Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Transkript

1 Møte 4/2016 Dato 16. september 2016 Tid 10:00 16:00 Sted Medlemmer Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ivar Halvorsen (fastlegene) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Steffen Sutorius (DIFI) Sak Tema Sakstype 30/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 31/16 Godkjenning av referat fra møtet 6.juni 2016 Godkjenning 32/16 Èn innbygger èn journal: Nasjonalt prosjekt/program Drøfting 33/16 Helseplattformen Orientering 34/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Drøfting 35/16 Behov for samfinansiering 2017 Tilslutning 36/16 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Orientering 37/16 Revidert representasjon i NUFA og NUIT Orientering 38/16 Orientering fra sektoren: Orientering Program regionale kliniske løsninger (RKL) og Program for infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst RHF 39/16 Orientering fra sektoren: Orientering Prosjekter og programmer knyttet til e-helse i kommunene, oppfølging av sak 28/16, orientering fra Stavanger og Oslo 40/16 Orientering fra HOD: Orientering Nasjonal helseregisterstrategi 41/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 30/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 31/16 Godkjenning av referat fra møtet 6.juni 2016 Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 6.juni Vedlegg 1: Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016 Vedlegg 2: Referat fra sak 23/16 Unntatt offentlighet Sendes side 1

2 i egen epost. 32/16 Èn innbygger èn journal: Nasjonalt prosjekt/program Drøfting Direktoratet for e-helse orienterer om: status på én innbygger èn journal, jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid, av Direktoratet for e-helse inviterer Nasjonalt e-helsestyre til drøfting av foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt prosjekt/program. Orientering om brev fra KS datert Vedlegg 3: Saksnotat Vedlegg 4: Brev fra KS datert vedr. videre arbeid Én innbygger én journal Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 33/16 Helseplattformen Orientering Helse Midt-Norge orienterer om status for prosjekt Helseplattformen. Ingen vedlegg Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 34/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Drøfting Presentasjon og drøfting av utkast til hovedmål 1-3 med tilhørende delmål. Vedlegg 5: Saksnotat Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 35/16 Behov for samfinansiering 2017 Tilslutning Direktoratet for e-helse orienterer om økt behov for samfinansiering i Vedlegg 6: Saksnotat Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak at det er behov for økt nasjonal satsning på e-helseområdet i 2017, og de regionale helseforetakene, Norsk Helsenett SF og Helsedirektoratet vil gi tilbakemelding til Direktoratet for e-helse på viktige milepæler og prosess for å lande samfinansiering for Tilbakemeldingen gis til Direktoratet for e-helse innen 23.september Nasjonalt e-helsestyre tar for øvrig saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 36/16 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Orientering Det nasjonale programmet for velferdsteknologi redegjorde i Vedlegg 7: side 2

3 møtet 14.april 2016 (sak 18/16) for resultater i programmet, særskilt knyttet til gevinster fra utprøvingsprosjektene i programmet, og VIS-prosjektet i Oslo kommune. Programmet var på dette tidspunktet i en strategiprosess for å komme frem til hvordan velferdsteknologi på best mulig måte kan innføres og spres til alle landets kommuner. Strategien vil bli redegjort for i møtet. Saksnotat Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 37/16 Revidert representasjon i NUFA og NUIT Orientering Direktoratet for e-helse orienterer om revidert representasjon i NUIT og NUFA. Vedlegg 8: Saksnotat Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 38/16 Orientering fra sektoren: Program regionale kliniske løsninger (RKL) og Program for infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF orienterer om Program regionale kliniske løsninger (RKL) og Program for infrastrukturmodernisering. Orientering Ingen vedlegg Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 39/16 Orientering fra sektoren: Prosjekter og programmer knyttet til e-helse i kommunene, oppfølging av sak 28/16, orientering fra Stavanger og Oslo Stavanger kommune orienterer om prosjekter og programmer knyttet til e-helse. Oslo kommune vil orientere i neste møte. Orientering Ingen vedlegg Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 40/16 Orientering fra HOD: Nasjonal helseregister strategi HOD orienterer om status på nasjonal helseregisterstrategi. Orientering Ingen vedlegg 41/16 Eventuelt Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. VEDLEGG: 1. Vedlegg 1_sak 31/16 2. Vedlegg 2_sak 31/16 3. Vedlegg 3_sak 32/16 side 3

4 4. Vedlegg 4_sak 32/16 5. Vedlegg 5_sak 34/16 6. Vedlegg 6_sak 35/16 7. Vedlegg 7_sak 36/16 8. Vedlegg 8_sak 37/16 side 4

5 Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2016 Dato 6. juni 2016 Tid 10:00 17:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) (leder) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Camilla Stoltenberg (FHI) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Inger Østensjø (KS) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Ivar Halvorsen (fastlegene) Nina Mevold (Bergen kommune) Ikke tilstede Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Øvrige Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Liv Eli Lundeby (Kreftforeningen) Torbjørg Vanvik (Helse Midt-Norge RHF) Tor Eid (HOD) Direktoratet Roar Olsen Torbjørn Undeland for e-helse Kristin Bang Idunn Løvseth Kavlie Lene Skjervheim Tone Hjelmaas Haadem Truls Losnegaard (sak 23/16) Marianne B. Van Os (sak 24/16) Are Muri (sak 23/16) Alfhild Stokke (sak 24/16) Sak Tema Sakstype 21/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 22/16 Godkjenning av referat fra møtet 14. april 2016 Godkjenning 23/16 Oppfølging av sak (13/16) Vurdering av pågående program i region Midt-Norge som en del av det nasjonale arbeidet med «én innbygger én journal» Beslutning Saken er unntatt offentlighet og møtet er lukket under denne saken 24/16 Konklusjoner og anbefaling vedrørende SNOMED CT for den norske Beslutning helsetjenesten 25/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan , Rammeverk, Drøfting mål- og effektområder for e-helseutviklingen 26/16 Status nasjonal e-helseportefølje per april 2016 Orientering 27/16 Foreløpig budsjettestimat for nasjonale e-helseporteføljen i 2017 og Orientering behov for samfinansiering 28/16 Prosjekter og programmer knyttet til e-helse i kommunene Orientering 29/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 21/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Sak 23/16 ble flyttet til etter lunsj. Ellers ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Herlof Nilssen er møteleder i møtet. Møteleder delte følgende betraktninger om saksunderlaget: Det er ønskelig med korte oppsummeringer og leseveiledning når det sendes ut lengre rapporter Det er ønskelig at referat som er unntatt offentlighet også sendes ut med saksunderlaget Vedtak: side 1

6 Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 22/16 Godkjenning av referat fra møtet 14. april 2016 Godkjenning Ingen kommentarer til referat fra møtet 14. april Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 14.april /16 Oppfølging av sak (13/16) Vurdering av pågående program i region Midt-Norge som en del av det nasjonale arbeidet med «én innbygger én journal» Saken er unntatt offentlighet og referat føres i separat notat. Beslutning Vedtak: Saken er unntatt offentlighet og referat føres i separat notat. 24/16 Konklusjoner og anbefaling vedrørende SNOMED CT for den norske helsetjenesten Marianne Bårtvedt van Os, Direktoratet for e-helse, orienterte om bakgrunnen for prosjektet, argumenterte for og i mot innmelding i ITHSDO, og rapportens anbefaling. Beslutning Det kom spørsmål om hvordan aktørene forventes å bidra i det videre arbeidet, og det ble svart at det forventes innsats i referansegrupper samt at man skal frikjøpe årsverk til deltagelse i kjernegruppe. Det ble kort drøftet hvorvidt tannhelse er den beste piloten, og det ble kommentert at man bør inkludere sekundærbruk i piloten, noe Direktoratet for e-helse er enig i. Det kom spørsmål om hvordan man skal håndtere terminologien i shared decision making, dvs. når pasientene skal involveres i egen helsehjelp, og ved persontilpasset medisin. Direktoratet for e- helse svarte at dette må man vurdere i utarbeidelse av målbildet. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak rapportens anbefaling om at det søkes om nasjonalt medlemskap av IHTSDO, samtidig som det iverksettes en 3-årig utforskningsperiode. I utforskningsperioden etablerer Direktoratet for e-helse et kompetanseteam som jobber med felles standardisert terminologi/snomed CT, og å løfte kompetansenivået på dette området. Det etableres et utredningsprosjekt som inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal. Spesifikt skal det følges med på utviklingen av ICD-11. SNOMED CT gjøres tilgjengelig for områder med umiddelbare behov som tannhelse området og som terminologibinding i utvikling av arketyper. Det tas ny evaluering og beslutning om videre implementering av SNOMED CT etter endt 3-årig utforskningsperiode. side 2

7 25/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan , Rammeverk, mål- og effektområder for e-helseutviklingen Torbjørn Undeland, Direktoratet for e-helse, ga en kort orientering om rammeverket som benyttes i utarbeidelse av strategi og handlingsplan, strategiske utfordringer som foreløpig er skissert, samt prosessen for involvering av sektoren. Drøfting Det ble kommentert at strategi og handlingsplan må ha et tydeligere fokus på forebygging, inkludert beredskap, og at forskning og innovasjon må inkluderes. Det ble også kommentert at kommunehelsetjenesten er for lite berørt i dokumentet. Det ble foreslått at man endrer fra faktabasert til kunnskapsbasert i effektområde 4. Det ble kommentert at det er viktig å synliggjøre gevinster tidlig i diskusjonene knyttet til prioritering og finansiering. Nasjonalt e-helsestyre ønsker tilbakemelding dersom innspillene ikke blir tatt hensyn til i det videre arbeidet med strategi og handlingsplan. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 26/16 Status nasjonal e-helseportefølje per april 2016 Orientering Kristin Bang, Direktoratet for e-helse, orienterte kort om statusrapportering for nasjonal e-helseportefølje for april Hun presiserte at rapporteringen har vært god. Det ble forespurt hvorfor «Pakkeforløpene for kreft» og «Velg behandlingsted» er stoppet. Helsedirektoratet svarte at prosjektene ikke er stoppet, men satt på hold i påvente av finansiering. Det ble etterspurt tydeliggjøring av konsekvenser for prosjekter som er meldt rødt. Det ble kort drøftet kriterier for prosjekter som skal meldes til nasjonal e-helseportefølje. Det ble presisert at det er viktig å skape transparens av prosjekter som berører flere aktører. Det ble kommentert at tiltak i kommunesektoren og på internasjonalt nivå mangler. Det ble også etterspurt bedre finansieringsmekanismer for nasjonal e-helseportefølje. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber aktørene ta med seg innspill fremkommet i møtet. 27/16 Foreløpig budsjettestimat for nasjonale e-helseporteføljen i 2017 og behov for samfinansiering Kristin Bang, Direktoratet for helse, orienterte kort om bakgrunnen for saken. Christine Bergland, Direktoratet for e- helse, orienterte så om foreløpig budsjett for direktoratet for 2017 og ulike modeller for økt finansiering i Orientering side 3

8 Helsedirektoratet forvalter tilskudd til kommunene og ønsker en dialog med kommunesektoren om hvordan midlene benyttes. Dette bør drøftes i et helhetlig perspektiv hvor man også vurderer konsekvensene av prioriteringene. Det ble spurt om hvor stor del som finansieres nasjonalt og hvor stor del som finansieres regionalt, samt hvilken betydning denne fordelingen har for helheten. Det ble kommentert at det er kan være krevende å øke samfinansiering for 2017, da langtidsplanene legges snart i de regionale helseforetakene. Det ble kommentert at man bør vurdere finansiering fra andre aktører, som for eksempel Forskningsrådet og HelseOmsorg21. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 28/16 Prosjekter og programmer knyttet til e-helse i kommunene Orientering Inger Østensjø, KS, orienterte om initiativ av nasjonal betydning som pågår i kommunehelsetjenesten. Hovedpunktene som initiativene er sortert under er velferdsteknologi, PLO-systemer, helsestasjon, legevakt og digitale innbyggertjenester. Hun presenterte ulike prosjekter under hvert av disse hovedpunktene. Camilla Dunsæd, Kvinesdal kommune, orienterte om fire ulike e- helseinitiativ i Listerregionen på Sørlandet og nevnte flere tiltak innen velferdsteknologi. Nina Mevold, Bergen kommune, orienterte om e-helseinitiativ i Bergen kommune. Hun presenterte satsingen SMART Omsorg og informerte om tilhørende prosjekter. Det ble vist prognoser for kostnader og gevinster. Kristin W. Wieland, Bærum kommune, orienterte kort om initiativ knyttet til velferdsteknologi. Bærum kommune er en del av det nasjonale programmet. Hun orienterte også om erfaringer knyttet til anskaffelse av journalsystem (unntatt offentlighet). Møteleder etterspurte et notat om relevante e-helseprosjekter i kommunesektoren. KS har fått anmodning om å levere dette. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber aktørene ta med seg innspill fremkommet i møtet. 29/16 Eventuelt Orientering Ingen saker under eventuelt. side 4

9 Vedlegg 3 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 4/ /16 Drøfting Fra Saksbehandler Roar Olsen Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger én journal Orientering om status for «Én innbygger én journal», jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid, av Drøfting av foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt program. Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. Bakgrunn I henhold til behandling i Nasjonalt e-helsestyre (sak 23/16) overleverte Direktoratet for e-helse sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende Helseplattformen i Midt-Norge som startpunkt i den nasjonale utviklingsretningen mot «én innbygger én journal». Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal» om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet Helseplattformen i Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. I henhold til foretaksprotokoller i spesialisthelsetjenesten og oppdragsbrev til Direktoratet for e-helse (22. juni 2016) skal Helse Midt-Norge RHF sikre nasjonal representasjon i arbeidet med Helseplattformen, samt sikre samarbeid med og innflytelse fra det nasjonale arbeidet i regi av Direktoratet for e-helse. De andre regionale helseforetakene skal bistå Helse Midt-Norge RHF i arbeidet med Helseplattformen, samt sikre aktiv deltaking i det nasjonale arbeidet. Direktoratet for e-helse skal sikre aktiv deltakelse fra nasjonale fagmyndigheter, kommuner, spesialisthelsetjenesten og pasient-/brukerorganisasjoner i planarbeidet med en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. KS har i brev gitt kommentarer til videre arbeid med «én innbygger én journal», jf. Vedlegg 4. Status Direktoratet for e-helse har startet samarbeidet med Helseplattformen. Vi har bl.a. gitt innspill til Helseplattformens kunngjøringsdokument for prekvalifisering av tilbydere, utarbeidet utkast til samarbeidsmodell og vurdert nasjonal prosess for innspill på Helseplattformens konkurransegrunnlag.

10 Helse Midt-Norge kunngjorde 29. august 2016 sin anskaffelse for Helseplattformen. Tilbydere skal kvalifiseres innen desember 2016 og konkurransegrunnlaget sendes ut i februar Helse Midt-Norge planlegger å inngå kontrakt for Helseplattformen i 1. kvartal Vi har startet planlegging av det nasjonale arbeidet og vil i september drøfte innretningen med NUIT, NUFA og Nasjonalt e-helsestyre. Vi vil innhente innspill fra kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, pasient- og brukerforeninger og fagforeninger. Samarbeidsmodellen med Helseplattformen og styringsstruktur, organisering og plan for videre nasjonalt arbeid planlegges som beslutningssak i Nasjonalt e-helsestyre november Foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt program Direktoratet for e-helse vil i samarbeid med sektor etablere en programorganisasjon for «Én innbygger én journal». Programmets hovedaktiviteter er å planlegge for en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester i tråd med anbefalingen fra utredningen, samt sikre nasjonalt bidrag til Helseplattformen. I tråd med anbefalingen fra Nasjonalt e-helsestyre (sak 23/16) har vi vurdert etablering av en styringsgruppe for det nasjonale programmet og mulig representasjon, jf. vedlegg til dette notatet. Styringsgruppen bør ha pasient- og brukerrepresentasjon og nasjonal representasjon fra kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. I tillegg bør gruppen representere fremtidige bestillere og sluttbrukere av løsningen. Styringsgruppen bør møtes fire-seks ganger per år. Størrelsen på styringsgruppen kan tilsi at det bør etableres et mindre, fast arbeidsutvalg av representanter fra styringsgruppen som behandler sakene i forkant av styringsgruppemøtene. Ved etablering av en ny styringsgruppe bør Nasjonalt e-helsestyre få fast orientering om fremdrift, samt behandle saker som er av særskilt nasjonal betydning og som kan ha betydning for virksomhetenes strategi, planer og finansiering. Vi vurderer at det er flere fordeler ved å etablere en ny styringsgruppe. Den vil mobilisere flere ledere inn i strategi- og planvurderinger, samt bringe fremtidige premissgivere, bestillere og brukere tettere inn i vurderingene. En styringsgruppe under nivået av Nasjonal e-helsestyre kan gi mulighet for flere møter og gi anledning til å gå dypere inn i sakene enn hva Nasjonalt e-helsestyre har kapasitet til. Behovet for lederkapasitet og styringsgruppens størrelse gir likevel en så stor gruppe at det vil være krevende med mer enn fire-fem møter i året. Et kompenserende virkemiddel kan være å etablere et fast arbeidsutvalg med et mindre antall styringsgrupperepresentanter som behandler utvalgte saker i forkant av styringsgruppemøtene. Det nasjonale programmet vil i 2016 og 2017 behandle saker som vil ha betydning for virksomhetenes strategi, planer og finansiering. Det taler for at Nasjonalt e-helsestyre fortsetter som styringsgruppe. En ny styringsgruppe kan etableres når det er større trygghet om veien videre, tentativt fra høsten Møtefrekvensen og sakslisten i Nasjonalt e-helsestyre, samt ønske om å mobilisere flere personer i strategi og planlegging taler for å opprette et styreutvalg eller «innstillingsråd» som behandler saker i forkant av Nasjonalt e-helsestyre. Et slikt utvalg eller råd er skissert i vedlegg til dette notatet. En begrensning av antall medlemmer kan øke muligheten for at rådet kan treffes for eksempel to ganger mellom hvert møte i Nasjonalt e-helsestyre, dvs. inntil åtte ganger i året. Den sentrale programorganisasjon bør ha ressurser fra nasjonale myndigheter, kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. I oppbygging av programorganisasjonen i 2017 ønsker vi dialog med aktørene mhp. å finne personer som kan gå inn i programmet. Det bør være en kopling mellom ressurser og kommuner som ønsker å være tidlig ute i en gjennomføringsfase. Notat side 2 av 7

11 I tillegg til relevante drøftinger og saksbehandling i NUIT og NUFA bør programmet i 2017 etablere referansegrupper for pasienter/brukere, helsefag, IKT og eventuelt personvern. For høsten 2016 og våren 2017 ser vi primært for oss å etablere arbeidsgrupper for to sentrale aktiviteter: gi nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag (september-desember 2016) og utarbeide gjennomføringsstrategi for nasjonal realisering. Det er en fordel om personer som går inn i arbeidsgruppene kan ha kontinuitet i videre arbeid, enten som medlemmer av referansegrupper eller i programorganisasjonen. Planlegge gjennomføringsfase for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å utarbeide et beslutningsunderlag for innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi legger foreløpig til grunn at en nasjonal anskaffelse tidligst kan starte andre halvår 2018, forutsatt finansiering og ressurser fra nasjonale myndigheter, spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren i 2017 og Vi vil i høst utarbeide satsningsforslag for finansiering i 2018, samt invitere sektor til å bidra med å utarbeide en gjennomføringsstrategi for den nasjonale realiseringen av «én innbygger én journal». Nasjonalt bidrag til «Helseplattformen» Samarbeidet mellom det nasjonale programmet og Helseplattformen skal bidra til en mer helhetlig, nasjonal utvikling innen EPJ/PAS, størst mulig grad av gjenbruk i videre nasjonal realisering, samt kompetanseutvikling og mobilisering i virksomheter utenfor Midt-Norge. Høsten 2016 er den viktigste aktiviteten å gi nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag. Vi ønsker å kontakte aktørene for å få ressurser til dette arbeidet og det er en fordel om ressursene kan ha kontinuitet frem mot senere oppdateringer av konkurransegrunnlaget. Tabellen under beskriver foreløpig planlagt nasjonalt bidrag til Helseplattformen. Bistanden er foreløpig planlagt frem til sluttført anskaffelse i 1. kvartal Områder Styring av Helseplattformen Beskrivelse Tre nasjonale representanter i Helseplattformens programstyre: Direktoratet for e-helse (medlem) Stor kommune utenfor Midt-Norge (observatør) RHF utenfor Midt-Norge (observatør) Én - to nasjonale representanter i Helseplattformens helsefaglige referansegruppe. Én representant fra Helsedirektoratet Én representant fra Direktoratet for e-helse Én nasjonal representant fra Direktoratet for e-helse i Helseplattformens IKT-faglige referansegruppe. I tillegg inngår: Én representant per RHF Én representant fra Nasjonal IKT Én representant fra Norsk Helsenett SF Eventuelt representant fra kommunesektor Vi har fått innspill på at den kommunale representasjonen bør styrkes og vi vil diskutere dette med Helseplattformen. Notat side 3 av 7

12 3-5 nasjonale representanter fra kommuner utenfor Midt-Norge inngår i Helseplattformens referansegruppe for kommuner. Det nasjonale programmet skal konsulteres i beslutningsprosesser knyttet til prekvalifisering av tilbydere, evalueringsmodell og tildelingskriterier, nedvalg av tilbydere, innstilling av leverandør, strategi for innføring, samt fremtidig drifts- og forvaltningsmodell. Styring av det nasjonale programmet Én representant fra Helseplattformen i eventuell ny styringsgruppe eller styreutvalg for det nasjonale programmet. Det nasjonale programmets styringsmodell besluttes av Nasjonalt e-helsestyre november Helseplattformens konkurransegrunnlag Prekvalifisering av tilbydere til Helseplattformen Det nasjonale programmet fasiliterer en nasjonal prosess for å gi innspill på første versjon av Helseplattformens konkurransegrunnlag. Helseplattformen bistår med ressurser som har deltatt i utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget. Det nasjonale programmet gir innspill til oppdatering av konkurransegrunnlaget gjennom anskaffelsens dialogfase. Det nasjonale programmet deltar i tilbydermøte. Det nasjonale programmet konsulteres i forbindelse med beslutning av prekvalifisering. Helseplattformens anskaffelsesprosess dialogfasen Håndtering av fagtema og krav som kan være av nasjonal betydning Kommunikasjon Nasjonal deltagelse i Helseplattformens anskaffelsesprosess: 2-3 ressurser med arkitekturfaglig og helsefaglig kompetanse deltar i vurdering av tilbydere gjennom hele dialogfasen. I tillegg deltar 1-2 ekspertressurser på aktuelt tema per dialogrunde: Det etableres et samarbeid mellom Helseplattformen og det nasjonale programmet om fagtema og kravområder som kan være av betydning for nasjonal utviklingsretning og pågående tiltak i andre virksomheter. Begge parter har et ansvar for å identifisere temaer og problemstillinger. Helseplattformens konkurransegrunnlag og underliggende analyse av særtema er utgangspunkt for å vurdere hvilke temaer som bør behandles. Innen 20. desember 2016 skal Helseplattformen og det nasjonale programmet ha etablert en plan for videre arbeid, roller og ansvar. Det nasjonale programmet og Helseplattformen skal utarbeide en felles kommunikasjonsplan. Tabell 1 Foreløpig planlagt nasjonalt bidrag i Helseplattformen Notat side 4 av 7

13 Vedlegg: Ulike modeller for styringsgruppe Figuren under illustrerer etablering av ny styringsgruppe for det nasjonale arbeidet med «én innbygger én journal». Tabellen under beskriver mulig representasjon i en ny styringsgruppe. Nasjonale fagmyndigheter Kommunesektoren 3 representanter Direktoratet for e-helse (leder) Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 6-7 representanter Én representant fra KS Fire ledere fra store kommuner som representerer alle spesialisthelseregionene Én Fastlegerepresentant Eventuell representant fra liten/mellomstor kommune Spesialisthelsetjenesten 4 representanter Leder fra HF/universitetssykehus i hvert regionale helseforetak Pasienter og brukere Helsefag og fagforeninger IKT 2 representanter 4 representanter Én representant fra Legeforeningen, én fra Sykepleierforbundet og én fra Fagforbundet Leder av programmets helsefaglige referansegruppe 2 representanter Notat side 5 av 7

14 Én representant fra Norsk Helsenett SF Leder av programmets IKT referansegruppe «Helseplattformen» 1 representant Tabell 2 Mulig representasjon i ny styringsgruppe for "én innbygger - én journal" Figuren under illustrerer videreføring av Nasjonalt e-helsestyre som styringsgruppe og etablering av et styreutvalg eller «innstillingsråd» som behandler saker i forkant av styringsgruppemøtene. Tabellen under beskriver mulig representasjon i et styreutvalg eller «innstillingsråd». Nasjonale fagmyndigheter og virksomheter Kommunesektoren 4 representanter Direktoratet for e-helse (leder) Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett SF 3-4 representanter KS Kommuner Fastlege Spesialisthelsetjenesten Pasienter og brukere Helsefag og fagforeninger 2-4 representanter 2 representanter 3 representanter Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet Notat side 6 av 7

15 Helseplattformen 1 representant Tabell 3 Mulig representasjon i styreutvalg eller «innstillingsråd» til Nasjonalt e-helsestyre Notat side 7 av 7

16 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Direktoratet for e-helse Postboks 6737 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår referanse: 16/ Arkivkode: 0 Saksbehandler: Line Richardsen Deres referanse: Dato: Én innbygger én journal videre arbeid Denne henvendelsen sendes fra KS på vegne av representantene fra kommunesektoren i Nasjonalt e- helsestyre. Vi opplever at Direktoratet for e-helse i arbeidet med Én innbygger én journal viser et reelt engasjement for de utfordringene kommunesektoren står overfor, og vi verdsetter involveringen i arbeidet med tilnærming og løsningsvalg. For å sikre et godt grunnlag for det nasjonale arbeidet på e-helseområdet har samstyring mellom stat og kommune, der de respektive sektorer vurderes som likestilte aktører, vært et viktig utgangspunkt for kommunesektoren. Gjennom utredningen av Én innbygger én journal, har arbeidet med etablering av styringsmodeller som omfatter hele helsesektoren blitt trukket frem som et eksempel hvor slik samstyring prøves ut. I denne sammenheng er etableringen av e-helsestyret viktig. Dette er modeller som også er trukket fram i stortingsmelding 27, Digital agenda for Norge. Som kommunesektorens nasjonalt oppnevnte representanter til e-helsestyret, er det flere forhold som gjør at vi stiller spørsmålstegn ved om samstyring og reell innflytelse fra kommunesektoren formelt og i praksis ivaretas i det, for kommunesektoren, sentrale arbeidet med «Én innbygger én journal». Vi viser her til e-helsestyrets enstemmige vedtak 6. juni i sak 23/16 Oppfølging av sak (13/16) Vurdering av pågående program i region Midt-Norge som en del av det nasjonale arbeidet med «én innbygger én journal» KS mener at det i vedtaket fra e-helsestyret 6. juni, legges noen prinsipielt viktige forutsetninger for det videre arbeidet og det nasjonale prosjektet: «forsering og etablering av et parallelt nasjonalt prosjekt i 2016, som skal planlegge en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste i tråd med anbefalingen i utredningen av «Én innbygger én journal». Det nasjonale forprosjektet må sikres nødvendig finansiering nasjonalt. I dette arbeidet skal en også vurdere hvordan en nasjonal felles kommuneløsning skal innføres i de andre spesialisthelseregionene. Det må etableres en styringsmodell for det nasjonale prosjektet underlagt Nasjonalt e-helsestyre og Direktoratet for e-helse.» Vi viser videre til direktoratets svar til Helse- og omsorgsdepartementet: «Én innbygger - én journal: Vurdering av Helseplattformen i Midt-Norge som startpunkt i den nasjonale utviklingsretningen mot realiseringen av målbildet i Én innbygger én journal», samt mottatt kopi av brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Direktoratet for e-helse, datert , der det redegjøres for regjeringens KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO

17 beslutning i forhold til videre arbeid med Én innbygger - én journal. Vi registrerer med bekymring at vedtaket fra Nasjonalt e-helsestyre med de kritiske forutsetningene en samlet helsesektor har satt, ikke synes omtalt i departementets brev. Særlig relevant her er oppstart av et parallelt forsert nasjonalt forprosjekt, og sikring av nasjonal finansiering for dette. Brevet sier heller ikke noe om e-helsestyrets rolle i det videre arbeidet. Vi mener at de prinsipielt viktige forutsetninger fra en samlet helsesektor, som er nedfelt i vedtaket i Nasjonalt e-helsestyret, bør tillegges særskilt vekt og gjenspeiles i det videre arbeidet. Fra kommunesektorens side er det utbredt vilje til å bidra til etablering av felles nasjonale løsninger på e- helseområdet, og behovet for etablering av slike felles samordnede løsninger oppleves som svært stort. Som oppnevnte representanter for kommunesektoren har vi et særskilt ansvar for å sikre at interessene til en samlet kommunesektor ivaretas i det nasjonale utviklingsarbeidet på området. For å lykkes i dette arbeidet, er vi avhengige av at staten faktisk forholder seg til at kommunesektoren skal ha en reell innflytelse i styringen av e-helseområdet, og at de forutsetninger en samlet sektor gjennom Nasjonalt e- helsestyre setter tas på alvor. Ved utvikling av styringsmodeller, prosjekttilnærming og løsninger er det viktig at kommunenes og fastlegenes behov, samt virksomhetsmessige utfordringer vektlegges like tungt som spesialisthelsetjenestens behov. For å tydeliggjøre hvordan god tverrsektoriell samstyring kan sikres i det videre arbeidet har vi behov for en klargjøring av: Hvordan vedtaket fra Nasjonalt e-helsestyret av 6. juni 2016 vil ivaretas og følges opp i det videre arbeidet med Én innbygger én journal. Hvilken rolle Nasjonalt e-helsestyre, som eneste formelle oppnevnte samstyringsorgan, reelt og formelt tenkes å spille i det videre arbeidet med prosjektet Én innbygger - en journal, herunder hvordan e-helsestyrets vedtak formelt følges opp i organisering og styring av prosjektet og i den videre dialogen med Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg vil vi, på bakgrunn av henvendelser fra flere kommuner, gjenta behovet for enkel, god og tilgjengelig informasjon om arbeidet med Én innbygger én journal på direktoratets hjemmeside. Det er av stor betydning at kommunesektoren enkelt kan finne nødvendig informasjon hos den autorative kilden. KS kan bidra med å spre informasjon gjennom våre kanaler ved å legge lenker til direktoratets sider. Vi er fornøyd med at direktoratet i møte den 16. august gir uttrykk for å dele vår oppfatning, og iverksetter gjennomgang av informasjonsarbeidet. Avslutningsvis ønsker vi å understreke at vi både innad i Nasjonalt e-helsestyre og i kommunesektorens dialog med direktoratet opplever et godt og konstruktivt samarbeidsklima. Mye ligger dermed til rette for at vi i fellesskap kan finne frem til gode modeller omkring det videre samarbeidet. Med hilsen Inger Østensjø (sign) Områdedirektør Line Richardsen (sign) Avdelingsdirektør Kopi: e-helsestyret ved styrets leder Side 2 av 2

18 Vedlegg 5 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 4/ /16 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonal strategi og handlingsplan Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med sektoren utarbeide forslag til nasjonal strategi og handlingsplan for perioden som følger opp og konkretiserer vedtatte nasjonale strategier. Strategi og handlingsplan skal gi grunnlag for prioritering av nasjonal portefølje i perioden og gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning, inkludert områdene helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Denne saken er en oppfølging av sak 25/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan , Rammeverk, mål- og effektområder for e-helseutviklingen fra møtet i Nasjonalt e-helsestyre 6.juni Dette notatet beskriver et utkast til prioriterte hovedmål og delmål på mellomlang sikt (2023). I dette notatet har vi ikke gått inn på det som er identifisert som hovedmål 4 Styring, organisering og finansiering. Dette målet vil drøftes i et senere møte i nasjonalt e-helsestyre. Målbildet på mellomlang sikt vil være utgangspunktet for å identifisere innsatsområder og tiltak i handlingsplanen på kort sikt ( ). Drøfting i nasjonal styringsmodell Målene ble drøftet i NUIT 5.september. Det er planlagt med drøfting av målene i NUFA den 14.september. Endelige hovedmål og delmål legges fram for tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre i november. Øvrig drøfting i sektoren Per 6.9 har utkastet til mål vært presentert for Helse Sør-Øst, Helse Nord, KS, kommunene Oslo og Bærum. I løpet av september skal utkastet presenteres for de øvrige RHFene, Folkehelseinstituttet, Norsk Helseregisterprosjekt, Bergen kommune, profesjonsforeninger, pasient- og brukerforeninger, og IKT-leverandører representert ved IKT Norge, Innovasjon Norge, NHO, Abelia og Oslo Med Tech. Etter at målbildet er drøftet med sektoren vil målene justeres i henhold til oppsummerte innspill.

19 Formål med saken Formålet med denne saken er å presentere og få innspill på utkast til hovedmål 1-3 med tilhørende delmål. Langsiktig ambisjon Fra arbeidet med Én innbygger én journal ble den overordnede ambisjonen for e-helse uttrykt slik: «Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet». I møtet 6. juni presenterte vi fem områder der e-helse og digitalisering vil kunne ha en effekt (effektområder), og en langsiktig ambisjon for hvert av disse områdene: 1. Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse 2. Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning 3. Helsepersonell skal ha rask og enkel tilgang til medisinsk beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy. 4. Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking 5. Styring, organisering og finansiering av e-helse skal gi målrettede og effektive leveranser Langsiktige ambisjoner og effektområder ble før sommeren drøftet i NUFA og NUIT. I tillegg har det blitt drøftet i møter med Helse Midt, Helsedirektoratet og Nasjonalt helseregisterprosjekt. På bakgrunn av drøftingene har vi slått sammen effektområdene 3 «Kunnskapsbasert ytelse av helse- og Notat side 2 av 9

20 omsorgstjenester» og 4 «Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring» til ett effektområde «Kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring». I tilknytning til effektområdene ble det også drøftet en segmenteringsmodell for innbyggergrupper. Denne ble også vist fram til nasjonalt e-helsestyre6. juni. Denne segmenteringen kan gi grunnlag for å sortere og prioritere strategiske e-helsetiltak inn mot de ulike innbyggergruppene. Segmenteringsmodell Modellen grupperer innbyggerne i fem innbyggersegmenter basert på to dimensjoner: a) Individets behov for helse- og omsorgstjenester og den kompleksitet som dette medfører med hensyn til samordning mellom ulike aktører. b) Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg. Individene i gruppene 1, 2 og 3 kjennetegnes av deres helse- og omsorgsbehov involverer at mange aktører samordnes på tvers av virksomheter og på tvers av forvaltningsnivåer. Individets forutsetninger til og selv være delaktige i denne samordningen er begrenset. De e-helsetiltak som gir størst effekt for disse gruppene er funksjonalitet som gir helsepersonell mulighet til å yte helhetlige og koordinerte tjenester (deling av informasjon, deling av behandlings- og omsorgsplaner, muligheten å planlegge helhetlige og koordinerte forløp). Gruppene vil i mindre grad være interesserte i eller ha forutsetningen for å bruke digitale tjenester for egen del. For disse gruppene vil digitale tjenester primært måtte være rettet mot pårørende og andre omsorgspersoner, som vil ivareta behovet for oppfølgning, samordning og ivaretakelse av rettigheter. Individene i gruppe 4 har mange samtidige kroniske tilstander men har gode forutsetninger til og selv være delaktig i samordningen av de helse- og omsorgstjenester de har behov for. For disse gruppene vil digitale innbyggertjenester kunne gi store effekter, både når det gjelder de tradisjonelle tjenestene (søk kvalitetssikret helseinformasjon, timebooking, e-konsultasjon, e-resept, etc), men også mer avanserte tjenester som trygghetstjenester, avstandsmåling og avstandsoppfølgning. Individene i gruppe 5 er i hovedsak friske og de vil primært ha behov for de samme tjenestene som gruppe fire. I tillegg vil digitale tjenester som adresserer forebygging være aktuelle for denne gruppen. Tilbakemeldingene fra NUFA var at modellen kan gi et godt grunnlag for strategidrøftinger. Notat side 3 av 9

21 Innspill fra sektoren knyttet til langsiktig ambisjon Innspill fra Nasjonalt e-helsestyre Innspill fra junimøtet i Nasjonalt e-helsestyre var at strategi og handlingsplan må ha et tydelig fokus på forebygging, inkludert beredskap, at forskning og innovasjon må inkluderes, og at kommunehelsetjenesten må inkluderes tydeligere. Det ble foreslått å endre beskrivelsen av effektområde 4 fra «faktabasert» til «kunnskapsbasert», Det ble videre kommentert at det er viktig å synliggjøre gevinster tidlig i diskusjonene knyttet til prioritering og finansiering. Disse innspillene er tatt hensyn til gjennom at forebygging tatt inn i delmål 1.3. Videre dekker delmål 3.3 også forskning og innovasjon. Målene omfatter også kommunehelsetjenesten og vi diskuterer utkast til prioriterte mål med KS og kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Bærum. Samlede innspill fra møtene vil bli innarbeidet i målene. Per 6.9. er møte med KS, Oslo og Bærum kommune er gjennomført. Beskrivelsen av effektområde 3 (tidligere 3 og 4) er endret fra «faktabasert» til «kunnskapsbasert». I arbeidet med mål innenfor effektområde 4 vil vi ta med innspillet om å synliggjøre gevinster knyttet til prioritering og finansiering. Innspill fra NUIT NUIT har drøftet effektområdene og langsiktig ambisjon i mars og i mai ble kommentert at det viktig å belyse innbygger/pasientperspektivet i strategien og handlingsplanen, og å være tydelig på innbyggernes behov. Det kom innspill på at strategien/handlingsplanen må koordineres med arbeid på andre områder som for eksempel referansearkitektur for nasjonale helseregistre gav utvalget innspill på at effektområdene virker som fornuftige og «varige» med hensyn til å kunne sette mål på både lang og mellomlang sikt. Det ble også kommentert at man bør tydeliggjøre forskjellen mellom kunnskapsbasert, faktabasert og pasientbasert kunnskap. Det ble gitt innspill på at ambisjonsnivået på lang sikt knyttet til digitale tjenester for innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse (spesielt) vil utfordre kapasitet i tjenesten og prinsippet om likeverdige tjenester, og at t at ambisjonsnivået på mellomlang sikt når det gjelder helsepersonells arbeidsverktøy reflekterer det som er mulig innen dagens konsept. Innspill fra NUFA Strategi og handlingsplan har vært på agendaen NUFA i februar, april og juni ble det gjennomført en workshop for å få fram strategiske områder og 28.4 ble utkast til langsiktig ambisjon og effektområdene presentert og drøftet ble ambisjon med detaljering av det langsiktige målbildet drøftet. Fra møtene ble det spilt inn at fokuset for e-helsetiltak på mellomlang sikt inn mot effektområde 1 (Innbyggerens forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse) burde være på innbyggergruppene 1-4,de største brukerne, dvs de sykeste. Gjennom å fokusere på der hvor kompleksiteten i samordning er størst og forutsetningene hos innbygger er minst, vil også behovet for innbyggergruppe 5 (de friske) løses. Videre bør innsyn i journal og styring av tilgang prioriteres, tilgjengeliggjøring av tjenester for pårørende og pasienter/innbyggere, elektronisk deling av informasjon på tvers av virksomheter, samt at velferdsteknologi er viktigst for kronikere, men at man også bør fortsette med utvalgte tiltak rettet mot de sykeste, for eksempel avstandsoppfølging. Realisering av langsiktig ambisjon innenfor effektområdet 2 (Helsepersonells oppgaveløsning) er i stor grad knyttet til realisering av én journal. Innspillene fra sektoren var at man på mellomlang sikt bør ha fokus på tilgang til vesentlige helseopplysninger (besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, kritisk informasjon, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikriser, prøveresultater og Notat side 4 av 9

22 bilder) på tvers av aktører, inkludert akuttmedisinske nettverk, etablering av infrastruktur og verktøy for enkel tilgang til journal (både lese og skrive) uavhengig av lokasjon, og elektronisk deling av informasjon på tvers av virksomheter. Det er også viktig at utvalgt og relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte integreres i e-helseverktøy, men det prioriteres lavere enn tilgang til kjerneinformasjon og elektronisk deling av informasjon. Innenfor effektområdet 3 (Kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring) ble det spilt inn at det er nødvendig å etablere en helseanalyseplattform med tilgang til opplysninger fra de mest sentrale helseregistrene. Videre ble det påpekt at utviklingen av kvalitetsregistrene må forankres sterkere i de regionale helseforetakene og knyttes tettere opp mot de regionale IKT-strategiene. Innspillene her er forsøkt ivaretatt i utformingen av utkast til mål. Utkast til Hovedmål 1-3 med delmål I arbeidet med å formulere og prioritere mål på mellomlang sikt, må vi ta stilling til noen sentrale problemstillinger: Skal enkelte innbyggergrupper prioriteres, og hvis så hvilke og med hvilke tjenester? Hvilken rolle skal den offentlige helse- og omsorgstjenesten ta i å gi innbyggeren tilgang på enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse? Hvilke utfordringer og behov med hensyn til helsepersonells oppgaveløsning skal adresseres på kort/mellomlang sikt og hvordan ( )? Hvordan kan informasjonsforvaltningen styrkes for å effektivisere tilgangen til informasjon, analyseverktøy og kunnskap for helsepersonell, ledere, myndigheter og forskere? Hvordan kan helsefaget organiseres for å understøtte digitaliseringen av beste praksis og kunnskaps-utviklingen? Hvordan kan e-helseutviklingen finansieres, organiseres og styres for å sikre bedre gjennomføringsevne av nasjonale strategier og bedre utnyttelse av tilgjengelig kapasitet? Med utgangspunkt i disse problemstillingene og basert på innspillene fra arbeidsmøtene med sektoren, har vi formulert utkast til ett hovedmål og tre delmål for hvert av de tre første effektområdene: I det følgende beskriver vi det enkelte hovedmål og underliggende delmål. For hvert delmål gis det en kort beskrivelse av hvorfor delmålet er prioritert, samt tilstanden på e-helse i 2023 hvis delmålet realiseres. Tilstandsbeskrivelsen vil i det videre arbeidet være gjenstand for vurdering opp mot tilgjengelig finansiering, ressursallokering og organisering av e-helseutviklingen, og vil først kunne fastsettes når dette er gjennomført. Hovedmål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag Delmål1.1. Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Helse- og omsorgstjenesten bruker i dag mye ressurser på oppgaver som kan overlates innbyggerne selv gjennom velutviklede digitale innbyggertjenester. Pasienter og innbyggere, på sin side, bruker unødvendig lang tid på å få utført gjøremål som enkelt kunne vært gjort digitalt, og de må forholde seg til begrensninger i åpningstider og kommunikasjonskanaler. Delmålet innebærer at alle innbyggerne har innsyn i vesentlige helseopplysninger, elektronisk kan administrere timeavtaler, søknad om kommunale tjenester, fritt behandlingsvalg, fornying av resepter og Notat side 5 av 9

23 søknad om refusjon pasientreiser. Videre innebærer det elektronisk innskrivning/utskrivning fra sykehus og elektroniske personverntjenester. Delmål 1.2. Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte Antall og andel innbyggere som har et behandlings- og eller omsorgsbehov som involverer kontakt med flere aktører over lengre tid er økende. Innbyggeren må forholde seg til flere kontaktpunkter. Mange av innbyggerne i denne gruppen har også ofte behov for at pårørende eller annen omsorgsperson ivaretar samordningen. Delmålet innebærer innbyggerne opplever koordinert timebestilling og søknader av helse- og omsorgstjenester fra flere aktører, har oversikt over forløp og individuell plan, kan gi fullmakt til pårørende til å delta i samordningen av helsehjelp, kan gi innsyn til pårørende/omsorgsperson, samt har elektronisk prosess- og beslutningsstøtte tilpasset egen situasjon. Delmål 1.3. Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak Antall og andel innbyggere med behov for hjemmetjenester og/eller kroniske sykdommer er stor (ca. 31 prosent av befolkningen) og forventes å øke som følge av den demografiske utviklingen. Dagens leveransemodell for helse- og omsorgstjenester er ikke bærekraftig og vi vil raskt få store kapasitetsutfordringer. Delmålet innebærer innbyggerne får tilgang til avstandsoppfølging, avstandsmålinger (inkl. egenregistrering), avstandskonsultasjon og trygghetsteknologi, samt at de får oversikt og valg av «godkjent» allmenn teknologi og kan gjennomføre oppgaver i en tverrfaglig plan. Det er etablert en ansvarsfordeling mellom den offentlige helse- og omsorgstjenesten og det private leverandørmarkedet. Hovedmål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis Delmål 2.1. Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Realiseringen av Én innbygger - én journal vil strekke seg over mange år, hvilket gjør at det også må gjøres en del tiltak på kort/mellomlang sikt. Det eksisterer ikke en oppdatert og autorativ legemiddelliste for den enkelte innbygger. Det er krevende å sikre korrekt oversikt over legemiddellister når flere aktører har vært involvert i å vurdere behandlingen, og særlig etter opphold i sykehus (ref. Rapport fra helsetilsynet 1/2016). Informasjonen som utveksles mellom aktører i helsetjenesten er ofte utilstrekkelig, og kan inneholde direkte feil. Pasientopplysninger registrert hos en aktør kan ha stor betydning for vurderingen gjort hos en annen, men manglende tilgang på pasientens samlede opplysninger gjør prosessen sårbar. Mottaker er avhengig av avsenders kjennskap til mottakers informasjonsbehov, og må etterspørre eventuell manglende informasjon i etterkant hvis mangelen oppdages. Informasjon om tidligere sykdommer, gjennomgått kirurgi, avvikende anatomi, implantater, og allergier er eksempler på informasjon som kan endre vurderinger om behandling. Informasjonsbehov gjelder også behov for å bli varslet i tide, for eksempel at sykehus varsler kommunen om at pasienten er utskrivningsklar, eller at en lege varsles om at en røntgenundersøkelse viser tegn til alvorlig sykdom. De akuttmedisinske nettverkene har i liten grad støtte til å dokumentere helseopplysninger, og svært begrenset tilgang til helseopplysninger fra andre. Akuttbehandling kan ytes med større presisjon og mindre risiko om pasientens kroniske sykdommer eller medisinsk kritisk informasjon er kjent allerede ved nødanrop og utrykning. Delmålet innebærer at helsepersonell i området som dekker Helse Midt-Norge har tilgang til Én journal gjennom Helseplattformen. Helsepersonell i resten av landet har gjennom sitt arbeidsverktøy tilgang til vesentlig informasjon (besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, kritisk Notat side 6 av 9

24 informasjon, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikriser, prøveresultater og bilder) på tvers av alle aktører når de trenger det. Videre har helsepersonell tilgang til effektive IKT-verktøy med høy brukbarhet som gjenbruker strukturerte pasientopplysninger. De vil f.eks. ikke være nødt til å kopiere vesentlig informasjon fra et sted i arbeidsverktøyet til et annet. Vesentlig informasjon knyttet til utskrivningsklare pasienter er tilgjengelig for helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste i god tid før pasienten skal overføres til kommunen. Helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene har gjennom sitt arbeidsverktøy tilgang til dokumentasjonsstøtte og til en oppdatert autorativ kilde til vesentlig informasjon (besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, kritisk informasjon, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikriser, prøveresultater og bilder). Nødvendige helseopplysninger og dokumentasjonsstøtte er tilgjengelige gjennom mobile arbeidsverktøy. Delmål 2.2. Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy Tilgangen på dokumentasjon om medisinsk beste praksis har akselerert de siste ti årene og kunnskapstilveksten har vokst langt utover det helsepersonell har muligheter til å ha oversikt over og forholde seg til med manuelle metoder. Det er nødvendig å bruke IKT til å formidle oppdatert kunnskap innen medisin og helsefag, og denne formidlingen bør skje i verktøyet helsepersonellet bruker i det daglige. Dette innebærer at de kliniske IKT-systemene må tilby den fleksibilitet som er nødvendig for å kunne innhente, vurdere og distribuere retningslinjer og kvalitetsmålinger som holder tritt med den medisinske utviklingen. Delmålet innebærer at helsepersonell har tilgang til kunnskapsstøtte og de vanligste pasientforløpene integrert i sitt arbeidsverktøy.. Det er etablert prosess for metodeutvikling som omfatter både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Nasjonale retningslinjer integreres i helsepersonells arbeidsverktøy slik at det gir beslutnings- og prosesstøtte. Delmål 2.3. Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Ubegrunnet variasjon i praksis kan være en indikasjon på at kvaliteten ikke er god nok. Stor variasjon utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester. Målet må være å avdekke og forstå hva som er uønsket variasjon for å sikre at riktig tilbud skal bli tilbudt riktig pasient, og hindre overforbruk, underforbruk og unødig ressursbruk. Samtidig må kunnskap om uønsket variasjon ledsages av målrettede tiltak og endringer på klinisk nivå i helsetjenesten. Dette er et ansvar for klinikere og ledere i helsetjenesten. I tillegg kan tiltak på administrativt og politisk nivå som understøtter riktigere prioritering bidra til å redusere omfanget av uønsket variasjon. Delmålet innebærer at helsepersonell i området som dekker midt-norge har tilgang til felles prosess- og beslutningsstøtte basert på Helseplattformen. Helsepersonell i landet for øvrig har tilgang til en oppdatert legemiddelliste med tilhørende prosess- og beslutningsstøtte for forordning, forskrivning og utdeling av legemidler. Videre har helsepersonell tilgang til prosess- og beslutningsstøtte for de vanligste pasientforløpene og sykdomstilstander. Helsepersonell i landet for øvrig har tilgang til mulighet for å opprette og dele planer for koordinerte og helhetlige forløp basert på regionale/lokale tjenestekalendere og tjenestekataloger. Hovedmål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde Delmål 3.1. Analysedata hentes automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder Dagens pasientjournal inneholder i liten grad strukturert informasjon noe som fører til en arbeidsintensiv arbeidsprosess fra datafangst til publisering av resultater. Det benyttes i dag for mye tid på datainnsamlingen og prosessering, sammenlignet med tid brukt på systematisk analyse og bruk. Notat side 7 av 9

25 Dagens modell med distribuert databehandlingsansvar fører videre til at det er krevende å få til et felles og koordinert løft når det gjelder IKT-løsninger for innrapportering, analyse og bruk. Det finnes ingen informasjonsstruktur på lokalt eller nasjonalt nivå for systematisk å samle inn et datasett som understøtter aggregering av opplysninger til ulike formål. Delmålet innebærer at det er etablert en felles nasjonal plattform for innhenting og behandling av helsedata (nasjonal helseanalyse plattform). Det er tatt i bruk en helhetlig informasjonsarkitektur for innhenting av helsedata til nøkkelregistre for planlegging, styring, og kvalitetsforbedring. Helsedata hentes automatisk inn til første versjon av helseanalyse plattformen (Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Dødsårsaksregisteret, og et nytt legemiddelregister). Det er samsvar mellom informasjonen som er spesifisert i kliniske retningslinjer, som registreres ved pasientbehandling og brukes til helseanalyse for utvalgte pasientforløp. Delmål 3.2. Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere Informasjonen tilgjengelig i registrene dekker ikke alle pasientgrupper og behandlingsformer, og gir derfor ikke en helhetlig innsikt i den egentlige kvaliteten eller ressursutnyttelsen i sektoren. Informasjon som blir samlet er i liten grad tilgjengelig for helsepersonell for å understøtte den komplekse modellen for kvalitetsforbedring. Delmålet innebærer at helsepersonell i Helse Midt-Norge og forskere generelt har tilgang til personidentifiserbare opplysninger fra Helseplattformen for å understøtte forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring. Kvalitetsindikatorer og resultatmål er enkelt tilgjengelig for helsepersonell og kan tilpasses de tjenester og oppgaver som utføres. Helsepersonell, forskere og myndigheter, i landet for øvrig har tilgang til første versjon av helseanalyseplattformen med tilgang til personidentifiserbar informasjon fra Folkeregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Dødsårsaksregisteret, og et nytt legemiddelregister. Dagens forvaltningsmodell av kvalitetsindikatorer og resultatmål videreutvikles for å sikre enhetlige definisjoner nasjonalt. Delmål 3.3. Oppdaterte og aggregerte opplysninger er enkelt tilgjengelige for ledere, myndigheter og helsepersonell Tilgjengeligheten til rapporter og analyseverktøy for å understøtte planlegging, styring, helseanalyse, beredskap, forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring er mangelfull. Delmålet innebærer at helsepersonell kan sammenligne egen virksomhet med lignende virksomheter/enheter nasjonalt og internasjonalt. Oppdaterte og aggregerte opplysninger er enkelt tilgjengelig fra de mest sentrale helseregistrene. Det er utviklet felles regler for uttrekk, datavask og analyse av helsedata for de viktigste pasientforløpene, basert på felles terminologier og informasjonsmodeller for de mest sentrale helseregistrene. Reglene skal samsvare med felles kliniske retningslinjer om forløpene. Helsepersonell og ledere i Helse Midt-Norge har tilgang til rapporter og analyseverktøy for å understøtte planlegging, styring, forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring basert på Helseplattformen. Helseregistrene vil kunne trekke ut strukturerte data fra Helseplattformen. Helsepersonell, forskere og myndigheter, i landet for øvrig har tilgang til første versjon av helseanalyse plattformen med tilgang til oppdaterte og aggregerte opplysninger fra de mest sentrale helseregistrene; Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Dødsårsaksregisteret, og et nytt legemiddelregister, og Folkeregisteret. Det er etablert en forvaltningsmodell av kvalitetsindikatorer og resultatmål som sikrer enhetlige definisjoner nasjonalt. Mål knyttet til effektområdet 4 (Målrettet og effektiv leveranse av e-helse) er under utarbeidelse og vil bli behandlet i sektoren i oktober og lagt fram for Nasjonalt e-helsestyre i november. Notat side 8 av 9

26 Innspill fra sektoren på utkast til mål Innspill fra NUIT Utkast til mål ble presentert i NUIT 5.9. Det ble kommentert at det er mye bra arbeid som er gjort og det er positivt at målene er relativt konkrete. Vedrørende hovedmål 1 og tilhørende delmål ble det stilt spørsmålstegn til hvorvidt målet bør fokusere på utvalgte segmenter eller om det er for lite ambisiøst frem mot Det det bør også være fokus på innføring av tjenester i sektoren innenfor hovedmål 1. Videre ble det kommentert at store deler av helsetjenestens ressurser vil benyttes til dem som ikke klarer å mestre sin hverdag, uansett om man lykkes med økt mestring blant for eksempel kronikere ved bruk av e-helseverktøy. Vedrørende hovedmål 2 og tilhørende delmål ble det kommentert at prosess- og beslutningsstøtte vil være viktig i handlingsplanens periode. Vedrørende hovedmål 3 og tilhørende delmål ble det kommentert at hovedmålet bør omformuleres til hva behovet er (data skal være nasjonalt tilgjengelig) og ikke hva som er en potensiell løsning (data er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde). Det ble drøftet mulige utfordringer med høy grad av strukturerte data, og at dette kan føre til uhensiktsmessige mengder med informasjon i helsetjenesten, men det ble også poengtert at det er nødvendig med høyere grad av strukturering enn i dag. Samtidig ble det kommentert at analysemuligheter med ustrukturerte data også bør omhandles. Vedrørende hovedmål 4 og tilhørende delmål ble det kommentert at mål 4 og betraktninger rundt hvordan sektoren skal oppnå målene 1-3 som vil være kritisk i strategi- og handlingsplanen. Best mulig utnyttelse av ressurser og budsjetter, og god prioritering av hva som bør gjøres først, og hva som skal nedprioriteres, vil være nødvendig. Strategien bør beskrive strukturer for å ta felles beslutninger, også for kommunene. Finansieringsmodeller må også beskrives, inkludert fra kommunesiden. Innspill fra øvrige drøftinger med sektoren I arbeidsmøtene med sektoren har vi så langt fått innspill om at primærforebygging også må vurderes prioritert. Dette er spesielt relevant for kommunene. Kommunene har også pekt på viktigheten av å redusere den fragmenterte løsningsporteføljen i kommunene, gjennom sterkere nasjonal styring. Rollen til KS må også bli sterkere. Et tettere samarbeid mellom e-helse og kommunene om utvikling av nasjonale felleskomponenter blir nødvendig. På effektområde 3 er tilbakemeldingen at målet burde hatt en formulering i retning av at «ledelse og forvaltning på ulike nivå skal ha gode analyser og informasjon som grunnlag for styring, planlegging og oppfølging», og ikke spesifisere at analysedata skal være tilgjengelig fra en felles nasjonal kilde. Det etterlyses en tydeligere myndighetsrolle og rollen til Direktoratet for e-helse oppfattes som uryddig i forhold til at direktoratet både er myndighet og leverandør. Det ønskes en tydelig kobling til retningslinjer, veiledere og øvrige normerende informasjon. I forbindelse med effektområde 4 pekes det på at en konsensusbasert styringsmodell er krevende ved behov for tydelige prioritering og beslutninger. Det er også viktig å få på plass en forutsigbar finansieringsmodell og tilstrekkelig nasjonal finansiering. Ledelse og forvaltning på ulike nivåer må ha gode analyser og informasjon. Det er også et ønske om større fokus på effektivitet og hvordan man kan håndtere flere pasienter og oppnå bedre behandling for flere. I tillegg er det spilt inn at pasient- og brukerrettigheter må integreres i beslutningsstøtteverktøy. Notat side 9 av 9

27 Vedlegg 6 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 4/ /16 Tilslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Behov for samfinansiering i 2017 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak at det er behov for økt nasjonal satsning på e-helseområdet i 2017, og de regionale helseforetakene, Norsk Helsenett SF og Helsedirektoratet vil gi tilbakemelding til Direktoratet for e-helse på viktige milepæler og prosess for å lande samfinansiering for Tilbakemeldingen gis til Direktoratet for e-helse innen 23.september Nasjonalt e-helsestyre tar for øvrig saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn Denne saken er en oppfølging av sak 27/16 Foreløpig budsjettestimat for nasjonale e-helseporteføljen i 2017 og behov for samfinansiering fra møtet i Nasjonalt e-helsestyre 6.juni Behovet for samfinansiering fra de regionale helseforetakene var i tillegg sak i AD-møtet 13.juni Introduksjon De siste årene har det vært en økning i investeringer og driftskostnader knyttet til IKT i helse- og omsorgssektoren. De totale direkte IKT-kostnadene ble i 2014 estimert til om lag 8,4 milliarder kroner. Disse fordeler seg på om lag 60 % i spesialisthelsetjenesten, 30 % i kommunesektoren og 10% i øvrige sentrale virksomheter. Som en andel av brutto driftskostnader utgjorde IKT-kostnadene i spesialisthelsetjenesten 4,3 % i IKT-kostnader i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utgjorde 2,2 % av brutto driftsutgifter. I fremskrivning av IKT-kostnader la utredning av «Én innbygger én journal» til grunn at spesialisthelsetjenesten står foran fortsatt vesentlige investeringer frem mot 2021, spesielt drevet av langtidsplaner i Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF. Kommunesektoren har relativt sett et vesentlig lavere kostnadsnivå, men med et stort oppdemmet behov for nye løsninger. I rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten», har aktørene i helsesektoren stilt seg bak at det er behov for økt nasjonal satsning på e-helseområdet. Det er en felles forståelse i sektoren at utfordringene knyttet til IKT ikke kan løses av enkeltaktørene alene, men at det vil kreve større grad av samordning nasjonalt. Det er signalisert at det ikke vil komme vesentlig økte midler over statsbudsjettet til Direktoratet for e- helse og andre underliggende etater i En forutsetning for videreføring av nasjonal satsning er således samfinansiering av nasjonale prosjekter og løsninger.

28 Direktoratet for e-helse har initiert prosesser mot flere aktører for å sikre samfinansiering for Nedenfor følger en kort beskrivelse av disse. Direktoratet for e-helse vil be aktørene i Nasjonalt e- helsestyre om tilbakemelding på forslagene til prosjekter og finansiering. Det er essensielt at finansiering for 2017 landes så raskt som mulig for å sikre forutsigbarhet og kostnadseffektive leveranser fra pågående prosjekter. Samfinansiering av viktige nasjonale initiativ Sektoren besluttet i 2014 at det skulle iverksettes flere nasjonale løft. Målene var blant annet å fjerne papir og sikre nasjonal teknisk oppfølging av meldingsutvekslingen. I tillegg ønsker sektoren en nasjonal løsning for legemidler i bruk og enklere pålogging for helsepersonell. Disse initiativene er samlet i Program for felles infrastruktur (FIA). Det er også etablert en gradvis satsning på helsefaglige kodeverk gjennom Program for kodeverk og terminologi (PKT). FIA og PKT har i hovedsak vært gjennom forstudier og forprosjekter i 2015 og 2016, og er nå klare for gjennomføringsfase i Forslag til omfang og budsjett for 2017 er behandlet i programmenes styringsgrupper med representanter fra sektoren. Det vil trolig være behov for budsjetter i samme størrelsesorden for 2018 for disse programmene. Det er beregnet store gevinster som kan realiseres fra Eksempler på gevinster knyttet til økt elektronisk samhandling og bedre teknisk oppfølging av meldinger er besparelser tilsvarende omtrent 36 årsverk for helseforetakene sine IKT-selskaper, samt 43 MNOK i årlige portokostnader innenfor Helse Sør-Øst RHF. Eksempel på potensiell besparelse knyttet reduksjon av pålogging for helsepersonell er å spare eller anvende 50 årsverk på en bedre måte, tilsvarende 60 MNOK, i Helse Vest RHF. Det er også store kvantitative gevinster knyttet til felles legemiddelliste, muligens i størrelsesorden 250 MNOK årlig. Tabell 1 oppsummerer mulig samfinansiering for 2017 av viktige nasjonale prosjekter og programmer, og av forvaltning av nasjonale løsninger, som vist i Nasjonalt e-helsestyre 6.juni Tabell 1 mulig samfinansiering for 2017 Notat side 2 av 4