Verdens Natur DA NORGE UTRYDDET TUNFISKEN NORDSJØEN SKJÆRGÅRDSNATUR KULTUR INTERVJUET MAGASIN OKTOBER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens Natur DA NORGE UTRYDDET TUNFISKEN NORDSJØEN SKJÆRGÅRDSNATUR KULTUR INTERVJUET MAGASIN OKTOBER"

Transkript

1 MAGASIN OKTOBER 2012 Verdens Natur UTGIS AV WWF-NORGE 27. årgang DA NORGE UTRYDDET TUNFISKEN NORDSJØEN WWF foreslår pakkeløsning for et plaget hav. SKJÆRGÅRDSNATUR Tom Schandy har besøkt turistparadiset som kan bli nasjonalpark. INTERVJUET Melissa de Kock om namibiere som selv forvalter sine naturressurser. KULTUR Tommy Tokyo skriver musikk for at folk skal komme ut av klimamørket.

2 Leder INNHOLD Leder 3 Historien om tunfisken som forsvant 4 Nordsjøen: Pakkeløsning for et plaget hav 8 Fotoreportasjen: Vestfoldskjærgården 14 Arild Aldeholm Alt henger sammen med alt 8 I dag er Nordsjøen et plaget hav, etter mange tiår med overfiske, forsøpling og forurensning. WWF har løsningen. Tunfisken som forsvant 4 På 1950-tallet var tunfisken det nye eventyret langs norskekysten. På få år var havet fisket helt tomt. Malin Redvall alt henger sammen med alt. Du også. Visste du at Nordsjøen kunne koke av tunfisk på og 60-tallet? Så fant norske fiskere opp nye og effektive fangstredskaper som gjorde det mulig å fange de store, lynraske og verdifulle fiskene. Ingen satte effektive grenser for fisket, og noen tiår senere var havet så godt som tomt. Ivan Tostrup / WWF Intervjuet: Melissa de Kock 18 Ren energi i Uganda 20 Notiser 24 Naturvenn: Eksklusivt besøk i Nepal 26 Visste du at 27 Quiz 27 Kultur: Tommy Tokyo 28 Våre samarbeidspartnere 30 Malin Redvall Barbro Taraldset Haugland Champion District 20 Kasese-distriktet skal bli et lysende eksempel, et Champion District, for ren energi i Uganda. Du kan hjelpe! 13 Vi gir deg tips til hvordan du kan bidra til å gjøre Nordsjøen til et friskere hav. Naturvenn 26 Barbro Taraldset Haugland har vært på eksklusivt besøk hos dyrene i den nepalske jungelen. Marte Ness / wwf Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Det historiske overfisket etter tunfisk er bare ett av mange eksempler på virksomheter som har gjort Nordsjøen til et plaget hav. Nå ber WWF om en miljøvennlig pakkeløsning for det havområdet de fleste nordmenn bor i nærheten av. For at Nordsjøen igjen skal bli et rent og robust hav som gir menneskene fine opplevelser og fornybare ressurser, må vi se industri og fiske, energi og naturverdier i sammenheng. Det handler om å ta vare på alle elementene av økosystemet. Alt henger sammen med alt. Den samme måten å tenke på må vi ta med oss når vi løfter blikket og ser den helt store sammenhengen: I 2050 skal over ni milliarder mennesker ha mat, vann og energi. Allerede er nesten 1 milliard underernærte, omkring 2,7 milliarder mangler vann, mens ISSN X Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: Bankgiro: ,5 milliarder er helt uten moderne former for energi. Hvis vi skal sikre en bærekraftig utvikling, må vi forstå tre helt enkle ting: Bruken av disse ressursene henger sammen, de må forvaltes på en måte som tar hensyn til natur og miljø, og de må fordeles rettferdig til hele jordas befolkning. Alt henger sammen med alt. Men ikke bare henger alt sammen med alt du henger sammen med alt! Hvis du tror du er for liten til å ha en innvirkning, prøv å sovne med bare én mygg i teltet Les mer om hvordan du kan bidra på side 13. Hjelp oss å gjøre en forskjell. God lesning! Nina Jensen, generalsekretær Ansvarlig redaktør: Jon Bjartnes Redaktør: Signe Prøis Layout: Malin Redvall Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland Papir: Multiart silk 150 (FSC-godkjent) Forsidefoto: Skuta Finn fullastet med tunfisk Foto: Øyvind Tangen Illustrasjoner: Malin Redvall 2 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

3 Tunfisken som forsvant Øyvind Tangen Kystbloggen.no Arild Aldeholm. Kjell og Oddvar Hausken Magnus Tangen/ fiskeri.no En stor størje hives opp av noten. Tunfiskfangsten krevde spesielt solide nøter. «Fremad II» med størjekast. Tunfisken som forsvant På 1950-tallet var tunfisken det nye even tyret langs norske kysten. Aldri har et fiskeri etablert seg så raskt. Og sjelden har det gått så fort før havet var tomt. Tekst: Magnus Tangen og Fredrik Myhre, fiskerirådgiver i WWF-Norge Tunfisk (blåfinnet tunfisk) blir også om talt som makrellstørje eller bare størje. Den antas å være blant verdens raskeste fisk med en toppfart på nærmere 100 km/t. Opp gjennom historien har det vært perioder da norskekysten ble invadert av disse store muskelbuntene, som kan bli opptil 500 kilo. Tunfisken kunne finnes langs kysten fra slutten av juni til ut i september. På 1920-tallet var bestanden tallrik og ble da for første gang forsøkt fanget og omsatt som mat i en større sammenheng. Prøving og feiling Midt på 1920-tallet ble det konstruert flere tunfisknøter i håp om å fange store mengder av disse kolossene fra sørlige breddegrader. Flere fiskere Størjefangst ca hadde på denne tiden etablert et sesongfiske ved å skyte tunfisken med harpungevær eller å ta den på krok. Med utsikter til store økonomiske gevinster, ble det gjort flere forsøk på å fange fisken med not. På Mørekysten ble erfarne seifiskere engasjert i forsøkene, men det viste seg å være stor forskjell på sei og tunfisk. Selv om metoden fungerte og nota var overdimensjonert, var man ikke klar over tunfiskens enorme krefter. Gang på gang ble nøter gjennomhullet av panikkslagen fisk. Det var grenser for hvor store og sterke nøter man klarte å jobbe med, men det var alltid noen fisker som hadde hengt seg fast i notveggen eller som ikke hadde klart å komme seg ut. Dette viste at det var mulig å fange tunfisk, til tross for mye arbeid med å reparere nota etter hver fangst. Også dynamitt ble brukt for å drepe fisken før den presset seg ut, men dette ble etter hvert forbudt. Men mindre tunfisk det neste tiåret, kombinert med såpass kostnadskrevende fangstmetoder, gjorde at fiskerne heller satset på andre fiskerier om sommeren og høsten. Tunfiskens klaustrofobi Nordnorske Johan Warholm hadde hørt historien om noen tunfisk som var sperret inne i ei vik. Fiskene forble inne i vika, selv om det var et helt ordinært notstykke som sperret utløpet. Ved å dra notstykket mot land, klarte man å få tunfisken helt opp i fjæra, der de ble kleppet og halt på land. Opplysningene om tunfiskens frykt for notveggen, ga Warholm en idè som skulle danne grunnlaget for konstruksjonen av tunfisknøter helt frem til vår tid. Så lenge det var god plass i nota, oppførte tunfisken seg rolig. Den er nemlig avhengig av fart for å kunne få i seg nok oksygen. Panikken kom først hvis det ble for trangt i nota. Warholm ville derfor bruke tykt tauverk bare på siste del av notstykket. Slik ble det mulig å lage ei stor og solid not som det også var praktisk mulig å bruke. Warholms oppfinnelse var klar i Dette var begynnelsen på det moderne fisket etter tunfisk. Rykter om mye penger Da 50-tallet sto for døra, hadde fisket fått fotfeste langs Helgelandskysten. Rundt 20 fartøy drev notfiske etter Warholms ide. Det ble brukt seinot på den delen av nota som ble halt først inn, mens det siste stykket, selve «dødskammeret», bestod av tykk og sterk not. Sesongen ble så god at Skuta «Finn» fullastet med tunfisk Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

