sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer 1-2007 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Postboks 210, 8651 Mosjøen. Leder; Kristian Karlsen. Øvrige i styret: Åsa Hellem, Inger Hvidsten og Jonny Løe. Salten naturlag Postboks 851, 8001 Bodø. Arne Fjalstad, Aud Pedersen og Ingvild Gabrielsen. Trondheim Nyttevekstforening v/inger Christin Aune, Lokes veg Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Berit Austeng, Margot Nystad, Bente Elisabeth Lind og studieleder Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv. 13 A 6018 Ålesund. Øvrige i styret: Anke Brekke, Berit Carlsen, Osvald Grande og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen Molde. Øvrige i styret: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrige i styret: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad,Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrige i styret: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Postboks 1940, 5508 Karmsund Leder: Gerd Jorunn Christensen. Øvrig styret: Ingebjørg Stene Jacobsen, Wenche Lindvik, Erna Lindøe, Gunnbjørg Lomeland og Per Bjarne Myhre. Nyttevekstforeningen Avd. Sør-Rogaland, Jærsoppen Adr. Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Ellen Bø Nedrehagen. Øvrig i styret: Geir B. Lorentzen, Else Gunn Lunde, Nina Irene Olsen, Svein Ræder, Torunn Møllerhaug Tysvær. Agder soppforening Adr Anne Huvestad, Vågsnes Kongshavn. Leder: Anne Huvstad. Øvrig styret: Inger Lise Fonneland, Unni Hammering, Ingunn Hellerdal, Jytte Kaas, Gerd Bakke og Dag Pettersen. Romerike soppforening Adr: Nordahl Griegsgt. 5, 2000 Lillestrøm. Leder: Sissel Vågane, Øvrige i styret: Birgitta Birkeland, Anja Helgestad, Lisa G. Khanal, Laila Trosdahl- Iversen og Ann-Mari Sahlberg. Fortsettes på tredje omslagsside

3 MARS INNHOLD årgang 3 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: Styret Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Wenche Eli Johansen, Håvard Kauserud, Marthe Seem, Finn-Børre Stokholm. Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Jon-Otto Aarnæs Daglig leder Torborg Galteland Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, Anne Molia, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Røereika, Røer gård på Nesodden, som er beregna til å være ca år gammel. Foto: Anne Molia. Redaksjonelle linjer... 5 Nytt fra forbundsstyret... 7 Innkalling årsmøtet... 8 Kåseriet... 9 Om eik Quercus, eikeskog og kjuker som hører eika til Anne Molia Mykorrhiza - samspillet mellom trær og sopp Klaus Høiland Kjuker og trær Leif Ryvarden Sopp i fokus Julesopp 2006 Per Fadnes Svartsurbær - prydbusk og helsebombe Øyvind Stensrud Blått fargestoff fra vaid - Europas svar på indigoplanten Berit Knai Johansen BioFokus Lesernes sider Invitasjon til kongress Boletaria Nytt fra Forum for soppfargere Vi besøker lokalforeningene Program for lokalforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 50

4 Sopptur til USA august 2007 Som tidligere annonsert inviteres det til sopptur til USA i august Turen vil gå til det østlige USA i statene Pennsylvania og West Virginia. Det blir bl.a. deltagelse på den store årlige samlingen til NAMA (sammenslutningen av amerikanske og kanadiske soppamatører) i Pipestem, West Virginia, og det blir besøk hos Western Pennsylvania Mushroom Club med turer og opplegg. Det blir også noe tid på egenhånd. Pris som inkluderer fly til Pittsburgh, leiebil hele tiden inkl. forsikringer, deltagelse i Pipestem og overnattinger på grei hotellstandard er ca. kr ,- I tillegg kommer bensinutgifter og utgifter til mat utenom oppholdet i Pipestem. Vi kan love vakker natur og flotte soppskoger i Appalachian Mountains. Påmelding innen 2. april til Hans Myhre mob eller Even W. Hanssen mob AGARICA Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se 4

5 Redaksjonelle linjer Alle elsker vi trær, og mye i dette nummer av sopp og nyttevekster er en kjærlighetserklæring. Eikeskogen fokuserer vi spesielt på. Vi kan videre lese om trær som vertskap og trær som ektefeller. Uttømmende er dette ikke; vi kunne med letthet ha fylt et helt nummer med disse fantastiske skapningene. Og, det kan bli mer: Treet som nyttevekst må vi se nærmere på en gang. Nytt i dette nummer er også et dypere fokus på lokalforeningene i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Bergen er først ute, og andre står i kø for senere numre. Redaksjonen tror dette blir mer interessant for leserne enn den summariske oppramsingen av referater som vi har vært vant til fra tidligere. Redaksjonsstaben er ny fra og med dette nummer. Etter to års sammenhengende virke trer Anna-Elise (Lillemor) Torkelsen og Klaus Høiland ut av redaksjonen. De to skal ha mye av æren for det sopp og nyttevekster er blitt. De er begge biologer av profesjon, og den faglige dyktigheten er ubestridelig. Lillemor er bortimot verdensmester i korrekturlesing og foreningshistorien kjenner hun bedre enn noen annen. Klaus er den store pedagogen, og han sier aldri nei til å levere bidrag når han blir spurt. Det er vi sikre på at han vil fortsette med. En varm takk går til dem begge. De to nye i redaksjonen er også biologer. Anne Molia arbeider på soppherbariet ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo, og Øyvind er doktorgradsstudent ved Biologisk Institutt på Blindern. Ansvarsfullhet, kreativitet og sans for form og farge blir nyttige egenskaper i Annes arbeid med bladet. Dessuten har hun et solid nettverk i inn- og utland. Øyvind er arbeidsom og skrivevillig og han ligger ikke langt bak Lillemor i kunsten å lese korrektur. Begge har de et engasjement som kjennetegner dem som brenner for de oppgaver de påtar seg. Et varmt velkommen går til dem begge. Lillemor Klaus Anne Per A. Bergersen Øyvind SN - 1/2007 5

6 notiser Copyrightmerket Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. Det er ikke noen forskjell å sette merke på. Merket er derfor konsekvent utelatt fra og med dette nummer av sopp og nyttevekster. Rettelser I nummer 3/2206 står et innlegg fra Aud og Knut Steinar Pedersen på side 40. Overskriften er Løvhaugen. Det burde være fremkommet at soppen på bildet er blå ridderhatt Lepista nuda. Bildet på side 30 er tatt av Stephen Barstow, som har alle rettigheter til det. Eksemplet på formelbruken på side 11 munner ut i svaret 1,2 dl. Flere har påpekt at riktig svar er 1,33, og disse må nok gis rett. At galt svar er satt inn for å teste lesernes oppmerksomhet blir vel for drøyt? Deadline Nr. 2/2007 er planlagt postlagt den 11. juni. Stoff som skal med må være redaksjonen i hende senest 14. mai Høstsopptreff 2007 i Trondheim 7-9. september arrangeres på Quality Hotell Panorama, Heimdal Påmelding innen 1 juli til Trondheim nyttevekstforening ved Hanne Edvardsen, Tunveien 11B, 7058 Jakobsli tlf. jobb: tlf. privat Deltageravgift kr. 400,- betales til konto innen 1. august Hver enkelt deltager tar kontakt med Quality Hotell Panorama direkte. Tlf.: , fax: , Pris pr. person pr. døgn i dobbeltrom kr. 895, i enkeltrom kr Dette inkluderer: - Overnatting med frokost - Selvsmurt lunsjpakke, - Kaffe/te i medbrakt termos, - 3-retters middag i restauranten, - Plenumsal tildekt m/plast pr. dag, - Kaffe i pauseområdet under møtet, - Fri parkering. Dagpakke for de som ikke overnatter på hotellet: kr. 375 pr. dag. Attraksjon: Fungaen i de rike trønderske granskogene. Mer om treffet: nathist/nbf_tla/sopptreff eller link fra Norsk sopp og nyttevekstforbund sentralt. 6 SN - 1/2007

7 Nytt fra Forbundsstyret Vi skriver mars og det meste av landet er dekket av snø fremdeles litt tidlig for ferske nyttevekster og sopp utendørs. Men på forbundets hjemmesider fortsetter aktivitetene ufortrødent, med ferske soppbilder, diskusjoner, aktuell sopplitteratur, årets kommende arrangementer og mye annet. Bortsett fra alle årsmøtene har det vært en relativt rolig periode for medlemsforeningene og for forbundet. I forbundet har den kanskje viktigste aktiviteten vært knyttet til å få årsregnskapet på plass og få sendt ut ajourførte medlemslister og kontingentrestanser til medlemsforeningene. Ved utgangen av året hadde forbundet 3471 medlemmer og 23 medlemsforeninger. For oss i forbundsstyret var det en stor glede å se at så mange fant vegen til Vintersopptreffet 2007 hele 176 deltagere møtte fra alle kanter av landet. Her holdt blant annet Tommy Knutsson fra Øland foredrag om store og spennende ville sjampinjonger, og vår andre svenske gjest, Mikael Jeppson, viste bilder av de sjeldneste styltesopper og jordstjerner fra vårt eget land. Vi håper alle fant noe å glede seg over både ved faglig påfyll og sosialt samvær under tilstelningen. Vi fikk også en spektakulær presentasjon av utrolig flotte soppfargete plagg vist på cat-walken av soppfargerforumets medlemmer (og slekt og venner). Soppfargerne fortsetter å imponere med sin kunstneriske kreativitet og villighet til å prøve ut stadig nye bruksområder for soppene. Stor takk til ansvarshavende Jon-Otto Aarnæs og hans medarbeidere Anne Molia og Håvard Kauserud for arrangementet. To gledelige begivenheter på publikasjonssiden fant sted like før jul: En av forbundets moderforeninger, Nyttevekstforeningen, fikk sin mer enn 100årige historie behørig dokumentert ved at Våre Nyttevekster nr. 4 for 2004 endelig kom ut, og forbundets eget blad, Sopp og nyttevekster, fikk en søster, nemlig Agarica et fagtidsskrift for sopp. Den nære historien om hvordan folk i Norge levde og livnærte seg for bare få generasjoner siden blir belyst i det historiske heftet og Nyttevekstforeningens mangeårige sekretær, Anna-Elise Torkelsen, har gjort en glimrende jobb med å trekke ut essensen av foreningens virke i dette heftet. Det berettes om mye imponerende virksomhet fra tidligere tider, bl. a om eksport av bær fra Norge til en verdi av kr i ! Og det gjengis mange minneverdige episoder, bl.a. da kong Haakon 7 var gjest på Nyttevekstforeningens årsmøte. Han var foreningens høye beskytter og tok sin oppgave alvorlig. Både han og kong Olav kjente godt til foreningens virke, som i eldre dager nok har vært mer samfunnsnyttig enn i senere perioder. Vi står nå foran Årsmøtet 2007, som vi håper vil bli en hyggelig begivenhet, forhåpentligvis med demonstrasjoner av friske grønne skudd på øyene i Oslofjorden den påfølgende dagen. Før den tid skal styret ansette daglig leder i 60 % stilling vi har overlevd en kriseperiode takket være vår tidligere daglige leder Torborg som har vikariert i stillingen det siste halve året. Styrets ønske for våren er at alle kurs og grøntturer som ligger i startgropen skal bli til givende begivenheter! Gro Gulden, forbundsleder SN - 1/2007 7

8 Innkalling til Årsmøtet 2007 Årsmøtet 2007 vil bli avholdt i Kristine Bonnevies hus (biologibygningen) på Blindern, (Oslo), lørdag 28. april kl Etter møtet vil Kristina Bjureke holde kåseri om vegetasjon og natur på øyene i Oslofjorden. Søndag formiddag vil det bli arrangert tur til øyene i Oslofjorden med Anna-Elise Torkelsen som turleder. Ifølge gjeldende vedtekter er Årsmøtet åpent for alle medlemmer i forbundet. Fremmøtte deltagere må angi hvilken lokalforening de møter for, og til sammen stemmer representantene for hver forening for det antall medlemmer lokalforeningen har ved årsskiftet. Dersom en lokalforening ikke har noen medlemmer representert på møtet kan den på forhånd gi fullmakt til en annen forening eller til et forbundsstyremedlem. Dette kan bli en komplisert prosess og vi ber herved lokalforeningene vurdere hvordan de vil være representert på Årsmøtet. Medlemmer som ikke representerer en lokalforening er velkommen til møtet, men har etter gjeldende vedtekter ikke mulighet til å stemme. Agenda og sakspapirer til Årsmøtet vil bli lagt ut på forbundets hjemmeside og sendes dessuten elektronisk til alle medlemsforeningene innen den vedtektsfestede fristen, dvs. innen fredag 13. april, dog helst før påske. Under årets agenda vil styret fremme et forslag om nye vedtekter. Dette forslaget vil inneholde mange endringer i forhold til gjeldende vedtekter. Til orientering gjengis nedenfor ordlyden av forbundets gjeldende vedtekter når det gjelder Årsmøtet Årsmøtet Norges sopp- og nyttevekstforbunds høyeste myndighetsorgan er årsmøtet. Årsmøtet består av representanter utstyrt med fullmakt fra sin lokalforening, samt forbundsstyrets medlemmer. Representantene for lokalforeningene stemmer for foreningens antall hoved- og husstandsmedlemmer slik dette fremkommer i liste over medlemmer som var à jour med kontingenten den 31. desember kalenderåret før årsmøtet. I tillegg til lokalforeningsrepresentantene og forbundsstyrets medlemmer kan alle medlemmer av forbundet delta i årsmøtet med tale- og forslagsrett. Styret kan gi økonomisk støtte for å sikre at alle lokalforeninger blir representert. En lokalforening kan ved forfall gi stemmefullmakt til annen lokalforening eller til et forbundsstyremedlem. Ordinært årsmøte innkalles av styret med minst 14 dagers varsel, og avholdes hvert år innen utgangen av april. Forslag som ønskes behandlet på ordinært årsmøte må sendes styret skriftlig innen utgangen av februar. Det føres protokoll fra årsmøtet. Møtet velger ordstyrer samt to medlemmer til å underskrive protokollen. Årsmøtet skal behandle: forbundsstyrets beretning om virksomheten siden forrige ordinære årsmøte regnskap pr. 31. desember budsjett og årsplan for inneværende år fastsettelse av kontingentsatser innkomne forslag valg til forbundsstyret valg av revisor(er) valg av tre medlemmer til valgkomité Vedtektsendringer krever tilslutning av minst to tredjedeler av det antall stemmer som er representert på årsmøtet. Andre vedtak skjer ved alminnelig flertall blant de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt. 8 SN - 1/2007

9 Trilletroll Vi satyrer fra de greske skoger har med interesse fulgt debatten i norske media om vern av Trillemarka i Numedal. Det biologiske mangfoldet må vernes, det er vi enig i, men det synes som om debatten hittil har begrenset seg til dyre-, plante- og soppriket. Hva med våre slektninger der nord - trollene? Kom ikke og fortell oss at dere ikke har sett dem! Avbildninger finnes i avisene nesten daglig, men et utrenet øye kan lett forveksle dem med røtter, rotvelter, læger, steiner og gamle trær. Se bedre etter neste gang, ta dem inn i rødlistene, og sørg for at de ikke dør ut. Nå vil nok mange hevde at de granbevokste kjempene ikke er vern verdig; de er strengt tatt ikke spesielt snille, de er tvert om ganske ondskapsfulle. Hertil kommer at deres intelligens er svakt utviklet og at de er farlige for jomfruer og annet skogfarende folk. Men mangfold er jo viktig, og trollene er sikkert ikke mindre viktige enn giftige planter og slørsopper. Men når sant skal sies så må vi nok få lov til å påstå at vi fauner og satyrer er trollene overlegne både i utseende, moralsk adferd og intelligens. Dette gjenspeiles ikke minst i kjærlighetslivet. I de antikke skoger elsker vi de frodige og glade fjellnymfer, mens trollene later til å foretrekke anemisk og strigråtende kongsdøtre som de røver inn til seg i berget. Trist er det - et liv uten gjensidig lyst og glede, preget av tvang, fangenskap og fandenskap. Hos oss er det andre boller (hvis dere tillater billedbruken); våre nymfer har runde former og imøtekommende sinn. Ta for eksempel den mest kjente av dem: Eko. Hun er så imøtekommende at hun gjentar alt hennes bukkefotede og hornprydede elsker sier, uten å protestere på noe. Men hun er nå kvinnfolk, da. Vi kan neppe stole hundre prosent på hennes troskap. Etter hva vi har hørt kan hun ha vært hos trollene i Rollag og etterlatt seg elskovsfrukter: barn altså. Riktignok har vi ikke selv sett dem, men vi kan ha hørt om dem! Oreader kalles våre fjellnymfer på vårt mål. Og hva skal vi da si om ryktene fra dere i det høye nord? Det skal være barn der som lyder navnet Marasmius oreades. Påstander om at dette er en sopp (nelliksopp), kan vi ikke riktig tro på. Dessuten finnes Lepiota oreadiformis som visstnok også skal være en sopp (blek parasollsopp). Hah! Nymfeformet, liksom. Men sjalusi er ikke vår sterkeste side, her er nok av nymfer. Og blir vi lei av dem så har vi den kvinnelige del av gudeverdenen, den såkalte gudinneverdenen. Afrodite er en lekkerbisken, og ikke helt utilnærmelig. Verneverdig er hun også. Pan kåseriet SN - 1/2007 9

10 Trær 10 SN - 1/2007 Foto: Tom Hellik Hofton

11 Om eik Quercus, eikeskog og kjuker som hører eika til Eik Quercus hører til i bøkefamilien. Hvor mange arter av eik det fins på verdensbasis er ikke lett å si da forskjellige arter krysser med hverandre, og oppfatningen av hva en art er varierer. Ifølge Carlsson & Hagman (2002) fins det ca. 400 arter på verdensbasis, hvorav 20 arter i Europa, mens det i Store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa (Grey-Wilson & Blamey 1995) står at det fins 800 arter på verdensbasis. I Norge og Sverige har vi to arter av eik; sommereik Quercus robur og vintereik Quercus petraea. Sommereik er et større tre enn vintereik, og de skilles ved at vintereik har stilka blader mens sommereik har bladplata rett på greina. Hos nøttene er det omvendt; vintereikas nøtter sitter rett på greina, sommereikas nøtter er stilka (Lid & Lid 1994). Disse to artene er ikke alltid lett å skille fra hverandre i områder hvor begge fins fordi de krysser seg med hverandre, og mellomformer forekommer. Eik er det treslaget hos oss som oppnår lengst levealder, og som bruker lengst tid fra det dør til alt trevirke er borte. På grunn av høy alder og mangfold i nedbrytningsgrader i kombinasjon med kontinuitet i alder og nedbrytningsgrad er eik det treslaget i Norge som huser størst biologisk mangfold. Utbredelse Utbredelsen av eikeskog i Norge er i den ytre kystnære delen av østlandet, sørlandet og sør-vestlandet, se figur 1 (Skard 2002). Dette sammenfaller med nemoral og boreonemoral sone, se figur 2 (Moen 1998). I nemoral SN - 1/2007 sone har ikke eika problemer med å etablere seg, mens den i boreonemoral sone krever lune, varme steder. Eik i slutta bestand går så langt nord som til Tingvoll på Nordmøre i vestlig del av landet, mens den i østlig del går til Nesodden i Akershus. Dette er områder med gjennomsnittlig høy sommertemperatur, og tetratermen (gjennomsnittlig temperatur av de fire varmeste mnd. i året) gir godt sammenfall med utbredelsen av eik som skog (Rønning 1993). For eik, sammen med ask Fraxinus excelsior og spisslønn Acer platanoides, er tetratermen 12,5º C. Denne tetratermen er betydningsfull for tilstrekkelig frømodning og tilstrekkelig tid til dannelse av vinterknopper. Eik hører til edelløvskog sammen med ask, spisslønn, svartor Alnus glutinosus, lind Tilia cordata, bøk Fagus sylvatica, hassel Corylus avellana og alm Ulmus glabra. Historie Seintvoksende treslag sies å være lavtproduserende (Rønning 1993). Fordi det tar mange år før eik gir trevirke var det tidligere viktig å utnytte annen produksjon hos treet enn veden. Bruk av lauv og greiner til dyrefôr gjorde at eikene blei styva. Denne tilbakeskjæringa/foryngelsen av greiner bidrar til at trekrona holder seg ung og frisk, og den forlenger treets levealder. Fordi den er seintvoksende kan den bli veldig gammel. Eik er ikke lett å aldersbestemme fordi den ofte blir uthult av forskjellige råtesopper. En av Sveriges største, ja kanskje Europas største eik, er ANNE MOLIA - 11

12 Fig. 1. Eikas utbredelse i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Kilde: Skard, O Trær - røtter i kulturhistorien. Landbruksforlaget, s. 55. Rumskullareken (Carlsson & Hagman 2002). Den er hul, og anslått til ca. 850 år (sikkert mellom 750 og 950 år). Den danske Kongeegen skal være bort imot 1900 år gammel (Skard 2002). I tillegg tar det flere hundre år å bryte ned veden etter at den har falt om kull. Sverige har mange kjempeeiker. En av grunnene til dette er at Kong Gustav Vasa i 1558 forbød avvirkning av bærende tre: eik, bøk, apal, hassel, asal, rogn og hegg. Restriksjonene kom til å bli beholdt lengst for eik på grunn av treslagets betydning for skipsbygging. Først i 1830 kunne bøndene løse ut eik på egen mark, mens staten beholdt kontrollen på kirkens mark helt Fig. 2. Vegetasjonssoner i Norge og nabolandene. Legg merke til sammenfall mellom eikas utbredelse (fig. 1) og nemoral sone (rødt) og boreonemoral sone (oransje). Kilde: Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, s. 92. fram til 1933 (Carlsson & Hagman 2002). I Norge har vi ikke hatt disse restriksjonene. Tvert imot raserte danskekongen eikeskogene i Sør-Norge på jakt etter skipstrevirke i årene (Skard 2002) med den følgen at store eiker blei avvirka. Samtidig foregikk det storstilt hugst av eik til kullbrenning ved de mange jernverkene. Behovet for kull var enormt, og all lett tilgengelig skog blei avvirka (Heggland 2006). De siste femti åra har det blitt drevet et bevisst treslagsskifte. Eik har blitt erstatta med gran som har raskere vekst/ høyere produksjon, noe som gir grunneier raskere 12 SN - 1/2007

13 utbytte. Eik har blitt hogd for å gi lys til granplantefelt og etterlatt i skogen, eller eika har blitt gitt bort på rot til vedhogst, for så å bli erstatta med gran. Derfor er det mest på utilgjengelige steder man i Norge kan finne gamle eikeskoger med naturskogspreg. Om det ikke fins så mange gamle eiker knytta til skog i Norge så fins det noen, som regel planta, solitære trær som har anselig størrelse og alder. Disse er ofte tuntrær eller knytta til bosettinger på annen måte. De første fredningene vi hadde i Norge var vakre enkelttrær og sjeldne naturforekomster. Den første fredinga skjedde i 1914, hvor eventyrskriveren Jørgen Moes omtalte eiketre Den Gamle Mester ved Noresund i Krødsherad (Buskerud) blei freda. I Mellom-Europa er edelløvskog den mest vanlige skogtypen (Rønning 1993). Hos oss er den nordlige utløpere av denne type skog. Det henger sammen med istider da all vegetasjon fraus bort. Tida det tar for reetablering er forskjellig fra art til art, og eik har store og tunge frø. Spredningen av slike arter går seinere enn for arter med lette frø. Man regner med at det er ca år siden eika kom til Sverige etter siste istid (Carlsson & Hagman 2002), og at den kom til Norge via nabolandet i øst noe seinere. Eikas økologi Edelløvtrærne assosieres vanligvis med næringsrik mark, men eik har ikke egentlig krav til dette (Rønning 1993, Fremstad 1997). Ved naturlig suksesjon vil eik i de områder hvor gran fins bli utkonkurrert av denne. Som resultat blir eika pressa ut til de mer skrinne områdene hvor gran ikke trives. På skrinnere områder kan naturlig eikeskog fins i rein bestand, eller i blanding med andre nøysomme treslag som bjørk Betula spp. og osp Populus tremula. Felt- og bunnsjiktet vil her være fattig, og mangle den frodighet og artsrikdom som kjennetegner edelløvskogene (Rønning 1993). SN - 1/2007 Svovelkjuke Laetoporus sulphureus, en økologisk viktig art som angriper kjerneveden lager kraftig brunråte, 13 noe som igjen kan føre til uthuling av vertstreet. Foto: Anne Molia

14 14 SN - 1/2007 Forsideeika på nært hold: Sigrid, Jostein og Vilde Johansen forsøker å nå rundt Røereika, men armene strekker ikke helt til. Foto: Anne Molia.

15 Eik utvikler pælerot. Denne type rot går dypt i bakken og er tilpassa skrinn mark, hvor den kan klore seg fast i bergsprekker. På grunn av at rotsystemet går dypt er eika lite utsatt for vindfelling. Eikeskoger på rikere mark, samt åkerholmer med eik, er som regel et kulturprodukt, og kan fins i rein bestand eller i blanding med andre edelløvtrær. Enkelte kjuker knytta til eik Kjuker er avhengig av levende eller dødt materiale, som regel av tre, for å leve (mykoparasitter fins, men disse er også avhengig av vert for sin vert). Enkelte arter er knytta til spesifikke treslag og fins ikke på andre. Eik er det treslaget hos oss som huser størst biologisk mangfold. Man antar at minst arter er knytta til eik, av disse er det arter av mose, sopp og lav (Hultengren et al. 1997). Krav til alder, vertens nedbrytningsgrad, følgearter, suksesjonsstadium, eksposisjon, fuktighet, artenes spredningsmuligheter m. m. spiller en rolle for hvilke arter som har mulighet for etablering. Kjuker kan opptre som saprofytter eller som parasitter. Noen kan til og med danne mykorrhiza, og forholdet ansees da som mutualistisk. Mange arter kan fins i et område uten at vi klarer å observere dem. De fruktifiserer sjelden eller bare spesielle år (fuktighet, temperatur m.m. spiller inn). Så sjeldenhet er ikke alltid lett å bedømme ut fra tilstedeværelse av fruktlegemer. For artsbeskrivelsene nedenfor har følgende litteratur blitt lagt til grunn: Breitenbach & Kränzlin (1986), Ryman & Holmåsen (1992), Ryvarden & Gilbertsen (1994),, Tickor i Sverige (http:www.algonet.se/%7efungus/tickor.html). Utbredelsesopplysninger er fra NSD (Norsk SoppDatabase, Universitetet i Oslo: (http://www.nhm. uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm). Eikemusling Daedalea quercina (L.:Fr.)Pers. Dette er i all hovedsak ei tropisk slekt, og det fins bare SN - 1/2007 En av våre vanligste kjuker i eikeskog, eikemusling Daedalea quercina, som ofte vokser på tørr og hard kjerneved, som for eksempel stubber. Foto: Lennart Gidholm denne arten innen slekta i Norge. Kjuka har korkaktig konsistens, er lett i vekt, og er korkfarga (heter korkmusling på svensk). Den er konsollforma, og hatteoversida er flat, konsentrisk fura og ujamn. Den har labyrintiske, utdratte porer (herav muslingnavnet). Slektsnavnet har den fått fra den delen av gresk mytologi som handler om Dáidalos som oppfant labyrinten, se faktaboks. Dette er ei flerårig kjuke som hos oss er knytta til eik, og som er karakterart for gammel, tørr og hard kjerneved, slik som stubber og greinhull. Ett funn er registrert på annet treslag i Norge, og det er på smørvalnøtt Juglans cinerea i Botanisk hage på Tøyen. Eikemuslingen er saprofytt og gir en brun Daidalos I følge gresk mytologi bygget kunstneren Daidalos labyrinten på Kreta, men blei sjøl innesperra i den sammen med sin sønn Ikaros. Han laga da vinger til sønnen og seg sjøl som han festa til ryggen med voks. Ikaros ville fly til sola, men da han kom nær sola blei temperaturen så høy at voksen smelta og vingene falt av, og Ikaros falt ned i havet. Daidalos fløy ikke så langt - bare til Sicilia. Han ble for ettertiden æret som alle kunstneres/håndverkeres stamfar. 15

16 Eikegreinkjuke Pachykytospora tuberculosa vokser også ofte høyt oppe, ofte på de nederste greinene, men kan også forekomme på stammen. Foto: Tom Hellik Hofton krympningsråte. Hyfesystemet er trimitisk. Kjuka fins i hele eikas utbredelsesområde i Norge i østlig, sørlig og vestlig del av landet, men går ikke lenger nord enn til Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Dette er en vanlig art med 301 registreringer i NSD. Svovelkjuke Laetoporus sulphureus (Bull.:Fr.) Murrill Dette er ei ettårig kjuke. Den er parasitt på levende trær (vokser sjelden på døde), ofte eik, men også på andre edelløvtrær. Kjuka har mange fruktlegemer i etasjer over hverandre, er gylden gul til lys aprikos på oversida og sterk svovelgul på undersida (i porelaget). Den forårsaker en kraftig brunråte i kjerneveden som kan føre til uthuling av treet. Brunråten, i form av brune terninger, kan sees i treets hulrom. Soppen har dimitisk hyfesystem. Utbredelsen er i hele eikas utbredelsesområde, men den blir sjeldnere jo lenger nord vi kommer. Det fins et par funn nord til Nordland. Den har altså nordligere utbredelse enn eik har. Dette er ei stor og iøynefallende kjuke som er lett å bestemme. Den er ikke krevende i forhold til substrat, og er derfor Oksetungesopp Fistulina hepatica ved basis av grov eik. Foto: Anne Molia relativt vanlig. Man finner den ofte i parker og hager, og ikke bare i skog. Antall registrerte funn i NSD er 202. Eikeildkjuke Phellinus robustus (P. Karst.) Bourdot & Galzin Dette er ei stor, hovforma kjuke med fruktlegemer som kan bli cm breie og 5-12(-15) cm tjukke. Den vokser aleine eller få sammen. Oversida er dekt med mørk gråbrun til gråsvart krusta som med tida sprekker opp. Kanten er avrunda mot undersida. Ofte vokser kjuka høyt oppe på stammen. Den angriper hard ved på levende trær (parasitt), og forårsaker hvitråte. Hyfesystemet er dimitisk. Arten vokser nesten utlukkende på eik hos oss, og er den eneste Phellinus-arten som gjør det. Soppen krever gamle trær, og fins i åpne til slutta miljøer. Den er relativt sjelden i Norge, og utbredelsen er fra Oslo og Akershus i øst og sørover til Øst-Agder. Kjuka har 92 registrerte funn i NSD. Eikeildkjuka hadde tidligere laveste rødlistestatus på den forrige rødlista fra Ved ny revisjon har den falt ut. 16 SN - 1/2007

17 En av våre mest sjeldne kjuker, tårekjuke Inonotyus dryadeus, ved basis av gammel, grov eik. Foto: Tove H. Dahl Oksetungesopp Fistulina hepatica (Schaeff.:Fr.) Fr. - NT Dette er ei ettårig kjuke som systematisk hører til i ordenen Poriales, men den er ikke i samme familie som de fleste andre kjuker - den har egen familie; Fistulinaceae. Oksetungesoppen har bare eik som vertstre her i landet, men sydover i Europa går den også på andre treslag. Angrep av denne soppen fører til brunråte, men dette angrepet går så sakte at det i begynnelsen SN - 1/

18 Eikeknivkjuke Piptoporus quercinus på gammel eik i Telemark. Foto: Arne Heggland bare gir en farge/glød til veden. Treverk angrepet av denne soppen er derfor etterspurt til panel i England. Hyfesystemet er monomitisk. Det sies at soppen er spiselig, og den kalles poor man s beefsteak. Arten er varmeelskende (termofil), og fruktkropper forekommer hyppigst høsten etter en varm sommer (slik som høsten 2006). Oksetungesopp fins i eikas utbredelsesområde så langt nord som til Sogn og Fjordane, og har også et par funn inn i landet på Østlandet (Stange kommune syd i Hedmark), og er registrert med 195 funn i NSD. Eikegreinkjuke Pachykytospora tuberculosa (DC.: Fr.) Kotl. & Pouzar - NT Eikegreinkjuke er ei resupinat, flerårig kjuke som på loddrett underlag kan ha antydning til fri kant. Den vokser, som navnet sier, oftest på greiner - helst på de nederste, grøvste greinene, eller i overgangen mellom hovedstamme og grein, og kan bre seg utover på greinas underside, på barken eller på barkløse partier. Kjuka er 1-10 mm tjukk, og er seig til trehard. Porene er runde til kanta, ofte med oppslissa poremunninger. Fargen er fra kremfarga til bleik oker til noe rosa. Den blir flekkete Artikkelforfatteren har funnet eikeildkjuke Phellinus robustus. For å finne denne kjuka må du som regel løfte blikket. Foto: Lennart Gidholm ved berøring. Hyfesystemet er trimitisk. Soppen vokser hos oss utelukkende på eik, levende eller død ved, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Utbredelsen er fra Østfold i øst, med et klart tyngdepunkt på sør-østlandet, blir sjeldnere vestover, med ett funn i Rogaland (Strand kommune) og ett i Sogn og Fjordane (Balestrand). Totalt er det registrert 142 funn av denne kjuka. Eikeknivkjuke Piptoporus quercinus (Schrad.:Fr.) Pilát - EN Eikeknivkjuke er ei ettårig kjuke som vokser på grove 18 SN - 1/2007

19 eiker, enkeltvis eller flere fruktkropper sammen. Den kan vokse ved basis av gammel eik eller også ofte høyt over bakkenivå. Kjuka ligner sin slektning knivkjuke P. betulinus men er gulere i fargen på hatteoversiden. Hyfesystemet er di- eller trimitisk. Angrep av denne soppen forårsaker brunråte. Dette er ei sjelden kjuke som har sitt absolutte tyngdepunkt i Telemark med 13 av 26 registreringer. De øvrige fins i Vestfold og Aust-Agder. Tårekjuke Inonotyus dryadeus (Pers.:Fr.) Murrill - CR Dette er ei av våre sjeldneste kjuker med bare ett registrert funn i Norge. Dette er ei karakteristisk kjuke, den vokser ofte ved stammebasis, og burde derfor være lett å få øye på, og ansees derfor ikke som oversett. I god vekst har kjuka rødgule dråper på hattens overside, noe som har gitt den det norske navnet. Den har, som de andre artene i Inonotusslekta, sølvskimrende poreåpning, monomitisk hyfesystem og er ettårig. Tårekjuke fører til hvitråte hos vertstreet. Etterord Dette er utdrag fra ei oppgave skrevet til kurset Svampkunskap IV, Vedsvampar - ekologi och artbestämning et distanskurs som jeg tok vår- og høstsemestret 2006 ved Universitetet i Umeå. Litteratur Breitenbach, J. & Kränzlin, F Fungi of Switzerland. Verlag mykologia, CH-6000 Lucerne. 412 s. Carlsson, Å. & Hagman, T Gamla ekar, Billes, Mölndal. 240 s. Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Grey-Wilsen, C. & Blamey, M Store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. 544 s. Heggland, A Første funn av den sterkt truede eikespesialisten safrankjuke (Hapalopilus croceus) i Aust-Agder. Agarica 26: Hultengren, S., Pleijel, H. og Holmer, M., Ekjättar: historia, naturvärden och vård. Naturcentrum AB, Uddevalla. 32 s. Kålås, J.A., Viken, Å., og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste. Artsdatabanken, Norge. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. 6. utg. ved Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo LXIII s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 200 s. Ryman, S. & Holmåsen, I Svampar. En fälthandbok. Interpublishing, Stockholm. 718 s. Ryvarden, L. & Gilbertsen, R.L European Polypores. Part 1 and 2. Fungiflora, Oslo. 743 s. Rønning, O.I Vegetasjonslære. Universitetsforlaget. 119 s. Skard, O Trær - røtter i kulturhistorien. Landbruksforlaget. 187 s. Truethetskategorier i følge vår nye nasjonal rødliste for truede arter: RE (Regionally extinct) - Lokalt utryddet CR (Critically endangered) - Kritisk truet EN (Endangered) - Sterkt truet VU (Vulnerable) -Truet NT (Near threatened) - Nær truet DD (Data deficient) - Datamangel SN - 1/

20 Mykorrhiza - samspillet mellom trær og sopp Hører vi snakk om sopp og skog er det dessverre oftest temmelig negativt. Skogbrukeren beklager seg over rotkjuke, honningsopp, toppråtesopp og blåvedsopp som ødelegger for millioner av kroner årlig. Av og til kan hele plantefelt gå tapt. Honningsopp og rotkjuke kan fortære det aller meste av stammens kubikkmasse. Tømmer og trevirke blir ødelagt av alskens råtesopper. Hussopp er det mest beryktete eksemplet, og den eneste soppen vi kan tegne forsikring mot. De nyttige soppene hører vi mindre om. De utfører sitt arbeid i det skjulte, gir ingen røde tall i regnskapet og får derfor ikke den samme oppmerksomheten de fortjener. Disse soppene har inngått et nært samarbeid med trerøttene - en slags utvekslingsavtale mellom to jevnbyrdige partnere (fig. 1). Dette samspillet kalles med et faguttrykk for mykorrhiza (mykes = sopp, rhize = rot) - et ord alle mennesker som er interessert i trær og skog like godt kan lære seg med én gang. Rundt de fineste trerøttene spinner soppene en kappe av hyfer, og herfra trenger andre hyfer inn mellom cellene i rotbarken. Lager vi et tverrsnitt av rota vil disse inntrengende hyfene se ut som et nett, Hartignettet (etter en engelsk soppforsker). Hyfene i nettet suger opp næring, det vil si oppløselige karbohydrater som druesukker og rørsukker, som treet har produsert ved hjelp av fotosyntesen. Som en motytelse hjelper soppen treet med å ta opp mineraler og vann fra jorda eller fra død ved. Mineralene, som trærne er helt avhengig av for å leve, er nitrogen, fosfor, kalium, magnesium og kalsium (fig. 2), samt flere viktige sporelementer. I jorda er disse stoffene vanskelige, ja ofte helt umulige for trærne å få tak i. Særlig gjelder dette jordsmonn på fattige bergarter (granitt, gneis og kvartsitt) som Norge har så mye av. Soppene derimot greier å ta opp mineralene uansett hvor hard og sur Mykorrhizatyper Ektomykorrhiza kalles det når soppen danner ei kappe rundt plantens røtter. Fra denne kappa trenger sopphyfene inn i planterotas celler. Ektomykorrhiza er vanlig hos flere av våre vanlige skogtrær, men ikke hos ask. Flere av de mest kjente soppslektene våre deltar i prosessen, blant annet fluesopper, risker og kremler. Endomykorrhiza kalles det når soppen vokser inn i rota og forgreiner seg inne i rotcellene. Her er det altså ingen kappe; man må ha mikroskop for å se dette. Endomykorrhiza er vanlig hos mange slags planter. En egen form kalles VAmykorrhiza. Mellom rotas celler dannes det store blærer (vesikler) og et tett forgreina hyfenett (arbuskler). KLAUS HØILAND - 20 SN - 1/2007

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune 14.-16. August 2009

Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune 14.-16. August 2009 KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetenes naturhistoriske museer og Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging Soppkartlegging

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Å R S B E R E T N I N G. for

Å R S B E R E T N I N G. for Å R S B E R E T N I N G for Norsk Bobil og Caravan Club avd. Rana og omegn 2015 S A K S L I S T E 1. Åpning 2. Godkjennelse av innkalling og dagsorden 3. Valg av dirigent, møtesekr. og 2 medlemmer til

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 SABIMA kartleggingsnotat 4-2014 Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 Av Anne Marie Hareide Foto: Anne Marie Hareide Side 1 av 5 Kartleggingsnotat 4-2014 Risken

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Kl. 13.00-14.00 Lunsj og avreise Vi forventer å være ferdig til lunsj, men fortsetter om vi ikke blir ferdig

Kl. 13.00-14.00 Lunsj og avreise Vi forventer å være ferdig til lunsj, men fortsetter om vi ikke blir ferdig Til lokalforeningene i Rogaland, tillitsvalgte og fylkesinstruktører i INNKALLING Kopervik, 18.02. 2015 til årsmøte i den 21. og 22. mars 2015 (TV-samling lørdag 21. mars og årsmøte søndag den 22. mars)

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL I - Formål...3 KAPITTEL II - Organisasjon, fellesbestemmelser......3 KAPITTEL III - Genericas styre....5 KAPITTEL IV - Årsmøte

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006.

Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006. Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006. 1. Hva er det latinske navnet på denne Ara papegøyen? a) Ara militaris b) Ara macao c) Spix Ara d) Glaucous Ara e) Ara ararauna 2. Hvor mange arter av Ara papegøyen finnes

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013.

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. Vedtekter Foreningen Søgne og Songdalen Fritidsnytt Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. I årsmøte 23.

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Nordland Utmarkslag Opprettet av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund

Nordland Utmarkslag Opprettet av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund Nordland Utmarkslag Opprettet av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund Til medlemslagene Årsmøte i Nordland Utmarkslag m/ seminar 2012 Årsmøte i Nordland Utmarkslag blir avholdt fredag 17. februar

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Vedtekter for Geokaperne fra Agder

Vedtekter for Geokaperne fra Agder Vedtekter for Geokaperne fra Agder (Revisjon 14.02.2016) 1 Navn, formål og tilknytning 1-1 Foreningens navn Foreningens navn er Geokaperne fra Agder og ble stiftet 20. mars 2013. Foreningen er registrert

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2

Detaljer

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Vedtekter - 1 - 1 Foreningens navn Foreningens navn er, heretter kalt KSM. 2 Foreningens innskuddskapital KSM har en innskuddskapital på 30 000 kroner. 3 Foreningens formål KSM har som formål å drive faglig-pedagogisk

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen Sentralstyret er representert ved: Forbundsleder Mona Boysen Fungerende forb.leder Tone F. Zakariassen

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte i Bibliotekarforbundet (BF) fredag 29. september 1995 i Ingeniørenes hus i Oslo.

PROTOKOLL. Landsmøte i Bibliotekarforbundet (BF) fredag 29. september 1995 i Ingeniørenes hus i Oslo. PROTOKOLL Landsmøte i Bibliotekarforbundet (BF) fredag 29. september 1995 i Ingeniørenes hus i Oslo. Møtet satt kl. 10.15. 41 stemmeberettigede delegater, 3 inviterte gjester, 5 styremedlemmer og 12 medlemmer

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Innkalling til ekstraordinært. Årsmøte. i Molde Næringsforum. Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra

Innkalling til ekstraordinært. Årsmøte. i Molde Næringsforum. Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra Innkalling til ekstraordinært Årsmøte i Molde Næringsforum Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra mva 2 INNKALLING OG SAKSLISTE TIL EKSTRAORIDNÆRT ÅRSMØTE I MOLDE NÆRINGSFORUM

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer