kognitivterapi Tidsskrift for norsk forening for kognitiv terapi nr 4 årgang 10 desember 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kognitivterapi Tidsskrift for norsk forening for kognitiv terapi nr 4 årgang 10 desember 2009"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 4 årgang 10 desember 2009 R e t u r a d r e s s e Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 4/2009 Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2010 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge Norsk forening for kognitiv terapi, Forskningsinstituttet Modum Bad, 3370 Vikersund Tlf. foreningen: eller E-post: Bankgiro nr Redaksjonelt 7 Kognitive spor 11 Trondheimsmiljøet 14 Kognitiv terapi i Bergen 16 Ut i verden 22 Kognitiv terapi på norsk 25 Veiledersamling og inspirasjonskonferanse 29 Lederen har ordet Foto: Mie Christensen Repål 2 3

3 Redaksjonelt REDAKSJONELT Jubileumsnummer Arne Repål Norsk Forening for Kognitiv Terapi ble stiftet i festsalen på Østmarka sykehus i mai 1994 og fyller 15 år i år. Dette nummeret av Tidsskrift for Kognitiv Terapi er derfor et jubileumsnummer med tilbakeblikk på utviklingen av det kognitive miljøet i Norge. I tillegg fyller tidsskriftet 10 år i januar Det første nummeret, med betegnelsen årgang 1 Nr. 1, ble utgitt i januar Under overskriften Magasinet til alle medlemmer i NFKT kunne man lese følgende på bladets forside: «Styret i Norsk Forening for Kognitiv terapi har vedtatt å starte et nytt regelmessig Magasin for foreningen. Vi har valgt å la Sokrates pryde forsiden på Magasinet, i kraft av at han på en måte kan sies å være en tidlig forgjenger til kognitiv terapi, med sin egen form for avansert utspørring, det vi i dag kaller sokratisk utspørringsteknikk. Magasinet planlegger å utkomme med fire nummer per år, med utgivelsesdager i slutten av månedene februar, april, september og november. For at dette skal bli et levende Magasin for NFKT, må vi få inn bidrag fra medlemmene. Vi vil ha en fast spalte for NFKTs leder. Som faste punkter ellers tenker vi oss faglige artikler, bokanmeldelser og diverse informasjon. Til dette nummer har vi ikke fått inn noen faglige artikler, men flere har sagt seg villige til å skrive senere.» Teksten var signert redaktør og stifter av tidsskriftet K. Gunnar Götestam og assisterende redak tør Torkil Berge. Disse åpningsordene ble fulgt av bladets første Lederen har ordet, skrevet av daværende leder Hans M. Nordahl: «Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) begynner først nå å ha en tilstrekkelig stor medlemsmasse og et økonomisk grunnlag for å kunne utgi et Magasin på regulær basis. NFKT satser nå på å gi sine medlemmer kontinuerlig informasjon om hva som skjer innen NFKT og kognitiv terapi i Norge, men også internasjonalt.» Det første nummeret av tidsskriftet (se bilde) var trykket på hvitt glanset halvstivt papir i A5 format og bar navnet Kognitiv Terapi i Norge, med undertittelen Magasin for Norsk Forening for Kognitiv Terapi. Det var på 12 sider og inneholdt en liten oversikt over kongresser i 2000, en notis om at NFKTs leder Hans M. Nordahl tar doktorgraden, noen bokanmeldelser, kort om nyttige adresser på Internett under overskriften Nytt på nett, en artikkel om at flere ønsker utdanning i kognitiv terapi, nytt om forskningsavdelingen i NFKT og en side om kognitiv terapi ved psykoser. Foruten de som alt er nevnt var bidragsyterne til dette første nummeret Ingvard Wilhelmsen og Arne Repål. Siden har tidsskriftet stort sett fulgt den oppsatte utgivelsesplanen. K. Gunnar Götestam satt som redaktør det første året. Så overtok Ole Johan Hovland. I desember 2003 takket han for seg under overskriften «Takk for meg» som stod å lese i nr 4, 2003: «Ja, så går også 2003 mot slutten. Jeg har nå sittet som redaktør for magasinet i 3 år. Det har vært en spennende og krevende tid, full av utfordringer. Fra nyttår tar nå nye krefter over..magasinet er nå fast etablert med fire utgivelser i året. Stoffet har variert fra ren informasjon til artikler av god faglig kvalitet. Format og redigering har vært den samme over alle fire årene magasinet har eksistert.» Undertegnede overtok så redaktørrollen etter Ole Johan Hovland og har nå sittet som redaktør siden nr 1, Foreningen hadde da råd til å satse litt mer på layout, samtidig som det ble åpnet opp for bruk av bilder. Tidsskriftet har således hatt den nåværende utformingen siden Nummer kom ut i mai, noe som gjorde at vi fikk dekket fagsamlingen i Kenya. Sammen med ny layout gjorde bilder og fagstoff fra turen sitt til at det var spennende for meg å overta som redaktør. Jeg skrev den gang at målet var å lage et aktuelt tidsskrift som på en bred måte speiler det som skjer innen feltet. Tonje W. Kennair har fungert som redaksjonskomité, og har ved siden av egne bidrag stått ansvarlig for et eget temanummer om traumebehandling (nr. 4, 2005). I dag trykkes tidsskriftet i et opplag på 1000 eksemplarer. Det har vært et mål at hvert nummer skal innehold en fagartikkel, noe som tidvis har vært vanske lig å holde. Jeg har ønsket å bidra til et fagtidsskrift som løfter frem det som skjer innen fagfeltet, men som samtidig bidrar til å se det som skjer utenfor faget med kognitive briller. Dét er begrunnelsen for en del av mine litterære side sprang og andre refleksjoner utover det strengt faglige i Redaksjonelt spalten. Jeg mener kognitiv terapi i bunn og grunn handler om hvordan det er hensikts messig å leve sitt liv; kognitiv livsfilosofi er et begrep jeg har brukt 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 R E T U R A D R E S S E Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund ISSN KT TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI R E T U R A D R E S S E Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund ISSN NR 1 ÅRGANG 10 APRIL 2009 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI R E T U R A D R E S S E Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund ISSN TIDSSKRIFT FOR KT KOGNITIVTERAPI NR 2 ÅRGANG 10 JULI 2009 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI KT TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI NR 3 ÅRGANG 10 OKTOBER 2009 KT TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI R E T U R A D R E S S E Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund ISSN NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI NR 4 ÅRGANG 10 OKTOBER 2009 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI Redaksjonelt tidlig ere. Da tror jeg det er viktig at det noe kliniske uttrykket «kognitiv terapi» får ett innhold som speiler dette. Jeg vil ha et tidsskrift som appellerer til følelsene like mye som intellektet. Jeg ser ikke rasjonalitet som et mål i seg selv, men som et verktøy som kan være nyttig når vår irrasjonalitet skaper for store vansker for oss. I dette jubileumsnummeret kan du blant annet lese om de historiske røttene til kognitiv terapi, utviklingen av det kognitive miljøet i Norge og om fagsamlinger i utlandet i regi av NFKT. En liten artikkel om faglitterære bidrag har det også blitt plass til. 15 år er ingen høy alder. Jo større grunn er det til å gratulere foreningen med det arbeidet som er gjort i løpet av denne relativt korte tiden, for å fremme og kvalitetssikre kognitiv terapi som behandlingsmetode. Samtidig er det all grunn til å advare mot hovmod, noe du kan lese mer om i reportasjen fra veiledersamlingen og inspirasjonskonferansen på Gardermoen. Ellers benytter jeg anledningen til å ønske bladets lesere et riktig godt nytt år! n Kognitive spor Arne Repål Kognitiv terapi blir ofte forbundet med Aaron T. Beck og Albert Ellis. De startet sitt arbeid på 1960 tallet, og har begge vært sentrale bidragsytere til utformingen av terapiformen. Den grunnleggende ideen tilnærmingen bygger på, er av langt eldre dato. Den som jakter på røttene til den kognitive tilnærmingen skal helt tilbake til de gamle stoikerne og epikureerne, to skoler som ble grunnlagt av henholdsvis Zenon og Epikur omtrent samtidig for ca 2300 år siden. Stoikerne Zenon var føniker, født i Citium på Kypros. Han var av handelsfamilie, men under et besøk i Athen ble han interessert i filosofi og regnes som grunnleggeren av den stoiske skolen. Navnet fikk den etter ordet stoa som betyr søyle gang, stedet i Athen hvor de første stoikerne la frem sin filosofi. Stoisismen hadde en utvikling som strakk seg over flere hundre år. Mens vi bare har fragmenter fra læren til de tidlige stoikerne, er langt mer bevart fra den senere perioden. Her er Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius sentrale navn. Mye av tankegodset til stoikerne er synspunkter mange i dag vil finne lite fruktbart. De mente for eksempel at god helse, eiendom og lykke var helt uten betydning. Det hindret likevel ikke Seneca, som for øvrig var spansk, men vokste opp i Roma, å samle seg en stor formue, blant annet ved å låne ut penger til høye renter. Når han i sin ettertid er så høyt aktet er det altså mer på grunn av det han sa og skrev, enn hvordan han levde. Han døde imidlertid på stoisk vis etter å ha blitt dømt til å ta sitt eget liv fordi han var mistenkt for å ha deltatt i sammensvergelser mot keiser Nero. I følge historien valgte han å dø ved å skjære over pulsåren. For at ettertiden skulle få med seg de siste av hans beving ede ord hadde ha en sekretær til stede som skrev ned alt han fikk sagt før han besvimte og døde av blodtapet. Et sympatisk trekk ved stoikerne var at de, i motsetning til de fleste filosofiske skoler på den tiden, var åpne for slaver og kvinner. Epiktet, født i Hellas år 50 e. Kr. var slave. Etter mange år med alvorlig mishandling ble han i voksen alder løst fra slavekontrakten på grunn av dårlig helse. Han gikk i lære hos stoikerne og ble etter hvert en sentral person innen stoisismen. En grunn til at vi i dag kjenner så godt til ham er at mye av det han skrev er bevart. Boken Handbok i livskunst ble nyutgitt på norsk i 2008 og inneholder mange av hans sentrale læresetninger. Epiktet skiller mellom det vi kan gjøre noe med og det som ligger utenfor det den enkelte kan påvirke. Hans 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Kognitive spor Kognitive spor hovedpoeng er at vi får det bedre om vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med fremfor alt det vi ikke kan påvirke. Videre mente han at det ikke er hendelser i seg selv som påvirker oss, men de tankene vi gjør oss om dem. Epikureerne Epikur ble født i 342 f. Kr. og tilbrakte sin barndom på Samos. Han skal ha begynt å studere filosofi da han var år gammel dro han til Athen. Mens han var der ble imidlertid hans foreldre, sammen med andre som opprinnelig var fra Athen og hadde bosatt seg på Samos, bortvist fra øyen. Han levde derfor mange år sammen med sin familie i landflyktighet i Lilleasia. En sentral lærer for Epikur var Nausiphanes som var tilhenger av Demokrit. Han hadde imidlertid lite til overs for sin gamle lærer som han både i tale og skrift foraktfullt omtalte som «bløtdyret.» I det hele tatt var Epikur lite sjenerøs med hensyn til de han stod i åndelig gjeld til, selv om han overfor andre er beskrevet som en mild og omgjengelig person. Han grunnla sin egen skole i 311 f. Kr. og den fikk senere tilholdssted i Athen. Her hadde han et hus og en stor have hvor undervisningen foregikk. Rundt skolen vokste det opp et lite samfunn bestående av filosofiske disipler, familie, venner og deres barn samt slaver og elskerinner. Medlemmene levde i hovedsak av vann og brød, noe Epikur opphøyet til en dyd. Han uttalte forakt for luksus og nytelse fordi han mente det fulgte så mange ubehageligheter med det. Samtidig var han avhengig av finans iell støtte utenfra og sendte brev til venner og bekjente hvor han ba om penger. Her kunne han også be om å få tilsendt godt lagret ost så han kunne feste når han hadde lyst! Hovedmålet med Epikurs filosofi var at den skulle bidra til at mennesket kunne beholde sinnsroen. Nytelse ble betraktet som et gode, men kunne best oppnås uten materiell rikdom. Av nytelser satte han vennskap høyest. Det Epikur stod for kan kanskje best beskrives som en måteholdsfilosofi. Personlig var han plaget av dårlig helse, men klaget ikke. Han så på fysisk smerte som et onde, men mente at den sterke smerten som regel er av kort varighet og at den kroniske smerten kan utholdes ved hjelp av sjelelig disiplin og ved å flytte oppmerksomheten mot positive ting. Det viktigste for et godt liv er å leve slik at man unngår frykt. De viktigste årsakene til frykt var i følge Epikur religion og dødsangst. Han trodde på eksistensen av guder, men var overbevist om at de overhodet ikke brydde seg om menneskelige anliggender, og beskrev dem som rasjonelle egoister som ikke blander seg i det offentlige liv. Konstruktivisme Sentralt i en kognitiv modell for hvordan mennesket fungerer står kognisjon forstått som måten vi velger ut informasjon, tolker den og lagrer opplevelser i minnet. Både valg av fokus og tolkning har stor betydning for vår følelsesmessige reaksjon på en hendelse. Litt forenklet kan man si at konstruktivisme som filosofisk retning er opptatt at mennesket hele tiden aktivt konstruerer sin virkelighet. Vi påvirkes av ytre informasjon, men bidrar selv til å velge ut hva i den ytre verden vi vektlegger. På samme måte farges den informasjonen vi tar inn gjennom våre tolkninger. Det forklarer hvorfor to personer kan oppleve samme hendelse svært forskjellig. Det finnes mange forskjellige retninger innenfor konstruktivismen. Innen vårt fagfelt gir boken Cognitive and Constructive Psychotherapies (Mahoney, 1995) en grei oversikt. Michael J. Mahoney var en sentral person for utviklingen av kognitiv terapi. Han døde uventet i 2006 og Ole Johan Hovland skrev et minneord om han i TFKT nr. 3, Vender vi blikket mot filosofene er det flere som har bidratt med synspunkter vi i dag kjenner igjen innenfor en kognitiv behandlingsmodell. De mest kjente er Humes, Spinoza og Kant som alle har pekt å sammenhenger mellom kognitive prosesser og vårt følelsesliv. David Hume ( ) var skotsk filosof og historiker. Han var sterkt inspirert av Newton, og målet til Hume var å utvikle en filosofisk retning bygget på en naturalistisk oppfatning av tilværelsen, fri for metafysikk, religion og overtro. Hos den nederlandske filosofen Spinoza ( ) kjenner vi igjen tankegods fra Epikur når han i jakten på det evig gode peker på at de ting som ofte anses som goder - rikdom, ære og ting som gleder sinnet - ofte er av forbigående karakter. Han var opptatt av at vi må avfinne oss med vår skjebne og mente at alt var styrt av en logisk nødvendighet. Det gjør det bortkastet å bekymre seg. På den annen side var det ikke plass til noen fri vilje hos Spinoza, noe mange av hans samtidige tok sterk avstand fra. Den tyske filosofen Emanuell Kant ( ) er kanskje den som har bidratt med synspunkter som ligger nærmest opp til det vi dag forstår som en kognitiv forståelsesmodell; hypotesen om at vi ikke kan godta våre oppfatninger om omgivelsene uten å ha undersøkt holdbarheten av dem. Han hevdet at alt vi mennesker opplever preges av vårt eget sinn. Vi konstruerer vår oppfatning av virkeligheten. Andre påvirkninger Kognitiv terapi er påvirket av, eller har til dels stjålet, sitt tankegods fra mange ulike kilder. Det vil føre for langt å gå i detaljer her, men bare peke på Darwin og evolusjonspsykologien, østlig filosofi med hensyn til mindfulness eller oppmerksomt nærvær og kunnskap om relasjonelle faktorer fra mer psykodynamisk orienterte retninger. Evnen til å integrere kunnskap fra andre områder på en god måte i eksisterende kognitive modeller ser jeg på som en styrke; så lenge det gjøre i åpenhet og evalueres på en god måte med hensyn til effekt. Så kan man jo tillate seg å undres litt over hva ved kognitiv terapi som var virksomt for 20 år siden dersom alt det nye er av slik viktighet for å oppnå gode resultater i dag? Det var vel langt å veg dokumentasjon av effekt på bak- 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 kilder n Bertrand Russel. Vestens filosofi. Munksgaard 1991 n Michael Mahoney (Red). Cognitive and Constructive Psychotherapies. Springer Publishing Company 1995 n Arne Repål. Kognitive mønstre i litteraturen. Psykopp nytt, nr. 1, 2008 n Ole Johan Hovland. Minneord. Tidsskrift for Kognitiv Terapi, nr. 3, 2006 Kognitive spor grunn av KT slik den ble praktisert den gangen som var grobunnen for den veksten vi har sett innenfor feltet. Nå må det sies at noe av årsaken til utvikling av nye modeller og teknikker også skyldes at områder for anvendelse av KT nå er langt bredere enn før. Litterære spor Så langt har jeg prøvd å vise at kognitiv terapi har røtter langt tilbake i filosofien. Hvordan er det så om vi går til skjønnlitteraturen? Dersom tankemønstre har så stor betydning for vårt følelsesliv burde det være mulig å finne spor også der. Slike spor er det mange av. Vi finner en rekke eksempler på beskrivelser av tankemønstre som er spesifikke for følelser som angst og depresjon, og det er mange beskrivelser av hvordan man jobber med å endre sine tankemønster for å holde ut en vanskelig situasjon eller komme seg videre. Jeg har skrevet litt om dette emnet i en artikkel i Psykopp nytt (Repål, 2008) og berørt temaet i flere numre av Tidsskift for Kognitiv Terapi. Det er ikke plass til å trekke frem de enkelte forfattere her, men for den interesserte er det bare å begynne å lete: Litteratur er kognitive tankemønster. Litteratur er levd liv, drømmer og lengsler. Litteratur er til trøst, glede og utvikling. Bøker er reiser i tid og rom. Alt du trenger er dine egne drømmer og lengsler, 29 tegn satt etter hverandre i meningsfylte mønstre og litt lys. For den som vil utforske litteraturen med kognitive briller er det mange spor å følge. (Repål, 2008). n Trondheimsmiljøet Tonje W. Kennair Der det hele begynte Nå som vi markerer foreningens 15-års jubileum er det nesten så man tar seg en te-knært og ønsker man hadde store barter, for det var jo her det hele begynte! Foreningen ble startet av trøndere og kognitiv atferdsterapi (KAT) blomstrer fremdeles i Trondheim. Jeg og min familie er innflyttere, og kom hit delvis fordi vi visste at terapiformen var godt integrert både i utdannelsessystemet (Psykologisk institutt på NTNU Dragvoll) og i helsevesenet for øvrig. Arne Repål ba meg intervjue noen som kunne si noe om oppstarten og miljøet i Trondheim, og jeg visste om flere som har vært med lenge, deriblant professor K. Gunnar Gøtestam (senior i miljøet), professor Tore C. Stiles og professor Hans Nordahl. Jeg fikk en avtale med Stiles, og vi hadde en lengre telefonsamtale der han mintes Trondheimsmiljøet i pre-foreningsstid. Stiles er professor på psykologisk institutt NTNU Dragvoll, grunnlegger av CoperioSenteret, og faglig tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser. Han har nylig utviklet og testet ut effekten av en kognitiv behandlingsmanual for kroniske smertepasienter med overforbruk av Paralgin Forte. Han har imidlertid en lang karriere bak seg. På 1980-tallet fikk vi mer enn skulderputer og hockeysveis; kognitiv terapi kom til Trondheim. Så vidt meg bekjent var det ingen som hadde publisert noe om kognitiv terapi i Norge på det tidspunktet. Den spede begynnelse Stiles forteller at han skrev sin hovedoppgave på embetsstudiet om Becks depre sjonsmodell, og at han som nyutdannet psykolog søkte om og fikk midler fra Norsk forskningsråd for å starte en randomisert kontrollert studie om kognitiv terapi ved depresjon. Götestam var veileder både på hovedoppgaven og på søknaden til Norges Forskningsråd. Stiles var da autodidakt som kognitiv terapeut men meget motivert og inspirert. Han var opptatt av at metodene vi bruker skulle være dokumentert virksomme. For å gjennomføre behandlingsstudien måtte han utdanne og veilede flere psykologspesialister til å være terapeuter. Disse var: Bjørnar Engum, Patrick Vogel, Kjell Røsdal, Sverre Sævareid og Torbjørn Tande. Både Engum, Vogel 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Trondheimsmiljøet Trondheimsmiljøet Professor Hans Nordahl (t.v) og professor Tore C. Stiles. og Røsdal er nå ansatte ved NTNU i Trondheim, og var med i dannelsen av embetsstudiet som startet opp i Opprettelsen av embetsstudiet i Trondheim ble spiren til den andre generasjonen kognitive terapeuter som siden har forsket og publisert på mange områder innen feltet. Den lille Trondheimsgruppen dro til utlandet for å lære av de store inspirasjonskildene. De reiste til verdenskongressen i Montreal og til Becks Institute for Cognitive Therapy i Philadelphia. De inviterte også kjente kognitive terapeuter til Trondheim. Arthur Freeman (en av Becks samarbeidspartnere) kom flere ganger til Norge i 1986 og underviste. I 1989 startet Stiles og lege Martin Svartberg (nå professor) opp en komparativ behandlingsstudie der dynamisk terapi ble sammenlignet med Becks kognitive terapi for Cluster C personlighetsforstyrrelser. I den forbindelse kom Judith Beck og Jeffrey Young flere ganger til Norge. Judith Beck er som kjent Aaron Becks datter, en profilert forsker og foredragsholder med mange publikasjoner og bøker om kognitiv terapi. Young var også i Becks nære miljø; han har som mange kjenner til utviklet sin egen «Skjematerapi» for personlighetsforstyrrelser. Foreningen dannes I 1990 traff Stiles professor Hans Nordahl for første gang på Værnes flyplass. De skulle begge til en verdenskongress i Philadelphia om kognitiv terapi, og har siden samarbeidet mye også rundt dannelsen av foreningen. Nordahl er som kjent meget aktiv i det kognitive miljøet, både som akademiker/skribent, kliniker og kursholder. Han har blant annet kurset mange av oss frem til å bli veiledere i kognitiv terapi. Det ble etter hvert stor interesse for kognitiv terapi, og Stiles tok i 1994 initiativ til å starte Norsk Forening for Kognitiv Terapi samt 2-årige innføringsseminar fra Så det var star- ten. I meget korte trekk. Sett fra Trondheim. Og resten er historie. Den andre generasjonen Jeg skulle imidlertid også si noe om dagens kognitive miljø her i Trondheim. Altså et lite hopp frem i tid. Jeg har ikke hatt anledning til å snakke med alle de aktive bidragsyterne i miljøet, og vil derfor forsøke å male et bilde med bred pensel og lite fotografiske detaljer av hva som foregår og har foregått her de siste par årene. Jeg baserer meg delvis på samtalen med Stiles og delvis på min egen kjennskap til miljøet. Psykologisk institutt og embetsstudiet i psykologi ved NTNU Dragvoll må sies å ha hatt en kognitiv-atferdsterapeutisk profil fra starten av, og det skjer mye både klinisk og på forskningsfronten. Det forskes på og publiseres om KAT ved psykose og vrangforestillinger (ved psykologspesialist og Phd. Roger Hagen ). Det forskes på og publiseres om behandling av tvangslidelser med KAT ( Psykolog Bjarne Hansen, Psykologspesialist og Phd. Leif O. Kennair og psykolog Stian Solem samt psykologspesialist Patrick Vogel fra den første generasjonen har vært og er aktive her). Det har i den forbindelse blitt startet OCD-skole på embetsstudiet der psykologstudenter blir kurset og veiledet til å være behandlere i prosjektet. Det drives behandlingsforskning på KAT ved sosial angst startet opp av Hans Nordahl i samarbeid med Adrian Wells. Behandling av generalisert angstlidelse testes også i en komparativ studie startet opp av Nordahl og Kennair. Kjente navn som Adrian Wells og Tom Borkovec har kommet til Trondheim for å delta i prosjektene, og flere av de ovennevnte er behandlere og forskere i disse prosjektene. En nyere utvikling er fokuset på metakognitiv terapi som konkurrent eller supplement til standard KAT. Det er startet opp en 2-årig utdannelse i metakognitiv terapi drevet av Nordahl og Wells; samt parallelle forskningsprosjekter på metakognitiv terapi innen flere lidelser. I tillegg foregår det forskning på Youngs skjematerapi for personlighetsforstyrrelser. Young utviklet modellen som en individualterapi. Psykiater og Phd. Gunilla Fosse, som er ansatt ved NTNU og ved Nidaros DPS på Østmarka, driver og har drevet forskningsprosjekt på skjematerapi i gruppe både for unnvikende og borderline personlighetsforstyrrelse. Her har også undertegnede gleden av å delta. I min kontakt med kognitivt orienterte klinikere innen psykisk helsevern i Trondheim for øvrig får jeg også vite at flere er inspirert av andre nyere retninger som ACT (Acceptance and Commitment Therapy utviklet av Hayes), og Mindfulness. Jeg kjenner imidlertid ikke til om det også foregår forskning på dette feltet. Jeg må til slutt oppfordre alle i Trondheim til å la seg provosere dersom det er noe dere synes burde vært med her. At det ikke er med betyr ikke at det ikke er viktig bare at jeg ikke er godt nok informert. Ta utfordringen enten dere er entusiaster eller forskere (forresten ikke gjensidig utelukkende) presenter ideene deres i tidsskriftet vårt! n 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Kognitiv terapi i Bergen Kognitiv terapi i Bergen Arne Repål I Bergen startet kimen til det som skulle bli et aktivt kognitivt miljø tidlig på 1980 tallet. To av de som var med fra starten av var Ingvard Wilhelmsen og Ole Johan Hovland. I samtale med undertegnede gjorde de to et forsøk på å erindre hvordan det hele begynte: Foruten oss to var Tone Tangen og Fred Holsten aktive allerede den gang, sier Wilhelmsen. Vi dro til Sverige for å lære mer. Blant annet hadde vi kontakter via Giacomo deèlia som var en del av miljøet. Dessuten inviterte vi fagfolk hit til Bergen. Arthur Freeman var her; og David Clark. Sist nevnte skal ha gjort et sterkt inntrykk på unge Hovland både ved sine eksklusive dresser og evnen til å simulere panikkanfall for et skrekkslagent publikum midt under forelesningen. Jeg synes jo å erindre at Hovland den gangen selv var henfallen til blå strikkegensere; i alle fall på slutten av 70- tallet, men det kan være disse på 80-tallet ble vurdert byttet ut til fordel for skreddersøm. Wilhelmsen på sin side forsøkte, sammen med Tone Tangen, å kurere magesår med kognitivt vinklet samtaleterapi. Dette var like før man forstod at lidelsen skyltes bakterien Helicobacter pylori, og resultatene var så dårlig at han senere i sin karriere har konsentrert seg om de innbilt syke. Hovland forteller at han på sent 80-tall hentet Judith Beck på Flesland flyplass. Damen, som han erindrer som velstrukturert på grensen til det strenge, var blant annet til middag hjemme hos Wilhelmsen. Det faglige miljøet var lite i starten. Vi var en liten gjeng knyttet til Psykiatrisk klinikk ved Haukeland sykehus, ved siden av Ole Johan fra Universitetet, som møttes hver 14. dag til uformelle møter hvor vi drøftet kasus, forteller Wilhelmsen. Begge mener bestemt at dette var lærerikt. I 1994 ble så Norsk Forening for Kognitiv Terapi stiftet, og det ble turer til Trondheim. Da man startet foreningen lot man styret bestå av folk fra forskjellige deler av landet. Dette var en liten genistrek som nok bidro til å starte den utbredelsen vi har sett til nå, forteller Wilhelmsen. Han har selv sittet flere år i styret og Hovland var i flere år redaktør i Tidsskrift for Kognitiv Terapi. Begge har også bidratt med undervisning og veiledning og således vært svært så aktive i utviklingen av det kognitive miljøet både i Bergen og resten av landet. Som en del andre fra nybyggertiden har de selv ikke tatt noe innføringskurs, men har siden tatt veilederutdanningen. Vi var tidlig ute med regionale fagsamlinger for området Bergen, Stord og Haugesund, forteller Hovland. Siden har det ballet på seg som det heter på de trakter. Miljøet i Bergen har vokst, og siden er det flere andre som har bidratt. Fagfolk med røtter i bergensmiljøet har således bidratt både som forelesere, veiledere og forfattere av fagbøker og selvhjelpslitteratur. Margaretha Dramsdahl fra Bergen har sittet i styret den siste perioden. Kropp og sjel seminar ene i Bergen har vært store fagsamlinger med sterkt kognitivt islett. skyter Wilhelmsen inn. Undertegnede har hatt en kognitiv vinkling i forhold til arbeid med psykoser og hadde fra slutten av åttitallet pårørendegrupper for psykosepasienter sammen med Helge Jordahl, og selvhjelpskurs for angstpasienter sammen med Torkil Berge. Begge disse tiltakene hadde i seg elementer fra en kognitiv terapimodell. I dag er det et aktivt kognitivt miljø i Bergen og på vestlandet for øvrig, noe deltakelsen på inspirasjonskonferansen også vitnet om. Kognitiv terapi som metode har også slått rot i miljøer som ikke er direkte knyttet til foreningen. n To av de som var med fra starten, Ingvard Wilhelmsen (t.v) og Ole Johan Hovland. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift 15 for kognitiv terapi nr

9 Ut i verden Ut i verden Arne Repål Løver i Masai Mara Patrick Vogel (t.v) og Håkon Stenmark, begge psykologer fra Trondheim. Noen reiser fordi de må, andre fordi de har lyst. For nomaden er det å forflytte seg en måte å leve på, for flyktningen handler det om jakten på et nytt og bedre liv. For turisten derimot er reisen et overskuddsfenomen, en kilde til nye opplevelser. Sist nevnte kan foreta reiser både på det indre og det ytre plan. Reiseskildringer er like gamle som all annen litteratur, og for den som ikke selv har anledning til, eller ønsker å forflytte seg, kan reiseskildringer om ikke annet gi et glimt av den store verden der ute. Et annet fenomen er å reise i flokk. En spesiell variant av denne formen for turisme er turer som har et formål utover den tradisjonelle charterturen; turer der formålet er å knytte faglige kontakter og få økt kunnskap innen et fagområde. Innen NFKT har slike reiser blitt en tradisjon. Nevnes må også samlingene i Oxford hvor mange har vært i forbindelse med veilederutdanningen. Denne artikkelen er imidlertid et tilbakeblikk på NFKT sine årlige fagsamlinger i utlandet og en kort presentasjon av de to som tok initiativet til denne tradisjonen. Stenmark & Vogel En gang i året går det ut en invitasjon til medlemmer av Norsk Forening for Kognitiv Terapi om deltakelse på fagsamling i utlandet. Utlandet er et vidt begrep. De fleste turene har vært lagt til ulike steder i Italia, med to avstikkere til Kenya. For utenforstående kan disse faglige utfluktene kanskje vekke litt undr ing: Hvorfor dra utenlands for å holde fagsamlinger? Hvorfor Italia, for ikke å snakke om Kenya? De som må ta hovedansvaret for at disse turene kom i gang, og har blitt en årlig foreteelse, er Patrick Vogel og Håkon Stenmark, begge psykologer fra Trondheim. Hvorfor denne intense motviljen mot å reise alene? Det er kveld, og vi har funnet oss et stille hjørne i baren etter en dag med veiledersamling på Gardermoen i begynnelsen av november. Utenfor har det begynt å snø; de fleste trekkfuglene har for lengst forlatt landet. En svak brumming fra et fly som tar av fra rullebanen like ved får frem noe rastløst og flakkende i blikket til Stenmark. Vogel nipper til et glass hvitvin og legger hodet litt på skakke mens han prøver å erindre hvordan det hele startet. Gjennom brilleglass med kraftig sort innfatning kan jeg ane at øynene får noe drømmende over seg. Vi var på en fagsamling i Catania på Sicilia i 2000 sammen med flere fra det kognitive miljøet i Norge. Det var en fantastisk hyggelig tur der vi ved siden av det faglige fikk god kontakt med resten av den norske kontingenten. Jeg fikk også filmet et vulkanutbrudd, sier Vogel stolt, en hemmelig lidenskap som kan forklare senere utflukter til foten av Vesuvs. Av en eller annen grunn har Vogel, som er amerikaner av herkomst, alltid fått meg til å tenke på fjernsynsserien Sopranos. Den gir oss som kjent innblikk i hverdagslivet til den amerikanske mafiaen. Italia som et hyppig reisemål gir seg jo da selv. Stenmark får mine fantasier ned på jorden ved å fastslå at selve ideen om årlige turer nok ble unnfanget under et julebord i Trondheim. Der kom de to globetrotterne til å mimre om samlingen på Sicilia. Jeg kan levende forstille 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Ut i verden Ut i verden meg at minnene om varmen, maten, vinen og kulturen der nok stod i sterk kontrast til det de opplevde på det trøndersk julebordet. Vi fikk ideen om å kombinere det hyggelige med det nyttige; samlinger som kunne gi et utbytte både sosialt, kulturelt og faglig. Da var Italia et naturlig valg, forteller de to. I 2002 arrangerte vi den første turen som gikk til Montecatine Terme. Økonomien var skjør og nervene på høykant, men det hele gikk bra både faglig, sosialt og økonomisk. Siden har disse samlingene vært et årlig arrangement, og gjennomføres nå med økonomisk støtte fra foreningen. Turene har gått til Sorrento, Terracina, Riva del Garda og Bettona. I Monetcatini Terme har vi hatt to samlinger. På de senere turene har vi hatt med guide, noe som har gjort at vi som arrangører kan slappe mer av. På Italiaturene har det vært mellom 40 og 50 deltakere. På de første samlingene var vi redd for å miste noen deltakere underveis, men bortsett fra Leif Edward Kennair som forsvant i Firenze har det gått forbausende bra. Men så i 2004 stod det plutselig Kenya på invitasjonen? Ja, dét kom i stand etter et samarbeid med Ingvard Wilhelmsen som jo er gift med Rhoda Achieng fra Kenya og således har mange kontakter i landet, forteller Stenmark. På den første turen var den engelske psykologen og forsker en Paul Salkovskis med på hele samlingen. For undertegnede var ett av høydepunktene da Salkovskis gledet fremmøtte kenyanske fagfolk med detaljer omkring behandling av rødming ved sosial angst! Det er vedtatt at det legges fagsamlinger til Kenya hvert 3. år. Det var således tur til Kenya i 2007 og ny tur nå i Da skal Judith Beck delta på hele samlingen, forteller Stenmark. Spesielle minner fra de mange samlingene utover det rent faglige? Vogel tar seg ubevisst til låret og forteller oppstemt at han skåret mål under fotballkampen i Terracina i 2003, der han fikk seg en ordentlig lårhøne. Når man heter Vogel til etternavn og får seg en lårhøne burde man kanskje ikke snakke for høyt om det. Uansett er det etter min vurdering ren risikosport når menn i femtiårs alderen påvirket av italiensk vin løper etter en ball. Stenmark erindrer mange gode måltider. Et spesielt høydepunkt var da han første gang så giraffene i Masai Mara. Det er noe opphøyd brittisk ved Stenmark når han er kledd i kaki og tropehjelm. Nå hadde han heldigvis lagt tropehjelmen og kakibuksene igjen hjemme under oppholdet på Gardermoen. Alt til sitt bruk. Av mer negative opplevelser kan Stenmark fortelle om noen særlig kostbare rødvinskjøp i Italia som etter hjemkomst viste seg å ikke holde det de lovet. Det er vel i slike stunder han priser seg lykkelig over sin kompetanse innen traumebehandling. Hva med fremtiden? Vi kommer nok til å fortsette med å arrangere disse turene. Vi har fått mye positiv tilbakemelding både på det faglige og det sosiale. Selv om vi har vurdert andre land vil nok Italia også være førstevalget i årene fremover. For 2011 er Bergamo en by vi har begynt å snuse på. Som sagt satt vi like ved Gardermoen flyplass under intervjuet, bare noen timers flytur unna det forjettede land. For de av oss som har vært med på de fleste samlingene er disse turene noe vi har begynt å se frem til hvert år. Da er det betryggende å høre at nye turer er under planlegging. Stenmark & Vogel lyder som navnet på et fornemt reisebyrå. Jeg hever glasset til en skål før vi mimrer videre om tidligere turer. Siden dette nummeret av tidsskriftet er et jubileumsnummer har vi kostet på oss en liten kavalkade med tekst og bilder fra noen av de tidligere samlingene: 2003 Terracina.. Samlet viste seminaret ved Odyssevs riviera at norsk kognitiv terapi ikke er en enøyd kyklops, men åpen for flere syn på behandling og i stadig utvikling. Det ble videre tydelig at norske kognitive terapeuter liker å reise, er glade i historie og gjerne lar seg lokke av godt selskap, god vin og italiensk mat (den Gorgonzolaen!). Vi tror at strandhugg der Odyssevs skal ha vandret vil inspirere til fortsatt heltemodig innsats i behandling av psykiske lidelser og håper at den relativt ferske tradisjonen med ukeseminarer i varmere omgivelser vil fortsette Masei Mara, Kenya Resten av turen gikk greit. Siste tettsted før Masai Mara var Naruk. Etter hvert var det bare å hengi seg til Egners vise om dyrene i Afrika: løver, elefanter, giraffer, bøfler, gnuer og mange andre dyr begynte etter hvert å dukke opp utenfor bilen. Av med taket og opp med fotoapparatene! Vi nærmet oss Mara Serena Lodge hvor vi skulle bo. I skumringen ble vi mottatt med kald juice for tørsten og varme fuktige kluter til å tørke Afrikas røde støv av hender og ansikt. Vi ble innlosjert i små leiligheter utformet som masaihytter. Fra vinduet hadde vi en fantastisk utsikt over savannen som foldet seg ut under oss. Akkompagnert av eksotiske fuglesang gikk vi til middag. Tidlig neste morgen våknet vi til dype brøl fra løvene nede ved vannhullet. Del to av konferansen var i gang Sorrento.. Båtturen fra Sorrento til Capri er kort. Den lille øyen stiger bratt opp av havet utenfor Napolibukten. I morgendisen så den kjølig og litt utilnærmelig ut på tross av sitt gode rykte. Havnen, Marina Grande er liten og ikke av de mest imponerende. Det er derimot veien som fører opp til Anacapri, den ene av to små landsbyer oppe i fjellsiden. Vel oppe 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Ut i verden Ut i verden Amalfi hadde solen fått tak, og med utsikt over Napolibukten var det ikke vanskelig å skjønne hvorfor den svenske legen og forfatteren Axel Munthe bygget sitt luftslott her. San Michele er ellers virkelig nok, og imponerer både med sin utsmykning og sin beliggenhet. Men først og fremst står den der som en uoppnåelig drøm, et symbol på menneskets streben etter en mening med tilværelsen. For Munthe ble det med drømmen. Han var aldri noen lykkelig mann om man skal tro biografene Montecatine Terme.. Etter en rolig flytur fra Oslo via København ankom deltakerne på NFKT sitt videregående seminar i kognitiv terapi i Italia Bologna presis klokken tirsdag 24. april i år. På flyplassen ble vi møtt av et skilt med den noe tvetydige ordlyden Norsh Hognitiv forening Norway, men de rundt femti deltagerne på den årlige fagsamlingen syntes alle å finne seg vel til rette under den nevnte logo. Fra Bologna bar det videre med buss til Montecatine Terme i Toscana, der selve seminaret ble avholdt. Der ble vi innlosjert på Park Hotell Le Sorgenti, opprinnelig en villa fra 1300 tallet som ligger vakkert til i en parklignende hage litt i utkanten av sentrum. Det var i Montecatine de årlige fagsamlingene startet for 6 år siden, og for noen av deltagerne var dette således et gjensyn med en hyggelig by kjent for sine helsebringende kurbad. Temaet for årets videregående seminar var Personlighet og terapi. De årlige videregående seminarene er særlig rettet mot de som er ferdig med grunnutdanningen, og er en fin anledning til å holde seg faglig oppdatert. Samtidig gir det mulighet for å treffe kollegaer en kanskje ikke ser så mye til resten av året Bettona.. Da vi ankom Bettona var markene dekket av røde valmuer og luften mettet av en søtlig duft fra akasietrær i full blomst. Fra utsiden av bymuren, hvor vi hadde gått av bussen etter noe timers kjøretur fra flyplassen i Roma, kunne vi se utover Umbrias olivenlunder og vinmarker. På den andre siden av sletten skimtet vi konturene av Assisi. Det var tirsdag 5. mai 2009, god norsk sommertemperatur og nok en fagsamling i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. 50 forventningsfulle deltakere var klar for det årlig videregående fagseminaret, denne gang med fokus på relasjon og allianse. n 2006 Riva del Garda.. Nytt for i år var også at det vart knytta kontakt med eit KT-miljø i Italia, Studi Cognitive S. Sassaroli og G. M. Ruggieoro. Dei avslutta det faglege programmet med fokus på bekymringar og metakognisjon i samband med behandling av menneske med spiseforstyrringar. Dermed var sirkelen slutta, bekymringane var i fokus att Masai Mara, Kenya.. Det faglige programmet var stramt, men det var heldigvis også satt av noe tid til å skue både dyr, natur og kultur. Vi fikk med oss både elefanter, løver, flodhester, bøfler, sebraer, giraffer, gaseller og mer til. Det var også lagt inn et kort besøk i en masailandsby. En av de mer spektakulære opplevelsene ved siden av dyrene var ballongferden over Masai Mara med oppstart rett før soloppgang. Governors Balloon Safaris LTD stod for ballonger og førere. Ballong over Masai Mara 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Kognitiv terapi på norsk Kognitiv terapi på norsk Arne Repål Det har relativt jevnlig vært omtaler her i tidsskriftet av bøker om kognitiv terapi skrevet av forfattere som er medlemmer av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. I TNFKT nr hadde jeg en artikkel som prøvde å oppsummere status. Siden har det kommet ut en rekke nye bøker. Ser vi antall utgitte bøker i forhold til antall medlemmer er antallet utgivelser imponerende. I tillegg til egenproduserte bøker er det også gitt ut norske oversettelser av utenlandske fag- og selvhjelpsbøker. Jeg vil her prøve å gi en kort oversikt over bøker skrevet av foreningens medlemmer. Jeg tør ikke stå inne for at listene er komplett, men den burde dekke de fleste. Innføring i personlighetspsykologi Roger Hagen, Tor Erik Nysæter og Leif Edward Ottesen Kennair har sammen skrevet boken Innføring i personlighetspsykologi utgitt på Tapir forlag i Boken gir en innføring i personlighetspsykologi og presenterer ulike retninger innenfor personlighetspsykologien, bl.a. psykodynamisk personlighetsteori, sosial kognitiv læringsteori, trekkperspektivet og evolusjonspsykologisk teori. Den favner således bredere en den rene kognitive tilnærmingen. Hagen og Kennair har også bidratt i Håndbok i kognitiv terapi (Gyldendal 2008). Tvangstanker og evolusjonspsykologi Leif Edward Ottesen Kennair er ute med to bøker. Den første heter 128 sider om tvangstanker, og er en liten selvhjelpsbok om tvangstanker og tvangshandlinger. Boken er utgitt på Tapir forlag i 2004 og er rettet mot mennesker som selv har tvangstanker, deres pårørende og behandlere. Boken Evolusjonspsykologi. En innføring i menneskets natur. er på 208 sider, også den utgitt på Tapir forlag i Den gir en innføring i evolusjonspsykologi. I tillegg har Kennair bidratt med kapitler i flere andre utgivelser, blant annet Håndbok i kognitiv terapi. Den kognitive samtalen Giacomo d Elia har gitt ut boken Det kognitiva samtalet i vården på det svenske forlaget Natur och Kultur i Boken henvender seg til alle innen det somatiske- eller psykiske helsevernet som arbeider med mennesker. Som tittelen henviser til er det samtalen, og da med særlig fokus på en kognitiv vinklet samtale, som er bokens fokus. Kropp og sinn Egil W. Martinsen er hovedforfatter til boken Kropp og sinn som omhandler forholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. Dette er et tema som har fortjent et større fokus en det har innen psykisk helsevern og boken er således et viktig tilskudd til forståelse og behandling av psykiske lidelser. Boken er utgitt på Fagbokforlaget i Martinsen har også bidratt med kapitler i flere andre fagbøker, blant annet Håndbok i kognitiv terapi. Tenk hvis hva så? Rolf Aarøe og Margit Øiesvold har sammen skrevet boken tenk hvis hva så? En selvhjelps og behandlingsmanual for panikklidelser. Boken er en selvhjelpsbok for mennesker med panikklidelse. Den er utgitt på Gyldendal Akademisk forlag i Sammen har de også bidratt med et kaittel om behandling av panikklidelse ved agorafobi i Håndbok i Kognitiv terapi. Aarø har også skrevet boken Overvinn din depresjon utgitt å samme forlag i Selvhjelpslitter atur og lærebøker Torkil Berge og Arne Repål har sammen skrevet selvhjelpsbøkene Trange rom og åpne plasser og Lykketyvene, begge utgitt på Aschehoug forlag i flere opplag. Begge er omsatt til dansk og Lykketyvene er oversatt til koreansk. De har også skrevet en innføringsbok i kognitiv terapi: Den indre samtalen utgitt i flere opplag på Gyldendal forlag. Denne er også oversatt til dansk. Sammen er de redaktører og bidragsytere til Håndbok i kognitiv terapi utgitt på Gyldendal akademisk i Dette er en omfattende bok på 805 sider om behandling av ulike psykiske lidelser, hvor mange fagpersoner innen det kognitive miljøet i Norge har bidratt. Repål har sammen med Helge Jordahl skrevet boken Mestring av psykoser som kom i ny og revidert utgave på Fagbokforlaget i Berge og Repål har i tillegg bidratt ved er rekke andre utgivelser. 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Kognitiv terapi på norsk Hypokondri og livsfilosofi Ingvard Wilhelmsen har vært en flittig bidragsyter innenfor den kognitive selvhjelpslitteraturen. Det begynte med boken Hypokondri og kognitiv terapi utgitt på Pax forlag i Så fulgte Livet er et usikkert prosjekt på samme forlag i Sjef i eget liv en bok om kognitiv terapi kom ut i 2004 på Hertervig forlag. Samme forlag ga ut Kongen anbefaler holdninger for folket i Bøkene er skrevet i en lettfattelig og ofte humoristisk form. Han har også bidratt i «Håndbok i kognitiv terapi.» Sosial angst, selvskading og mestringsbøker Asle Hoffart har gitt ut boken Se deg rundt!, en selvhjelpsbok for mennesker med sosial angst. Her har også Finn -Magnus Borge vært en viktig bidragsyter. Boken er utgitt på Gyldendal akademisk i Sammen har de også skrevet et kapittel om sosial angst i Håndbok i kognitiv terapi. Svein Øverland har gitt ut boken Selvskading. En praktisk tilnærming. Den er utgitt på Fagbokforlaget i 2006 og er den første fagboken på norsk som tar for seg behandlingen av selvskading. Øverland har også bidratt med et kapittel i Håndbok i kognitiv terapi. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond har gitt ut en serie mestringsbøker for forskjellige angstlidelser og stemningslidelser. Geir Thingnæs har vært en sentral person ved alle disse utgivelsene, hvor fagpersoner både innenfor og utenfor det kognitive fagmiljøet har bidratt. I Bergen har Margaretha Dramsdahl forfattet boken Sandkorn som er en skjønnlitterær fremstilling av kognitiv terapi. Boken kom ut på Tapir forlag i Og mer skal komme I tillegg til bokutgivelser har mange fagpersoner innen miljøet bidratt med artikler i ulike tidsskrifter. Ved siden av bøker og artikler skrevet av norske forfattere har det i de senere årene også kommet ut en rekke bøker skrevet av utenlandske forfattere som er oversatt til norsk. Tilgangen på norskspråklig litteratur innen emnet er således aldri vært bedre. Det skal bli spennende å følge utviklingen i årene fremmover. Jeg vet at flere fagpersoner innen miljøet har spennende prosjekter på gang. n Veiledersamling og inspirasjonskonferanse Arne Repål Mens snøen langsomt visket ut de siste sporene av høst, var kognitive terapeuter fra hele landet samlet på Gardermoen november i år for å hente inspira sjon. Stedsnavnet stammer fra den gang området bar preg av omfattende militær aktivitet. I dag er det, foruten flyplassen, hotelldrift med ulike kongresser og kurs som utgjør hovedaktiviteten i området. Det kommer godt med når NFKT inviterer til veiledersamling og inspirasjonskonferanse. På tross av pandemien var det stort fremmøte; 90 deltakere på veiledersamlingen og rundt 300 deltakere på den etterfølgende inspirasjonskonferansen. Slikt krever plass. Veiledersamlingen Veiledersamlingen startet med morgenappell ved foreningens leder Torkil Berge. Han pekte på den store fremgangen kognitiv terapi har hatt som behandlingsmetode, og det store fokuset det for tiden er på oss som faggruppe og forening. Han understreket viktigheten av å fremtre på en god måte nå når vi har spotlighten rettet mot oss; være åpne, snakke positivt om oss selv, men også lytte til andre og deres erfaringer. Vi bør ha en inkluderende holdning og unngå stereotype arenadiskusjoner knyttet til evidens og hvilke behandlingsformer som er best: Vi skal være rause og inkluderende, og gi vekk kognitiv terapi til dem som ønsker det. Det er også noe av essensen i kognitiv terapi. Pasienten skal bli sin egen terapeut. Etter appellen overtok Solfrid Raknes som møteleder Hun innledet med noen ord om improvisasjonens kunst og sammenhengen mellom kunst og terapi, før hun introduserte jazzmusikerne Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg. Ved hjelp av sine instrumenter og slitte lysark på overhead formidlet de anekdoter og metaforer for å opplyse forsamlingen om improvisasjonenes kunst. Evne til improvisasjon er sentrale elementer både i jazzmusikk og terapi. Det handler om mestring sammen med andre i sanntid. Men det er en frihet under ansvar - vi må vite hvor vi er, vi må ha grunnferdighetene på plass. Etter denne innføringen i improvisasjon, som for øvrig virket godt forberedt, holdt Ingvard Wilhelmsen et foredrag over teamet perfeksjonisme og prestasjonsangst. Han innledet med å reflektere rundt begrepet perfeksjonisme som finnes i både positive og negative former. I sin negative variant er perfeksjonisme kjennetegnet ved at vedkommende setter seg ekstremt høye mål samtidig som en ikke aksepterer selv små feil. Lykkes man med en oppgave vil man som oftest bare legge listen enda høyere. Resultatet er en opplevelse av at ingen ting blir bra nok. Det er få pasienter som henvises med perfeksjonisme som hovedproblem. Men for mange er dette en kompliseren- 24 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Veiledersamling og inspirasjonskonferanse Veiledersamling og inspirasjonskonferanse de faktor ved ulike former for psykiske lidelser. En rød tråd i Wilhelmsen sitt foredrag var den enkeltes ansvar for å ta valg og at et viktig tema i terapi og eget liv er våre grunnholdninger til oss selv og våre omgivelser. Siste del av veiledningskonferansen ble brukt til gruppediskusjoner og panel debatt rundt veiledningsformer og erfaringer. Tilbakemeldinger i plenum viste et behov for å tydeliggjøre innhold og veiledningsform. Innspill ble notert slik at styret kunne ta med seg disse i det videre arbeidet. Avslutningsvis var det fokus på regionale veiledersamlinger. Dagen ble avsluttet med middag og sosialt samvær, hvor mange av deltakerne bidro med taler og historier. Et gjennomgangstema var at både gamle og nye veiledere opplever foreningen som positiv og inkluderende; forhåpentligvis et sted som ikke gir grobunn for perfeksjonisme i den negative betydningen av ordet. Sean Perrin og Adrian Wells. Professor Douglas Turkington, psykiater ved Newcastle University Inspirasjonskonferansen Inspirasjonskonferansen fant sted de to påfølgende dagene og det var lagt opp til et variert program med mange sentrale internasjonale navn på listen over foredragsholdere. Adrian Wells, psykolog og tilknyttet University of Manchester og NTNU Trondheim var førstemann ut i plenumsforedragene. Han er godt kjent for mange kognitive terapeuter i Norge, og er en sentral person i videreutviklingen av kognitiv terapi i form av metakognitive tilnærminger til angst og depresjon. Hvorfor metakognitiv terapi? spurte han innledningsvis og viste til at data viser at alt ikke er som det skulle vært. Studier av behandlingseffekt ved depresjon viser at den gruppen som både blir bedre og samtidig unngår tilbakefall bare utgjør en tredjedel. Tilbakefallsprosenten er stor og det blir derfor viktig å se på hvilke faktorer som vedlikeholder lidelsen. Et annet poeng er at de fleste av oss har negative tanker om oss selv og omgivelsene uten at dette nødvendigvis fører til en depresjon. For de fleste varer tankene bare en kort stund. Det som kjennetegnet den deprimerte er at vedkommende utvikler lange negative tankekjeder. Det er ikke nødvendigvis innholdet i tankene som er det avgjørende men hvor mye tid vi bruker på å tenke. Hva er det som kontrollerer kognisjon? Hva regulerer tenkning? Pasienter sier de ikke kan slå av de negative tankene. Metakognitiv terapi fokuserer på tankestiler og hvordan tenkning er regulert. Professor Douglas Turkington, psykiater ved Newcastle University, overtok stafettpinnen. Han er en kjent fagperson innen psykosebehandling og foreleste over teamet traumer og psykoser. Han innledet med ulike tidligere model ler for forståelse og behandling av psykoser. Han mente at dagens modell er demoraliserende og demotiverende. Schizofrenidiagnosen utløser massive negative tanker: Jeg blir aldri bedre. Jeg kan like godt gi opp! Turkington fant det mer hensiktsmessig å snakke om kliniske subgrupper innenfor psykoser: traumepsykoser, stoffrelaterte psykoser, angstpsykoser, sensitivitetspsykose og katatone psykoser. CBT må tilpasses de ulike undergruppene og er ikke like effektiv for alle. Traumatiske psykoser utgjør den største gruppen, og her er prognosen bra ved adekvat behandling. Sean Perrin er psykolog og leder for det kognitive terapiprogrammet ved Psykiatrisk institutt, Kings College i London. Han foreleste om fremtidens kognitiv terapi for angst hos barn og unge og stillte spørsmålet: Diagnosespesi fikke tiltak eller intervensjoner på tvers av diagnosegrupper? Han viste til et stort omfang av komorbide tilstander fra tidlig alder. Tilstedeværelse av angst i ung alder øker sannsynligheten for en rekke andre problemer og lidelser. Om det skyldes felles risikofaktorer, samme underliggende biologiske eller psykologiske faktorer, eller om den første lidelsen forårsaker den andre har vi ikke noe klart svar på i dag. Transdiagnostiske behandlingsmodeller er bedre enn ingenting, men det er grunn til å være kritisk til dagens behandlingsmodeller mente Perrin, som tror vi ville gå i retning av mer diagnosespesifikke intervensjoner. De tre hovedforeleserne hadde også plenumsforedrag andre dag av konferansen. Wells fokuserte da på behandlingseffekten av metakognitiv terapi, mens Turkington snakket om angstrelatert psykose, skjemaer og sårbarhet. Perrinn redegjorde for den spennende storsatsingen på kognitiv terapi for 26 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Veiledersamling og inspirasjonskonferanse barn, unge og voksne i Storbritannia. Workshops Begge dager ble det avholdt workshops med et bredt utvalg av tema. Wells, Turkington og Perrin gikk mer i dybden innenfor sine tema. Hans M. Nordahl snakket om kognitiv kasusformulering, Inge-Ernald Simonsen og Egil W. Martinsen foreleste om kognitiv miljøterapi. Annelise Fredriksen, Kicki Martinsen og Solfrid Raknes tok for seg kreative metoder for barn og unge, mens Ståle Pallesen ledet sin workshop om kognitiv terapi ved søvnproblemer. Årsmøte Etter det faglige programmet på første dag var det satt av tid til årsmøte. Budsjett og styrets beretning ble enstemmig vedtatt. Valgkomiteen representert ved Thorbjørn Olsen og Håkon Stenmark takket avtroppende styremedlemmer (Margaretha Dramsdahl og Eli Tønseth) for innsatsen og fremmet forslag om nytt styre bestående av Brit W. Backman, psykolog, Bodil Kråkvik, psykiatrisk sykepleier, Kjetil Horn, psykiater, Tone Madland Skeie, psykiater og Jan Otterdal, psykiatrisk sykepleier. Forslag til vararepresentanter var Solfrid Raknes, psykolog og Bente Aschim, allmenn lege. Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Torkil Berge ble gjenvalgt som formann. Det er i dag ca 910 registrerte medlemmer i NFKT. Samtidig er det til en hver tid ca 1000 fagpersoner under utdanning, noe som skulle tilsi at potensialet for antall medlemmer er langt større. Uansett er vi i dag en av de største kognitive foreningene i Europa. Det er høy aktivitet og god økonomi. På den bakgrunnen var det tilfredse medlemmer som gikk for å gjøre seg klar til festmiddagen. Festmiddag Over 200 medlemmer hadde meldt seg på til kveldens festmiddag. Det ble til hyggelig samvær med god mat, musikalsk underholdning og etter hvert egne bidrag fra de forskjellige bordene. Det var utlovet premie for beste innslag og aktiviteten var stor. Juryen, som bestod av styret, la vekt på kreativitet, humor, kunstnerisk utførsel og innslagets relevans for kognitiv terapi i sin bedømmelse av bidragene. Da avgjørelsen falt var det like før klokken slo midnatt, men litt tid ble det likevel til sosialt samvær i baren før søvnen krevde sitt. Mitt inntrykk er at de fleste fikk det de var kommet for å få; faglig inspirasjon og hyggelig sosialt samvær. Foreningen fyller 15 år i år. Det er ingen høy alder, men der er lagt et godt grunnlag for årene som kommer. n Lederen har ordet Torkil Berge 15 års dugnadsarbeid Det som forundrer meg er hvor utrolig fort det har gått. Fra en liten gruppe entusiaster, hovedsakelig fra universitetsmiljøet i Trondheim, til den store organisasjonen Norsk Forening for Kognitiv Terapi er i dag. Vi har omlag 1000 medlemmer, og et tilsvarende antall personer er i utdanning til enhver tid. Det etableres stadig nye utdanningstilbud, for eksempel for allmennpraktiserende leger og for sentre for jobbmestring, og i kognitiv terapi ved psykoselidelser og kognitiv miljøterapi. Hva har gjort denne raske utviklingen mulig? Svaret er et kontinuerlig dugnadsarbeid i alle disse 15 årene. Svært mange helsearbeidere fra forskjellige faggrupper har bidratt, enten det er som kursledere, kurssekretærer, veiledere eller forelesere. Foreningens styre har erfart hvor lett det er å be personer fra miljøet om å bidra, for eksempel i arbeidet med å utrede en ny utdanning. Voksende etterspørsel Den formidable veksten i utdanningsvirksomheten gjenspeiler en økende etterspørsel etter kognitiv terapi ute i samfunnet. Vår tilnærming har god forskningsmessig dokumentasjon og oppnår høy brukertilfredshet, både som behandling og som assistert selvhjelp. Derfor fremheves ofte kognitiv terapi i helsemyndighetenes retningslinjer for anbefalt behandling. Et eksempel er Helsedirektoratets prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten, som nevner verdien av kognitiv terapi ved en rekke psykiske lidelser. Vi finner et annet eksempel i Folkehelseinstituttets ferske rapport Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapporten beskriver hvordan depresjon og angstlidelser svekker livskvaliteten i befolkningen. Depresjon medfører større reduksjon i selvopplevd helse enn kroniske sykdommer som astma, angina, artrose og diabetes. En stor norsk studie viser at depresjon øker dødelighet omtrent like mye som røyking hos de store sykdomsgruppene, som kreft, hjerte-kar lidelser og infeksjonssykdommer. Dessuten er det store økonomiske omkostninger ved depresjon, først og fremst i form av tapt produktivitet, tapte skatteinntekter og økte trygdeutgifter. Rapporten beskriver studier som viser at både forebygging og behandling vil ha god kostnad-nytte-effekt for samfunnet. Tiltak på dette området vil lønne seg, og Folkehelseinstituttet nevner spesielt dokumentasjonen for tilnærminger bygget på kognitiv atferdsterapi. Det stilles altså store forventninger til kognitiv terapi. I det ligger det en 28 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

16 Lederen har ordet anerkjennelse vi skal være stolte over, og det innebærer krav til oss om å levere. Vi må møte disse forventningene med innsatsvilje og pågangsmot, men også med nøkternhet og realisme. Dette er spesielt viktig fordi kognitiv terapi har søkelyset på seg som aldri før. Det stilles kritiske spørsmål fra en rekke hold. Noen er skeptiske og enkelte direkte fiendtlige til kognitiv terapi. Slik må det også være; jo større betydning en terapeutisk tilnærming får, desto flere kritiske røster vil melde seg. Det skulle bare mangle. Betydningen av å være ydmyk Hvordan skal vi oppføre oss i en slik situasjon? Vi skal være stolte over å representere en nyttig terapeutisk tilnærming og metode for selvhjelp. Vi skal sette oss ambisiøse mål også for fremtiden. Samtidig skal vi bestrebe oss ekstra nøye på å oppføre oss på en ordentlig og skikkelig måte. Vi skal ikke skryte på oss bedre resultater enn det forskning og klinisk utprøving sier at vi kan stå inne for. I møte med fagfeller som har en annen terapeutisk tilnærming skal vi konsekvent innta en positiv holdning. Vi skal invitere til samarbeid til våre pasienters beste. Vi skal være åpne og vise evne til å lære av andre, og vi skal være rause med alle de bidrag vi selv kan komme med. Vi skal med andre ord bestrebe oss på å være ydmyke. Dette er et ord jeg må innrømme jeg ikke har vært så fortrolig med, og det er en evne jeg som bergenser kanskje ikke har de beste naturlige forutsetninger for. Derfor har jeg gått til faglitteraturen og lest meg opp på emnet (for eksempel June Price Tangneys kapittel Humility i Snyder og Lopez murstein av en bok om positiv psykologi, og André Comte-Sponvilles filosofiske avhandling om de store dyder). Jeg likte det jeg fant, hør nå bare her: Det å evne å være ydmyk er ikke å føle seg underlegen eller uverdig, men å ha en realistisk forståelse av ens muligheter og begrensninger. Man evner å sette sine egenskaper og prestasjoner inn i et større perspektiv, på en selvaksepterende måte. Det motsatte av det å være ydmyk er arroganse, der en tror at en er bedre eller klokere enn andre. Når vi er arrogante skyver vi andre fra oss. Arrogansen står som en vegg mellom oss og dem vi kunne lært noe av. Ydmykhet, derimot, er å ha et åpent sinn, være villig til å innrømme feilgrep og kunne søke råd fra og lære av andre. Et annet kjennetegn på ydmykhet er at man ikke er så opptatt av seg selv; det er mindre selvfokus og mer oppmerksomhet på oppgavene og på andres behov og evner. Den ydmyke gjør seg ikke bedre på andres bekostning. Derfor blir han eller hun stort sett bedre likt enn den som til stadighet fremhever sin egen betydning. Min opplevelse er at det kognitive terapeutiske miljøet i Norge gjennom disse 15 årene har oppført seg på en ryddig og skikkelig måte. Vi har skydd splittende debatter med fagfeller og har prøvd å konsentrere vår energi om tiltak som kan hjelpe brukerne av kognitiv terapi. Dette er grunnlaget for å lykkes i fremtiden. n 30 tidsskrift for kognitiv terapi nr

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

SORRENTOS PERLER. Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss!

SORRENTOS PERLER. Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss! SORRENTOS PERLER Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss! Få områder byr på så flotte og varierte opplevelser som Sorrento-halvøya i det sørlige Italia. Olivenlunder, vinstokker og velduftende krydderurter,

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Kort innføring i kognitiv terapi

Kort innføring i kognitiv terapi Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT Tine Nordgreen Psykologspesialist, PhD Prosjektleder emeistring, Bjørgvin DPS, Haukeland Universitetssykehus Førsteamanuensis, Institutt for klinisk psykologi, UiB PLAN

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Tordis Ørjasæter. I hodet på en

Tordis Ørjasæter. I hodet på en Tordis Ørjasæter I hodet på en gammel dame 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst design Omslagsbilde bakside: Jo Ørjasæter Sats: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1753-3 Kagge

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Rask Psykisk Helsehjelp Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Bakgrunn Sandnes er den eneste kommunen i Rogaland som har fått tildelt midler per 2014 og er en av fire nye pilotkommuner.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Januar 2015

Detaljer

Å bekjempe kroniske smerter

Å bekjempe kroniske smerter November 2011 Frances Cole, Helen Macdonald, Catherine Carus og Hazel Howden-Leach Å bekjempe kroniske smerter Kroniske smerter påvirker alle sider ved livet og menneskene rundt deg. Målet med denne boken

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

POP tur til Manchester

POP tur til Manchester Nr 5 2012 POP tur til Manchester Onsdag 24 Oktober dro en opplagt POP gjeng tidlig avgårde med fly fra Sola til Manchester. Her skulle vi være i 3 dager for kurs i kognitiv terapi. Været viste seg fra

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

The Future of CBT for Childhood Anxiety: Disorder-Specific versus Trans-Diagnostic Interventions Perrin, Sean

The Future of CBT for Childhood Anxiety: Disorder-Specific versus Trans-Diagnostic Interventions Perrin, Sean The Future of CBT for Childhood Anxiety: Disorder-Specific versus Trans-Diagnostic Interventions Perrin, Sean Published in: [Host publication title missing] Published: 2009-01-01 Link to publication Citation

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: September 2015

Detaljer

Vi har to vakre reiser å velge mellom; Somontano og Penedès samt Rioja og Otero v/madrid. Reise 1: Somotano og Penedès

Vi har to vakre reiser å velge mellom; Somontano og Penedès samt Rioja og Otero v/madrid. Reise 1: Somotano og Penedès V I N T U R Ekjord har helt siden sin spede begynnelse vært opptatt av å tilby det norske markedet det beste av det beste av hva verden har å tilby av vin. Og vår erfaring er at vakker natur og omgivelser

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) April 2015 VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Ridder med lagånd. Hvor kommer din motivasjon fra?

Ridder med lagånd. Hvor kommer din motivasjon fra? Ridder med lagånd Overlege og professor dr.med. Svein Friis er utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden for sitt virke innen forskning og undervisning i psykiatrifaget gjennom mer enn 40

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Forskningsprofil på psykologisk institutt. Regional samling for psykiatri og rus, Stjørdal 13. og 14. juni 2012

Forskningsprofil på psykologisk institutt. Regional samling for psykiatri og rus, Stjørdal 13. og 14. juni 2012 Forskningsprofil på psykologisk institutt Regional samling for psykiatri og rus, Stjørdal 13. og 14. juni 2012 Bakgrunn Brede og mangfold Forskningstemaer på psykologisk institutt Fra faggrupper til forskergrupper

Detaljer