Bygdekvinner. Bygdekvinner i 100. Inspirasjonsseminar Sunn skepsis til GMO 16 - Kamp for stemmerett 28 - Der husrom møter hjerterom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. Bygdekvinner i 100. Inspirasjonsseminar. 10 - Sunn skepsis til GMO 16 - Kamp for stemmerett 28 - Der husrom møter hjerterom"

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave Inspirasjonsseminar Bygdekvinner i Sunn skepsis til GMO 16 - Kamp for stemmerett 28 - Der husrom møter hjerterom

2 Leder Se mulighetene! Kathrine Kleveland Leder Se opp, tenk annerledes, overrask både deg selv og andre. -Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert, sier Pippi. I april var jeg på en mulighetenes helg. På fylkesledersamlingen i Norges Bygdekvinnelag var alle fylkeslederne, styret, administrasjonen og inviterte gjester samlet. Målet var å tenke muligheter for Bygdekvinnelaget, se framover! Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge orienterte om nye trender i frivilligheten. Det er dobbelt så mange medlemskap i frivillige organisasjoner som innbyggere i Norge. 48 % av den voksne befolkning deltar i frivillig arbeid. Dette utgjør ulønna årsverk. Til sammenligning har vi årsverk i oljeindustrien. Er det bare idyll? Nei, frivilligheten er i endring, og de store ideologiske organisasjonene er i tilbakegang, mens folk i dag i større grad ønsker å påvirke eget nærmiljø. Her må Bygdekvinnelaget som treleddet organisasjon se mulighetene! Lokallagene blir enda viktigere. Bygdekvinnelagenes arrangementer, kurs, tilbud og årsplan har i enda større grad enn før muligheter til å nå flere. Vi bør samarbeide, tenke nytt, fordi vi lever i ei ny tid. De livslange medlemskapenes tid synes å være forbi. Folk i dag shopper i større grad rundt i organisasjonslivet. Men nettopp da må vi i Bygdekvinnelaget være så gode at vi fortsatt er attraktive nok til å vinne! Vi må se mulighetene! Fra sentralt hold og fylkesledere vil vi sørge for inspirasjon, kampanjer og organisasjonsopplæring. Birgitte Brekke avsluttet med å minne oss om at det alltid må være en tykk rød tråd fra formålsparagrafen til det arbeidet vi driver med. Formålsparagrafen ble endret på årsmøtet i Kan du den nye? Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets sosiale, kulturelle og økonomiske interesser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. Lykke til med å fylle vår nyoppussede formålsparagraf med innhold, der du bor, sammen med andre og se mulighetene! Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: Telefaks: E-post: Nettside: Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken Redaktør: Ingrid Grene Henriksen Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken, Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen Frist til Bygdekvinner nr 3/2013: 12. august 2013 Tema for bladet: Kvinneliv

3 Innhold Miljøbevisst med glede Marianne Løchen er en miljøorientert kvinne som liker å bevare fremfor å kaste. - En lur ting er å handle lokalt og kjøpe i stort fra lokale produsenter. Og selvfølgelig matauk fra skog og mark som ligger der gratis. Vi deler også renovasjon med naboen. Slik sparer vi penger og gjør godt for miljøet. Side 4 2 Leder 4 Marianne Løchen - Miljøbevisst med glede 7 Matkultur Oppskriftstafett 8 Nytt fra administrasjonen 10 Sunn skepsis til GMO 13 Hjelpetelefonen - snart fire år 15 Stemmerettsjubileum 16 Gina Krog Kamp for kvinners stemmerett 19 Miljøskaping 20 Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i Liv i laga 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Der husrom møter hjerterom spørsmål Marie Godø 32 Internasjonalt seminar Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i 100 Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Når du reiser hjem fra inspirasjonsseminaret har du knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet. Du har også med deg gode opplevelser etter en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og latter. Du kommer vel? Side Vi gratulerer 34 Årets vervekampanje 36 Fra idé til kurs 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke Kamp for kvinners stemmerett I Norge feires allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Jubileet markerer en historisk hendelse og viktig milepæl i norsk historie og skal også engasjere i samtid og framtid. Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Side 16 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang Miljøbevisst med glede Man velger til en viss grad hvem man ønsker å bli påvirket av, mener Marianne Løchen. Selv er hun en miljøorientert kvinne som liker å bevare fremfor å kaste. Marianne Løchen åpner døra til kjøkkenet i det nyrestaurerte huset i skogkanten. Eiendommen har vært i familiens eie i over hundre år. Lukten av nystekte vafler henger i luften, og Mariannes travle hender danderer vaflene på et brett før de serveres med te trukket på dvergbusken vintersar fra Kroatia. Mannen min er fra Kroatia, skjønner du så vi har pendlet mellom et sted sør for Split og Norge i alle år. Siste tilbakevending hit var i Da overtok vi huset til min mor. Her vokste hun opp og gikk bokstavelig talt over bakken etter mann. Faren min bodde rett der borte på nabogården. Men til tross for pendlingen mellom to land, har Marianne vært medlem i Hillestad Bygdekvinnelag i Vestfold lenge. Jeg vokste jo opp her i området og er godt kjent. I Bygdekvinnelaget treffes man på tvers av yrker og alder. Dessuten får jeg utløp for ideer og ikke minst behovet for å forskjønne arrangementer rent estetisk. Jeg er ofte med på temastanden på vårt årlige marked og det er både utfordrende og moro. Marianne er en glad, miljøbevisst dame med sans for estetikk. Selvgjort er velgjort For Marianne er det ikke maten som er det viktigste ved festlige anledninger, det er pynten. Jeg begynner gjerne nede ved postkassa og fortsetter hele veien opp. Skikkelig pynt setter både meg og gjestene i stemning. SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2013

5 Dessuten liker jeg å gjøre ting litt annerledes. Det er ikke alltid så mye som skal til for å overraske og lokke frem smilet. Som da hun og venninnen skulle reklamere for Hillestad Bygdekvinnelags høstmarked på Handelsstandens Dag i Holmestrand for noen år siden. Vi kledde oss ut i svarte kjoler, hatter og knappestøvletter etter våre bestemødre, bakte brød og hadde med oss smør og brunost på stand. På en spesialbygget kasse med sykkelhjul skar og smurte vi og spredde det glade budskap. Sånt gir meg energi. Miljøbevisst i hverdagen Energi får den flittige damen også når hun ser nytten i gamle ting. Jeg er ikke særlig god på å kaste, men ser mulighetene i det meste til min manns til tider fortvilelse. Det kan være tilsynelatende ubrukelige klær, møbler og redskap. Loppemarked og brukthandel, Fretex og Finn.no er gullgruver for meg, som loft, kjellere og uthus. Jeg er nok en utpreget samler og lager nye ting av ting jeg finner, sier Marianne og peker bort på en mosebekledt oppsats som tidligere var en gammel billefelle. Nå fungerer den som pynt. - For å være ærlig syns jeg det er ganske kjedelig det man får kjøpt i butikken. Det er ofte stereotypt og undervurderer forbrukeren. Jeg ser det som en utfordring å lage hagemøbler av materialer fra skogen, eller sy om et plagg eller en fillerye. Internett er et fantastisk sted å finne gode ideer. Tenk bare på alt hva man kan lage av papir! Aviser som kan brukes til å lage plantepotter eller flettekurver, silhuettklipp og papirmaché. Og det passer kanskje godt inn i din miljøbevisste holdning? Nå finnes det mange som er mer miljøorientert enn meg, men jeg er en av de mange som prøver å gjøre litt i hverdagen. Noe er så naturlig for meg at jeg ikke tenker over det før noen sier: Neimen, gjør du det? En utpreget samler kan lage nye ting av det som tilsynelatende er ubrukelig. Minimalt med avfall Da Marianne vokste opp på småbruket på 60-tallet, var det ikke så mye søppel som i dag. Selv lar Marianne det gå sport i å produsere minst mulig avfall. Det var lite engangsemballasje, vi fyrte med ved og pakket stort sett i papir. Avfallsortering hadde vi ikke da, så det er et stort framskritt, men i dag er det desto mer avfall. Og vi er ganske bedagelige selv om vi liker å tenke på oss selv som miljøbevisste. Vil vi bli kvitt noe skal det skje nå, ikke i morgen og det kan føre til at ting som ikke burde havne på søpledynga havner der likevel. Men det er fortsatt ting å ta tak i og gjøre bedre. Vi ble med på et prøveprosjekt for varmkompostering i 1991 og fikk med naboen på det. Vi har en isolert beholder med to rom hvor alt matavfallet kastes. Vi legger sagflis mellom lagene og blander med en blandestav. Isolasjonen og omsetningen i komposten gir nok varme til at den kan brukes hele året og vi får flott jord som kan brukes til blomsterbed og annet. Vi deler også renovasjon med naboen. Slik sparer vi penger og gjør godt for miljøet. Kjøper lokalt Den største utfordringen er plastavfallet. Det blir for mye av det. Jeg prøver å bruke gjenbruksposer i størst mulig grad. Etter min mening er handlenettene til Meny det beste butikken kan tilby. Jeg har også funnet gjenbruksposer på Amazon.com og har sendt inn forslag til Enklere Liv om at disse posene bør de selge som erstatning for alle de små, tynne posene man har frukt og grønnsaker i på butikken. En annen lur ting er å handle lokalt og kjøpe i stort fra lokale produsenter. Og selvfølgelig matauk fra skog og mark som ligger der gratis. Vi kjøper både frukt og grønnsaker lokalt når vi kan. Det finnes jo egne selskaper som leverer økologisk frukt og grønnsaker på 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang Mariannes tips til små, men viktige tiltak som bidrar til en grønnere hverdag: Den som ikke er særlig god på å kaste, ser mulighetene i det meste. Gå sammen med naboen om å dele avfallsabonnement Si nei til uadressert reklame Bruk handlenett på butikken Bruk gjenbruksposer til frukt og grønt Ha varmkompostering hjemme Vask hus og ruter med mikrofiberkluter, mopper og kaldt vann (og eddik og sitron) Rens pipa med eggeskall og potetskrell Kjøp lokal mat Lag potter av avispapir isteden for å kjøpe ferdige Kjør kollektivt Se mulighetene i avlagte klær, møbler og annet. Redesign. døra, også mel av forskjellige slag. Andelsgårder er i skuddet, ikke minst her i Vestfold hvor Holt Gård går foran som et godt eksempel. Folks interesse er stor og andelene blir borte på et blunk. Det hadde vært fint å få til mer av det rundt her, både med tanke på å bidra til mer økologisk landbruk og ikke minst nært produsert mat. I hygienens navn Maten hos Marianne lages for det meste på vedkomfyren i vinterhalvåret når det fyres likevel. Det er et poeng å kunne være uavhengig av strøm om strømmen skulle gå. Derfor lager jeg mat på vedkomfyren og har valgt ikke å ha oppvaskmaskin. Hvorfor bruke oppvasktabletter som man ikke riktig vet hva inneholder? Tenk på alt vi heller ut i våre vassdrag i hygienens navn. Inkludert såper, sjampoer og andre kroppspleieprodukter. Selv bruker jeg mikrofiberkluter, mopper og varmt vann for å gjøre det rent og eddik og sitron utenom det. For over 30 år siden var jeg på Sicilia på en kaffebar hvor de vasket glassene med kaldt vann og gjorde en sving over drikkekanten med en halv sitron. Det var en aha-opplevelse den gangen. Men det var ikke så dumt! Medlemsfordeler Som medlem i Norges Bygdekvinnelag har du en rekke medlemsfordeler. En av disse er Agrol-landbrukets fordelsprogram. Vi anbefaler deg å ta en titt på denne da den gir gode rabatter på blant annet drivstoff, strøm, bil, telefoni, byggevarer m.m. Nærmere informasjon om medlemsfordeler og fremgangsmåter for å oppnå rabatt finner du på eller ved å kontakte Agrol på tlf SIDE 6 I BYGDEKVINNER 02/2013

7 Tekst: Cesilie Aurbakken l Matkultur Oppskriftstafett - og vinnerne ble Onsøy og Akershus Mimosasalat Det var lokallaget Onsøy Bygdekvinnelag i Østfold som gikk av med seieren for flest oppskrifter på Bygdekvinnelagets nettsider, mens Akershus Bygdekvinnelag vant i kategorien for beste fylke. De fikk henholdsvis kr og i premie. I alt ble det gjennom oppskriftstafetten lagt ut over 500 oppskrifter fra lokallag over hele landet. Dette er en fantastisk start på Bygdekvinnelagets digitale matskattekammer for tradisjonsmat. Se Oppskrifter fra hele landet Tusen takk til alle dere bygdekvinner som har bidratt til å gjøre god mat fra hele landet lett tilgjengelig for folk flest. Oppskriftsidene er de mest besøkte på Bygdekvinnelagets hjemmesider Selv om den nasjonale stafetten nå er over, må dere ikke slutte å legge ut nye oppskrifter. Målet til Bygdekvinnelaget er å gjøre denne databasen til landets beste og mest brukte database for tradisjonsmat. Da trenger vi enda flere oppskrifter fra nord til sør og fra øst til vest i kongeriket Norge. Så fortsett å legge ut oppskrifter du ønsker å dele med andre. Alle kan legge ut oppskrifter ved å gå inn på og opprette konto og passord. 1 boks fruktcocktail (stor) 1 boks ananas 2 stk skrelte epler 1 2 ts salt 1 4 ts svart pepper 1 boks seterrømme 1 pk lettmajones 2 ss slottssennep Sil saften fra frukten. Del de skrelte eplene i små biter. Bland rømme, majones, sennep og smak til med salt og svart pepper. Bland så sammen røren med all frukten. Kan brukes til all slags kjøtt og koldtbord Type rett: Festmat Vanskelighetsgrad: Lett Antall porsjoner: 6 Tilberedningstid: Ca. 20 minutter Oppskrift fra Kråkstad Bygdekvinnelag Foto: Annie Guttormsen Er det behov for teknisk bistand eller et ønske om nettkurs i ditt lokallag? Ta kontakt med Mari Gjengedal i Norges Bygdekvinnelag, eller på telefon onsdag mellom /2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken 100 Bygdekvinner i I administrasjonen er vi i full gang med gjennomføring av årets aktiviteter. Verveaksjoner og medlemspleie, inspirasjonsseminar, feiring av 100-årsjubileet for kvinners stemmerett og mye mer. Kos deg med Bygdekvinner nr.2 og hold deg oppdatert på hva som skjer i organisasjonen. Kort i postkassen Som medlem i Bydekvinnelaget har du nå mottatt et hyggelig postkort fra oss hvor vi spør deg om å tipse oss om nye medlemmer til Bygdekvinnelaget. Dette er et av flere tiltak for å nå målet om en årlig medlemsvekst på 1%. Skal vi være en slagkraftig organisasjon også i årene framover må vi ha en solid medlemsmasse. Følg bruksanvisningen på kortet dere har mottatt og så tar vi oss av resten. Dersom dine tips fører til medlemskap, er du med i trekningen av et fire dagers matkurs for to personer hos mesterkokken Arne Brimi. Les mer på s Inspirasjonsseminar Velkommen til inspirasjonsseminaret Bygdekvinner i 100 på Lillehammer oktober i år. Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Derfor vil vi bruke disse dagene sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og erfaringsutveksling. Før du reiser hjem har du også knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet, og fått med deg noen gode opplevelser. Gled deg til en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og ikke minst mye moro. Ta en titt på programmet på side 20-21, la deg inspirere og meld deg på. Stemmerettsjubileet 11. juni inviterer Bygdekvinnelaget til lunsj i Landbrukets Hus fra kl.12. Det skal feires at det på denne dagen er 100 år siden Stortinget vedtok stemmerett for kvinner. Etter lunsj er vi med i festprosesjon og det som skjer i sentrum i Oslo. Meld dere på eller på tlf La deg inspirere på inspirasjonsseminar! Momskompensasjon - penger tilbake Hvert år kan frivillige organisasjoner søke staten om å få kompensert momsutgifter til varer og tjenester de har hatt i løpet av året. I 2012 søkte Norges Bygdekvinnelag om momskompensasjon for kroner ,-, og fikk tilbakebetalt kroner ,-. Av disse søkte til sammen 88 lokale bygdekvinnelag og fikk refundert totalt kroner ,-. I statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt å øke kompensasjonen til organisasjoner fra. ca. 600 millioner kroner i 2012 til ca. 950 mill for Dette betyr i praksis mer penger til de lokallag og fylkeslag som søker om refusjon for regnskapsåret Vi oppfordrer derfor alle lag i Norges Bygdekvinnelag om å benytte seg av denne ordningen. Om kort tid vil de lokale kassererne motta et enkelt søknadsskjema fra Norges Bygdekvinnelag. Dette fylles ut og returneres tilbake til oss i administrasjonen innen 17. juni. Administrasjonen ønsker dere alle en riktig god sommer og lykke til med feiringen av kvinners stemmerett 11. juni Se og spre Velkommen til Bygdekvinnelaget på SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2013

9 Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag Beredskapsarbeid i Norges Bygdekvinnelag Cesilie Aurbakken Generalsekretær Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok 7. februar i år å melde seg ut av Kvinners Frivillige Beredskap (KFB). Begrunnelsen for dette er at KFBs strategier og arbeid i for liten grad berører Norges Bygdekvinnelags kjernesaker. Bygdekvinnelaget har derfor valgt å prioritere beredskapsarbeidet i regi av egen organisasjon. Bygdekvinnelag har vært medlem av paraplyorganisasjonen KFB i over 60 år. Viktigheten av sivilt beredskap har alltid stått sentralt i Bygdekvinnelaget, og vi har derfor deltatt aktivt siden etableringen. Dette er også bakgrunnen for at Bygdekvinnelaget har vært opptatt av løpende fornying og utvikling av KFB gjennom flere innspill for at KFB til en hver tid kunne speile medlemsorganisasjonenes felles interesser og behov. Marie Aaslie Organisasjonskonsulent Norsk matproduksjon og matkunnskap er beredskap og sikkerhetsnett for befolkningen, og vi mener at dette området i større grad burde synliggjøres i KFBs arbeid. Selv om beredskapstankegangen er sterk i Bygdekvinnelaget, viser utviklingen de siste årene at arbeidet med beredskap som er gjort av Bygdekvinnelagets medlemmer regionalt og lokalt gjennom KFB, er synkende. I 2010 ble alle fylkeslag i Bygdekvinnelaget spurt om sin beredskapsaktivitet tilknyttet KFB. Svarene viste at det på landsbasis var liten kontakt mellom KFB og Bygdekvinnelagene. Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent Enkelte av våre medlemmer har reagert på at Bygdekvinnelag har valgt å melde seg ut av KFB, og at de ikke på forhånd ble informert om at dette ble vurdert som et mulig alternativ. Dette har vi forståelse for da flere av lagene har hatt et aktivt samarbeid med organisasjonen og deltatt på kurs og seminarer i regi av KFB. Men ut i fra en totalvurdering mener vi at Bygdekvinnelaget i større grad kan ivareta sin rolle som aktør i arbeidet med sikkerhet og beredskap utenfor KFB, enn innenfor. Alle fylkesledere i Bygdekvinnelaget fikk en grundig orientering om bakgrunnen for utmeldelsen på årets fylkesledersamling i april. Astrid Seime Organisasjonskonsulent For å konkretisere hvordan Bygdekvinnelaget skal arbeide videre med beredskap, er det nedsatt en arbeidsgruppe. Gruppen skal legge fram et forslag til beskrivelse av beredskapsarbeidet med mål, strategi og tiltak. Arbeidsgruppen vil bli ledet av nestleder i Norges Bygdekvinnelag Siri Bruem og være representert ved Ellen Klynderud (Frogn Bygdekvinnelag), Bodil Løge Wiig (Orre Bygdekvinnelag) og Cesilie Aurbakken (generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag). Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 Nærings-, arbeids- og samfunnsliv Bell Barta Torheim (til v.) og Kathrine Kleveland med T-skjorter som er delt ut i forbindelse med informasjonskampanje om GMO. Sunn skepsis til GMO Nettverk for GMO-fri mat og fôr ble etablert i Formålet er å spre en føre-varholdning til genmodifiserte organiser (GMO). Norges Bygdekvinnelag fikk rollen som koordinator. Nettverket består av 18 miljø-, solidaritets- og bondeorganisasjoner fra Greenpeace til Norges Bondelag. Nettverket er kritiske til GMO, har som formål å spre en føre-var-holdning til GMO og ønsker mer uavhengig forskning på GMO. Sunn skepsis og informasjon har vært en hovedoppgave. Det blir sendt høringssvar vedrørende søknader og vi har utfordret de politiske partiene på deres syn om GMO og deltatt i debatter mm. Nettverket sier nei til dagens GMOer fordi de har uønskede effekter på miljøet, det er usikkerhet rundt helseeffekter, det er lite nytte i dagens GMOer og omfattende dyrking av GMO bidrar til at vi mister mangfold i og rundt åkeren og kontroll over såfrø og matfatet. Vi spør også: Hvem tjener på GMO i dag? Det er i alle fall ikke verdens fattige. Genteknologien uten grenser Genene inneholder informasjon om hvordan celler bygges og vedlikeholdes i alle levende organismer. Alle genene utgjør SIDE 10 I BYGDEKVINNER 02/2013

11 Tekst: Kathrine Kleveland og Bell Barta Torheim arvestoffet og er det som gjør at torsk er torsk og grantre er grantre. Mennesker har drevet seleksjon av dyr og planter siden vi startet med å drive jordbruk. Både puddelen og schäferen stammer fra ulven, og menneskene har avlet videre på dem. Men de som driver med avl av hunderaser kan bare bruke arvestoff fra andre hunderaser. Med genteknologi er denne begrensningen borte. Gener kan flyttes mellom ulike arter: En hund kan få et gen fra en bakterie og en tomat kan få et gen fra en flyndre, for å nevne to eksempler. En genmodifisert organisme er en plante, et dyr eller en mikroorganisme som har fått arvestoffet endra ved hjelp av genteknologi. I teorien kan vi da lage alle tenkelige nye organismer: Matplanter som tåler tørke, gris med menneskehjerte eller bananer med innebygget kolera-vaksine. Foreløpig er det bare fire genmodifiserte planter - soya, bomull, mais og oljeraps - som dyrkes i noe særlig omfang. USA, Canada, Brasil og Argentina dyrker mest GMO. Spydspiss i industrilandbruket Dagens GMOer er stort sett planter som er laget for enten å tåle sprøytemidler eller produsere insektgift. Roundup Ready soya, fra Monsanto er verdens mest utbredte genmodifiserte plante. Samme selskap selger både såfrø og tilhørende sprøytemidler. Dagens GMOer er spydspissen i en industrialisert landbruk med utbredt bruk av monokulturer og mer utpining av jorda. Dyrking av GMOer i stor skala har ført til så utbredt bruk av ugrasmiddelet Roundup at ugras har utviklet resistens mot Roundup. Derfor brukes nå farligere sprøytemidler for å hanskes med ugraset. Insektresistente GMOer bidrar til spredning av insektgift i økosystemene. I tillegg til å drepe skadeinsektene, kan nytteinsekt også bli rammet. hvert år. Monsanto håndhever strengt sine patentregler og saksøker bønder ofte. Norge importerer store mengder soya til dyrefôr, men også til blant annet margarinproduksjon og soyaolje. Denne soyaen er ikke genmodifisert, og er i hovedsak produsert i Brasil. En samlet landbruksnæring i Norge følger en selvpålagt restriktiv linje og tar ikke i bruk GMO-fôr. Helserisiko knyttet til GMO er lite undersøkt og i vurderingen av helserisiko er det stort sprik mellom forskere. I dag er GMO-forskningen dominert av multinasjonale selskap, og det er nettverket sterkt kritiske til. Verdens beste genteknologilov I Norge har vi trolig en av verdens beste genteknologilover. Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi, er etisk og egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. På grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til alle GMOer som EU godkjenner. Men som et unntak i EØS-avtalen får Norge følge vår egen genteknologilov. Regjeringa forbød genmodifisert oljeraps i desember i 2012, og det var vi selvsagt veldig glade for! Oljerapsen utgjør en miljørisiko i Norge. Frø kan komme på avveie og spire i norsk natur. Rapsfrø er spiredyktig selv etter flere år i jorda. Dersom genmodifisert raps etablerer seg, vil pollen kunne spres med vind og insekter. Praktiske følger av dette er at ugras kan bli sprøytemiddelresistente (begynne å tåle sprøytemiddelet), eller at resistente rapsplanter kan opptre som ugras i andre avlinger. Ikke genmodifisert mat i Norge I Norge trenger vi ikke sjekke om maisboksen eller soyaoljen inneholder genmodifiserte planter. Ingen genmodifisert mat er til nå godkjent for salg i Norge. Men det står en Patent er et midlertidig monopol på en oppfinnelse. GMOer blir ofte patenterte slik at selskapet får enerett til å selge såfrøene, kontroll over videre forskning på GMOen og kan hindre bønder i å ta vare på såfrø fra egen avling slik at de må kjøpe nye såfrø Kathrine Kleveland holder appell på vegne av Nettverk for GMO-fri mat og fôr til Erik Lahnstein, tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 Nationens kvinnelag gratulerer med hundreårsjubileet rekke GMOer i kø for mulig godkjenning, så Bygdekvinnelaget og de andre organisasjonene i Nettverk for GMO-fri mat og fôr må opprettholde presset. Tre GMOer ligger til vurdering i regjeringa: En potet som er genmodifisert til å få endret stivelsesinnhold til bruk i papirindustrien og to maistyper som begge er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Det ene er så skadelig at det er forbudt brukt i Norge. Nettverk for GMO-fri mat og fôr er ikke prinsipielt i mot GMO, men vi er trygge på at dagens GMOer ikke er gode nok og vil ikke ha GMO i Norge! Forbrukermakt og kunnskap Forbrukermotstanden er stor og forbrukermakt er viktig. Men da må det kunnskap til. Informasjonskampanje om GMO i 2012 ble finansiert med 1 million kroner i offentlige midler over jordbruksavtalen. Foredrag er holdt for over 2000 personer. I tillegg var det foredragsturne med internasjonale foredragsholdere i Oslo, Trondheim, Bergen og Ålesund, der blant annet forbrukerminister Inga Marthe Thorkildsen deltok. Kortfilmen Hvem skal eie frøet? ble laget. Den kan ses på Youtube. En informasjonsbrosjyre og postkort kan bestilles fra Bygdekvinnelagets kontor. Les om GMO på - Søk på GMO Aktuell artikkel: kompromisslos-kamp-om-safro Informasjonsbrosjyre kan bestilles fra Bygdekvinnelagets kontor Nationen i fire uker til kun 100 kroner Nationen feirer at kvinner i Norge har hatt stemmerett i hundre år med et ekstra tilbud til Norges Bygdekvinnelag. Nå kan du bestille Nationen i fire uker for kun 100 kroner. Slik bestiller du Send navn og adresse til: Eller ring: Ved bestilling får du med vårt lekre bærenett SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/2013 Abonnementet stopper automatisk etter fire uker dersom det ikke fornyes

13 Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk hjelpetelefon Hjelpetelefonen - snart i fire år ut fra den konkrete situasjonen dere er i. Når det gjelder samlivsbrudd kan dere se bort fra regler hvis dere blir enig om noe annet. Blir dere ikke enige, reguleres bruddet etter ekteskapsreglene for ektefeller. Samboere har ingen samboerlov. Når det gjelder arv og du ikke selv kan hevde synet ditt, da er det viktig at reglene for disposisjonene dine er fulgt. Fra 2009 har Bygdekvinnelaget tilbudt medlemmer å ringe den juridiske hjelpetelefonen for å prate om rettslige spørsmål. Hva er rettslige spørsmål? Jo, de er av mange og ymse slag. I samfunnet vårt, som er så regulert, forholder vi oss daglig til lov og rett uten å tenke over det. Men så dukker det opp situasjoner der en tenker særlig mye på retten sin, og det er slike telefoner jeg tar imot fra dere. Samtalene kan dreie seg om problemer med naboen, med snekkeren, med skolen og med NAV osv. Gjennom fire år har jeg hatt interessante samtaler om mangt med mange. Likevel er det to livsområder som stadig kommer opp. Hva har jeg rett på når vi skilles og hva kan jeg gjøre for at arven etter meg blir rettferdig? Sånne store spørsmål løser en ikke på en liten time, og det er heller ikke meningen. Men jeg kan vise vei til løsningen, både ved å fortelle om hovedreglene som gjelder i ditt tilfelle og hjelpe med å finne rådgivere. Ingen saker er like og alle saker må løses Mange i Bygdekvinnelaget er knyttet til gårder. I det tette samlivet er det ikke lett å holde orden på hva som er ditt og mitt. Men så har du begynt å lure, og når du først ringer, så har du tenkt en stund over saken og kommet til at du vil snakke om det. Et viktig skritt. Bare det å fortelle om situasjonen kan være til hjelp for å klargjøre veien videre for deg selv. Eller det kan være at noe nytt og brått kommer på og du trenger å orientere deg i den nye situasjonen raskt. Hjelpetelefonen kan være et første steg. Telefontjenesten er belagt med taushetsplikt. Den konkrete saken, navn, telefonnummer og bosted forblir selvsagt hos meg i fortrolighet. Men Bygdekvinnelaget ønsker å kunne fange opp hva slags saker dere vil snakke med meg om. Derfor gir jeg dem en gang i blant oversikt over hvilke rettsområder vi er inne på i samtalene; familierett, arverett, trygderett, skatterett, odelsrett osv. Juridisk hjelpetelefon få råd i en vanskelig tid Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf /2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 Fylkesledersamling l Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Siri Juell Rasmussen Ni nye fylkesledere klare til innsats! Foran fra v.: Oliva Bratteng, Nordland; Margunn Hauso, Hordaland; Irene Furulund, Akershus og Hilde Wahl Moen, Sør-Trøndelag Andre rekke fra v.: Anna-Marie Grønnerød, Østfold; Ingrid Vingelsgaard, Hedmark; Gunvor Dyvik Friisvold, Møre og Romsdal og Ragnhild Kvame, Sogn og Fjordane. Bak: Olaug Vikingstad, Rogaland. Et høydepunkt i året Den årlige fylkesledersamlingen er en møteplass der fylkeslederne blir kjent med organisasjonen, hverandre, styret og de ansatte. I år var ni nye fylkesledere med for første gang. Det ble lagt vekt på inspirasjon, kunnskaper og erfaringsutveksling, og på et variert program stod alt fra Else Michelets enkvinneskabaret Nora 2013 til til lynkurs i bruk av egne nettsider. Tørre å spørre - Samlingen har vært til stor inspirasjon for meg som ny fylkesleder, sa Gunvor Dyvik Frisvold, Møre og Romsdal. Alle fylkeslederne fortalte om arbeidet i eget fylkeslag, framtidsplaner og tanker om å være fylkesleder. Dette er en viktig del av samlingen for å fange opp idéer som kan gjennomføres i egne styrer og lag. Det var enighet om at målet på 1% medlemsvekst skal nås. Etter en aktiv idédugnad ble det en lang liste over gode forslag til hvordan en kan få nye medlemmer i laget. - Vi må tørre å spørre for det er mange som venter på å bli spurt, ble det sagt. Hva skjer? For tillitsvalgte er det viktig å ha kjennskap til aktuelle saker og hva det blir arbeidet med i Bygdekvinnelaget. Det ble orientert om den nye råvareaksjonen som skal gjennomføres i Norsk frukt og bær, målet med og innholdet i årets inspirasjonsseminar og ordningen med momskompensasjon for fylkes- og lokallagene. I forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013 ble det informert om hva som gjøres fra Bygdekvinnelaget sentralt og inspirert til å gjennomføre egne arrangement eller støtte opp om andres tiltak. Alle fikk et nyttig kurs om hvordan en legger ut saker på nettsidene og informasjon om Bygdekvinnelagets internasjonale arbeid. Frivillighetens verdi Frivillig innsats har stor verdi for samfunnet, for den enkelte og omregnet i årsverk og kroner. Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge, understreket hvor viktig det er å synliggjøre og ta vare på den frivillige ressursen. Folk ønsker å bidra i nærmiljøet og gjøre en innsats uten å være medlem. Dette gir mulighet til å knytte til seg folk utenfra, lære nytt og bli kjent med nye mennesker. Som et ledd i å dyktiggjøre fylkeslederne hadde Ellen Klynderud, tidligere generalsekretær i Bygdekvinnelaget, en sekvens der hun ga gode råd og delte erfaringer om hva som skaper grunnlag for godt styrearbeid. Studieforbundet næring og samfunn er et serviceorgan for Bygdekvinnelaget når det gjelder kursopplegg. Generalsekretær Birgitte Johnsen informerte om studieforbundet og inspirerte til å gjøre idéer om til kurs. - Er no endå meir gira og klar for fylkesleiarjobben! (Margunn Hauso, ny fylkesleder fra Hordaland) SIDE 14 I BYGDEKVINNER 02/2013

15 Tekst: Ingrid Grene Henriksen l Aktuelt 2013 Kvinnestemmer i 100 år Norge feires allmenn stemmerett for I både kvinner og menn. Jubileet markerer en historisk hendelse og viktig milepæl i norsk historie og skal også engasjere i samtid og framtid. - Vedtaket for 100 år siden kom etter en beinhard politisk kamp helt siden kravet for kvinners stemmerett for alvor ble reist for første gang på 1880-tallet. Forkjemperne møtte en bastant mur av motstand, tuftet på religiøse overbevisninger, ideer om at kvinner ikke hadde noen plass i det offentlige liv og forestillinger om at kvinnens natur og samfunnsoppgave gjorde stemmerett upassende, skriver redaktør Per Anders Madsen i en artikkel i Aftenposten Historiske fakta Kanskje finner du en kjempende formor om du går inn på Stortingets nettsider? Der finnes bl.a. fakta om stemmerettskampen, referat fra stortingsdebatter og navnelister fra underskriftskampanjer. På Stemmerettsjubiléets nettsider finnes også mye relevant bakgrunnsstoff, og der kan en registrere egne tiltak, få idéer, laste ned bilder og bestille gratis materiell. Arrangement landet rundt Vi vet det skjer mye rundt i landet, og vi velger denne gangen å nevne tre av mange tiltak. Ål Bygdekvinnelag, Buskerud søkte og fikk kr fra nasjonale midler til sitt arrangement 8.mars. - Det vart god stemning og eit oppmøte over all forventning; alt i alt ei feiring verd eit hundreårsjubileum, les vi på lagets nettside. Nes og Helgøya Bygdekvinnelag, Hedmark inviterer til en dag som skal inspirere, sette fokus på å tørre, ta utfordringer, ledelse og innovasjon. Arrangementet skal være et møtested for nettverksbygging, kunnskapsdeling og meningsutveksling. Det ble overskudd på kr da Åseral Bygdekvinnelag, Vest-Agder laget kalender med utgangspunkt i lokale og sentrale ordtak med bilder til. I anledning stemmerettsåret ble inntekten øremerket Røde Kors hjelpetelefon for kjønnslemlestede kvinner og tvangsekteskap. Bygdekvinnelagets nettsider og kurs På nettsidene er det eget menypunkt for Stemmerettsjubileet med inspirasjon og informasjon. På Idébanken kan alle legge inn egne tiltak og arrangement til gjensidig glede. Som nevnt annet sted i bladet har Bygdekvinnelaget utarbeidet kursopplegget Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av studieforbundet. Meld inn og så dere er i gang! Velkommen til fest i Oslo 11. juni - eller du kan feire der du er. Vi er bare halvveis i jubileumsåret så det er fortsatt mange muligheter til markering. Lykke til videre med feiring av stemmerett for kvinner! DEN GODE SMAKEN Av Møre og Romsdal Bygdekvinnelag - En enestående god matbok, står det om Den gode smaken i Mat fra Norge 3/13, utgitt av Aftenposten. Boka fra Møre og Romsdal Bygdekvinnelag er om bygdekvinner, mat og matkultur. - Kombinasjonen av historie, mat, historier og spennende bilder er unik, skriver PAB. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 Kvinnestemmer i 100 år l Tekst: Forfatter Rita Løvseth Sandnes Foto: Nasjonalbiblioteket stemmerett Kamp for kvinners Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Det var en så grunnleggende sak det hele handlet om i årene før SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/2013

17 I 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Norge ble den første suverene stat som grunnlovsfestet allmenn stemmerett for kvinner da et enstemmig Storting vedtok dette 11.juni Men denne strålende seieren kom ikke av seg selv, det lå lange og harde kamper bak, ofte med store omkostninger for enkeltindividet. Lederskikkelse Gina Krog ( ) er en av de viktigste kvinnesaksforkjemperne i norsk historie, og hun utpekte seg tidlig som en lederskikkelse da kvinnebevegelsen begynte å organisere seg på 1880-tallet. Fra første stund var Gina Krog tydelig på at kvinner måtte få like økonomiske, sosiale og politiske rettigheter som menn. Hun kjempet spesielt for kvinners stemmerett, en kontroversiell sak på den tiden. Gina (eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog) ble født i Flakstad i Lofoten 20.juni Faren, sogneprest Jørgen Sverdrup Krog, døde fem måneder før hun ble født. Moren, Ingeborg Anna Dass Krog (f. Brinchmann), satt igjen alene med tre barn. Slik skikken var flyttet hun med barna til mannens familie, på Karmøy, og der ble de boende i åtte år. I 1855 flyttet moren og de tre barna til Kristiania. Ginas søster døde i ung alder, men broren Fredrik Arentz Krog ble en trofast støtte for Gina gjennom hele livet. Han ble jurist og giftet seg senere med Cecilie Thoresen fra Eidsvoll, Norges første kvinnelige student. Født kvinnesakskvinne Gina fikk sin utdanning ved pikeskoler i Kristiania. Senere underviste hun, men fra begynnelsen av 1880-tallet viet hun sitt liv til kvinnekampen. Da begynte hun også å skrive i dagspressen. Gina sa selv at hun var født kvinnesakskvinne og at hun gjennom hele oppveksten hadde følt sterkt på den urettferdigheten som ble gjort på bakgrunn av kjønn. Tidlig på 1880-tallet tilbrakte Gina et år ved Bedford College i England. Dette året skulle bli avgjørende for henne. Her kom hun i kontakt med den engelske kvinnesaksbevegelsen, og da hun kom tilbake til Norge var hun klar til å kjempe for kvinners rettigheter. Da gikk hun inn i sin kamptid, som hun selv kalte det. Hun overtok på sett og vis den posisjonen Camilla Collett hadde hatt som kvinnesakens store forkjemper, med Camillas velsignelse. I 1884 skrev Gina til Camilla og ba henne gå med i kampen, men får til svar fra Camilla at hun er ferdig og avskjediget når det gjelder denne saken, men De Frøken Krog har Fremtiden for Dem. Gina viet hele sitt voksne liv til kvinnekampen og var en foregangskvinne også på andre områder: Hun var en av de første kvinnene som gikk i fjellet og var på flere fotturer i Jotunheimen. Kamp og splittelse Gina var sterkt inspirert av engelsk og amerikansk mønster i kvinnesaken, og la seg tidlig på en radikal linje. Hun ville ha like økonomiske, politiske og sosiale rettigheter for kvinner og menn, hun godtok ingen halvveis- eller delvise løsninger. Det var mange som var for kvinnesaken, men de hadde høyst forskjellige oppfatninger av hva som var riktig og viktig å kjempe for. Kvinners stemmerett var et av de mest omstridte temaene, og de som kjempet for den, møtte mye motstand. Det skulle bli tydelig også i Norsk Kvinnesaksforening, som Gina var med og startet opp i I en artikkel i Nyt Tidsskrift i 1884 gikk Gina ut med sine tanker om stemmerett for kvinner, og i november 1885 kom det til full splittelse i Kvinnesaksforeningen etter at Gina hadde holdt sitt foredrag Stemmeret for kvinder. Daværende formann Hagbard Berner trakk seg i protest mot at Gina i det hele tatt fikk slippe til med sitt foredrag om stemmerett, mens Gina reagerte ved å starte Kvinnestemmerettsforeningen, der bare kvinner hadde adgang; kvinnefrigjøringen måtte være kvinnenes eget verk. Det samme gjentok seg i 1898, da Kvinnestemmerettsforeningen ville legge seg på en mer moderat linje i stemmerettsspørsmålet. Gina brøt ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen. Hun startet også Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, og satt som leder der til sin død i Frihet og selvstendighet Gina Krog var redaktør av tidsskriftet Nylænde i nesten 30 år, fra oppstarten i 1887 og til sin død i Fra 1893 tok hun også over det økonomiske ansvaret for bladet. Gjennom Nylænde fikk hun mulighet til å sette dagsorden i kvinnekampen, og det var en mulighet hun benyttet til fulle. - Det er ingen ting som gjør en så fri og selvstendig som nettopp kampen for frihet og selvstendighet, sa Gina Krog i Gjennom en livslang kamp bidro hun til å gi alle Norges kvinner økt frihet og selvstendighet, ved å kjempe for den Det er ingen ting som gjør en så fri og selvstendig som nettopp kampen for frihet og selvstendighet. grunnleggende rettigheten stemmerett er. De to viktigste argumentene hennes var at stemmerett for kvinner var rettferdig og til nytte for samfunnet, da også menn. Jeg tror ikke norske kvinner hadde fått stemmerett så tidlig som i 1913 hvis det ikke hadde vært for Gina Krogs personlige bidrag i denne kampen. Da Gina Krog døde 14.april 1916 ble hun den første kvinne som ble gravlagt på Statens bekostning. Det arbeidet hun la ned for kvinnesaken forplikter oss til å fortsette kampen for kvinners rettigheter, og ikke minst til å bruke stemmeretten, en hardt tilkjempet rettighet vi har takket være kampen som Gina Krog og hennes kampfeller førte. 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 Dagens tips GOD, GOD SAMVITTIGHET NYHET! SUNT & GODT Produkter av norsk kvalitetskjøtt renskåret for fett, naturlig rik på proteiner, har lite karbohydrater, men det aller viktigste på en fi n sommerdag: Nydelig smak! SE HELE SERIEN OG FÅ GRILLTIPS PÅ GRILLGILDE.NO SIDE 18 I BYGDEKVINNER 02/2013

19 Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Aktuelt Miljøskaping Miljø er mangt og mykje, heilt frå ozonlaget til plastposar, frå genmodifisering til jordvern. Mykje av dette er stort og langt utanfor vår rekkevidde, vi gir på ein måte opp og tenkjer at det får gå sin skeive gang. Kva kan vesle eg gjera for forskjell? Miljø er også både fysisk og psykisk eller ei blanding av desse. Dette skal handle om bygdemiljø. Ettersom dette er bygdekvinnelaget, skulle konseptet «bygd» vera kjent, altså eit geografisk område der det er og/eller har vore gardsdrift og matproduksjon. Og der vi bygdekvinnene held til. Kva kan vi gjera for å skape eit godt miljø? Nyttar det? Hjelp det? høyre til. Vi treng å kunne støtte kvarandre og glede oss saman. Det finst både suksess og motgang i dei fleste bygder. Å gjera noko saman, å vera ein del av noko, skapar identitet. Og så treng vi å vera i aktivitet, både fysisk og psykisk. Om du er med i eit bygdefellesskap, har du ulike mogelegheiter, men også ansvar. Du har ansvar for å føre det vidare, få det til å vekse og gro, skape noko nytt og vera villeg til å ta i eit tak. Og vips, så har du eit godt bygdemiljø! Ein plass det er godt å vera og leva, eit samfunn for alle. Er dette for rosenraudt, for Kardemommebyaktig? Vil folk flest helst sitte heime og surfe på nettet? Vil vi kvinner heller vera på Facebook og fortelja om dei nybaka bollane og dei kjekke barna i staden for å delta med bollebakst og trene handballaget for barn? Eit tankekors, det?! Eg er einig i at det ser litt ille ut ein gong i blant. Folk er så travle og vil berre ha, men ikkje yte. Om det no er slik, veit vi også at alt går i bølgjer. Før eller seinare snur trenden og noko nytt dukkar opp. Samfunnet er stadig i endring. Så om du trur på bygda og vil delta i miljøet, så berre driv på med ditt, saman med andre likesinna. Ver ein miljøskapar, tru på verdiane dine og hald bygda i gang! Ein må starte i det små og med det nære. «Tek kvar og ein sin vesle stein er snart vår åker rein.» Her må det altså samarbeid til. Alle gode krefter i bygda bør møtast og så lagar ein eit årshjul for alt som skjer og bør skje og kven som har ansvaret for det. Når fleire sit saman slik, dukkar det gjerne opp nye idéar også, slik at hjulet får endå fleire eiker og blir stødig og rullar trygt avgarde. Det vi treng i alle bygdesamfunn, er møteplassar, og då meiner eg ikkje Facebook. Barn, ungdom, vaksne og eldre treng å møtast på ordentleg og føle eit fellesskap. Kanskje gjera noko saman, oppleve noko, skape aktivitet og liv i bygda. Dei fleste bygder har ulike lag, organisasjonar, klubbar og føretak som kan samle kreftene, bli sterkare og tenke nytt. Kva er det grunnleggande viktigaste for oss menneske? For at vi skal utvikle oss godt og rett har vi eit behov for å vera kreative, bruke evnene våre og skape noko av verdi. Det kan du gjera i ei slik bygd. Vi menneske treng eit fellesskap, vi treng å 02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 19

20 Inspirasjonsseminar Bygdekvinner i Lillehammer oktober Norges Bygdekvinnelag ønsker velkommen til til en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og latter. Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Derfor vil vi bruke disse dagene sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og erfaringsutveksling. Til seminaret kommer flere spennende innledere: Aslak Sira Myre Bygda sett med asfaltøyne. - Har bygda og bygdekvinnene en framtid? Daglig leder av Litteraturhuset og samfunnsdebattant Før du reiser hjem, har du også knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet og fått med deg noen gode opplevelser. Norges Bygdekvinnelags organisasjonshåndbok har vært på service og vil fremstå i ny drakt. Denne vil bli presentert, og vi skal sammen diskutere bruken i eget lagsarbeid. Feiring av 100-årsjubiléet for kvinners stemmerett blir det også. Lokallag oppfordres til å investere i egne tillitsvalgte ved å sponse reise og opphold. I retur får laget inspirasjon og kompetanse til videre arbeid. Sylvia Brustad Om livet i toppolitikken og hvordan stå i stormen Fylkesmann i Hedmark og tidligere stortingspolitiker og statsråd Åslaug Haga God organisering gir slagkraft Direktør for Global Crop Diversity, tidligere stortingspolitiker og statsråd Harald Stanghelle Bygdekvinner som samfunnsaktør? Politisk redaktør i Aftenposten Vi skal også oppleve forestillingen Ibsens kvinner med skuespiller Juni Dahr SIDE 20 I BYGDEKVINNER 02/2013

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og de fire strategiske grepene vi har valgt for å styrke organisasjonen:

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og de fire strategiske grepene vi har valgt for å styrke organisasjonen: Arbeidsplan for Norges Bygdekvinnelag 2015-2016 Norges Bygdekvinnelag er en organisasjon i vekst. Vi har mange aktive og sterke lokallag i hele landet. Vi er inspirator og pådriver for gode kvinneliv og

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ha en god og motiverende sommer!

Ha en god og motiverende sommer! vvvvvv 5. utgave / juni 2012 ffff Ha en god og motiverende sommer! Selv om sommerværet enda ikke har innfridd over hele landet sier kalenderen at nå er det juli, og tid for ferieavvikling. Det skal bli

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014

Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Sted: Grue Kommunehus, Hedmark Dato og tid: Klokka 11:00 til 19:00, 25. oktober, 2013 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud,

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass.

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli mer synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag Årsmelding Nordland Bygdekvinnelag 2013 I Fylkesstyret- representasjon m.v. 2013-2014. 1. Fylkesstyret. Leder: Oliva Bratteng, 8725 Utskarpen 41468806 Nestleder: Liv Pettersen, 8110 Moldjord 48305275 Sekretær:

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Hei alle gode husflidsvenner og lokallag i Oppland Husflidslag. Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Oppland husflidslag inviterer til kurs og årsmøte på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Det er nå blitt

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Sted: NBU kontoret, Oslo Dato og tid: Fredag 4. april, kl 09:30 til 18:30 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud, Kari Geitle Nesthus,

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Beredskap i Norges Bygdekvinnelag

Beredskap i Norges Bygdekvinnelag Beredskap i Norges Bygdekvinnelag Forord Beredskap handler om å være forberedt på små og store uønskede hendelser som kan oppstå i et samfunn. Beredskapstanken er en grunnleggende og naturlig inngang til

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

INFORMASJON om førestellinga:

INFORMASJON om førestellinga: BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE Juni/juli 2015 ************************************************************************************************************ Tema juni: Førestillinga Månadens song: Alle songane

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

LEAN Sunt bondevett satt i system

LEAN Sunt bondevett satt i system LEAN Sunt bondevett satt i system Vi fokuserer på; LEAN i TINE, NORTURA og GENO i dag Litt av historia bak LEAN tankegangen Faktiske resultat i norske bedrifter LEAN fungerer i praksis 5 S system og orden

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Periodeplan Januar, Februar og Mars for Lyderhorn ved Valheim barnehage

Periodeplan Januar, Februar og Mars for Lyderhorn ved Valheim barnehage Periodeplan Januar, Februar og Mars for Lyderhorn ved Valheim barnehage Godt nytt år, og velkommen inn i 2015 Kjære dere! Vi takker for en flott oppstart i 2014, og har en fin gruppe med barn på Lyderhorn.

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer