Konflikten husdyr - store rovdyr i Sør-Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konflikten husdyr - store rovdyr i Sør-Europa"

Transkript

1 Konflikten husdyr - store rovdyr i Sør-Europa Bestandsutvikling av store rovdyr, forebyggende tiltak mot tap av beitedyr, og håndtering av konflikten fra landbruksog miljøvernsiden i Sveits, Frankrike og Italia Rapport fra fagtur Ronald Bjøru og Inger Hansen (red.) Bioforsk Nord Tjøtta

2 Forord: Forvaltning av store rovdyr og tapssituasjonen i beitedyrnæringa i Norge er en stor utfordring. Særlig reetablering av ulv i Sør-Norge har medført konflikter og nye problemstillinger. Samtidig vet vi at Norge ikke er alene med denne situasjonen. Rovdyrtallet også ellers i Europa har økt, og ulv, gaupe og dels bjørn har etablert seg i landbruksområder der de har vært borte i generasjoner. Det har til nå vært lite utveksling av erfaringer og en mangler kunnskap om hvordan situasjonen håndteres i andre land. Behovet for slik kunnskap har lenge vært tilstede. Samtidig er det viktig at vi sammeligner oss med land som har noenlunde tilsvarende beitedyrdrift, landbruksnæring og landbruksog miljøforvaltning som Norge. På denne bakgrunn var det et ønske fra den regionale rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold å gjennomføre en studietur til Frankrike, Sveits og Italia. Disse landene opplever i dag en ny situasjon særlig i forhold til ulv, og det vil være verdifullt å knytte kontakter og lære om de erfaringene som foreligger i disse landene. Bioforsk Nord Tjøtta har hatt ansvar for det faglige innhold og for planleggingen og teknisk gjennomføring av turen. Forsidebildet er tatt av Ariane Bernard-Laurent, de øvrige av Trond Løfsgaard, Inger Hansen og Ronald Bjøru. Deltakere og medforfattere: Fra regional rovviltnemnd i Region 4: Ane Willumsen Ingrid Willoch Dagfinn Sundsbø Fra fylkesmannen i Oslo og Akershus: Asle Stokkereit Frode Løset Jonny Storbråten Torgeir Isdahl Trond Løfsgaard Fra Bioforsk Nord Tjøtta: Inger Hansen Ronald Bjøru Innhold: Side Møte i Rossinière, Sveits, Møte i Gap, Frankrike, Møte i St. Martin Vèsubie, Frankrike, Møte og befaring i Abruzzo, Italia, Møte med L. Boitani, Roma, Oppsummering og erfaringer 12 Takk 13 Adresseliste 14 Fotoklipp fra turen 15 Forsidebilde: Turdeltakere og personale fra ONC og Alpha-parken i Saint-Martin Vésubie, Frankrike 2

3 Møte i Rossinière, Sveits, I Rossinière fjellregion, nær Bülle, ble vi møtt av en sveitsisk delegasjon som besto av Daniel Mettler (nasjonal koordinator for forebyggende tiltak mot rovdyrskader, Agridea), Jakob Troxler (rådgiver beitedrift, Agroscope), Christoph Jäggi (rovviltforvalter, Sveitsiske miljøverndepartement), Jean-Marc Landry (biolog, vokterhundansvarlig), Riccarda Luthi (biolog, gjeter og prosjektmedarbeider) og Olivier Sarrasin (sauebonde og konsulent vedr. forebyggende tiltak). Sveits har et landbruk og landbrukspolitikk som ikke er så forskjellig fra det vi kjenner i Norge, med sterke statlige føringer og tilskudd til drifta. Sveits har ca søyer og lam på beite om sommeren. Av disse er det ca melkesau, resten rein kjøttproduksjon. Mht rovdyr, ble den første gaupa registrert i Stammen økte fram mot siste halvdel av 1990-tallet og skapte en rekkel problem med tap av sau. Bestanden var for stor i forhold til mattilgangen, særlig om vinteren, og gaupestammen har nå stabilisert seg på et noe lavere nivå, med ca. 100 dyr. Ulv har opptrådt de siste årene med 3-6 individ i grenseområdet mot Frankrike. Første bjørn ble registrert i 2005, helt øst i Sveits. Første post var besøk hos en sauebonde, Jean-Robert Henchoz. Kort om gården og drifta: Jean-Robert Henchoz drev gården sammen med sin bror. Gården var på ca. 650 daa dyrket mark og lå 950 m.o.h. I tillegg hadde de ca daa fjellbeite fra 1000 til 2000 m.o.h. Fram til slutten av 1990-tallet drev de med tradisjonell melkeproduksjon på kyr, før de la om drifta til økologisk produksjon og bare sauehold. Dyretallet var i dag på ca. 500 melkesau av lokal rase (laconte). I starten hadde de friesersau, men i 1999 gikk de over til rasen laconte, bl.a. fordi denne rasen flokker seg bedre. To hundre lam ble brukt til påsett. Dette er et høyt tall, men årsaken lå i fortsatt oppbygging av besetningen. De hadde planer om å legge seg på ca. 20% utskiftning av dyrene hvert år når de nådde det dyretallet de ville ha. For å ha kontinuerlig tilgang på ost til sine kunder produserte de melk hele året. Det medførte at de hadde lamming tre ganger pr. år, første halvdel av oktober, ved juletider, og i mars. De produserte 3-4 ulike typer ost, samt yougurt, og oppnådde en høy pris siden de drev økologisk. Sauene ble melket to ganger daglig. Hver sau ga kg melk pr. år med 15 % feitt og protein (samlet). Fôret var silo av gras, silo av mais, høy og kraftfôr. Melkesauene gikk på eget beite.under melking fikk hver melkesau tildelt 200 g kraftfôr. De lammene som ikke skulle settes på ble oppfôret til ca. 20 kg levende vekt, før de ble solgt til oppfôring på andre bruk. For rein kjøttproduksjon ble det brukt andre raser i Sveits. Noe av melka ble solgt direkte (ikke laget ost av) til en pris av 2 Euro pr.liter. På grunn av tap til gaupe rundt årtusenskiftet hadde gårdbrukeren begynt med vokterhunder på beite. De benyttet en hund pr. flokk, til sammen to hunder. Begge av rasen pyreneerhund.i tillegg bruker de ett esel sammen med saueflokken. 3

4 Kveldsseminar 2. mai: Jakob Troxler: Alternative beitesystem - kan sauene bevare Alpene? (Alternative animal system can sheep save the Alps?) Utfordringene i Sveits lå i ulike interesser i de økologisk sårbare områdene i Alpene, særlig jordbruket sin aktivitet i forhold til miljøvern. Jakob Troxler tok spesielt opp behovet for nye beitesystem i sitt foredrag. I de lavtliggende områdene var det beitet for lite, slik at trær og busker etter hvert tok overhånd. Beiteopplegget fram til nå har vært fri beiting, dvs. sauene kunne gå fritt og selv velge hvor de ville beite. Beitedyra beiter seg oppover i fjellsidene til stadig nytt og næringsrikt gras etter hvert som snøen smelter. Dette har etter hvert ført til sterk overbeiting i de høyeste områdene, med erosjon og lavere biodiversitet som resultat. Sauetallet i Sveits har endret seg sterkt gjennom tidene, fra ca dyr i 1860, til i tida rundt , og til i Femti prosent % av sauene var på fjellbeite. I dag subsidierer myndighetene beiting dersom de følger bestemte system. Dette har medført at en i dag har tre beitesystemer i Sveits, og med ulik økonomisk støtte fra myndighetene: 1. Fri beiting, hvor sauen kan gå fritt hvor de vil støttes med 120 Sv.Franc pr. enhet pr 100 dager 2. Beiteområdet inndelt i inngjerdete beiteskifter, der en bytter beiteområde etter ca. 2 uker. En har dermed styring med hvor det beites. Det benyttes 4-tråds elektrisk som tas ned etter beitesesongen. Dette systemet støttes med 220 Sv. Franc pr. enhet. 3. Permanent gjetet flokk, der gjeteren styrer hvor saueflokken skal beite. Dette systemet støttes med 300 Sv.Franc pr. enhet. Hva som var enhet varierte etter om beitet var skogsbeite, over skoggrensa eller i høgfjellet. Skiftebeiting (metode 2) var basert på inndeling av beiteområdet i skifter der en brukte elektriske gjerder for å skille mellom skiftene. Dette medførte mer homogen beiteintensitet, et sterkere beitepress i lavereliggende områder, og lavere beiteintensitet i høyere områder. Gjerdene kunne ikke være permanente pga snø og snøskred, men ble satt opp etterhvert som man skiftet beite, og alle gjerder ble tatt ned igjen om høsten. Det ideelle var at sauene beitet bare to uker på hvert skifte før de ble flyttet. Studier viste at en oppnådde høyere produksjon pr. arealenhet i forhold til fri beiting, siden en unngikk at sauene samlet seg på fjelltoppene og ble der. Det var liten forskjell på tilvekst og slaktevekt hos lamma mellom styrt beiting og fri beiting. Metoden med gjeting av sau hadde også store fordeler i forhold til å styre beitinga til ulike beiteområder. En kunne også lettere forholde seg til mengde beiteplanter tilgjengelig og den fenologiske utviklingen av plantene. Gjeting førte til god slaktekvalitet på dyrene, en oppdaget lett sjukdom og skader og kunne ta rede på dyra. Lønn til gjetere lå på ca Euro pr. måned, samt at de hadde fri overnatting i gjeterhytter. Disse kunne imidlertid være av ulik forfatning. Det ble brukt mye italienske gjetere, men også mange fra Polen, Romania og Østerrike. Det var et ønske om flere sveitsiske gjetere. 4

5 Myndighetene hadde et ønske om å bruke system med skiftebeiting/gjerder eller bruk av gjetere i langt større grad i framtida. Ikke bare med bakgrunn i økosystem og biologisk diversitet i fjellområdene, men også med hensyn til den endra rovdyrsituasjonen. Tapene ved fri beiting lå på rundt 15 %, mens tapet ved styrt beitebruk var 3-5 % (tilsvarende normaltapet). Christoph Jäggi: Forvaltning av store rovdyr i Sveits. Gaupa var utryddet i begynnelsen av det 20 århundre, og har vært fredet siden Arten ble reintrodusert i løpet av 1970-årene. Reetableringen har skjedd både offisielt og illegalt. I dag er bestanden på ca. 100 voksne dyr fordelt på 3 populasjoner: Alpene, Jurafjellene og øst i Sveits. Rundt 1999/2000 ble ca. 200 sau drept av gaupe hvert år. Gaupestammen har siden da gått noe tilbake, og i dag ligger tallet på ca. 50 drepte sau pr. år. Ulven var utryddet i slutten av det 19. århundre, og ble fredet i Siden 1995 har det vært en naturlig innvandring av arten fra Italia og Frankrike. Det er registrert minimum 13 ulike ulver etter Av disse er bare ett hunndyr kjent, og det er ikke registrert reproduksjon eller flokkdannelser. Hunndyret er registrert dels i Italia, dels i Sveits. De siste år er det udokumenterte opplysninger om ulv flere steder langs grensen til Frankrike og Tyskland, og det er indikasjoner på ulv i Jurafjellene. Ulv drepte ca. 140 sauer pr. år i 1999 og deretter har tapene redusert til 40 sau i 2004 og 20 i Bjørnen ble utryddet i begynnelsen av det 20. århundre, og har vært fredet siden I 2005 ble en ung hannbjørn, som kom fra Italia, registrert helt øst i Sveits. Denne bjørnen drepte ca. 30 sau. Forvaltningsstrategi: 1. Overvåking av rovdyrstammen gjennom sporinger, innsamling av opplysninger m.m. 2. Forebyggende tiltak mot skade: et nasjonalt program som har pågått siden 1999: - Utvikling av metoder og tiltak for skadeforebygging - Nasjonal koordinering av tiltak - Gjetere som tilkalles ved akutte angrep (National emergency shephards) - Regionale sentre for rådgivning til husdyreiere - Finansiering til saueeiere Disse tiltakene har en kostnad på Euro (2005) og Euro for inneværende år. 3. Erstatning. Husdyr som blir drept blir erstattet av kantonet (20%) og de føderale myndigheter (80 %). Kostnadene ligger på Euro. 4. Uttak av skadegjørende individ. Ulv eller gaupe som gjør stor skade kan tas ut. Bjørn vil bare bli skutt dersom den skader eller dreper mennesker. Forebyggende tiltak: De forebyggende tiltak som er tatt i bruk i Sveits er gjerder, vokterhunder, vokterhunder med gjeting og beitesystemene som er innført. Riccarda Luthi: Forebyggende tiltak. Riccarda er med i Intervention Group Switzerland (IGS) som arbeider med implementering av forebyggende tiltak i områder med ulveangrep, og som også rykker ut ved akutte skadesituasjoner. Hun arbeider særlig med etablering av vokterhunder med gjeter. I Sveits er det 3-4 eksempler på at vokterhund brukes alene uten gjeter, men det vanlige er 5

6 ekvipasje med gjeter og vokterhund. Beiteopplegget er i stor grad sammenlignbart med norske forhold, med at sau fra flere besetninger beiter i samme området. Ved flokkstørrelser opp til 500 sau anbefales bruk av tre vokterhunder. Vanligste raser er pyreneerhund og maremmano abruzzese. Sauebøndene var i starten skeptiske, men på slutten av sesongen ønsket de å kjøpe hundene fordi de så at metoden fungerte. Vokterhunder preget på sau har også blitt brukt på geit med godt resultat. En av oppgavene til IGS er informasjon til allmenheten og turister om vokterhundene. Møte i Gap, Frankrike, I Gap i Frankrike møtte vi rovviltforvalter Christophe Duchamp fra Office National de la Chasse (ONC). ONC ligger under Miljøverndepartementet og har det utøvende ansvar for forvaltning av bl.a. vilt. Frankrike er delt i 92 distrikt, hvert på ca ha og med hvert sitt distriktskontor av ONC. Kontorene har todelte oppgaver, det ene er forvaltning og oppsynsoppgaver, den andre delen er overvåkning av arter, studier og anvendt forskning. Gaupe ble reintrodusert i Frankrike i 1970-årene. Bjørn forekommer kun fåtallig i Pyreneene. I 1996 ble det i tillegg satt ut noen bjørn fra Slovakia. Antall skader pr. år grunnet bjørn ligger på ca. 100, mens det er ca skader pr. år av ulv (ca angrep i 2004) Det er registrert ca. 100 ulver fordelt på 16 flokker. Tre av disse flokkene deles med Italia. I åtte av flokkene er det dokumentert yngling. Kompensesjon for tap av sau til ulv var Euro i 2000, og Euro i Til forebyggende tiltak ble det i 2000 brukt Euro og Euro i De forebyggende tiltak var hovedsakelig vokterhunder, mobile gjerder, gjeterhjelp og beitetekniske tiltak/endret beiteteknikk. Det er laget en fransk handlingsplan for ulv (French Wolf Action Plan): 1. Tilbakekomst av ulv har medført en større biodiversitet. 2. Tilbakekomst har også medført konflikt med saueholdet. Bare i de franske alper beiter det ca sau. Det må regnes en gjeter pr sau. 3. Den franske stat utvikler metoder for kontroll av ulvestammens utvikling og oppfølging av sau- og storfebeiting Forvaltningen tar utgangspunkt i artikkel 16 i Habitatdirektivet, samt i Bernkonvensjonen. Spørsmålet er: - Om bestanden er levedyktig (viable) - Om bestanden har positiv utvikling (positive dynamic) Hvis dette ikke tilfredsstilles brukes ikke artikkel 16. Hvis forutsetningene er tilstede mht bestand og bestandsutvikling, trer artikkel 16 i kraft. Det kan da legges opp til en forvaltning med sonering, dvs. ikke ulv i noen områder, eller som Frankrike har valgt en tilpasset forvaltning (adaptive management). Den tilpassede forvaltningen følger en strategi basert på veksten i ulvestammen (tatt hensyn til antall ulv som årlig blir drept), 6

7 hvor en får konflikt til tross for forebyggende tiltak og når forebyggende tiltak ikke kan brukes. Stammen har hatt en vekst på 25 %, og status for bestanden er basert på feltdata, sporing og genotypen. Det er et nettverk på 520 trenete feltarbeidere som arbeider med registreringer og skadetilfeller. Disse dekker km 2. To personer på full tid koordinerer dette og samler all informasjon. Det er særlig området Grenoble-Nice og mot grensen til Italia som er det viktigste ulveområdet. I dag viser det seg at denne ulven (av den italienske stammen) også har etablert seg i Pyreneene. Det betyr at den snart vil møte den spanske ulven, og det blir et sammenhengende ulveområde fra Italia til Spania. Selv om konflikten har endret seg siden 1996, er politikken at ulven kan etablere seg hvor som helst i Frankrike. Det er heller ikke satt noe tak eller grense for hvor stor populasjonen skal være. Kun sporing på vinteren vil underestimere bestanden kraftig - det er sannsynligvis dobbelt så mye ulv som det sporingen indikerer. Møte i Saint-Martin Vésubie, Frankrike, I Nice møtte vi forsker (biolog) Ariane Bernard-Laurent og konsulent i landbruk/beitedyrrovviltskader Emmanuel Delmotte (begge fra ONC)og reiste opp til ulvesenteret Alpha i Saint-Martin Vésubie i Alpes Maritimes. På Alpha-senteret ble vi mottatt av parksjefen, Pierre Godlewski og rovviltansvarlig Gerard Millischer. Alpes Maritime er en sørlig utløper av Alpene som strekker seg helt ned til Middelhavet ved Nice. Området har både fjell- og Middelhavsklima og har store naturrikdommer. Nittisju prosent av innbyggerne bor på en stripe ved Middelhavskysten, slik at det er relativt lite folk i fjellområdene. Fjellene og bl.a. St. Martin Vésubie er populære områder for folkene fra kysten om sommeren, siden klimaet er noe kjøligere. Alfaparken er en ulvepark med 18 ulver i tre ulike innhegninger, den største med 13 ulver. To av ulvene (begge hunndyr) er italiensk ulv, de øvrige av Nord- Europeisk opprinnelse fra ulike dyreparker, og disse har vært i fangenskap i generasjoner. Den italienske ulven kjennetegnes ved en mindre kroppsstørrelse og smalere snuteparti. De jobbet nå for å få inn en italiensk hannulv. Alfaparken er et informasjonssenter for ulv, og ligger i tilknytning til nasjonalparken Parc National du Mercantour på grensen til Italia. Den sentrale delen av nasjonalparken, og området med det strengeste vern, er langstrakt og på 68 km 2. Den ytre sonen av nasjonalparken er på ca. 400 km 2. Ulveparken viste to multimedia forestillinger som presenterte konflikten mellom sauebeiting og ulv. Et mål for parken var informasjon om ulv og konfliktene som nyetablering av ulv skapte, og om biodiversitet og ulvens plass i økosystemet. Parken og informasjonssenteret var godt tilrettelagt, og var godt besøkt. Fem ulveflokker bruker nasjonalparken og områdene omkring, både på fransk og dels italiensk side, som sitt territorie. Emmanuel Delmotte og Ariane Bernard-Laurent, ONC: I 2000 var det 259 husdyrholdere som hadde beitedyra i Alpes Maritimes, i et område på ha. Området er vanskelig å vokte, og alle sauebesetningene har gjeter etter at ulven kom til området. I dag er det 200 gjetere i disse fjellområdene. Tidligere var det 7

8 mer fri beiting. De fleste sauebesetningene kommer fra gårder nær kysten og har sommerbeitet i fjellområdene, dvs. dyra transporteres over relativt store avstander for å komme på sommerbeite. Størrelsen på flokkene varierer fra 50 til over 1200 sau. Systemet kalles pastoralism. Beitedriftssystemet er slik at gjeterne slipper ut sauene om morgenen, følger dem hele dagen og samler dem i nattkve om kvelden. Tradisjonelt brukes ikke fjøs til sauen, bortsett fra under lammingstida i februar/ mars. Ellers er dyrene ute. Forvaltningssystemet er basert på følgende kriterier: 1. Bevare ulven 2. Redusere tap av sau 3. Implementere forvaltningssystem som koster mindre. Det er uttak av ulv i særlige skadeområder. I 2005 ble det tillatt uttak av 6 dyr, og i år (2006) er det vedtatt å ta ut 7 dyr. I 2005 ble to ulver ihjelkjørt, og 2 av de 6 som var tillatt felt ble skutt. Ulovlig felling (krypskyting og utlegging av gift) antas å ha tatt ut ulv av stammen de siste 5 år. Ulovlig felling av ulv medfører fengselsstraff. Prinsippene for erstatning ved ulveskade: Kompensasjon for skader er basert på rapport, og det regnes både med direkte tap og med indirekte tap som følge av stress og uro. Tiltak er innrettet kun i forhold til profesjonelle saueeiere. ONC har to spesialister som dokumenterer tap i denne regionen, jfr. rovviltkontakter i Norge. Disse avgjør imidlertid ikke om det er ulv eller andre forhold som har forårsaket skaden. Dette avgjøres på et høyere nivå i organisasjonen. Årsaken til dette lå i ønsket om å unngå press og opphetete diskusjoner ute i felt sammen med gjeterne. ONC informerer også turfolk om å si fra dersom de finner død sau. To av medarbeiderne i ONC har ansvaret for registrering av skader fra området og tar i mot rapporter fra de som undersøker drepte sau i felt. Ut fra det materialet de får lager de en rapport med tekniske konklusjoner, og tar på dette grunnlaget avgjørelse om skadeårsak og størrelse på erstatningen. Dersom det er tvil om tapsårsaken konsulterer de flere eksperter. Utbetalingen skjer på interregionalt nivå. Hver region (departement) har en ulvekomité som avgjør bruken av penger. Denne komiteen er ankeinstans for klagesaker, og tar avgjørelser ved tvil. Komiteen er partssammensatt, dvs. landbruksnæringen/saueeierne er også medlem av komiteen. I 2005 var det 440 angrep av ulv på beitedyr i denne regionen. Av disse rapportene fikk 392 utbetalt erstatning, 48 fikk avslag og 5 av disse klaget. Konklusjonen fra franskmennene selv var at det var mange aktører, flere ledd og at behandlingen tok tid. Det var særlig avgjørelse og utbetaling som tok lang tid, samt at systemet var tungrodd. Det var også en risiko for dobbeltbetaling. Av 145 gjetere som hadde angrep av ulv i 2005 var fem mistenkt for juks. Når det i tillegg er et økende skadebilde medfører dette at de leter etter nye metoder og måter å gjøre dette på. Forebyggende tiltak Det arbeides med soner i kommunene som kvalifiserer for forebyggende tiltak. Soneinndelingen er todelt: 1) soner med dokumentert tilstedeværelse og angrep av rovdyr (ulv), og 2) soner med mulig tilstedeværelse. Dette baseres på et sammendrag av rovviltregistreringer over en femårsperiode, som justeres hvert år. Det gis støtte til 80 % av 8

9 kostnadene til forebyggende tiltak. I naturfredede områder får man dekket 100 % av kostnadene. Tiltakene er forsterket gjeting, samling av flokken på dagtid, gjerder eller nattkve og innkjøp av vokterhunder. Saueflokkenes sårbarhet for predasjon analyseres også. Ulike forebyggende tiltak ble brukt avhengig av flokkstørrelsen. Flokkene er inndelt i fire kategorier, dyr, , og flokker med over 1200 sau. Forebyggende tiltak og gjetemetoder er anbefalt i forhold til hvor stor flokken er. I det forebyggende arbeidet brukes ca. 300 vokterhunder, hovedsakelig pyreneerhunder. Det er et problem med hunder i forhold til turister, og flere av gjeterne vil ikke ha med vokterhund siden det også har vært tilfeller der gjeterne har blitt angrepet av turfolk. Tre av gjeterne har prøvd esel, men har opplevd episoder med skade på sau. I 2006 var det satt av Euro til forebyggende tiltak bare i Alpes Maritimes. Kontrakt om tiltak og betaling ble inngått med gjeterne. Ikke bare kjøp av hund, men også hundefôr ble betalt Euro gikk til erstatning for tap og skade. Ulven i Frankrike forsvant i begynnelsen av det 20. århundre. Siden 1992 har det skjedd en naturlig rekolonisering av ulv fra Italia (Canis lupus italieanus). Den naturlige dietten for ulv har endret seg noe i perioden Vitenskapelige studier av forholdet mellom klovdyr og ulv viste at ulvens spiseseddel også besto av gemse (chamois), mouflon (vill sauerase), hjort, rådyr, villsvin og steinbukk (ibex). Registreringer tydet på en økning av disse stammene til tross for predasjon av ulv. Økningen hadde også sammenheng med bedre bestandsforvaltning. Møte og befaring i Abruzzo, Italia, Abruzzo ligger ca. to timers kjøring fra Roma, i retning øst-sør-øst. Området ble etablert som nasjonalpark så tidlig som 1922 som den første nasjonalpark i Italia. Den er av mange fortsatt regnet som den viktigste parken. Det primære mål for parken var økologisk balanse, og det er den eneste park i Italia med alle naturlig forekommende predatorer. Parken har en stamme på ca. 40 bjørn av den italienske typen (the Marsican Bear Orso bruna marsicano). Dette er eneste sted med denne underarten av bjørn. Marsicanobjørnen kjennetegnes ved en mindre størrelse enn annen brunbjørn, spissere snuteparti og lys pels over ryggen. Bjørnen har vært fredet siden 1922, men i praksis har den vært fredet også før den tid, siden det kun var medlemmer av kongefamilien som hadde tillatelse til å jakte bjørn. Ulvestammen anslåes å være på vel 40 dyr. Bestanden er voksende. Nasjonalparken var inndelt i fire soner, med A-sonen som den strengeste verneform. I A- soneområdene var det forbud mot ferdsel. Kun forskere, parkvoktere og personer med spesiell tillatelse kunne få tillatelse til å gå i disse områdene. Områdene med mildeste verneform (D-sonen) var bebodd av ca mennesker i 3-4 landsbyer. Fra gammelt av var økonomien i regionen basert på sauehold. Sjøl om det i dag bare var ca sauer som beitet i de ytre deler og randsonen til nasjonalparken, så hadde det tidligere vært over 3 millioner sau i distriktet. Dette var basert på en beitevandring - tratturi - der saueeierne om høsten vandret ned til kystområdene ved Adriaterhavet og 9

10 beitet med sauene der hele vinteren. Om våren tok den samme veien tilbake, og sauene beitet i fjellområdene i Abruzzo hele sommeren. Det betydde at det om vinteren bare var kvinner, barn og gamle folk igjen i landsbyene i Abruzzo. Vandringen tok noen uker og fulgte faste tråkk gjennom distriktet ned til kysten. I dag har dette blitt gjenskapt ved at firmaet Ecotur har vandreturer fra fjellene til kysten som følger de gamle tråkkene, med overnatting i landsbyer underveis. Der får en servert den lokale maten som varierer fra landsby til landsby. Opplegget i Abuzzo var organisert av Paulo Iannicca fra firmaet Ecotur. Dette er et lokalt firma for guiding m.m. som fem lokale ungdommer har etablert, og som holder til i den største byen innenfor nasjonalparken, Pescasseroli. Gårdsbesøk hos Manuela Cozzi og Nunzio Marcelli. Familien Cozzi/Marcelli er med i forening som organiserer gårdsturisme, Bioagritourism, og de orienterte om sin virksomhet og landbruket i distriktet. Tradisjonelt jordbruk har de siste tiår hatt en god periode i Italia. Etter den postindustrielle perioden har det blitt betydelig verre for jordbruket. Ungdommen viser liten interesse for landbruk, og mye av arbeidskraften blir hentet fra andre land, særlig Afrika og Øst-Europa, samt fra Sardinia, Sicilia og Sør-Italia. De så i dag nye retninger for jordbruket der en utnyttet naturen i sammenheng med reiseliv o.l. Dette kunne imidlertid bare noen få drive med, og mesteparten av italiensk landbruk var i dag sterkt industrialisert. Selv hadde de lagt ned mye arbeid i startfasen. De hadde 1200 sau av to raser, en melkesau basert på krysning av en siciliansk rase og rasen lacomb, og en kjøtt- og ullsaurase av merinotype. Melka ble foredlet i eget ysteri. De hadde også eget slakteri og en gårdsbutikk der de hovedsakelig solgte egne produkter. Men de tok også inn noen lokale produkter for videresalg. De hadde lamming i tre perioder pr. år for å få en jevn melkeproduksjon og dermed et jevnt ostesalg. De hadde også et opplegg der kunder abonnerte på en sau, og fikk alle produktene som sauen ga i løpet av et år, dvs. kjøtt, ull og ost. Omsetningen var direktesalg til forbrukere, til restauranter i nærområdet, samt over internett. De gjorde alt selv, også slakting, og oppnådde dermed en bedre pris. I sommer skulle Nunzio selv reise til Afghanistan for å lære opp folk i ysting av sauemelk. Gården hadde ca. 20 hunder, vokterhunder av de lokale rasene maremmano abruzzese og mastino abruzzese. Til vokting av egne sau trengte de ikke mer enn hunder, men noen ble holdt som gårdshunder. De drev også salg av valper til andre. Bl.a. har Lierne-prosjektet i Norge hentet hunder herfra. Gjetere fulgte saueflokkene. En gjeter kunne ha ansvaret for ca. 400 sauer. Sauene var delt i 5-6 flokker som beitet på ulike steder. Om vinteren hadde de hus til sauen, men de var ute hver dag på dagtid. Tapene lå på 5-8 % totaltap. Predasjonen var under 2 %, med ulv som hovedårsak. Det ble også tapt noe til bjørn, men tapet til ulv var 5-6 ganger så høye. I tidligere tider regnet en med et tap på 20 % som det normale. Typisk for saueholdet, særlig der de drev med melkesau, var at lamma ikke ble sluppet på beite sammen med voksen sau, men ble holdt igjen på gården og i fjøset. Roberta Latini, Nasjonalparkadministrasjonen i Abruzzo: Selve nasjonalparken var på ha med en randsone på ha, der nasjonalparkadministrasjonen også hadde et visst ansvar i forhold til rovdyr og erstatning. Nasjonalparkadministrasjonen betalte for all skade på sau forårsaket av rovdyr. I randsonen rundt nasjonalparken måtte det dokumenteres om det var ulv eller villhund som hadde forårsaket skaden før erstatning ble gitt. Erstatning var dermed en del av 10

11 nasjonalparkens budsjett. Policyen er at de skal betale for skade i løpet av 90 dager. Ved et betydelig skadeomfang, som det var for to år siden, kan problemet bli at de ikke har midler til å dekke erstatningskravene innen tre måneder. Ulv og bjørn har vært i området hele tiden og husdyreierne har gjennom historien tilpasset drifta til en eksisterende rovdyrstamme. Bøndene aksepterer på mange måter situasjonen. Det er også en annen holdning til ulv i dag i forhold til noen år tilbake. Det er beitedyr i parken, av dette er 80 % sau og geit, resten storfe og hest. Trdve prosent av saueeierne har mer enn 300 sauer i besetningen, samtidig har antall bedrifter med husdyr økt. De fleste husdyreierne mister kun ett dyr og overskuddsdreping forekommer sjelden. Mindre enn 6 % av brukerne har mer enn 6 angrep av rovdyr pr. år. Saueflokkene har en viss andel geit og analyse av tapstall viser at ulv har en tendens til å drepe mer geit enn sau. Bjørn foretrekker å jage kviger og hest. Det er også et problem med bjørn i forhold til bier og grønnsaker. Fordeling av skadene er: 41 % av skadene er på husdyr, 15 % skade på grønnsaker/planter, 18 % på kylling og 16 % på bier. Det er anslått at 50 % av predasjonen skyldes bjørn og 50 % skyldes ulv. Ellers er bjørnen regnet som mer vegetarianer, i og med at 80 % av føden er planter. I de 20 % animalsk føde inngår også etterbyrd fra kyr som kalver på beite. Tap av sau til bjørn øker i juli, og det tapes mest i august/september. Noe tilsvarende for ulv, bortsett fra en nedgang i august, og en markert topp i tap i september. Det har vært sju tilfeller av mulig gaupeskade, men forekomsten av gaupe er ikke skikkelig dokumentert. Forebyggende tiltak: For å beskytte bikuber mot skade av bjørn har de tatt i bruk elektriske gjerder. Som eksempel ble det etablert 11 elektriske gjerder til en kostnad av Euro. Dette medførte en reduksjon av erstatningsutbetalinger på Euro (!). Nasjonalparken står som eier av gjerdene, mens bøndene har vedlikeholdet. Dersom det blir skade på gjerder må bøndene gi beskjed. Dersom det blir skader uten at dette meldes fra, blir det ikke utbetalt erstatning. Gjerdene er permanente med tre breie strømband, der det nederste er 20 cm fra bakken og det øverste i brysthøyde. De har nå planer om å bruke elektriske gjerder også for husdyr. Ellers er gjetere med vokterhund utbredt, og et tiltak som alle saueeiere bruker. Dette er det også tradisjon for fra gammelt av. Storfe og hest blir ikke gjett. Under befaring i området kvelden før var vi heldige, og fikk se en voksen bjørn som passerte gjennom et beiteområde for storfe. Staten bruker mer penger på erstatning enn på forebyggende tiltak. I tillegg opplevde de at penger til forebyggende tiltak og forskning ofte ble brukt til erstatning. Krypskyting av ulv og bjørn har ikke minket. Det var forøvrig forskjeller i holdningene i lokalsamfunnet til bjørn kontra ulv, siden ulven ble antatt å være en verre skadegjører. Sau ble erstattet med 130 Euro ved ulveangrep. Kyllinger hadde en verdi på 4 Euro, men nasjonalparken betalte 9 Euro i erstatning for å bidra til å redusere konflikten. Denne skaden var det bjørn som sto for. Det var tydeligvis ikke tilstrekkelig, siden en bjørn nettopp ble skutt i denne landsbyen. Gjeterne av saueflokkene hadde levd sammen med rovdyr i generasjoner og hadde en aksept for situasjonen, mens det var større konflikter i forhold til kylling- og grønnsaksprodusenter. Det var generelt for lite kommunikasjon mellom nasjonalparkadministrasjonen og lokalbefolkningen mht. rovviltforvaltningen. Dette bidro til økt konfliktnivå. Forholdet var noe historisk betinget, i og med at lokalbefolkningen var lite involvert i etableringen av nasjonalparken. De følte at de på mange måter var blitt diktert regelverket for parken, 11

12 uten å ha medvirket i prosessen selv. Dette hadde resultert i flere tiår med stor lokal motstand. Møte med Luigi Boitani, Roma, Luigi Boitani er professor ved universitetet i Roma, og en av de fremste ulveforskerne i verden. Han har arbeidet mye med forskning og forvaltningsspørsmål i Abruzzo, i tillegg til forskningsaktiviteter ellers i Europa og i USA. Han hadde satt av tid til et møte med oss lørdag kveld i Roma og vi fikk en fruktbar diskusjon angående ulveforvaltning. Her er et kort utdrag av hans oppfatning av situasjonen både i Italia og ellers. Abruzzo har egentlig små problemer fordi de kan håndtere forebyggende tiltak, spesielt med bruk av vokterhund. Problemene er betydelig større andre steder i Italia, spesielt i Toscana. Det er svært vanskelig å få tatt i bruk systemet med vokterhund andre steder, siden gjeterne må være kjent med denne metoden. Med gjetere fra Øst-Europa går dette bra, mens det er betydelig verre med gjetere fra andre steder, som Afrika og Sardinia, der de ikke har problemer med ulv. Ulven har i dag spredt seg til store deler av Italia, og det var bl.a. dokumentert sau drept av ulv bare 10 km fra det hotellet vi bodde på i Roma. Også erstatningsordningen var kompleks, med 14 ulike ordninger avhengig av hvilken region en var i eller hvilken status området hadde. Det er en føderal lov om erstatning, mens regionen skal utbetale erstatningen. I nasjonalparker er det nasjonalparkadministrasjonen som skal betale. I tillegg var det flere andre ordninger. Boitani hadde foreslått det svenske erstatningssystemet i Italia, dvs. at det ble betalt for risikoen ved å ha husdyr i rovdyrområder istede for erstatninger ved tap, uten å få gjennomslag. Han mente at dette ikke var politisk mulig i Italia i dag. Politisk var det i Italia ingen plan om sonering av ulv eller øvre tak på ulvestammen. Boitani var redd for at konfliktnivået ville øke og medføre økt krypskyting. Lovlig jakt når ulvestammen tålte det anser han som vanskelig i Italia. I Norge og Sverige var det mer oversiktlige forhold og et folk som fulgte regler, så hos oss ville dette fungere. Ut fra den landbrukspolitiske støtte og tilskudd som sauenæringen fikk i Norge, mente han at myndighetene i langt større grad kunne stille krav om forebyggende tiltak. Forøvrig støttet han et forvaltningssystem i Norge med sonering av ulv. Dette var den rette vegen å gå fordi det skapte større forutsigbarhet både utenfor og innenfor en ulvesone. Til slutt ga han uttrykk for at ulveforvaltningen måtte basere seg på et kompromiss der alle grupper måtte være innstilt på å gi noe. Oppsummering og erfaringer Konflikten og tapene var tilsynelatende mindre i disse landene sammenliknet med i Norge, men også her det var slik at en del brukere, spesielt i Italia, la ned drifta grunnet rovviltskader. Forebyggende tiltak var i stor grad basert på gjeting og bruk av vokterhund, og at de - særlig i deler av Italia og de som drev med melkesau - tok sauen ned fra fjellet og til gården om kveldene. For deler av Sør-Europa, som Abruzzo, var dette også en historisk betinget driftsform, der brukerne gjennom flere hundre år har tilpasset seg en rovdyrstamme. Om innføring av et slikt system i områder med nyetablerte ulvestammer ble vellykket, avhang i stor grad av vilje og gjeternes kompetanse med bruk av vokterhund. Et 12

13 slikt forebyggende tiltak var også avhengig av at sauene gikk i flokk, noe de fleste aktuelle sauerasene gjorde. Flere hadde også en driftsform med melkeproduksjon, noe som betinget at dyrene kom heim fra beite hver kveld, og at bare voksen sau var på beite, mens lamma ble holdt igjen på gården. Nye metoder med styrt beitebruk ved hjelp av gjerder var på tur inn. Sveits har koplet denne metoden sterkt til kulurlandsskap og biologisk mangfold, og med sterke økonomiske incitament fra myndighetene. Også rovdyrsikre gjerder er det interesse å prøve ut, bl.a. i Italia. Myndighetene la relativt store beløp i forebyggende tiltak og i erstatninger, og har bygd opp et forvaltningsapparat for å håndtere konflikten. Mye av dette, særlig i Sveits og Frankrike, kan være sammenlignbare med norske forhold. Det synes imidlertid som forvaltningen av store rovdyr i disse landene til nå ikke la opp til begrensninger av bestandene eller til sonering mellom rovdyr og sau. Er noe av denne erfaringen overførbar til norske forhold? En instans som rykker ut og hjelper til med å iverksette forebyggende tiltak i besetninger eller i områder som møter store problemer med tap til rovdyr, savnes i Norge. Denne beredskapen var på plass og statlig finansiert, bl.a. i Sveits, sjøl om problemene her var relativt små sett ut fra forholdene i Norge. Gjeting og bruk av vokterhund på samme måte som i Sør-Europa vil hos oss være svært ressurskrvende, og er derfor mindre aktuelt. De dominerende sauerasene i Norge går ikke i flokk, samt at lønnsnivået og leveomkostninger hos oss er et helt annet enn i disse landene. Bruk av gjetere fra Øst-Europa på lave lønninger er ikke akseptabelt i Norge, slik vi møtte det enkelte steder i Sør-Europa. Derimot kan bruk av vokterhund sammen med sau på inngjerdete områder være en aktuell metode også i Norge. Det samme kan metoden med patruljering med vokterhund i beiteområder være. Andre driftsformer kan også vurderes. Det har vært gjort spredte forsøk med melkesau og osteproduksjon av sauemelk også i Norge. En slik driftsmåte der en samler sauen om kvelden, kan gi helt andre forutsetninger for bruk av forebyggende tiltak. Som det ble nevnt i flere av de landene vi besøkte, var det viktig å få vridd virkemiddelbruken over til forebyggende tiltak, for dermed å kunne redusere de årlige erstatningsutbetalingene. Takk Vi vil rette en stor takk til de personer og organisasjoner vi møtte på turen. På alle steder vi kom hadde de beste fagfolk blitt engasjert, og de hadde også lagt mye arbeid i presentasjon av sin situasjon, utfordringer og problemer. Opplegget vi ble møtt med var informativt og gikk til kjernen av de spørsmål vi var ute etter å få svar på. Vi skulle bare hatt enda bedre tid sammen med fagfolkene. Også en takk til den regionale rovviltnemnda for Oslo, Akershus og Østfold som har bidratt sterkt til finansiering av denne fagturen 13

14 Adresseliste Navn Stilling Institusjon telefon e-post SVEITS Jakob Troxler Rådgiver, beitedrift Agroscope Daniel Mettler Rådgiver, forebyggende Agridea tiltak Jean-Marc Landry Biolog, vokterhundtrener Selvstendig næringsdrivende Riccarda Luthi Biolog, gjeter Christoph Jäggi Rovviltforvalter Scweizerische Eidgenossenschaft (dr.phil.nat.) Bundesamt für Umwelt BAFU Olivier Sarrasin Sauebonde, konsulent (virker ikke) forebygg. Jean-Robert Henchoz Sauebonde, osteprodusent FRANKRIKE Christophe Duchamp Rovviltforvalter Office National de la Chasse (ONC) Gerard Millischer Rovviltansvarlig, Alphasenteret Alpha-senteret i Saint Martin Vésubie (ligger i Parc National du Mercantour) Ariane Bernard- Laurent Pierre Migot Parksjef, Alpha-senteret Alpha-senteret i Saint Martin Vésubie (ligger i Parc National du Mercantour) Emmanuel Delmotte Biolog, forsker (PhD) Office National de la Chasse (ONC) Konsulent, landbruk/ beitedyr/rovviltskader Departmental direction of Agriculture and the Forest (ONC) ITALIA Paolo Iannicca Guide, biolog Ecotur Roberta Latini Biolog, forsker rovviltskader Nasjonalparksenteret i Abruzzo Luigi Boitani Biolog, forsker, professor Universitetet i Roma Manuela Cozzi Økobonde, melkesau La Porta dei Parchi (gårdens navn) Nunzio Marcelli Økobonde, melkesau La Porta dei Parchi (gårdens navn)

15 Fotoklipp fra turen Inger Hansen og Jean-Marc Landry. Jakob Troxler, Olivier Sarrasin og Jean-Robert Henchoz i bakgrunnen Jakob Troxler Christoph Jäggi

16 Lammebinge, Henchoz gård Odelsjenta på gården Melking av sau. Henchoz 16

17 Christophe Duchamp, Frode Løset og Inger Hansen Ulv i Alpha-parken Info-senteret Alphaparken Ingrid Willoch, Emmanuel Delmotte, Ariane Bernard-Laurent og Gerard Millicher 17

18 Nasjonalparken i Abruzzo Sau, geiter og hunder ned fra fjellet om kvelden Rumensk sauegjeter 18

19 Bjørneobservasjon fra forlatt landsby (til venstre) Paolo Iannicca fra Ecotour i Pescasseroli, Abruzzo Luigi Boitani og Inger Hansen, Roma 19

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011:

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: - Vokterhund på patrulje i Brandsfjellet/Almdalen - Sent slipp og tidlig nedsanking Av: Arne Otto Sandmo Innhold Om prosjektet... 3 Tilvenning hund/sau...

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Beiteseminar med rovviltfokus 13. 14. november 2013 Ellen Hambro, miljødirektør Disposisjon 1. Miljødirektoratets rolle 2. Statens naturoppsyns roller

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Dagens situasjon i Nordland 44 siidaandeler 242 personer i siidaandelene

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

Framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr i grenseområdene i Norge og Sverige

Framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr i grenseområdene i Norge og Sverige Midt-Skandinavisk Regionprosjekt Framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr i grenseområdene i Norge og Sverige Thomas Åhrén 04.11.2011 Midt-Skandinavisk regionprosjekt EU-finansiert Interregprosjekt

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006 Styret 2006-2007 Johan Persbråten, leder, Persbråten gård, 1340 Skui Tlf: 67 13 60 52 Mobil: 915 77 904 E-post: joludper@online.no Leif Fredheim, nestleder, Årnesvn. 14, 2093 Feiring Mobil: 906 02 663

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

TEMA Nr. 25 - Desember 2010

TEMA Nr. 25 - Desember 2010 TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013 Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/856 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Saksnr.

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, 02.10.2009 2009/5042 433.52 oys@fmno.no Deres dato Deres referanse 02.10.2009 Grane kommune Rådhuset 8680

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Å leve med rovdyr utfordringer og muligheter

Å leve med rovdyr utfordringer og muligheter Å leve med rovdyr utfordringer og muligheter m e d en visjon om å op p r e t t h o l d e og gj e n o p p b y g g e l e v e dy k t i g e ro v dy r s ta m m e r so m en in t e g r e rt de l a v l a n d s

Detaljer

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kommunalt skadefellingslag v/ Sør - Varanger kommune Postboks 406 9915 Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

Forslag til forvaltningsplan for rovvilt i region 2

Forslag til forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Fylkesmannen i Buskerud Oslo, 21. september 2006 Postmottak@fmbu.no Forslag til forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Det vises til rovviltnemndas høringsbrev av 26. juni. På vegne av våre fire berørte

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer

Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer Seniorrådgiver Lars Bendik Austmo Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk, 1, juni 2012 Representantforslag 163 S (2010-2011) Forliket om endringer i forvaltningen

Detaljer

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust- Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013).

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust- Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013). Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2016 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fylkesmann v/marit Surlien Hoen oppsummerte videre beitesesong 2010. Viser til statistikkene i årsmelding

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----...

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----... DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Halden Viltforening Knegterød 1765 HALDEN ISak Oq/iro7-S I Enh '----... Deres ref Vår ref Dato 201000914-/TOA 3 OJUN 2010 Avgjørelse av klage på avslag om uttak av ulv

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Evaluering av forebyggende og konfliktdempende tiltak i sauenæringa i Nordland Liv Jorunn Hind, Inger Hansen og Håkon Sund Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Plan- og utviklingsutvalget innkalles til møte i Rådhuset

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN Forsidefoto: istockphoto Baksidefoto: Shutterstock JEGERSTEMMEN Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund føler ofte at jegerens stemme i alt for liten grad blir

Detaljer

Forvaltningsplan for store rovdyr - 2007

Forvaltningsplan for store rovdyr - 2007 ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Rapport nr 1-2007 Forvaltningsplan for store rovdyr - 2007 Rapport nr.: Rovviltnemnden i region 4 Østfold, Akershus og Oslo 1/2007 Dato: 27.april 2007

Detaljer

Gjeterformidling - Formidling av eksterne gjetere til husdyreiere

Gjeterformidling - Formidling av eksterne gjetere til husdyreiere Gjeterformidling - Formidling av eksterne gjetere til husdyreiere INTRODUKSJON Jeg ønsker å tilby tjenesten "Gjeterformidling" til alle potensielle gjetere og husdyreiere. Det velkjente ordet "gjeter"

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer tre av disse:

Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer tre av disse: Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2014 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0629/06_KAKW Deres referanse: 201101494-/TOR Ås, 29. juni

Detaljer

Vedtak om kvote for jakt på gaupe i region 4 - Oslo, Akershus og Østfold i 2015

Vedtak om kvote for jakt på gaupe i region 4 - Oslo, Akershus og Østfold i 2015 Adresseliste Trondheim, 09.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14175 Saksbehandler: Jan Paul Bolstad Vedtak om kvote for jakt på gaupe i region 4 - Oslo, Akershus og

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke

Detaljer

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Kombinasjonsprosjektet Siden 2007 har Kombinasjonsprosjektet i Rovviltregion 2 samlet inn kunnskap om konfliktene rundt rovvilt og byttedyr ved å samkjøre

Detaljer

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Innspill til faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone

Innspill til faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone 1 av 7 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård +47 92 85 84 95 Deres dato Deres referanse Innspill til faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone

Detaljer

Oppsummering fra RRN3 (rovviltnemnda i region 3) studietur til Buskerud 25-26.06.2014 Nordre Land, Nordsinni-Ulvshus

Oppsummering fra RRN3 (rovviltnemnda i region 3) studietur til Buskerud 25-26.06.2014 Nordre Land, Nordsinni-Ulvshus Oppsummering fra RRN3 (rovviltnemnda i region 3) studietur til Buskerud 25-26.06.2014 Nordre Land, Nordsinni-Ulvshus Landbrukssjef Merete Glorvigen, Nordre Land kommune, orienterte om rovviltutfordringene

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Årsmelding for avlslaget 2011

Årsmelding for avlslaget 2011 Årsmelding for avlslaget 2011 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Martin Mostue Jan Roar Lillehagen Bjørg Karin Ringen Grethe Standerholen Styremed. Johan B. Mangerud Vara Kjell Joar

Detaljer

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf Møte i Lærdal kommune 15.9.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte i Loen 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde:

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2012/62 433.52 30.05.2012 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av jerv og ulv i region 7 - Nordland 2012/2013 Rovviltnemnda

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6

Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 76 2014 Evaluering av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltregion 6 Liv Jorunn Hind og Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office

Detaljer

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb. 2012 Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013).

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013). Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2015 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder Rovviltnemda i region 1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Postboks 59 4001 Stavanger Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Detaljer