Magnor Mydland om tro og bil. Erik Fjelland Moi i misjonstjeneste. Etiopia. << Andre saker

Transkript

1

2 Kjøreplan: Lund Prestegjeld Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: Bankkontonummer: Redaksjon og Layout: Frist for stoff 11. nov. Ut ca. uke 50 Nr Lund og Heskestad M enighetsblad Nettversjon: Arne Lindland Stein Rettedal Trykk: Hegland Trykk A/S Forsidebilde: S.R. Baksidebilde: S.R. John Nikolaisen Organist Tlf. privat: / organisten@lund.kommune.no Karen Egeland Sekretær Tlf. privat: / menighetssekretæren@lund.kommune.no Vidar Bogstad Kirkeverge Trefftid: tirs. kl og tors. kl Tlf. privat: / kirkevergen@lund.kommune.no Tone S. Skjærpe Kirketjener Heskestad Tlf. privat: Knut Svenning Sokneprest Trefftid: tirs. kl og tors. kl Tlf. privat: / soknepresten@lund.kommune.no Rolf Petter Eriksen Kateket Trefftid: tirs. kl og ons. kl Tlf. privat: kateketen@lund.kommune.no Hanne Bunch Eidsheim Menighetspedag i trosopplæring Tlf habunch@frisurf.no Gretlies Rusdal Kirketjener Lund tlf. privat: Åsmund Drivenes Ettåring Tlf ettaaringen@lund.kommune.no aasmund_drivenes@live.no Edith Sandsmark Klokker, Heskestad tlf. privat: Magnus Stenberg Kirkegårdsarbeider Tlf. privat: DEN NORSKE KIRKE Lund Prestegjeld Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi E-post: menighetssekretæren@lund.kommune.no KIRKEKONTORET Betjent man.- tors. kl og tors. kl Tlf Faks LUND SOKN Lund kirke: tlf Klokker ved vigsel og gravferd: Rolf Eriksen, tlf Menighetsrådsleder: Kjell Erfjord, tlf HESKESTAD SOKN Heskestad kyrkje: tlf Klokkar: Edith Sandsmark, tlf Klokkar ved gravferd: Rolf Petter Eriksen, tlf Soknerådsleder: Jofrid Stene, tlf LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Ole Gunnar Mosvold, tlf / KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf , innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke: tlf mellom kl samme dag. KIRKESKYSSEN ER GRATIS! AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: Lund Givertjeneste: bankkonto: Heskestad Givarteneste: bankkonto: Lund Menighetskasse: bankkonto: Misjonsprosjekt Lund: bankkonto: Misjonsprosjekt Heskestad: bankkonto: << Andre saker Magnor Mydland om tro og bil Erik Fjelland Moi i misjonstjeneste i Etiopia << Innhold 4 10 Heskestadkoret 10 års jubileum års konfirmanter Krysse grenser Soknebud Mali, nytt misjonsprosjekt SOS Cellegrupper Bli det du ber Barnehage på Senteret Åsmund Drivenes, ettåring Trosopplæring FASTE SIDER: Møteoversikt Slekters gang Gudstjenesteliste Annonser Bæluba Fra bildebrikken Som nyinnflytter i Lund er det ikke sommerværet som bekymrer meg, men snarere at folk ikke klager mer enn de gjør. Det får meg til å tro at sommeren i år var tilnærmet normal. Nå var jeg riktig nok ikke her de par ukene med sol. Da var jeg på biltur Italia rundt. Så, mens det var sol og sommer her kjørte vi østkysten ned til Bari, så over Messinastredet til Sicilia. Etter to uker på Sicilia tok vi ferge til Sardinia, før vi endte opp i Genova. I alt mer enn ni tusen kilometer på små og store veier, og i trange bygater i vår store amerikanske van. En reise i Italia er en nytelse for øyet, men kan også være en nytelse for ganen. I løpet av fire uker ble det tid til å smake på mye fra det italienske kjøkken. På det beste var det helt topp, men kunne også fortone seg som en risikosport. På menyen stod alt fra sverdfisk og pizza i utallige varianter, til blekksprut og spagetti med skjell. Når man ikke kan språket, vet man heller ikke alltid hva man får. Noen av rettene kunne jeg gjerne vært foruten. Andre derimot husker jeg ennå med begeistring. I Bibelen står det et vers som handler om at det kan lønne seg å ta sjansen på å smake også på det som for noen er ukjent. «Smak og se at Herren er god.» Salme 34,9. Det er slik innen kokkekunsten at det er ikke bare Fra prestens tastatur... smak, men også farger, også lukt, også hvordan ting er satt sammen som utgjør en helhet. Vi kunne kanskje forvente at det stod «smak og kjenn på smaken» at Herren er god, men det står tross alt «smak og se». Man trenger ikke reise til Italia for å få god mat. Vi har også et utmerket kjøkken i Norge. Det er mange som lar seg fasinere av de utenlandske rikt utsmykkede kirkene, og opplevelsen av høytid når en går inn for å tenne lys eller overvære en katolsk messe. Men heller ikke våre lokale gudshus og dertil hørende gudstjenester er til å kimse av. «Smak og se at Herren er god» handler om at det er den samme Herre som Smak og Se lar seg finne også her i din kirke, i ditt lokale gudshus. Det er ikke vanskeligere enn det. Men du må tørre å smake, tørre å åpne opp og ta imot med alle sanser. Så står det også i Salme 34: «Salig er den som søker tilflukt hos ham». Det har regnet mye i sommer. Jeg håper ikke alle somre er like våte. Men jeg vet at Jesus er den samme Herre enten det er regn eller sol. For noen har det vært nedbørsrekord i form av tårer denne sommeren, fordi man kjenner på sorg og fortvilelse. Jesus tilbyr ikke lettvinte løsninger og snarveier, men han innbyr til nærvær i ditt lokale gudshus. God høst! Smak og Se 3

3 Magnor Mydland - vår lokale Reodor Felgen Nærmere Reodor Felgen enn Magnor Mydland på Haukland er det vel ikke mulig å komme. Som Reodor har han sitt verksted ved siden av huset og ingen maskinproblemer er umulige å løse. Motstykket til Il Tempo Gigante er en Ford Granada som kan yte opp til 2400 hester. Motorinteressen fikk han gjennom sin far som var altmulig mekaniker. Magnor begynte tidlig med mopeder og det ble naturlig å gå videre til biler. Han kjøpte sin første Ford Capri som 17 åring og han har vært tro mot Ford hele livet. Han bygde biler selv og i 1995 sa han opp jobben for å ta et rolig år hjemme med barna og drive litt med verksted på siden. Men det ble en pangstart allerede fra første dag og han hadde nok oppdrag for å jobbe i verkstedet full dag med barna rundt seg. Han skiller klart mellom jobben og fritida og jobber fra og fortsetter ofte på kveldstid med egne prosjekter. VIDEREUTVIKLING AV MOTORER ER MEST INTERESSANT Nei, det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg hadde bygd verkstedet og da jeg sluttet jobben stod det ferdig uten at jeg hadde tenkt på det i den hensikt. Det ble bare slik. Etter et år bygde jeg ut verkstedet. Selv om jeg er alene blir det aldri ensomt. Det kommer innom mye folk og når det gjelder det faglige lærer jeg gjennom å prøve og feile. Men det er et stort ansvar å være alene. Magnor Mydland 4 Det er motorer som er den største utfordringen. Han liker å utvikle motorer videre som andre ikke har gjort tidligere og finne nye veier. Det interessante er å få motorer til å yte mest mulig og få motorer som i utgangspunktet kun er ment til et kort liv til å bli holdbare. I jobben arbeider han med aller slags motorer fra plenklippere, motorsager, biler, båter og fly. Når det gjelder flymotorer startet det med en paraglidermotor som eieren måtte sende til Tyskland for å få reparert. Men den lot seg reparere av Magnor. Er det guttedrømmen som har gått i oppfyllelse når du kan arbeide og drive hobbyen din i verkstedet 10 meter fra huset du bor i? I dag når mye styres av elektronikk i moderne biler og feilretting ofte skjer ved å koble på en PC til motoren, er det da noe framtid for en enmannsbedrift som den du driver? Mangor Mydland 5

4 Magnor Mydland Hvis ikke PC-en finner feilen så har du et problem. Da gjelder det å finne lusen på gangen. En PC kan ikke reparere og motorer er svært like som de alltid har vært. Alt kan repareres, men en PC kan i noen tilfeller finne feilen raskere. Ulempen med å bruke diagnoseapparater er at en lett glemmer symptomene fordi en stoler på PC-en. Jeg reparer ikke alle biler fordi noen er så store eller tungvinte å skru på at jeg ikke tar dem. HAR ALDRI MÅTTET GI SEG PÅ EN MOTOR Er det sant at den motoren Magnor Mydland ikke klarer å reparere klarer heller ingen andre å reparere? Nei det er sikkert ikke sant. Hvis noen har forsøkt først hos andre så er det ikke sikkert at de har prøvd de rette før de har kommet til meg. Det er sikkert andre som også ville klart det. Men han innrømmer beskjedent at han ikke kan huske at han noen gang har gitt seg på en motor og at han får noen problembiler av og til som han må fikse. Hvordan er motorinteressen hos resten av familien? Hele familien har vært med på ulike bilarrangementer. Kona Unni var tidligere også med å skrudde litt, men det har blitt mindre nå. Alle 3 barna har vært med og deres yrkesvalg går i samme retning. med det. I ungdommen var Ford enkel å bygge for det var mange deler som kunne brukes i de ulike modellene og det var lett å få gode kjøreegenskaper. Opp gjennom årene har Ford alltid vært i toppen i billøp. Ford er fast og fin i kjøreegenskapene og det liker jeg. Hvis du skulle kjøpe den ultimale bilen hva ville det bli? For min del har jeg den ultimate bilen. Og mitt problem er at uansett hva jeg skulle kjøpt så ville det blitt kjedelig. Selv om jeg skulle kjøpt en toseters Bugatti med 1000 hestekrefter som kanskje kostet nærmere 10 millioner kroner, ville den likevel ikke holdt følge med Granadaen. Bugattien har den gjeldende fartsrekorden. Jeg ville heller ikke fått med familien i en slik bil. AUTOFIL LARSEN VAR LIVREDD Du har hatt Jan-Erik Autofil Larsen med i Granadaen. Hvordan var den opplevelsen? For meg var det kjekt, men han var livredd. Han fikk ikke lov av kona til å være med i dragsterbiler, men Granadaen var jo bare en bil med vanlige skilt. De kjørte en kvart mile (402 meter) og kommer da opp i en toppfart på ca. 235 km/t, men bilen yter mer nå. Jeg kan justere ytelsen fra hk. Ved vanlig kjøring bruker den ca. 2 liter bensin på mila, men ved full pedal går det liter pr. minutt. Da Jan-Erik var med hadde jeg den på den laveste ytelsen fordi banen hadde dårlig feste. Litt av moroa er å ha en slik bil er at den ser ganske vanlig ut. Men jeg blir gjenkjent og kommer i prat med alt fra damer på 70 og ungdommer som vil snakke bil. Du har hatt verdensrekord for verdens minste motorsykkel. Har du planer om flere verdensrekorder? Jeg har ikke noen planer, men det måtte være toppfart på registrert bil. Hvis jeg hadde turt det så hadde jeg klart det. Men da må jeg nok opp i 410 km/t for å ta den. Jeg vet ikke om bilen ville klart å holde seg på bakken i den farten. Men vi får se hva som skjer. Europarekorden i dag har en bil fra Bergen på 1404 hk. Mange sier de har et kall til ulike yrker. Hvordan ser du på ditt arbeid i et kristent perspektiv? Jeg kommer i kontakt med mye folk. Det blir ikke alltid bare pleie av bilen, men folk må også pleies. Jeg kommer ofte i god dialog med mange og reiser mye på ulike bilarrangementer. De fleste vet at jeg er kristen. Bilfolk er en fin mennesketype og jeg føler at jeg blir respektert. I mange tilfeller demper min tilstedeværelse oppførselen og språket til andre. DET ER TRYGT Å VÆRE KRISTEN Hva betyr det for deg å være kristen? Jeg vet ikke om noe annet siden jeg har vokst opp i Frikirka i Flekkefjord og vært kristen hele livet. Da jeg ble voksen tok jeg et mer bevisst standpunkt. Da jeg kom til Moi traff jeg Unni og det ble naturlig å være med på Sion. Det er trygt og kanskje enklere å leve som kristen, fordi vi da har andre normer å leve etter. Når vi er personlig kristne må vi også leve deretter. I mange sammenhenger møter jeg mer raushet og romslighet blant ikkekristne og jeg tror vi har noe å lære. Ikkekristne er ofte tolerante og spandable. Hvis jeg ikke hadde hatt jobben og hobbyen min så hadde jeg hatt en langt mindre kontaktflate. Jeg forsøker å være meg selv som kristen og jeg føler at jeg blir godtatt som den jeg er. Jeg tror det er mer på jorda enn det vi Mye skal på plass i forkant av en konfirmasjon. Så også for Heskestad sokneråd! Heskestad kyrkje blei derfor vaska frå topp til tå den 6. mai. Bernt Skjærpe, Birger Tjørn, Ingvar Vasshus og Vidar Bogstad stilte opp, og kirka stod skinnende blank da sola gikk ned. Jofrid Stene sørget for helt nødvendige matpauser i Kyrkjestova. ser og at det er et liv etter døden. Jeg føler meg trygg i troen på Gud. Jeg føler at Gud er med meg i hverdagen og ikke bare på møter og at jeg kan be Gud om hjelp i alle situasjoner. Jeg er aldri alene. BILEN STARTET PÅ TOMT BATTERI Vask i vakkert vårvær Jeg har også opplevd konkrete bønnesvar i jobbsammenheng. En gang fikk jeg inn en Ford Tansit som jeg skulle ha inn i verkstedet. Det snødde og det var umulig å få den inn i verkstedet alene. Jeg kinnet 2 batterier tomme for strøm for å få starte den. Da sendte jeg bare et sukk for jeg måtte ha bilen inn. Da startet bilen. Lignende ting har jeg også opplevd i andre sammenhenger i jobben når jeg har kommet til kort med et problem. Hva betyr det for deg å tilhøre en menighet? Det er godt å ha en fast plass å gå og I august utførte Sigrid Heskestad og Ingve Ueland nødvendig etterarbeid, flekkmaling. I disse dager er Bernt og Birger i full sving med ny dugnad - bygging av stall for trosopplæringen ved løvehula bak Fleirbrukshuset. Soknerådet håper den kan stå klar til åpning 3. søndag i advent. Følg med i neste nummer! Vidar Bogstad komme sammen.. Vi er en sammensveiset gjeng og vi trenger en tilhørighet. MISJONSBEFALINGEN ER FLOTT Er det noe du brenner spesielt for? Jeg trives veldig godt blant ungdommene. Vi er voksenkontakt på lørdagskveldene og er nesten fast inventar på weekender. Hvis det er grilling på gang er vi der. Siden det første arrangementet i Skjærpeskogen 16. mai har jeg vært med. Da er det grillmat til alle. Misjonsbefalingen er flott og jeg er opptatt av misjon. Jeg underholder en evangelist i India og har flere fadderbarn der som går på kristen skole. Støtten går gjennom en menighet der og jeg har selv vært der og sett på prosjektet og sett at pengene havner der de skal. De får veldig mye ut av kronene. Magnor Mydland 6 Er det spesielle bilmerker du brenner for? Jeg startet med Ford og har fortsatt 7

5 Tekst: Sokneprest Knut Fortsett med å krysse soknegrenser Gullkonfirmanter 8 Lund Prestegjeld Gullkonfirmanter 2009 Foto: Grethe M. Rettedal Søndag 30.august var det feiring av gullkonfirmanter i Lund Kirke. 50 år siden konfirmasjon. Foran fra venstre: Kåre Thunheim, Anne Britt (Thunheim) Omgård, Margot Kjørberg Siraj, Kirsten Torunn (Rasmussen) Tagholdt, Anna Irene (Eik) Karlsen, Johnny Handeland, Kirsten (Surdal) Krogedal, Elna T.G. (Brogeland) Høyland. Bak fra venstre: Kåre Rostøl, Kjell Navrestad, Sven Kåre Glendrange, Arna Pettersen, Odd Reidar Røyland, Johan Kjell Tandrevoll, Birger Surdal, Kirsten Synnøve (Moi) Puntervoll, Jan Kristensen, Signe (Skiftesvik) Vukotyc, Sverre Magne Eike, Bjørg (Tangeland) Gray. Som tidligere omtalt i Menighetsbladet har Heskestad sokn og Lund menighet gått inn for en endret fordeling av gudstjenestene mellom soknene. Etter som det er flere medlemmer i Lund og større ressurser til rådighet der, har det i en forsøksperiode som nå pågår blitt arrangert flere gudstjenester i Lund kirke enn i Heskestad kyrkje. For Heskestads del ønsker man å kunne bruke de ressursene som er til rådighet i dette mindre soknet og gjøre mer ut av de gudstjenestene man har. Hovedregelen i den nye forsøksordningen er at det kun arrangeres én gudstjeneste hver søndag i kommunen, men at man også oppfordrer til å krysse soknegrensene og gå på søndagens gudstjeneste uansett om det er Soknebud kalles det når noen tar kontakt med presten og ber om å få nattverd hjemme. Ordningen er for alle som på grunn av sykdom eller dårlig helse er forhindret i å komme på gudstjeneste, og som ønsker nattverd. Soknebud hører med til prestens oppgaver. Soknebud foregår på den måten at noen ringer til presten og sier at han eller hun ønsker nattverd, enten det er hjemme eller på institusjon. Presten kommer på besøk og har med seg et nattverdsett med nattverdbeger, brød og vin. Man snakker gjerne sammen i Lund eller Heskestad. Erfaringen så langt viser at det særlig i Heskestad kyrkje er synlig at flere krysser soknegrensene og kommer de søndagene det er gudstjeneste der. Resultatet så langt er vel i tråd med det vi hadde forventet. Noen har også kommet fra Heskestad til Lund, men etter som det bor færre i Heskestad, er det vel sannsynlig at andelen som reiser fra Heskestad til Lund blir mindre. Dette kan imidlertid folket i Heskestad motbevise om de vil. Som prest er jeg glad for det økte frammøtet vi særlig ser i Heskestad. Jeg tror det er berikende for opplevelsen av fellesskapet å være flere. Så tror jeg også det er inspirerende å oppleve de ulikhetene i gudstjenestene man finner med tanke på liturgi. Gjør bruk av soknebud først om nattverden, eller om det er andre emner man ønsker å samtale om, så er det god anledning til det. Selve nattverden foregår ved at presten bruker en liturgi som likner den vi bruker i kirken, men er kortere. Man ber Fadervår og presten leser Herrens innstiftelsesord. Noen ganger vil det være flere til stede som ønsker nattverd. Soknebud er en ordning jeg anbefaler folk å bruke. Det er Jesus selv som har gitt sin kirke nattverdens sakrament. Jeg tror Jesus har gitt oss nattverden fordi vi trenger den som nådemiddel Lund og Heskestad er to ulike sokn som så langt har gjort ulike veivalg i forhold til hvordan man ønsker at gudstjenesten skal være. Den norske kirke står foran en stor liturgireform. I Lund har man i forkant av denne innarbeidet en ny liturgi som er i bruk. Når den nye liturgireformen vedtas sentralt, kan det godt være at det må skje endringer i denne lokalt. Slik også i Heskestad. Der er liturgien per i dag mer tradisjonell. Jeg tror man ved å oppleve ulikhetene i våre to sokn kan få hjelp til å tenke gjennom hvordan vi ønsker at gudstjenesten skal være hos oss. Oppfordringen står ved lag: Kryss soknegrensene og kom gjerne på gudstjeneste hver søndag uansett kirke. Det er en god hellig vane. og for at Jesus ønsker fellesskap med oss på denne måten. Til nattverden knytter Jesus rike løfter, som disse fra Johannesevangeliet: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» Og «den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.» Joh 6, Jeg ønsker å gjøre folket i Lund og Heskestad oppmerksom på denne muligheten, og oppfordrer til å være frimodig og ta kontakt, også om det gjelder andre ting. Kryss soknegrenser. Be om soknebud 9

6 Klar for misjonstjeneste på Afrikas Horn Erik Fjelland Moi Erik Fjelland Moi - misjonær i Etiopia 10 Erik Fjelland Moi er nå reist til Etiopia, hvor han skal være misjonær i første omgang i ett år, med mulighet for enda et år til. Adressen hans er: P.O BOX 191 HARAR ETIOPIA Erik forteller til Menighetsbladet at han reiser for organisasjonen SOS Mission, (Stockholm). De driver en misjonsbase i byen Harar/Harer som ligger nordøst i Etiopia, på Afrikas Horn. Mission SOS Han ble kjent med organisasjonen Mission SOS første gang på Bønnedagene, på Hedmarktoppen i 2006, da lederen av organisasjonen Johannes Amritzer talte der. Året etterpå reiste Erik til Sverige og Stockholm for å begynne som elev ved deres ettårige bibelskole. - Jeg trivdes så bra at jeg valgte å bli et år til i Stockholm, og arbeidet da hos en lokal entreprenør, samtidig som jeg var med som frivillig arbeider i menigheten og ved bibelskolen. Året på bibelskolen var en spennende og lærerik tid, hvor vi fikk være eventyrere for Gud sier Erik svært begeistret. Du kan lese mer om skolen på Det er mange norske/ vestlige misjonsorganisasjoner som driver misjonsarbeid i Etiopia, bla. Misjonssambandet (NLM). De fleste holder til sør i landet. Det bor 85 milioner innbyggere i Etiopia, og de representerer over 80 ulike folkegrupper. Det offisielle språket er amharisk, mens engelsk er utdanningspråket. Nesten halve befolkningen kan verken skrive eller lese. Harar er en gammel by, grunnlagt muligens i år 600. Den ligger høyt, 1850 meter over havet og har ca innbyggere. I Harar finnes det en bydel som kalles gamlebyen, og den omringes av en høy ringmur og har et middelaldersk preg. Ringmuren ble oppført mellom 1200-tallet og fram til 1500-tallet. På grunn av denne kulturhistoriske verdien er byen oppført på UNESCO verdensarvliste. Byen sies også å være et tyngdepunkt for islamittisk kultur og er den fjerde helligste byen for muslimene. Menighetsplanting Mission SOS har drevet arbeid i Harariområdet siden 2005, hvor tanken er å plante en sterk menighet, dyktiggjøre medlemmene der, samtidig som de starter en misjonsbibelskole. Deretter er målet at menigheten kan sende ut lokale misjonærer som skal danne nye menigheter ute i sine hjemtrakter. Gleder seg enormt Erik sier at han gleder seg enormt til oppholdet i Harar: tenk å få lov å være med å fortelle om Jesu fantastiske frelsesbudskap, be for syke og utbre Guds rike i denne del av verden der folk lengter enormt etter Guds ord og frelsesunder! I disse årene Mission SOS har drevet arbeid i området, har mellom personer blitt døpt. Takk Erik ønsker å takke alle som oppmuntrer og støtter ham i denne tjenesten. Han er svært takknemlig for økonomisk støtte fra pinsemenigheten Sion Moi, og andre gode sponsorer. Han er også takknemlig for all forbønn. Har du lyst å lese mer om arbeidet i Harar så kan du finne mye stoff på organisasjonens hjemmeside. Erik Fjelland Moi - misjonær i Etiopia 11

7 Nytt misjonsprosjekt i Lund 12 Nytt misjonsprosjekt i Lund Menighet Lund Menighet har i flere år støttet Baraprosjektet på Madagaskar. Dette har vært et landsbyutviklingsprosjekt som nå har gått over i en ny fase. Menighetsrådet har følt at det kunne være fint med et nytt prosjekt i et annet land med et annet innhold. Lund menighet vil derfor framover støtte prosjektet Gi evangeliet videre i Mali. Nedenfor følger en prosjektbeskrivelse og litt informasjon fra en av misjonærene i prosjektet, Stina Aa. Neergård. Vi vil forsøke å oppdatere dere på prosjektet gjennom informasjon i menighetsbladet og på andre måter. Vi håper at alle kan være med å støtte dette nye prosjektet gjennom bønn og givertjeneste. Ved å støtte dette prosjektet bidrar du til evangeliseringsarbeid, evangeliseringsmateriell og radioarbeid i Mali. NMS samarbeider med Den Evangelisk Lutherske Frikirke (DELF) og fire andre internasjonale kirker og misjoner under navnet Den evangelisk lutherske misjon i Mali (MELM). Mission Evangélique Luthérienne au Mali (MELM), dvs Den evangelisk NMS: Gi evangeliet videre i Mali lutherske misjon i Mali har gått fra bare å ha NMS som eier til at det i dag er seks ulike kirker og misjoner som støtter arbeidet med ulik tilknytning. Evangelisering: Dette arbeidet består hovedsakelig av samtaler med folk og sosialt samvær. En stor del av pengene innsamlet til dette prosjektet går derfor til misjonærenes reisevirksomhet rundt i landsbyer og fulanileirer. Evangeliseringsmateriell: Det blir også produsert bøker, kassetter, CD-er og plansjer til bruk i dette arbeidet, og det blir kjøpt inn materiell produsert av andre. Alle deler av bibelen som er oversatt er utgitt som egne hefter. I tillegg er det gitt ut liturgi- og bønnebok, sangbok, en bok med bibelfortellinger tilrettelagt for barn og ulike typer lese-lett-bøker. Nye ting og nye opplag produseres jevnlig. Målet er at alle bibeldeler som er oversatt også skal leses inn på kassett/cd siden mange er analfabeter. Radioarbeid: MELM produserer også radioprogrammer på fulani. Programmet kalles Koolol Linjiila - evangeliets ekko - og inneholder andakter, bibelstoff, musikk og hørespill. Det er stadig flere radiostasjoner som sender programmene, så nå er stort sett hele Mali dekket. SNØBALLEN RULLER Foto: Stina Aa Neergård - Jeg vil gjerne være med i søndagsskolearbeidet jeg også, sa en av fedrene i menigheten i Douentza her om dagen. Jeg tror jeg kan lære veldig mye selv også av å undervise barna! Med denne pappaen er nå fem av de voksne i menigheten vår med som søndagsskoleledere. Men det er bare tre år siden det var vi misjonærene som hadde hele ansvaret både for barnearbeidet og de fleste av de andre aktivitetene i menigheten. Ivrige disipler Nå, derimot, popper det opp nye initiativ hele tida. Denne våren ønsker et ungt ektepar å starte opp et ungdomskor for dem som er ti år og oppover. Siden flere av barna begynner å komme i tenårene og har behov for undervisning og oppfølging utover det de får på søndagsskolen, syntes vi det var et flott tiltak. Forandringen kom da vi begynte å legge mer vekt på disippeltrening. I 2007 arrangerte vi for første gang en fire ukers korttidsbibelskole. Det var så vellykket at vi nå har en slik skole hvert år. Fire av de lokale fulaniene er selv med som lærere på denne skolen. Tar ansvar Selv om menighetene er små, er vi ikke mismodige. For vi ser at arbeidet går framover. De kristne fulaniene tar ansvar på flere og flere områder. En er menighetsplanter i Boni, en annen har nettopp flyttet tilbake til Konza og gjenopptatt regelmessige gudstjenester der. Andre er med i radioarbeidet, i bibeloversettelsesarbeidet eller i evangeliseringsarbeidet. Og når vi arrangerer vår årlige familieleir med rundt hundre deltakere, er det dem som leder møtene og tar det meste av det praktiske ansvaret. Den begynnende kirken i Mali er som en snøball, den er kanskje liten fremdeles, men den ruller! Og rullende snøballer blir gjerne større og større Vi er spente på fortsettelsen! Hvorfor NMS i Mali? Det finnes et sted mellom tjue og førti millioner fulanier i Afrika, men under er kristne. Av Malis to millioner fulanier er kristne. Fulaniene er blant Malis mest marginaliserte folkeslag, med dårlig tilgang på helsetjenester og skoletilbud. Barnedødeligheten er på 60 % i de verste områdene. Målet for arbeidet i Mali er derfor todelt; å nå fulaniene med evangeliet og etablere en fulanitalende kirke, og å bidra til bedre levekår gjennom diakonale prosjekter. SOS er et tilbud for 6. og 7. klasse som har samling hver 14. dag, fredag i oddetallsuker. Hver gang vi samles har vi en andakt og noe å bite i. Aktivitetene i år har vært veldig forskjellig. Noe som kan nevnes er : aking, eggeløp, karate, ballspill, og basseng. Fredag 5. juni avsluttet vi året med en overnatting i kirken. Et av målene med å la barna få sove i kirken er å vise dem at kirken er en trygg og god plass å være. Kirken er Guds hus der vi kan møte Han både i glede og sorg. Det er også et sted der vi lærer at det skal vises ekstra respekt for steder som f. eks alterring, prekestol og kirkegård. Vi hadde 25 påmeldte, og denne gangen ble 5. klasse spesielt invitert. Vi startet kvelden ved kirken for registrering og informasjon. Deretter gikk vi opp til Heiavannet. Der var grillen ferdig oppvarmet, og 3 hester fra Skåland ønsket oss velkommen. Selv om badevannet viste noen små grader, var det flere jenter som mente det var varmt nok til å bade i!! Vi hadde bueskyting, og kjempet med knotten innimellom pølsespising og riding. Etter et par timer med aktiviteter gikk vi ned til kirken. Vi samlet oss inne, og Åse Røiland holdt en andakt for oss. Det ble tid til litt lek ute før pizza og leggetid. Lørdag morgen hadde vi frokost på menighetssenteret, før noen tøffe sjeler tok et morgenbad. Det var en godt fornøyd gjeng som pakket soveposen og ble hentet utpå formiddagen. Overnattingen ble en veldig kjekk avslutning på semesteret -takket være de utrolig flotte ungene som deltok!!! Vi håper på et godt gjensyn til høsten. SOS overnatting Tekst og blider: Lederne i SOS Program for resten av høsten: Torsdag 15. Oktober kl : Spillkveld på Menighetsenteret. Fredag 23. Oktober kl : Karate og basseng. Fredag 6. November kl : Gymsal og basseng. Torsdag 12. November kl : Spillkveld på Menighetsenteret. Fredag 20. November kl : Snekkerverksted Fredag 4. Desember. kl : Snekkerverksted, avslutning. Torsdag 10. Desember kl : Spillkveld på Menihgetseneteret. SOS 13

8 Tekst: Arne Lindland Cellegrupper 14 Alle har behov for småfelleskap Som kristne har vi behov for 3 typer fellesskap. For det første har vi behov for storfellesskapet der vi kan være sammen med mange andre og motta og dele budskapet om Jesus gjennom blant annet ord og sang. Dette fellesskapet får vi gjennom gudstjenester og andre møter. Vi har også behov for daglig å være alene sammen med Gud gjennom å lese i Bibelen og be. I tillegg har vi behov for et småfellesskap sammen med en mindre gruppe der vi kan dele erfaringer, ord og bønn eller stille spørsmål som har med tro og vårt daglige liv å gjøre. Det er ikke sikkert at alle føler behov for dette, men de fleste som er med i en mindre gruppe ser viktigheten av dette. I en slik gruppe kan vi dele daglige problemer i arbeid, familie og venner, bekymringer, sorger og gleder og vite at det vi deler forblir innenfor gruppa. Undersøkelser viser at mange mennesker er ensomme i dag og mange trenger uten tvil et slikt småfellesskap. Jesus hadde disiplene sine som et slikt lite fellesskap og av og til trengte han et enda mindre fellesskap og tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Lund Menighet har slike fellesskap i cellegruppene. Disse er alltid åpne for nye medlemmer. Du trenger ikke ha tatt et standpunkt til Jesus, men hvis du undrer deg og lurer på den kristne tro er noe for deg kan cellegrupper være noe for deg. Vi snakker sammen om det vi har opplevd og som opptar oss, snakker om søndagens tekst og ber sammen. Vi samles annenhver onsdag når det ikke er møte på menighetssenteret. Hvis du lurer på om dette er noe for deg eller har lyst til å begynne i en cellegruppe kan du ta kontakt med kirkekontoret. De ansatte vil svare på dine spørsmål og formidle kontakt med en cellegruppe hvor det er plass for deg. Tekst: Invar Vasshus Det var 12 forventningsfulle medlemmer i Heskestadkoret som møtte opp på Sola 7. august. Me skulle på jubileumstur til Finland. I 10 år har me øvd og songe for andre ved gudstenster og på konsertar. Øvingane har for det meste vore i Kyrkjestova annankvar tysdag. Jubileumstur til Finland Nå skulle me feira med tur til Helsinki og området rundt, eit område som dirigenten vår, John Nikolaisen, er godt kjent i. Han og Kirsti hadde alt vore nokre dagar og besøkt familien hennar og gjort mykje førearbeid då me kom fram. Dei losa oss fram til og inn på hotellet me skulle bu to netter. Flott hotell som låg midt i sentrum, slik at me alt første kvelden kunne «gjera byen». Veret på heile turen var heilt topp, full sommar med opp mot 30 grader. Domkyrkja Lørdagen drog alle til torgplassen med fantastisk utval i frukt, bær og finsk husflid. I nærleiken av torget låg og to prektige kyrkjer som me var innom, Domkyrkja og den største ortodokse kyrkja i Vesten. I den ortodokse fekk me oververa ein barnedåp. Kyrkja hadde bare ståplasser, og turistane kunne og få vera tilstades. Utpå ettermiddagen stod busstur til eit friluftsmuseum i utkanten av byen på programmet. Her fekk me eit godt inntrykk av livet på den finske landsbygda for ein del år sidan. Heskestadkoret 10 år Familie Søndagen tok me ut på kjøretur vestover langs kysten i leigd minibuss og «bussen» av John. I kyrkjetida overvar me svensk gudsteneste i kyrkja der tante av Kirsti budde. Dei svensktalande er ein heller liten del av folket i dette området. Søster til Kirsti budde litt lenger vest, og ho hadde bede oss til kaffi. Her hadde koret huskonsert saman med mannen hennar, som Koret foran Domkirken i Helsinki synte seg som ein fantastisk songar og musikar. Fleire bad han koma til Lund og halda konsert for oss. Etter konserten var det friskt med eit bad i sjøen like ved huset. Vivamo kurssenter Søndag kveld kom me til Vivamo der me skulle overnatta. Vivamo er eit kurssenter som blir dreve av den Foto: Privat Foto: Privat finske indremisjonen. Her fekk me hjarteleg mottaking av den finske forfattaren og salmediktaren Anna Mari Kaskinen og mannen. Dei fortalde om drifta ved senteret som dei har vore knytte til dei siste åra. Eit av opplegga er sommarleir for konfirmantar, ei heil veke rett før konfirmasjonen som er på denne tida. Dei hadde leirar og aktivitetar heile året. Rundt om på området hadde dei bygd ulike senar der dei framførde bibelforteljingar. På eit nes i skogen ned mot sjøen (ferskvatn) hadde dei sett opp eit kapell på dugnad. Her fekk me vera med på morgonsamling. Sauna og shopping Men kvelden før var det ekte finsk sauna nede ved innsjøen i ein praktfull solnedgang. Svetting i saunaen og rett ut i sjøen for avkjøling, frå 90 grader inne til 24 i sjøen eventyr! Mandagen var dagen for heimreis, men det blei tid til litt shopping i ein liten by før me kom fram til flyplassen. Her tok me farvel med Kirsti og John som skulle vera eit par dagar til og kjøra heim om Sverige. Me vil retta ein stor takk til dei for tilrettelegging av denne flotte turen med så mange fine opplevingar. Heskestadkoret 10 år 15

9 Lund Menighetsenter Møtene begynner kl Bønn kl Oktober: Fra hjerte til hjerte Konsert med Johan Anderson i Lund kirke. Trekkspill. Lund Bygdekor deltar Israelsmisjonen Fra hjerte til hjerte. v/ Rolf Eriksen November Åpne Dører v Jan Robert Madsen Cellegrupper / bibelgrupper Diakoniutvalget Lund kirke kl 19.30: Bønn for ufødte Desember Fra hjerte til hjerte v/ Elise Eidem Julesangkveld i Lund kirke v/ John Nikolaisen, Lund Menighetskor m.fl Adventsmøte v/ Astrid Marie Skåland Misjonsfest Menighetsenteret Søndag 27. sept. kl Tale ved Rune Skagestad Sang ved Gospelkompagniet Mat og offer Alle hjertelig velkomne! Arr.: NMS Basar Menighetsenteret Fredag 9. okt. kl Andakt, sang av Kameratklubben, trekning og mat. Alle hjertelig velkomne! Arr.: Lund Prestegårdsforening Moi Bedehus Oktober Torsdag 1, kl : Søndag 4, kl : Torsdag 8 søndag 11: Torsdag 15, kl : Søndag 18, kl : Tirsdag 20 søndag 25: Mandag 26, kl : Torsdag 29, kl : November Søndag 1, kl : Torsdag 5, kl : Søndag 8, kl : Torsdag 12, kl : Søndag 15, kl : Torsdag 19, kl : Fredag 20 lørdag 21: Mandag 22, kl : Torsdag 26, kl : Søndag 29, kl : Desember Torsdag 3, kl : Søndag 6, kl : Torsdag 10, kl : Søndag 13, kl : Mandag 14, kl : Torsdag 17, kl : Søndag 20, kl : Tirsdag 29, kl : Nattverdmøte. Søndagsmøte. Møte NLM v/c.westmann. Bønnemøte. Søndagsmøte. Møte Indremisj. v/o.åmot. Israeldskveld. Bønnemøte. Søndagsmøte Nattverdmøte. Søndagsmøte Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Julemesse NLM. Israeldskveld. Bønnemøte. Søndagsmøte. Nattverdmøte. Søndagsmøte Bønnemøte. Søndagsmøte. Israeldskveld. Bønnemøte. Søndagsmøte. Julefest Indremisj., Søndagskolen Yngres: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 5. klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 16 år Søndagskole: Annenhver søndag kl Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike hører slike til! Mark :Lund: Olea Omdal Hippe Julie Haugland Joachim Årstad Gursli Frida Karlsen Heskestad: Silje Flikka Anna Sunde- Waldemar Vigde Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1. Kor Lund: Else Teigen og Frode Stenberg Jeanne Omdal og Runar Haukland Grete Ravndal og Håkon Lindland Tveit Cecilie Bjørnevold og Ingvar Ruud Anita Stenberg og Anders Hafstad Formiddagstreff Kykjestova på Heskestad 1.okt kl 10.30, og 12. nov. kl HESKESTADKORET 10 år Jubileumsmarkering og glimt fra Finlandsturen. Heskestad kulturhus torsdag 5/11 kl Bevertning Jordfestet Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Lund: Hans Günter Magelsen Roy Stenberg Leonora Hove Sigrid Eike Magnhild Kristensen Olaug Arna Lunde Nils Birger Hamre John Helge Mydland Anna Eikeland Handeland Liv Kelfrid Gursli Heskestad: Karl Hall Frelsesarmeen Heskestad Kulturhus, Eide Nabo- og vennekveld: Tirsdag 20. oktober kl Andakt ved Korpslederne Reidunn Mattingdal Alvsåker og Olav Alvsåker -Sang ved Heskestadkoret -Bevertning og utlodning. Du er velkommen! Åpent hus: Tirsdag 17. november kl Andakt ved Korpsleder Olav Alvsåker -Sang av Kameratklubben. -Enkel bevertning. Kollekt. Du er velkommen! TOMASMESSE I Heskestad kyrkje Søndag 22/11 kl Frelsesarmeen og Heskestadkoret deltek - Lovsang - Forbønn - Nattverd. Kollekt 16 17

10 Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag 18. S. E. PINSE 04. OKT. HESKESTAD KYRKJE KL Rom 14,1-8.Samhald i kyrkjelyden. Hausttakkefest. Utdeling av bok til 4-åringane Offer til Sambolabbo (Tidligere Gadijiwan-prosjektet) SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET 22. NOV HESKESTAD KYRKJE KL TOMASMESSE Matt 25, Domen. Nattverd. Offer til Kyrkjelyden. Frelsesarmeen deltar 19. S. E. PINSE 11. OKT. LUND KIRKE KL Mark 12, De største budene. Offer til Åpne Dører. Bæluba 20. S. E. PINSE 18. OKT. LUND KIRKE KL TOMASMESSE Nattverd. Offer til TV aksjonen: Care. Ungdomsklubben deltar. BOTS OG BEDEDAG 25.OKT.. HESKESTAD KYRKJE KL kl Matt 3,7-12.Døyparen Johannes. Offer til Tibetmisjonen ALLEHELGENSDAG 01. NOV LUND KIRKE KL Matt 5, Saligprisningen. Dåp. Offer til menighetsarbeidet. Nattverd. Presentasjon av nytt menighetsråd. Bæluba HELGEMESSE-SUNDAG 01.NOV. HESKESTAD KYKJE KL19.00 Matt 5,1-12. Sæle er dei! Nattverd. Offer til kytkjelyden. Presentasjon av nytt sokneråd 23. S. E. PINSE 08. NOV. LUND KIRKE KL Fil 1,6-11. Takk og bønn for menigheten. Familiegudstjeneste. Offer til IKO. Utdeling av 4-årsbok. 24. S. E. PINSE 15. NOV. LUND KIRKE KL Tim 2,1-6. Dåp. Offer til misjonsprosjektet. Vindu v/ Anne Steinberg ONSDAG 25. NOV. LUND KIRKE KL BØNN FOR UFØDTE Offer til Menneskeverd. Leder i Menneskeverd Liv Kjersti Skjeggestad deltar. 1.S. I ADVENT 29. NOV LUND KIRKE KL LYSMESSE Luk 4, Offer til Menneskeverd. Konfirmanter deltar. 1.S. I. ADVENT 29.NOV. HESKESTAD KYRKJE KL LYSMESSE. Luk 4, konfirmantar deltek. 2. S. I ADVENT 06.DES. LUND KIRKE KL Luk 12, Nattverd, offer til ungdomsarbeidet, BæLuBa 3. S. I ADVENT 13. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Matt 11, Stallen åpnes. 3. S. I ADVENT 13.DES LUND KIRKE KL JULEKONSERT 4. S. I ADVENT 20. DES. EIK BEDEHUS, HOVSHERAD KL Joh 3, Familiegudstjeneste. Konsert i Lund Kirke Gudstjenester Onsdag 14/10 kl Johan Andersson, accordeon (trekkspill) Lund bygdekor Guro Utne Salvesen Billett kr.100,- (under 18 år gratis) Gudstjenester 18 19

11 Annonser Annonser 20 21

12 Tekst: Arne Lindland Bli det du ber NMS Julemess november BæLuBa Bli det du ber 22 Jeg er ingen stor lesehest, men i sommer fikk vi en bok fra Bente og Reidar Brogeland som har satt tankene litt i gang. De hadde vært på Korsvei i Seljord i sommer og de ville dele boka med oss. Jeg vil derfor dele noen av tankene denne boka ga meg. Vi tenker ofte at bønn er å la Gud få høre om alle mine bekymringer og alle mine ønsker. Men bønn er mye mer enn våre egne egoistiske ønsker. Jesus lærte oss en bønn Fadervår. I denne bønnen nevnes ikke jeg, meg eller mitt en eneste gang. Her brukes det flertall altså vi, oss og vårt. Vi ber ikke om at jeg skal få det daglige brød, men at vi skal få det daglige brød. Hva betyr det? Jo, det må bety at vi skal dele med alle mennesker rundt oss. Er det da rettferdig at vi i Vesten skal ha og forbruke det mangedobbelte av det de fleste andre på jorda har? Bønn handler ikke om å overtale Gud til å gjøre det vi ønsker at han skal gjøre, men om å overbevise oss selv om å gjøre det Gud ønsker vi skal gjøre. (sitat). Vi har en Gud som ønsker å være avhengig av våre gjerninger. Så stor er Han at Han trenger oss. Når vi ber er det derfor viktig å se at vi er Guds hender og føtter i denne verden. Hvis vi ønsker at Gud skal forandre denne verden, er vi selv de nærmeste til å gjøre dette. Mor Teresa sa en gang: Vi kan ikke gjøre store gjerninger, men bare små gjerninger med stor kjærlighet. Vi kan ikke redde hele verden, men for den ene som får vår hjelp har det stor betydning. Eller som det står i boka: Kjærlighet som skaper fellesskap, er viljen til å ta på seg andres møkkajobber Et annet sted står det: Gud blir herliggjort hvis vi gjør drittjobbene, spesielt for folk som behandler oss som dritt Vi, du og jeg, er derfor veldig viktige for verden. Vi ber ofte om at det skal skje store ting rundt oss. Tenker vi da samtidig at for at det skal skje noe rundt oss, så er Gud avhengig av nettopp deg og meg? For at noe skal skje må kanskje du og jeg gjøre det som ingen har lyst til. Jesus er vel den som har gått lengst med dette eksempelet. Han gjorde seg så liten at han vasket føttene til disiplene. Og på den tida i den varmen var sikkert ikke det en behagelig jobb. Denne gjerningen viser hvor stor Jesus var som var villig til å gjøre seg så liten. Er du villig til å gjøre Guds gjerninger for at det skal skje store ting rundt oss. Eller er det slik at Alle ønsker revolusjon, men ingen vil ta oppvasken? (sitat) Gjennom bønn har vi en stor oppgave i å lytte til hva Gud ønsker at vi skal gjøre for han. Vi har store oppgaver i dagliglivet, men den største utfordringen blir å være villig til å se og ta på seg Guds gjerninger i denne verden. Noe av det mest radikale vi kan gjøre, er å elske dem vi lever sammen med, dag etter dag, skuffelse etter skuffelse. (sitat) Da kan du bli det du ber Tør du ta utfordringen med å lese denne boka? Du blir det du ber Luther Forlag Skrevet av Jonathan Wilson- Hartgrove og Shane Claiborne Det Norske Misjonsselskaps foreninger i kommunen inviterer til årets julemesse på Lundetun i november, den 30. julemessa til NMS på Moi.I år har vi fått tidligere parismisjonær Terje Høyland som hovedtaler på fredagen. Barnegospel og Lundbago vil synge på familiesamlingen og Lund kirkekor på misjonsmøtet om fredagskvelden. En del av programmet er ikke helt klart ennå. Som vanlig blir det varesalg, åresalg, hovedlotteri, lynlotteri og matsalg m.m. Vi i julemessekomiteen håper mange også i år vil støtte opp om julemessa. Vi ber om gilde samvær, fine felleskap, og at midlene som kommer inn må bli bruk på en god måte i misjonsarbeidet. Velkommen på NMS`julemesse 2009!! De som har gevinster til bruk ved åresalget bes kontakte Astrid Marie Skåland. Finn 7 feil på det nederste bildet Lys v/ Astrid Marie Skåland Jesus sier om seg selv: Jeg er verdens lys. Lys trenger vi for å se det rette, og til å finne veien. Jesus sa også at dere er verdens lys. Det betyr at vi skal være med å lyse slik at alle kan finne veien til Jesus. Synes det er så flott med lysgloben i kirken. I den står Jesuslyset i sentrum. De små lysene rundt er oss. Vi må tenne våre lys fra Jesuslyset. Mange tente lys er bra. Brennende lys betyr mer. De gir varme. Vi kan spre varme til dem som lider og har det vondt. Det varmer med gode ord eller et smil. Lyset som gir varme, kan også smelte is. Sakkeus som vi kan lese om i Bibelen, (Lukas 19. kap.) hadde en slags is i seg. Han hadde menneskefrykt, var stolt og uærlig. Jesus så Sakkeus der han gjemte seg i treet. Jesus ropte på ham og ble med Sakkeus hjem. Nå ble liksom alt lyst og godt for Sakkeus. Han ble glad og ville gjøre gode ting som kunne glede andre. Lyset fra Jesus kan forandre mennesker og det er trygt og godt å være sammen med ham. Han vil lyse for oss. Løsningene finner du på side 25 Kryssordet er laget av Terje Gilberg Oline: Sorte høner er mye flinkere enn de hvite! Læreren: Hvordan det? Oline: De sorte kan verpe hvite egg - men de hvite verper aldri sorte! Farbror Larson fikk beskjed fra legen å gå ned i vekt. Han fikk følgende råd: - Start opp med å gå 10 kilometer hver dag. Farbroren lovet det. Etter en tid ringte han på nytt til legen og sa: - Når har jeg gått slik du sa - men jeg har fått et mye større problem! - Hva... svarte legen avventende. - Hvordan skal jeg komme meg hjem igjen? Bæluba 23

13 Til deg Orda blir for små til deg på Lund Menighetsenter du er kjærleiksvis nådeleikande fredsfargerik rettferdsvakker håpskreativ energiskbarmhjertig sprudlandealvorleg omsorgsglad livlatterlys solsang og snø du er uendeleg nær meg fyll meg Barnehage på Menighetsenteret 24 Tekst og bilder: Arne Lindland Vi besøkte barnehagen samme dag som kronprinsparekt skulle komme forbi på vei til museet og hadde en samtale med styrer, Eli Vestbøstad Kvinen. Hun fortalte at det var 5-årsguppa som holder til på senteret. De er 31 barn og 7 ansatte inkluderet lærling. Hun fortellere at det alltid er strevsomt å være på flyttefot, men de startet forberedelsene i sommer og ordner litt etter hvert. Menighetssenteret er i utgangspunktet ikke bygd for å være barnehage. Hvordan har dette fungert? Det har fungert utmerket. Lokalene er så praktiske med stort og godt kjøkken og romslige rom. Den store salen Hammeren Barnehage er under utbygging. Inntil denne er ferdig har kommunen leid deler av lokalene på Lund Mengihetssenter for barnehage. er kjempegrei. Vi var litt bekymret for at den skulle innby ungene til støy, men det har gått fint. Vi brukere konfirmantrommet til førskoletrening og det rommet komme jeg virkelig til å savne. Vi får nok ikke et eget rom til dette i den nye barnehagen. Vi har også brukt dette rommet til møter for voksne. I tillegg er det en stor hage som vi bruker mye. Hva har vært de største utfordringene og hva er mest positivt med stedet? Det har ikke vært noen utfordringer, ler hun. Det mest positive er de store og praktiske lokalene. Samarbeidet med styret i menighetssenteret har også funger veldig godt. Vi har nær kontakt og småproblemer ordnere vi opp i. Vi bruker også hobbyrommet til ulike aktiviteter og her setter ungene fantasien i sving. Hvordan bruker dere uteområdet? Noahs ark brukes veldig mye og det samme brønnen. Arken blir brukt til mange aktiviteter. Noen ganger er den et hjem for dyr, andre ganger Kaptein Sabeltann skip, butikk eller et hjem for mor og far. Lysgloben brukes til klatrrestativ. Hvordan er planene for dagen? Det blir nesten som en vanlig dag fram fram til kronprinsparet kommer. Da vil vi ut og så på dem. Det ble også tid til noen spørsmål til et par av barna. Hva er mest gøy her i barnehagen? Å leke med Noahs ark sier ei jente. Ei annen synes det er mest gøy å være inne å tegne og å være ute. Gleder dere til å flytte til en ny barnehage? Ja. - Hvorfor det? For det er kjedelig her. Det er lite å gjøre. Vet dere hva som skal skje her seinere i dag. Nei. Ja. Hvorfor har dere flagg med dere? Jaufor. For at kronprinsparet skal komme. Vet dere hva de heter? Mette Marit. Hva heter mannen? Vet ikke. Heter han noe på Håkon? Ja. Håkon Magnus. Hva skal dere gjøre når han kommer? Stå og vinke med flagget. Skal dere si noe? Nei. Jeg har blomster som jeg skal gi til Mette Marit. Har du plukket dem selv. Nei, mamma plukket dem i hagen. Det er bare hvite. så manglar eg ingen ting Terje Gilberg Løsninger fra side 23 Barnehage på Menighetsenteret 25

14 Åsmund Drivenes Ny ettåring i Lund Menighet Tekst: Arne Lindland Ettåring Åsmund Drivenes begynte som ettåring 1. august og er allerede godt i gang med arbeidet i menigheten. Åsmund ble valgt til russeprest det siste året på videregående skole i Flekkefjord, men det var nok ikke denne oppgaven som gjorde at han ble ettåring. Han håper nok på et mer lyttende publikum i oppgaven i menigheten. Han liker å spille gitar og synge og hvis Brann spiller fotball blir han svært engasjert og høyrøstet. Han er en person som liker både å være sammen med andre i sosiale sammenhenger, men han setter også pris på å være litt alene inniblant. Han ser for seg en misjonsrettet framtid og han satser på å bruke en del tid på å formidle Jesus for mennesker. Hvilke tanker har du om dette året som ettåring? Jeg vil at ungdommene skal bli kjent med Jesus og at de vil brenne for Han. Jeg håper at ungdommene når de skal videre på skole og arbeide kan se på seg selv som utsendinger for Jesus. Jeg ønsker å at de skal se på seg selv som utsendt til andre skoler/arbeidsplasser, eller at de tar et år på bibelskole eller noe liknende, for så å bli sendt ut derfra. Håpet mitt er at jeg kan være med å legge et grunnlag som Moi kristne Ungdomsklubb (UK) kan bygge videre på uten å være avhengig av en ettåring. Men jeg håper flere ønsker å ta et år, eller flere, der de investerer i Ungdomsklubben! BØNN ER NØDVENDIG I ARBEIDET Hva blir den største utfordringen i dette arbeidet? Det blir nok at arbeidet blir bærekraftig og gjøre ungdommene engasjerte. Jeg håper at de ikke bare er i UK, men at de også tar del i arbeidet som må gjøres. Arbeidet ligger på Gud og Gud alene. Uten at Han er med er arbeidet forgjeves. Jeg håper derfor at folk kan samles i bønn for ungdommene. Vi opplevere stadig i ungdomsklubben hvor viktig bønnen er. På møter hvor vi har vært i bønn i forkant blir det en helt annen atmosfære og ånd. Du begynte som ettåring 1. august. Hvordan har arbeidet vært fram til nå? Det har blitt mest kontorarbeid med planlegging av aktivitetene i ungdomsklubben framover. Det blir en del telefoner for å få på plass talere og sangkrefter på arrangementene, men jeg håper dette arbeidet er gjort ferdig om en ukes tid. Vi begynner for fullt i ungdomsklubben førstkommende fredag. Jeg var litt bekymret for kontorarbeidet, men det har gått mye bedre enn jeg fryktet på forhånd. Hva blir det viktigste du vil fortelle ungdommene? Det blir at de må ta i mot Jesus som sin Frelser og at de lar seg forandre av Han. Jeg ønsker at de skal se at Jesus døde på korset for dem og at de kan opprette kontakt med Han og at de gjennom Ham får evig liv fred med Gud, noe som gjelder like mye voksne som unge. Hva tror du dette året vil bety for deg? Jeg håper og tror at Gud får vise meg hvor Han vil ha meg. Jeg håper også at jeg kan lære mer om hva jeg takler og hva jeg ikke orker slik at jeg kan klare å sette rett grense for hva jeg sier ja til. Åsmund forteller at hans hovedoppgave blir arbeidet i UK og legge dette arbeidet mest mulig til rette for ungdommene. Han skal sitte i styret her og også være med i Barne og Ungdomsrådet. Han skal også være litt med i konfirmantarbeidet. I tillegg blir det nok andre småoppgaver, men han har hovedfokus på UK. Hvilken del av arbeidet liker du best? Det er nok å snakke med ungdommene og se at det skjer noe med dem når de får høre om Jesus. Smak og kjenn at Herren er god UNGDOMSPASTORER PÅ SION VAR MINE FORBILDER Hvorfor ville du være ettåring? Jeg har hatt lyst til dette helt siden jeg ble frelst. Mine forbilder var Kristoffer Stensheim og Stian Stenlund som var ungdomspastorer på Sion. De har vært til veldig inspirasjon for meg. Jeg har alltid hatt lyst til å bli ungdomssarbeider. Jeg har bedt over det og har fått ro for at jeg skulle være ettåring på Moi. Hva betyr Jesus for deg? Det var rart at jeg skulle få det spørsmålet. Vi har nettopp vært i Kvinesdal og laget en film der vi nettopp stilte det spørsmålet til ulike mennesker og jeg har unngått å svare på det selv for det er noe vanskelig å beskrive i all enkelhet. Jesus er en personlig frelser som har frelst meg. Det er vanskelig å forklare. Selv om jeg ikke er gift tenker jeg at det er på en måte å forklare hvorfor en er gift nettopp med den man er gift med. Det er bare den rette. Det innebærer alt. Jeg kan ikke se for meg et liv uten Jesus for han er den jeg bygger livet mitt på. I Bibelen står det: Smak og kjenn at Herren er god. Det handler om å gå fullt ut for Jesus, da oppdager man, og får innblikk i hvem Jesus er hvordan livet med Jesus virkelig er! Det er det beste som finnes! Hva kan menigheten gjøre for deg? Det gjør alltid godt når noen setter pris på og ser hva vi driver med. Vi må være flinke til å se hverandre. Bønn er viktig. Jeg ønsker at menigheten skal be om at Gud reiser opp nye medarbeidere/arbeidere og at Han kan få bygge Guds rike videre på Moi. Åsmund står i et viktig arbeide sammen med de andre lederne for ungdommen i kommunen. Vi må alle være med å støtte dem i arbeidet og be for dem Ettåring

15 Stemne på Steine Tekst og bilder: Ingvar Vasshus Stemnet på Steine samla også i år mange. Det var første gong Knut Svenning var med, og han tykte det var ei fin oppleving. Det vesle gamle skulehuset var fullt, slik at nokre måtte sitja på gangen. Alf Gunnar F. Sleveland var med i år og med flott trompetspel både til salmesongen, saman med John Nikolaisen,og ute i matpausen, der det ljoma fint mellom fjella. Jakob Heskestad var den siste læraren her i skulestova i begynnelsen av 50-åra. Han fortalde levande om sine opplevingar. Tekst og bilder: Hanne B. Eidsheim Trosopplæring Stevne på Steine 28 Kaffekos i det fri NMS Gjenbruk i Flekkefjord Det er nå litt over 40 medarbeidere i butikken. Oppgavene er mange. I tillegg til å stå og selge arbeider noen med utstilling og prising mens andre rydder. Salget har gått bra og ligger over fjoråret. Mye folk, både fast- Alf Gunnar F. Sleveland på trompet Jakob Heskestad fortalte fra sin tid som lærer boende og turister, har vært innom i sommer. Butikken tar gjerne i mot varer. Så ta gjerne turen innom butikken i Brogata. Den er åpen onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Sverre Jakobsen Så ble det også høst på kalenderen, og vi er i full gang med planleggingen av høstens aktiviteter i trosopplæringen. Åse Kvinen Røiland er nå ute i mammapermisjon og undertegnede fortsetter i deler av stillingen. Resten er dessverre ubesatt, men målet er å gjennomføre de allerede eksisterende samlinger, samt iverksette noen få nye. Trosopplæringsråd Prosjektstyret er blitt erstattet av Trosopplæringsrådet, som består av kateket, prest, menighetspedagog, sekretær, en representant fra hvert menighetsråd/sokneråd (Lund og Heskestad), ettåring og frivillige i barne-/ungdomsarbeidet fra alle sentre. Dette rådet skal bla. arbeide for at alle døpte og tilhørige i Lund og Heskestad menigheter i alderen 0-18 år får en systematisk og sammenhengende trosopplæring. Rådet skal i tillegg være en ressursgruppe for frivillige ledere, og ha ansvar for ledertreningskurs m.m. Et av høydepunktene i vårsemesteret ble uten tvil to dagssamlinger for 8-åringene på Menighetssenteret. Disse to dagene ble avholdt i begynnelsen av barnas sommerferie. Her ble det hørt mye om Moses, lært bibelvers på mange merkelige måter, sunget Moses-sang og lekt mye. I tillegg hadde vi aktiviteter i form av gipsmasker, krympeplast, sporlek og kanotur til Skåland. Heldigvis var vi heldige med været. Tusen takk til alle frivillige som stilte opp for å gjøre disse dagene uforglemmelige for barna. Vårfesten Et annet høydepunkt var Vårfesten på Heskestad, som ble arrangert i samarbeide med mandagsskolen. Her var barn og voksne samlet til andakt, lek og pølser/burgere. I tillegg ble det produsert figurer av piperensere. Flott vær og mange glade ansikter. Ivar Skippervold Planleggingen av konserten med Ivar Skippervold i september er i skrivende stund i full gang. Alle døpte og tilhørige til kirken i alderen 6 9 år har fått spesiell invitasjon i posten til å være med i koret, eller komme på konserten. Kormix (Hovsherad), Barnegospel og Lundbago blir med som kor. Håper mange møter opp på konserten! Femåringer på Moi og Heskestad har fått spesiell invitasjon til BæLuBa i posten. Mange av disse var med på 4-årssamlingene i fjor, og likte seg godt der. Bæ- LuBa er bygget opp på samme måte med samling, aktivitet og lek, og det er derfor naturlig å invitere dem til å bli med på søndagsskolen. Alle andre er selvsagt hjertelig velkommen på BæLuBa de minste i følge med voksne. Velkommen til Solstrålen kveld I samarbeide med lederne for Solstrålen arrangeres det en Velkommen til Solstrålen kveld for 9-åringene. Her legges der bl.a. opp til en kveld med samling om misjon, aktivitet og mat. Dette er ment som en smaksprøve i håp om at barna har lyst å fortsette på Solstrålen. Dåpssamling Vi planlegger også en dåpssamling for barn døpt det siste året. Innholdet er fortsatt under planlegging og derfor ennå uvisst, men jeg tror der blir mye å glede seg til. Har bl.a. hørt rykter om en stor kake med et stort lys i! 4-års bok Snart er det november, og vi planlegger derfor utdeling av 4-årsbok både i Heskestad og Lund kirke, etterfulgt av samlinger på Menighetssenteret. Årskullet 2005 vil få invitasjon i posten når det nærmer seg. Håper å se mange 4-åringer med deres foreldre på samlingene. Vi hadde som sagt noen flotte stunder sammen i fjor. Stallen på Heskestad er snart ferdig, og vi håper å kunne innvie denne på slutten av året. Kanskje det blir levende dyr å se? Håper mange da tar veien til Stallen for å være med på innvielsen. Mentor Til slutt vil jeg informere om at vi har byttet mentor. Vår nye mentor heter Solmøy Hagen Myre og er fra Karmøy. Hun skal bl.a. hjelpe oss med å lage en systematisk pedagogisk plan for trosopplæringen, samt være veileder for Trosopplæringsrådet. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne og tror hun har mye å bidra med. Trosopplæring 29

16 Menighetskor og forsangere på utegudstjensten ved Heiavannet 24. mai Emil Gilberg ble førsteman ombord i Arken Fra gudstjenesten i Haien 9.august Bildebrikken Ung tekstleser Ea og Åse K. Røiland på utegudstjensten Rolf Eriksen klipper snora på Arken og Dansegruppen opptrer Bildebrikken 30 Knut Svenning taler ved Heiavannet 24. mai 31 Elias Akselsen holdt en flott og tankevekkende konsert i Lund Kirke 8.august

17 Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi Dagen kommer krypende, lyset er stille på vei tilbake. Jeg lener meg over deg. Høsten er på vei, og jeg sitter her med hendene fulle av gull. Når høsten lister seg rundt huset mitt, er du her. Her hos meg. Jeg snuser inn livet og kjenner at jeg er rikt velsignet. Jeg lener meg over deg, du strekker ei hand mot meg, og i det dagen gryr, takker jeg for det livet som ble mitt, for dager som gikk og dager som vil komme. Takker for gleden over hverdagen, gleden i blikket ditt, for de enkle og nære ting. Takker for livet her, for høsten, den klare lufta, for dagene med deg, og danser over slitte furugulv i det dagen gryr. Åse Kvinen Røiland.