I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål:
|
|
- Turid Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veg- og gatebruksplan Lillestrøm Fagrapport Overordnet strategi
2
3
4 Overordnet strategi Veg- og gatebruksplan Lillestrøm FORORD Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er en fagrapport som presenterer ett forslag til strategi for veg- og gatebruken i Lillestrøm frem mot år Arbeidet skal gi innspill til kommuneplanen, fylkeskommunens samferdselsplan og Nasjonal transportplan (NTP). I arbeidet er det sett på hva det innebærer å styre etter vedtatte mål fra Nasjonal transportplan, Klimaforliket og statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging, der det heter at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Disse målsetningene er også forankret regionalt og lokalt, blant annet gjennom Samferdselsstrategi for Skedsmo. Den foreslåtte strategien for veg- og gatebruksplanen tar utgangspunkt i den veksten som det gjennom Plansamarbeidet legges opp til for Lillestrøm, i tillegg til Skedsmos kommunes tanker om vekst og arealutvikling. Stor vekst og en vridning i reisemiddelfordelingen er ambisiøst og krever en stor holdningsendring både blant fagfolk og befolkning, men det gir klare signaler og viser hva man må strekke seg etter. Rapporten inneholder forslag til prioritering av de viktigste tiltakene som må på plass i LSKtrianglet (Lillestrøm, Strømmen, Kjeller) for å bygge opp under kommunale, regionale og nasjonale mål. Veg- og gatebruksplanen har fokus på det overordnete vegsystemet i planområdet, og tar ikke for seg mindre gater. Videre detaljering av strategien og aktuelle tiltak vil skje gjennom egne prosjekter. Oppdraget har omfattet følgende: Innsamling og sammenfatting av relevant eksisterende materiell og data. Vurdering av om det trengs supplerende undersøkelser, dokumentering og registreringer. Synliggjøring og vurdering av ulike utviklingsscenarier for Lillestrøm og omegn. Synliggjøring og vurdering av ulike strategier for å imøtekomme nasjonale, regionale, og kommunale mål. Sammen med oppdragsgiver og Skedsmo kommune velge en strategi for utvikling av veg- og gatenettet. Ut fra anbefalt strategi, utarbeide en prioritert liste over tiltak. Arbeidet ble startet opp i august 2014, med leveranse av endelig rapport 31. oktober Fagrapporten er utarbeidet av Sweco Norge AS. Oppdragsleder har vært Oddrun Helen Hagen. I tillegg har Kyrre Gran, Signe Moland, Linda Isberg, Steinar Gylt, Ketil Flagstad, Christoph Kircher og Fidan Krasniqi deltatt i arbeidet. Arbeidet er utført i tett samarbeid med en prosjektgruppe bestående av Statens vegvesen Region øst (SVV) og Skedsmo kommune (SK). Kontaktperson hos SVV har vært Kristin Aandal, i tillegg har Kirsti Mobråten Gundersen og Alf-Anders Langhelle bidratt i arbeidet. I Statens vegvesen er det i tillegg mange fagansvarlige som har gitt innspill i workshop og undervegs i arbeidet. Kontaktperson hos Skedsmo kommune har vært Astri Heill Braathu, i tillegg har Arne Sverre Myhrvold, Øyvind Lesjø, og Ozrenko Gacic deltatt i arbeidet. Prosjektet har rapportert til en prosjektstyringsgruppe som i tillegg til prosjektgruppa har bestått av Marit Ulveseth (SVV), Rune Seim (SVV), Torild Fagerbekk (SK) og Andreas Bjørnnes (SK). Der ikke annet er oppgitt er alle figurer og bilder utarbeidet av Sweco. Kartgrunnlag benyttet i figurer er mottatt fra Skedsmo kommune og Statens kartverk. Side 4
5 SAMMENDRAG Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er en anbefaling til strategisk plan for det overordnete veg- og gatenettet. Ved utarbeidelse av anbefalt strategi er det sett på hva det innebærer å styre etter vedtatte mål for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging. Strategien har en tidshorisont frem mot år 2050, og fokuserer på tiltak på veg- og gatenettet som kan bidra til en bærekraftig byutvikling, med tilstrekkelig mobilitet for alle trafikantgrupper. Det er også sett på hvordan strategien kan utarte seg for en kortere tidshorisont, år Planområdet omfatter Lillestrøm og viktige tilgrensende områder som skal ses i sammenheng med Lillestrøm. Dette gjelder Kjeller, Hvam og Sagdalen, samt viktige innfartsårer til Lillestrøm. Planområdet I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål: Effektmål (for det bygde prosjektet) En avklart rollefordeling for veg- og gatenettet. Prioritert kapasitet og attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende. Tilpasset ønsket byutvikling. Samordnet areal og transportutvikling. Sikker og universell utforming. Godt lokalmiljø. Resultatmål (for denne planfasen) Plan for helhetlig og fremtidsrettet transportsystem i Lillestrøm som oppfyller effektmålene. En plan/rapport med prinsipper og kartfestet plan for anbefalt veg- og gatenett. Den skal inneholde strategier og tiltak på kort og lang sikt. Det er i rapporten fokusert på det overordnete vegnettet, der kollektivtransport, sykkel og gange prioriteres fremfor bil. Kollektivtransport er prioritert høyest, da de største strukturelle utfordringene knyttet til det overordnete vegnettet gjelder sikring av gode forbindelser for kollektivtransporten. Gående og syklister er allikevel å anse som den viktigste trafikantgruppen, og god tilrettelegging er viktig. Med utgangspunkt i målsetningen om at veksten i persontrafikken skal tas gjennom kollektivtransport, gange og sykkel, er bil lavest prioritert. Målsetningen er å finne i NTP, Klimaforliket og statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging, samt også forankret regionalt og lokalt, blant annet gjennom Samferdselsstrategi for Skedsmo. Side 5
6 Arealutvikling Det er gjort en gjennomgang av dagens situasjon samt aktuelle retningslinjer, planer og normer for planområdet. Med utgangspunkt i dette, er det sett på arealutviklingen og befolkningsveksten frem mot år 2030 og Strategien tar utgangspunkt i den veksten som det legges opp til for Lillestrøm gjennom Plansamarbeidet, i tillegg til Skedsmo kommunes tanker om vekst og arealutvikling og prognoser fra SSB. For år 2030 er fordelingen av hvor de bosatte kommer, gjort på bakgrunn av kommuneplanen for Skedsmo. I denne prognosen er også vekst og arealutvikling i tilgrensende kommune med. Prognosen for 2050 må kun anses som et tenkt scenario for en mulig fremtidig utbygging. For 2050 er veksten fordelt på enkelte utbyggingsområder og som generell vekst, og omfatter kun vekst i Skedsmo kommune. Det forventes en stor vekst i Skedsmo kommune frem mot Trafikkberegninger Med utgangspunkt i befolkningsvekst og arealutvikling er det gjennomført trafikkberegninger for år 2010, 2030 og 2050 uten tiltak på vegnettet. Beregningene viser en betydelig økning i antall personturer fra grunnkretsene i planområdet. Bilførerandelen synker, men antall bilturer til og fra planområdet øker. Biltrafikken øker med om lag 36 % fra 2010 til 2030, og med om lag 27 % fra 2030 til I 2050 synker gjennomkjøringstrafikken med 9 % på grunn av overbelastning i vegnettet, samt at arealutvikling fra år 2030 til 2050 kun omfatter Skedsmo Befolkning Personturer Bilturer (ÅDT) Reisemiddelfordeling 2 Gange og sykkel 22 % 26 % 39 % Kollektiv 14 % 13 % 9 % Bilfører og bilpassasjer 64 % 61 % 52 % 1 Befolkningsutvikling basert på prognoser og vekst fra SSB for år 2030 og fra Skedsmo kommune for år For 2030 er det lagt inn en vekst på 2 % per år, for 2050 er det lagt til grunn en generell vekst på 1,5 % per år samt en utbygging av Kjellerområdet med innbyggere. 2 Personturer, bilturer og reisemiddelfordeling per årsdøgn fra trafikkberegninger for år 2030 og 2050 uten tiltak på vegnettet. Side 6
7 Beregningene viser mye større økning i biltrafikken enn ønskelig i forhold til nasjonale, regionale og lokale målsetninger. Samtidig viser beregningene et potensiale for å øke gjennomkjøringstrafikk som har blitt presset bort fra Lillestrømområdet på grunn av trengsel på vegnettet. For å nå de overordnete målene (fra blant annet NTP, Klimaforliket og Samferdselsstrategien) og effektmålene, må veg- og gatenettet utformes slik at man tilrettelegger for den ønskete reisemiddelfordelingen. Dette kan først og fremst oppnås gjennom en tydelig prioritering av trafikantgruppene og gjennom tiltak som gjør det enklere å være gående, syklende og kollektivreisende. Med utgangspunkt i føringene om at all vekst i persontrafikk skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport, er det beregnet en «mulig» utvikling hvis antall personturer øker som beregnet, mens biltrafikken holdes på dagens nivå. Beregningen er et eksempel som viser konsekvensen av de overordnete målene, og kan gi følgende utvikling i reisemiddelfordelingen i planområdet: «Mulig» reisemiddelfordeling forutsatt ingen vekst i biltrafikk, i henhold til mål i nasjonale, regionale og lokale retningslinjer og strategier. Figuren til venstre viser antall personturer/årsdøgn og reisemiddelfordeling fremskrevet for 2030 og 2050 uten tiltak på vegnettet og uten endringer i reisemiddelfordelingen. Figuren til høyre viser en fordeling av personturer i planområdet forutsatt ingen vekst i biltrafikken. Utfordringer og overordnete problemstillinger Gjennom arbeidet er det påpekt en rekke utfordringer og mål knyttet til veg- og gatenettet. Transportnettet for både kollektivtransport, gang og sykkel og bil må videreutvikles og samordnes med arealutviklingen. Lillestrøm et viktig regionalt knutepunkt som store deler av Nedre Romerike sogner til. Lillestrøm betjenes av regionale busser i dag. For å nå målsetningene må det bli en betydelig økning i kollektivandelen. Dette forutsetter et attraktivt kollektivtilbud som er konkurransedyktig ovenfor biltrafikken. I tillegg er det viktig med god fremkommelighet, forutsigbare avganger og reisetider, samt hyppig frekvens for både lokal og regional busstrafikk. For å få dette til, må det etableres separate, køuavhengige busstraseer slik at busstrafikken ikke rammes av forsinkelser for biltrafikken. Side 7
8 Det må være attraktivt og trygt å sykle, og det overordnete sykkelvegnettet må binde de ulike bydelene sammen og gi god fremkommelighet til viktige målpunkt. Det skal være mulighet for overgang fra sykkel til kollektivtransport, og legges til rette for sykkel som et foretrukket transportmiddel. Videre er det mål knyttet til økt sykkelandel, i tråd med Lillestrøms ambisjoner om fortsatt å være en ledende sykkelby. Det er et ønske om å øke attraktiviteten for gange. Gangsystemet skal være sikkert og tilgjengelig, og det skal være enkelt og trygt å ferdes langs gatene og bruke stier og snarveger for å komme seg raskt frem. Gange skal bidra til å skape liv i gatene og sosiale møteplasser for folk, samt arenaer der folk har lyst til å oppholde seg, og næringsliv vil etablere seg. Omgivelsene for de gående skal være attraktive og universelt utformet. Flere skal gå og alle skal gå mer. Bilvegnettet rundt Lillestrøm har både lokal og regional funksjon. De viktigste regionale funksjonene er koblingene mellom rv. 22 (Fetsund) og rv. 159 (Rælingstunnelen) og rv. 22 (Fetsund) og E6 (Hvam). Befolkningsveksten medfører at antall personturer øker, og uten tiltak som endrer reisemiddelfordelingen får man også en vesentlig vekst i biltrafikken. Siden modellberegningene ikke viser ønsket reisemiddelfordeling kan ikke beregningene benyttes direkte til å dimensjonere vegnettet for biltrafikken. Med den antatte befolkningsveksten viser beregningene en betydelig etterspørsel etter vegkapasitet for biltrafikk. Dette betyr at bilvegnettet vil bli fullt utnyttet nesten uansett hvilke type tiltak for biltrafikk som realiseres. Det er derfor ikke er mulig å løse fremtidige utfordringer og målsetninger ved økning i bilkapasitet. Økes bilkapasiteten må det innføres restriktive virkemidler som for eksempel bompenger eller køprising. Det kan imidlertid være vanskelig å finne riktig nivå på eventuell vegprising uten at det blir sosialt urettferdig. Veger og antall felt for ordinær biltrafikk bør derfor i utgangspunktet planlegges etter hvor stor og hvilken biltrafikk man ønsker. Det må aksepteres noe kø og forsinkelse for biltrafikken. Det er et poeng i seg selv at hastigheten for biltrafikk blir moderat, slik at kollektivtrafikk får høyere hastighet og dermed ett konkurransefortrinn. For å bedre miljøforholdene er det ønskelig med redusert biltrafikk i sentrum, og at økning i biltrafikk i gater/veger bare bør skje i områder som tåler det med hensyn på omliggende bebyggelse. Det er en målsetning at antall støyutsatte boliger reduseres. Anbefalt strategi Tiltak og løsninger knyttet til veg- og gatenettet er sett i sammenheng med befolknings- og arealutviklingen. Videre er det skilt mellom tiltak frem mot år 2030 og tiltak etter år 2030, uten at årstallene bør tolkes kategorisk, da behov for de ulike tiltakene påvirkes av når forskjellige utviklingsområder realiseres. Det er estimert kostnader for de høyest prioriterte tiltakene. Den anbefalte strategien viser hvilke prioriteringer man mener det er riktig å gjøre for å løse de trafikale utfordringene som befolkningsveksten medfører. Side 8
9 Prinsipiell skisse av anbefalt strategi, der kollektivtraseer er vist med blått, hovedtraseer for gang- og sykkel er vist med grønt og hovedveger og -gater er vist med rødt. Anbefalt kollektivnett består av rene kollektivtraseer, 4 felts veg med kollektivfelt og kollektivtrafikk i blandet trafikk. Det anbefales at rv. 22 opparbeides med kollektivfelt før Ved en utbygging av Kjellerområdet anbefales det etablert en egen kollektivtrase uavhengig av rv. 22, da beregningene viser potensiale for stor biltrafikk her. I tillegg til at Storgata anbefales som den viktigste kollektivgata gjennom Lillestrøm sentrum, foreslås også kollektivtrase i blandet trafikk i Kjellergata. Bakgrunnen for dette er at ut fra fremtidig kollektivbehov anses det ikke som tilstrekkelig med bare en kollektivakse mellom Kjeller og Lillestrøm. Samtidig får man en bedre flatedekning med flere traseer. Det anbefales også en styrking av kollektivforbindelser mot Nesa og Rælingen, mot Fetsund samt mot Strømmen. Hovedtrase mellom Lillestrøm og Strømmen anbefales lagt via Brogata og Nedre Rælingsvei/Rælingsveien. Anbefalt hovednett for sykkel og gange innebærer etablering av høystandard sykkelveger med fortau. Disse suppleres med lokale tiltak, som for eksempel sykkelfelt og fortau i sentrum, turveger og andre gang- og sykkelveger. Det er foreslått sykkelekspressveg langs jernbanen mellom Åråsen og Strømmen, en ny forbindelse fra Nesa til sentrum, gang- og sykkelforbindelse i Brandvoldgate/Henrik Wergelands gate og ny forbindelse gjennom Kjeller. Videre er det lagt inn flere nye krysningspunkter av både Nitelva og jernbanen. Det forutsettes også en standardheving for noen eksisterende traseer. Side 9
10 Hovedvegnettet for bil viser rv. 159 og rv. 22 som fortsatt hovedfartsårer for biltrafikk, der rv. 159 er viktigst i et regionalt perspektiv og gis et noe tydeligere skille mellom gjennomkjøringstrafikk og lokaltrafikk. Rv. 22 mellom rv. 159 og Hvam har en viktig funksjon for lokaltrafikk, denne blir enda viktigere ved en utbygging av Kjellerområdet. Frem mot 2030 anbefales rv. 22 utvidet med kollektivfelt, mens på sikt anbefales det at den fremstår som en urban bygate. Det anbefales en ny forbindelse mellom rv. 120 og Rolf Olsens vei. Dette gir en tydelig rollefordeling for gjennomkjøringstrafikken og kan avlaste rv. 22 gjennom Kjeller for noe gjennomkjøringstrafikk. I tillegg etableres en ny lokal hovedtrase for bil i Lillestrøm sentrum, som forhindrer konflikter mellom kollektivtrafikk og bil og bidrar til tilgjengelighet til sentrum. Av andre nye tiltak er det også vist en mulig ny forbindelse mellom Kjeller og Strømmen som må ses i sammenheng med en fremtidig utbygging av området. Totalt sett vurderes det foreslåtte vegnettet til å svare godt på prosjektets effektmål. Handlingsplan år 2030 Den foreslåtte strategien inneholder totalt 48 tiltak frem mot år 2050, der 24 av disse er anbefalt utført før år Listene nedenfor viser de høyest prioriterte tiltakene for hver trafikantgruppe i perioden frem mot Kollektivtiltak Prioritet Tiltak Navn/kommentar 1 K18 Kollektivfelt rv. 22 Hvam Kjeller (Storgata) 2 K2 Kollektivgate i Storgata 3 K1 Gateterminal 4 K4 Kollektivgate sentrum øst 5 K19 4-felt med kollektivfelt fra Storgata til Sørumsgata Gang- og sykkeltiltak Prioritet Tiltak Navn/kommentar 1 GS2 Sykkelgate Brandvoldgata Henrik Wergelandsgate 2 GS22 Sykkelveg med fortau Vestbygata (deler) 3 GS1 Sykkelekspressveg 4 GS11 G/S-forbindelse fra rv. 22 til Nebbursvollen 5 GS12 Sykkelveg med fortau rv. 22 Hvam Aleksander Kiellands gate Biltiltak Prioritet Tiltak Navn/kommentar 1 B3 Rv. 159/Isakveien 2 B1 Lokal hovedveg i Lillestrøm sentrum 3 B6 Ny trase for rv. 120 mot Skedsmokrysset 4 B4 Ny Nordbyvei For de prioriterte tiltakene er det utarbeidet et grovt kostnadsestimat med en nøyaktighet på +/-60 %. Side 10
11 2030 Strategi og tiltak frem mot 2030 og Kollektivtraseer er vist med blått, hovedtraseer for gang- og sykkel er vist med grønt og hovedveger og gater er vist med rødt. Side 11
12 Anbefalinger for videre arbeid Arbeidet er utført innenfor en kort tidsperiode, og rapporten er å betrakte som et innspill til det videre arbeidet med å vurdere de tiltak som skal til for å løse den fremtidige veksten i persontransporten. I tillegg til å være innspill til Nasjonal transportplan, fylkeskommunens samferdselsplan og Skedsmos kommuneplan, er dette arbeidet innspill til videre diskusjoner og detaljeringer av veg- og gatebruken innenfor planområdet. Følgende anbefalinger bør legges til grunn for videre arbeid: De overordnete vegene rundt Lillestrøm utvikles med god fremkommelighet for kollektivtransport. Det etableres få, men tydelige kollektivgater fra det overordnete vegnettet til Lillestrøm stasjon. Det opparbeides et differensiert sykkelvegnett fra omgivelsene og internt i Lillestrøm som dimensjoneres for fremtidig sykkelandel. Det etableres nye forbindelser som bryter barrierene elva og jernbanen lager for gående og syklende. For å gi god fremkommelighet for busser og gode forhold for gående og syklende i sentrum, etableres det en ny sentrumsring som betjener sentrum på en god måte for varelevering og biler til funksjonene i sentrum. Alle tiltak skal utvikles ut fra stedskvaliteter og byutvikling. Anbefalt strategi synliggjør muligheter, samtidig som det avdekker hva det må jobbes videre med i etterfølgende faser. Noen av tiltakene er utredet tidligere, mens andre tiltak krever nye utredninger. Noen tiltak anses som krevende å gjennomføre, og må blant annet vurderes mer detaljert og ses i sammenheng med fremtidig arealutvikling og mulig transformasjon av enkelte områder som i dag ikke er vurdert som utviklingsområder. Rapporten synliggjør kommende utredningsbehov. Det er skilt mellom generelle utredninger og spesifikke vurderinger av foreslåtte tiltak og områder. Videre utredningsbehov omfatter behov for detaljert trafikkmodell for vurdering av kapasitet i gatenettet, samt ATP-modell for vurdering av effekten av gang-, sykkel- og kollektivtiltak. Det er også behov for å se på en strategi for utvikling av parkeringstilbudet, samt en plan for å øke attraktiviteten for å gå. Det bør gjennomføres undersøkelser for å få bedre og oppdatert kunnskap om dagens reisevaner. Det er flere viktige områder, strekninger eller korridorer som må utredes videre og ses i sammenheng i det videre arbeidet. For de sørøstre deler av planområdet, med fokus på sammenheng mellom Fetsund, Vigernes, Nesa og Rælingen, må det vurderes videre om Sørumsgata eller rv. 159 skal være hovedtrase for buss fra øst og om ny bussbru via Nesa eller Nedre Rælingsvei skal være hovedtrase for buss fra sør. Det må også jobbes videre med utredning av fremtidig løsning for rv. 159 og behov for større tiltak for løse konflikter mellom gjennomkjøringstrafikk og lokaltrafikk på denne strekningen. Løsningene som velges for området kan blant annet ha betydning for bussbetjening av Nesa/Vigernes, bussgate i Solheimsgata og gateterminal i sentrum. Når det gjelder sørvestre deler av planområdet (Strømmen og Skjetten) må det må vurderes om Nedre Rælingsvei / Rælingsveien eller Jonas Lies gate / Strømsveien skal være hovedtrase for buss mot Strømmen. Trase for ny Nordbyvei må vurderes i forhold til videre arealutvikling av området. Av andre forhold som er diskutert avslutningsvis i arbeidet er hovedtrase for bil gjennom sentrum, og hvor tett på sentrum denne skal ligge. Behov for midlertidige løsninger, med for eksempel todelt gjennomføring av en vestre og østre del er også diskutert og må vurderes nærmere. Det må utføres videre utredninger av ny forbindelse mot Skedsmokorset, samt om det ut fra fremtidig utvikling av Kjeller er behov for en ny tverrforbindelse mellom Kjeller og Strømmen og Skjetten. Det må forventes at det også vil være behov for supplerende utredninger og vurderinger utover det som er nevnt her. Side 12
13 I det videre arbeidet bør det legges opp til tilstrekkelig tid til medvirkning med berørte aktører og bearbeiding av transportsystemet som helhet. Det er viktig at de forskjellige tiltakene ses i sammenheng, slik at det sikres et robust veg- og gatenett med godt samspill mellom de ulike trafikantgruppene. Veg- og gatebruksplanen har fokus på det overordnete vegsystemet i planområdet og svarer ikke på detaljer vedrørende bruken av veg- og gatenettet. Det er ikke utarbeidet en biltrafikkprognose som kan benyttes til å dimensjonere vegnettet, siden trafikkberegningsmodellen ikke klarer å oppfylle målsetningen om 0-vekst i biltrafikken. Det gis derfor heller ikke svar på detaljer om traseer, kryss, utforming og fremtidig trafikkavvikling. Rapporten gir ikke svar på fremtidige lokalmiljøutfordringer som følge av støy- og luftforurensning, men det er også stor usikkerhet i hvilken kjøretøyteknologi som foreligger i fremtiden. Rapporten ser ikke på regionale konsekvenser av areal- og transportutviklingen, men vurderer hvordan hovedfartsårene i og gjennom Lillestrøm bør håndteres med hensyn til både regional og lokal trafikk. Videre detaljering av strategien vil skje gjennom kommende prosjekter. Side 13
14 INNHOLD Side FORORD... 4 SAMMENDRAG INNLEDNING DAGENS SITUASJON OMRÅDEBESKRIVELSE AREALBRUK OG DEMOGRAFI Arealbruk Demografi Attraksjoner og målpunkt REISEMIDDELFORDELING KOLLEKTIVTRAFIKK GANGTRAFIKK SYKKELTRAFIKK BILTRAFIKK OFFENTLIG PARKERING Bilparkering Sykkelparkering TRAFIKKSIKKERHET MILJØ AKTUELLE RETNINGSLINJER, PLANER OG NORMER STATLIGE RETNINGSLINJER OG NASJONALE PLANER Statlige retningslinjer om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Nasjonal transportplan / Bymiljøavtaler FYLKESKOMMUNALE PLANER Oslopakke 3: Grunnlag for langsiktige prioriteringer (GLP) Plansamarbeidet KOMMUNALE PLANER OG STRATEGIER Strategiske dokumenter Gjeldende planer og forslag til kommuneplanens arealdel Andre studier/analyser ANDRE PLANER OG UTREDNINGER Rælingen kommune: Arealdel til kommuneplan Trafikkplan nordøst (Ruter, 2013) Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo området (Statens vegvesen, 2011a) Transportvekst og kapasitet (Statens vegvesen, 2011b) KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen og Bypakke Nedre Glomma KVU for kollektivtransport Groruddalen Lørenskog og Skedsmo Kommunedelplan for kryssing av Glomma Plan for nytt løp i Hagantunnelen, rv OVERORDNETE VURDERINGER AREALUTVIKLING OG BEFOLKNINGSVEKST alternativ år Referansealternativ år Oppsummering av forutsatte prognoser TRAFIKKBEREGNINGER I RTM Dagens situasjon år alternativ år Referansealternativ år Oppsummering av beregninger Regneeksempel med 0-vekst i biltrafikk USIKKERHETER OG OVERORDNETE PROBLEMSTILLINGER Usikkerheter Overordnete problemstillinger Side 14
15 5 MÅL, PRIORITERING OG UTFORDRINGER OVERORDNETE MÅL PRIORITERING AV TRAFIKANTGRUPPENE MÅL OG UTFORDRINGER Byutvikling og bærekraft Kollektivtrafikk Sykkeltrafikk Gangtrafikk Biltrafikk Miljø VURDERING AV TILTAK OG LØSNINGER METODE VURDERTE LØSNINGER HOVEDNETT FOR KOLLEKTIVTRASEER Høystandard kollektivtilbud Flatedekning Behov for antall traseer og kollektivfelt Tidligere beregninger trase Lillestrøm Kjeller Sterke akser kontra flatedekning Kollektivtiltak mellom Kjeller og Hvam Kollektivtiltak mellom Kjeller og Lillestrøm Kollektivtiltak for buss fra øst Kollektivtiltak mellom Lillestrøm og Strømmen Kollektivtiltak for buss fra sør (Nesa/Fjerdinby) Kollektivtiltak mellom Hvam og Lillestrøm Kollektivtiltak ved Lillestrøm stasjon/lillestrøm terminal Anbefalt hovednett for kollektivtrafikken HOVEDNETT FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK Generelt om syklister Generelt om gående Høystandard tilbud for gående og syklister Gang- og sykkeltiltak Åråsen Lillestrøm Strømmen Gang- og sykkeltiltak langs rv Gang- og sykkeltiltak Hvam Skjetten Lillestrøm Gang- og sykkeltiltak Kjeller Lillestrøm Gang- og sykkeltiltak Vestbygata Andre sentrale gang- og sykkeltraseer Hovedsykkelrute E Gang- og sykkelforbindelser som krysser jernbane Gang- og sykkelforbindelser som krysser Nitelva HOVEDNETT FOR BILTRAFIKK Rv Rv Ny forbindelse Kirkeveien Rolf Olsens vei / ny trase for rv Hovedvegnett Lillestrøm sentrum Nordbyveien Ny forbindelse Kjeller - Strømmen Sagdalen Strømmen Rælingsveien/Nedre Rælingsvei OFFENTLIG PARKERING Side 15
16 7 ANBEFALT STRATEGI FOR VEG- OG GATEBRUKSPLAN SAMLET STRATEGI HANDLINGSPLAN FOR 2030/2050 MED PRIORITERING AV TILTAK TILTAKSBESKRIVELSE Kollektivtiltak Gang- og sykkeltiltak Biltiltak MÅLOPPNÅELSE Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Biltrafikk Offentlig parkering Byutvikling og bærekraft Miljø Samlet vurdering av måloppnåelse ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1: DATA FOR DAGENS BUSSTRAFIKK VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER TILTAK FRA TIDLIGERE ARBEIDER VEDLEGG 3: KOSTNADSBEREGNINGER OG FORESLÅTTE TVERRSNITT Side 16
17 1 INNLEDNING Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er en strategisk plan som ser på hvilke grep som må gjøres på det overordnete veg- og gatenettet for å bidra til en bærekraftig byutvikling, med tilstrekkelig mobilitet for alle trafikantgrupper. Strategien tar utgangspunkt i den veksten det legges opp til for Lillestrøm gjennom Plansamarbeidet 1, i tillegg til Skedsmos kommunes tanker om vekst og arealutvikling. Veg- og gatebruksplanen har en tidshorisont frem mot 2050, mens prioriterte tiltak er utarbeidet med en tidshorisont frem til De høyest prioriterte tiltakene er kostnadsberegnet. Planen viser hvilke tiltak man mener skal til for å løse de trafikale utfordringene befolkningsveksten medfører og hvilke prioriteringer man mener det er riktig å gjøre på kort og lang sikt. Veg- og gatebruksplanen er utarbeidet i tett samarbeid med Statens vegvesen og Skedsmo kommune. I forbindelse med arbeidet er det gjort en gjennomgang av relevant materiell og data. Det foreligger allerede en rekke utredninger, strategier og analyser som omhandler både areal- og transportutvikling i planområdet, blant de viktigste er «Byutvikling og urban strategi», «Samferdselsanalyse. Skedsmo mot 2030» og gjeldende kommuneplan. I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål: Effektmål (for det bygde prosjektet) En avklart rollefordeling for veg- og gatenettet. Prioritert kapasitet og attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende. Tilpasset ønsket byutvikling. Samordnet areal og transportutvikling. Sikker og universell utforming. Godt lokalmiljø. Resultatmål (for denne planfasen) Plan for helhetlig og fremtidsrettet transportsystem i Lillestrøm som oppfyller effektmålene. En plan/rapport med prinsipper og kartfestet plan for anbefalt veg- og gatenett. Den skal inneholde strategier og tiltak på kort og lang sikt. 1 Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Se nærmere omtale i kapittel Side 17
18 Planområdet er vist i figuren nedenfor. Planområdet omfatter Lillestrøm, Kjeller, Hvam og Sagdalen, samt viktige innfartsårer til Lillestrøm. Figur 1: Planområdet. Veg- og gatebruksplanen har fokus på det overordnete vegsystemet i planområdet og svarer ikke på detaljer vedrørende bruken av veg- og gatenettet. Det er ikke utarbeidet en biltrafikkprognose som kan benyttes til å dimensjonere vegnettet, siden trafikkberegningsmodellen ikke klarer å oppfylle målsetningen om 0-vekst i biltrafikken. Det gis derfor heller ikke svar på detaljer om traseer, kryss, utforming og fremtidig trafikkavvikling. Rapporten gir ikke svar på fremtidige lokalmiljøutfordringer som følge av støy- og luftforurensning, men det er også stor usikkerhet i hvilken kjøretøyteknologi som foreligger i fremtiden. Rapporten ser ikke på regionale konsekvenser av areal- og transportutviklingen, men vurderer hvordan hovedfartsårene i og gjennom Lillestrøm bør håndteres med hensyn til både regional og lokal trafikk. Videre detaljering av strategien vil skje gjennom kommende prosjekter. Side 18
19 2 DAGENS SITUASJON I følgende kapittel presenteres dagens arealbruk, demografi og trafikksituasjon i Lillestrøm. Dette er benyttet som grunnlag for vurderingene. 2.1 Områdebeskrivelse Skedsmo kommune er Norges 14. største kommune, og har stor vekst. Målt i antall nye innbyggere hadde kommunen i 2013 den 12. største veksten i landet. Kommunen har i overkant av innbyggere (SSB, 2014), herav ca i Lillestrøm. Det er et variert næringsliv i kommunen, med ca arbeidsplasser. Lillestrøm har et av landets største forsknings- og teknologimiljøer, med ca ansatte med 450 doktorgrader, og ca studenter. Skedsmo kommune er også Norges største kongress- og messekommune, med Norges Varemesse i Lillestrøm og Exporama på Hellerudsletta. Lillestrøm har vokst frem rundt stasjonen og industrivirksomhet. Etter 1990 og utbyggingen av Gardermobanen og Romeriksporten har det vært en stor vekst i området, og stedet har utviklet seg med en mer og mer urban karakter. I dag har Lillestrøm en godt utbygd gatestruktur. Gatestrukturen er bygd etter byplanen som ble utarbeidet og godkjent i Med opparbeidelsen og utbyggingen av Adolph Tiedemans gate i 2004 ble gatebildet slik som planlagt for om lag 60 år siden. Byplanen fra 1947 har gitt Lillestrøm en karakteristisk kvartalsstruktur som domineres av to nord-sørgående akser gjennom sentrum: Storgata/ Adolph Tidemands gate og Solheimsgata/Alexander Kiellands gate. Disse brytes tilnærmet regelmessig med tverrgater. I figur 2 vises planområdet med stedsnavn. Figur 2: Planområdet med stedsnavn og by- og tettstedsstruktur. Side 19
20 2.2 Arealbruk og demografi Arealbruk Lillestrøm er bysenteret i Skedsmo og fikk bystatus i Lillestrøm har en tydelig avgrenset og tettbebygd bykjerne med sentrumsfunksjoner og kollektivknutepunkt. Rundt bykjernen finner vi også tette byområder, men med mindre grad av offentlige tjenestetilbud. Figur 3: Overordnet arealbruk for dagens situasjon Demografi Fra 1997 til 2014 har det vært en befolkningsvekst i Skedsmo kommune med om lag personer, som tilsvarer om lag 40 %. Dette gir en gjennomsnittlig vekst på 2 % per år. Reell årlig vekst har variert mellom 1,2 % og 3,5 % per år. Aldersgruppen «0-17 år» har relativt sett vokst noe mer enn aldersgruppen «18 år eller eldre». Veksten har vært størst i perioden fra 2005 til Fra 2010 til 2014 har det vært en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,8 % per år. Figur 4 viser befolkningsutviklingen i Skedsmo kommune. Data for bosatte og arbeidsplasser for dagens situasjon er hentet fra trafikkberegningsmodellen RTM23+ som henter sine data fra SSB. Dataene som beskriver dagens situasjon i RTM23+ gjelder for år Dataene fra RTM23+ er i utgangspunktet på grunnkretsnivå. I det påfølgende er dataene slått sammen i 13 storsoner for Skedsmo kommune, storsoneinndelingen er vist i figur 5. Storsoner benyttes for å gjøre fremstillingene mer oversiktlige. Side 20
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerHøringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerSPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.
Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å
DetaljerReguleringsplan for Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerNullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet
Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan
DetaljerVegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner
Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.
Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerBruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør
Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Hva er problemstillingene knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging?
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerHvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerForslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet
Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerPlanforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer
3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere
DetaljerRegionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø
Regionmøte Nedre Romerike 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Romerike 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger
DetaljerSamordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp
Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp Klimasamling for kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane parallellsesjon 6. desember 2018. Bernt Østnor, Rogaland
DetaljerEndret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem
Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger
DetaljerNy Kommunedelplan for Levanger sentrum
Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14
DetaljerTilgjengelighet til kollektivtilbud
Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerNy E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016
Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerTodagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet
Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen 20.-21. januar 2015 Bymiljøavtaler Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet Utredning om byområdene (2010) Sterk befolkningsvekst i byene Helhetlig
DetaljerKollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerPrinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerBystrategi- Konferanse
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Bystrategi- Konferanse Larvik 25.04.2013 Vi er vant til ruskevær Men NTP gir håp om mye solskinn. Våren kommer med sprekker og hestehov.
DetaljerNytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september
Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2.
DetaljerKonseptvalgutredning for vegforbindelser øst for Oslo Informasjon om KVU-området
Konseptvalgutredning for vegforbindelser øst for Informasjon om KVU-området FAKTAARK Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerHandlingsplan for Sykkelbyen Elverum
Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune
DetaljerE18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
DetaljerModeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerRegionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?
Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen
DetaljerByutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling
Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT
DetaljerNye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling
Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen
DetaljerDikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling
Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerSAKSFRAMLEGG skedsmokommune
I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato
DetaljerFotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø
Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk
DetaljerTransportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
DetaljerKILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM
KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM AGENDA Formål med utredningen Bakgrunn / prosess Hovedtrekk / strategi Strekningsvis utforming og løsninger
DetaljerI regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt
DetaljerFortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune
Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
DetaljerKonseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo
Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo HVORFOR-HVA-HVOR-HVORDAN Lars Kr. Dahl, prosjektleder 22.11.2018 Møte i Indre Østfold Regionråd 21. nov 2018 Korridorer og tilknytninger som
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere
DetaljerInterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad
InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift
DetaljerMobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?
Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder
DetaljerByrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20
Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerMer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerOslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014
Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
DetaljerTrafikkanalyse for reguleringsforslag
Trafikkanalyse for reguleringsforslag Nordbyneset, Sarpsborg kommune VISTA Utredning AS November 2017 Trafikkanalyse Nordbyneset 2 Innhold Forord... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens trafikk... 4 3 Framtidig
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerBevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova
Bevegelse: Samarbeid vegeiere Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Prosjektbeskrivelse Fremskaffe kunnskapsoversikt over samarbeid mellom vegeiere Formål å få frem: 1. Om samarbeid mellom
DetaljerPROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Romerike Boligutvikling AS Elgtråkket, Rælingen - trafikkanalyse PROSJEKTNUMMER 57895001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Oddbjørn Strøm
DetaljerBymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
Detaljer