ÅRSRAPPORT FOR PROSJEKT LEKTOR2-ORDNINGEN
|
|
- Karoline Simensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ÅRSRAPPORT FOR PROSJEKT LEKTOR2-ORDNINGEN August
2 1 Innhold 2 Kort resyme Utgangspunkt Prosjektorganisering Oppjustering av pilotprosjektet til prosjekt Milepeler Maler og beskrivelse av oppdrag og funksjoner Finansiering/budsjett/regnskap Erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet i 2011/ Omfang Etablering og oppfølging av undervisningsoppdraget Beskrivelse og registrering av undervisningsopplegg Formalisering av skolenes samarbeid med arbeidslivet Formidling av informasjon til skolene i prosjektet Bruk av støttemidler ved skolene Lærernes direkte utbytte Elevene Partnere Tidsbruk Partnernes motivasjon for å delta Skolens oppfølging Pedagogisk assistanse Koordinatorene Koordinator ressurs Utskifting av koordinatorer
3 9.5 Undervisningsopplegget Økt tidsbruk ved undervisning eksternt Skal lektor 2-ordningen anvendes på alle elever? Når/på hvilket klassetrinn bør Lektor2 anvendes Hva definerer en Lektor2-aktivitet? Spørreundersøkelser Lektor2.no Media/promotering Videre deltakelse av pilotskoler i 2012/ Videre opptrapping av Lektor2 prosjektet i skoleåret 2012/ Premisser Utlysning Søkere/behandlingsprosessen Konsekvenser av reduksjon i midler tildelt prosjektet i Oppsummering Vedlegg
4 2 Kort resyme Lektor2-ordningen ble for skoleåret 2011/12 utvidet fra 43 skoler til 133 skoler (85 videregående og 48 ungdomsskoler). De 133 skolene samarbeidet med mer enn 260 partnere fra arbeidslivet. Skolene i prosjektet gjennomførte i samarbeid med partnerne mer enn 400 undervisningsopplegg. En spørreundersøkelse gjennomført med elever i prosjektet viser ca 50 % mener at Lektor2- undervisningen gjorde realfag mer interessant. Tilsvarende svarte ca 40 % av elevene at de ble mer motivert til å velge henholdsvis programfag innen realfag og studiespesialiserende program etter å ha deltatt i Lektor2-ordningen. Lærerne uttrykker at deltakelse i ordningen virker stimulerende både på dem selv og elevene. 3 Utgangspunkt Lektor2-ordningen ble startet høsten 2009 og pilotert gjennom skoleåret 2009/10 og 2010/11. Målet med Lektor2-ordning er å Styrke de faglige aspektene ved opplæringen og øke elevens motivasjon for realfagene ved å involvere fagpersoner og fagmiljøer fra arbeidslivet direkte i undervisningen. Gjennom piloteringsperioden ble det etablert en prosjektorganisasjon, og det ble satt rammer for gjennomføring og kriterier for deltakelse i ordningen. Det ble også etablert en fremdriftsplan og budsjett for ordningen. Alt dette er beskrevet i Årsrapport for 2010/11. Basert på erfaringene fra piloteringsperioden, som er sammenfattet i Årsrapport for 2010/11, bestemte Kunnskapsdepartementet at: Piloteringen går over til å være et prosjekt, med varighet ut strategiperioden for realfagstrategien Realfag for framtida Dagens organisering beholdes Det arbeides med å forankre Lektor2-ordningen hos skoleeiere Flere av undervisningsoppleggene vektlegger matematikk Det legges opp til samarbeid mellom Matematikksenteret og Naturfagsenteret for å styrke matematikkfaget i prosjektet Det lyses ut et forskningsoppdrag for å få relevant informasjon om læringsutbytte og rekrutteringseffekt 4
5 4 Prosjektorganisering Prosjektet har et sekretariat bestående av en representant fra Utdanningsdirektoratet, leder for Naturfagsenteret og prosjektleder som også er ansatt ved Naturfagsenteret. Prosjektet har beholdt Ressursgruppen som hadde veiledende funksjon i pilotprosjektet (se vedlegg 1). Skoleeiere har gjennom pilotprosjektet vært involvert gjennom egenoppnevnte kontaktpersoner som har vært delaktig i vurdering av skoler som har søkt deltakelse i ordningen, og blitt holdt orientert om gjennomføringen av prosjektet gjennom skolenes rapporter tilsendt fra prosjektledelsen. Skoleeiernes grad av involvering har blitt opprettholdt gjennom skoleåret 2011/12. Prosjektet har stadig hatt 15 koordinatorer engasjert for å bistå skolene i sitt samarbeid med arbeidslivspartnere. Det har vært utskiftninger i noen regioner på grunn av endringer i personenes ansettelsesforhold, men alle stedene er personen blitt erstattet med en person fra samme organisasjon. Koordinatorenes engasjement har på grunn av økningen i antall deltagende skoler i 2011/12 blitt differensiert utfra hvor mange skoler som deltar i regionen og regionens geografiske forhold. 5 Oppjustering av pilotprosjektet til prosjekt I samråd med prosjektets ressursgruppe ble det bestemt at i forbindelse med endringen av ordningens prosjektstatus skulle antall skoler i ordningen økes. Det ble satt et tak på 100 nye skoler for skoleåret 2011/12. Ved at 5 av skolene som deltok i 2009/10 og 2010/11 avsluttet sin deltakelse og 95 nye skoler ble inkludert, deltok 133 skoler i 2011/12. Det ble bestemt underveis i skoleåret 2011/12 at antall skoler skal utvides med ca. 50 skoler i skoleåret 2012/13. 6 Milepeler 15/ : underveisrapportering fra skolene 15/ : underveisrapportering fra koordinatorene 1/ /5-2012: regionale statusmøter organisert av koordinatorer med deltakere fra skolene og noen steder også elever og lektor2-personer til stede 12/3-2012: invitasjon til alle landets grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler om å søke deltakelse i prosjekt Lektor2-ordningen 7/5-2012: informasjon til skolene om deres deltakelse i prosjekt Lektor2-ordningen 9/5-2012: invitasjon til allerede deltakende skoler om å søke videre deltakelse i Lektor2-ordningen 31/5-2012: årsrapport fra skolene 31/5-2012: årsrapport fra koordinatorene 1/7-2012: årsrapport fra prosjektet 5
6 7 Maler og beskrivelse av oppdrag og funksjoner Det ble ved videreføring av prosjektet sendt ut oppdaterte utgaver (minimale endringer i forhold til tidligere utgaver i Årsrapport 2011) av følgende dokumenter: Invitasjon til allerede deltakende skoler om fortsatt deltakelse i Lektor2 i skoleåret 2011/12 (vedlegg 2) Mal for kontrakt mellom koordinators arbeidsgiver og Naturfagsenteret om frikjøp av koordinator for perioden 1/ / (vedlegg 3) Mal for kontrakt mellom skole og prosjektledelse (Naturfagsenteret) om skolenes deltakelse i prosjektet (vedlegg 4) Beskrivelse av skolenes oppdrag i prosjektet (vedlegg 5) Mal for intensjonsavtale mellom skole og partner (vedlegg 6) Mal for skolenes rapportering til Naturfagsenteret (vedlegg 7) Mal for handlingsplan som skal beskrive grunnlaget for og innholdet i det utviklede undervisningsopplegget (vedlegg 8) Beskrivelse av koordinator funksjonen (vedlegg 9) Dokumenter som ble sendt skoler som starter opp i prosjektet f.o.m. skoleåret 2012/13: Følgebrev til skolene (vedlegg 10) Kontraktsvilkår skole og Naturfagsenteret (vedlegg 11) Oppdrag til nye skoler 2012/13 (vedlegg 12) Mal for Intensjonsavtale Lektor2 (vedlegg 6) Grunnlagsdokumenter for videreføring av prosjektet Bortsett fra at allerede deltakende skoler fikk et mindre støttebeløp enn i 2010/11, kr mot kr i 2010/11, ble videreføringen av prosjektet gjennomført med de samme beskrivelser av henholdsvis oppdrag for skolene (se vedlegg 5) og koordinator funksjonen (se vedlegg 9). 8 Finansiering/budsjett/regnskap Det ble overført 10 millioner fra KD til prosjektet i budsjettåret Budsjett og regnskap for skoleåret 2011/12 er vedlagt (se vedlegg 13). Skoler som har fått støtte tidligere, kunne disponere kr til gjennomføring av prosjektet i 2011/12. Midlene skal hovedsakelig benyttes å dekke merutgifter ved at involverte lærere bruker mer tid til forberedelse og gjennomføring av undervisning i Lektor2-sammenheng enn normalt. I tillegg kan det benyttes til reiser for elever og lærere og andre mindre driftsutgifter i 6
7 prosjektsammenheng. Nye skoler kunne disponere kr i skoleåret 2011/12. Dette er kr mindre enn pilotskolene disponerte i sitt oppstartsår. Reduksjonen er basert på det forbruket pilotskolene rapporterte å ha i sitt første år i ordningen. Betydelig lavere sum for godtgjøring nye skoler enn budsjettert er forårsaket av at en del skoler fakturerte allerede på slutten av skoleåret 2010/11. Alle utgifter i forbindelse med deltakelse på regionale møter skal dekkes av prosjektet, men vi opplever veldig lav grad av fakturering fra skolene. Koordinatorene har vært frikjøpt i varierende grad, fra 10 til 100 %, avhengig av antall deltakende skoler i regionen og regionens geografiske forhold. Forsinket fakturering for skoleåret 2010/11 forårsaket betydelig høyere beløp enn budsjettert for 2011/12. Prosjektleder har vært engasjert i 90 % stilling. 9 Erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet i 2011/12 Prosjektet har hatt betydelige tilgjengelige midler etter stort tilskudd både i 2009 og 2010 i forhold til planlagt og gjennomført aktivitet. Opptrappingen i prosjektet med betydelig økt antall deltakende skoler i 2011/12, samtidig som bevilgningen til prosjektet ble merkbart redusert, gjør at overskuddet av midler er blitt raskt redusert. Prosjektet kostet ca 15,8 millioner i 2011/12, mens tilskuddet for 2011 var på 10 millioner. Prosjektets midler per 30/6-2012, ca 7,1 millioner, skal sammen med tilskuddet for 2012, 7,5 millioner, finansiere driften i skoleåret 2012/13. Med den planlagte årlige utvidelsen av antall deltagende skoler vil prosjektet få en økonomisk utfordring i skoleåret 2013/14 og 2014/15, dersom tilskuddet i 2013 og 2014 blir på samme nivå som i Omfang Aktiviteten ved skolene varierer betraktelig på samme måte som i skoleåret 2010/11. Ut i fra skolenes rapporter er det etablert og gjennomført mer enn 400 undervisningsopplegg i skoleåret 2011/12. I de videregående skolene varierer antall opplegg fra 1 til over 20 (gjennomsnitt 4), mens det blant ungdomsskolene varierer fra 2 til 10 (gjennomsnitt: 2,6). Det er forventet at det genereres flere opplegg i videregående skole på grunn av antall realfag det undervises i. Det er stadig en god fordeling mellom de ulike fagene på de to skoletrinnene. Relativt sett er det etablert noen flere opplegg i videregående skole som inkluderer matematikk enn i 2010/11 (se fig. 1). Ca 10 % av oppleggene i de videregående skolene var rettet mot matematikk og ca 45 % i ungdomsskolene. Det blir presisert i regionale møter med skolene at det er ønskelig at det prioriteres å inkludere matematikk i prosjektet. Matematikksenteret er engasjert for å lage oversikter over hvorledes matematikk blir brukt i ulike bransjer i samfunnet. Oversiktene skal gjøre det enklere for skolene å finne aktuelle partnere og skape grunnlag for samarbeid som involverer matematikk. Dette arbeidet er forventet ferdig i løpet av høsten Det er ennå ikke utarbeidet oversikt over antall lærere som er involvert på den enkelte skole, og heller ikke hvor mange klasser og elever som deltar i Lektor2-undervisning eller hvor mange undervisningstimer det enkelte opplegg utgjør. Dette vil bli utarbeidet. 7
8 9.1.2 Etablering og oppfølging av undervisningsoppdraget Det er som i tidligere år stor forskjell på hvor raskt nye skoler kommer i gang med eksternt samarbeid i skoleåret. Mange forhold spiller inn. Blant annet om skolen/ lærerne allerede har kontakter i arbeidslivet, lærernes engasjement for å etablere slike samarbeid og skoleledelsens evne til å legge forholdene til rette for lærernes arbeid med eksterne partnere. Tilgangen på potensielle partnere i nærområdet og deres interesse er også avgjørende. Dette medfører at de fleste nye skolene gjennomfører oppleggene sine i andre halvår i oppstartsåret, og noen få først neste skoleår. Oppleggene synes å bli mer integrert i undervisningen det andre året de gjennomføres. Skolenes rapporter og tilbakemeldinger fra Lektor2-personene viser at de fleste skolene har et oppfølgingsmøte med partner etter gjennomføringen for å diskutere opplegget Beskrivelse og registrering av undervisningsopplegg Beskrivelse av samarbeidet og undervisningsoppleggene i standardiserte handlingsplaner er godt innarbeidet. Handlingsplanen og en beskrivelse av selve undervisningsopplegget danner grunnlag for publisering på nettstedet lektor2.no. Her blir undervisningsoppleggene søkbare på fag, hovedområde og kompetansemål i læreplanen Formalisering av skolenes samarbeid med arbeidslivet Bruk av intensjonsavtale som grunnlag for samarbeidet mellom skole og Lektor2-partnere er godt innarbeidet Formidling av informasjon til skolene i prosjektet Alle skolene skal oppnevne kontaktperson for prosjektet. For å sikre at skolens ledelse er tilstrekkelig informert om skolens deltakelse i prosjektet, blir all prosjektrelatert informasjon til skolen sendt både til skolens kontaktperson og rektor. 8
9 9.1.6 Bruk av støttemidler ved skolene Støttemidlene som skolene mottar, er øremerket lærerressurs og driftsutgifter særlig i form av reiseutgifter for elever og lærere i prosjektsammenheng. Midlene kan ikke brukes til innkjøp av utstyr, bøker, instrumenter og annet som ikke er forbruksmateriell. Disponeringen av midlene er overlatt til skolene. Skolene har valgt ulike løsninger. Noen skoler har hovedsakelig gitt tidsressurs til kontaktpersonen ved skolen for deler av eller hele året. Denne personen har da vært betydelig involvert både i etablering av samarbeid og forberedelse av undervisningsopplegg, mens faglærerne først har blitt involvert sent i denne fasen. Andre skoler har fordelt tidsressurs til faglærerne, også over hele året slik at de har vært delaktige i store deler av prosessen overfor partnerne. Vi anbefaler skolene å gi tidsressurs til lærerne innenfor deres stillingsprosent, både for å definere at Lektor2- aktivitetene ikke er en tilleggsaktivitet, og legitimere at lærerne bruker tid på aktiviteten. Lokale forhold er avgjørende for hva som fungerer på den enkelte skole. Etablert praksis med at skolene utarbeider og leverer et regnskap over bruken av midlene er nyttig. Det bevisstgjør skolene om tidsbruk og pengebruk i Lektor2-aktiviteter. Alle skoler som deltar får det samme beløpet i støtte, men størrelsen reduseres det andre og tredje året de deltar. Dersom en skole ikke har benyttet hele støttesummen et år, vil neste års standardiserte støttebeløp bli redusert tilsvarende. Skolene kan søke ekstra midler dersom spesielle forhold tilsier det. Dette har i svært liten grad vært brukt av skolene Lærernes direkte utbytte Skolenes rapporter indikerer som tidligere at mange lærere i ungdomsskolen, særlig i naturfag, opplever at de får direkte faglig utbytte av samarbeidet med Lektor2-personene. Veldig få lærere i videregående skole hevder det samme. Derimot uttrykker lærere fra begge skoletrinn at de eksterne kontaktene gir dem økt kontakt med og kjennskap til lokalt arbeidsliv og kunnskap om bruken av fagkompetanse i arbeidslivet. Generelt uttrykker lærerne at Lektor2 er inspirerende både for dem selv og elevene. 9.2 Elevene Tilbakemeldingen via lærere i skolenes rapporter er at elevene opplever Lektor2-ordningen som positiv ved at de får undervist faget i et anvendt perspektiv, oppleve faget på et arbeidssted og i et arbeidsmiljø. Elevspørreundersøkelsen (se vedlegg 14) som ble startet høsten 2010, er videreført i skoleåret 2011/2012 og resulterte i svar fra 2478 elever 1587 vgs elever og 891 fra ungdomsskolen. Elever fra 63 av de 133 skolene svarte. Elevenes svar på spørsmål som går konkret på deres opplevelse av Lektor2-undervisningen er angitt i tabell 2. Det er blitt utarbeidet rapport for den enkelte elevgruppe på den enkelte skole, som er sendt til de respektive skolene. 9
10 Spørsmål UGS Ja/Nei (%) VGS Ja/Nei Undervisningen til Lektor2-personen var interessant 67,4/32,6 75/25 Lektor2-personen ga gode eksempler på at det vi lærer i faget kan anvendes i arbeidslivet Lektor2-personens undervisning passet godt inn i vår undervisningsplan i faget Mer undervisning i faget bør gjøres av personer fra utenfor skolen Lektor2-undervisningen vil være mest interessant dersom vi også får oppleve vedkommendes arbeidssted Lektor2-undervisningen har gjort at jeg synes realfag er mer interessant Lektor2-undervisningen har gjort meg mer motivert til å velge studiespesialiserende program på videregående Lektor2-undervisningen har gjort meg mer motivert til å velge realfag neste år 68,6/31,4 74,5/25,5 69,7/30,3 79,9/20,1 49,9/50,1 61,5/38,5 67,5/32,5 75,2/24,8 54,9/45,1 50,5/49,5 38,9/61,1 42,4/57,6 Tabell 2. Elevenes svar på spørsmål som går konkret på deres opplevelse av Lektor2- undervisningen (1587 vgs elever og 891 ungdomsskole elever) Undersøkelsen er ikke gjort opp, og vil fortsette i skoleåret 2012/13, men svarene indikerer at elevene opplever at lektor2-ordningen representerer et positivt innslag i undervisningen og at opplegge som inkluderer besøk i bedriften/institusjonen er stimulerende. Ca 40 % av elevene svarer at de er mer motivert til å velge realfag videre. Spørreundersøkelsen inneholder også en del andre spørsmål som er inkludert for å danne et bedre grunnlag for en senere evaluering av elevene og deres opplevelse av Lektor2-ordningen. 9.3 Partnere Samarbeidspartnere inkluderer både offentlige institusjoner, universiteter og høyskoler og privat industri. I skoleåret 2011/12 har vi registrert 265 partnere blant de 120 skolene som har rapportert (133 skoler totalt). Skoler opplever som tidligere i prosjektet at noen potensielle partnere takker nei til å delta, enten på grunn av økonomiske forhold eller mangel på tid, men skolene finner andre aktuelle partnere. Oversikt over alle partnerne finnes i vedlegg 16. Prosjektleder har diskutert problemstillingen med noen partnere som er med i prosjektet, og tilbakemeldingene er at det kan være vanskelig å frigjøre tid for en fagperson på grunn av stort ordrepress, men at økonomisk 10
11 kompensasjon ikke alltid vil løse dette. Selv med den store økningen i deltakende skoler i 2011/12, er ikke dette opplevet som et problem. Det ble utarbeidet en elektronisk spørreundersøkelse for lektor2-personer høsten Denne undersøkelsen ble videreført i 2011/2012, men kun et begrenset antall, 39 av 263 besvarte undersøkelsen. Dette skal følges tettere opp i skoleåret 2012/13. Spørreskjema følger vedlagt (se vedlegg 15) Tidsbruk Tid og øvrig ressurs som partnerne legger inn i prosjektet varierer meget. Det er eksempler der skolen og partneren legger opp til et samarbeid som strekker seg over hele skoleåret med multiple aktiviteter gjennom året innen flere fag (Digermulen skole/pundslett laks), eller en bedrift (Stuenes skole/national Oilwell Varco) der to personer hver har lagt ned arbeidstimer (totalt verdt kr) i planlegging og gjennomføring. Men det er også partnere som er involvert i undervisningsopplegg som kun strekker seg over to timer. Dette er avhengig av partnerens arbeidsområde, Lektor2-personens kompetanse og lærerens valg av kompetanseområde, og vil nødvendigvis variere, som vi erfarer Partnernes motivasjon for å delta Lokal tilhørighet synes, ikke overraskende, å påvirke en partners interesse for og vilje til å bidra inn i skolen. Det nevnes faktorer som samfunnsansvar, ønske om å bidra til et godt skoletilbud på stedet og å profilere seg og en fremtidig rekrutteringsmulighet. Dette gjelder enten det er en liten hjørnesteinsbedrift eller et større konsern. Dessuten ser noen bedrifter på deltakelse i lektor2 som en måte å skolere sine ansatte på Skolens oppfølging Spørreundersøkelsen for elever og for Lektor2-personer har blant annet gitt et insitament til og et bedre grunnlag for skolenes tilbakemelding til Lektor2-personen etter gjennomført opplegg. De fleste lektor2-personer som har gjennomført spørreundersøkelsen, 25 av 39, svarte positivt på om undervisningsopplegget ble diskutert med faglærer etter gjennomføringen Pedagogisk assistanse Det har heller ikke dette skoleåret blitt rapporter inn behov eller ønske om pedagogisk assistanse for Lektor2-personer. 9.4 Koordinatorene Koordinatorene spiller stadig en viktig rolle i ordningen. Mange av pilotskolene har videreført opplegg etablert i skoleåret 2009/10 og 2010/11, men også pilotskoler har etablert nye samarbeid i 2011/12. Koordinatorene er generelt mindre involvert med pilotskolene enn med skoler som kom med i ordningen i skoleåret 2011/12. Også blant de nye skolene er det eksempler på skoler som allerede hadde partnere og som ikke har involvert koordinatorene nevneverdig i oppstartsåret. Overfor skolene presiseres det at koordinatorenes rolle er å være støttende for skolene, og ikke kontrollerende. Koordinatorene har stadig ansvaret for å arrangere regionale møter som møte plass for skolene. Blant annet har det vist seg at å arrangere slike møter på slutten av skoleåret der også skoler som starter opp neste skoleår er tilstede, har stor nytte for disse skolene. På disse møtene, der prosjektleder som regel deltar, presenterer skoler som allerede deltar i prosjektet sine opplegg 11
12 og erfaringer, og de nye skolene presenterte sine foreløpige planer. Erfaringsutveksling i regionsmøtene er av stor verdi for skolene Koordinator ressurs I pilotprosjektet var alle koordinatorene engasjert i 20 % stilling uavhengig av hvor mange skoler som deltok i regionen eller de geografiske forholdene (reisestrekning/tid). Det er stor forskjell på å operere i Finnmark og Østfold i så måte. Da antall nye skoler var avklart, ble størrelsen på engasjementet diskutert med den enkelte koordinator. Basert på disse samtalene ble koordinatorenes % -vise engasjement for 2011/12 fastsatt som vist i tabell 4. Region Antall Stillings-% Oslo og Akershus Aust-/Vest-Agder Buskerud 4 20 Finnmark 2 20 Hordaland 7 40 Møre og Romsdal Nordland 9 40 Oppland/Hedmark 8 40 Rogaland Sør-/Nord- Trøndelag Telemark 6 40 Troms 5 35 Vestfold 9 40 Østfold 9 40 Totalt Tabell 4. Antall skoler og %-vis koordinatorstilling Utskifting av koordinatorer Prosjektet har avtale med koordinatorenes arbeidsgiver om frikjøp av deres arbeidstid, slik at prosjektet ikke har arbeidsgiver ansvar for koordinatorene. Avtalen regulerer også prosessen for bytte av koordinator, hvis det blir aktuelt. I løpet av skoleåret 2011/12 har vi hatt utskifting av 4 koordinatorer. Se oversikt over koordinatorene i vedlegg Undervisningsopplegget Prosjektet har videreført fra pilotprosjektet at skolene sammen med Lektor2- personene velger sted, fag, kompetansemål, type undervisningsaktivitet og omfanget. Men skolene oppfordres til å gjennomføre alt eller deler av opplegget på arbeidsstedet. Det gir en ekstra dimensjon for elevene å 12
13 oppleve faget og fagpersonen i sitt arbeidsmiljø. I elevspørreundersøkelsen i skoleåret 2010/11 svarte 81,9 % av 511 elever i vgs at Lektor2-undervisningen vil være mest interessant dersom vi også får oppleve vedkommendes arbeidssted (spørsmål:22.6 ). Tilsvarende tall for elever i ungdomsskolen var 71,5 % av 393 elever Økt tidsbruk ved undervisning eksternt Aktiviteter utenfor skolen representerer en utfordring ved at de som oftest går ut over de tidsrammer som faget har i en vanlig undervisningsplan. Det krever derfor en viss fleksibilitet ved skolen og av kolleger for å legge opp til eksterne aktiviteter. Ungdomsskolene har på grunn av blant annet at elevene er sammen i faste klasser, mindre problemer med dette enn videregående skoler. Bruk av fagdager til ekstern undervisning rapporteres av mange å være en god løsning. Skoleledelsens håndtering og posisjonering av Lektor2-aktivitetene internt er viktig for å øke eller minske disse utfordringene Skal lektor2-ordningen anvendes på alle elever? Prosjektet gir stadig ingen retningslinjer for hvilke elevgrupper skolene skal inkludere i Lektor2. Mange skoler, særlig på ungdomsskoletrinnet, inkluderer alle elevene på et klassetrinn. Noen skoler lar elevene gå gjennom en type søknadsprosess slik at interesse har vært utslagsgivende for deltakelse. Øvrige elever får et annet tilbud når Lektor2- opplegget gjennomføres Når/på hvilket klassetrinn bør Lektor2 anvendes? Flere lærere har kommentert at de vurderer på hvilket klassetrinn det er mest nyttig å anvende Lektor2 til å påvirke elevenes valg. Elevene gjør valg i tiende klasse i ungdomsskolen for retning i videregående, de gjør valg i Vg1 for programfag og de gjør valg på slutten av Vg2 for videre studier. Prosjektet har ikke lagt noen føringer overfor skolene mht hvilke klassetrinn som bør velges, men dette er stadig aktuelt å diskutere Hva definerer en Lektor2-aktivitet? Målsetningen med Lektor2-ordningen er gjennom samarbeid mellom skole og arbeidsliv å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg som fremmer elevenes interesse for og læring i faget. Det presiseres overfor skolene at Lektor2-personen er svært sentral i ordningen, og at læreren skal være aktivt deltakende i valg av kompetansemål som dekkes i et undervisningsopplegg. Derfor blir skoler som gjennomfører undervisningsopplegg ved Vitensentere og lignende, der opplegget er ferdiglaget uten involvering av læreren og det ikke er en fagperson direkte involvert, orientert om at dette ikke er et Lektor2-opplegg. Like fullt anbefaler vi skolene å fortsette disse aktivitetene fordi de både virker stimulerende på elevene og gir læring, men ikke innenfor Lektor 2-ordningen. 10 Spørreundersøkelser Den nettbaserte spørreundersøkelsen av elever etter avsluttet Lektor2-undervisningsopplegg (se også 9.2 og vedlegg 16). Undersøkelsen er godkjent av NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste). Skolene bes om at undersøkelsen gjennomføres med elevene som deltar i Lektor2- propsjektet. Elevenes deltakelse er imidlertid frivillig og det har vært krevet av NSD at elevene avgir skriftlig samtykke. For elever under 15 år er foresattes underskrift nødvendig. Hensikten med spørreundersøkelsen er å få et inntrykk av elevenes opplevelse av Lektor2-undervisningsoppleggene og få indikasjoner på om dette har påvirket deres syn på og interesse for realfag. Undersøkelsen inneholder også en del innledende spørsmål for å kunne relatere elevenes svar om Lektor2-13
14 oppleggene til blant annet elevens kjønn, klassetrinn, elevens interesse for realfag og deres opplevelse av realfagundervisningen ved skolen. Naturfagsenteret engasjerte våren 2012 en stipendiat som skal studere innhold og effekt av tiltak, blant annet Lektor2-ordningen, for å bedre rekrutteringen til høyere utdanning inne realfag. Elevspørreundersøkelsen vil kunne gi nyttig informasjon i dette arbeidet, og dette vil igjen kunne gi nyttig informasjon tilbake til Lektor2- prosjektet. Dette prosjektet er foreløpig i startfasen. Det er også gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse av Lektor2-personene; altså fagpersonene fra arbeidslivet som er direkte involvert i undervisningsoppleggene (se vedlegg 17). Resultatene fra undersøkelsene blir brukt både for å kartlegge aktørenes utgangspunkt for å delta i ordningen, deres opplevelse av ordningen, skolen som partner og deres interesse for videre deltakelse. Rapporten fra den enkelte Lektor2-person blir også kopiert til skolene slik at dette kan bidra som grunnlag for faglærers evaluering av opplegget med Lektor2-personen. 11 Lektor2.no Nettstedet Lektor2.no som ble etablert i mai 2010, administreres av Naturfagsenteret og gir informasjon om Lektor 2-ordningen og prosjektet i særdeleshet. Nettstedet skal i utgangspunktet inneholde en samling av alle undervisningsopplegg som blir utviklet gjennom prosjektet. Ved utgangen av skoleåret 2010/11 inneholdt nettstedet 48 undervisningsopplegg av de 167 som er blitt rapportert gjennomført ved skolene. Av diverse årsaker inneholder nettstedet kun få av oppleggene som er utviklet i 2011/12. Dette arbeidet blir imidlertid høyt prioritert gjennom skoleåret 2012/13. Undervisningsoppleggene blir organisert alfabetisk ut fra tittel, men blir også søkbare basert på fag og hovedgruppe i læreplanen, og senere også på kompetansemål-nivå. 12 Media/promotering I skoleåret 2011/12 ble et samarbeidsprosjekt med NHO og Snøball Film om produksjon av filmer som både beskriver Lektor2-ordningen (en film på 8-10 minutter) og gir eksempler på vellykkede undervisningsopplegg (4 filmer på hver 3-4 minutter), avsluttet. Filmene er gjort tilgjengelige gjennom lektor2.no og gjennom Naturfagsenterets hjemmeside. Filmene benyttes aktivt i Lektor2- prosjektet overfor skoler og arbeidslivsaktører, og av blant annet NHO. Skoler oppfordres til å invitere lokale nyhetsmedia når undervisningsopplegg gjennomføres. Dette har resultert i flere oppslag i aviser og i lokaltv. Disse legges ut på lektor2.no. Ellers er det ikke foretatt noen aktiv promotering av ordningen overfor hverken skoler eller arbeidsliv. Med det ambisjonsnivået som prosjektet legger opp til, basert på den forventede finansieringen fra Udir, har prosjektet også for 2012/13 oppnådd det planlagte antall nye skoler (maks 50 stk). 13 Videre deltakelse av pilotskoler i 2012/13 I diskusjon med lærere i pilotskolene i skoleåret 2011/12 har behovet for fortsatt økonomisk støtte til skolene 2012/13 blitt diskutert. Tilbakemeldingen fra lærerne har vært at en viss økonomisk støtte har stor betydning. Det er en markering av at skolene og lærerne satser på Lektor2 og samtidig forplikter det. Men det som oppgis å være mer vesentlig på lenger sikt for skolene er å opprettholde støtten til dekning av reiseutgifter for elever og lærere i eksterne 14
15 undervisningssamarbeid. På dette grunnlaget ble det besluttet at pilotskolene skal få kr i støttebeløp for å dekke prosjektrelaterte reiseutgifter for skoleåret 2012/13. Av de 40 pilotskolene som deltok i 2011/12 deltar 37 videre I 2012/13. Av de 93 skolene som ble tatt opp i prosjektet i 2011/12, deltar 91 videre. Manglende tilrettelegging fra ledelsens side og/eller begrenset interesse fra lærere synes å være årsaken til at skolene trekker seg. Noen skoler rapporterer også å ha hatt problemer med å finne interesserte arbeidslivspartnere. Både regional koordinator og prosjektleder har hatt kontakt med de aktuelle skolene.. 14 Videre opptrapping av Lektor2-prosjektet i skoleåret 2012/ Premisser Det ble bestemt at maks 50 skoler skulle innlemmes. Disse skolene skal få et støttebeløp på kr for skoleåret 2012/13, som også skal dekke merarbeid til eventuelle forberedelser i vårsemesteret Forberedelsene vil bestå i at skolene skal vurdere hvilke fag de ønsker involvert i Lektor2- prosjektet og potensielle partnere i arbeidslivet å samarbeide med. Hovedhensikten med dette var å forberede skolene slik at Lektor2-aktivitetene kunne inkluderes når timeplaner og undervisningsplaner ble planlagt for 2012/ Utlysning Utlysning (se vedlegg 18) ble sendt rektorer ved alle landets videregående skoler som tilbyr studiespesialisering (totalt 379) og alle grunnskoler med ungdomstrinn (totalt 503), bortsett fra til de skolene som allerede deltar i ordningen. Det ble sendt kopi til alle landets skoleeiere. Skolene fikk 5 ukers svarfrist Søkere/behandlingsprosessen Det ble mottatt 47 søknader innen fristen. Alle søkerne ble godkjent av prosjektleder og koordinatorene. Kontaktpersoner for prosjektet hos fylker og kommuner ble kontaktet angående søkerne, og alle stilte seg positive til skolenes deltakelse. Den fylkesvise fordeling av skoler i Lektor2- prosjektet for 2012/13 sammenliknet med den totale fordeling av henholdsvis videregående skoler med studiespesialisering og grunnskoler med ungdomstrinn (se figur 2) viser stadig en representativ fordeling. I skoleåret 2012/13 vil det delta totalt 108 videregående skoler og 68 ungdomsskoler i Lektor2- prosjektet. 15
16 Figur 2A. Fylkesvis fordeling av ungdomsskoler 2011/12 Figur 2B. Fylkesvis fordeling av videregående skoler 2011/ Konsekvenser av reduksjon i midler tildelt prosjektet i 2012 Lektor2-prosjektet mottok en bevilgning på 10 millioner i 2011, og det var forventet en bevilgning på 10 millioner også for 2012, men prosjektet fikk 7,5 millioner. For å opprettholde den planlagte økning i antall skoler i 2012/13, ble det besluttet at støttebeløpet til nye skoler i 2012/13 ble redusert til kr , mot kr for oppstartskoler i 2011/12. Dessuten ble andreårsstøtten til skoler som startet opp i 2011/12 redusert til kr mot tidligere kr I tillegg ble 16
17 koordinatorenes totale engasjement redusert med 20 % i forhold til 2011/12. Dette er diskutert med den enkelte koordinator og har resultert i en fordeling som vist i tabell 5. Region Antall Stillings-% Oslo og Akershus Aust-/Vest-Agder Buskerud 5 15 Finnmark 2 10 Hordaland 9 30 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 4 15 Nordland Oppland/Hedmark Rogaland Sør-/Nord- Trøndelag Telemark Troms 8 30 Vestfold 8 20 Østfold 8 25 Totalt Tabell 5. Antall skoler og %-vis koordinatorstilling 15 Oppsummering Lektor2-ordningen er vel etablert ved de pilotskolene som stadig deltar i ordningen (38 av de 43 som deltok i pilotprosjektet 2010/11). Det samme gjelder de fleste av de 93 skolene som ble inkludert i 2011/12. Det er tilsvarende entusiasme og aktivitet ved skolene som i 2010/11. Alt fra en til 10 lærere er involvert på den enkelte skole. Det ble etablert/gjennomført samarbeid med mer enn 260 partnere og dette resulterte i mer enn 400 undervisningsopplegg. Lærerne rapporterer at ordningen virker stimulerende for både lærere og elever. Elevene melder stadig tilbake at ordningen er stimulerende, og at særlig opplegg som skjer i bedriften/institusjonen, gjør fagene ekstra interessante. Ledelsens holdning og interesse for skolens deltakelse i ordningen er viktig for ordningen med hensyn til at forholdene legges til rette for at lærerne kan avsette tid til det eksterne samarbeidet og ha en viss fleksibilitet til å fravike timeplanen under gjennomføringen av oppleggene. Skoleeierne er stadig i begrenset grad involvert i Lektor2-ordningen. Et planlagt møte med skoleledere og representanter for skoleeiere der ordningens verdi, potensialer og premisser for videreføring skulle bli diskutert er ikke blitt arrangert, men vil bli gjennomført i 2012/13. Koordinatorene har en viktig funksjon som verdsettes av skolene. De viser stort engasjement og alle ønsket å være med videre når ordningen trappes videre opp i skoleåret 2012/13. Dette til tross for en reduksjon i deres engasjement grunnet redusert bevilgning til prosjektet i En viss utskifting 17
18 har funnet sted pga bytte av jobb, men de er blitt erstattet av dyktige personer fra samme arbeidssted. Den store relative økningen i deltakende skoler har ikke resultert i økede problemer for skolene for å få partnere å samarbeide med. Også dette skoleåret er alle realfagene benyttet i Lektor2-opplegg. Andelen matematikk var i 2011/12 ca. 10 % blant de videregående skolene, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet var 45 %. Når rapporten fra Matematikksenteret om hvorledes matematikk anvendes i ulike bransjer i samfunnet kommer i løpet av 2012, vil det vil bli planlagt tiltak sammen med senteret for å øke dette. Lektor2-oppleggene representerer en marginal del av et fag kvantitativt sett ved at de som regel kun utgjør fra 2 til 10 timer undervisning. Imidlertid indikerer lærer- og elevtilbakemelding at det kvalitative innholdet har en positiv effekt på mange elever. Ca 50 % elevene i videregående og i ungdomsskolen svarte at Lektor2-undervisningen har gjort at de synes realfag er mer interessant og ca 40 % av elevene svarte at de var mer motivert til å velge henholdsvis realfag og velge studiespesialiserende program videre etter å ha deltatt i Lektor2-ordningen. I skoleåret 2011/12 ble antall skoler mer enn tredoblet i forhold til i 2010/11, og ca 15 % av landets grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler deltok. Av de 43 skolene som deltok i 2010/11 deltok 40 videre i 2011/12. Foran skoleåret 2012/13 har ytterligere tre av disse skolene trukket seg. Av de 93 skolene som kom med i ordningen i 2011/12, deltar 91 videre i 2012/13. Prosjektet utvides med ytterligere 47 skoler i 2012/13, slik at det totalt deltar 108 videregående skoler og 67 ungdomsskoler i 2012/13. Selv om skolene erfarer at ikke alle potensielle partnere ønsker å delta i ordningen og at etablering av kontakt samarbeid med eksterne partnere av og til tar mye tid, har det blitt etablert imponerende mange gode undervisningsopplegg i 2011/12. Mange Lektor2-personer bruker betydelig arbeidstid på planlegging og gjennomføring av oppleggene og viser stort engasjement overfor elevene. Koordinatorene spiller stadig en viktig rolle i etablering av kontakt og kontrakt mellom skole og partner. Promotering av ordningen utover bruk av ordningens nettsted, lektor2.no, og videofilmer produsert i løpet 2011, har ikke vært nødvendig for å oppnå den økning i deltakende skoler som prosjektets forventede årlige økonomiske ramme tillater. 18
19 Vedlegg Vedlegg 1. Vedlegg 2. Ressursgruppe lektor2 pilotprosjektet Invitasjon til skoler allerede i ordningen om fortsatt deltakelse i Lektor2 i skoleåret 2011/12 Vedlegg3. Vedlegg 4. Vedlegg 5. Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Mal for kontrakt mellom koordinators arbeidsgiver og Naturfagsenteret Mal for kontrakt skole og prosjektledelse Beskrivelse av skolenes oppdrag i prosjektet Mal for Intensjonsavtale mellom skole og partner Mal for skolenes rapportering til Naturfagsenteret Mal for handlingsplan Beskrivelse av koordinator funksjonen Vedlegg 10. Følgebrev til nye skoler som starter 2012/13 Vedlegg 11. Kontraktsvilkår skole og Naturfagsenteret for nye skoler i 2012/13 Vedlegg 12. Oppdrag til nye skoler 2012/13 Vedlegg 13. Budsjett og regnskap for Lektor2-prosjektet 2011/12. Vedlegg 14. Vedlegg 15. Elevspørreundersøkelsen Spørreskjema til Lektor2-personer Vedlegg 16. Oversikt over skolenes partnere i 2011/12 Vedlegg 17. Oversikt over regioner og koordinatorer i 2011/12 Vedlegg 18. Invitasjon til å søke om deltakelse i Lektor2-ordningen i 2012/13 19
Lektor II-ordningen. Beskrivelse av ordningen og planene for prosjektet. Oppstartmøte 27/ Egil Olsen, Naturfagsenteret
Lektor II-ordningen Beskrivelse av ordningen og planene for prosjektet Oppstartmøte 27/8-2009 Egil Olsen, Naturfagsenteret Lektor II pilotprosjektet Målsetningen for Lektor II ordningen Pilotprosjektets
Detaljer2014/2015 Årsrapport for Lektor2-ordningen
2014/2015 Årsrapport for Lektor2-ordningen Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Årsrapporten for Lektor2-ordningen er skrevet med bakgrunn i Utdanningsdirektoratets oppdragsbrev til de nasjonale sentrene
DetaljerKort rapport om skoleåret 2010/11. Egil Olsen, Naturfagsenteret
Kort rapport om skoleåret 2010/11 Egil Olsen, Naturfagsenteret Antall skoler og undervisningsopplegg 2009/10: 41 skoler /102 undervisningsopplegg 2010/11: 43 skoler/167 undervisningsopplegg Antall opplegg
DetaljerSamarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012
Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere
DetaljerBli kjent med de andre i din region!
Bli kjent med de andre i din region! Åpning av samling for Lektor2 2016/17 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Lektor2-ordningen Oppstartsamling 7. september 2016 Velkommen som Lektor2-skole! Talvik
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerRealfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene
Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er
DetaljerLektor2-ordningen. Oppstartssamling 9. september 2015
Lektor2-ordningen Oppstartssamling 9. september 2015 Velkommen som Lektor2-skole! Mål for samlingen Begynne å planlegge eget Lektor2-opplegg Lage en plan for veien videre Informasjon om Lektor2-ordningen
DetaljerOppstartssamling 2017/ september 2017 KS Agenda møtesenter - Oslo
Oppstartssamling 2017/18 14. september 2017 KS Agenda møtesenter - Oslo Velkommen som Lektor2-skole! Åpning av samlingen Tverrelvdalen skole Dalane videregående skole Kuben videregående skole Hvem er
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang
DetaljerUtprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet
Utprøving av en lektor II ordning oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet Bakgrunn for lektor II utprøvingen Forslag fra Nasjonalt forum for realfag i Kunnskapsdepartementet
DetaljerDen naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12
Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober
DetaljerBakgrunn og organsiering
Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet
DetaljerVeilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i
DetaljerInvitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring
Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,
DetaljerUDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.
UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og
DetaljerInternasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015
Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14
Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerVeilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene
DetaljerKartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket
Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene
DetaljerAud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge
Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerMål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien
DetaljerKompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere
Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerOppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart
Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning
DetaljerNasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Grunntildeling: 7 900 000 kroner Kapittel og prosjektnummer: 0226.50 32161 Referanse Grunntildelingen skal brukes til arbeid beskrevet i den generelle delen
DetaljerPrisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign
: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign 22.mars.2013 1. INNLEDNING NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
DetaljerNAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i
2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerI samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.
Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt
Detaljersvømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn
Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerVedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010
Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen
DetaljerSeksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS
Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale satsingen Vurdering for læring - pulje 4
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no og hbh@udir.no Vår dato: 08.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/5682 Deres referanse:
DetaljerElevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )
Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerEntreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane
Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Beate Rotefoss Leikanger, 23. november 2009 Agenda 1. Datagrunnlag 2. Entreprenørskap i
DetaljerMelding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing
Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
DetaljerKonferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand
Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/
DetaljerInformasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.
Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerNærings-ph.d. mars, 2011
Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD
DetaljerNasjonal satsing på vurdering for læring( )
Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2017) Langsiktig og planlagt satsing på kompetanseutvikling i vurdering for læring Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 5 Innledning Fylkesmannsembetene
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Alle private grunnskoler i Nord-Trøndelag Vår dato: 18.03.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/1958 Deres ref.: Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje
DetaljerReferatsak. Styrkingstiltak språkfag
Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling
DetaljerYrkesfaglærernes kompetanse
Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling
DetaljerDIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen
DetaljerPRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen
DetaljerSamfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten
Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerDigitale ordbøker i bruk
Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge våren 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så
DetaljerHar du andre spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt på
Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge Merk at der dere er flere involvert i besvarelsen oppfordrer vi til å fylle ut spørreundersøkelsen på forhånd. PDF-versjon finnes ved å følge lenken under.
DetaljerFYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR
FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerBrukerundersøkelse blant kandidatene 2003
Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke
DetaljerInformasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere
Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling
DetaljerINFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR
Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerNy GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående
DetaljerSØF-prosjektet Intensivundervisning i matematikk for elever på yrkesfag
SØF-prosjektet Intensivundervisning i matematikk for elever på yrkesfag 29. august 2017 - dekanmøte, NTNU Ole Henning Nyhus Bakgrunn for prosjektet Stort frafall i videregående opplæring Skolene gjennomfører
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerVidereføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013
Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning
DetaljerInformasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo
Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo Innholder: Side 2 Program 2011/12 (forskjellige kategorier produksjoner og hvordan de tildeles skolene) Side 3 - Turnéplaner /
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerVelkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
DetaljerDel A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 15.04.2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
DetaljerALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO
ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian
DetaljerUtviklingsmidler Sluttrapport Konferanse om språkkafeer (Ref #de0099b7) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder
Tildelt beløp: 120 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Sluttrapport Konferanse om språkkafeer () Nye samarbeidsformer og partnerskap Hverdagsintegrering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn
Detaljer