4 Tunfisken som forsvant Brian J. Skerry/National Geographic Stock/WWF Det pågår også i dag et dramatisk overfiske av gul- og blåfinnet tunfisk. seg» av det vesle som var. Fisket var imidlertid aldri regulert eller konsesjonspålagt, så det var «fritt frem» for alle. Ringnotfartøyene gjorde i så måte ikke noe ulovlig når de grep sjansen. I 1986 ble de siste tunfiskfangstene tatt. Havet var så å si tomt for tunfisk og satte en sluttstrek for det mest eksotiske og uforutsigbare fisket vi har hatt langs norskekysten. Gilbert Van Ryckevorsel / WWF-Canada Tunfisken er avhengig av å være i konstant be vegelse for å få nok oksygen. det gikk gjetord om fiskeriet langs hele kysten. Prisen på 1,60 kroner per kilo var eventyrlig, samtidig som fiskerne nå kunne ta mange tonn i hvert kast.tunfiskfeberen spredte seg sørover. I påvente av neste sesong, begynte fiskere langs hele kysten å binde seg kraftige «dødskamre» og sette sammen egne tunfisknøter. Fra 1950 var samtlige fylker fra Vest-Agder og nordover representert med minst ett fartøy. Tunfiskfeber Snart hadde «alle» fått seg tunfisknøter. Mange satte seg i stor gjeld for å finansiere drømmen om å delta i det nye eventyret. Flåten bestod av skøyter, kryssere og kuttere fra 40 fot og opp til over 70 fot. Sesongen beviste at alle fikk fisk. Vestlandskysten ble invadert av tunfisk, og i all hovedsak mindre fisk mellom 50 og 150 kilo. Det ble tatt så mye av havets kjemper i 1952 at fisket ble stanset flere ganger på grunn av kapasitetsproblemer på land. Flere fartøy opplevde å ta fangster på fisk. For de dyktigste og heldigste betydde dette enorme inntekter som gjerne ble brukt til å investere i ny båt eller nedbetaling av gjeld på bruket. Nybegynnerne på feltet hadde varierende resultat, men ville stille med god erfaring til neste sesong. Beste båt i 1952 ble «Sjømann» med omlag 2800 (!) tunfisk. Stor flåte og lite fisk Den eventyrlige sesongen i 1952 førte til at flåten året etter talte ca. 500 fiske bruk. Nå kom imidlertid de første tilbakeslagene. Tunfisken var ikke så tallrik som året før. Den var også vanskelig å lokalisere. Enkelte steder kunne det ligge 100 fartøy på et lite område. Hvis det viste seg en krusning i overflaten, utløste dette et svært spetakkel i kampen om å få kaste først. Dette året viste kampen I 1952 ble fisket stanset flere ganger på grunn av kapasitets problemer på land. om ressursene at det krevdes store og hurtige fartøy og et godt rutinert mannskap for å kunne hevde seg. Spenningen i fisket var på topp, men mange bruk falt fra. For mange av de mindre egnede fartøyene var stor gjeld det eneste de satt igjen med. 50-tallet ble en advarsel om tider som skulle komme var siste året tunfisken inntok Helgelandskysten. Utover 1970-tallet var det en liten, avventende flåte som bare i korte perioder fant det hensiktsmessig å gå ut på feltet. For disse kunne det også være gode sesonger, men fisket var preget av usikkerhet. Samtidig opplevde man en kollaps i sildebestanden og en omstrukturering i fiskeflåten. I denne prosessen ble mange fartøy vraket og flere kjøpte seg ringnotsnurpere. Perioder med gode fangster opplevde man blant annet i Da ble fisket stoppet hele tre ganger på grunn av avsetningsvansker. Det var ventet at fiskeriet etter tunfisk skulle få nye oppsving, men da fisket endelig gav fiskerne en smak av eventyr, kollapset mottaksapparatet. På og 1980-tallet var det dessverre mange ringnotbaser som ikke klarte å styre seg når de så tunfisk. Flere fangster ble halt i land av ringnotfartøy, noe som skapte irritasjon blant dem som ennå hadde tunfisken som en del av årsinntekten. De få tunfiskene som viste seg i løpet av en sommer kunne gi et drivverdig fiske for tunfiskfartøyene, og da var det bittert å oppleve at en annen fartøygruppe «forsynte Siste tunfiskkast Det skulle gå hele 13 år før en tun fisk igjen skulle få møte en norsk notvegg. Etter flere observasjoner av tunfisk i 1998, viste flere fartøy interesser for deltakelse i Mange har fremdeles ei tunfisknot liggende og det er vanskelig å holde seg borte når tunfiskfeberen rammer erfarne fiskebaser. I 1999 fikk 10 fartøy anledning til å delta i fiske på tunfisk med en begrensing på et totalkvantum på 100 tonn. Av disse var det bare Dagfinn Alisøy med «Gould Dollar» som klarte å holde hodet feberfritt da tunfisken viste seg. Resultatet ble et kast på 18 fisker, og det er alt som til dags dato er tatt siden Det norske tunfiskeventyret sluttet like fort som det begynte. BLÅFINNET TUNFISK Latinsk navn: Thunnus thynnus (Linneaeus 1758) Gyteområde: Østlig blåfinnet tunfisk gyter i varme farvann (> 24 C) på spesifikke og avgrensede områder i Middelhavet rundt Balearene, Sicilia, Malta, Kypros, og libyske farvann. Oppvekstområde: Middelhavet, kysten av Portugal og Biscaya Maks størrelse: > 3 m og mer enn 500 kg Levetid: år Føde: Dyreplankton i starten, deretter mest stimfisk som makrell, sild og brisling i voksen alder. TRUET PÅ VERDENSBASIS I dag regner man med at bestanden internasjonalt er redusert med nærmere 90 % siden 1960-tallet. Og selv om forskere i International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas (ICCAT) gang på gang siden 1970-årene har ropt advarsler om at bestander er på vei nedover, fortsetter dagens vanvittige overfiske av tunfisk på verdensbasis, særlig i Det Indiske Hav utenfor kysten av Afrika. Kvotene settes ofte høyere enn anbefalt og i tillegg regnes det med et omfattende ulovlig fiske. En stadig økende etterspørsel etter høyt priset tunfisk er med på å drive dette fiskeriet, og nye prisrekorder på blåfinnet tunfisk settes regelmessig. ICCATs forskere an befalte i 2010 en tunfiskkvote på mindre enn tonn for 2011 og framover for å oppnå en gjenoppbygging av østlig tunfisk med 60 % sannsynlighet innen På det norske markedet er gjerne blåfinnet tunfisk å finne i et økende antall sushi restauranter. Oppfordringen er dermed grei: styr unna blå- og gulfinnet tunfisk på sushi bitene, slik at verdenshavet frem deles får ha sine kjemper i fremtiden. Kilde: Havforskningsinstituttet 6 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

5 Illustrasjon: Malin Redvall PAKKELØSNING FOR ET PLAGET HAV I dag er Nordsjøen et plaget hav, etter mange tiår med overfiske, forsøpling og foru rensning. Nå ber WWF om en pakkeløsning for renere vann, mer fisk, for nybar energi og rikere natur mangfold. Bla om og se våre forslag.

6 Pakkeløsning for et plaget hav Pakkeløsning for et plaget hav SLIK REDDER VI NORDSJØEN Nordsjøen er mye mer enn olje og gass. Med gode løsninger kan den både bli et rikere hav og en kilde til ny fornybar energi. Tekst: Fredrik Myhre og Jon Bjartnes, Illustrasjon: Malin Redvall - Når myndighetene fastsetter kvoter for viktige kommersielle fiskebestander, mener WWF de må ta hensyn til hvilke virkninger fisket vil ha for ikke-kommersielle arter som for eksempel hval og sjøfugl, og se på samspillet mellom alle disse artene. Den er det nærmeste havområdet for de aller fleste av oss. Her henter vi fisk og energiressurser, her går skipstrafikken tett med varer og folk, og her bader vi på fine sommerdager eller står på surfebrett når vinden blåser friskt. Men i dag er Nordsjøen langt fra hva den burde være, mener generalsekretær Nina Jensen i WWF. Mange tiår med overfiske, oljevirksomhet, forurensning fra industri, landbruk og befolkning har gjort Nordsjøen til et plaget havområde. Fiskene er for få og sjøfuglene sliter med å skaffe mat. Miljøgiftene har gjennom historien vært mange og belastningen har vært stor i forhold til andre havområder. Langs kysten opplever vi også med jevne mellomrom alvorlige hendelser med oljesøl fra skipsuhell, og ute i åpent hav merkes virkningene av oljeboring. I fjordene svømmer laks som har rømt fra dårlig sikrede oppdrettsanlegg, og skumle lus henger seg på villaks som svømmer forbi de samme anleggene. Samtidig med alt dette blir havet surere og klimaendringene gjør vannet varmere. Nye arter kommer inn i området og gjør utfordringene for det dyrelivet som allerede er her større. Nordsjøen er et skikkelig stresset hav. På mange måter kan det beskrives som et økologisk katastrofeområde, sier Nina Jensen.Neste år skal myndighetene legge fram en samlet forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Planen skal dekke området fra svenskegrensen til 62. breddegrad det vil si fra Iddefjorden og Hvalerøyene i sørøst, til Stadlandet i nordvest. Nordsjøen trenger en restaurerings plan. Det er fullt mulig å forbedre miljøtilstanden og få naturmangfoldet tilbake. Men da må man sette seg klare miljømål og så sørge for at alle de virksom hetene som påvirker Nordsjøen forholder seg til de samme målene. Samtidig som natur mang foldet bygges opp igjen må man legge grunnlaget for over gangen til et samfunn drevet av fornybar energi, sier Nina Jensen. Her er hennes og WWFs oppskrift på pakke løsning for Nordsjøen og Skagerrak: Olje og gass Tenk klima: Det er en motsetning mellom å øke letingen etter olje og gass, og målet om å begrense global oppvarming. Norge må begynne å planlegge for tiden etter oljealderen istedenfor å forsøke å få den til å vare så lenge som mulig. Alle nye plattformer, og gamle som bygges om, må få pålegg om elektrisk drift med kraft fra fornybare kilder gjerne offshore vindkraft. Steng ordentlig: Gamle, forlatte oljebrønner må sikres bedre for å be grense utslipp. Nesten halvparten av de forlatte brønnene på norsk sokkel har svikt i de barrierene som skal hindre forurensning. Mindre bråk: Stadig nye data viser hvordan seismikk-skyting som brukes for å finne olje skremmer fisk og sjøpattedyr, og dreper egg og yngel fra fisken. WWF mener at de som driver seismikk må søke tillatelse etter forurensningsloven for å sikre at skytingen ikke har en negativ påvirkning på livet i havet. Utslipp av borekaks Mer forskning: Etter fire tiår med norsk oljevirksomhet er det fortsatt svært mangelfull kunnskap om mange av konsekvensene av oljevirksomheten på lengre sikt. For eksempel vet vi ennå ikke hvordan utslipp av borekaks påvirker særlig sårbare områder som korallrev, svampsamfunn og gyteområdene til den lille, men svært viktige fisken tobis. De siste årene har Norge opplevd et større skipsuhell med oljesøl omtrent annethvert år langs kysten av Nordsjøen og Skagerrak. For å redusere risikoen for alvorlige skader ber WWF om et forbud mot tungolje, som gjelder både frakt av tungolje og bruk av den som drivstoff. Tungolje er en tjukk oljemasse WWF mener det må komme en norsk storsatsing på havvind i Nordsjøen. som bruker lang tid på å brytes ned i naturen og har stort potensiale for å skade fisk, fugl og dyreliv. WWF ber samtidig om tiltak som kan gi lavere utslipp av for eksempel kloakk og olje også når skipene flyter som de skal. Havvind WWF mener det må komme en norsk storsatsing på havvind i Nordsjøen. Kraft fra vindmøller til havs kan blant annet brukes til elektrifisering av oljeplattformer. Vindkraftsatsingen må forberedes gjennom forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, slik at man finner de minst konfliktfylte områdene. Dersom det oppstår konflikt om bruk av et område til olje eller havvind, må havvind få forkjørsrett. WWF mener at et sam arbeid om fornybar energi på tvers av landegrenser blir viktig i Nordsjøen og Skagerrak. Fiskeri Når myndighetene fastsetter kvoter for viktige kommersielle fiskebestander, mener WWF de må ta hensyn til hvilke virkninger fisket vil ha for ikke-kommersielle arter som for eksempel hval og sjøfugl, og se på samspillet mellom alle disse artene. Mindre bunntråling i sårbare områder vil gi arter som koraller og svamp sjanse til å komme til bake. - WWF ber også om nye og strengere fiskeregler for spesielt sårbare arter som pigghå. WWF etterlyser mer forskning og utvikling og strengere krav for 10 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

7 Pakkeløsning for et plaget hav Pakkeløsning for et plaget hav SLIK KAN DU HJELPE NORDSJØEN å for hindre rømning fra opp dretts anlegg. Man må ikke tillate oppdrett av nye og fremmede arter som kan rømme og spre seg i havet.- Det trengs mer forskning og kartl egging for å finne den beste plasseringen av oppdrettsanlegg. Tareskog I områder med taretråling bør det gå lenger tid mellom hver gang man tråler, mener WWF. Artsmangfoldet kommer ikke til bake med dagens høstingsintervall, og planteog dyrelivet trenger mer tid mellom hver gang. I mange områder forsvinner også flott tareskog grunnet overgjødsling og klimaendringer. Søppel WWF ber myndighetene lage ordninger som gjør at norske fiskere tar opp og le verer søppel de får i redskapen. WWF vil også ha målrettet fiske etter mistet fiskeredskap «spøkelsesgarn». Slikt fiske foregår i dag utenfor Midtog Nord-Norge, men ikke i Nordsjøen og Skagerrak. WWF ser ingen grunn til at denne forskjellsbehandlingen skal fortsette. Sjøfugl Mange sjøfuglbestander er langt under normalt nivå. Her trengs mer forskning om truslene, mener WWF. Et viktig grep vil være å kartlegge sjøfuglenes diett, slik at man kan ta hensyn til sjøfuglenes behov for mat når man fastsetter fiskekvoter. Alle nye plattformer, og gamle som bygges om, må få pålegg om elektrisk drift med kraft fra fornybare kilder gjerne offshore vindkraft. Nordsjøens utsikter er ikke gode dersom det fortsetter som idag. Med WWFs pakkeløsning får hele Nordsjøen det mye bedre. Her finner du fire tips til hvordan du kan bidra til å gjøre Nordsjøen til et friskere hav: 1. Ikke kast søppel i havet Nordsjøen og Skagerrak er blant de mest benyttede havområdene i verden og søppelet flyter bokstavelig talt. Søppelet skaper ikke bare irritasjon og dårligere opplevelser for folk som bruker sjøen eller går langs strendene. Det utgjør faktisk et stadig større miljøproblem i stor skala. Plast som havner i havet brytes ned til mindre biter, som blir spist av smådyr og havner i fisk, sjøfugl og kanskje til og med på din egen tallerken. Blant kildene er ikke bare plastposer som blåser til havs men også for eksempel Q-tips som skylles ned i do, og sigarettsneiper som kastes på fortauet. Bruk søppelkassene! 2. Kjøp bærekraftig fisk i butikken Mange tror at all fisk og sjømat i norske fiskedisker kommer fra bærekraftig fiske eller oppdrett. Men dessverre: Mye av sjømaten vi spiser kommer fra fiske som ikke er bærekraftig, eller fra oppdrett som har en negativ påvirkning på miljøet. WWF har laget en egen sjømatguide som viser vei foran fiskedisken. Tipsene finner du på: wwf.no/sjomat 3. Følg reglene når du fisker selv Fritidsfiske i sjøen byr på både spennende naturopplevelser og matauk for mange. Men selv om hver enkelt fritidsfisker sjelden gjør store innhogg i bestanden, kan den samlede virkningen bli stor. Derfor finnes det regler om fiske- og fredningstider, minstemål og bruk av ulike typer redskap. WWF ber alle sette seg inn i hvilke regler som gjelder. Du finner en bra oversikt på Fiskeridirektoratets hjemmesider på internett. Blant de viktigste huskereglene: Respektér fredningstiden for hummer, og vær forsiktig når du setter garn slik at du er sikker på å finne det igjen. Tapte garn «spøkelsesgarn» - kan bli stående i sjøen og skade og drepe fisk og andre dyr i årevis. 4. Mest mulig miljøvennlig båtliv Ferdes du med båt? Respektér reglene for hvor og når du kan gå i land. Se etter mottak for kloakk i gjestehavnene, og bruk dem der de finnes. Før vårpussen: Se etter mest mulig miljøvennlig bunnstoff. Tenk på drivstoffeffektivitet og støy når du skal kjøpe ny båt. Vi behøver kanskje ikke minne om at båter som drives av vind og muskelkraft er best for miljøet? Flere tips om miljøvennlig båtliv hos Grønn Hverdag: 12 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

8 Vestfold-skjærgården Neste år kan badeparadiset bli nasjonalpark Det er mange perler i skjærgården, slik som Paradisbukta på øya Ildverket. Den ligger i landskapsverneområdet som senere vil bli oppgradert til nasjonalpark. Røsslyngen skinner i morgensola på Verdens Ende i Tjøme. Vestfold-skjærgården er et av landets mest populære ferie områder. Alle øyene og holmene er også leveområder for sjeldne blomster og sårbar sjøfugl. Neste år kan badeparadiset bli nasjonalpark. Tekst og foto: Tom Schandy Når jeg ser for meg Vestfold, tenker jeg på sol og dansende skydotter mot blå himmel, solslikkende mennesker på glattskurte svaberg, båter med og uten motor, men også måker og andre sjøfugler. Odd Børretzen sier han hater måker, men hva hadde skjærgården vært uten måker som forteller hele verden at de bare må ha hele dagen? Eller en skjærgård uten ternas skingrende skrik over hodene våre? Til tross for høy tetthet av båter og solslikkende mennesker, har Oslofjordområdet landets største artsmangfold og en rik forekomst av mange naturtyper. Det skyldes det varme klimaet, de kalkrike bergartene og det næringsrike jordsmonnet. Skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjømes østside er på mange måter unik. Flere av øyene er uten større inngrep, de har et rikt fugleliv og kan by på spesiell botanikk. Skjærgården har i tillegg en særegen geologi og et verdifullt kulturlandskap.på grunn av det store naturmangfoldet er det opprettet en rekke naturreservater på holmer og skjær, i tillegg til at hele området fra Ormøy rett sør for Tønsberg til Færder fyr, er landskapsverneområde. Ormø-Færder landskapsverne område omfatter ca. 50 øyer og mindre holmer og skjær, fordelt på 111 kvadratkilometer. Det var isen fra siste istid som formet dette glattskurte skjærgårdslandskapet. Løsmasser av betydning finnes derfor bare på de største øyene, og disse massene ble avsatt under vann da innlandsisen trakk seg tilbake. I tillegg til is og naturkrefter har også menneskene formet øyene gjennom husdyrhold og jordbruk. I dag er det ingen aktive gårder tilbake på øyene, derfor gror også landskapet igjen med kratt og busker. For å bøte på dette har man satt ut gammel norsk spælsau på flere øyer for å opprettholde beitetrykket. Rikt fugleliv Skjærgården i Nøtterøy og Tjøme har et rikt fugleliv. Det er totalt 25 sjøfuglreservater i disse to kommunene, med ferdselsforbud i hekketiden. De første reservatene i dette området så dagens lys i På den tiden hadde motorbåttrafikken og den menneskelige ferdselen på øyene i skjærgården økt voldsomt, og det var viktig å sette av områder hvor sjøfuglene kunne få være i fred. Måkene er de første fuglene man legger merke til i Vestfoldskjærgården, men det har skjedd endringer i bestandene. Under sjøfuglregistreringene i 1978 var det ca. 450 hekkende par med måker rundt øygruppen Bolærne, med fiskemåke og gråmåke som de vanligste. Under tellingen tretti år senere, hadde fiskemåken gått dramatisk tilbake, bare ett par hekket. Store Rauer har vært en av de viktigste hekkeplassene for sjøfugl i Nøtterøy, men antall fugler 14 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

9 Fotoreportasjen Fotoreportasjen Ærfuglen har blitt svært tallrik i Vestfolds-skjærgården. Makrellterna er i tilbakegang i Vestfold, som de fleste andre steder langs kysten. Norges største forekomst av teist er i skjærgården rundt Svenner lengst sør i Vestfold fylke. Her med bergnebb. Teisten er yrkesfisker i ordets rette forstand. Færder fyr lyser opp ytterst i Tjømes skjærgård. har gått dramatisk tilbake. I 1981 hekket det 264 par sjøfugler her ute, sommeren 2012 var det bare fire par med måker. I sør, i Tjøme kommune, ligger reservatene Knappen, Langøya og Hoftøya. Her hekket i 1992 hele 447 par måker, i 2012 bare 186 par. Olje fra Godafoss-ulykken reduserte bestanden av gråmåke og svartbak i disse verneområdene med hele 75 prosent. Et annet påfallende trekk er at makrellterna nesten har blitt borte Odd Børretzen sier han hater måker, men hva hadde skjærgården vært uten måker som forteller hele verden at de bare må ha hele dagen? fra skjærgården. Dette gjelder ikke bare Vestfoldskjærgården, men er en nasjonal trend. Arten står nå som sårbar på den nasjonale rødlista, og i perioden har bestanden hatt en nedgang på prosent på landsbasis. Den viktigste årsaken til at terne bestanden har gått tilbake langs norskekysten er sannsyn ligvis vedvarende næringsmangel over lengre tid. Om dette kan knyttes til noe spesielt fiskeri er usikkert, men tobis-fiskeriene, samt sammenbruddet i tobisbestanden, har nok uten tvil vært en viktig faktor mange steder. Arter som tyvjo og steinvender har også forsvunnet fra Oslofjorden par ærfugl Om noen arter forsvinner, så kommer andre til. Ærfuglen har hatt veldig medvind og er i dag kanskje den tallrikeste sjøfuglen i Vestfoldskjærgården. Innenfor det som i dag er Ormø-Færder landskapsvernområde, registrerte Statens Naturoppsyn (SNO) i 2008 hele 1280 ærfugl-hanner! Det vil si at bestanden i hvert fall teller 1000 par.storskarven var tidligere en art man bare så i trekktidene, men nå er den til stede i Vestfold-skjærgården hele året. I Østfold hekker flere hundre par, og det er bare et tidsspørsmål før den også hekker i Vestfold. Etter at det første grågåsreiret ble funnet på Bolærne på midten av 1980-tallet, har bestanden av også denne arten skutt i været og teller nå minst 800 par. I 2012 ble det også registrert ca. 100 par med hvitkinngås, og bestanden vokser med rundt 30 prosent i året. Samtidig har ornitologene de siste 20 årene opplevd at mange måker flytter fra de ytterste holmene og nærmere fastlandet, for eksempel Tønsberg by. Arter som vanligvis finner maten på sjøen, finner i dag næring på innmark, langt fra sjøen. Dermed blir de ytre holmene mindre attraktive som hekkeplasser. Nasjonalpark neste sommer? Sommeren 2009 fikk Norge sin første marine nasjonalpark, nemlig den 354 kvadratkilometer store Ytre Hvaler nasjonalpark i Østfold. Vestfoldskjærgården er imidlertid ikke noe mindre spennende, så sommeren 2012 fikk Fylkesmannen i Vestfold i oppdrag fra Miljøverndepartementet å starte arbeidet med å opprette en tilsvarende nasjonalpark i skjærgården i Nøtterøy og Tjøme. Det er mest sannsynlig at nasjonal parken blir på mellom 150 og 300 kvadratkilometer, det aller meste som sjøareal. Det blir neppe store endringer i dagens bruk av området, men man vil kunne få en mer helhetlig forvaltning av natur- og kulturverdiene. Forhåpentligvis vil det bli også mer ressurser til forvaltning, naturveiledning og tilsyn, og det vil bli opprettet et informasjonssenter. Et annet mål med nasjonalparken er å øke områdets status, slik at skjærgården kan bli en merkevare for Vestfold, og dermed bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping, selvsagt innenfor bærekraftige rammer. Nasjonalparkstatus vil også kunne bidra til å styrke beredskapen, særlig når det gjelder oljeutslipp og skipsulykker. Foreløpig er det ingen store konflikter i forbindelse med planene, og de to berørte kommunene, Nøtterøy og Tjøme, er svært positive til nasjonalparken. Det eneste som kan skape strid, er det eventuelle navnet. Forslag om å kalle den nye parken for Færder nasjonalpark. Det liker ikke alle i Nøtterøy, for Færder er et Tjøme navn. Det viktigste er imidlertid at mangfoldet får et godt vern, slik at verdiene i Vestfold-skjærgården kan bli sikret for fremtidige generasjoner. Yrkesfisker i svart, hvitt og rødt Svenner og naboøygruppa Rauer lengst sør i Vestfold ligger ikke i den foreslåtte nasjonalparken. Det er synd, for her finnes Norges største forekomst av teist sør for Trøndelag. Statens Naturoppsyn (SNO) har de siste årene registrert teist i Ytre Oslofjord og har oppdaget at det er dobbelt så mange teist her ute enn hva man tidligere antok. I følge Egil Soglo i SNO hekker anslagsvis 150 par på Svenner og Rauer, og dermed er dette den største forekomsten av teist sør for Trøndelag. Teisten er en alkefugl, som er ca. like stor som sin mer kjente slektning, lunden. Den er svart med hvite vingeflekker og har knallrøde bein. Når den gir fra seg sin høye karakteristiske pipelåt, ser du at den også er knallrød inne i kjeften. Mens de andre alkefuglene hekker i store kolonier i bratte fuglefjell, trives teisten i langt mindre kolonier på småøyer og skjær, i kløfter og mellom steiner. Rauer og Svenner er derfor velegnede hekkeplasser for denne arten. Noen få par hekker også rundt Færder fyr. Teisten er yrkesfisker i ordets rette forstand. Men den konkurrerer ikke med de tobeinte yrkesfiskerne, for teisten er først og fremst ute etter bunnfisk på grunt vann rundt holmene. Ved Rauer og Svenner går det særlig i den lille, røde bergnebben, som kjennetegnes ved en svart flekk ved halefinnen. 16 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

10 Intervjuet Intervjuet All makt til folket Mwape Sichilongo rolle i forvaltningen. Mot å oppgi alle former for ulovlig jakt, inngår landsbyene avtaler om jakt og annen turisme innenfor verneområdene. Inntektene går rett til lokalsamfunnene, som også har rett til å drive jakt til eget forbruk eller til videresalg men da innenfor bærekraftige Myndighetene i Namibia har flyttet mye makt til menneskene som lever i og av naturen. Mwape Sichilongo Melissa de Kock i samtale med lokalbefolkningen i Bazaruto, Mosambique om hvordan man kan få bedre kunnskap om eget fiske og samarbeidet med de lokale nasjonalparkmyndighetene. Økte bestander av svarte neshorn, fjellsebra, løver og gaseller, nær tjue ganger så mange verneområder og økonomisk og sosial utvikling. Alt dette har skjedd etter at Namibia startet et WWF-støttet naturvernprogram på slutten av nittitallet. Den «hemmelige» ingrediensen? Lokalsamfunn som selv forvalter naturressursene. Tekst: Bente Bakken, Flere land i det sørlige Afrika land lar lokal selvråderett stå i sentrum for det nasjonale naturvernarbeidet. Både Zambia, Zimbabwe og Tanzania har innsett fordelene med å la lokalsamfunn forvalte dyre- og plante- ressursene på en måte som gjør at folk kan leve av naturen på bærekraftig vis. Men ingen har gått lenger enn Namibia når det gjelder å flytte makt og myndighet til menneskene som lever i og av naturen. Inntekter, demokrati, naturvern Tidligere var ulovlig jakt utbredt i Namibia. Mye av årsaken var nød vendig selvberging. Folk jaktet for å skaffe mat, selv om det også foregikk kom mersiell krypskyting. Nå har landsbysamfunnene fått en helt annen kvoter. Resultatene har vist seg å være bra både for økonomisk utvikling, lokaldemokrati og naturvern, sier Melissa de Kock, seniorrådgiver ved WWF-Norges internasjonale avdeling. I 2010 var inntektene fra disse verneområdene om lag 35 millioner kroner. Alt gikk direkte til de innbyggerne som er med i ordningen. Av en befolkning på 2,2 millioner mennesker, er det slett ikke verst. Naturvernprogrammet i Namibia vant da også nylig en prestisjefylt miljøpris nettopp på grunn av evnen til å kombinere velferdsutvikling med naturvern, sier de Kock. Handler om rettferdighet Dypest sett handler det om rettferdighet at mennesker som lever i og av naturen selv får bestemme hvordan ressursene skal brukes innenfor bærekraftige rammer, mener de Kock. Mens de øvrige landene som regel beholdt noe statlig innflytelse over verneområdene, fikk namibiske landsbysamfunn hundre prosent kontroll. Det har vist seg å fungere spesielt godt, sier hun. Melissa i gang med å satellittmerke en elefant i Lower Zambesi nasjonalpark for å kunne overvåke dyrenes vandringer mellom Zambia og Zimbabwe. Løver, sebra og elefanter I den nordvestlige delen av landet har løvebestanden økt fra 20 dyr i 1995 til om lag 130 per i dag. Bestanden av Hartmanns fjellsebra teller nå dyr, mot om lag tusen i Ørkenelefantene har gått fra å være 150 dyr til 750, sier de Kock og fortsetter: Lokalbefolkningen gjennomfører grundige villdyrtellinger hvert år, i samarbeid med myndighetene og støtteorganisasjoner. Disse tellingene kommer i tillegg til den daglige overvåkingen som lokale speidere står for. Lokalsamfunnene bruker informasjonen aktivt i forvaltningen, blant annet for å sikre at jaktkvotene er bærekraftige. WWF i Namibia har støttet arbeidet siden nittitallet, mens WWF-Norge har vært involvert siden 2008 først og fremst med hjelp til å utarbeide forvaltningsplaner og overvåking av bestander. AFRIKA Namibia 18 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

11 Ren energi i utviklingsland Marte Ness / wwf LYSERE FREMTID MED REN ENERGI På markedet i Kasese tester kvinnene rentbrennende ovner som skal inn i ti tusen husholdninger de neste åtte årene. Matlagingen skal ikke lenger skje på åpne bål og parafinlamper byttes ut med solenergi. Omleggingen til ren energi i Uganda er målrettet. WWF er stolte over å kunne bidra til denne utviklingen, sier energirådgiver Marte Ness. Tekst: Heidi K. Bang WWF og Kasese-distriktet i Uganda har satt et ambisiøst mål: Innen 2020 skal mennesker gjennomgå en teknologisk omveltning til beste for Kvinnene handler rentbrennende ovner på markedet i Kasese helse, utvikling og miljø. I ti tusen husholdninger skal det inn rentbrennende ovner som reduserer behovet for ved eller kull til matlaging. Og parafinlampene som i dag brukes for å lyse opp i mørket, skal gradvis byttes ut med LED-lamper som går på solenergi som produseres lokalt. Lysende eksempel Kasese-distriktet skal bli et lysende eksempel, et Champion District, for ren energi i Uganda. Målet er å få til en modell som kan spres til hele landet og gjerne utover landegrensene også, sier Marte Ness. Kun 7 prosent av Ugandas befolkning har i dag tilgang på elektrisitet. Energi er nøkkelen til utvikling, men om utviklingen skal være bærekraftig, må energien komme fra rene og fornybare kilder. Uganda er i utgangspunktet et skogrikt land, men avskogingen foregår i et dramatisk tempo. Effektive kokeovner kutter forbruket med trekull med opptil 50 prosent, og slik vil mye skog bli spart. Truer gorillaer I 2050 har ikke Uganda noe skog igjen utenfor verneområder dersom avskogingen fortsetter i det tempoet vi ser i dag. Folk trenger ved til matlaging. Og når skogen blir borte, rykker befolkningen stadig nærmere sårbare verneområder for å skaffe livsnødvendig brensel. En av de mange alvorlige konsekvensene av dette, er at de utrydningstruede «Hensikten med prosjektet i Kasese er ikke å drive veldedig het» Energirådgiver Marte Ness. fjellgorillaene i Bwindi nasjonalpark lever en stadig mer presset tilværelse, sier Ness. Ikke veldedighet Hensikten med prosjektet i Kasese, som drives av Ugandas myndigheter og WWF i fellesskap i samarbeid med en rekke lokale partnere er ikke å drive veldedig het, understreker Ness. I en inn ledende fase blir LED-lampene og kokeovnene subsidiert av myndig heter, 20 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

12 Ren energi i utviklingland produsenter og WWF slik at prisene er overkommelige. Neste steg i pro sjektet er å meisle ut ramme betingelser for at markeds kreftene skal bidra best mulig til at alle får tilgang til ren energi. Betales med klimakvoter? Folk skal ha råd til å kjøpe seg lamper som lades opp av solenergi og effektive kokeovner som bruker mindre trekull, gjerne fra lokale forhandlere og ved behov, med lån fra lokale banker, sier Ness.Også mulighetene for å finansiere ren energi med penger fra salg av klimakvoter skal undersøkes. Lykkes det, vil det bety at folk i Kasese får råd til for eksempel effektive kokeovner som i utgangspunktet er for dyre, fordi de er subsidiert gjennom rike lands kjøp av klimakvoter, forklarer Ness. FAKTA UGANDA Offisielt navn: Republic of Uganda Areal (km²): Innbyggertall: (2010) Innbyggere per km²: 138,6 Hovedstad: Kampala Offisielt/offisielle språk: Engelsk Religion: Katolsk og protestantisk kristendom, islam Statsoverhode: Yoweri Kaguta Museveni Mynt: Shilling à 100 cents Kilde: Store Norske Leksikon Marte Ness / wwf WWFs energirådgiver Marte Ness følger ren energi-prosjektet i Uganda tett og samarbeider med kolleger i WWF-Uganda. Effektive kokeovner på utstilling og til salgs på markedet i Kasese. Sør- Sudan DR Kongo Rwanda Burundi Etiopia Uganda Kenya Victoria sjøen Tanzania Rose forhandler LED-lamper i hovedstaden Kampala. wwf uganda Marte Ness / wwf WWF-Uganda MILLIARDSEIER FOR WWFs REN ENERGIPLAN Den norske regjeringen har forpliktet seg til en storstilt satsing på ren energi i utviklingsland, akkurat slik WWF har anbefalt. 1,5 milliarder mennesker mangler i dag tilgang til elektrisitet. Å få slutt på energifattigdommen må være en del av klimaløsningen, ikke en del av klimaproblemet. Dette var WWFs utgangspunkt da vi i 2010 sammen med LO, Statkraft og Norfund for første gang presenterte ideen om at Norge burde lage en modell for å skaffe fornybar energi til fattige land. Nå har Jens Stoltenberg tatt oss på ordet. Under FNs miljøtoppmøte i Rio de Janeiro i juni, slapp statsministeren nyheten om at Norge inngår avtaler med tre afrikanske land om samarbeid innen det internasjonale energi- og klimainitiativet Energi+. -Dette er svært gledelig. Den norske regjeringen viser med dette hva som skal være svaret på behovet for energi i utviklingsland, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Avgjørende for utvikling Den aller største utfordringen i klimaarbeidet er at utslippene må ned, samtidig som vi skal løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom. Det er avgjørende at velstandsutviklingen blir bygget på klimavennlige energikilder. Her kan Norge spille en positiv rolle, understreker Jensen. Mer energi, mindre utslipp Norge inngår avtaler med Etiopia, Kenya og Liberia for å øke energi tilgangen og samtidig unngå økt klimagassutslipp gjennom å støtte fornybar energi og energieffektivisering. Vi skal bygge opp under landenes egne planer for energiøkonomisering og fornybar energisatsing, sier utviklingsminister Heikki Holmås i en kommentar til NRK om den nye avtalen. Dette er en videreføring av initiativet for finansiering av fornybar energi i utviklingsland som Å få slutt på energifattigdommen må være en del av klimaløsningen. ble lansert under energikonferansen Energy for all i Oslo i oktober i fjor. I Etiopia vil samarbeidet omfatte både energi, skog og landbruk, og i første omgang vil Norge støtte prosjekter på landsbygda. Liberia bygger opp energisektoren etter borgerkrigen, og her skal samarbeidet omfatte hele sektoren. Initiativet henter inspirasjon fra det norske skog- og klimainitiativet REDD+. Energi er nøkkelen til utvikling, men ren energi er avgjørende for en bærekraftig framtid. Solpanel er en del av utviklingen i Uganda. 22 Verdens Natur, oktober

13 Notiser wwf Siden sist Les mer om disse og andre saker på STOPP HANDELEN SOM DREPER Støtt kampen mot organisert kriminalitet Slik kan du hjelpe På wwf.no kan du: Bli neshornfadder Lese mer om kampanjen Starte din egen innsamling, og spre den i sosiale medier Send «WWF STOPP» til 2377 og gi 100 kroner og ikke minst: styr unna produkter laget av neshorn, tiger og elfenben når du er ute og reiser! Her kan du se en liten film om WWFs arbeid mot ulovlig handel av neshorn. DÅRLIG KLIMA FOR SNØLEOPARDER Snøleopardene i Himalaya kan miste nesten en tredj e del av leveområdet sitt dersom vi ikke reduserer klimagassutslippene. Det viser en ny WWF-studie. Det finnes bare mellom 4000 og 6500 dyr snøleoparder igjen, spredt over fjellområder i Nord- og Sentral-Asia. I Himalaya holder snøleopardene til høyt oppe i de mektige fjellformasjonene over tregrensa, men vanligvis under moh. En nye WWF-studie viser at disse leopardene kan miste så mye som 30 prosent av leve områdene sine dersom vi ikke reduserer klimagassutslippene. Årsak: Et varmere, våtere klima vil føre til at tregrensa kryper oppover og spiser seg inn på snøleopardens hvitkledde territorium. GODE RESULTATER FOR URFOLKS RETTIGHETER WWF bidrar til å styrke urfolks rettigheter i sitt arbeid med regnskogbevaring. Det er en av konklu sjonene i en ny rapport om Norges bidrag til den internasjonale sats ningen redd+. Organisasjoner som WWF spiller en viktig rolle i arbeidet med skog og klima, fastslår rapporten. Rapporten, som er bestilt av re gjeringen, viser spesielt til WWFs feltarbeid i Peru, Indonesia og DR Kongo og framhever WWFs arbeid med urfolks rett til land og ressurser. JENTEGJENG TIL WWFS LANDSMØTE Fem jenter i 20-årene blir medlemmenes representanter på WWFs landsmøte i november. De fem er Marthe Rugtveit (21) fra Skien, Karoline Åbyholm (25) fra Oslo, Elin Fjellheim (27) fra Feios i Sogn og Fjordane, Camilla Høvik (29) fra Spongdal i Trondheim og Trine Sørensen (21) fra Tromsø. På WWFs hjemme sider kan du lese mer om hvem medlems representantene er og hva de står for. Dragartisten Terje Schrøder (t.h.) og WWFs generalsekretær Nina Jensen på toppen av Gaustatoppen TIL FJELLS PÅ HØYE HÆLER FOR EARTH HOUR Mange fikk og tok en utfordring under oppkjøringen til årets Earth Hour. En av de tøffeste ut fordring ene fikk dragartisten Terje Schrøder, kjent fra Great Garlic Girls. WWFs tilhengere på Facebook fikk spørsmål om hva de ønsket å se Schrøder gjøre for klimaet. Avstemningen endte med soleklar seier til forslaget om BER OM SKOGMILLIARD Norge trenger en årlig skog vern milliard for å sikre karbon lager og truede arter i skog, mener WWF. WWF ber regjeringen sette av en milliard kroner til skogvern i Norge hvert år i tiden framover. - En skikkelig satsing på skogvern vil redde truede arter og samtidig være et godt klimatiltak. I dag er rundt 2,5 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. Forskerne mener vi må verne ti prosent for å ta vare på artsmangfoldet. Men med dagens tempo vil det ta 84 år å nå det målet. Derfor ber vi politikerne om en satsing å bestige Gaustatoppen med høyhælte sko. Og en vakker dag i august sto Schrøder på toppen, sliten men fornøyd: - Dette er en stor utfordring, men det har vært kjempegøy! Det er fantastisk å se denne utsikten! Nå vil jeg sende utfordringen videre til andre om å vise engasjement for klimaet, sier Schrøder. på milliardnivå, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge. Tidligere i år stanset arbeidet med frivillig vern av norske skoger helt opp, fordi Miljøverndepartementet allerede midt i året hadde brukt opp pengene som var satt av på inneværende budsjettår. WWF gikk da sammen med blant andre Skogeierforbundet, Norsk Industri og Naturvernforbundet om å sende et felles brev til regjeringen, med krav om mer penger til skogvern. 24 Verdens Natur, maiv 2012 Verdens Natur, oktober

14 Naturvenn Quiz Quiz EKSKLUSIVT BESØK Da jeg fikk et tilbud om å ta et av mine valgfag i den nepalske jungelen fantes det ingen tvil. Dette måtte jeg være med på! Tekst og bilde Barbro Taraldset Haugland Bilder av neshorn, elefanter og tigre flimret foran øynene mine mens jeg febrilsk gjennomsøkte nettbanken i et håp om at det fantes penger på en konto jeg tilfeldigvis hadde glemt at jeg hadde. To måneder senere, full av forventninger og i ekstase, sitter jeg på en skranglete buss gjennom Nepal på en vei som skal føre oss fra Kathmandu til den store jungelen. Jeg er på vei til Chitwan National Park for å gjennomføre faget "Bevaringsbiologi i Praksis". Vi blir innlosjert i brakker på Biodiversity Conservation Centre (BCC) som ligger i nærheten av jungelen. Et lite ståltrådgjerde på 1.20 skal forhindre uønskede dyr i å komme inn på det bebodde området, inkludert leoparder, leppebjørner og det truede panserneshornet. Vi får beskjed fra parkvaktene om aldri å nærme oss gjerdet etter solnedgang, og for all del aldri gå over på den andre siden. Vi følger rådene ettersom vi vet at på et sted som dette er råd fra parkvaktene ikke bare råd men helt vesentlig å følge for å kunne overleve. To uker med feltarbeid i den fantastiske nepalske naturen fører til møter med leppebjørner, hjort 26 Verdens Natur, oktober 2012 og neshorn, og vi begynner å føle oss hjemme i Chitwan. Parkvaktene er alltid med oss. I tillegg til å være guider, jobber de hardt for å prøve å forhindre krypskyting av panserneshornet, og de har mange historier å fortelle. Vi har lært mye av dem. Vi ser dyrespor langs stien og vi kan si "dette er fra en hunntiger, ser det på formen på de to midterste tærne". 1. To norske selskaper har fått retten til å utvikle et stort vindkraftprosjekt i havet utenfor Skottland. Hvilke? 2. Og hva heter området hvor anlegget skal ligge? 3. I norsk del av Nordsjøen står en ensom, flytende vindmølle vest for Karmøy. Hva heter den? Elefanter søker ly for regnet i Biodiversity Conservation Centre (BCC), som ligger i nærheten av jungelen. 5. Når ble den første oljen funnet i norsk del av Nordsjøen? Så er det siste dagen i felten. Vi pakker sammen utstyret og er klar for en to timers gåtur tilbake til BCC. Jeg blir hengende etter, og da jeg tar igjen gruppen min, har alle klatret opp i trærne. Et bilde dukker opp i hukommelsen: en av parkvaktene som forklarer hva man skal gjøre i møte med forskjellige ville dyr. Klatre betyr neshorn Sjefsneshornet i området, alfahannen, sperrer stien vår. Han beskytter territoriet sitt. Han viser at det er han som bestemmer her. Vi trekker oss litt tilbake, han trekker seg litt tilbake. Vi prøver å bevege oss litt fremover, han gjør aggressive fremstøt. Det blir et spill, men vi gir oss kjapt. Ingen har lyst til å utfordre dette fremragende dyret kongen av Chitwan. To timer senere kommer redningen, en mahout med sin elefant, og vi kommer oss atter trygt tilbake til BCC. Jeg sitter igjen med en følelse av underlegenhet og ærefrykt. Jeg følte meg hjemme her, men nå vet jeg at det er ikke jeg som skal føle meg hjemme her. Det er neshornene, elefantene, leppebjørnene, leopardene, tigrene, alle disse majestetiske dyrene - det er DE som skal føle seg hjemme her. Jeg var bare så heldig at jeg fikk lov til å komme på besøk. 4. Og hvem eier den? 6. Og hva het oljefeltet der funnet ble gjort? 7. Hva heter teknikken som brukes under oljeleting, der man sender trykkbølger fra en luftkanon, dyna mitt eller en diger vibrator ned i grunnen? Det var neshorn blant dyrene Barbro fikk leve tett på i Nepal. NATURVENN Vi inviterer et menneske vi liker til å dele med deg om sitt forhold til naturen. Barbro Taraldset Haugland er 28 år og bor i Bergen. Hun interesserer seg veldig for naturen og dyrelivet og har akkurat begynt på en master i marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Hun håper at det vil gi henne sjansen til å jobbe innenfor miljøvern og bevaring av jordens fantastiske mangfold. I august i år fikk hun plass på WWF's Ren Kyst! kurs som ble avholdt på en av Norges vakreste fugleøyer: Runde. I denne utgaven av Verdens Natur forteller hun om den storslagne opplevelsen av å få tilbringe tid midt i den nepalske jungelen, blant leoparder og leppebjørner og panserneshorn. 8. Vi skal fram til en sjøfugl som lever langs nordsjøkysten. Den tilhører gruppen stormfugler, og er ikke en måke, selv om den ligner. Den er dårlig til å gå, men flink til å fly, og lever av fisk og fiskeslo. Oppført på myndighetens rødliste som nær truet. Navn? 9. Nok en sjøfugl: Fargerikt nebb, kalles Nordens papegøye. Oppført som sårbar på rødlista. Navn? 10. Rød fisk oppført som sterkt truet på rødlista. Navn? 11. I siste halvdel av 1900-tallet kunne norske fiskere ta enorme mengder blåfinnet tunfisk. Nå er tunfisken så sjelden at den ikke en gang står på myndighetenes rødliste den er omtrent så utryddet som en fisk kan bli. Kan du et norsk navn på blåfinnet tunfisk? 12. Hva er et spøkelsesgarn? 13. Han var underlig og gråsprengt, bodde på den ytterste nøgne ø, og rodde over havet fra AustAgder til Danmark for å skaffe korn til sin sultne familie. Hva het hovedpersonen i diktet? VISSTE DU AT Den mest utrydningstruede arten i Norge er Trønderlaven? Landet med flest arter pattedyr er Indonesia? 14. og hvem skrev diktet? Månefisken er verdens mest fruktbare dyr? 15. To skjærgårdskommuner i Vestfold kan få ny nasjonalpark. Hvilke? Kolibrien er den eneste fuglen som kan fly baklengs? 16. En norsk artist har skrevet sangen Alberta, som handler om konsekvensene av Canadas tjæresandutvinning som også Statoil er med på. Hva heter artisten? Gullfisk har god hukommelse? 17. og hva heter den kanadiske indianerhøvdingen som flere ganger har vært i Norge for å be Statoil trekke seg ut av tjæresandvirksomheten? De fleste truede arter lever i skog? 18. En norsk drag-artist tok en ut fordring under Earth Hour i vår, og lovet å bestige en fjelltopp i høye hæler. Nå er løftet innfridd. Hva heter artisten? 19. og hvilken fjelltopp gikk han opp på? 20. I sommer fikk regjeringen et felles brev, underskrevet av så forskjellige avsendere som WWF, Norsk Industri, Norges Skogeierforbund, Naturvernforbundet og flere andre. Hva var budskapet? Kom nå, barna mine! Dyret som dreper flest menne sker hvert år er malariamyggen? Vi har boreal regnskog i Norge? Les svarene i et speil! Mer penger til skogvern Gaustatoppen Terje Schrøder Francois Paulette Tommy Tokyo Nøtterøy og Tjøme Henrik Ibsen Terje Vigen fiske i sjøen, som blir stående og Et garn som noen har mistet størje) Makrellstørje (eller bare Uer Lundefugl Havhest Seismikk Ekofisk 1969 Statoil Hywind Doggerbank Statkraft og Statoil Verdens Natur, oktober

15 Kultur Kultur Arild Skedsmo/WWF LYS I MØRKET Tommy Tokyo framførte blant annet låten Alberta under solidaritetskonserten i Stavanger domkirke. Tommy Tokyo dedikerer det nye albumet sitt til alle som jobber med miljø og naturvern på jorda. De er små lys i en verden i klimamørket. Tekst: Signe Prøis -Det er en enorm kamp vi står framfor. For en stor del av verden er fortsatt i mørket når det gjelder å skjønne hvorfor vi må ivareta naturen, sier Tommy Tokyo i sola utenfor øvingshotellet i Oslo, hvor han og bandet Starving for my Gravy nettopp er ferdige med å øve før plateslipp og tilhørende lanseringskonserter om noen uker. Det nye albumet And the Horse Came Riderless inneholder låten Alberta, som Tommy Tokyo framførte under en solidaritetskonsert i Stavanger domkirke i regi av WWF i forbindelse med Statoils generalforsamling i vår. Sammen med indianerhøvdingen Francois Paulette, Stavangers biskop Erling Pettersen og det samiske bandet Adjagas ville man protestere mot Statoils utvinning av tjæresand i Canada og vise Arild Skedsmo/WWF Tommy Tokyo i Stavanger domkirke. solidaritet med urfolk og «Moder Jord». - Jeg har bestandig vært opptatt av naturen og miljøet og forsøker å forklare for mine barn hvorfor vi skal ivareta og respektere naturen, sier Tommy Tokyo. Han har aldri vært medlem av noen interesseorganisasjon, bare alltid hatt det fast som en sunn holdning i livet, som han kaller det. Musikken sin vil han bruke for å formidle meningene og rette søkelys på verdien av jorda. I tillegg til Atlanta, er det flere låter som omhandler jordas mektighet. Men jeg har skrevet dem med små bokstaver, og budskapet er ikke for detaljert. Jeg kommer bare innom og så kan folk selv oppleve innholdet, forteller han. Til kamp mot makta Artisten har gått i tottene på Statoil. - De blander seg i artisteriet og smisker seg innpå musikerne gjennom for eksempel musikkbransjefestivalen by:larm hvor de frister med Statoilstipendet, sier han. De siste tre årene har Statoil og by:larm delt ut et stipend på til en artist eller et band de mener fortjener en ekstra dytt ut i den store internasjonale musikkbransjen. I 2011 økte summen fra til 1 million norske kroner. - Jeg fatter ikke at folk i det hele tatt sier ja, at man ikke ser de moralske u lempene ved Statoils virksomhet, ikke bare med tjæresand i Canada, men også virksomheter mange andre steder i verden som har store konsekvenser for naturen. Et stipend kan riktignok gjøre en musikers karriere lenger, men jeg fatter allikevel ikke hvordan man kan sette seg selv foran selve skaperverket, sier han og forteller at han selv ble invitert til å nomineres til stipendet, men takket bestemt nei. Høvdingmøte Tommy Tokyo forteller at det var sterkt å møte indianerhøvding Francois Paulette da han gjestet Norge og WWF i vår i forbindelse med Statoils generalforsamling og naturvernorganisasjonenes pågående kampanje mot utvinning av tjæresand. -Tenk hvis alle faktisk hadde hørt på alt det vakre og kloke han sa. Hvis de hadde det, og ikke bare sett på ham som et eksotisk innspill, da kunne verden virkelig vært en annen, sier han. «Moder jord trenger deres hjelp nå», har indianerhøvdingen sagt. Gjennom sin musikk vil Tommy Tokyo bidra til at stadig flere skal komme ut av klimamørket. Tommy Tokyo har bestandig vært opptatt av å ivareta og ha respekt for naturen. Foto: Pia Pistol Tommy Tokyos nye album «And the horse came riderless» er oppfølgeren til «Go Time, Showtime & Absolute War» som ble nominert til Spellemannsprisen i Pia Pistol Warner Norge 28 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

16 Våre samarbeidspartnere Våre samarbeidspartnere Sammen for en bedre verden WWF samarbeider med næringslivet. Dette er en viktig del av vår strategi. Vi gjør det fordi vi får mer miljøvern på denne måten enn vi ville fått ved ikke å sam arbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig. Får vi næringslivet til å bli mer miljøvennlig, kan det gjøre en virkelig forskjell. TAKK! våre samarbeidspartnere: Det Norske Veritas Marine Harvest PALS Aker BioMarine Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. DNV og WWF har fokus på fire områder i sitt samarbeid: skipsfart, Arktis, bærekraftstandarder og lav-karbon samfunnet. Nullutslipp av GHG-gasser innen skipsfart er helt sentralt. I Arktis ønsker begge parter å sikre at næringsaktivitet er bærekraftig i forhold til økosystemer og lokalsamfunn. Bærekraftstandarder er viktige redskap på veien mot et bærekraftig samfunn. Visjonen om lav-karbonsamfunnet må løftes fram i en energipolitisk sammenheng og konkretiseres. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). IKEA WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre. WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering, samtidig som man bidrar til å sikre en bærekraftig og lønnsom produksjon. Norges Rederiforbund Samarbeidet skal styrke Norges rederi forbunds arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innennorsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Partene sam arbeider om å redusere utslipp til luft, implementering av ballastvannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø. I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen Panda-brød. Brødet kommer i to typer; fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingslandene får dekket sitt behov for fornybar energi. 30 Verdens Natur, oktober 2012 Verdens Natur, oktober

17 BLI MEDLEM I PANDAKLUBBEN! Pandaklubben er for WWFs små natur venner. Her lærer du om dyr og natur fra hele verden. Som medlem får du magasinet vårt fire ganger i året. Medlemsbladet er fullt av flotte bilder og det følger med fine dyreklistremerker hver gang. SPESIALTILBUD: Blir du medlem på wwf.no/pandaklubben nå får du gratis medlemskap ut 2012 pluss 2013 for bare 250 kroner. Velkomstpakke Bli medlem i dag og få en herlig velkomstpakke i posten: en kjempesøt pandabamse, fine dyreklistremerker og to medlemsblader!

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Fiskeri- og kystdepartementet postmottak@fkd.dep.no Oslo 31.10.06. Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Norges Naturvernforbund viser til høring av Havressursloven sendt

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag Dette dokumentet sammenfatter undersøkelser gjort for å kartlegge naturmangfoldet i tiltaksområdet. Kilder som er benyttet i kartleggingen er Naturbase, Kystinfo,

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen Gaute Wahl Folkeaksjonen Stiftet i januar 2009 Partipolitisk uavhengig Landsdekkende Lokal forankring i Lofoten og Vesterålen 16 lokallag over hele landet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Klimaendringer - på land og i vann

Klimaendringer - på land og i vann Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer