ha noen bein. Av og til så tar jeg'n med ut i skauen. Han er så glad i fugler. Vi pleier å ha med oss kaffe og sitte musestille. Hva skal du bli når du blir stor? Oversatt av Per Ovale Oppgave 3 Tre oversettelser av Hamlet På s. 391 finner du utdrag fra Hamlet av William Shakespeare. Hamlet er skrevet på versefonn og finnes i flere gjendiktninger på norsk. Nedenfor ser du slutten på Laertes' fonnaningstale til sønnen som drar ut i verden - i engelsk Oliginalversjon, oversatt av Andre Bjerke i 1959, av Hartvig Kiran i 1966 og av Øyvind Berg i Sammenlikn Oliginalen og de tre gjendiktningene. Hva er forskjellen mellom gjendiktningene? Hvilken av dem er etter din mening best? Hvorfor? Samarbeid to og to, noter stikkord og diskuter deretter i klassen. Oliginal (1657) This above all, to thine owne selfe be true, And it must follow as the night to day, Thou canst not then be false to any man. Farewell, my blessing season this in thee. Bjerke (1959) Men fremfor alt: Vær sanndru mot deg selv; da følger det som natten følger dagen, at du kan ikke være falsk mot andre. Farvel - og måtte min velsignelse få bidra til at dette modnes i deg! Kimn (ca. 1966) Eitt framom alt: ver trufast mot deg sjølv, og det må følgje, liksom natt på dag, du kan'kje vera falsk mot nokon annan mann. Far vel: mi signing magne dette i deg. Berg (1998) Og fremfor alt - vær tro imot deg selv, da følger det, så klart som natt på dag, at du blir redelig imot enhver. Farvel - må mine ord få modne i deg. Oppgave 4 Hany Potter på engelsk og norsk a Torstein Bugge Høverstad har oversatt bøkene om Harry Potter til norsk. intervjuer har han sagt at de to største utfordringene har vært å finne nye navn til personene i boka og å gi ungene i boka et Naguib Mahfouz ( ): egyptisk forfatter som fikk Nobelprisen i litteratur i b troverdig språk. Ta for dere den engelske og den norske utgaven av den samme Harry Potter-boka. Les først noen sider i originalen. Hva karakteliserer språket i boka? Sammenlikn deretter med oversettelsen. Hvor godt har etter din mening Bugge Høverstad greid å gjenskape personer, stil og stemning? Finn stoff om oversettelsen av Hany Potter til norsk på nternett. Skriv en artikkel der du drøfter forholdet mellom den oversatte versjonen og den norske. Ta også stilling til om du vil råde norske lesere til å velge den engelske eller den norske versjonen av boka. Oppgave 5 Filmteksting Mange av de oversatte tekstene vi leser, er undertekster på filmer. Når filmreplikl<er skal oversettes, gjelder det å fange essensen i det som blir sagt, for det er ikke hensiktsmessig å oversette alt. Da ville det bli vanskelig å la tekstingen følge tempoet i filmen, og dessuten vil mye av meningen i det som blir sagt, likevel ligge i det som skjer på bildene. Velg en sekvens fra en utenlandsk film på om lag 30 sekunder. Filmen må være på et språk du forstår. Studer forholdet mellom det som blir sagt på filmen, og tekstingen. Lag notater på grunnlag av det du finner. Presenter filmsekvensen med kommentarer i klassen. EKSEMPEL PÅ FAGTEKST Ett oga rott - kulturmøte fra svensk til norsl\. Den svenske romanen Ett aga ratt av Jonas Hassen Khemiri kom ut i Svelige i Romanen ble oversatt til norsk av Andreas E. Østby, og den norske utgaven kom i nnledningskapittelet til romanen står på s Nedenfor ser du det siste avsnittet fra dette kapittelet i original og i norsk versjon. På kvallen jag satt lange på rummet och funderade vad jag skulle skriva. Forst jag provade tanka fram histolia om en knarkarkille på Plattan som får fult jack av juggemaffian och sen går hamtar vapt n for hamnd. Men jag droppade tråden for vad jag vet om knarkarliv eller fult jack? Plus jag har aldlig skjutit med en liktig Glock. ;.' Darfor jag rev sidan och is tallet provade slniva rakt på pucken om vad som hant i dag. Det måste ju vara aktast mojliga och 'såklart t Naguib Mahfouz skulle aldrig sluiva histolier om annan an sig och sin liv. På kvelden jeg satt lenge på rommet og lurte på hva jeg skulle skrive. Først jeg prøvde å tenke fram en histolie om en nm'kisfyr på Plattan som får drittdop av jogurtmafiaen og så går henter våpen for hevn. Men jeg droppet tråden for hva vet jeg om narkisliv og drittdop? Pluss jeg har aldri skutt med en ordentlig Glock. Derfor jeg reiv sida og i stedet prøvde sluive spade for spade om hva som skjedde i dag. Det må jo være ektest mulig og sikkert Naguib Mahfouz ville aldri skrevet historier om andre enn seg og sin liv.

13 30 2 o Oversettelse og gjendiktning - Eksempel på fagtekst 31 j Romanen handler om den svensk-marokkanske gutten Halim, som bor sammen med faren sin i Stockholm. Av Dalanda, som er «en gammal tant», får han ei sklivebok Dalanda vil at han skal lære seg å skrive arabisk, men for Halim blir boka ei dagbok der han forteller om det som skjer i livet hans - og denne dagboka er romanen Ett aga ratt. Romanen er derfor en jeg-roman, der vi ser alt som skjer, gjennom øynene til Halim. l det første kapittelet får vi innblikk i hvordan Halim og faren lever: Faren driver butikk der en kan få ALT, fra turtletennoser til brukte sykler. Halim hjelper faren i butikken. Det er den første dagen i sommerfelien, så han må være der hele dagen. Men utpå ettenniddagen stikker han av for å snakke med Dalanda. De snakker sammen på en benk i en park, og Dalanda forteller Halim om arabisk kultur - en kultur hun vil at han skal være stolt av. Faktisk mener hun at denne kulturen er overlegen alle andre kulturer: «.. det ar hon som berattad det ar vi som har bast filosofer och smartaste matematiker och grymmaste kigare. Också hon sagt vi araber ar inte som andra blattar utan mera civiliserade.» Halim er fascinert av Dalandas fortellinger, «det går som kallaste kår i ryggen» når hun forteller. Dalanda vil gjeme at Halim skal identifisere seg med arabisk kultur - andre folkeslag og kulturer er hun ikke like begeistret for. Svenskene setter ikke pris på den arabiske litteraturen, mener hun, og «det finns en jude som heter Salman som har dissat Koranen». Dessuten har hun «alltid haft svårt fbr jugoslaven>. l dette første kapittelet av boka blir Halim utfordret av Dalandas fordommer mot andre kulturer, av ønsket hennes om at ingenting skal forandres, og av spørsmålet om han er arabisk eller svensk Denne kvinnen gir altså Halim ei bok med blanke ark, som hun tenker seg at han skal bruke til å lære seg å skive arabisk, for ikke å glemme: «Texter ar ju inte som manniskor som fbrandras och glbmmer bort saker.» En sentral replikkveksling i denne sammenhengen er når Dalanda begynner å sitere et egyptisk ordtak, som Halim fullfører: «Min lilla drbmmare. Du vet val vad man sager i Egypten: En man utan språk ar som en...» «... kamel utan puckel- vardelbs.» Hun har et håp om at Halim skal slaive seg til arabisk identitet. Men vi som leser dagboka, ser at boka er skrevet på det som blir kalt rinkebysvensk - en svensk dialekt som bærer sterkt preg av møtet med andre språk Halim lærer seg ikke å skrive arabisk Språket hans er rinkebysvensk Det er flere trekk ved dette språket som skiller det fra standardsvensk Forfatteren bruker både svenske og utenlandske slanguttrykk, for eksempel fultjack, som er svensk, og walla, som kommer fra arabisk Det gir teksten både et muntlig og et ungdommelig preg, men de mange slanguttlykkene med opphav i andre språk enn svensk knytter teksten til et innvandrenniljø. Setningsbygningen er av og til annerledes enn i standardsvensk, for eksempel når forfatteren slaiver Farst jag provade tanka..., der standardsvensk (og norsk) ville hatt subjektet etter verbalet. Flere steder blir leddrekkefølgen som er vanlig i fortellende hovedsetninger, brukt i spørsmål og leddsetninger. Konsekvensen er at subjekt og verbal kommer i samme rekkefølge i alle typer setninger. Vi ser også at preposisjoner blir sløyfet, for eksempel i uttrykket oell funderade vad jag skulle skriva. Substantiv får ikke alltid samme kjønn som i standardsvensk, det er for eksempel ikke samsvar mellom detenninativet sin og substantivet liv:... sig oell sin liv. Dette karakteristiske språket er viktig for måten vi oppfatter personene og miljøet i boka på. l den norske oversettelsen ser vi at mange av de typiske trekkene fra rinkebysvensk er overført til norsk, uten at det er en fullstendig ord-for-ord-oversettelse. Vi ser for eksempel at det svenske uttrykket rakt på pucken er oversatt med spade for spade. Det viktige spørsmålet som det første kapittelet i Ett aga ratt - og hele boka - reiser, er hvordan en person som vokser opp i Sverige med arabiske røtter, kan finne en kulturell identitet. Hvordan Halim løser dette problemet, må vi lese resten av boka for å få vite.

14 - FLM PÅ KNO OG FLM PÅ FJERNSYN Film som fiksjon og dokumentasjon 33 På kino kan vi oppleve spelefilm slik han bør opplevast: i ein mørk sal med stort leltet, og med lyd som omringar oss og dreg oss inn i histolia som utspeler seg på leltetet. Dei fleste spelefilmane er laga for å bli viste på kino, medan fjernsyn og videoldvd som regel er sekundære formidlingskanalar. Dramaseriar, episodiske seliar og reportasjefilm er først og fremst laga for fjernsyn. Film som skal visast på eit stort leltet og ha lyd som skal fylle ein stor kinosal, må oppfylle bestemte krav til teknisk kvalitet, krav som ikkje er nødvendige når filmen skal visast på ein fjernsynsskjenn. Dramaseriar er fjernsynsfilm - mellom anna fordi det ikkje er mogleg å få eit stort publikum til å komme på kino to gonger i veka for å følgje med på ein dramaserie. ~ FLM OG DATASPEL Etter å ha arbeidd med dette kapittelet skal du ha kunnskapar om analyse og vurdering av ulike typar spelefilm, dokumentmfilm og dataspel. Læreplanen seier at du skal kunne analysere og vurdere ulike sjangrar i tekstar henta frå fjernsyn, film og nternett bruke ulike medium for å tolke og presentere tekstar frå ulike tider vurdere bruken av estetiske verkemiddel i ulike medium FLM SOM FKSJON OG DOKUMENTASJON innleiinga til boka Mitt liv som film (Tiden 2002) skriv kulturjournalist Anne Hoff: Filmen er et av vår tids viktigste kulturuttrykk. Den tilbyr en helt sentral innsikt i samfunnets ønsker, ideer og idealer. De levende bildene utgjør vår felles referanseramme og har en unik innflytelse på måten vi drømmer, tenker og lever på. Slik har filmfortellingen overtatt mange av den klassiske mytens funksjoner, som nettopp var å gi en felles grunn for å forstå og tolke tilværelsen. (... ) Filmen kan vise oss hva vi tror vi har mistet - emosjonelt drama, fysiske styrkeprøver og overordnede livsoppgaver - og gi oss følelsen av å delta likevel. Det Hoff seier her, er først og frelllst mynta på spelefilmen. Men også dokumentarfilmen, som dei seinare åra har vunne ny popularitet som kinofilm, kan gi «sentral innsikt i samfunnets ønsker, ideer og idealer» og bidra til «å gi en felles grunn for å forstå og tolke tilværelsen». Dokumentarfilmen viser menneske og hendingar i den verkelege v~rda, og menneska i ein dokumentarfilm er ikkje skodespelarar, men seg' sjølve. Jamvel om forholdet til røyndommen skil dokumentarfilm~n frå spelefilmen, deler dei det potensialet som filmmediet har: Dei \nser levande bilete medlyd til, og dei fleste estetiske verkemidla som ~an brukast i spelefilm, kan også brukast i dokumentarfilm. Hovudsjangrane i film er altså dokumentarfilm og fiksjonsfilm, men det finst ei mengd undersjangrar innanfor dei to hovudsjangrane. Ei enkel oppstilling med nokre sentrale sjangrar kan vere slik: Frå opptaket av Even Benestads dokumentarfilm Alt om min far, denne fi lmen undersøkjer Even Benestad kven faren er, og viser korleis familien opplever at faren framstår som både mann og kvinne. Fihsjonsfilm DohumentaJfilm Spelefilm Reportasjefilm Animasjonsfilm Dramadokumentar Dramaseliar Opplysningsfilm Episodiske seriar Reality-TV

15 34 3" Film og dataspel Widescreen. Fjernsyn i filmformat med scene frå Ringenes herre Somme sjangrar er problematiske å plassere i eit slikt slqema, mellom anna sjangeren dokudrama. Spelefilmar som er bygde på verkelege hendingar, har i somme tilfelle fått denne sjangernemninga, til dømes spelefilmen som er bygd på flykapringa i USA l. september 2001, United 93, men også fjernsynsseriar som er lagde til autentiske miljø, og der personane i fihnen er seg sjølve, har fått nemninga dokudrama. Omgrepet er meint å dekkje at sjangeren står med eitt bein i røyndommen (dokumentaren) og det andre i fiksjonen (dramaet). OPPSUMMERNGSOPPGÅ VER $ ~3 l Kva for likskapar og forskjellar er det mellom kino og fjernsyn som medium for formidling av film? i:.l 2 Korleis kan ein filmsjanger tilpassast kinoen eller fjernsynet?,.ll 3 Kva er hovudforskjellen mellom fiksjonsfilm og dokumentarfilm? - - Buster Keaton i ein scene frå filmen Generalen, 1927 Komposisjon i fiksjonsfilm 35 kalle «sjangerfilm». Sjangerfilmar er filmar som helel seg innanfor faste komposisjonsmønster, slil< romantiske komediar, kriminalfilmar, thlillerar eller actionfilmar gjer. Publikum veit denned kva dei kan vente seg som utgang på konflikten i filmen, men spenninga og underhaldninga ligg i lwrleis det gode vinn over det vonde, korleis helten kjem seg ut av flokane, eller lwrleis dei to som er meinte for kval'andre, overvinn hinruingane og får kvarandre til slutt. Av og til kan filmar bryte med dette mønsteret. Helten kan (i alle fall tilsynelatande) tape, dei elskande må gi opp å få kvarandre, eller mordaren går fri. Gode sjangerfilmar er karakteriserte ved at dei har ei god historie å fortelje, godt driv og rett tempo i forteljinga, gode skodespelarprestasjonar og kreativ og sjangertilpassa bruk av filmatiske verkemiddel. Komposisjonsmønsteret som vi har omtalt ovanfor, er ofte grunnmønsteret også i filmar som ikkje utan vidare passar inn i ein av dei faste filrnsjangrane. Mange filmskaparar vil noko meir enn berre å underhalde publikum, dei vil vise rollefigurane sine som meir samansette og komplekse personar enn det som er vanleg i ldassiske sjangerfilmar, eller dei vil formidle ei moralsk eller politisk innsikt. mange sjangerfihnar er rollefigurane statiske, det vil seie at dei er dei same typane med dei same karaktereigenskapane når filmen er slutt, som då filmen tok til. Moralen i filmen er ofte «gjennomsiktig», det vil seie at det som er allment akseptert som god moral, rett og gale, også er den moralen filmen formidlar. ein del filmar ser vi at hovudpersonen i filmen foranru'ar seg, han eller ho oppnår ei ny innsikt som gir grunnlag for å leve livet på ein annan måte enn før. Filmar kan også konfrontere publikum med nye måtar å oppfatte tradisjonelle verdiar i samfunnet på, problematisere vedtekne sanningar eller gi uvande perspektiv på personar eller grupper i samfunnet, eller på bestemte kulturar. KOMPOSSJON FKSJONSFLM H'l"WlO,," Pfl>PU~ S~W:'i Vl"'liJ'ltl likt W\'\l ''') Ein grunn til at fiksjonsfilm er blitt samanlikna med klassiske my tar, er at det mest brukte komposisjonsmønsteret lnnanfor fiksjonsfilm minner om komposisjonsmønsteret vi finn i mange mytane: nn i ein situasjon prega av balanse og harmoni kjem eit problem som må løysast, ein komplikasjon, og det utvildar seg ein konflikt. Konflikten aukar i intensitet, fram mot eit vendepunkt, og vidare mot eit dramatisk høgdepunkt. Konflikten blir løyst, til dømes ved at helten drep draken (eller den vonde skurken), og verda kan igjen komme i balanse. Charlie Chaplin skal ha sagt at handlinga i ein film går ut på å få hovudpersonen inn i trøbbel, for deretter å få han ut att. Eit slikt komposisjonsmønster møter vi som regel i det vi kan

16 36 3 Film og dataspel - - Filmanalyse 37 Nicolai Cleve Broch i rolla som Morten i UNO, FLMANALYSE Å analysere ein film vil seie å bestemme sjangeren og gjere greie for handling, personar og miljø, komposisjon og filmatiske verkemiddel. Her skal vi konsentrere oss om komposisjon. Ein klassisk filmdramaturgi har desse elementa: opptakt, presentasjon av personar og miljø, fordjupingsfase med konfliktutvikling, dramatisk opptrapping, ofte med vendepunkt, dramatisk høgdepunkt eller klimaks, og til slutt konfliktløysing og avrunding. UNO - eit døme Den norske spelefilmen UNO frå 2004 er regissert av Aksel Hennie, som også har skrive manuset og sp eler hovudrolla i filmen. Filmen kan karakteri5erast som eit klassisk filmmama, med trekk frå både action- og gangsterfilm. Handlinga utspeler seg over sju dagar, delvis på eit u'eningsinstitutt av det tøffe slaget og delvis heime hos hovudpersonen David og nokre av dei andre rollefigurane. Det er også med gatescenar, scenar frå Oslo legevakt og frå eit kapell. David bur saman med foreldra og broren i Oslo. Broren, Kjetil, har Downs syndrom, og faren er dødssjuk. David er venn med Morten. Dei arbeider begge på treningsinstituttet, og her blir David dregen inn i luiminelle handlingar. Son til eigaren av treningsstudioet, Lars, sel anabole steroid. Politiet har rassia i treningsstudioet, og dei finn partiet med anabole steroid som Lars har kjøpt. Alle blir kalla inn til forhøyr, men ingen er villige til å bryte lojaliteten mot miljøet og tyste på Lars. David kjem opp i ein vanskeleg konflikt, for han har fått melding frå mora om at faren er lagd inn på legevakta i Oslo, døyande. Dersom han vil sjå faren sin før han døyr, må han komme straks. Men politiet vil setje han i varetekt, og han kan berre sleppe ut dersom han fortel kven som eig partiet med dop. David blir pressa til å velje mellom å ta avskil med far sin og å vere lojal mot Lars og miljøet på treningsinstituttet. David vel å «snakke», og tek dermed eit val som blir avgjerande for den vidare utviklinga i filmen. David er no i konflikt med Jarle, Lars og vennene deira. Også Morten vender lyggen til David. Hovudpersonen er i trøbbel, og det er duka for ein Davids kamp mot Goliat, og denne kampen får ein dramatisk slutt den sjuande dagen. Dramaturgien i filmen l opptakta ser vi først ein scene med David og broren Kjetil. Dei speler UNO, og David seier til broren: «Dersom du bene har eitt kort igjen, då seier du «uno».» Så kjem filmtittelen opp. Deretter følgjer ein enkeltscene i slow motion som viser ein forslått og blodig David i ei mørk gate. Han ser inn i kamera. Så er det meir tekst, og siste scene i opptakta er bene eit bilete av eit kort frå UNO-stokken. Det viser talet 1. Opptakta let oss forstå at dette er ein film der livet blir sett på spel, og vi får sjå kontrasten mellom det broderlege kortspelet heime og valden som David blir utsett for på gata. Kva for kort har David kasta, og kva for kort satsar han på? Dramaturgien i filmen kan slgematisk framstillast slik: Spenningskurve David møter overmakta aleine. Gjengen slår han ned, mishandlar han grovt og let han liggje blodig att på gata l Morten kjem heim til David. Gravferda til faren. Pitbullen bit Morten. Kjetil skyt hunden Khuram mishandlar Morten med drill Gateslagsmål. David skallar ned Lars Khuram og vennene hans truar og mishandlar David i ein bil e, i Siste scene: Ert smil breier seg i det blodige ansiketet til!david, som ligg roleg: Han har sigra. Men kjem han til å overleve? David i kjellaren. Opp i leilegheita. Familien. Så ut på gata og til vennene på treningsinstituttet David tystar på Lars: open konflikt Opptakt Presentasjon Konfliktutvikling Opptrapping Klimaks Tdsakse Avrunding

17 38 3" Film og dataspel Dokumentarfilm 39 ' Scenar frå prislønte norske kortfilmar: Bawke (over til venstre) Roswe/l Enterprices (over til høgre), og Sniffer (til høgre) KORTFLM Kortfilm er, som namnet seier, kort film. Nemninga står i motsetnad til langfilm, som i dag har ei vanleg speletid på om lag 90 minutt. Kortfilmane er sjeldan lengre enn 30 minutt, og mange har ei speletid på berre 5-10 minutt. Definisjonen av kortfilm er altså først og fremst knytt til speletida, og ikkje til innhaldet eller sjangeren. Kortfilmar kan vere både spelefilm, dokumentarfihn, reldamefilm, instruksjonsfilm, animasjonsfilm og musikkvideo. Kortfilm som kunstfilm har fått meir merksemd i Noreg dei seinare åra, mellom anna på grunn av kortfilmfestivalen som blir arrangert i Glimstad kvart år. Tre korte døme Filmar som har ei speletid på under 30 minutt, må vere konsentrerte og poengterte. Her er det ikkje rom for fordjuping i personar og miljø. Forteljestilen må vere effektiv for at det skal bli samanheng og utvikling i fihnen, og ein må raskt fram til høgdepunktet og avrundinga av filmen. Kortfilmen er gjerne konsentrert om ei hending og eitt poeng. Eit døme på ein slik kortfilm er Roswell Enterprises Qanic Heen 2005). løpet av 10 minutt fortel filmen om to unge økonomar som kjempar om ei stilling i eit stort konsern. Det er dagen for intenju. Så å seie heile handlinga utspeler seg på eit moderne, elegant toalett. Der står dei unge, oppdressa mennene og vaskar hendene. Utan at dei veit det, har konsernsjefen arrangert ein prøve som skal avsløre kor sterk lojaliteten deira til konsernet kan bli. Det som skjer, blir filma med sg ult kamera. Filmen sluttar med at han som «vinn» stillinga, ildge er den som i auga til publikum gjer det moralsk rette vaet i «prøvesituasjonen». På denne måten fortel filmen om kynismen i dei store, internasjonale selskapa. Eit døme på at ein kortfilm kan vekkje like sterke 1gensler som ein langfilm, er dramaet Bawhe (kurdisk for pappa) av Hisham Zaman. Denne filmen liknar meir på ein tradisjonell spelefilm i stilen. løpet av 15 minutt fortel Zaman histolia om ein far og ein son som er på flukt gjennom Europa, og som kjem seg til Noreg ved å gøyme seg under eit vogntog. Faren får ikkje lovleg opphald i landet, og han fornektar og forlet son sin for å gi han ei framtid i Noreg. Filmen fekk Amanda-prisen for beste kortfilm i fekk den norske kortfilmen Sniffer (Bobbie Peers) Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for beste kortfilm, og i 2007 fekk Torill Kove Oscar-pris for Den danshe dihteren, i kategolien beste animasj onskortfilm. OPPSUMMERNGSOPPGÅ VER "., 3'( 1 Kva for likskapstrekk er det i komposisjonsmønsteret i klassiske my tar og moderne sjangerfilmar? s 3:> 2 Kva meiner vi med «sjangerfilm»? ~ 3;-3 Kva er kjenneteikn ved gode sjangerfilmar? s. 3l, 4 Kva vil det seie å analysere ein film?!d?- 5 Korleis blir spenninga bygd opp i filmen UNO? S 3'i> 6 Kva er kortfilm? DOKUMENTARFLM Dei første levande bileta på film var dokumentarfilm, men spelefilmen blei raskt dominerande som kinofilm. Likevel stod dokumentarfilmen sterkt som kinofilm før fjernsynet blei allemannseige etter andre verdskrigen. 19s0-åra var til dømes Filmavisen, som viste reportasjefihnar fr'å heile Noreg, svært populær på kino. Den norske dokumentarfilllen Kon-Ti1~i (Thor Heyerdahl 1950) hadde stor suksess i mange land, pg filmen var den første norske filmen som vann ein Oscar-pris. ;! Fjernsynet er no det viktigaste mediet for dokumentarfilm, sjølv om dokumentarfilmen i Noreg dei seinare åra har vunne ny status: som kinofilm. Denne nye «bølgja» kom for alvor med filmen Heft~ og begeistret (Knut Erik]ensen 2001). Hausten 2006 blei fleire dokumentarfilmar viste på kino, mellom anna den sjannerande Kabal i hjerter (Øyvind Sandberg 2006) og US Hard to Be a Roch'n Roller (Gunhild Asting 2006). Alle desse tre filmane kan kallast dramadokumentar. Det vil seie at dei har visse likskapstrekk med fiksjonsdramaet (spelefilmen), men personane er ikkje skodespelarar, og dei blir filma i sitt eige miljø. Gjennom ldipping og andre filmatiske verkerniddel framstår dramadokumentaren som ei samanhengande filmforteljing. Å underhalde og å røre ved kjenslene er naturlegvis viktig for dramadokumentaren på kino. Men forventingane til ein dokumentarfilm er som regel annleis enn til ein spelefihn. ein dokumentarfilm ventar

18 40 3 Film og dataspel Thor Heyerdahls Kon-Tiki vann Oscar-pris som beste dokumentarfilm i 1951 vi å sjå noko som har hendt i den verkelege verda, noko som ikkje er oppdikta, og som vi sjølve kunne ha sett utan kamera til stades. Vi ventar heller iluge først og fremst underhaldning, men heller kunnskap og innsikt. Dokumentaren kan vise oss noko nytt og interessant og vere eit auge inn i miljø og kulturar vi elles ikkje hadde blitt kjende med. Den første «helaftens» dokumentarfilmen var Nanook of the North (Robert]. Flaherty 1922), som fortel om levemåten til inuittar i Canada. Dokumentarfilm har og ein tradisjon for å vere kritisk og undersøkjande og for å blinge fram i dagen og dokumentere forhold som nokon vil halde skjult. Svensk fjernsyn starta i 1971 selien Dokument utifrån, som opp gjennom åra har hatt ein slik funksjon. Også seriane Brennpunkt på NRK og Dokument 2 på TV2 er døme på denne typen dokumental-program. Dokumentarfilmen har og vare utvikla som propagandafilm, og den mest kjende propagandafilmen i filmhistoria er Leni Riefenstahls ViVens tliumj. Det er ein storslått dokumentarfilm frå 1934 som viser den nazistiske stormønsninga i Nurnberg dette året. Både denne filmen og filmen hennar frå olympiaden i Berlin i 1938 fekk internasjonale filmprisar, men etter andre verdskligen stod dei &-am som ei uklitisk hylling av nazismen, ei hylling utan atterhald, og som iklge lenger kunne aksepterast. Ein dokumentarfilm er altså iluge berre ei passiv registrering av det som skjer i det verkelege livet, og filmskaparar kan ha ulik tilnænning til det som skal dokumenterast. Han eller ho bestemmer kva som skal filmast, og korleis filmen skalluippast. Klippeprosessen er like viktig for ein dokumentarfilm som for ein spelefilm. Det gjeld også realityseliar, sjølv om dei skal gi eit svært autentisk innn-ykk Dokumentar- - - l ~_~-- 3 Fire bilete frå Leni Riefentals propagandafilm Viljens triumf Det første bilete er undervinkla og viser ørna. det tyske nasjonalsymolet. Undervinklinga gjer ørna mektig. det andre biletet kjem tre menn gåande på ein open plass mellom sirleg oppmarsjerte soldatar i den mektige skuggen av den tyske ørna. Dette biletet er teke i fugleperspektiv, og dei oppmarsjerte soldatane utgjer kolonnar der individa ikkje kan skjiljast ut. det tredje biletet ser vi det same utsnittet av plassen, men skuggen er borte og dei tre er litt nærmare podiet dei skal entre. det fjerde biletet i sekvensen ser vi dei tre mennene stige fram frå den kraftfulle bakgrunnen. Biletet er svakt overvinkla - vi anar at det er teke frå det podiet som er målet for dei tre. Dokumentarfilm 41 filmen Ungdommens råskap (2004) av Margreth Olin er på 80 minutt. Desse minutta er klipte saman frå 120 timar - altså 7200 minutt - med råmateliale. Som ein kommentar til arbeidet med denne fihnen har Margreth Olin skrive: For hva er dokumentalistens besn-ebelse om det ikke er det, å finne frem til noe som er virkelig, noe som er sant i hver enkelt. For min sannhet er ikke din sannhet. Verden er mer fantastisk enn det. Det er alltid noen som ser, noen som velger og velger bort. Montasje? er dokumentarsistens fremste verktøy. "j.i Ulike måtar å lage dokumentar på l spelefihnar møter vi ei fiktiv verd. l dokumentarfilmar møter vi tien verkelege verda. l ein fiksjonsfilm er regissøren iklge sjølv til stad~s i filmen som regissør - det ville bryte illusjonen. l dokumentarfilmeh er det ikkje ein illusjon som blir vist, men redigert røyndom. Her kan filmskaparen sjølv ta aktivt del og vise seg i filmen, men det er ulike måtar å gjere det på. Dokumentarfilm kan vere observerande og passivt registrerande. Vi høyrer berre reallyd, og ingen avbl-yt det som skjer i miljøet som blir filma. Reality-seliar er som regel laga slik l mange dokumentarar er det lagt kommentarstemme og eventuelt andre lydeffektar på film som er registrerande og observerande. Ein del reportasjefilmar, naturfilmar og opplysningsfilmar er laga på denne måten. l mange tilfelle ser vi at bileta viser, medan kommentarstemma forklarer. '- ~! r

19 ' 42 3 Film og dataspel Filmskaparen kan også spele ei aktiv og pågåande rolle i filmen, ofte som intervjuar. Den nordame!ikanske dokumentarfilmskaparen Michael Moore går i fleire av filmane sine inn i ei slik rolle. Han stiller provoserande spørsmål til personar i dei miljøa som han vil dokumentere i fihnane sine. l 2004 fekk Moore Oscarpris for dokumentarfilmen Bowlingfor Columbine. Denne filmen utforskar og dokumenterer dei sosiale forholda som var det sosiale og samfunnsmessige bakteppet for drapa ved smlen Columbine i USA. l filmen Farenheit 9/11 (2005) er det terroraksjonen mot tvilling tårna i New York l. september 2001 som er bakteppe for ein luitisk film om president Bush og hans krigspolitikk i Midtausten. Mange dokumentarfilmar ligg midt imellom desse to typane, til dømes ved at ein blandar sekvensar med intervju med sekvensar der. kamera observerer og registrerer, eller ved at filmskaparen stiller spørsmål, men iklge sjølv 1gem til syne innanfor biletramma. VURDERNG AV FLM l ein analyse skal vi beskrive filmen, i ei vurdering skal vi gå eit slmtt vidare og svare på spørsmål om godt og dårleg, viktig og uviktig, interessant eller uinteressant osv. (les om vurde!ing på s. 245). Det vil seie at vi skal svare på problemstillingar som filmmeldarar stiller seg: Er dette ein god film? Dersom svaret er ja -l<vifor? Dersom svaret er nei - kvifor iklge? Spørsmåla ein må stille seg, er avhengig av kva slags film det er snakk om. l dei fleste vurderingane av spelefilm er det naturleg å komme inn på desse momenta: Kva handlar filmen om? Korleis er historia fortald? Er dei filmatiske verkemidla tilpassa histolia som blir fortald? Er skodespelarprestasjonane gode? Vil du anbefale andre å sjå denne filmen?... - Mange datspel byggjer på gammalt mytisk stoff. som onlinespelet Warcraft: The Burning Crusade sh 4 På kva måte er klipping viktig i ein dokumentarfilm? s, 'l( 5 Kva inneber det at ein film er registrerande og observerande? ~. YL 6 Kva slags roller kan filmskaparen ha i ein dokumentarfilm? DATASPEL Dataspel 43 Menneska har brukt spel i uminnelege tider til underhaldning og som utgangspunkt for samhandling med andre. Strategispelet sjakk blei til dømes spelt i ndia for meir enn 1500 år sidan. Og eddadiktet «Voluspå» kan fortelje at dei norrøne gudane spelte eit brettspel som heitte tavl. Dataspel har sjølvsagt ei mylge kortare histolie. Dei første sp ela kom i og 60-åra blei sjakk utvikla som dataspel, og nokre få år seinare kom actionspelet Spacewar. Sidan den gongen har utviklinga av dataspel følgt den digitale utviklinga generelt, med stadig betre maskinvare og programvare. Samtidig er dataspela blitt ein stadig større del av kvardagen for ungdom og etter kvart også for vaksne. l 2006 brukte ungdom i aldersgruppa år for første gong meir tid på nternett, dataspel og DYD enn på fjernsyn. Dataspel er eit fellesnamn for spel som kan spelast på datamaskinar, spelkonsollar (i kombinasjon med eit fjernsynsapparat), berbare spelmaskinar og spelehallspel. Dei første spela blei utvikla og måtte spelast på datamaskinar på storleik med eit par-tre kjøleskap. Etter kvart - i 1970-åra - kom dei første sp ela for spelehallar (arkadespel), mellom anna skytespelet Computer Space og bordtennisspelet Pong. Samtidig kom dei første spelkonsollane. På 1980-talet kom dei første spela for personlege datamaskinar, og utover på 1990-talet hevda datamaskinar Skal vi vurdere ein dokumentarfilm, er forholdet mellom filmen og røyndommen eit viktig moment. Kva slags dokumentarfilm er dette? Kva slags bile te av røyndommen får vi presentert i filmen? Korleis blir dette biletet skapt? Korleis er fihnen bygd opp? Kva for filmatiske verkerniddel er brukte? Er dette ein viktig film, og er det ein film som du vil anbefale til andre? OPPSUMMERNGSOPPGÅ VER ~,3'1 1 Kva er ein dramadokumentar? ~!1'1 2 Kva for eit medium er den viktigaste fonnidlaren av dokumentarfilmar?... 't'flj Nemn ulike typar dokumentarfihnar.

20 l' 44 3 Film og dataspel seg godt i konkunansen med spelkonsollane. Med nternett er onlinespel som Everquest og Warcraft blitt stadig meir populære. Såkalla kryssmedieproduksjon er også ei side ved utviklinga av dataspel, der eit konsept blir utvikla for fleire medium. Døme på dette er Ringenes hene og Spidennan, der det er laga både film, dataspel og teikneselie samtidig. Å dele inn dataspel i sjangrar er ei stor utfordring, for det finst svært mange ulike typar, samtidig som mange av desse typane overlappar kvarandre i ulik grad. Nedanfor omtaler vi kort nokre av desse sjangrane. PlattJormspel plattformspel styrer spelaren ein karakter som skal hoppe opp og ned, gå på plattformer, langs kantar og gjennom landskap. På vegen må karakteren nedkjempe motstandarar og samle objekt som er nødvendige for å komme vidare i speet. Plattformspel er som regel lite realistiske, og grafikken har fellestrekk med teilrneseliar. Karakterane i slike spel kan vere skapningar som drakar eller dyr med menneskeliknande trekk Døme på nyare plattformspel er New super MaJio Bros og Loeo Roeo. New Super MaJio Bros er poenget å føre karakteren Mario gjennom stadig vanskelegare spelebrett. På vegen skal han samle gullmyntar og unngå motstandarar. Shytespel skytespela er målet å skyte for å drepe ein fiende. Spelaren kontrollerer ein maskin (til dømes eitjagarfly eller eit romskip), ein robot eller ein karakter som skyt med handhaldne våpen. Ein populær undertype av desse er førstepersons-skytespel. Det er spel der spelaren styrer ein karakter med førstepersonssynsvinkel. Målet er å skyte ned fienden med eit handhalde våpen, og karakteren startar of tast med eit enkelt våpen, til dømes ein pistol. Etter kvart får spelaren tilgang på meir avanserte våpen. Samtidig blir fienden sterkare. Førstepersons-skytespel kan vere svært realistiske, til dømes ved å ta utgangspunkt i episodar ftå andre verdskrigen (Call of duty), men dei kan også utspele seg i eit fiktivt landskap (til dømes Operation Flashpoint: Cold War CJisis) eller i eit framtidsscenario (til dømes Quahe). Andre populære spel innanfor denne sjangeren er Doom og Counterstrihe. Datarollespel Datarollespel blei opphavleg utvikla frå tradisjonelle rollespel, til dømes Dungeans and dragol1s. Slike spel, som med få unntak utspeler seg i ei fantasy-inspirert verd, har vanlegvis fleire karakterar, som saman prøver å nå eit mål. På vegen mot målet kan spelarane møte utfordringar og fiendar. Spelarane kan gi karakterane sine ulike eigenskapar og ulike typar utstyr, men først etter at dei har løyst bestemte oppgåver, har komme seg gjennom utfordringar eller har nådd visse mål. Eit nyare datarollespel er Anarchy on line, som utspeler seg på planeten Rubi-Ka fleire titusen år inn i framtida. - Oppgåver 45 Eventyrspel Eventyrspela er ein type spel som er baserte på utforsking, problemløysing og samhandling med spelkarakterane. Hovudmået er ofte å løyse eit mysterium, gjennomføre eit oppdrag eller å vere deltakar i ei histolie. Kjernen i eventyrspela er forteljingar og ikkje refleksbaserte handlingar, slik som i skytespel og plattformspel. Når spelaren løyser problem, er dette ein del av ei støne episk forteljing som gradvis trer fram. Eventyrspela har på denne måten fellestrekk med andre forteljande utuykksformer, til dømes teikneseliar, film ar og romanar. Spelaren ser sin eigen rollefigur utanfrå, men har sjølvsagt også innsyn i figuren. Det liknar på den episke u"edjepersonsforteljaren, som har innsyn i ein av personane i handlinga. Kjende eventyrspel er Den lengste reisen, Zorh, The Secret of Monhey sland og Kings Quest. Eventyrspel med vekt på problemstilling er også blitt kalla puzzle-spel. Eit døme er Myst. Myst har karakteren førstepersonsperspektiv og lever i ei interaktiv verd, øya Myst, som også har ein historisk dimensjon, gjennom ulike tidsaldrar (Ages of Myst). Spelaren møter ingen motstandarar, men når målet gjennom å løyse ei rekkje gåter og å samle informasjon som er nødvendig for å fullføre spelet. Sanntidsstrategispel Sanntidsstrategispel er kligsspel som går føre seg i sanntid. Slike spel tek utgangspunkt i konfliktar mellom ulike krefter, og eit viktig poeng å samle ressursar som 1gem til nytte i kligfølinga. Det blir også lagt vekt på økonomiske og produksjonsmessige sider ved teknologiutvikling. Kjende sanntidsstrategispel er Age of Empires, Starwars: Empire at war og Warcraft. OPPSUMMERNGSOPPGÅ VER... i( 3 l Når kom dei første dataspela? s. 'N 2 Kva er karaktelistisk for plattformspel? s 'ff 3 Kva er karaktelistisk for skytespel? s. '1'1 4 Kva er karaktelistisk for datarollespel? s '.l 5 Kva er karaktelistisk for eventyrspel? ~ 'S 6 Kva er karaktelistisk for sanntidsstrategispel? FORDJUPNGSOPPGÅ VER Oppgåve l Vurdeling av spelefilm Klassen blir einig om ein film dei vil sjå. Film meldingar frå ulike 19e1der (aviser, nettstader, filmtidsskrift) av denne filmen. Kva legg meldarane vekt på i vurderinga av filmen? Lag ei liste. Sjå filmen. Korleis vurderer klassen denne filmen? Arranger ein klassediskusjon, der alle har notert synspunkt på førehand. Oppgåve 2 Analyse og vurdeling av filmen UNO Sjå filmen UNO (Aksel Hennie 2004). Finn stoff om filmen, til dømes '. d.'. i