Fridtjof Nansen Nytt

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr 20 Fridtjof Nansen Redaksjon Petter A. Knudsen Redaktør Tore Solgård Per Bredo Østby Korrektur Trygve Kierulf Anders Eggum Layout

2 Innholdsfortegnelse OM s spalte... 3 UM s spalte... 4 SEKR s spalte... 5 Nytt fra Storlogen... 6 Styrkelse & ekspansjon... 8 Dagens dikt Intervju med Besim Mehaj Inventar og utstyrsfornyelse Mitt liv som Inspektør Sirius pasientkafe Logens regnskap for året års Ve.Ju. til Jan Moldegård-Eriksen Svar til Per Bredo Ø. s artikkel i FNN nr Nyttårslogen Eks OM aften Motiv på forsiden: Vestmuren og tempelhøyden, gamlebyen, Jerusalem. 2

3 OM s spalte OM Lars Øivind Stenersen Rekruttering av nye brødre er en oppgave vår Loge tar meget alvorlig. Men oppgaven kan ikke bare løses av embedskollegiet eller Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon. Brødrene må også bidra ved å være tilstede på våre logemøter og å ta del i fellesskapet. Nevnden for Styrkelse og Ekspansjon gjør en utmerket jobb. De har sine regelmessige treff utenfor logen hvor nye brødre med faddere blir invitert til samtaler og diskusjoner. Disse sammenkomstene gir nye brødre en grobunn til å bli mer interessert i vårt logeliv og vår Orden. For fadderne blir også sammenkomstene en fin anledning til å få frisket opp sin glemte viten om Ordenen. Dette tiltaket, i tillegg til alt det arbeid som generelt gjøres på våre logemøter, skal kunne oppsummeres til at vi gjør vår Loge interessant for å kunne rekruttere nye brødre. Venneaften / Informasjonsmøte er et av de viktigste møtene vår Loge har, og dere brødre bør møte selv om dere ikke har med en venn eller et familiemedlem. Har vi et godt fremmøte på Venneaften, gir vi inntrykk til våre potensielle nye brødre om stort broderfellesskap og samhold. Se for dere at vi har en Venneaften og vi er enten i A eller B-sal og vi er få brødre i salen, det gir ikke det beste inntrykk. Et godt fremmøte blant brødrene virker positivt på de som kommer og som er interessert i hva Ordenen står for og i vår Loge. Jeg oppfordrer alle brødre til å prioritere å sette av de torsdager hvor vi har Venneaften. I år ble alle Logene i Norge pålagt å følge et nytt opplegg som er sendt ut fra Storlogen. Det nye opplegget bryter relativt radikalt med våre tradisjoner. Embedskollegiet ønsker dine synspunkter. Del dem gjerne med brødrene på våre loge-møter. Det er en setning som er blitt sagt mang en gang fra Overstolen og som ikke kan bli sagt ofte nok - hvis vi ikke innvier nye brødre, så stopper mye av vårt rituelle arbeid opp. Men hvor langt skal vi gå i arbeidet for å få vervet nye brødre? Eller, hvilke «metoder» skal vi ta i bruk i arbeidet for å gjøre Odd Fellow Ordenen og vår organisasjon kjent og interessant? Jeg er gjort kjent med at Loger i Ski har hatt «salgs-stand» på Ski Storsenter med stor suksess og fått rekruttert mange nye brødre. I løpet av februar har Loge Millenium hatt samarbeid med en Rebecca-loge med sin «salgs-stand» på Storo Senteret og Sandvika Storsenter. Med dagens teknologi, jeg tenker da på Facebook, Instagram og Twitter, er slike nettsteder også et middel til å få rekruttering? Storlogen er på Facebook, det samme er flere andre Loger. Jeg er opptatt av at vår Loge også skal ta i bruk de muligheter som ligger i den digitale verden. Derfor vil jeg i løpet av våren nedsette en komite som skal arbeide med organiseringen av og se på hvordan vår Loge skal ta i bruk de nye kommunikasjonsmidler. Jeg vil også at vi på et arbeidsmøte før sommeren tar en diskusjon hvor temaet er rekruttering og hvordan skal vi få flere nye medlemmer til vår Loge. Så har jeg en appell til deg bror, som vi dessverre ikke ser så ofte. Hva kan Embedskollegiet gjøre for deg, så vi kan se deg litt oftere? Trenger du å friske opp noe av det du har lært i Logen, noe du er usikker på eller som du har glemt? Eller er det andre forhold som gjør at du ikke kommer i Logen? Uansett årsak til at vi ikke ser deg så ofte, nøl ikke med å ta kontakt med din fadder eller andre i Logen, hvis du trenger råd eller hjelp. 3

4 OM s spalte forts. Og til deg som har tatt på deg oppgaven med å være fadder, så er det også viktig at du følger opp din rolle. Men vi brødre har alle en felles oppgave, og ta vare på hverandre. HA EN FIN OG GOD PÅSKE! UM s spalte UM Torbjørn Jensen Etter en hektisk høst med mange gode logemøter har vi hatt en fin juleferie. Nå er vi godt i gang med vårterminen, også dette med mange innholdsrike møter. Vi hadde et meget hyggelig julemøte 18. desember i A-salen. Denne gang med over 70 deltagere. På ettermøtet hadde vi loddsalg og trekning av vårt julelotteri. Gevinstene besto av 4 flasker vin og en hovedgevinst der premien var overnatting for 2 i suite på Quality Spa & Resort Norefjell. Den gode stemningen satte fart på loddsalget som innbrakte kr , noe som er meget bra. Vi vil takke brødrene for at de deltok på denne flotte kvelden. Den 25. januar var vi 6 brødre fra vår Loge som besøkte Loge Kong Haakon på deres Innvielse. Både Stor Sire Morten Buan og Stor Sekretær Steinar Jansen var tilstede, og vi overvar at Loge Kong Haakon fikk en ny bror. Det er viktig å besøke andre loger. Det hjelper også på fremmøteprosenten for et par av våre brødre. Den 13. mars deltok Sekr, Fung Eks OM og undertegnede på et seminar om logesalene. Dette var et godt og matnyttig seminar med gode foredragsholdere som brukte Stortingsgaten 28 (S 28) som eksempel. Stor Sire innledet med å fortelle litt om hva som har kommet ut av kunnskapssatsningen og viktigheten av Symposiene som har blitt holdt de siste årene. Neste Symposium vil bli holdt i Kristiansand juni Det er forsket en del om bakgrunnen for logesalen og man har funnet ut at den er et produkt fra 1500-tallet og frem til vår tid. Stor Sire fortalte at logesalen prinsipielt er kvadratisk og henviser til de fire verdenshjørner og himmelretninger og har alteret som sentrum. En leir er prinsipielt sirkelformet. Sirkelformen gir den korteste mulige lengde å forsvare seg mot farer utenifra ute i ørkenen. Leirslagningen har bålet som sentrum med sitt lys og sin varme. Arkitekt og Eks OM Tore Staver i loge Millennium, som sitter i styret i AS Stortingsgaten 28 sammen med vår bror Petter A. Knudsen, fortalte om den «gode logesalen». Tore Staver brukte C salen om eksempel på en lite vellykket logesal. Tore Staver gjennomgikk utforming, farger og interiør og viste eksempler på hvordan man med små endringer kunne få en bedre følelse i C salen. Dette er meget viktig med tanke på bl.a. å fremheve symbolene i logesalene bedre. Eks DSS Kari Ringstad ga oss en innføring i logesymbolene i Rebekka Ordenen, noe som var meget interessant. SDSS Randulf Meyer snakket bl.a. om Odd Fellows bruk av logesalen og de rituelle rom. Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs snakket om: Tre rituelle rom. 4

5 SEKR s spalte Sekr Erik M. Ansnes Det har vært en begivenhetsrik desember, januar og februar med tildeling av Veteranjuveler, gradspasseringer, Julemøte, Nyttårsspill og gode arbeidsmøter. Frammøtet i Fridtjof Nansen har en stabil kurve. Vårt julemøte hadde hele 59,5% oppmøte. NYTT SIDEN SIST Veteranjuveler Eks. OM Erling Nystuen fikk den 3. desember 2015 tildelt sin 25 års veteran juvel. Eks. OM Jan Moldegaard-Eriksen fikk den 27. januar 2016 tildelt sin 60 års veteran juvel. Vi gratulerer dem begge. GRADSPASSERING Brødrene Alf Paus, Morten Gunnar Thorsholt og Besim Mehaj ble forfremmet til DHSG den 11. februar RUNDE FØDSELSDAGER Johansen, Per Arne 70 År Godager, Jan Morten 70 År Jensen, Torbjørn 50 År Atterås, Eldar 75 År Johansen, Per Erik 75 År Vi gratulerer med vel overstått feiring. PERSONALIA Rettelser i matrikkelen: Geir Kristian Vervik har byttet navn til Geir Kristian Thunem. DØDSFALL Peter R. Aas døde 20. januar ÅRSSAMMENDRAGET FOR 2015 Fremmøtet var i snitt 38,35% (2014 tilsvarende 39,71%). Utmeldte Børre Schøyen. Døde Ingen døde i Nye brødre: Erik Nansen, Arve Marcelius Aasbak, Zia Ahmed Kahn, Nathan Richard Hill, Christian Mo Johansen, Geir Kristian Thunem og Eilev Gjerland. 5

6 Nytt fra Storlogen Storrepresentant Ole W. Tveitan Det tør være vel kjent blant brødrene både gjennom informasjon på logemøter og gjennom publikasjoner fra Storlogen at Den norske Storloge i inneværende år har et spesielt fokus på styrkelse og ekspansjon, med et klart uttalt ønske om at Ordenen skal bli bedre kjent i befolkningen. Det er særlig de verdier Ordenen står for som man ønsker skal tydeliggjøres, sammen med vårt engasjement i samfunnet generelt. Vi ser det i måten f. eks Venneaftenen nå er blitt gjennomført på (riktignok som en prøve-ordning som skal evalueres på tampen av året når man ser en eventuell effekt av denne kanskje noe kontroversielle ordningen). Vi ser det i måten man nå ønsker å omtale og presentere Odd Fellow bygningen i Oslo på. (Den skal ikke lenger omtales som Stortingsgaten 28, men som Odd Fellow Gården, som man ønsker skal oppfattes som et knutepunkt og monumentalt fyrtårn i bybildet). Vi ser det i bruken av et eksternt firma i omdømmebygging og markedsføring. Og vi ser det ikke minst i forbindelse med den landsomfattende innsamlingsaksjon som nå forberedes i forbindelse med Ordenens 200 års jubileum i Vi er ikke ukjente med innsamlingsaksjoner i Ordenes regi. Vi har i relativt friskt minne to aksjoner til støtte for SOS Barnebyer, som begge ga et vesentlig bidrag i arbeidet med å skape gode oppvekstmuligheter og fremtidsutsikter for barn og unge i vanskeligstilte land. Det vi dessverre ikke så var hvordan Ordenen ble synliggjort utad gjennom dette arbeidet. At Ordenen bidro i en så vesentlig grad i realiseringen og drift av disse barnebyene, tror jeg ikke mange utenforstående registrerte, og vi mistet et enormt potensial i eksponering og omdømmebygging. Jeg nevner dette fordi det er viktig når vi nå nok en gang skal engasjere oss i et samfunnsaktuelt tema, at vi bruker denne muligheten også til å gjøre Ordenen bedre kjent også for sitt samfunnsansvar. Vi krever ikke mye tilbake når vi stiller opp i slike sammenhenger, men vi må være trygge på at Ordenens omdømme kommer styrket ut. Det er tre kandidater som er nominert til denne Jubileumslandssaken, som skal gå over tre år ( ). Avsparket går i forbindelse med Storembedsmannsmøtet i oktober 2016, og gaveoverrekkelsen skjer i april 2019 koordinert med Odd Fellow Ordenens 200 års jubileumsmarkering. Det er alle landets Storrepresentanter som på fritt grunnlag skal avgi sin stemme som blir bestemmende for hvilken kandidat som blir tilgodesett med innsamlingen. Det er et ønske fra Storlogen at hvert logemedlem skal bidra - direkte eller indirekte - med kr 1 000,- i løpet av denne treårsperioden. Vår egen Loge vil ved starten legge en strategi for hvordan dette i praksis skal gjennomføres, om det er mulig med en kollektiv satsning sammen med en individuell innbetaling, for eksempel. Dette vil embedskollegiet komme tilbake til. I forbindelse med min stemmegivning som Storrepresentant ønsker jeg i størst mulig grad å få tilbakemeldinger fra Logens brødre om synspunkter på de aktuelle kandidatene, og jeg håper at vi også på et logemøte i vårterminen kan få en verdifull meningsutveksling rundt temaet. Etter at jeg nevnte dette første gang i Logen, har jeg allerede fått mange innspill og tilbakemeldinger. Jeg håper at brødrene vil fortsette å engasjere seg slik at så mange sider som mulig blir belyst rundt de aktuelle kandidatene, noe som vil bidra til at jeg selv kan ta en vel overveid beslutning. Artikkelen forstetter på neste side. 6

7 Nytt fra Storlogen forts. De aktuelle organisasjonene er: Redningsselskapet Redningsselskapet er en landsdekkende og frivillig organisasjon som i dag har en flåte på 50 redningsskøyter langs hele kysten og er den ledende sjøredningstjenesten i Norge. Ordenen har ved tidligere landssaker bidratt til at både RS Odd Fellow (1973) og RS Odd Fellow II (1974) ble bygget. De var i drift frem til 2010/2013. Begge skøytene er nå altså gått i opplag og er ute av drift. Disse skøytene har vært stasjonert på flere steder og har gitt trygghet og hjelp til de som ferdes langs kysten. Det blir opplyst at skøytene har reddet over 100 liv og berget over 200 fartøy fra forlis i denne perioden, i tillegg til å ha assistert mangfoldig tusen fartøyer i havsnød. Odd Fellow Ordenen fikk en meget synlig rolle og stor oppmerksomhet i de områder hvor skøytene seilte. SOS Barnebyer SOS Barnebyer i Kosovo ble etablert i etter krigen på Balkan. Denne ble bygget for å ivareta det store antall barn som hadde mistet sine foreldre. Siden da har SOS Barnebyer videreutviklet sine programmer tilpasset endringer i samfunnet og barns behov. Som en følge av dette er det etablert et babysenter i Barnebyen. Dette er det eneste senteret med et tilfredsstillende omsorgstilbud og kvalitet på sine tjenester for forlatte spedbarn. Senteret kom som en direkte følge av at mødre forlot sine barn på fødestuen på sykehuset i Pristina. I dag hjelpes ca barn av SOS Barnebyer i Kosovo. Ytterligere barn vil bli hjulpet med Odd Fellows Landssak. Odd Fellow Ordenen har ved to tidligere innsamlinger støttet arbeidet til SOS Barnebyer. Unicef Den Ene Unicef er verdens største hjelpeorganisasjon for barn, og har lang erfaring som utviklings- og nødhjelpsaktør i hele verden. Den Ene har siden 2009 gitt Unicef Norge en viktig nasjonal plattform, og har nådd ut til svært mange mennesker med et viktig budskap om betydningen av å bry seg. Vi vet nå at barn som virker vanskelige, ikke er vanskelige. De har det vanskelig. Tallene over barn i denne situasjonen er skremmende høye og økende. I tillegg opplever vi en flyktningestrøm til landet vårt som vi ikke har sett maken til. Barn med store traumer og kanskje uten foreldre. De trenger oss. Med større ressurser vil Unicef Norge nå flere. Vi trenger å vise hvilke verdier som er de virkelige verdier. Verdier som er gratis, men som ikke kommer gratis. Odd Fellow kan bli en hovedaktør i målsettingen om at flere voksne skal få bevissthet og veiledning om disse barna, voksne som gir barna anerkjennelse, selvrespekt og selvfølelse. I pakt med våre egne budord. Brødre, jeg ber dere tenke nøye gjennom hvor vår Orden kan bidra aller mest til våre medmenneskers beste, der vår Ordens lære kan synliggjøres og virkeliggjøres og der vi som Odd Fellows kan være stolte ambassadører! 7

8 Styrkelse & ekspansjon Ved fung Eks OM Svein Atle Johannesen Styrkelse og ekspansjon Når dette leses, har vår Loge gjennomført vårens informasjonsmøte. 25. februar hadde vi «Venneaften» etter den nye malen fra Storlogen. Det vil alltid være delte meninger om hvordan vi skal gjennomføre et informasjonsmøte, og årets «Venneaften» har selvsagt satt i gang tanker og følelser hos brødrene, både hos eldre og yngre. Her skal jeg ikke ta opp dette videre, men si noe om hvorfor den nye «Venneaften» har oppstått. Hva er bakgrunnen for opplegget? Det er ingen hemmelighet at Odd Fellow Ordenen har slitt med rekruttering i en del år, og medlemstallet har vært nedgående både i vårt distrikt og på landsbasis. For å gjøre noe med situasjonen ble det våren 2015 gjennomført et pilotprosjekt for informasjonsaften, basert på en ny manual. Dette viste seg å ha en svært positiv effekt med økte søkertall til de Logene som gjennomførte prosjektet. Etter noen justeringer av opplegget bestemte så Stor Sire at alle Logene i landet skulle gjennomføre slik «Venneaften» våren Dermed vil man få et bredt erfaringsgrunnlag. I etterkant vil erfaringene bli analysert, og så får vi se hvor mye av dette som vil bli med inn i fremtidens informasjonsmøter. I følge Storlogen er det i alle fall fire suksessfaktorer man må merke seg om «Venneaften» skal bli vellykket: Godt forarbeid, for å sikre at inviterte gjester skjønner at de er ønsket. Godt fremmøte av Logens medlemmer på «Venneaften». (Alle møter!) Hyggelig og godt forberedt ettermøte. God oppfølging av de frammøtte gjester. I skrivende stund vites ikke noe om verken fremmøte av logebrødrene eller antall gjester på «Venneaften». Men Embedskollegiet har virkelig forsøkt å minne brødrene på å invitere gjester, og Nevnd for Logens Styrkelse og Ekspansjon har forsøkt å inspirere, blant annet gjennom spillet «Skal jeg ha med en venn?», framført på Logemøtet 18. februar. Gjennom spillet ønsket Nevnden å bryte ned barrierer, fjerne defensive tanker og oppfordre brødrene til å ta sjansen. Uten at du inviterer en venn vil vedkommende ikke få den kjennskap til Logen og Ordenen som vil kunne føre til en søknad om opptagelse. Uten at du inviterer vil antagelig Odd Fellow Ordenen forbli ukjent for din venn, han vil gå glipp av en spennende dannelsesreise, og vår Loge vil gå glipp av en verdifull bror. I tillegg vil jeg minne om en svært viktig ting: Om du kun innehar Troskapsgraden og ønsker å invitere med noen til informasjonsmøtet, kan du selvsagt det! Formelt kan du ikke være fadder før du innehar Den Høye Sannhets Grad, men Logen vil hjelpe deg og eventuelt skaffe en «settefadder» om det skulle være nødvendig. Til hjelp i rekrutteringen har alle brødre fått den informasjonsbrosjyren som Nevnd for Logens Styrkelse og Ekspansjon har utarbeidet, og som fung Eks OM stadig minner om. Den er ikke laget for innerlommen, vesken eller skrivebordsskuffen, men tvert imot laget for aktiv bruk. Den skal være innen rekkevidde slik at du alltid har noe håndfast å komme med den dagen du snakker med en bekjent om Ordenen, Loge Fridtjof Nansen og det å være en Odd Fellow. Det er altså høyst varierende rekruttering til både Rebekka Logene og Odd Fellow Logene i Oslo. Både på dame- og herresiden har vi sett eksempler på opptil syv resipiender i løpet av noen måneder, og dermed behov for ekstra innvielser. Men vi har også merket oss at det er Loger som ikke har hatt tilgang på nye medlemmer på flere år. Det siste er ikke bare trist, det blir raskt destruerende for en Loge. Uten nye medlemmer stopper det opp med forfremmelser, og som jeg tidligere har minnet om: Uten forfremmelser mister Logen de belæringer som er viktig for ALLE medlemmer, 8

9 ikke bare for resipiendene. Gradspill og gradritualer er for at ALLE skal få økt innsikt, større erkjennelse, mer kunnskap. Uten forfremmelser stopper opplæringen av Logens medlemmer. Og uten forfremmelser går Logen til slutt tom for nye kandidater til embedsverket, og man blir nødt til å «resirkulere» tidligere embedsmenn, både til utnevnte og valgte embeder, så lenge det går. Det kan selvsagt være fristende å spørre de suksessrike Logene: Hvordan har dere klart dette? Hva er hemmeligheten? Og selvsagt bør vi gjøre det, for å lære av andres erfaringer. Men det viktigste svaret på dette spørsmålet tror jeg vi alle sammen vet allerede: De Loger som lykkes i å rekruttere nye medlemmer, har aktive og utadvendte medlemmer som ikke hemmeligholder sin Ordenstilhørighet, men som evner å opptre som en Logebror/-søster i det daglige, som tør å vise at de er Odd Fellows og som gjør sin Loge og Ordenen kjent på en naturlig måte. I dagens Norge er det svært få, om noen, som tiltrekkes av en mystisk og hemmelighetsfull organisasjon man knapt har hørt om og som ikke vil synes i det daglige. Men svært mange vil være nysgjerrig på den som etterlever Ordenens motto og budord, som bærer de tre kjedeledd på jakkeslaget, har «Odd Fellow» på refleksvesten eller på annen måte tør å vise: Jeg er en Odd Fellow. Da kan veien være kort til en samtale, der du egentlig godt vet hva du skal og kan si. Du har jo informasjonsbrosjyre. Om vår Loge får nye medlemmer, er faktisk opp til DEG. Siden du er en Odd Fellow, mener du at Logelivet er verdifullt, at det gir deg mye og at du setter pris på fellesskapet. Husk da at Ordensfellesskapet trenger tilførsel av nye medlemmer for å bestå, vokse og utvikle seg. La det bli DIN oppgave! 9

10 Dagens dikt Ved Petter A. Knudsen Vårherres klinkekuler (Erik Bye) Jeg drømte at Vårherre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg. Jeg så ham klinke kuler med vår klode i muntre sprett mot universets vegg. Han klinket, han var glad og det var sommer og solen tente lys i farget glass. Og tusen kloder rislet fra hans lommer for i Vårherres lommer er det plass. Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn. Så ble han distrahert, og glemte spillet: En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn! Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt. På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt. Omsider kom han, trett som alle poder når det er kveld og leken har vært sen. Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en. «Den lille blå! Den minste av dem alle!» Han lette under gress og sten og hekk. «Og den som var så blank i solefallet!» Men mørket kom, og kulen den var vekk. Det var vår egen Jord som var blitt borte, og natten lå der nattekald og våt. Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Og jeg kan ikke minnes om han gråt. Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den, får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen. 10

11 Intervju med Besim Mehaj Ved Trygve Kierulf Besim Mehaj er en av våre yngre brødre, både i alder og som medlem av vår Loge. Han har nylig fått Den Høye Sannhets grad. Som flyktning fra Kosovo har han en helt annen bakgrunn enn de fleste av oss andre. De av brødrene som var med på logens sommermøte i august 2014, opplevde ham og familien som et glimrende vertskap i kafeen ved inngangen til Vigelandsparken. Han er medlem av Privatnevnden og hans profesjonalitet merkes der. Først litt om deg selv, Besim. Hvor kommer du fra og hva jobber du med? Jeg kommer fra Kosovo og jobber i restaurantbransjen. Jeg hadde militær bakgrunn fra det gamle Jugoslavia, det var derfor nød vendig å starte med noe annet da jeg kom hit. Det var ikke helt enkelt til å begynne med. Du og familien kom som flyktninger til Norge i Hvordan opplevde du det å være flyktning? Er det noe av det du erfarte og gikk igjennom som vi alle kan ha nytte av å ha kjennskap til? Det er noe jeg ikke ønsker min verste fiende. Å flytte til et land man ikke vet så mye om. Det var ikke lett å bo i et asylmottak med folk fra forskjellige verdenshjørner, med forskjellige hensikter, forskjellige traumer osv. Den lange ventetiden på mottakene, til vi fikk svar på om vi fikk lov til å bli her eller om vi måtte forlate landet, var vanskelig. Ingen arbeidstillatelse, ingen norsk-undervisning osv. Vi fikk nok penger og hjelp til å klare oss, men tiden sto stille. Jeg opplevde det første møte med politiet som veldig tungt. Første intervju, hvor de tror at alt du sier ikke er sant. Sikkert fordi mange misbruker systemet og lager forskjellige historier om seg selv og grunnen til at de kom hit. Fikk høre flere ganger at mange hadde sagt at de hadde opplevd det samme som meg. De klarte til og med å miste mine militære dokumenter og mente at jeg ikke hadde avtjent førstegangstjenesten en gang. Men generelt opplevde vi Norge og nordmenn som veldig gjestfrie og hjelpsomme. Hvorfor ble Norge ditt nye hjemland, valgte du selv å komme hit? Var du innom andre land før du kom hit? Grunnen til at jeg valgte Norge, var at jeg hadde en bror som hadde kommet hit to år før meg. Han jobbet i politiet i Kosovo. Jeg, min kone og min eldste sønn som var ett år på den tiden, kom direkte til Norge. Jeg selv fikk låne et pass av en bekjent av meg, fordi for militære personer var det ikke mulig å få utstedt pass for reiser til utlandet i en tid landet vårt var i krig. Da visste alle at hensikten var å desertere. Du har nå bodd lengre i Norge enn i Kosovo og er særdeles godt integrert. Hvordan synes du integreringsprosessen var? Jeg bodde 14 år i Kosovo. Rett fra grunnskolen der dro jeg til en militær skole i Sarajevo i Bosnia. Der bodde jeg fra , dvs. i 8 år. I Norge har jeg bodd fra 1991 til nå, snart 25 år. Så jeg har bodd i Norge lengre enn i Kosovo og Bosnia til sammen. Jeg har ikke så mye å si om integreringsprosessen. Med fremmede øyne er det klart man opplever noe man synes er feil, men hovedsakelig ga den meg en positiv opplevelse. Jeg er ikke sikker på at ting hadde blitt lettere eller vanskeligere om en hadde forandret på noe. Jeg har erfart at for den som vil jobbe og utvikle seg, åpner alle dørene seg 11

12 her i Norge. Noe jeg dessverre ikke kan si om mitt gamle land ennå. (Intervjueren vil legge til at hadde alle hatt Besims innsatsvilje til å klare seg selv, hadde ikke integrering vært noe problem. Han har vært og er engasjert i mye mer enn kafeen i parken.) Odd Fellow eksisterer vel ikke i Kosovo. Men finnes det noen organisasjoner eller foreninger som ligner litt på vår orden? Jeg har ikke hørt at Odd Fellow eksisterer der. Rotary finnes derimot. Kosovo er et nytt land, et område som under Tito ble sett på som mindre utviklet. Et område som har vært undertrykket og som endelig har fått sin uavhengighet. Heldigvis går utviklingen i riktig retning, men det tar tid. Vi må også være klar over at det er et strategisk sted for stormaktene, som hver for seg prøver å påvirke utviklingen til sin fordel. Noen ganger på bekostning av befolkningen der. Hvordan fikk du kjennskap til vår loge, hva fikk deg til å søke om opptagelse? En venn og samarbeidspartner, min fadder Alf Maanum, presenterte dette for meg når han var på besøk og jeg begynte å sjekke litt på nettet. Jeg har sett at religionen har gjort mye skade på Balkan, det gjelder alle retninger. Det passet meg bra å tro på en skaper, et høyeste vesen, og å utvikle de tre grunnpilarene vi har i Odd Fellow om vennskap, kjærlighet og sannhet. Hvordan synes du det var å komme inn i logen, hvordan synes du at ble du mottatt, og hvordan opplevde du den første tiden som nytt logemedlem? Spennende, jeg ble veldig godt tatt imot. Mange hyggelige brødre som stiller opp og gjør det de kan for at nye medlemmer trives. Det tok ikke lang tid før jeg virkelig følte meg som blant familien. Hva har overrasket deg mest ved våre aktiviteter? De forskjellige spillene ved forfremmelser. Men når det er sagt, spillene gjør det lettere å forstå budskapet i de forskjellige gradene. Logen skal hjelpe oss til å bli bedre medmennesker, den gir oss anledning til å arbeide med oss selv angående etiske dimensjoner knyttet til vennskap, kjærlighet og sannhet. Hva synes du om møtene, gradspillene og ettermøtene i et slikt perspektiv? Jeg liker dem, møtene har sin seriøsitet, sitt hierarki, sin høyde og tyngde. Spillene har alltid sitt budskap, som er lett å huske. Ettermøtene er sosiale der alle er like og de har en veldig hyggelig og avslappet atmosfære. Hva ønsker/håper du å få ut av ditt medlemskap? Å bli et bedre menneske og å bli kjent med flere gode mennesker. Noe du ville gjort litt annerledes hvis du fikk bestemme? For tidlig å tenke på det. En sluttbemerkning? Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble tatt inn i Loge Fridtjof Nansen hvor jeg stortrives og har møtt utrolig mange jordnære voksne brødre i alle aldre. Jeg føler at jeg alltid lærer noe og kommer rikere hjem etter hvert møte. Takk for praten, Besim. 12

13 Inventar og utstyrsfornyelse Ved Per Henriksen og Carl Otto Ingebretsen Ansvarlig for utstyr er Inspektør i samarbeide med CM. Inspektørens oppgaver er å ta vare på Logens utstyr og ha ansvar for å sette Logen i stand til vanlige møter og til gradspill samt andre arrangementer, i samarbeide med sine assistenter og CM. Vi har nå sammen gått igjennom alt utstyr vedrørende drakter til de ulike spillene. Det er skaffet en del nytt utstyr og reparert feil og mangler som er påført gjennom mange års bruk. I tillegg er nye praktiske draktposer med borrelås skaffet. Det er viktig at de som deltar i spillene er behjelpelige med å legge draktene i draktposen. Dette gjør det lettere for Inspektør og hans assistenter å samle dem inn, og ikke minst få dem på riktig plass i skapene. Draktene bør renses en gang i året på grunn av hygieniske forhold. Inspektørens håndbok er nå under grundig revidering og bør bli til stor hjelp for de brødre som tar over ansvaret ved neste korsvei. Mitt liv som Inspektør Ved Per Henriksen Torsdag igjen. Nytt møte i Logen i kveld. Er på vei til Stortingsgt. 28, klokken er 1200 og jeg skal rigge opp utstyret i logesalen. Har avtalt hjelp fra assistenten. Det er opplagt en fordel å være minst to brødre til denne jobben da det kan bli mye utstyr som skal fraktes fra garderobeskapene. Ved gradsspill er det mye som skal være på plass. En annen fordel med å gjøre denne jobben på dagtid er at vi unngår å «kollidere» med annen forberedelse som starter ved 1700 tiden. Fint å ha god tid slik at vi får med oss alle småting. Mao. det er greit å være pensjonist med god tid. Jobben som Inspektør er todelt: Opp- og nedrigging samt oppgaver under selve møtet. Når brødrene kommer inn i salen, vil de se en sal satt opp med diverse utstyr og alle embetsmenn på plass med regalier og eventuelt kapper. Hva som skal til av forskjellig utstyr avhenger av typen møter; om det er vanlig arbeidsmøte, gradspill, festloge, venneaften, nyttårsloge osv. Som faste oppgaver er åpning og lukking av Logen. Når OM ber Inspektøren gå frem, synes jeg dette er en av de mest høytidelige handlinger, og som sammen med lukking av Logen gir en verdig ramme omkring møtet. Det er derfor viktig å prøve å få frem denne gode stemningen. Det hører også med å huske de små tekstene som Inspektøren har, be brødre om passord, pluss alle andre detaljer som skal ivaretas. Fremtidige Inspektører bør merke seg dette. Jobben som Inspektør er både trivelig og givende. Det er også interessant å få litt innblikk i Logens «indre» liv. Inspektøren har også oppgaven med nyanskaffelser og vedlikehold av alt utstyr og å sette opp budsjett og regnskap for dette. I min tid som Inspektør har vi renset kapper og drakter og anskaffet nye draktposer. Sammen med anskaffelser fra forrige Inspektør har vi nå utstyr som vil fungere bra i de nærmeste år. Oppgavene som Inspektør har vært givende og jeg ser frem til å gjøre jobben resten av tjenestetiden. 13

14 Sirius pasientkafe Ved UM Torbjørn Jensen Sirius i Oslo er en pasientkafé som drives av 26 Loger. Det er 12 Rebekka og 14 Odd Fellow Loger som er med i prosjektet. Sirius i Oslo ble startet 15. januar 2007 i det nye strålebygget på Radiumhospitalet og drives meget godt. Det hele startet etter invitasjon fra sykehuset som ønsket kafédrift i det nye strålebygget. Odd Fellow og Rebekka Logene i Oslo var positive med en gang, særlig da prosjektet er i tråd med Ordenens verdier om medmenneskelighet. Odd Fellow Ordenen i Norge har mange humanitære tiltak både på landsbasis og lokalt. Alle ordensmedlemmer blir oppfordret til å delta i sosialt og humanitært arbeid i samfunnet. Slike tiltak representerer et ansikt utad for Ordenen. Erik Thorbjørnsen er Loge Fridtjof Nansens leder for Sirius og sier selv: "Når jeg er på Sirius, har jeg det bra fordi jeg glemmer mine egne plager med kroppen". Det er ca. 300 pasienter som får strålebehandling om dagen på strålebygget. Gjestene på kafeen er pasienter og pårørende som kommer til daglig strålebehandling og mange har en lang kjørevei fra sine hjem. For de pasientene som har to strålinger om dagen, er det minst 6 timer mellom behandlingene, så det blir mye ventetid. Radiumhospitalets beliggenhet er ikke i nærheten av shoppingsentre og lignende så det er ikke så mye og finne på rett ved sykehuset. Pasientkafeen er et hyggeligere og mer sosialt sted og være enn i de tradisjonelle venterommene. Vi serverer kaffe, te, saft, lekre smørbrød, frukt og vafler. Alt nydelig laget og presentert av Odd Fellows pasientverter, og alt helt gratis. Siriusprosjektet ble opprinnelig startet i Bergen SAM (som det da het) i Deretter i Stavanger, på Sentralsykehuset i Rogaland (SIR), i Dette markerte også Odd Fellows 100 års jubileum. Den første Odd Fellow Loge ble startet i Stavanger i 1898, men ble senere flyttet til Christiania. Navnet Sirius ble valgt selv om det ikke har noe med selve stjernen Sirius å gjøre. Det passet imidlertid med SIR og de likte navnet Sirius og dens betydning: Den lyseste stjernen på nattehimmelen. I tillegg til Bergen og Stavanger har Odd Fellow senere innført Siriusprosjektet i Ålesund, Kristiansand, Gjøvik, Tromsø og Oslo. Erik Thorbjørnsen og undertegnede var på et informasjonsmøte om Sirius 17. november Dette var meget interessant. Seksjonsleder Randi Ervik Wolff ved Oslo Universitetssykehus kunne fortelle: "Pasientene kommer fra Oslo og omegn og mange har liten matlyst fordi de har kreft i munn og hals. For disse pasientene er en trøtt matpakke lite fristende, men delikate smørbrød servert av Odd Fellows faller i smak. Personalet merker at pasientene er mer fornøyd når Sirius har pasientkafé, da det ofte er mye venting for pasientene. Når Sirius har sommerferie, får vi mange spørsmål fra pasientene om når Sirius er tilbake igjen da de savner tilbudet". Wolff kunne fortelle om en av pasientene som hadde fått kreftbehandling på fire andre sykehus og som sa: "Dette sykehuset er det desidert beste sykehuset å få behandling på fordi dere har Sirius som gjør at det er så mye hyggeligere å være her på sykehuset". Alle pasienter har sitt individuelle stråleprogram fordi det er forskjeller på hver pasient. Det tar seks til syv dager å lage en stråleplan til en pasient fordi man må veie opp virkning mot bivirkning før man setter i gang med strålebehandlingene. Dagens strålemaskiner er mer nøyaktige enn de gamle og det er viktig å treffe direkte på utsatt område, slik at man skader friskt vev så lite som mulig. På prostatakreft kan man legge inn gullpunkt slik at strålingen gir mest mulig korrekt behandling. Det er viktig å ligge i rett stilling. De som stråles i ansikt og hals får derfor masker de ligger med. En stråling tar ofte rundt 6 minutter. 14

15 Det er utfordrende å ligge helt stille, så derfor disse hjelpemidlene. Vaktene fordeles mellom Logene og det vanligste er å få fire arbeidsuker i løpet av året, Vaktene følger stort sett skoleårets ferier og fridager/helligdager. Kafèen er som oftest bemannet med tre søstre og en bror. Alle kommer kl. 08:00 og vi avslutter kl. 14:00, mandag til og med fredag. Ønsker man kortere dager, kan dette avtales i den enkelte loge (noen deler vaktene i to). Vaktliste for hele året lages på forhånd og fordeles i god tid til logene. Oppgavene til "pasientvertene" er at de tilrettelegger og lager mat (smørbrød) og drikke for pasienter og pårørende. Det er damene som lager smørbrødene mens mennene har flere praktiske oppgaver som å hente brød, sjekke temperaturer i kjøleskapene mm. Det er laget spesifikke arbeidsoppgaver for hvem som skal gjøre hva, og disse oppgavene klarer alle. Erfaringen sier at det er lurt å ha lest instruksen på forhånd, for da er man rede til innsats når man starter på vakten. Som "pasientverter" er god håndhygiene et stikkord fordi immunforsvaret til mange av pasientene er svakt. Det er derfor svært viktig å være nøye med dette. Odd Fellow har også eget toalett som er låst for at vi ikke skal smittes av pasienter og pårørende. Det er viktig at man tenker på hva vi har tatt på og det er bedre å vaske hendene en gang for mye enn for lite. Pasientene forsyner seg selv, men tilbys assistanse om nødvendig. "Tilstedeværelse for medmennesker som har en vanskelig periode i livet" kan stå som stikkord for logesøstrene og logebrødrenes innsats for kreftsyke pasienter. Mye av maten og drikken er sponset av bedrifter og enkeltpersoner. Det tekniske utstyret har stor belastning og det tilstrebes gode rutiner på riktig bruk og vedlikehold. Radiumhospitalet bidrar også en del med flere produkter. Kafeen har også en "sparebøsse" som mange pasienter og pårørende legger penger i. Penger som brukes til driften. Men det er pasientvertene som er de viktigste bidragsyterne. Den innsatsen som gjøres av vertene belønnes med gode tilbakemeldinger, takknemlighet, takkekort og varme smil. Radiumhospitalet og Odd Fellow Logene i Oslo ønsker å fortsette driften av kafeen i mange år fremover. Det er svært mange positive tilbakemeldinger til pasientvertene fra både pasienter og pårørende. Det samme gjelder de ansatte på stråleavdelingen. Samtidig gir alle pasientvertene uttrykk for at de personlig får mye igjen for sin innsats. Dette er som det sies i Frans av Assis bønn: "Det er ved å gi at man får". Godt samarbeid er inspirerende, gir god dannelse og styrker Ordenen. Det oppleves som et privilegium for deltagerne å kunne få være med på Siriusprosjektet - hvor de får god anledning til å praktisere det å være Odd Fellow. Lurer man på om man bør være med på Sirius for å opprettholde pasientkafeen på Radiumhospitalet? Så håper jeg at den tvilen er borte nå. Sett deg opp på vakter på Sirius og hjelp vår bror Erik Thorbjørnsen med å fylle opp våre tildelte vakter. Du får vite alt du har behov for av Erik før din vakt starter. 15

16 Logens regnskap for året 2015 Ved Hans Nilsen Som tidligere meddelt gis det av Storlogen ikke anledning til å formidle offentlig det fulle regnskap for en Loge. MEDLEMSTALLET Pr var det 115 medlemmer. Vi har fått 7 nye medlemmer. 1 bror er utmeldt. Ved årets utgang hadde vi 121 medlemmer. LOGENS FOND Totale inntekter for fondene var kr ,13 og totale utgifter var kr ,-. Fondet for utadrettet virksomhet Gjennom 2015 er det bevilget kr 5 000,- til flom i Malawi, kr ,- til Lønn som fortjent /Kirkens Bymisjon, kr ,- til Slumsøstrene og kr ,- til Unicef komite i Norge. Til Hudøy-aktiviteten ble det bevilget kr ,- og til Sirius kr 3 000,-. Til Logens 80 års markering ble det avsatt kr ,- til en Jubileumsgave. Broderfondet Det ble kostnadsført kr ,-. Anskaffelsesfond For kalenderåret 2015 ble det tatt et «løft» rundt drakter etc. på kr ,-. DRIFTEN AV LOGEN EKSKLUSIV FOND Totale driftsinntekter var kr ,10 og driftsutgifter kr ,07. Logen har i tillegg fått utbytte fra eierandel i STGT.28 AS samt finansinntekter, som deretter viser et overskudd på kr ,93. BORGHILD OG NILS S. STIANSEN'S STIFTELSE Logen vil takke stiftelsen for all støtte. For kalenderåret 2015 har stiftelsen bidratt med tilsammen kr ,-, fordelt på Privatnevndens aften, Sommermøte I og II, kulturarrangement til Eidsvoll, Veteranenes årsdag samt det tradisjonelle Julemøte. 16

17 60 års Ve.Ju. til Jan Moldegård-Eriksen Bildet fra venstre: Øvre rekke: Eks Stor Organist Erland Sætrang, Stor Marsjall Thore Fredrik Grüner, Stor Skattmester Paal Østmoe, DSS Snorre Østlund, Stor Herold Morten Søraa Nedre rekke: Stor Sire Morten Buan, Eks OM og 60 års Veteran Jan Moldegård-Eriksen og vår egen OM Lars Ø. Stenersen 17

18 Svar til Per Bredo Ø. s artikkel i FNN nr Ved Trygve Kjerulf Per Bredo (og sikkert andre også) føler at våre julemøter etter hvert mer er å betrakte som markering av en årsavslutning enn som et møte hvor selve julen og julebudskapet er det sentrale. Riktignok har vi en høytidelig markering, men han savner det religiøse aspektet som julen inneholder. Men som han også sier: Vi skal være konfesjonsløse. Julen som religiøs høytid er kristen. Ingen andre religioner enn kristendommen anerkjenner Jesus som Guds sønn, selv om andre anerkjenner at han har levd og virket som predikant. Julebudskapet slik det fremkommer gjennom juleevangeliet er derfor eksplisitt kristent. Det er det som gjør dette vanskelig. Betyr så vår form for julemøte at vi derfor blir livssynsnøytrale, at vi ikke vedkjenner oss det religiøse? Det synes jeg ikke. Troen på Et Høyeste Vesen er fundamental i vår Orden. Det kommer til uttrykk i alle våre møter, julemøtet også, når Kapellanen leser sine bønner og formaninger. Han bruker alltid ordet «Gud», ofte forsterket med «Far» for å symbolisere at det er et vesen som står over oss. For meg er dette ren religion, jeg føler således ikke at vi er i et vakuum uten tro. Disse bønner og formaninger er konfesjonsløse, nettopp derfor kan enhver oppfatte deltagelse under opplesningen av disse skriftstykker som en del av sin totale religiøse aktivitet. Jeg ser gjerne at det religiøse aspekt ved vår virksomhet tas opp, vi skal jo undervises i kjærlighet til Gud. Å diskutere hva konfesjonsløshet betyr i denne sammenheng vil være interessant. Etiske poster rundt denne problemstilling vil være velkomne. 18

19 Nyttårslogen 19

20 Eks OM aften 20