Bygdekvinner. Bygdekvinner i 100. Inspirasjonsseminar Sunn skepsis til GMO 16 - Kamp for stemmerett 28 - Der husrom møter hjerterom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. Bygdekvinner i 100. Inspirasjonsseminar. 10 - Sunn skepsis til GMO 16 - Kamp for stemmerett 28 - Der husrom møter hjerterom"

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave Inspirasjonsseminar Bygdekvinner i Sunn skepsis til GMO 16 - Kamp for stemmerett 28 - Der husrom møter hjerterom

2 Leder Se mulighetene! Kathrine Kleveland Leder Se opp, tenk annerledes, overrask både deg selv og andre. -Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert, sier Pippi. I april var jeg på en mulighetenes helg. På fylkesledersamlingen i Norges Bygdekvinnelag var alle fylkeslederne, styret, administrasjonen og inviterte gjester samlet. Målet var å tenke muligheter for Bygdekvinnelaget, se framover! Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge orienterte om nye trender i frivilligheten. Det er dobbelt så mange medlemskap i frivillige organisasjoner som innbyggere i Norge. 48 % av den voksne befolkning deltar i frivillig arbeid. Dette utgjør ulønna årsverk. Til sammenligning har vi årsverk i oljeindustrien. Er det bare idyll? Nei, frivilligheten er i endring, og de store ideologiske organisasjonene er i tilbakegang, mens folk i dag i større grad ønsker å påvirke eget nærmiljø. Her må Bygdekvinnelaget som treleddet organisasjon se mulighetene! Lokallagene blir enda viktigere. Bygdekvinnelagenes arrangementer, kurs, tilbud og årsplan har i enda større grad enn før muligheter til å nå flere. Vi bør samarbeide, tenke nytt, fordi vi lever i ei ny tid. De livslange medlemskapenes tid synes å være forbi. Folk i dag shopper i større grad rundt i organisasjonslivet. Men nettopp da må vi i Bygdekvinnelaget være så gode at vi fortsatt er attraktive nok til å vinne! Vi må se mulighetene! Fra sentralt hold og fylkesledere vil vi sørge for inspirasjon, kampanjer og organisasjonsopplæring. Birgitte Brekke avsluttet med å minne oss om at det alltid må være en tykk rød tråd fra formålsparagrafen til det arbeidet vi driver med. Formålsparagrafen ble endret på årsmøtet i Kan du den nye? Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets sosiale, kulturelle og økonomiske interesser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. Lykke til med å fylle vår nyoppussede formålsparagraf med innhold, der du bor, sammen med andre og se mulighetene! Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: Telefaks: E-post: post@bygdekvinnelaget.no Nettside: Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken Redaktør: Ingrid Grene Henriksen Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken, Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen Frist til Bygdekvinner nr 3/2013: 12. august 2013 Tema for bladet: Kvinneliv

3 Innhold Miljøbevisst med glede Marianne Løchen er en miljøorientert kvinne som liker å bevare fremfor å kaste. - En lur ting er å handle lokalt og kjøpe i stort fra lokale produsenter. Og selvfølgelig matauk fra skog og mark som ligger der gratis. Vi deler også renovasjon med naboen. Slik sparer vi penger og gjør godt for miljøet. Side 4 2 Leder 4 Marianne Løchen - Miljøbevisst med glede 7 Matkultur Oppskriftstafett 8 Nytt fra administrasjonen 10 Sunn skepsis til GMO 13 Hjelpetelefonen - snart fire år 15 Stemmerettsjubileum 16 Gina Krog Kamp for kvinners stemmerett 19 Miljøskaping 20 Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i Liv i laga 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Der husrom møter hjerterom spørsmål Marie Godø 32 Internasjonalt seminar Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i 100 Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Når du reiser hjem fra inspirasjonsseminaret har du knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet. Du har også med deg gode opplevelser etter en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og latter. Du kommer vel? Side Vi gratulerer 34 Årets vervekampanje 36 Fra idé til kurs 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke Kamp for kvinners stemmerett I Norge feires allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Jubileet markerer en historisk hendelse og viktig milepæl i norsk historie og skal også engasjere i samtid og framtid. Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Side 16 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang Miljøbevisst med glede Man velger til en viss grad hvem man ønsker å bli påvirket av, mener Marianne Løchen. Selv er hun en miljøorientert kvinne som liker å bevare fremfor å kaste. Marianne Løchen åpner døra til kjøkkenet i det nyrestaurerte huset i skogkanten. Eiendommen har vært i familiens eie i over hundre år. Lukten av nystekte vafler henger i luften, og Mariannes travle hender danderer vaflene på et brett før de serveres med te trukket på dvergbusken vintersar fra Kroatia. Mannen min er fra Kroatia, skjønner du så vi har pendlet mellom et sted sør for Split og Norge i alle år. Siste tilbakevending hit var i Da overtok vi huset til min mor. Her vokste hun opp og gikk bokstavelig talt over bakken etter mann. Faren min bodde rett der borte på nabogården. Men til tross for pendlingen mellom to land, har Marianne vært medlem i Hillestad Bygdekvinnelag i Vestfold lenge. Jeg vokste jo opp her i området og er godt kjent. I Bygdekvinnelaget treffes man på tvers av yrker og alder. Dessuten får jeg utløp for ideer og ikke minst behovet for å forskjønne arrangementer rent estetisk. Jeg er ofte med på temastanden på vårt årlige marked og det er både utfordrende og moro. Marianne er en glad, miljøbevisst dame med sans for estetikk. Selvgjort er velgjort For Marianne er det ikke maten som er det viktigste ved festlige anledninger, det er pynten. Jeg begynner gjerne nede ved postkassa og fortsetter hele veien opp. Skikkelig pynt setter både meg og gjestene i stemning. SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2013

5 Dessuten liker jeg å gjøre ting litt annerledes. Det er ikke alltid så mye som skal til for å overraske og lokke frem smilet. Som da hun og venninnen skulle reklamere for Hillestad Bygdekvinnelags høstmarked på Handelsstandens Dag i Holmestrand for noen år siden. Vi kledde oss ut i svarte kjoler, hatter og knappestøvletter etter våre bestemødre, bakte brød og hadde med oss smør og brunost på stand. På en spesialbygget kasse med sykkelhjul skar og smurte vi og spredde det glade budskap. Sånt gir meg energi. Miljøbevisst i hverdagen Energi får den flittige damen også når hun ser nytten i gamle ting. Jeg er ikke særlig god på å kaste, men ser mulighetene i det meste til min manns til tider fortvilelse. Det kan være tilsynelatende ubrukelige klær, møbler og redskap. Loppemarked og brukthandel, Fretex og Finn.no er gullgruver for meg, som loft, kjellere og uthus. Jeg er nok en utpreget samler og lager nye ting av ting jeg finner, sier Marianne og peker bort på en mosebekledt oppsats som tidligere var en gammel billefelle. Nå fungerer den som pynt. - For å være ærlig syns jeg det er ganske kjedelig det man får kjøpt i butikken. Det er ofte stereotypt og undervurderer forbrukeren. Jeg ser det som en utfordring å lage hagemøbler av materialer fra skogen, eller sy om et plagg eller en fillerye. Internett er et fantastisk sted å finne gode ideer. Tenk bare på alt hva man kan lage av papir! Aviser som kan brukes til å lage plantepotter eller flettekurver, silhuettklipp og papirmaché. Og det passer kanskje godt inn i din miljøbevisste holdning? Nå finnes det mange som er mer miljøorientert enn meg, men jeg er en av de mange som prøver å gjøre litt i hverdagen. Noe er så naturlig for meg at jeg ikke tenker over det før noen sier: Neimen, gjør du det? En utpreget samler kan lage nye ting av det som tilsynelatende er ubrukelig. Minimalt med avfall Da Marianne vokste opp på småbruket på 60-tallet, var det ikke så mye søppel som i dag. Selv lar Marianne det gå sport i å produsere minst mulig avfall. Det var lite engangsemballasje, vi fyrte med ved og pakket stort sett i papir. Avfallsortering hadde vi ikke da, så det er et stort framskritt, men i dag er det desto mer avfall. Og vi er ganske bedagelige selv om vi liker å tenke på oss selv som miljøbevisste. Vil vi bli kvitt noe skal det skje nå, ikke i morgen og det kan føre til at ting som ikke burde havne på søpledynga havner der likevel. Men det er fortsatt ting å ta tak i og gjøre bedre. Vi ble med på et prøveprosjekt for varmkompostering i 1991 og fikk med naboen på det. Vi har en isolert beholder med to rom hvor alt matavfallet kastes. Vi legger sagflis mellom lagene og blander med en blandestav. Isolasjonen og omsetningen i komposten gir nok varme til at den kan brukes hele året og vi får flott jord som kan brukes til blomsterbed og annet. Vi deler også renovasjon med naboen. Slik sparer vi penger og gjør godt for miljøet. Kjøper lokalt Den største utfordringen er plastavfallet. Det blir for mye av det. Jeg prøver å bruke gjenbruksposer i størst mulig grad. Etter min mening er handlenettene til Meny det beste butikken kan tilby. Jeg har også funnet gjenbruksposer på Amazon.com og har sendt inn forslag til Enklere Liv om at disse posene bør de selge som erstatning for alle de små, tynne posene man har frukt og grønnsaker i på butikken. En annen lur ting er å handle lokalt og kjøpe i stort fra lokale produsenter. Og selvfølgelig matauk fra skog og mark som ligger der gratis. Vi kjøper både frukt og grønnsaker lokalt når vi kan. Det finnes jo egne selskaper som leverer økologisk frukt og grønnsaker på 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang Mariannes tips til små, men viktige tiltak som bidrar til en grønnere hverdag: Den som ikke er særlig god på å kaste, ser mulighetene i det meste. Gå sammen med naboen om å dele avfallsabonnement Si nei til uadressert reklame Bruk handlenett på butikken Bruk gjenbruksposer til frukt og grønt Ha varmkompostering hjemme Vask hus og ruter med mikrofiberkluter, mopper og kaldt vann (og eddik og sitron) Rens pipa med eggeskall og potetskrell Kjøp lokal mat Lag potter av avispapir isteden for å kjøpe ferdige Kjør kollektivt Se mulighetene i avlagte klær, møbler og annet. Redesign. døra, også mel av forskjellige slag. Andelsgårder er i skuddet, ikke minst her i Vestfold hvor Holt Gård går foran som et godt eksempel. Folks interesse er stor og andelene blir borte på et blunk. Det hadde vært fint å få til mer av det rundt her, både med tanke på å bidra til mer økologisk landbruk og ikke minst nært produsert mat. I hygienens navn Maten hos Marianne lages for det meste på vedkomfyren i vinterhalvåret når det fyres likevel. Det er et poeng å kunne være uavhengig av strøm om strømmen skulle gå. Derfor lager jeg mat på vedkomfyren og har valgt ikke å ha oppvaskmaskin. Hvorfor bruke oppvasktabletter som man ikke riktig vet hva inneholder? Tenk på alt vi heller ut i våre vassdrag i hygienens navn. Inkludert såper, sjampoer og andre kroppspleieprodukter. Selv bruker jeg mikrofiberkluter, mopper og varmt vann for å gjøre det rent og eddik og sitron utenom det. For over 30 år siden var jeg på Sicilia på en kaffebar hvor de vasket glassene med kaldt vann og gjorde en sving over drikkekanten med en halv sitron. Det var en aha-opplevelse den gangen. Men det var ikke så dumt! Medlemsfordeler Som medlem i Norges Bygdekvinnelag har du en rekke medlemsfordeler. En av disse er Agrol-landbrukets fordelsprogram. Vi anbefaler deg å ta en titt på denne da den gir gode rabatter på blant annet drivstoff, strøm, bil, telefoni, byggevarer m.m. Nærmere informasjon om medlemsfordeler og fremgangsmåter for å oppnå rabatt finner du på eller ved å kontakte Agrol på tlf SIDE 6 I BYGDEKVINNER 02/2013

7 Tekst: Cesilie Aurbakken l Matkultur Oppskriftstafett - og vinnerne ble Onsøy og Akershus Mimosasalat Det var lokallaget Onsøy Bygdekvinnelag i Østfold som gikk av med seieren for flest oppskrifter på Bygdekvinnelagets nettsider, mens Akershus Bygdekvinnelag vant i kategorien for beste fylke. De fikk henholdsvis kr og i premie. I alt ble det gjennom oppskriftstafetten lagt ut over 500 oppskrifter fra lokallag over hele landet. Dette er en fantastisk start på Bygdekvinnelagets digitale matskattekammer for tradisjonsmat. Se Oppskrifter fra hele landet Tusen takk til alle dere bygdekvinner som har bidratt til å gjøre god mat fra hele landet lett tilgjengelig for folk flest. Oppskriftsidene er de mest besøkte på Bygdekvinnelagets hjemmesider Selv om den nasjonale stafetten nå er over, må dere ikke slutte å legge ut nye oppskrifter. Målet til Bygdekvinnelaget er å gjøre denne databasen til landets beste og mest brukte database for tradisjonsmat. Da trenger vi enda flere oppskrifter fra nord til sør og fra øst til vest i kongeriket Norge. Så fortsett å legge ut oppskrifter du ønsker å dele med andre. Alle kan legge ut oppskrifter ved å gå inn på og opprette konto og passord. 1 boks fruktcocktail (stor) 1 boks ananas 2 stk skrelte epler 1 2 ts salt 1 4 ts svart pepper 1 boks seterrømme 1 pk lettmajones 2 ss slottssennep Sil saften fra frukten. Del de skrelte eplene i små biter. Bland rømme, majones, sennep og smak til med salt og svart pepper. Bland så sammen røren med all frukten. Kan brukes til all slags kjøtt og koldtbord Type rett: Festmat Vanskelighetsgrad: Lett Antall porsjoner: 6 Tilberedningstid: Ca. 20 minutter Oppskrift fra Kråkstad Bygdekvinnelag Foto: Annie Guttormsen Er det behov for teknisk bistand eller et ønske om nettkurs i ditt lokallag? Ta kontakt med Mari Gjengedal i Norges Bygdekvinnelag, mari.gjengedal@bygdekvinnelaget.no eller på telefon onsdag mellom /2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken 100 Bygdekvinner i I administrasjonen er vi i full gang med gjennomføring av årets aktiviteter. Verveaksjoner og medlemspleie, inspirasjonsseminar, feiring av 100-årsjubileet for kvinners stemmerett og mye mer. Kos deg med Bygdekvinner nr.2 og hold deg oppdatert på hva som skjer i organisasjonen. Kort i postkassen Som medlem i Bydekvinnelaget har du nå mottatt et hyggelig postkort fra oss hvor vi spør deg om å tipse oss om nye medlemmer til Bygdekvinnelaget. Dette er et av flere tiltak for å nå målet om en årlig medlemsvekst på 1%. Skal vi være en slagkraftig organisasjon også i årene framover må vi ha en solid medlemsmasse. Følg bruksanvisningen på kortet dere har mottatt og så tar vi oss av resten. Dersom dine tips fører til medlemskap, er du med i trekningen av et fire dagers matkurs for to personer hos mesterkokken Arne Brimi. Les mer på s Inspirasjonsseminar Velkommen til inspirasjonsseminaret Bygdekvinner i 100 på Lillehammer oktober i år. Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Derfor vil vi bruke disse dagene sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og erfaringsutveksling. Før du reiser hjem har du også knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet, og fått med deg noen gode opplevelser. Gled deg til en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og ikke minst mye moro. Ta en titt på programmet på side 20-21, la deg inspirere og meld deg på. Stemmerettsjubileet 11. juni inviterer Bygdekvinnelaget til lunsj i Landbrukets Hus fra kl.12. Det skal feires at det på denne dagen er 100 år siden Stortinget vedtok stemmerett for kvinner. Etter lunsj er vi med i festprosesjon og det som skjer i sentrum i Oslo. Meld dere på ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no eller på tlf La deg inspirere på inspirasjonsseminar! Momskompensasjon - penger tilbake Hvert år kan frivillige organisasjoner søke staten om å få kompensert momsutgifter til varer og tjenester de har hatt i løpet av året. I 2012 søkte Norges Bygdekvinnelag om momskompensasjon for kroner ,-, og fikk tilbakebetalt kroner ,-. Av disse søkte til sammen 88 lokale bygdekvinnelag og fikk refundert totalt kroner ,-. I statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt å øke kompensasjonen til organisasjoner fra. ca. 600 millioner kroner i 2012 til ca. 950 mill for Dette betyr i praksis mer penger til de lokallag og fylkeslag som søker om refusjon for regnskapsåret Vi oppfordrer derfor alle lag i Norges Bygdekvinnelag om å benytte seg av denne ordningen. Om kort tid vil de lokale kassererne motta et enkelt søknadsskjema fra Norges Bygdekvinnelag. Dette fylles ut og returneres tilbake til oss i administrasjonen innen 17. juni. Administrasjonen ønsker dere alle en riktig god sommer og lykke til med feiringen av kvinners stemmerett 11. juni Se og spre Velkommen til Bygdekvinnelaget på SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2013

9 Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag Beredskapsarbeid i Norges Bygdekvinnelag Cesilie Aurbakken Generalsekretær Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok 7. februar i år å melde seg ut av Kvinners Frivillige Beredskap (KFB). Begrunnelsen for dette er at KFBs strategier og arbeid i for liten grad berører Norges Bygdekvinnelags kjernesaker. Bygdekvinnelaget har derfor valgt å prioritere beredskapsarbeidet i regi av egen organisasjon. Bygdekvinnelag har vært medlem av paraplyorganisasjonen KFB i over 60 år. Viktigheten av sivilt beredskap har alltid stått sentralt i Bygdekvinnelaget, og vi har derfor deltatt aktivt siden etableringen. Dette er også bakgrunnen for at Bygdekvinnelaget har vært opptatt av løpende fornying og utvikling av KFB gjennom flere innspill for at KFB til en hver tid kunne speile medlemsorganisasjonenes felles interesser og behov. Marie Aaslie Organisasjonskonsulent Norsk matproduksjon og matkunnskap er beredskap og sikkerhetsnett for befolkningen, og vi mener at dette området i større grad burde synliggjøres i KFBs arbeid. Selv om beredskapstankegangen er sterk i Bygdekvinnelaget, viser utviklingen de siste årene at arbeidet med beredskap som er gjort av Bygdekvinnelagets medlemmer regionalt og lokalt gjennom KFB, er synkende. I 2010 ble alle fylkeslag i Bygdekvinnelaget spurt om sin beredskapsaktivitet tilknyttet KFB. Svarene viste at det på landsbasis var liten kontakt mellom KFB og Bygdekvinnelagene. Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent Enkelte av våre medlemmer har reagert på at Bygdekvinnelag har valgt å melde seg ut av KFB, og at de ikke på forhånd ble informert om at dette ble vurdert som et mulig alternativ. Dette har vi forståelse for da flere av lagene har hatt et aktivt samarbeid med organisasjonen og deltatt på kurs og seminarer i regi av KFB. Men ut i fra en totalvurdering mener vi at Bygdekvinnelaget i større grad kan ivareta sin rolle som aktør i arbeidet med sikkerhet og beredskap utenfor KFB, enn innenfor. Alle fylkesledere i Bygdekvinnelaget fikk en grundig orientering om bakgrunnen for utmeldelsen på årets fylkesledersamling i april. Astrid Seime Organisasjonskonsulent For å konkretisere hvordan Bygdekvinnelaget skal arbeide videre med beredskap, er det nedsatt en arbeidsgruppe. Gruppen skal legge fram et forslag til beskrivelse av beredskapsarbeidet med mål, strategi og tiltak. Arbeidsgruppen vil bli ledet av nestleder i Norges Bygdekvinnelag Siri Bruem og være representert ved Ellen Klynderud (Frogn Bygdekvinnelag), Bodil Løge Wiig (Orre Bygdekvinnelag) og Cesilie Aurbakken (generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag). Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 Nærings-, arbeids- og samfunnsliv Bell Barta Torheim (til v.) og Kathrine Kleveland med T-skjorter som er delt ut i forbindelse med informasjonskampanje om GMO. Sunn skepsis til GMO Nettverk for GMO-fri mat og fôr ble etablert i Formålet er å spre en føre-varholdning til genmodifiserte organiser (GMO). Norges Bygdekvinnelag fikk rollen som koordinator. Nettverket består av 18 miljø-, solidaritets- og bondeorganisasjoner fra Greenpeace til Norges Bondelag. Nettverket er kritiske til GMO, har som formål å spre en føre-var-holdning til GMO og ønsker mer uavhengig forskning på GMO. Sunn skepsis og informasjon har vært en hovedoppgave. Det blir sendt høringssvar vedrørende søknader og vi har utfordret de politiske partiene på deres syn om GMO og deltatt i debatter mm. Nettverket sier nei til dagens GMOer fordi de har uønskede effekter på miljøet, det er usikkerhet rundt helseeffekter, det er lite nytte i dagens GMOer og omfattende dyrking av GMO bidrar til at vi mister mangfold i og rundt åkeren og kontroll over såfrø og matfatet. Vi spør også: Hvem tjener på GMO i dag? Det er i alle fall ikke verdens fattige. Genteknologien uten grenser Genene inneholder informasjon om hvordan celler bygges og vedlikeholdes i alle levende organismer. Alle genene utgjør SIDE 10 I BYGDEKVINNER 02/2013

11 Tekst: Kathrine Kleveland og Bell Barta Torheim arvestoffet og er det som gjør at torsk er torsk og grantre er grantre. Mennesker har drevet seleksjon av dyr og planter siden vi startet med å drive jordbruk. Både puddelen og schäferen stammer fra ulven, og menneskene har avlet videre på dem. Men de som driver med avl av hunderaser kan bare bruke arvestoff fra andre hunderaser. Med genteknologi er denne begrensningen borte. Gener kan flyttes mellom ulike arter: En hund kan få et gen fra en bakterie og en tomat kan få et gen fra en flyndre, for å nevne to eksempler. En genmodifisert organisme er en plante, et dyr eller en mikroorganisme som har fått arvestoffet endra ved hjelp av genteknologi. I teorien kan vi da lage alle tenkelige nye organismer: Matplanter som tåler tørke, gris med menneskehjerte eller bananer med innebygget kolera-vaksine. Foreløpig er det bare fire genmodifiserte planter - soya, bomull, mais og oljeraps - som dyrkes i noe særlig omfang. USA, Canada, Brasil og Argentina dyrker mest GMO. Spydspiss i industrilandbruket Dagens GMOer er stort sett planter som er laget for enten å tåle sprøytemidler eller produsere insektgift. Roundup Ready soya, fra Monsanto er verdens mest utbredte genmodifiserte plante. Samme selskap selger både såfrø og tilhørende sprøytemidler. Dagens GMOer er spydspissen i en industrialisert landbruk med utbredt bruk av monokulturer og mer utpining av jorda. Dyrking av GMOer i stor skala har ført til så utbredt bruk av ugrasmiddelet Roundup at ugras har utviklet resistens mot Roundup. Derfor brukes nå farligere sprøytemidler for å hanskes med ugraset. Insektresistente GMOer bidrar til spredning av insektgift i økosystemene. I tillegg til å drepe skadeinsektene, kan nytteinsekt også bli rammet. hvert år. Monsanto håndhever strengt sine patentregler og saksøker bønder ofte. Norge importerer store mengder soya til dyrefôr, men også til blant annet margarinproduksjon og soyaolje. Denne soyaen er ikke genmodifisert, og er i hovedsak produsert i Brasil. En samlet landbruksnæring i Norge følger en selvpålagt restriktiv linje og tar ikke i bruk GMO-fôr. Helserisiko knyttet til GMO er lite undersøkt og i vurderingen av helserisiko er det stort sprik mellom forskere. I dag er GMO-forskningen dominert av multinasjonale selskap, og det er nettverket sterkt kritiske til. Verdens beste genteknologilov I Norge har vi trolig en av verdens beste genteknologilover. Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi, er etisk og egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. På grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til alle GMOer som EU godkjenner. Men som et unntak i EØS-avtalen får Norge følge vår egen genteknologilov. Regjeringa forbød genmodifisert oljeraps i desember i 2012, og det var vi selvsagt veldig glade for! Oljerapsen utgjør en miljørisiko i Norge. Frø kan komme på avveie og spire i norsk natur. Rapsfrø er spiredyktig selv etter flere år i jorda. Dersom genmodifisert raps etablerer seg, vil pollen kunne spres med vind og insekter. Praktiske følger av dette er at ugras kan bli sprøytemiddelresistente (begynne å tåle sprøytemiddelet), eller at resistente rapsplanter kan opptre som ugras i andre avlinger. Ikke genmodifisert mat i Norge I Norge trenger vi ikke sjekke om maisboksen eller soyaoljen inneholder genmodifiserte planter. Ingen genmodifisert mat er til nå godkjent for salg i Norge. Men det står en Patent er et midlertidig monopol på en oppfinnelse. GMOer blir ofte patenterte slik at selskapet får enerett til å selge såfrøene, kontroll over videre forskning på GMOen og kan hindre bønder i å ta vare på såfrø fra egen avling slik at de må kjøpe nye såfrø Kathrine Kleveland holder appell på vegne av Nettverk for GMO-fri mat og fôr til Erik Lahnstein, tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 Nationens kvinnelag gratulerer med hundreårsjubileet rekke GMOer i kø for mulig godkjenning, så Bygdekvinnelaget og de andre organisasjonene i Nettverk for GMO-fri mat og fôr må opprettholde presset. Tre GMOer ligger til vurdering i regjeringa: En potet som er genmodifisert til å få endret stivelsesinnhold til bruk i papirindustrien og to maistyper som begge er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Det ene er så skadelig at det er forbudt brukt i Norge. Nettverk for GMO-fri mat og fôr er ikke prinsipielt i mot GMO, men vi er trygge på at dagens GMOer ikke er gode nok og vil ikke ha GMO i Norge! Forbrukermakt og kunnskap Forbrukermotstanden er stor og forbrukermakt er viktig. Men da må det kunnskap til. Informasjonskampanje om GMO i 2012 ble finansiert med 1 million kroner i offentlige midler over jordbruksavtalen. Foredrag er holdt for over 2000 personer. I tillegg var det foredragsturne med internasjonale foredragsholdere i Oslo, Trondheim, Bergen og Ålesund, der blant annet forbrukerminister Inga Marthe Thorkildsen deltok. Kortfilmen Hvem skal eie frøet? ble laget. Den kan ses på Youtube. En informasjonsbrosjyre og postkort kan bestilles fra Bygdekvinnelagets kontor. Les om GMO på - Søk på GMO Aktuell artikkel: kompromisslos-kamp-om-safro Informasjonsbrosjyre kan bestilles fra Bygdekvinnelagets kontor Nationen i fire uker til kun 100 kroner Nationen feirer at kvinner i Norge har hatt stemmerett i hundre år med et ekstra tilbud til Norges Bygdekvinnelag. Nå kan du bestille Nationen i fire uker for kun 100 kroner. Slik bestiller du Send navn og adresse til: nationen@mediaconnect.no Eller ring: Ved bestilling får du med vårt lekre bærenett SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/2013 Abonnementet stopper automatisk etter fire uker dersom det ikke fornyes

13 Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk hjelpetelefon Hjelpetelefonen - snart i fire år ut fra den konkrete situasjonen dere er i. Når det gjelder samlivsbrudd kan dere se bort fra regler hvis dere blir enig om noe annet. Blir dere ikke enige, reguleres bruddet etter ekteskapsreglene for ektefeller. Samboere har ingen samboerlov. Når det gjelder arv og du ikke selv kan hevde synet ditt, da er det viktig at reglene for disposisjonene dine er fulgt. Fra 2009 har Bygdekvinnelaget tilbudt medlemmer å ringe den juridiske hjelpetelefonen for å prate om rettslige spørsmål. Hva er rettslige spørsmål? Jo, de er av mange og ymse slag. I samfunnet vårt, som er så regulert, forholder vi oss daglig til lov og rett uten å tenke over det. Men så dukker det opp situasjoner der en tenker særlig mye på retten sin, og det er slike telefoner jeg tar imot fra dere. Samtalene kan dreie seg om problemer med naboen, med snekkeren, med skolen og med NAV osv. Gjennom fire år har jeg hatt interessante samtaler om mangt med mange. Likevel er det to livsområder som stadig kommer opp. Hva har jeg rett på når vi skilles og hva kan jeg gjøre for at arven etter meg blir rettferdig? Sånne store spørsmål løser en ikke på en liten time, og det er heller ikke meningen. Men jeg kan vise vei til løsningen, både ved å fortelle om hovedreglene som gjelder i ditt tilfelle og hjelpe med å finne rådgivere. Ingen saker er like og alle saker må løses Mange i Bygdekvinnelaget er knyttet til gårder. I det tette samlivet er det ikke lett å holde orden på hva som er ditt og mitt. Men så har du begynt å lure, og når du først ringer, så har du tenkt en stund over saken og kommet til at du vil snakke om det. Et viktig skritt. Bare det å fortelle om situasjonen kan være til hjelp for å klargjøre veien videre for deg selv. Eller det kan være at noe nytt og brått kommer på og du trenger å orientere deg i den nye situasjonen raskt. Hjelpetelefonen kan være et første steg. Telefontjenesten er belagt med taushetsplikt. Den konkrete saken, navn, telefonnummer og bosted forblir selvsagt hos meg i fortrolighet. Men Bygdekvinnelaget ønsker å kunne fange opp hva slags saker dere vil snakke med meg om. Derfor gir jeg dem en gang i blant oversikt over hvilke rettsområder vi er inne på i samtalene; familierett, arverett, trygderett, skatterett, odelsrett osv. Juridisk hjelpetelefon få råd i en vanskelig tid Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf /2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 Fylkesledersamling l Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Siri Juell Rasmussen Ni nye fylkesledere klare til innsats! Foran fra v.: Oliva Bratteng, Nordland; Margunn Hauso, Hordaland; Irene Furulund, Akershus og Hilde Wahl Moen, Sør-Trøndelag Andre rekke fra v.: Anna-Marie Grønnerød, Østfold; Ingrid Vingelsgaard, Hedmark; Gunvor Dyvik Friisvold, Møre og Romsdal og Ragnhild Kvame, Sogn og Fjordane. Bak: Olaug Vikingstad, Rogaland. Et høydepunkt i året Den årlige fylkesledersamlingen er en møteplass der fylkeslederne blir kjent med organisasjonen, hverandre, styret og de ansatte. I år var ni nye fylkesledere med for første gang. Det ble lagt vekt på inspirasjon, kunnskaper og erfaringsutveksling, og på et variert program stod alt fra Else Michelets enkvinneskabaret Nora 2013 til til lynkurs i bruk av egne nettsider. Tørre å spørre - Samlingen har vært til stor inspirasjon for meg som ny fylkesleder, sa Gunvor Dyvik Frisvold, Møre og Romsdal. Alle fylkeslederne fortalte om arbeidet i eget fylkeslag, framtidsplaner og tanker om å være fylkesleder. Dette er en viktig del av samlingen for å fange opp idéer som kan gjennomføres i egne styrer og lag. Det var enighet om at målet på 1% medlemsvekst skal nås. Etter en aktiv idédugnad ble det en lang liste over gode forslag til hvordan en kan få nye medlemmer i laget. - Vi må tørre å spørre for det er mange som venter på å bli spurt, ble det sagt. Hva skjer? For tillitsvalgte er det viktig å ha kjennskap til aktuelle saker og hva det blir arbeidet med i Bygdekvinnelaget. Det ble orientert om den nye råvareaksjonen som skal gjennomføres i Norsk frukt og bær, målet med og innholdet i årets inspirasjonsseminar og ordningen med momskompensasjon for fylkes- og lokallagene. I forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013 ble det informert om hva som gjøres fra Bygdekvinnelaget sentralt og inspirert til å gjennomføre egne arrangement eller støtte opp om andres tiltak. Alle fikk et nyttig kurs om hvordan en legger ut saker på nettsidene og informasjon om Bygdekvinnelagets internasjonale arbeid. Frivillighetens verdi Frivillig innsats har stor verdi for samfunnet, for den enkelte og omregnet i årsverk og kroner. Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge, understreket hvor viktig det er å synliggjøre og ta vare på den frivillige ressursen. Folk ønsker å bidra i nærmiljøet og gjøre en innsats uten å være medlem. Dette gir mulighet til å knytte til seg folk utenfra, lære nytt og bli kjent med nye mennesker. Som et ledd i å dyktiggjøre fylkeslederne hadde Ellen Klynderud, tidligere generalsekretær i Bygdekvinnelaget, en sekvens der hun ga gode råd og delte erfaringer om hva som skaper grunnlag for godt styrearbeid. Studieforbundet næring og samfunn er et serviceorgan for Bygdekvinnelaget når det gjelder kursopplegg. Generalsekretær Birgitte Johnsen informerte om studieforbundet og inspirerte til å gjøre idéer om til kurs. - Er no endå meir gira og klar for fylkesleiarjobben! (Margunn Hauso, ny fylkesleder fra Hordaland) SIDE 14 I BYGDEKVINNER 02/2013

15 Tekst: Ingrid Grene Henriksen l Aktuelt 2013 Kvinnestemmer i 100 år Norge feires allmenn stemmerett for I både kvinner og menn. Jubileet markerer en historisk hendelse og viktig milepæl i norsk historie og skal også engasjere i samtid og framtid. - Vedtaket for 100 år siden kom etter en beinhard politisk kamp helt siden kravet for kvinners stemmerett for alvor ble reist for første gang på 1880-tallet. Forkjemperne møtte en bastant mur av motstand, tuftet på religiøse overbevisninger, ideer om at kvinner ikke hadde noen plass i det offentlige liv og forestillinger om at kvinnens natur og samfunnsoppgave gjorde stemmerett upassende, skriver redaktør Per Anders Madsen i en artikkel i Aftenposten Historiske fakta Kanskje finner du en kjempende formor om du går inn på Stortingets nettsider? Der finnes bl.a. fakta om stemmerettskampen, referat fra stortingsdebatter og navnelister fra underskriftskampanjer. På Stemmerettsjubiléets nettsider finnes også mye relevant bakgrunnsstoff, og der kan en registrere egne tiltak, få idéer, laste ned bilder og bestille gratis materiell. Arrangement landet rundt Vi vet det skjer mye rundt i landet, og vi velger denne gangen å nevne tre av mange tiltak. Ål Bygdekvinnelag, Buskerud søkte og fikk kr fra nasjonale midler til sitt arrangement 8.mars. - Det vart god stemning og eit oppmøte over all forventning; alt i alt ei feiring verd eit hundreårsjubileum, les vi på lagets nettside. Nes og Helgøya Bygdekvinnelag, Hedmark inviterer til en dag som skal inspirere, sette fokus på å tørre, ta utfordringer, ledelse og innovasjon. Arrangementet skal være et møtested for nettverksbygging, kunnskapsdeling og meningsutveksling. Det ble overskudd på kr da Åseral Bygdekvinnelag, Vest-Agder laget kalender med utgangspunkt i lokale og sentrale ordtak med bilder til. I anledning stemmerettsåret ble inntekten øremerket Røde Kors hjelpetelefon for kjønnslemlestede kvinner og tvangsekteskap. Bygdekvinnelagets nettsider og kurs På nettsidene er det eget menypunkt for Stemmerettsjubileet med inspirasjon og informasjon. På Idébanken kan alle legge inn egne tiltak og arrangement til gjensidig glede. Som nevnt annet sted i bladet har Bygdekvinnelaget utarbeidet kursopplegget Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av studieforbundet. Meld inn og så dere er i gang! Velkommen til fest i Oslo 11. juni - eller du kan feire der du er. Vi er bare halvveis i jubileumsåret så det er fortsatt mange muligheter til markering. Lykke til videre med feiring av stemmerett for kvinner! DEN GODE SMAKEN Av Møre og Romsdal Bygdekvinnelag - En enestående god matbok, står det om Den gode smaken i Mat fra Norge 3/13, utgitt av Aftenposten. Boka fra Møre og Romsdal Bygdekvinnelag er om bygdekvinner, mat og matkultur. - Kombinasjonen av historie, mat, historier og spennende bilder er unik, skriver PAB. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 Kvinnestemmer i 100 år l Tekst: Forfatter Rita Løvseth Sandnes Foto: Nasjonalbiblioteket stemmerett Kamp for kvinners Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Det var en så grunnleggende sak det hele handlet om i årene før SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/2013

17 I 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Norge ble den første suverene stat som grunnlovsfestet allmenn stemmerett for kvinner da et enstemmig Storting vedtok dette 11.juni Men denne strålende seieren kom ikke av seg selv, det lå lange og harde kamper bak, ofte med store omkostninger for enkeltindividet. Lederskikkelse Gina Krog ( ) er en av de viktigste kvinnesaksforkjemperne i norsk historie, og hun utpekte seg tidlig som en lederskikkelse da kvinnebevegelsen begynte å organisere seg på 1880-tallet. Fra første stund var Gina Krog tydelig på at kvinner måtte få like økonomiske, sosiale og politiske rettigheter som menn. Hun kjempet spesielt for kvinners stemmerett, en kontroversiell sak på den tiden. Gina (eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog) ble født i Flakstad i Lofoten 20.juni Faren, sogneprest Jørgen Sverdrup Krog, døde fem måneder før hun ble født. Moren, Ingeborg Anna Dass Krog (f. Brinchmann), satt igjen alene med tre barn. Slik skikken var flyttet hun med barna til mannens familie, på Karmøy, og der ble de boende i åtte år. I 1855 flyttet moren og de tre barna til Kristiania. Ginas søster døde i ung alder, men broren Fredrik Arentz Krog ble en trofast støtte for Gina gjennom hele livet. Han ble jurist og giftet seg senere med Cecilie Thoresen fra Eidsvoll, Norges første kvinnelige student. Født kvinnesakskvinne Gina fikk sin utdanning ved pikeskoler i Kristiania. Senere underviste hun, men fra begynnelsen av 1880-tallet viet hun sitt liv til kvinnekampen. Da begynte hun også å skrive i dagspressen. Gina sa selv at hun var født kvinnesakskvinne og at hun gjennom hele oppveksten hadde følt sterkt på den urettferdigheten som ble gjort på bakgrunn av kjønn. Tidlig på 1880-tallet tilbrakte Gina et år ved Bedford College i England. Dette året skulle bli avgjørende for henne. Her kom hun i kontakt med den engelske kvinnesaksbevegelsen, og da hun kom tilbake til Norge var hun klar til å kjempe for kvinners rettigheter. Da gikk hun inn i sin kamptid, som hun selv kalte det. Hun overtok på sett og vis den posisjonen Camilla Collett hadde hatt som kvinnesakens store forkjemper, med Camillas velsignelse. I 1884 skrev Gina til Camilla og ba henne gå med i kampen, men får til svar fra Camilla at hun er ferdig og avskjediget når det gjelder denne saken, men De Frøken Krog har Fremtiden for Dem. Gina viet hele sitt voksne liv til kvinnekampen og var en foregangskvinne også på andre områder: Hun var en av de første kvinnene som gikk i fjellet og var på flere fotturer i Jotunheimen. Kamp og splittelse Gina var sterkt inspirert av engelsk og amerikansk mønster i kvinnesaken, og la seg tidlig på en radikal linje. Hun ville ha like økonomiske, politiske og sosiale rettigheter for kvinner og menn, hun godtok ingen halvveis- eller delvise løsninger. Det var mange som var for kvinnesaken, men de hadde høyst forskjellige oppfatninger av hva som var riktig og viktig å kjempe for. Kvinners stemmerett var et av de mest omstridte temaene, og de som kjempet for den, møtte mye motstand. Det skulle bli tydelig også i Norsk Kvinnesaksforening, som Gina var med og startet opp i I en artikkel i Nyt Tidsskrift i 1884 gikk Gina ut med sine tanker om stemmerett for kvinner, og i november 1885 kom det til full splittelse i Kvinnesaksforeningen etter at Gina hadde holdt sitt foredrag Stemmeret for kvinder. Daværende formann Hagbard Berner trakk seg i protest mot at Gina i det hele tatt fikk slippe til med sitt foredrag om stemmerett, mens Gina reagerte ved å starte Kvinnestemmerettsforeningen, der bare kvinner hadde adgang; kvinnefrigjøringen måtte være kvinnenes eget verk. Det samme gjentok seg i 1898, da Kvinnestemmerettsforeningen ville legge seg på en mer moderat linje i stemmerettsspørsmålet. Gina brøt ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen. Hun startet også Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, og satt som leder der til sin død i Frihet og selvstendighet Gina Krog var redaktør av tidsskriftet Nylænde i nesten 30 år, fra oppstarten i 1887 og til sin død i Fra 1893 tok hun også over det økonomiske ansvaret for bladet. Gjennom Nylænde fikk hun mulighet til å sette dagsorden i kvinnekampen, og det var en mulighet hun benyttet til fulle. - Det er ingen ting som gjør en så fri og selvstendig som nettopp kampen for frihet og selvstendighet, sa Gina Krog i Gjennom en livslang kamp bidro hun til å gi alle Norges kvinner økt frihet og selvstendighet, ved å kjempe for den Det er ingen ting som gjør en så fri og selvstendig som nettopp kampen for frihet og selvstendighet. grunnleggende rettigheten stemmerett er. De to viktigste argumentene hennes var at stemmerett for kvinner var rettferdig og til nytte for samfunnet, da også menn. Jeg tror ikke norske kvinner hadde fått stemmerett så tidlig som i 1913 hvis det ikke hadde vært for Gina Krogs personlige bidrag i denne kampen. Da Gina Krog døde 14.april 1916 ble hun den første kvinne som ble gravlagt på Statens bekostning. Det arbeidet hun la ned for kvinnesaken forplikter oss til å fortsette kampen for kvinners rettigheter, og ikke minst til å bruke stemmeretten, en hardt tilkjempet rettighet vi har takket være kampen som Gina Krog og hennes kampfeller førte. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 Dagens tips GOD, GOD SAMVITTIGHET NYHET! SUNT & GODT Produkter av norsk kvalitetskjøtt renskåret for fett, naturlig rik på proteiner, har lite karbohydrater, men det aller viktigste på en fi n sommerdag: Nydelig smak! SE HELE SERIEN OG FÅ GRILLTIPS PÅ GRILLGILDE.NO SIDE 18 I BYGDEKVINNER 02/2013

19 Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Aktuelt Miljøskaping Miljø er mangt og mykje, heilt frå ozonlaget til plastposar, frå genmodifisering til jordvern. Mykje av dette er stort og langt utanfor vår rekkevidde, vi gir på ein måte opp og tenkjer at det får gå sin skeive gang. Kva kan vesle eg gjera for forskjell? Miljø er også både fysisk og psykisk eller ei blanding av desse. Dette skal handle om bygdemiljø. Ettersom dette er bygdekvinnelaget, skulle konseptet «bygd» vera kjent, altså eit geografisk område der det er og/eller har vore gardsdrift og matproduksjon. Og der vi bygdekvinnene held til. Kva kan vi gjera for å skape eit godt miljø? Nyttar det? Hjelp det? høyre til. Vi treng å kunne støtte kvarandre og glede oss saman. Det finst både suksess og motgang i dei fleste bygder. Å gjera noko saman, å vera ein del av noko, skapar identitet. Og så treng vi å vera i aktivitet, både fysisk og psykisk. Om du er med i eit bygdefellesskap, har du ulike mogelegheiter, men også ansvar. Du har ansvar for å føre det vidare, få det til å vekse og gro, skape noko nytt og vera villeg til å ta i eit tak. Og vips, så har du eit godt bygdemiljø! Ein plass det er godt å vera og leva, eit samfunn for alle. Er dette for rosenraudt, for Kardemommebyaktig? Vil folk flest helst sitte heime og surfe på nettet? Vil vi kvinner heller vera på Facebook og fortelja om dei nybaka bollane og dei kjekke barna i staden for å delta med bollebakst og trene handballaget for barn? Eit tankekors, det?! Eg er einig i at det ser litt ille ut ein gong i blant. Folk er så travle og vil berre ha, men ikkje yte. Om det no er slik, veit vi også at alt går i bølgjer. Før eller seinare snur trenden og noko nytt dukkar opp. Samfunnet er stadig i endring. Så om du trur på bygda og vil delta i miljøet, så berre driv på med ditt, saman med andre likesinna. Ver ein miljøskapar, tru på verdiane dine og hald bygda i gang! Ein må starte i det små og med det nære. «Tek kvar og ein sin vesle stein er snart vår åker rein.» Her må det altså samarbeid til. Alle gode krefter i bygda bør møtast og så lagar ein eit årshjul for alt som skjer og bør skje og kven som har ansvaret for det. Når fleire sit saman slik, dukkar det gjerne opp nye idéar også, slik at hjulet får endå fleire eiker og blir stødig og rullar trygt avgarde. Det vi treng i alle bygdesamfunn, er møteplassar, og då meiner eg ikkje Facebook. Barn, ungdom, vaksne og eldre treng å møtast på ordentleg og føle eit fellesskap. Kanskje gjera noko saman, oppleve noko, skape aktivitet og liv i bygda. Dei fleste bygder har ulike lag, organisasjonar, klubbar og føretak som kan samle kreftene, bli sterkare og tenke nytt. Kva er det grunnleggande viktigaste for oss menneske? For at vi skal utvikle oss godt og rett har vi eit behov for å vera kreative, bruke evnene våre og skape noko av verdi. Det kan du gjera i ei slik bygd. Vi menneske treng eit fellesskap, vi treng å 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 19

20 Inspirasjonsseminar Bygdekvinner i Lillehammer oktober Norges Bygdekvinnelag ønsker velkommen til til en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og latter. Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Derfor vil vi bruke disse dagene sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og erfaringsutveksling. Til seminaret kommer flere spennende innledere: Aslak Sira Myre Bygda sett med asfaltøyne. - Har bygda og bygdekvinnene en framtid? Daglig leder av Litteraturhuset og samfunnsdebattant Før du reiser hjem, har du også knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet og fått med deg noen gode opplevelser. Norges Bygdekvinnelags organisasjonshåndbok har vært på service og vil fremstå i ny drakt. Denne vil bli presentert, og vi skal sammen diskutere bruken i eget lagsarbeid. Feiring av 100-årsjubiléet for kvinners stemmerett blir det også. Lokallag oppfordres til å investere i egne tillitsvalgte ved å sponse reise og opphold. I retur får laget inspirasjon og kompetanse til videre arbeid. Sylvia Brustad Om livet i toppolitikken og hvordan stå i stormen Fylkesmann i Hedmark og tidligere stortingspolitiker og statsråd Åslaug Haga God organisering gir slagkraft Direktør for Global Crop Diversity, tidligere stortingspolitiker og statsråd Harald Stanghelle Bygdekvinner som samfunnsaktør? Politisk redaktør i Aftenposten Vi skal også oppleve forestillingen Ibsens kvinner med skuespiller Juni Dahr SIDE 20 I BYGDEKVINNER 02/2013

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Ha en god og motiverende sommer!

Ha en god og motiverende sommer! vvvvvv 5. utgave / juni 2012 ffff Ha en god og motiverende sommer! Selv om sommerværet enda ikke har innfridd over hele landet sier kalenderen at nå er det juli, og tid for ferieavvikling. Det skal bli

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE!

3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE! 3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE! Xxxxxx TJEN PENGER MENS DU SOVER ELLER Hva har du lyst å gjøre mens du tjener penger? Mer tid til? Mer frihet? Er du klar for og

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR TILBAKEBLIKK PÅ JANUAR I januar har vi snakket veldig mye om Svanhild og Edvard Munch. Hva er svanemerket? Svanemerket er det offisielle miljømerket i hele Norden. Merket ble opprettet

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

StoltBedrift Kit. Stavanger på skeivå 2017

StoltBedrift Kit. Stavanger på skeivå 2017 Kit Hva er #? går av stabelen onsdag 30. august til søndag 3. september. I perioden fram til da, samt under festivalen, vil PlayDesign Studio og alle andre stolte bedrifter synliggjøre sin hyllest til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra

Detaljer

Navn: with Timon and Pumbaa:

Navn: with Timon and Pumbaa: Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer