I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål:"

Transkript

1 Veg- og gatebruksplan Lillestrøm Fagrapport Overordnet strategi

2

3

4 Overordnet strategi Veg- og gatebruksplan Lillestrøm FORORD Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er en fagrapport som presenterer ett forslag til strategi for veg- og gatebruken i Lillestrøm frem mot år Arbeidet skal gi innspill til kommuneplanen, fylkeskommunens samferdselsplan og Nasjonal transportplan (NTP). I arbeidet er det sett på hva det innebærer å styre etter vedtatte mål fra Nasjonal transportplan, Klimaforliket og statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging, der det heter at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Disse målsetningene er også forankret regionalt og lokalt, blant annet gjennom Samferdselsstrategi for Skedsmo. Den foreslåtte strategien for veg- og gatebruksplanen tar utgangspunkt i den veksten som det gjennom Plansamarbeidet legges opp til for Lillestrøm, i tillegg til Skedsmos kommunes tanker om vekst og arealutvikling. Stor vekst og en vridning i reisemiddelfordelingen er ambisiøst og krever en stor holdningsendring både blant fagfolk og befolkning, men det gir klare signaler og viser hva man må strekke seg etter. Rapporten inneholder forslag til prioritering av de viktigste tiltakene som må på plass i LSKtrianglet (Lillestrøm, Strømmen, Kjeller) for å bygge opp under kommunale, regionale og nasjonale mål. Veg- og gatebruksplanen har fokus på det overordnete vegsystemet i planområdet, og tar ikke for seg mindre gater. Videre detaljering av strategien og aktuelle tiltak vil skje gjennom egne prosjekter. Oppdraget har omfattet følgende: Innsamling og sammenfatting av relevant eksisterende materiell og data. Vurdering av om det trengs supplerende undersøkelser, dokumentering og registreringer. Synliggjøring og vurdering av ulike utviklingsscenarier for Lillestrøm og omegn. Synliggjøring og vurdering av ulike strategier for å imøtekomme nasjonale, regionale, og kommunale mål. Sammen med oppdragsgiver og Skedsmo kommune velge en strategi for utvikling av veg- og gatenettet. Ut fra anbefalt strategi, utarbeide en prioritert liste over tiltak. Arbeidet ble startet opp i august 2014, med leveranse av endelig rapport 31. oktober Fagrapporten er utarbeidet av Sweco Norge AS. Oppdragsleder har vært Oddrun Helen Hagen. I tillegg har Kyrre Gran, Signe Moland, Linda Isberg, Steinar Gylt, Ketil Flagstad, Christoph Kircher og Fidan Krasniqi deltatt i arbeidet. Arbeidet er utført i tett samarbeid med en prosjektgruppe bestående av Statens vegvesen Region øst (SVV) og Skedsmo kommune (SK). Kontaktperson hos SVV har vært Kristin Aandal, i tillegg har Kirsti Mobråten Gundersen og Alf-Anders Langhelle bidratt i arbeidet. I Statens vegvesen er det i tillegg mange fagansvarlige som har gitt innspill i workshop og undervegs i arbeidet. Kontaktperson hos Skedsmo kommune har vært Astri Heill Braathu, i tillegg har Arne Sverre Myhrvold, Øyvind Lesjø, og Ozrenko Gacic deltatt i arbeidet. Prosjektet har rapportert til en prosjektstyringsgruppe som i tillegg til prosjektgruppa har bestått av Marit Ulveseth (SVV), Rune Seim (SVV), Torild Fagerbekk (SK) og Andreas Bjørnnes (SK). Der ikke annet er oppgitt er alle figurer og bilder utarbeidet av Sweco. Kartgrunnlag benyttet i figurer er mottatt fra Skedsmo kommune og Statens kartverk. Side 4

5 SAMMENDRAG Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er en anbefaling til strategisk plan for det overordnete veg- og gatenettet. Ved utarbeidelse av anbefalt strategi er det sett på hva det innebærer å styre etter vedtatte mål for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging. Strategien har en tidshorisont frem mot år 2050, og fokuserer på tiltak på veg- og gatenettet som kan bidra til en bærekraftig byutvikling, med tilstrekkelig mobilitet for alle trafikantgrupper. Det er også sett på hvordan strategien kan utarte seg for en kortere tidshorisont, år Planområdet omfatter Lillestrøm og viktige tilgrensende områder som skal ses i sammenheng med Lillestrøm. Dette gjelder Kjeller, Hvam og Sagdalen, samt viktige innfartsårer til Lillestrøm. Planområdet I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål: Effektmål (for det bygde prosjektet) En avklart rollefordeling for veg- og gatenettet. Prioritert kapasitet og attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende. Tilpasset ønsket byutvikling. Samordnet areal og transportutvikling. Sikker og universell utforming. Godt lokalmiljø. Resultatmål (for denne planfasen) Plan for helhetlig og fremtidsrettet transportsystem i Lillestrøm som oppfyller effektmålene. En plan/rapport med prinsipper og kartfestet plan for anbefalt veg- og gatenett. Den skal inneholde strategier og tiltak på kort og lang sikt. Det er i rapporten fokusert på det overordnete vegnettet, der kollektivtransport, sykkel og gange prioriteres fremfor bil. Kollektivtransport er prioritert høyest, da de største strukturelle utfordringene knyttet til det overordnete vegnettet gjelder sikring av gode forbindelser for kollektivtransporten. Gående og syklister er allikevel å anse som den viktigste trafikantgruppen, og god tilrettelegging er viktig. Med utgangspunkt i målsetningen om at veksten i persontrafikken skal tas gjennom kollektivtransport, gange og sykkel, er bil lavest prioritert. Målsetningen er å finne i NTP, Klimaforliket og statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging, samt også forankret regionalt og lokalt, blant annet gjennom Samferdselsstrategi for Skedsmo. Side 5

6 Arealutvikling Det er gjort en gjennomgang av dagens situasjon samt aktuelle retningslinjer, planer og normer for planområdet. Med utgangspunkt i dette, er det sett på arealutviklingen og befolkningsveksten frem mot år 2030 og Strategien tar utgangspunkt i den veksten som det legges opp til for Lillestrøm gjennom Plansamarbeidet, i tillegg til Skedsmo kommunes tanker om vekst og arealutvikling og prognoser fra SSB. For år 2030 er fordelingen av hvor de bosatte kommer, gjort på bakgrunn av kommuneplanen for Skedsmo. I denne prognosen er også vekst og arealutvikling i tilgrensende kommune med. Prognosen for 2050 må kun anses som et tenkt scenario for en mulig fremtidig utbygging. For 2050 er veksten fordelt på enkelte utbyggingsområder og som generell vekst, og omfatter kun vekst i Skedsmo kommune. Det forventes en stor vekst i Skedsmo kommune frem mot Trafikkberegninger Med utgangspunkt i befolkningsvekst og arealutvikling er det gjennomført trafikkberegninger for år 2010, 2030 og 2050 uten tiltak på vegnettet. Beregningene viser en betydelig økning i antall personturer fra grunnkretsene i planområdet. Bilførerandelen synker, men antall bilturer til og fra planområdet øker. Biltrafikken øker med om lag 36 % fra 2010 til 2030, og med om lag 27 % fra 2030 til I 2050 synker gjennomkjøringstrafikken med 9 % på grunn av overbelastning i vegnettet, samt at arealutvikling fra år 2030 til 2050 kun omfatter Skedsmo Befolkning Personturer Bilturer (ÅDT) Reisemiddelfordeling 2 Gange og sykkel 22 % 26 % 39 % Kollektiv 14 % 13 % 9 % Bilfører og bilpassasjer 64 % 61 % 52 % 1 Befolkningsutvikling basert på prognoser og vekst fra SSB for år 2030 og fra Skedsmo kommune for år For 2030 er det lagt inn en vekst på 2 % per år, for 2050 er det lagt til grunn en generell vekst på 1,5 % per år samt en utbygging av Kjellerområdet med innbyggere. 2 Personturer, bilturer og reisemiddelfordeling per årsdøgn fra trafikkberegninger for år 2030 og 2050 uten tiltak på vegnettet. Side 6

7 Beregningene viser mye større økning i biltrafikken enn ønskelig i forhold til nasjonale, regionale og lokale målsetninger. Samtidig viser beregningene et potensiale for å øke gjennomkjøringstrafikk som har blitt presset bort fra Lillestrømområdet på grunn av trengsel på vegnettet. For å nå de overordnete målene (fra blant annet NTP, Klimaforliket og Samferdselsstrategien) og effektmålene, må veg- og gatenettet utformes slik at man tilrettelegger for den ønskete reisemiddelfordelingen. Dette kan først og fremst oppnås gjennom en tydelig prioritering av trafikantgruppene og gjennom tiltak som gjør det enklere å være gående, syklende og kollektivreisende. Med utgangspunkt i føringene om at all vekst i persontrafikk skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport, er det beregnet en «mulig» utvikling hvis antall personturer øker som beregnet, mens biltrafikken holdes på dagens nivå. Beregningen er et eksempel som viser konsekvensen av de overordnete målene, og kan gi følgende utvikling i reisemiddelfordelingen i planområdet: «Mulig» reisemiddelfordeling forutsatt ingen vekst i biltrafikk, i henhold til mål i nasjonale, regionale og lokale retningslinjer og strategier. Figuren til venstre viser antall personturer/årsdøgn og reisemiddelfordeling fremskrevet for 2030 og 2050 uten tiltak på vegnettet og uten endringer i reisemiddelfordelingen. Figuren til høyre viser en fordeling av personturer i planområdet forutsatt ingen vekst i biltrafikken. Utfordringer og overordnete problemstillinger Gjennom arbeidet er det påpekt en rekke utfordringer og mål knyttet til veg- og gatenettet. Transportnettet for både kollektivtransport, gang og sykkel og bil må videreutvikles og samordnes med arealutviklingen. Lillestrøm et viktig regionalt knutepunkt som store deler av Nedre Romerike sogner til. Lillestrøm betjenes av regionale busser i dag. For å nå målsetningene må det bli en betydelig økning i kollektivandelen. Dette forutsetter et attraktivt kollektivtilbud som er konkurransedyktig ovenfor biltrafikken. I tillegg er det viktig med god fremkommelighet, forutsigbare avganger og reisetider, samt hyppig frekvens for både lokal og regional busstrafikk. For å få dette til, må det etableres separate, køuavhengige busstraseer slik at busstrafikken ikke rammes av forsinkelser for biltrafikken. Side 7

8 Det må være attraktivt og trygt å sykle, og det overordnete sykkelvegnettet må binde de ulike bydelene sammen og gi god fremkommelighet til viktige målpunkt. Det skal være mulighet for overgang fra sykkel til kollektivtransport, og legges til rette for sykkel som et foretrukket transportmiddel. Videre er det mål knyttet til økt sykkelandel, i tråd med Lillestrøms ambisjoner om fortsatt å være en ledende sykkelby. Det er et ønske om å øke attraktiviteten for gange. Gangsystemet skal være sikkert og tilgjengelig, og det skal være enkelt og trygt å ferdes langs gatene og bruke stier og snarveger for å komme seg raskt frem. Gange skal bidra til å skape liv i gatene og sosiale møteplasser for folk, samt arenaer der folk har lyst til å oppholde seg, og næringsliv vil etablere seg. Omgivelsene for de gående skal være attraktive og universelt utformet. Flere skal gå og alle skal gå mer. Bilvegnettet rundt Lillestrøm har både lokal og regional funksjon. De viktigste regionale funksjonene er koblingene mellom rv. 22 (Fetsund) og rv. 159 (Rælingstunnelen) og rv. 22 (Fetsund) og E6 (Hvam). Befolkningsveksten medfører at antall personturer øker, og uten tiltak som endrer reisemiddelfordelingen får man også en vesentlig vekst i biltrafikken. Siden modellberegningene ikke viser ønsket reisemiddelfordeling kan ikke beregningene benyttes direkte til å dimensjonere vegnettet for biltrafikken. Med den antatte befolkningsveksten viser beregningene en betydelig etterspørsel etter vegkapasitet for biltrafikk. Dette betyr at bilvegnettet vil bli fullt utnyttet nesten uansett hvilke type tiltak for biltrafikk som realiseres. Det er derfor ikke er mulig å løse fremtidige utfordringer og målsetninger ved økning i bilkapasitet. Økes bilkapasiteten må det innføres restriktive virkemidler som for eksempel bompenger eller køprising. Det kan imidlertid være vanskelig å finne riktig nivå på eventuell vegprising uten at det blir sosialt urettferdig. Veger og antall felt for ordinær biltrafikk bør derfor i utgangspunktet planlegges etter hvor stor og hvilken biltrafikk man ønsker. Det må aksepteres noe kø og forsinkelse for biltrafikken. Det er et poeng i seg selv at hastigheten for biltrafikk blir moderat, slik at kollektivtrafikk får høyere hastighet og dermed ett konkurransefortrinn. For å bedre miljøforholdene er det ønskelig med redusert biltrafikk i sentrum, og at økning i biltrafikk i gater/veger bare bør skje i områder som tåler det med hensyn på omliggende bebyggelse. Det er en målsetning at antall støyutsatte boliger reduseres. Anbefalt strategi Tiltak og løsninger knyttet til veg- og gatenettet er sett i sammenheng med befolknings- og arealutviklingen. Videre er det skilt mellom tiltak frem mot år 2030 og tiltak etter år 2030, uten at årstallene bør tolkes kategorisk, da behov for de ulike tiltakene påvirkes av når forskjellige utviklingsområder realiseres. Det er estimert kostnader for de høyest prioriterte tiltakene. Den anbefalte strategien viser hvilke prioriteringer man mener det er riktig å gjøre for å løse de trafikale utfordringene som befolkningsveksten medfører. Side 8

9 Prinsipiell skisse av anbefalt strategi, der kollektivtraseer er vist med blått, hovedtraseer for gang- og sykkel er vist med grønt og hovedveger og -gater er vist med rødt. Anbefalt kollektivnett består av rene kollektivtraseer, 4 felts veg med kollektivfelt og kollektivtrafikk i blandet trafikk. Det anbefales at rv. 22 opparbeides med kollektivfelt før Ved en utbygging av Kjellerområdet anbefales det etablert en egen kollektivtrase uavhengig av rv. 22, da beregningene viser potensiale for stor biltrafikk her. I tillegg til at Storgata anbefales som den viktigste kollektivgata gjennom Lillestrøm sentrum, foreslås også kollektivtrase i blandet trafikk i Kjellergata. Bakgrunnen for dette er at ut fra fremtidig kollektivbehov anses det ikke som tilstrekkelig med bare en kollektivakse mellom Kjeller og Lillestrøm. Samtidig får man en bedre flatedekning med flere traseer. Det anbefales også en styrking av kollektivforbindelser mot Nesa og Rælingen, mot Fetsund samt mot Strømmen. Hovedtrase mellom Lillestrøm og Strømmen anbefales lagt via Brogata og Nedre Rælingsvei/Rælingsveien. Anbefalt hovednett for sykkel og gange innebærer etablering av høystandard sykkelveger med fortau. Disse suppleres med lokale tiltak, som for eksempel sykkelfelt og fortau i sentrum, turveger og andre gang- og sykkelveger. Det er foreslått sykkelekspressveg langs jernbanen mellom Åråsen og Strømmen, en ny forbindelse fra Nesa til sentrum, gang- og sykkelforbindelse i Brandvoldgate/Henrik Wergelands gate og ny forbindelse gjennom Kjeller. Videre er det lagt inn flere nye krysningspunkter av både Nitelva og jernbanen. Det forutsettes også en standardheving for noen eksisterende traseer. Side 9

10 Hovedvegnettet for bil viser rv. 159 og rv. 22 som fortsatt hovedfartsårer for biltrafikk, der rv. 159 er viktigst i et regionalt perspektiv og gis et noe tydeligere skille mellom gjennomkjøringstrafikk og lokaltrafikk. Rv. 22 mellom rv. 159 og Hvam har en viktig funksjon for lokaltrafikk, denne blir enda viktigere ved en utbygging av Kjellerområdet. Frem mot 2030 anbefales rv. 22 utvidet med kollektivfelt, mens på sikt anbefales det at den fremstår som en urban bygate. Det anbefales en ny forbindelse mellom rv. 120 og Rolf Olsens vei. Dette gir en tydelig rollefordeling for gjennomkjøringstrafikken og kan avlaste rv. 22 gjennom Kjeller for noe gjennomkjøringstrafikk. I tillegg etableres en ny lokal hovedtrase for bil i Lillestrøm sentrum, som forhindrer konflikter mellom kollektivtrafikk og bil og bidrar til tilgjengelighet til sentrum. Av andre nye tiltak er det også vist en mulig ny forbindelse mellom Kjeller og Strømmen som må ses i sammenheng med en fremtidig utbygging av området. Totalt sett vurderes det foreslåtte vegnettet til å svare godt på prosjektets effektmål. Handlingsplan år 2030 Den foreslåtte strategien inneholder totalt 48 tiltak frem mot år 2050, der 24 av disse er anbefalt utført før år Listene nedenfor viser de høyest prioriterte tiltakene for hver trafikantgruppe i perioden frem mot Kollektivtiltak Prioritet Tiltak Navn/kommentar 1 K18 Kollektivfelt rv. 22 Hvam Kjeller (Storgata) 2 K2 Kollektivgate i Storgata 3 K1 Gateterminal 4 K4 Kollektivgate sentrum øst 5 K19 4-felt med kollektivfelt fra Storgata til Sørumsgata Gang- og sykkeltiltak Prioritet Tiltak Navn/kommentar 1 GS2 Sykkelgate Brandvoldgata Henrik Wergelandsgate 2 GS22 Sykkelveg med fortau Vestbygata (deler) 3 GS1 Sykkelekspressveg 4 GS11 G/S-forbindelse fra rv. 22 til Nebbursvollen 5 GS12 Sykkelveg med fortau rv. 22 Hvam Aleksander Kiellands gate Biltiltak Prioritet Tiltak Navn/kommentar 1 B3 Rv. 159/Isakveien 2 B1 Lokal hovedveg i Lillestrøm sentrum 3 B6 Ny trase for rv. 120 mot Skedsmokrysset 4 B4 Ny Nordbyvei For de prioriterte tiltakene er det utarbeidet et grovt kostnadsestimat med en nøyaktighet på +/-60 %. Side 10

11 2030 Strategi og tiltak frem mot 2030 og Kollektivtraseer er vist med blått, hovedtraseer for gang- og sykkel er vist med grønt og hovedveger og gater er vist med rødt. Side 11

12 Anbefalinger for videre arbeid Arbeidet er utført innenfor en kort tidsperiode, og rapporten er å betrakte som et innspill til det videre arbeidet med å vurdere de tiltak som skal til for å løse den fremtidige veksten i persontransporten. I tillegg til å være innspill til Nasjonal transportplan, fylkeskommunens samferdselsplan og Skedsmos kommuneplan, er dette arbeidet innspill til videre diskusjoner og detaljeringer av veg- og gatebruken innenfor planområdet. Følgende anbefalinger bør legges til grunn for videre arbeid: De overordnete vegene rundt Lillestrøm utvikles med god fremkommelighet for kollektivtransport. Det etableres få, men tydelige kollektivgater fra det overordnete vegnettet til Lillestrøm stasjon. Det opparbeides et differensiert sykkelvegnett fra omgivelsene og internt i Lillestrøm som dimensjoneres for fremtidig sykkelandel. Det etableres nye forbindelser som bryter barrierene elva og jernbanen lager for gående og syklende. For å gi god fremkommelighet for busser og gode forhold for gående og syklende i sentrum, etableres det en ny sentrumsring som betjener sentrum på en god måte for varelevering og biler til funksjonene i sentrum. Alle tiltak skal utvikles ut fra stedskvaliteter og byutvikling. Anbefalt strategi synliggjør muligheter, samtidig som det avdekker hva det må jobbes videre med i etterfølgende faser. Noen av tiltakene er utredet tidligere, mens andre tiltak krever nye utredninger. Noen tiltak anses som krevende å gjennomføre, og må blant annet vurderes mer detaljert og ses i sammenheng med fremtidig arealutvikling og mulig transformasjon av enkelte områder som i dag ikke er vurdert som utviklingsområder. Rapporten synliggjør kommende utredningsbehov. Det er skilt mellom generelle utredninger og spesifikke vurderinger av foreslåtte tiltak og områder. Videre utredningsbehov omfatter behov for detaljert trafikkmodell for vurdering av kapasitet i gatenettet, samt ATP-modell for vurdering av effekten av gang-, sykkel- og kollektivtiltak. Det er også behov for å se på en strategi for utvikling av parkeringstilbudet, samt en plan for å øke attraktiviteten for å gå. Det bør gjennomføres undersøkelser for å få bedre og oppdatert kunnskap om dagens reisevaner. Det er flere viktige områder, strekninger eller korridorer som må utredes videre og ses i sammenheng i det videre arbeidet. For de sørøstre deler av planområdet, med fokus på sammenheng mellom Fetsund, Vigernes, Nesa og Rælingen, må det vurderes videre om Sørumsgata eller rv. 159 skal være hovedtrase for buss fra øst og om ny bussbru via Nesa eller Nedre Rælingsvei skal være hovedtrase for buss fra sør. Det må også jobbes videre med utredning av fremtidig løsning for rv. 159 og behov for større tiltak for løse konflikter mellom gjennomkjøringstrafikk og lokaltrafikk på denne strekningen. Løsningene som velges for området kan blant annet ha betydning for bussbetjening av Nesa/Vigernes, bussgate i Solheimsgata og gateterminal i sentrum. Når det gjelder sørvestre deler av planområdet (Strømmen og Skjetten) må det må vurderes om Nedre Rælingsvei / Rælingsveien eller Jonas Lies gate / Strømsveien skal være hovedtrase for buss mot Strømmen. Trase for ny Nordbyvei må vurderes i forhold til videre arealutvikling av området. Av andre forhold som er diskutert avslutningsvis i arbeidet er hovedtrase for bil gjennom sentrum, og hvor tett på sentrum denne skal ligge. Behov for midlertidige løsninger, med for eksempel todelt gjennomføring av en vestre og østre del er også diskutert og må vurderes nærmere. Det må utføres videre utredninger av ny forbindelse mot Skedsmokorset, samt om det ut fra fremtidig utvikling av Kjeller er behov for en ny tverrforbindelse mellom Kjeller og Strømmen og Skjetten. Det må forventes at det også vil være behov for supplerende utredninger og vurderinger utover det som er nevnt her. Side 12

13 I det videre arbeidet bør det legges opp til tilstrekkelig tid til medvirkning med berørte aktører og bearbeiding av transportsystemet som helhet. Det er viktig at de forskjellige tiltakene ses i sammenheng, slik at det sikres et robust veg- og gatenett med godt samspill mellom de ulike trafikantgruppene. Veg- og gatebruksplanen har fokus på det overordnete vegsystemet i planområdet og svarer ikke på detaljer vedrørende bruken av veg- og gatenettet. Det er ikke utarbeidet en biltrafikkprognose som kan benyttes til å dimensjonere vegnettet, siden trafikkberegningsmodellen ikke klarer å oppfylle målsetningen om 0-vekst i biltrafikken. Det gis derfor heller ikke svar på detaljer om traseer, kryss, utforming og fremtidig trafikkavvikling. Rapporten gir ikke svar på fremtidige lokalmiljøutfordringer som følge av støy- og luftforurensning, men det er også stor usikkerhet i hvilken kjøretøyteknologi som foreligger i fremtiden. Rapporten ser ikke på regionale konsekvenser av areal- og transportutviklingen, men vurderer hvordan hovedfartsårene i og gjennom Lillestrøm bør håndteres med hensyn til både regional og lokal trafikk. Videre detaljering av strategien vil skje gjennom kommende prosjekter. Side 13

14 INNHOLD Side FORORD... 4 SAMMENDRAG INNLEDNING DAGENS SITUASJON OMRÅDEBESKRIVELSE AREALBRUK OG DEMOGRAFI Arealbruk Demografi Attraksjoner og målpunkt REISEMIDDELFORDELING KOLLEKTIVTRAFIKK GANGTRAFIKK SYKKELTRAFIKK BILTRAFIKK OFFENTLIG PARKERING Bilparkering Sykkelparkering TRAFIKKSIKKERHET MILJØ AKTUELLE RETNINGSLINJER, PLANER OG NORMER STATLIGE RETNINGSLINJER OG NASJONALE PLANER Statlige retningslinjer om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Nasjonal transportplan / Bymiljøavtaler FYLKESKOMMUNALE PLANER Oslopakke 3: Grunnlag for langsiktige prioriteringer (GLP) Plansamarbeidet KOMMUNALE PLANER OG STRATEGIER Strategiske dokumenter Gjeldende planer og forslag til kommuneplanens arealdel Andre studier/analyser ANDRE PLANER OG UTREDNINGER Rælingen kommune: Arealdel til kommuneplan Trafikkplan nordøst (Ruter, 2013) Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo området (Statens vegvesen, 2011a) Transportvekst og kapasitet (Statens vegvesen, 2011b) KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen og Bypakke Nedre Glomma KVU for kollektivtransport Groruddalen Lørenskog og Skedsmo Kommunedelplan for kryssing av Glomma Plan for nytt løp i Hagantunnelen, rv OVERORDNETE VURDERINGER AREALUTVIKLING OG BEFOLKNINGSVEKST alternativ år Referansealternativ år Oppsummering av forutsatte prognoser TRAFIKKBEREGNINGER I RTM Dagens situasjon år alternativ år Referansealternativ år Oppsummering av beregninger Regneeksempel med 0-vekst i biltrafikk USIKKERHETER OG OVERORDNETE PROBLEMSTILLINGER Usikkerheter Overordnete problemstillinger Side 14

15 5 MÅL, PRIORITERING OG UTFORDRINGER OVERORDNETE MÅL PRIORITERING AV TRAFIKANTGRUPPENE MÅL OG UTFORDRINGER Byutvikling og bærekraft Kollektivtrafikk Sykkeltrafikk Gangtrafikk Biltrafikk Miljø VURDERING AV TILTAK OG LØSNINGER METODE VURDERTE LØSNINGER HOVEDNETT FOR KOLLEKTIVTRASEER Høystandard kollektivtilbud Flatedekning Behov for antall traseer og kollektivfelt Tidligere beregninger trase Lillestrøm Kjeller Sterke akser kontra flatedekning Kollektivtiltak mellom Kjeller og Hvam Kollektivtiltak mellom Kjeller og Lillestrøm Kollektivtiltak for buss fra øst Kollektivtiltak mellom Lillestrøm og Strømmen Kollektivtiltak for buss fra sør (Nesa/Fjerdinby) Kollektivtiltak mellom Hvam og Lillestrøm Kollektivtiltak ved Lillestrøm stasjon/lillestrøm terminal Anbefalt hovednett for kollektivtrafikken HOVEDNETT FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK Generelt om syklister Generelt om gående Høystandard tilbud for gående og syklister Gang- og sykkeltiltak Åråsen Lillestrøm Strømmen Gang- og sykkeltiltak langs rv Gang- og sykkeltiltak Hvam Skjetten Lillestrøm Gang- og sykkeltiltak Kjeller Lillestrøm Gang- og sykkeltiltak Vestbygata Andre sentrale gang- og sykkeltraseer Hovedsykkelrute E Gang- og sykkelforbindelser som krysser jernbane Gang- og sykkelforbindelser som krysser Nitelva HOVEDNETT FOR BILTRAFIKK Rv Rv Ny forbindelse Kirkeveien Rolf Olsens vei / ny trase for rv Hovedvegnett Lillestrøm sentrum Nordbyveien Ny forbindelse Kjeller - Strømmen Sagdalen Strømmen Rælingsveien/Nedre Rælingsvei OFFENTLIG PARKERING Side 15

16 7 ANBEFALT STRATEGI FOR VEG- OG GATEBRUKSPLAN SAMLET STRATEGI HANDLINGSPLAN FOR 2030/2050 MED PRIORITERING AV TILTAK TILTAKSBESKRIVELSE Kollektivtiltak Gang- og sykkeltiltak Biltiltak MÅLOPPNÅELSE Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Biltrafikk Offentlig parkering Byutvikling og bærekraft Miljø Samlet vurdering av måloppnåelse ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1: DATA FOR DAGENS BUSSTRAFIKK VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER TILTAK FRA TIDLIGERE ARBEIDER VEDLEGG 3: KOSTNADSBEREGNINGER OG FORESLÅTTE TVERRSNITT Side 16

17 1 INNLEDNING Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er en strategisk plan som ser på hvilke grep som må gjøres på det overordnete veg- og gatenettet for å bidra til en bærekraftig byutvikling, med tilstrekkelig mobilitet for alle trafikantgrupper. Strategien tar utgangspunkt i den veksten det legges opp til for Lillestrøm gjennom Plansamarbeidet 1, i tillegg til Skedsmos kommunes tanker om vekst og arealutvikling. Veg- og gatebruksplanen har en tidshorisont frem mot 2050, mens prioriterte tiltak er utarbeidet med en tidshorisont frem til De høyest prioriterte tiltakene er kostnadsberegnet. Planen viser hvilke tiltak man mener skal til for å løse de trafikale utfordringene befolkningsveksten medfører og hvilke prioriteringer man mener det er riktig å gjøre på kort og lang sikt. Veg- og gatebruksplanen er utarbeidet i tett samarbeid med Statens vegvesen og Skedsmo kommune. I forbindelse med arbeidet er det gjort en gjennomgang av relevant materiell og data. Det foreligger allerede en rekke utredninger, strategier og analyser som omhandler både areal- og transportutvikling i planområdet, blant de viktigste er «Byutvikling og urban strategi», «Samferdselsanalyse. Skedsmo mot 2030» og gjeldende kommuneplan. I forbindelse med prosjektet er det definert både effektmål og resultatmål: Effektmål (for det bygde prosjektet) En avklart rollefordeling for veg- og gatenettet. Prioritert kapasitet og attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende. Tilpasset ønsket byutvikling. Samordnet areal og transportutvikling. Sikker og universell utforming. Godt lokalmiljø. Resultatmål (for denne planfasen) Plan for helhetlig og fremtidsrettet transportsystem i Lillestrøm som oppfyller effektmålene. En plan/rapport med prinsipper og kartfestet plan for anbefalt veg- og gatenett. Den skal inneholde strategier og tiltak på kort og lang sikt. 1 Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Se nærmere omtale i kapittel Side 17

18 Planområdet er vist i figuren nedenfor. Planområdet omfatter Lillestrøm, Kjeller, Hvam og Sagdalen, samt viktige innfartsårer til Lillestrøm. Figur 1: Planområdet. Veg- og gatebruksplanen har fokus på det overordnete vegsystemet i planområdet og svarer ikke på detaljer vedrørende bruken av veg- og gatenettet. Det er ikke utarbeidet en biltrafikkprognose som kan benyttes til å dimensjonere vegnettet, siden trafikkberegningsmodellen ikke klarer å oppfylle målsetningen om 0-vekst i biltrafikken. Det gis derfor heller ikke svar på detaljer om traseer, kryss, utforming og fremtidig trafikkavvikling. Rapporten gir ikke svar på fremtidige lokalmiljøutfordringer som følge av støy- og luftforurensning, men det er også stor usikkerhet i hvilken kjøretøyteknologi som foreligger i fremtiden. Rapporten ser ikke på regionale konsekvenser av areal- og transportutviklingen, men vurderer hvordan hovedfartsårene i og gjennom Lillestrøm bør håndteres med hensyn til både regional og lokal trafikk. Videre detaljering av strategien vil skje gjennom kommende prosjekter. Side 18

19 2 DAGENS SITUASJON I følgende kapittel presenteres dagens arealbruk, demografi og trafikksituasjon i Lillestrøm. Dette er benyttet som grunnlag for vurderingene. 2.1 Områdebeskrivelse Skedsmo kommune er Norges 14. største kommune, og har stor vekst. Målt i antall nye innbyggere hadde kommunen i 2013 den 12. største veksten i landet. Kommunen har i overkant av innbyggere (SSB, 2014), herav ca i Lillestrøm. Det er et variert næringsliv i kommunen, med ca arbeidsplasser. Lillestrøm har et av landets største forsknings- og teknologimiljøer, med ca ansatte med 450 doktorgrader, og ca studenter. Skedsmo kommune er også Norges største kongress- og messekommune, med Norges Varemesse i Lillestrøm og Exporama på Hellerudsletta. Lillestrøm har vokst frem rundt stasjonen og industrivirksomhet. Etter 1990 og utbyggingen av Gardermobanen og Romeriksporten har det vært en stor vekst i området, og stedet har utviklet seg med en mer og mer urban karakter. I dag har Lillestrøm en godt utbygd gatestruktur. Gatestrukturen er bygd etter byplanen som ble utarbeidet og godkjent i Med opparbeidelsen og utbyggingen av Adolph Tiedemans gate i 2004 ble gatebildet slik som planlagt for om lag 60 år siden. Byplanen fra 1947 har gitt Lillestrøm en karakteristisk kvartalsstruktur som domineres av to nord-sørgående akser gjennom sentrum: Storgata/ Adolph Tidemands gate og Solheimsgata/Alexander Kiellands gate. Disse brytes tilnærmet regelmessig med tverrgater. I figur 2 vises planområdet med stedsnavn. Figur 2: Planområdet med stedsnavn og by- og tettstedsstruktur. Side 19

20 2.2 Arealbruk og demografi Arealbruk Lillestrøm er bysenteret i Skedsmo og fikk bystatus i Lillestrøm har en tydelig avgrenset og tettbebygd bykjerne med sentrumsfunksjoner og kollektivknutepunkt. Rundt bykjernen finner vi også tette byområder, men med mindre grad av offentlige tjenestetilbud. Figur 3: Overordnet arealbruk for dagens situasjon Demografi Fra 1997 til 2014 har det vært en befolkningsvekst i Skedsmo kommune med om lag personer, som tilsvarer om lag 40 %. Dette gir en gjennomsnittlig vekst på 2 % per år. Reell årlig vekst har variert mellom 1,2 % og 3,5 % per år. Aldersgruppen «0-17 år» har relativt sett vokst noe mer enn aldersgruppen «18 år eller eldre». Veksten har vært størst i perioden fra 2005 til Fra 2010 til 2014 har det vært en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,8 % per år. Figur 4 viser befolkningsutviklingen i Skedsmo kommune. Data for bosatte og arbeidsplasser for dagens situasjon er hentet fra trafikkberegningsmodellen RTM23+ som henter sine data fra SSB. Dataene som beskriver dagens situasjon i RTM23+ gjelder for år Dataene fra RTM23+ er i utgangspunktet på grunnkretsnivå. I det påfølgende er dataene slått sammen i 13 storsoner for Skedsmo kommune, storsoneinndelingen er vist i figur 5. Storsoner benyttes for å gjøre fremstillingene mer oversiktlige. Side 20

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Felles formannskapsmøte Øvre Romerike 25.april 2013 Bård Vestøl Birkedal og Bjørn Oscar Unander Analyse og Strategi AS Agenda

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ stryingsgruppe 17.12.2015 8-2015 4 Overordnet styringsgruppe 06.01.2016 8-2015 4 Satsing på gange, sykkel og kollektiv/

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Prosjekt transport og byutvikling

Prosjekt transport og byutvikling PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet jorgen.brun@kmd.dep.no Bedre byluft-forum 23. september 2014 Innledning Areal- og transportplanlegging et virkemiddel i arbeidet med lokal luftkvalitet?

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer