ÅRSRAPPORT FOR PROSJEKT LEKTOR2-ORDNINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT FOR PROSJEKT LEKTOR2-ORDNINGEN"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR PROSJEKT LEKTOR2-ORDNINGEN August

2 1 Innhold 2 Kort resyme Utgangspunkt Prosjektorganisering Oppjustering av pilotprosjektet til prosjekt Milepeler Maler og beskrivelse av oppdrag og funksjoner Finansiering/budsjett/regnskap Erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet i 2011/ Omfang Etablering og oppfølging av undervisningsoppdraget Beskrivelse og registrering av undervisningsopplegg Formalisering av skolenes samarbeid med arbeidslivet Formidling av informasjon til skolene i prosjektet Bruk av støttemidler ved skolene Lærernes direkte utbytte Elevene Partnere Tidsbruk Partnernes motivasjon for å delta Skolens oppfølging Pedagogisk assistanse Koordinatorene Koordinator ressurs Utskifting av koordinatorer

3 9.5 Undervisningsopplegget Økt tidsbruk ved undervisning eksternt Skal lektor 2-ordningen anvendes på alle elever? Når/på hvilket klassetrinn bør Lektor2 anvendes Hva definerer en Lektor2-aktivitet? Spørreundersøkelser Lektor2.no Media/promotering Videre deltakelse av pilotskoler i 2012/ Videre opptrapping av Lektor2 prosjektet i skoleåret 2012/ Premisser Utlysning Søkere/behandlingsprosessen Konsekvenser av reduksjon i midler tildelt prosjektet i Oppsummering Vedlegg

4 2 Kort resyme Lektor2-ordningen ble for skoleåret 2011/12 utvidet fra 43 skoler til 133 skoler (85 videregående og 48 ungdomsskoler). De 133 skolene samarbeidet med mer enn 260 partnere fra arbeidslivet. Skolene i prosjektet gjennomførte i samarbeid med partnerne mer enn 400 undervisningsopplegg. En spørreundersøkelse gjennomført med elever i prosjektet viser ca 50 % mener at Lektor2- undervisningen gjorde realfag mer interessant. Tilsvarende svarte ca 40 % av elevene at de ble mer motivert til å velge henholdsvis programfag innen realfag og studiespesialiserende program etter å ha deltatt i Lektor2-ordningen. Lærerne uttrykker at deltakelse i ordningen virker stimulerende både på dem selv og elevene. 3 Utgangspunkt Lektor2-ordningen ble startet høsten 2009 og pilotert gjennom skoleåret 2009/10 og 2010/11. Målet med Lektor2-ordning er å Styrke de faglige aspektene ved opplæringen og øke elevens motivasjon for realfagene ved å involvere fagpersoner og fagmiljøer fra arbeidslivet direkte i undervisningen. Gjennom piloteringsperioden ble det etablert en prosjektorganisasjon, og det ble satt rammer for gjennomføring og kriterier for deltakelse i ordningen. Det ble også etablert en fremdriftsplan og budsjett for ordningen. Alt dette er beskrevet i Årsrapport for 2010/11. Basert på erfaringene fra piloteringsperioden, som er sammenfattet i Årsrapport for 2010/11, bestemte Kunnskapsdepartementet at: Piloteringen går over til å være et prosjekt, med varighet ut strategiperioden for realfagstrategien Realfag for framtida Dagens organisering beholdes Det arbeides med å forankre Lektor2-ordningen hos skoleeiere Flere av undervisningsoppleggene vektlegger matematikk Det legges opp til samarbeid mellom Matematikksenteret og Naturfagsenteret for å styrke matematikkfaget i prosjektet Det lyses ut et forskningsoppdrag for å få relevant informasjon om læringsutbytte og rekrutteringseffekt 4

5 4 Prosjektorganisering Prosjektet har et sekretariat bestående av en representant fra Utdanningsdirektoratet, leder for Naturfagsenteret og prosjektleder som også er ansatt ved Naturfagsenteret. Prosjektet har beholdt Ressursgruppen som hadde veiledende funksjon i pilotprosjektet (se vedlegg 1). Skoleeiere har gjennom pilotprosjektet vært involvert gjennom egenoppnevnte kontaktpersoner som har vært delaktig i vurdering av skoler som har søkt deltakelse i ordningen, og blitt holdt orientert om gjennomføringen av prosjektet gjennom skolenes rapporter tilsendt fra prosjektledelsen. Skoleeiernes grad av involvering har blitt opprettholdt gjennom skoleåret 2011/12. Prosjektet har stadig hatt 15 koordinatorer engasjert for å bistå skolene i sitt samarbeid med arbeidslivspartnere. Det har vært utskiftninger i noen regioner på grunn av endringer i personenes ansettelsesforhold, men alle stedene er personen blitt erstattet med en person fra samme organisasjon. Koordinatorenes engasjement har på grunn av økningen i antall deltagende skoler i 2011/12 blitt differensiert utfra hvor mange skoler som deltar i regionen og regionens geografiske forhold. 5 Oppjustering av pilotprosjektet til prosjekt I samråd med prosjektets ressursgruppe ble det bestemt at i forbindelse med endringen av ordningens prosjektstatus skulle antall skoler i ordningen økes. Det ble satt et tak på 100 nye skoler for skoleåret 2011/12. Ved at 5 av skolene som deltok i 2009/10 og 2010/11 avsluttet sin deltakelse og 95 nye skoler ble inkludert, deltok 133 skoler i 2011/12. Det ble bestemt underveis i skoleåret 2011/12 at antall skoler skal utvides med ca. 50 skoler i skoleåret 2012/13. 6 Milepeler 15/ : underveisrapportering fra skolene 15/ : underveisrapportering fra koordinatorene 1/ /5-2012: regionale statusmøter organisert av koordinatorer med deltakere fra skolene og noen steder også elever og lektor2-personer til stede 12/3-2012: invitasjon til alle landets grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler om å søke deltakelse i prosjekt Lektor2-ordningen 7/5-2012: informasjon til skolene om deres deltakelse i prosjekt Lektor2-ordningen 9/5-2012: invitasjon til allerede deltakende skoler om å søke videre deltakelse i Lektor2-ordningen 31/5-2012: årsrapport fra skolene 31/5-2012: årsrapport fra koordinatorene 1/7-2012: årsrapport fra prosjektet 5

