SABIMAs innspill til Energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet for 2016

Transkript

1 SABIMAs innspill til Energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet for 2016 Intakte og artsrike økosystemer er nødvendig for å redusere konsekvensene av klimaendringene, og for å sikre andre livsviktige tjenester som er grunnlaget for vår velferd og våre samfunn. God naturforvaltning er en fonuftig investering. Norge sluttet seg til FNs bærekraftmål under FNs generalforsamling i september 2015, hvor det i mål 15 heter at vi skal stanse tapet av naturmangfold. Men i statsbudsjettet for 2016 er det på områdene for naturmangfold ikke foreslått med noen økning, noe som etter pris stigning blir en netto reduksjon. I tillegg må det tas i betraktning at mange andre budsjettområder som bidrar til å ødelegge natur økes betydelig. Det er derfor svært viktig at dette balans eres med vesentlig økt innsats for bedre forvaltning av naturmangfoldet. SABIMA ber på denne bakgrunn om følgende endringer i statsbudsjettet for 2015, med konkrete forslag til kronebeløp, kapittel og poster merket i gult: Øk budsjettrammene for KLD KLDs budsjett økes med 832 mill. kroner Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet står på stedet hvil i forslaget til statsbudsjett for 2016 på kapitlene 1410 og Selv om regjeringen hevder at viktig miljøarbeid gjøres i andre sektorer, har KLD en essensiell koordinerende rolle i tillegg til et særlig operativt ansvar på naturforvaltning og naturvern. KLD har også en særlig støttefunksjon for andre sektorer gjennom å klargjøre kunnskapsgrunnlag og bevare det generelle naturresursgrunnlaget. Når aktiviteten i andre sektorer øker, gjennom for eksempel satsning på utbygging av samferdsel, boliger og energi, må også rammene for KLD økes ikke stagnere slik regjeringen har foreslått. Avvikle treplanting Kap. 1400, post 21 reduseres med 15 mill. kroner Hensikten med å hindre menneskeskapte klimaendringer er å unngå ødeleggelse eller svekkelse av naturlige økosystemer og deres verdier og tjenester. Da må vi ikke velge klimatiltak som er direkte naturskadelige, men satse på klimatiltak som både gir god klimagevinst og er positive for naturmangfold. Planting av skog slik det er foreslått i dette tiltaket har i all hovedsak vesentlig negativ virkning på skognatur, som fra før er hardt presset. Halvparten av rødlisteartene lever i skog, som følge av at viktige livsmiljøer i skogen blir borte. Regjeringen har gjentatt en rekke ganger at skogplantingen ikke skal skje i områder med viktige naturverdier, og skal følge flere bækraftskriterier, men vi har erfaring for at det ikke vil fungere spesielt godt blant annet fordi kunnskapsgrunnlaget er alt for dårlig til å med rimelig grad av sikkerhet kunne identifisere ut «uproblematiske» områder. I tillegg legges det opp til å bruke norsk gran, som er et fremmed treslag i mange aktuelle områder. Frivillige miljøorganisasjoner Kap. 1400, post 70 økes med 8 mill. kroner Vi nøler med å foreslå økte bevilgninger til oss selv, men vi mener det er feil vei å gå å kutte i bevilgningene til miljøorganisasjonene i en tid der organisasjonenes innspill trengs mer enn noen 1

2 gang. Forklaringen fra politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet er at kuttene skal finansiere andre økninger, noe vi mener er en svak begrunnelse. Vi foreslår å reversere kuttene og kompensere for prisstigning, etter at bevilgningen har stått stille i flere år. Oppfølging av Aichi-målene, inkl. opplæring naturmangfoldloven Kap. 1400, post 76 økes med 15 mill. kroner, der 7 mill. kroner øremerkes arbeidet med den naturlige skolesekken og 2 mill. kroner øremerkes opplæring i naturmangfoldloven. Det må også gjennom en merknad tydeliggjøres at nasjonale miljømål og FNs bærekraftmål fortsatt skal følges opp. Norge har gjennom FNs biomangfoldkonvensjon og de vedtatte Aichimålene forpliktet seg til å oppnå store miljømål innen For å ha mulighet til å nå disse målene, trengs et taktskifte i norsk miljøpolitikk. For å følge opp Aichi-målsetningene må det prioriteres midler i departementets budsjett til både utvikling og gjennomføring av den bebudede nasjonale handlingsplanen for naturmangfold. Tilskudd til miljøtiltak og prosjekter fra frivillige vil i tillegg øke det folkelige engasjementet og involvere samfunnet i miljøsaker. Komiteen vil peke at vi har sluttet oss til en rekke sentrale internasjonale mål, både knyttet til biomangfoldkonvensjonen og FNs bærekraftsmål. Komiteen viser til at naturmangfoldloven er det mest omfattende lovverket som er laget for bærekraftig bruk og vern av norsk natur, og at behovet for opplæring i loven fremdeles er stort. Komiteen vil peke på at Den naturlige skolesekken er et viktig tiltak som bidrar til å gi barn og unge viktig kunnskap om natur og miljø, noe som er fornuftig for å sikre kunnskapsnivået for framtiden. Styrket plankompetanse i KLD, etter flytting av planavdelingen Kap. 1400, post 81 økes med 30 mill. kroner Den foreslåtte overføringen av byutvikling og lokalt miljøvern til Kommunal- og moderniseringsdepartementet svekker miljøkompetanse som trengs for å stoppe skadelig nedbygging av viktig norsk natur i plansaker. SABIMA ønsker en kompetanseoppbygging i KLD og foreslår 30 mill. kroner til å styrke miljøkompetansen i plansaker innen for KLD. Et kunnskapsløft for natur Kap. 1410, post 21 økes med 140 mill. kroner Naturkartlegging er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning og gir reduserte konflikter i utbyggingssaker. Det er utredet at opptil tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt. Dermed kan disse heller ikke tas hensyn til tidlig i planleggingen av et naturinngrep. SABIMAs beregninger indikerer at det vil koste i overkant av 700 mill. kroner å få en fullstendig kartlegging av viktige naturtyper. Verktøyene er der, men innholdet mangler. Det må vedtas en ambisiøs opptrappingsplan for å forsere naturtypekartleggingen og systematisk bygge opp kapasiteten i fagmiljøene og relevante forvaltningsorganer. Det er særlig viktig at områder med stort press på arealene kartlegges raskt. Resultatet av kartleggingsarbeidet vil være et «økologisk grunnkart 2020», til stor nytte for all arealplanlegging både for å ta naturhensyn og redusere konflikter, forsinkelser og ekstrakostnader. 2

3 Miljøkompetanse i kommunen Kap 1420, post 21 økes med 5 mill. kroner Miljødirektoratet har en viktig formidlingsoppgave knyttet til kommunal planlegging innenfor miljøfeltet, og skal gjøre kommunene kjent med viktige nasjonale og regionale miljøinteresser. Miljødirektoratets informasjonsarbeid ovenfor kommunene må styrkes, for å gjøre dem bedre i stand til å ivareta nasjonale og regionale miljøinteresser, hindre forsinkelser i planprosesser, og sørge for tidlig involvering og økt kunnskapsoppbygging. (For øvrig foreslår SABIMA også å opprette en tilskuddspost på 50 mill. kroner for å styrke miljøkompetansen i kommunen over KMDs budsjett.) Økt forskning på natur Kap. 1410, post 50 økes med 8 mill. kroner øremerket miljøforskningsinstituttene Kap. 1410, post 51 økes med 10 mill. kroner øremerket forskning på samlet belastning Det er behov for mer forskning på betydningen av sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger og taksonomi/biosystematikk. En styrkning av kunnskapen om samlet belastning på naturen anbefales sterkt av blant andre økosystemtjenesteutvalget. Miljøforskningsinstitusjonene må også få økte bevilgninger. Det må utvikles metoder for å synliggjøre og vektlegge summen av påvirkninger på naturen, som er krav i naturmangfoldloven og KU-forskriften. Les mer om økosystemtjenesteutvalgets konklusjoner Bevar vår mest trua natur Kap. 1410, post 54 økes med 10 mill. kroner øremerket Artsdatabanken (Artsprosjektet) Kap. 1420, post 21 økes med 15 mill. kroner øremerket handlingsplaner og faggrunnlag for prioriterte arter og utvalgte naturtyper Kap. 1420, post 82 økes med 25 mill. kroner øremerket tiltak for prioriterte arter og utvalgte naturtyper KLDs budsjettproposisjon sier at «Arbeidet med å ta vare på truga og sårbare arter vil halde fram.» Da må det bevilges penger til blant annet å peke ut nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper i henhold til naturmangfoldloven, utvikle nye handlingsplaner og gi en solid økning i rammene til å gjennomføre tiltak knyttet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Artsdatabanken er en meget viktig bidragsyter i arbeidet med å opparbeide og formidle kunnskap om norsk natur. Samtidig er det et stort behov for videre satsning. En styrking av Artsdatabanken og Artsprosjektet på 10 mill. kroner fra KLD er nødvendig for å sikre en god og kunnskapsbasert miljøforvaltning. Noe av disse midlene bør øremerkes styrking av arbeidet med Artsobservasjoner. Komiteen forutsetter at regjeringen ønsker å sikre overlevelsen til artene som naturlig hører hjemme i norsk natur, og at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper prioriteres. Bekjempelse av fremmede arter Kap. 1420, post 21 økes med 10 mill. kroner Fremmede arter er et prioritert mål for regjeringens miljøpolitikk med mål om å stanse nye arter og begrense skadevirkningene. SABIMA anbefaler utvidelse av ordningen med tilskudd til kartlegging og bekjempelse av (prioriterte) fremmede planter, og informasjon om skadevirkninger og 3

4 bekjempelsesmetoder til flere fylker. Flere handlingsplaner mot skadelige enkeltarter bør utarbeides og settes i verk. Flere kommuner sliter med å bekjempe fremmede arter som truer stedegen natur. Det er behov for mere midler til både kartlegging av forekomster og spredningsveier, samt det fysiske arbeidet med å fjerne artene. Ettersom mange invaderende og sykdomsbærende fremmede arter kommer inn til landet som blindpassasjerer via planteimport (grøntbransje og matvarer), er det også viktig å øke hyppigheten og kvaliteten av både kontroll og analyse av det jord- og plantematerialet som importeres. Regjeringen har nylig også vedtatt en ny forskrift med ikrafttredelse 1. januar, som vil medføre økt administrativ oppfølging, og det vil være tjenlig med ressuser til opplæring og tiltak, blant annet for å redusere konflikter. Vi trenger også en oppdatert nasjonal og tverrsektoriell strategi for å bedre arbeidet mot fremmede arter i Norge. Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet for å hindre at nye fremmede arter etablerer seg i Norge, og at skadelige fremmede arter som allerede har etablert seg i Norge bekjempes aktivt. Komiteen mener vi trenger en oppdatert nasjonal og tverrsektoriell strategi for å bedre arbeidet med fremmede arter i Norge i lys av den nye forskriften. Bedre forvaltning av norsk vann-natur, inkl. kystsoneplanlegging Kap. 1420, post 22 og 70 økes med 150 mill. kroner Vi må øke innsatsen for å beskytte vannmiljøet. Robuste vassdrag bidrar til flomdemping og er god klimatilpasning, våtmarkene lagrer karbon, elver innsjøer og fjorder har helt avgjørende betydning for friluftslivet, og ikke minst er vassdragsnaturen levested for viktige arter som villaks, elvemusling og edelkreps. Bevilgningene til vannforvaltningen står på stedet hvil og det økonomiske etterslepet sammenlignet med Stortingets finansieringsplan for innføringen av EUs vanndirektiv i 2008 øker til nærmere 400 mill. kroner. Skal tidsfristene og miljømålene nås, slik vannforskriftens forpliktelser krever, må regjeringen øke relevante poster med 150 mill. til totalt 237 mill. kroner i statsbudsjettet for Den økte bevilgningen er nødvendig for å sikre et kunnskapsløft for vannmiljøet, gjennomføring av kostnadseffektive miljøtiltak, og flere stillinger til dedikerte fagfolk i vannområdene og vannregionene for å oppnå en helhetlig vannforvaltning. Komiteen vil peke på behovet for et godt vannmiljø for å sikre de mange viktige økosystemtjenestene norsk vann-natur gir. Komiteen viser til at det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner i forbindelse med gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge. Komiteen er opptatt av å bidra til at vi får en mer samordnet og helhetlig vannforvaltning, men har merket seg at de økonomiske etterslepet sammenlignet med Stortingets opprinnelige finansieringsplan for innføringen av EUs vanndirektiv er stort. Komiteen legger til grunn at skal tidsfristene og miljømålene nås slik forpliktelsene etter vannforskriften tilsier, må postene 22 og 70 under kap økes med 150 mill. kroner til totalt 237 mill. kroner. Helhetlige planer fornybar energi, tverrsektoriell utarbeidelse Kap. 1420, post 33 økes med 25 mill. kroner Det må lages forpliktende nasjonale og regionale planer for kraftutbygging, inkludert småkraftverk. Områdene med mest sårbar natur må fremkomme, og må utelukkes for fremtidige konsesjonsvurderinger. Planene må ta hensyn til den samlede belastningen på natur utbyggingene vil 4

5 ha. Det må settes nasjonale og regionale grenser for hvor mye kraft vi skal bygge ut i form av arealkrevende energiproduksjon. Skogvern Kap. 1420, post 35 økes med 300 mill. kroner Romertallsvedtak VI i budsjettproposisjonen endres slik at Klima- og miljødepartementet får en økning i sin fullmakt til å inngå avtaler med grunneier som kommer til utbetaling i 2017 på kroner, noe som gjør at bevilgningsfullmakten for 2016 blir på kroner: Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: ( ) Kap. Post: Benevnelse: Samla ramme: 1420 Miljødirektoratet 35 Statlige erverv, nytt skogvern 350,0 mill. kroner Vi har bare vernet 2,6 % av den produktive norske skogen. Norske skoger er en del av de boreale skogene som har verdens største karbonlager, og de fleste truede artene i norsk natur hører hjemme i skog. Skal vi stanse klimaendringene og bevare naturmangfoldet, er økt skogvern jobb nummer én. Økende bevilgninger og tilsagnsfullmakter er viktig for å skape forutsigbarhet for skogeierne og næringa. Se flere detaljer i eget notat på SABIMAs nettsider. Restaurering av myr Kap. 1420, post 38 økes med 12 mill. kroner Myrer er viktige karbonlagre, flomdepere, vannrensere, friluftslivsmål og ikke minst levesteder for mange trua arter. Samtidig er minst en tredel av myrene våre ødelagt; i noen områder betydelig større andeler. Stortinget har nylig behandlet en omfattende sak om myrforvaltning, der det var bred enighet om myrenes viktige rolle. SABIMA mener det er bra at regjeringen foreslår økte bevilgninger til myrrestaurering, men vi mener bevilgningen bør økes ytterligere, fordi det er en rasjonell og god investering både for klima (karbonlagring), som klimatilpasning (flomdepming) og naturmangfold. Nasjonalparker og verneområder Kap. 1420, post 31 økes med 20 mill. kroner øremerket tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel Kap. 1420, post 33 økes med 20 mill. kroner øremerket nye nasjonalparker Kap. 1420, post 81 økes med 15 mill. kroner øremerket flere utvalgte kulturlandskap Kap. 1420, post 85 økes med 7 mill. kroner øremerket stillinger ved nasjonalparksentrene Riksrevisjonen har påpekt at verneverdiene i en del verneområder kan forringes som følge av manglende tiltak, som skjøtsel og annen type oppfølging. Verneområdene er presumptivt vår mest verdifulle natur, og er derfor svært viktig å ta vare på. Bedre ivaretakelse av verneområdene vil også øke forståelsen for vern og dempe konflikter. Det er vernet langt mer i fjellet enn i lavlandet i Norge, og tre fylker har ennå ikke nasjonalparker. SABIMA mener det er behov for ressurser til å arbeide mer aktivt med å etablere Prekestolen nasjonalpark og Østmarka nasjonalpark. I følge Fylkesmannen i Aust-Agder vil det være mulig å 5

6 vedta Raet nasjonalpark i 2016, og det må derfor bevilges ressurser til gjennomføring og oppstart av tiltak der. Evalueringer som er gjort av de allerede eksisterende utvalgte kulturlandskapene viser at ordningen fungerer godt. Både naturverdier og kulturminner blir skjøtta på en god måte i disse områdene, og det er en svært positiv holdning blant bønder, grunneiere og andre som bor i eller i tilknytning til områdene. Det finnes mange flere kulturlandskap av nasjonal verdi, og det er da på høy tid å starte utvidelsen av en velfungerende ordning. Det er et nasjonalt mål at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø ikke skal overstige 0,5 prosent innen Hvis vi skal nå dette målet, må vi begynne å handle i dag. Bevilgningene til nasjonalparksentre ble kuttet i statsbudsjettet for 2014 med 7 mill. kroner Dette er uheldig, ettersom stillinger ved nasjonalparksentrene er konfliktdempende, engasjerer befolkningen og tilfører kommunene med mange og/eller store verneområder ekstra kompetanse og kapasitet som gjør dem bedre i stand til lokal forvaltning. Satsningen bør videreføres slik det opprinnelig var lagt opp til. Naturfaglige organisasjoner Kap. 1420, post 77 økes med 2 mill. kroner De naturfaglige organisasjonene har en nøkkelrolle i å vekke og spre engasjement for natur, og håndtere spørsmål fra befolkningen. Organisasjonene er også viktige bindeledd til fagmiljøene. Mange av Norges dyktige fagfolk er rekruttert til interesse og innsats for biologi og natur gjennom disse organisasjonene i unge år. De naturfaglige organisasjonene gjør ikke minst også en meget viktig jobb med å engasjere og gi faglig videreutvikling til mange tusen amatørbiologer i Norge, som igjen leverer svært viktige bidrag av høy kvalitet til kunnskapsinnsamling og kartlegging både av trua arter, fremmede arter og utviklingen i norske økosystemer. Mer enn 60 prosent av stedfestede artsfunn i Norge er gjort av amatører ved hjelp av moderne, digitale verktøy som Artsobservasjoner, og andelen er økende. Bevilgningene til disse organisasjonene har stått helt stille siden 2013, og det er på høy tid med en økning for å holde tritt med prisstigning og å gi mulighet for økt innsats som vil gi stor samfunnsnytte. Handlingsplanen for naturmangfold Komiteen merker seg at stortingsmelding med ny handlingsplanen for naturmangfold skal legges fram mot slutten av Komiteen legger til grunn at den vil være avgjørende for hvorvidt vi klarer å ta vare på naturmangfold og innfri de internasjonale naturmålene vi har forpliktet oss til. Komiteen forventer at handlingsplanen vil få budsjettmessige konsekvenser i mange år fremover, og anmoder regjeringen om å komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Mer informasjon på: 6