6 7 Maler og beskrivelse av oppdrag og funksjoner Det ble ved videreføring av prosjektet sendt ut oppdaterte utgaver (minimale endringer i forhold til tidligere utgaver i Årsrapport 2011) av følgende dokumenter: Invitasjon til allerede deltakende skoler om fortsatt deltakelse i Lektor2 i skoleåret 2011/12 (vedlegg 2) Mal for kontrakt mellom koordinators arbeidsgiver og Naturfagsenteret om frikjøp av koordinator for perioden 1/ / (vedlegg 3) Mal for kontrakt mellom skole og prosjektledelse (Naturfagsenteret) om skolenes deltakelse i prosjektet (vedlegg 4) Beskrivelse av skolenes oppdrag i prosjektet (vedlegg 5) Mal for intensjonsavtale mellom skole og partner (vedlegg 6) Mal for skolenes rapportering til Naturfagsenteret (vedlegg 7) Mal for handlingsplan som skal beskrive grunnlaget for og innholdet i det utviklede undervisningsopplegget (vedlegg 8) Beskrivelse av koordinator funksjonen (vedlegg 9) Dokumenter som ble sendt skoler som starter opp i prosjektet f.o.m. skoleåret 2012/13: Følgebrev til skolene (vedlegg 10) Kontraktsvilkår skole og Naturfagsenteret (vedlegg 11) Oppdrag til nye skoler 2012/13 (vedlegg 12) Mal for Intensjonsavtale Lektor2 (vedlegg 6) Grunnlagsdokumenter for videreføring av prosjektet Bortsett fra at allerede deltakende skoler fikk et mindre støttebeløp enn i 2010/11, kr mot kr i 2010/11, ble videreføringen av prosjektet gjennomført med de samme beskrivelser av henholdsvis oppdrag for skolene (se vedlegg 5) og koordinator funksjonen (se vedlegg 9). 8 Finansiering/budsjett/regnskap Det ble overført 10 millioner fra KD til prosjektet i budsjettåret Budsjett og regnskap for skoleåret 2011/12 er vedlagt (se vedlegg 13). Skoler som har fått støtte tidligere, kunne disponere kr til gjennomføring av prosjektet i 2011/12. Midlene skal hovedsakelig benyttes å dekke merutgifter ved at involverte lærere bruker mer tid til forberedelse og gjennomføring av undervisning i Lektor2-sammenheng enn normalt. I tillegg kan det benyttes til reiser for elever og lærere og andre mindre driftsutgifter i 6

7 prosjektsammenheng. Nye skoler kunne disponere kr i skoleåret 2011/12. Dette er kr mindre enn pilotskolene disponerte i sitt oppstartsår. Reduksjonen er basert på det forbruket pilotskolene rapporterte å ha i sitt første år i ordningen. Betydelig lavere sum for godtgjøring nye skoler enn budsjettert er forårsaket av at en del skoler fakturerte allerede på slutten av skoleåret 2010/11. Alle utgifter i forbindelse med deltakelse på regionale møter skal dekkes av prosjektet, men vi opplever veldig lav grad av fakturering fra skolene. Koordinatorene har vært frikjøpt i varierende grad, fra 10 til 100 %, avhengig av antall deltakende skoler i regionen og regionens geografiske forhold. Forsinket fakturering for skoleåret 2010/11 forårsaket betydelig høyere beløp enn budsjettert for 2011/12. Prosjektleder har vært engasjert i 90 % stilling. 9 Erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet i 2011/12 Prosjektet har hatt betydelige tilgjengelige midler etter stort tilskudd både i 2009 og 2010 i forhold til planlagt og gjennomført aktivitet. Opptrappingen i prosjektet med betydelig økt antall deltakende skoler i 2011/12, samtidig som bevilgningen til prosjektet ble merkbart redusert, gjør at overskuddet av midler er blitt raskt redusert. Prosjektet kostet ca 15,8 millioner i 2011/12, mens tilskuddet for 2011 var på 10 millioner. Prosjektets midler per 30/6-2012, ca 7,1 millioner, skal sammen med tilskuddet for 2012, 7,5 millioner, finansiere driften i skoleåret 2012/13. Med den planlagte årlige utvidelsen av antall deltagende skoler vil prosjektet få en økonomisk utfordring i skoleåret 2013/14 og 2014/15, dersom tilskuddet i 2013 og 2014 blir på samme nivå som i Omfang Aktiviteten ved skolene varierer betraktelig på samme måte som i skoleåret 2010/11. Ut i fra skolenes rapporter er det etablert og gjennomført mer enn 400 undervisningsopplegg i skoleåret 2011/12. I de videregående skolene varierer antall opplegg fra 1 til over 20 (gjennomsnitt 4), mens det blant ungdomsskolene varierer fra 2 til 10 (gjennomsnitt: 2,6). Det er forventet at det genereres flere opplegg i videregående skole på grunn av antall realfag det undervises i. Det er stadig en god fordeling mellom de ulike fagene på de to skoletrinnene. Relativt sett er det etablert noen flere opplegg i videregående skole som inkluderer matematikk enn i 2010/11 (se fig. 1). Ca 10 % av oppleggene i de videregående skolene var rettet mot matematikk og ca 45 % i ungdomsskolene. Det blir presisert i regionale møter med skolene at det er ønskelig at det prioriteres å inkludere matematikk i prosjektet. Matematikksenteret er engasjert for å lage oversikter over hvorledes matematikk blir brukt i ulike bransjer i samfunnet. Oversiktene skal gjøre det enklere for skolene å finne aktuelle partnere og skape grunnlag for samarbeid som involverer matematikk. Dette arbeidet er forventet ferdig i løpet av høsten Det er ennå ikke utarbeidet oversikt over antall lærere som er involvert på den enkelte skole, og heller ikke hvor mange klasser og elever som deltar i Lektor2-undervisning eller hvor mange undervisningstimer det enkelte opplegg utgjør. Dette vil bli utarbeidet. 7

8 9.1.2 Etablering og oppfølging av undervisningsoppdraget Det er som i tidligere år stor forskjell på hvor raskt nye skoler kommer i gang med eksternt samarbeid i skoleåret. Mange forhold spiller inn. Blant annet om skolen/ lærerne allerede har kontakter i arbeidslivet, lærernes engasjement for å etablere slike samarbeid og skoleledelsens evne til å legge forholdene til rette for lærernes arbeid med eksterne partnere. Tilgangen på potensielle partnere i nærområdet og deres interesse er også avgjørende. Dette medfører at de fleste nye skolene gjennomfører oppleggene sine i andre halvår i oppstartsåret, og noen få først neste skoleår. Oppleggene synes å bli mer integrert i undervisningen det andre året de gjennomføres. Skolenes rapporter og tilbakemeldinger fra Lektor2-personene viser at de fleste skolene har et oppfølgingsmøte med partner etter gjennomføringen for å diskutere opplegget Beskrivelse og registrering av undervisningsopplegg Beskrivelse av samarbeidet og undervisningsoppleggene i standardiserte handlingsplaner er godt innarbeidet. Handlingsplanen og en beskrivelse av selve undervisningsopplegget danner grunnlag for publisering på nettstedet lektor2.no. Her blir undervisningsoppleggene søkbare på fag, hovedområde og kompetansemål i læreplanen Formalisering av skolenes samarbeid med arbeidslivet Bruk av intensjonsavtale som grunnlag for samarbeidet mellom skole og Lektor2-partnere er godt innarbeidet Formidling av informasjon til skolene i prosjektet Alle skolene skal oppnevne kontaktperson for prosjektet. For å sikre at skolens ledelse er tilstrekkelig informert om skolens deltakelse i prosjektet, blir all prosjektrelatert informasjon til skolen sendt både til skolens kontaktperson og rektor. 8

9 9.1.6 Bruk av støttemidler ved skolene Støttemidlene som skolene mottar, er øremerket lærerressurs og driftsutgifter særlig i form av reiseutgifter for elever og lærere i prosjektsammenheng. Midlene kan ikke brukes til innkjøp av utstyr, bøker, instrumenter og annet som ikke er forbruksmateriell. Disponeringen av midlene er overlatt til skolene. Skolene har valgt ulike løsninger. Noen skoler har hovedsakelig gitt tidsressurs til kontaktpersonen ved skolen for deler av eller hele året. Denne personen har da vært betydelig involvert både i etablering av samarbeid og forberedelse av undervisningsopplegg, mens faglærerne først har blitt involvert sent i denne fasen. Andre skoler har fordelt tidsressurs til faglærerne, også over hele året slik at de har vært delaktige i store deler av prosessen overfor partnerne. Vi anbefaler skolene å gi tidsressurs til lærerne innenfor deres stillingsprosent, både for å definere at Lektor2- aktivitetene ikke er en tilleggsaktivitet, og legitimere at lærerne bruker tid på aktiviteten. Lokale forhold er avgjørende for hva som fungerer på den enkelte skole. Etablert praksis med at skolene utarbeider og leverer et regnskap over bruken av midlene er nyttig. Det bevisstgjør skolene om tidsbruk og pengebruk i Lektor2-aktiviteter. Alle skoler som deltar får det samme beløpet i støtte, men størrelsen reduseres det andre og tredje året de deltar. Dersom en skole ikke har benyttet hele støttesummen et år, vil neste års standardiserte støttebeløp bli redusert tilsvarende. Skolene kan søke ekstra midler dersom spesielle forhold tilsier det. Dette har i svært liten grad vært brukt av skolene Lærernes direkte utbytte Skolenes rapporter indikerer som tidligere at mange lærere i ungdomsskolen, særlig i naturfag, opplever at de får direkte faglig utbytte av samarbeidet med Lektor2-personene. Veldig få lærere i videregående skole hevder det samme. Derimot uttrykker lærere fra begge skoletrinn at de eksterne kontaktene gir dem økt kontakt med og kjennskap til lokalt arbeidsliv og kunnskap om bruken av fagkompetanse i arbeidslivet. Generelt uttrykker lærerne at Lektor2 er inspirerende både for dem selv og elevene. 9.2 Elevene Tilbakemeldingen via lærere i skolenes rapporter er at elevene opplever Lektor2-ordningen som positiv ved at de får undervist faget i et anvendt perspektiv, oppleve faget på et arbeidssted og i et arbeidsmiljø. Elevspørreundersøkelsen (se vedlegg 14) som ble startet høsten 2010, er videreført i skoleåret 2011/2012 og resulterte i svar fra 2478 elever 1587 vgs elever og 891 fra ungdomsskolen. Elever fra 63 av de 133 skolene svarte. Elevenes svar på spørsmål som går konkret på deres opplevelse av Lektor2-undervisningen er angitt i tabell 2. Det er blitt utarbeidet rapport for den enkelte elevgruppe på den enkelte skole, som er sendt til de respektive skolene. 9

10 Spørsmål UGS Ja/Nei (%) VGS Ja/Nei Undervisningen til Lektor2-personen var interessant 67,4/32,6 75/25 Lektor2-personen ga gode eksempler på at det vi lærer i faget kan anvendes i arbeidslivet Lektor2-personens undervisning passet godt inn i vår undervisningsplan i faget Mer undervisning i faget bør gjøres av personer fra utenfor skolen Lektor2-undervisningen vil være mest interessant dersom vi også får oppleve vedkommendes arbeidssted Lektor2-undervisningen har gjort at jeg synes realfag er mer interessant Lektor2-undervisningen har gjort meg mer motivert til å velge studiespesialiserende program på videregående Lektor2-undervisningen har gjort meg mer motivert til å velge realfag neste år 68,6/31,4 74,5/25,5 69,7/30,3 79,9/20,1 49,9/50,1 61,5/38,5 67,5/32,5 75,2/24,8 54,9/45,1 50,5/49,5 38,9/61,1 42,4/57,6 Tabell 2. Elevenes svar på spørsmål som går konkret på deres opplevelse av Lektor2- undervisningen (1587 vgs elever og 891 ungdomsskole elever) Undersøkelsen er ikke gjort opp, og vil fortsette i skoleåret 2012/13, men svarene indikerer at elevene opplever at lektor2-ordningen representerer et positivt innslag i undervisningen og at opplegge som inkluderer besøk i bedriften/institusjonen er stimulerende. Ca 40 % av elevene svarer at de er mer motivert til å velge realfag videre. Spørreundersøkelsen inneholder også en del andre spørsmål som er inkludert for å danne et bedre grunnlag for en senere evaluering av elevene og deres opplevelse av Lektor2-ordningen. 9.3 Partnere Samarbeidspartnere inkluderer både offentlige institusjoner, universiteter og høyskoler og privat industri. I skoleåret 2011/12 har vi registrert 265 partnere blant de 120 skolene som har rapportert (133 skoler totalt). Skoler opplever som tidligere i prosjektet at noen potensielle partnere takker nei til å delta, enten på grunn av økonomiske forhold eller mangel på tid, men skolene finner andre aktuelle partnere. Oversikt over alle partnerne finnes i vedlegg 16. Prosjektleder har diskutert problemstillingen med noen partnere som er med i prosjektet, og tilbakemeldingene er at det kan være vanskelig å frigjøre tid for en fagperson på grunn av stort ordrepress, men at økonomisk 10

11 kompensasjon ikke alltid vil løse dette. Selv med den store økningen i deltakende skoler i 2011/12, er ikke dette opplevet som et problem. Det ble utarbeidet en elektronisk spørreundersøkelse for lektor2-personer høsten Denne undersøkelsen ble videreført i 2011/2012, men kun et begrenset antall, 39 av 263 besvarte undersøkelsen. Dette skal følges tettere opp i skoleåret 2012/13. Spørreskjema følger vedlagt (se vedlegg 15) Tidsbruk Tid og øvrig ressurs som partnerne legger inn i prosjektet varierer meget. Det er eksempler der skolen og partneren legger opp til et samarbeid som strekker seg over hele skoleåret med multiple aktiviteter gjennom året innen flere fag (Digermulen skole/pundslett laks), eller en bedrift (Stuenes skole/national Oilwell Varco) der to personer hver har lagt ned arbeidstimer (totalt verdt kr) i planlegging og gjennomføring. Men det er også partnere som er involvert i undervisningsopplegg som kun strekker seg over to timer. Dette er avhengig av partnerens arbeidsområde, Lektor2-personens kompetanse og lærerens valg av kompetanseområde, og vil nødvendigvis variere, som vi erfarer Partnernes motivasjon for å delta Lokal tilhørighet synes, ikke overraskende, å påvirke en partners interesse for og vilje til å bidra inn i skolen. Det nevnes faktorer som samfunnsansvar, ønske om å bidra til et godt skoletilbud på stedet og å profilere seg og en fremtidig rekrutteringsmulighet. Dette gjelder enten det er en liten hjørnesteinsbedrift eller et større konsern. Dessuten ser noen bedrifter på deltakelse i lektor2 som en måte å skolere sine ansatte på Skolens oppfølging Spørreundersøkelsen for elever og for Lektor2-personer har blant annet gitt et insitament til og et bedre grunnlag for skolenes tilbakemelding til Lektor2-personen etter gjennomført opplegg. De fleste lektor2-personer som har gjennomført spørreundersøkelsen, 25 av 39, svarte positivt på om undervisningsopplegget ble diskutert med faglærer etter gjennomføringen Pedagogisk assistanse Det har heller ikke dette skoleåret blitt rapporter inn behov eller ønske om pedagogisk assistanse for Lektor2-personer. 9.4 Koordinatorene Koordinatorene spiller stadig en viktig rolle i ordningen. Mange av pilotskolene har videreført opplegg etablert i skoleåret 2009/10 og 2010/11, men også pilotskoler har etablert nye samarbeid i 2011/12. Koordinatorene er generelt mindre involvert med pilotskolene enn med skoler som kom med i ordningen i skoleåret 2011/12. Også blant de nye skolene er det eksempler på skoler som allerede hadde partnere og som ikke har involvert koordinatorene nevneverdig i oppstartsåret. Overfor skolene presiseres det at koordinatorenes rolle er å være støttende for skolene, og ikke kontrollerende. Koordinatorene har stadig ansvaret for å arrangere regionale møter som møte plass for skolene. Blant annet har det vist seg at å arrangere slike møter på slutten av skoleåret der også skoler som starter opp neste skoleår er tilstede, har stor nytte for disse skolene. På disse møtene, der prosjektleder som regel deltar, presenterer skoler som allerede deltar i prosjektet sine opplegg 11

12 og erfaringer, og de nye skolene presenterte sine foreløpige planer. Erfaringsutveksling i regionsmøtene er av stor verdi for skolene Koordinator ressurs I pilotprosjektet var alle koordinatorene engasjert i 20 % stilling uavhengig av hvor mange skoler som deltok i regionen eller de geografiske forholdene (reisestrekning/tid). Det er stor forskjell på å operere i Finnmark og Østfold i så måte. Da antall nye skoler var avklart, ble størrelsen på engasjementet diskutert med den enkelte koordinator. Basert på disse samtalene ble koordinatorenes % -vise engasjement for 2011/12 fastsatt som vist i tabell 4. Region Antall Stillings-% Oslo og Akershus Aust-/Vest-Agder Buskerud 4 20 Finnmark 2 20 Hordaland 7 40 Møre og Romsdal Nordland 9 40 Oppland/Hedmark 8 40 Rogaland Sør-/Nord- Trøndelag Telemark 6 40 Troms 5 35 Vestfold 9 40 Østfold 9 40 Totalt Tabell 4. Antall skoler og %-vis koordinatorstilling Utskifting av koordinatorer Prosjektet har avtale med koordinatorenes arbeidsgiver om frikjøp av deres arbeidstid, slik at prosjektet ikke har arbeidsgiver ansvar for koordinatorene. Avtalen regulerer også prosessen for bytte av koordinator, hvis det blir aktuelt. I løpet av skoleåret 2011/12 har vi hatt utskifting av 4 koordinatorer. Se oversikt over koordinatorene i vedlegg Undervisningsopplegget Prosjektet har videreført fra pilotprosjektet at skolene sammen med Lektor2- personene velger sted, fag, kompetansemål, type undervisningsaktivitet og omfanget. Men skolene oppfordres til å gjennomføre alt eller deler av opplegget på arbeidsstedet. Det gir en ekstra dimensjon for elevene å 12

13 oppleve faget og fagpersonen i sitt arbeidsmiljø. I elevspørreundersøkelsen i skoleåret 2010/11 svarte 81,9 % av 511 elever i vgs at Lektor2-undervisningen vil være mest interessant dersom vi også får oppleve vedkommendes arbeidssted (spørsmål:22.6 ). Tilsvarende tall for elever i ungdomsskolen var 71,5 % av 393 elever Økt tidsbruk ved undervisning eksternt Aktiviteter utenfor skolen representerer en utfordring ved at de som oftest går ut over de tidsrammer som faget har i en vanlig undervisningsplan. Det krever derfor en viss fleksibilitet ved skolen og av kolleger for å legge opp til eksterne aktiviteter. Ungdomsskolene har på grunn av blant annet at elevene er sammen i faste klasser, mindre problemer med dette enn videregående skoler. Bruk av fagdager til ekstern undervisning rapporteres av mange å være en god løsning. Skoleledelsens håndtering og posisjonering av Lektor2-aktivitetene internt er viktig for å øke eller minske disse utfordringene Skal lektor2-ordningen anvendes på alle elever? Prosjektet gir stadig ingen retningslinjer for hvilke elevgrupper skolene skal inkludere i Lektor2. Mange skoler, særlig på ungdomsskoletrinnet, inkluderer alle elevene på et klassetrinn. Noen skoler lar elevene gå gjennom en type søknadsprosess slik at interesse har vært utslagsgivende for deltakelse. Øvrige elever får et annet tilbud når Lektor2- opplegget gjennomføres Når/på hvilket klassetrinn bør Lektor2 anvendes? Flere lærere har kommentert at de vurderer på hvilket klassetrinn det er mest nyttig å anvende Lektor2 til å påvirke elevenes valg. Elevene gjør valg i tiende klasse i ungdomsskolen for retning i videregående, de gjør valg i Vg1 for programfag og de gjør valg på slutten av Vg2 for videre studier. Prosjektet har ikke lagt noen føringer overfor skolene mht hvilke klassetrinn som bør velges, men dette er stadig aktuelt å diskutere Hva definerer en Lektor2-aktivitet? Målsetningen med Lektor2-ordningen er gjennom samarbeid mellom skole og arbeidsliv å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg som fremmer elevenes interesse for og læring i faget. Det presiseres overfor skolene at Lektor2-personen er svært sentral i ordningen, og at læreren skal være aktivt deltakende i valg av kompetansemål som dekkes i et undervisningsopplegg. Derfor blir skoler som gjennomfører undervisningsopplegg ved Vitensentere og lignende, der opplegget er ferdiglaget uten involvering av læreren og det ikke er en fagperson direkte involvert, orientert om at dette ikke er et Lektor2-opplegg. Like fullt anbefaler vi skolene å fortsette disse aktivitetene fordi de både virker stimulerende på elevene og gir læring, men ikke innenfor Lektor 2-ordningen. 10 Spørreundersøkelser Den nettbaserte spørreundersøkelsen av elever etter avsluttet Lektor2-undervisningsopplegg (se også 9.2 og vedlegg 16). Undersøkelsen er godkjent av NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste). Skolene bes om at undersøkelsen gjennomføres med elevene som deltar i Lektor2- propsjektet. Elevenes deltakelse er imidlertid frivillig og det har vært krevet av NSD at elevene avgir skriftlig samtykke. For elever under 15 år er foresattes underskrift nødvendig. Hensikten med spørreundersøkelsen er å få et inntrykk av elevenes opplevelse av Lektor2-undervisningsoppleggene og få indikasjoner på om dette har påvirket deres syn på og interesse for realfag. Undersøkelsen inneholder også en del innledende spørsmål for å kunne relatere elevenes svar om Lektor2-13

14 oppleggene til blant annet elevens kjønn, klassetrinn, elevens interesse for realfag og deres opplevelse av realfagundervisningen ved skolen. Naturfagsenteret engasjerte våren 2012 en stipendiat som skal studere innhold og effekt av tiltak, blant annet Lektor2-ordningen, for å bedre rekrutteringen til høyere utdanning inne realfag. Elevspørreundersøkelsen vil kunne gi nyttig informasjon i dette arbeidet, og dette vil igjen kunne gi nyttig informasjon tilbake til Lektor2- prosjektet. Dette prosjektet er foreløpig i startfasen. Det er også gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse av Lektor2-personene; altså fagpersonene fra arbeidslivet som er direkte involvert i undervisningsoppleggene (se vedlegg 17). Resultatene fra undersøkelsene blir brukt både for å kartlegge aktørenes utgangspunkt for å delta i ordningen, deres opplevelse av ordningen, skolen som partner og deres interesse for videre deltakelse. Rapporten fra den enkelte Lektor2-person blir også kopiert til skolene slik at dette kan bidra som grunnlag for faglærers evaluering av opplegget med Lektor2-personen. 11 Lektor2.no Nettstedet Lektor2.no som ble etablert i mai 2010, administreres av Naturfagsenteret og gir informasjon om Lektor 2-ordningen og prosjektet i særdeleshet. Nettstedet skal i utgangspunktet inneholde en samling av alle undervisningsopplegg som blir utviklet gjennom prosjektet. Ved utgangen av skoleåret 2010/11 inneholdt nettstedet 48 undervisningsopplegg av de 167 som er blitt rapportert gjennomført ved skolene. Av diverse årsaker inneholder nettstedet kun få av oppleggene som er utviklet i 2011/12. Dette arbeidet blir imidlertid høyt prioritert gjennom skoleåret 2012/13. Undervisningsoppleggene blir organisert alfabetisk ut fra tittel, men blir også søkbare basert på fag og hovedgruppe i læreplanen, og senere også på kompetansemål-nivå. 12 Media/promotering I skoleåret 2011/12 ble et samarbeidsprosjekt med NHO og Snøball Film om produksjon av filmer som både beskriver Lektor2-ordningen (en film på 8-10 minutter) og gir eksempler på vellykkede undervisningsopplegg (4 filmer på hver 3-4 minutter), avsluttet. Filmene er gjort tilgjengelige gjennom lektor2.no og gjennom Naturfagsenterets hjemmeside. Filmene benyttes aktivt i Lektor2- prosjektet overfor skoler og arbeidslivsaktører, og av blant annet NHO. Skoler oppfordres til å invitere lokale nyhetsmedia når undervisningsopplegg gjennomføres. Dette har resultert i flere oppslag i aviser og i lokaltv. Disse legges ut på lektor2.no. Ellers er det ikke foretatt noen aktiv promotering av ordningen overfor hverken skoler eller arbeidsliv. Med det ambisjonsnivået som prosjektet legger opp til, basert på den forventede finansieringen fra Udir, har prosjektet også for 2012/13 oppnådd det planlagte antall nye skoler (maks 50 stk). 13 Videre deltakelse av pilotskoler i 2012/13 I diskusjon med lærere i pilotskolene i skoleåret 2011/12 har behovet for fortsatt økonomisk støtte til skolene 2012/13 blitt diskutert. Tilbakemeldingen fra lærerne har vært at en viss økonomisk støtte har stor betydning. Det er en markering av at skolene og lærerne satser på Lektor2 og samtidig forplikter det. Men det som oppgis å være mer vesentlig på lenger sikt for skolene er å opprettholde støtten til dekning av reiseutgifter for elever og lærere i eksterne 14

15 undervisningssamarbeid. På dette grunnlaget ble det besluttet at pilotskolene skal få kr i støttebeløp for å dekke prosjektrelaterte reiseutgifter for skoleåret 2012/13. Av de 40 pilotskolene som deltok i 2011/12 deltar 37 videre I 2012/13. Av de 93 skolene som ble tatt opp i prosjektet i 2011/12, deltar 91 videre. Manglende tilrettelegging fra ledelsens side og/eller begrenset interesse fra lærere synes å være årsaken til at skolene trekker seg. Noen skoler rapporterer også å ha hatt problemer med å finne interesserte arbeidslivspartnere. Både regional koordinator og prosjektleder har hatt kontakt med de aktuelle skolene.. 14 Videre opptrapping av Lektor2-prosjektet i skoleåret 2012/ Premisser Det ble bestemt at maks 50 skoler skulle innlemmes. Disse skolene skal få et støttebeløp på kr for skoleåret 2012/13, som også skal dekke merarbeid til eventuelle forberedelser i vårsemesteret Forberedelsene vil bestå i at skolene skal vurdere hvilke fag de ønsker involvert i Lektor2- prosjektet og potensielle partnere i arbeidslivet å samarbeide med. Hovedhensikten med dette var å forberede skolene slik at Lektor2-aktivitetene kunne inkluderes når timeplaner og undervisningsplaner ble planlagt for 2012/ Utlysning Utlysning (se vedlegg 18) ble sendt rektorer ved alle landets videregående skoler som tilbyr studiespesialisering (totalt 379) og alle grunnskoler med ungdomstrinn (totalt 503), bortsett fra til de skolene som allerede deltar i ordningen. Det ble sendt kopi til alle landets skoleeiere. Skolene fikk 5 ukers svarfrist Søkere/behandlingsprosessen Det ble mottatt 47 søknader innen fristen. Alle søkerne ble godkjent av prosjektleder og koordinatorene. Kontaktpersoner for prosjektet hos fylker og kommuner ble kontaktet angående søkerne, og alle stilte seg positive til skolenes deltakelse. Den fylkesvise fordeling av skoler i Lektor2- prosjektet for 2012/13 sammenliknet med den totale fordeling av henholdsvis videregående skoler med studiespesialisering og grunnskoler med ungdomstrinn (se figur 2) viser stadig en representativ fordeling. I skoleåret 2012/13 vil det delta totalt 108 videregående skoler og 68 ungdomsskoler i Lektor2- prosjektet. 15

16 Figur 2A. Fylkesvis fordeling av ungdomsskoler 2011/12 Figur 2B. Fylkesvis fordeling av videregående skoler 2011/ Konsekvenser av reduksjon i midler tildelt prosjektet i 2012 Lektor2-prosjektet mottok en bevilgning på 10 millioner i 2011, og det var forventet en bevilgning på 10 millioner også for 2012, men prosjektet fikk 7,5 millioner. For å opprettholde den planlagte økning i antall skoler i 2012/13, ble det besluttet at støttebeløpet til nye skoler i 2012/13 ble redusert til kr , mot kr for oppstartskoler i 2011/12. Dessuten ble andreårsstøtten til skoler som startet opp i 2011/12 redusert til kr mot tidligere kr I tillegg ble 16

17 koordinatorenes totale engasjement redusert med 20 % i forhold til 2011/12. Dette er diskutert med den enkelte koordinator og har resultert i en fordeling som vist i tabell 5. Region Antall Stillings-% Oslo og Akershus Aust-/Vest-Agder Buskerud 5 15 Finnmark 2 10 Hordaland 9 30 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 4 15 Nordland Oppland/Hedmark Rogaland Sør-/Nord- Trøndelag Telemark Troms 8 30 Vestfold 8 20 Østfold 8 25 Totalt Tabell 5. Antall skoler og %-vis koordinatorstilling 15 Oppsummering Lektor2-ordningen er vel etablert ved de pilotskolene som stadig deltar i ordningen (38 av de 43 som deltok i pilotprosjektet 2010/11). Det samme gjelder de fleste av de 93 skolene som ble inkludert i 2011/12. Det er tilsvarende entusiasme og aktivitet ved skolene som i 2010/11. Alt fra en til 10 lærere er involvert på den enkelte skole. Det ble etablert/gjennomført samarbeid med mer enn 260 partnere og dette resulterte i mer enn 400 undervisningsopplegg. Lærerne rapporterer at ordningen virker stimulerende for både lærere og elever. Elevene melder stadig tilbake at ordningen er stimulerende, og at særlig opplegg som skjer i bedriften/institusjonen, gjør fagene ekstra interessante. Ledelsens holdning og interesse for skolens deltakelse i ordningen er viktig for ordningen med hensyn til at forholdene legges til rette for at lærerne kan avsette tid til det eksterne samarbeidet og ha en viss fleksibilitet til å fravike timeplanen under gjennomføringen av oppleggene. Skoleeierne er stadig i begrenset grad involvert i Lektor2-ordningen. Et planlagt møte med skoleledere og representanter for skoleeiere der ordningens verdi, potensialer og premisser for videreføring skulle bli diskutert er ikke blitt arrangert, men vil bli gjennomført i 2012/13. Koordinatorene har en viktig funksjon som verdsettes av skolene. De viser stort engasjement og alle ønsket å være med videre når ordningen trappes videre opp i skoleåret 2012/13. Dette til tross for en reduksjon i deres engasjement grunnet redusert bevilgning til prosjektet i En viss utskifting 17

18 har funnet sted pga bytte av jobb, men de er blitt erstattet av dyktige personer fra samme arbeidssted. Den store relative økningen i deltakende skoler har ikke resultert i økede problemer for skolene for å få partnere å samarbeide med. Også dette skoleåret er alle realfagene benyttet i Lektor2-opplegg. Andelen matematikk var i 2011/12 ca. 10 % blant de videregående skolene, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet var 45 %. Når rapporten fra Matematikksenteret om hvorledes matematikk anvendes i ulike bransjer i samfunnet kommer i løpet av 2012, vil det vil bli planlagt tiltak sammen med senteret for å øke dette. Lektor2-oppleggene representerer en marginal del av et fag kvantitativt sett ved at de som regel kun utgjør fra 2 til 10 timer undervisning. Imidlertid indikerer lærer- og elevtilbakemelding at det kvalitative innholdet har en positiv effekt på mange elever. Ca 50 % elevene i videregående og i ungdomsskolen svarte at Lektor2-undervisningen har gjort at de synes realfag er mer interessant og ca 40 % av elevene svarte at de var mer motivert til å velge henholdsvis realfag og velge studiespesialiserende program videre etter å ha deltatt i Lektor2-ordningen. I skoleåret 2011/12 ble antall skoler mer enn tredoblet i forhold til i 2010/11, og ca 15 % av landets grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler deltok. Av de 43 skolene som deltok i 2010/11 deltok 40 videre i 2011/12. Foran skoleåret 2012/13 har ytterligere tre av disse skolene trukket seg. Av de 93 skolene som kom med i ordningen i 2011/12, deltar 91 videre i 2012/13. Prosjektet utvides med ytterligere 47 skoler i 2012/13, slik at det totalt deltar 108 videregående skoler og 67 ungdomsskoler i 2012/13. Selv om skolene erfarer at ikke alle potensielle partnere ønsker å delta i ordningen og at etablering av kontakt samarbeid med eksterne partnere av og til tar mye tid, har det blitt etablert imponerende mange gode undervisningsopplegg i 2011/12. Mange Lektor2-personer bruker betydelig arbeidstid på planlegging og gjennomføring av oppleggene og viser stort engasjement overfor elevene. Koordinatorene spiller stadig en viktig rolle i etablering av kontakt og kontrakt mellom skole og partner. Promotering av ordningen utover bruk av ordningens nettsted, lektor2.no, og videofilmer produsert i løpet 2011, har ikke vært nødvendig for å oppnå den økning i deltakende skoler som prosjektets forventede årlige økonomiske ramme tillater. 18

19 Vedlegg Vedlegg 1. Vedlegg 2. Ressursgruppe lektor2 pilotprosjektet Invitasjon til skoler allerede i ordningen om fortsatt deltakelse i Lektor2 i skoleåret 2011/12 Vedlegg3. Vedlegg 4. Vedlegg 5. Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Mal for kontrakt mellom koordinators arbeidsgiver og Naturfagsenteret Mal for kontrakt skole og prosjektledelse Beskrivelse av skolenes oppdrag i prosjektet Mal for Intensjonsavtale mellom skole og partner Mal for skolenes rapportering til Naturfagsenteret Mal for handlingsplan Beskrivelse av koordinator funksjonen Vedlegg 10. Følgebrev til nye skoler som starter 2012/13 Vedlegg 11. Kontraktsvilkår skole og Naturfagsenteret for nye skoler i 2012/13 Vedlegg 12. Oppdrag til nye skoler 2012/13 Vedlegg 13. Budsjett og regnskap for Lektor2-prosjektet 2011/12. Vedlegg 14. Vedlegg 15. Elevspørreundersøkelsen Spørreskjema til Lektor2-personer Vedlegg 16. Oversikt over skolenes partnere i 2011/12 Vedlegg 17. Oversikt over regioner og koordinatorer i 2011/12 Vedlegg 18. Invitasjon til å søke om deltakelse i Lektor2-ordningen i 2012/13 19

2014/2015 Årsrapport for Lektor2-ordningen

2014/2015 Årsrapport for Lektor2-ordningen 2014/2015 Årsrapport for Lektor2-ordningen Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Årsrapporten for Lektor2-ordningen er skrevet med bakgrunn i Utdanningsdirektoratets oppdragsbrev til de nasjonale sentrene

Detaljer

Kort rapport om skoleåret 2010/11. Egil Olsen, Naturfagsenteret

Kort rapport om skoleåret 2010/11. Egil Olsen, Naturfagsenteret Kort rapport om skoleåret 2010/11 Egil Olsen, Naturfagsenteret Antall skoler og undervisningsopplegg 2009/10: 41 skoler /102 undervisningsopplegg 2010/11: 43 skoler/167 undervisningsopplegg Antall opplegg

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere

Detaljer

Bli kjent med de andre i din region!

Bli kjent med de andre i din region! Bli kjent med de andre i din region! Åpning av samling for Lektor2 2016/17 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Lektor2-ordningen Oppstartsamling 7. september 2016 Velkommen som Lektor2-skole! Talvik

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

Lektor2-ordningen. Oppstartssamling 9. september 2015

Lektor2-ordningen. Oppstartssamling 9. september 2015 Lektor2-ordningen Oppstartssamling 9. september 2015 Velkommen som Lektor2-skole! Mål for samlingen Begynne å planlegge eget Lektor2-opplegg Lage en plan for veien videre Informasjon om Lektor2-ordningen

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang

Detaljer

Utprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet

Utprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet Utprøving av en lektor II ordning oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet Bakgrunn for lektor II utprøvingen Forslag fra Nasjonalt forum for realfag i Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015 Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning

Detaljer

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign : Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign 22.mars.2013 1. INNLEDNING NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Det norske utdanningssystemet - struktur

Det norske utdanningssystemet - struktur Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo

Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo Innholder: Side 2 Program 2011/12 (forskjellige kategorier produksjoner og hvordan de tildeles skolene) Side 3 - Turnéplaner /

Detaljer

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Aktuelle saker 2014 UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Valgt styre med 5 representanter og en ansatt i 20% Har kontakt med skoler i alle 19 fylker Kontakt mot NIF og

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Studiearbeid. en viktig og engasjerende lagsaktivitet!

Studiearbeid. en viktig og engasjerende lagsaktivitet! Studiearbeid en viktig og engasjerende lagsaktivitet! LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Mars 2013 Studiearbeid er en fellesbetegnelse for: kurs studieringer seminarer kurs med overnatting voksenopplæring

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Forskningsrådet jobber på tre fronter for å styrke det regionale

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE

GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE Grønt Flagg på Romerike Initiativ Nedre Romerike Klimagruppe (Rotary) Arbeidsgruppe Grønt Flagg Skape interesse i Rotaryklubbene Trekke med fagmiljøer inn i prosessen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer