Høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Oslo Universitetssykehus

Transkript

1 Høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Oslo Universitetssykehus Fra Legeforeningen møter: Hege Gjessing, president. Jon Helle, leder Overlegeforeningen. Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt ved OUS Legeforeningen har fulgt omstillingen av sykehusene i Osloområdet tett. Vi har tidligere avgitt høringsuttalelser til sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, etablering av Oslo Universitetssykehus (OUS) og lokalsykehusmodellen ved OUS, mv. Vi har stilt oss bak mange av de målene som er fastsatt for omstillingsprosessene, men også påpekt mangler i planlegging og gjennomføring. Rammevilkårene legger ikke til rette for å gjennomføre Helse Sør-Øst sitt vedtak om å samle lands- og regionsfunksjoner og slå sammen Oslosykehusene. Samlokalisering og samordning av virksomheten av de fire tidligere sykehusene forutsetter IKT-løsninger, investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, nybygg og vedlikehold som for en stor del er uavklart og til dels ligger langt frem i tid. Etterslepet er betydelig. Videre drift på flere lokalisasjoner gir en lite effektiv driftsmodell og påvirker økonomien negativt. Legeforeningen mener: Forståelsen av risikoen knyttet til dagens situasjon er svært ulik mellom pasienter og pasientorganisasjonene, ansatte og Helsetilsynet på den ene siden og helseforetak, regionalt helseforetak og departementet på den andre siden. Det må utarbeides en ny og realistisk plan for den videre omstillingen ved OUS. Det vil være avgjørende å etablere en felles virkelighetsforståelse som faktagrunnlag for den videre omstillingen. Omstilling koster. Effektiviseringsgevinstene kan ikke hentes ut før etter at omstillingen er gjennomført. Det må sikres realistiske finansieringsrammer som er i samsvar med planen for det videre fusjonsarbeidet. Staten må ta et større ansvar for nasjonale IKT-løsninger, og ta ansvar for nødvendige investeringsmidler til moderne sykehusbygg. Nærmeste leder må være til stede på arbeidsplassen for å sikre god kontakt mellom leder og ansatt, også inntil det er mulig å samlokalisere avdelinger og seksjoner. Ansatte må i større grad involveres i planleggingen og gjennomføringen av omstillingsprosessen. Nedenfor kommenteres de områdene som Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å få belyst i høringen, deretter omtales også omstillingsprosessen generelt. Elektronisk pasientjournaler - klinisk arbeidsflate En og samme pasient kan behandles på mange ulike lokalisasjoner i sykehuset. Diskontinuitet i behandlingsforløpet innebærer i seg selv økt risiko for svekket behandlingskvalitet og uønskede hendelser. Det er derfor en avgjørende forutsetning for effektiv drift og ivaretakelse av sikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen at kommunikasjon på tvers av de tidligere sykehusene fungerer, slik at relevante pasientopplysninger er tilgjengelig uansett hvor i det fusjonerte sykehuset pasienten befinner seg. Sykehusene hadde før fusjonen svært mange og komplekse datasystemer, hvorav var direkte knyttet til pasientbehandling. Legeforeningen 1. mars 2012 Side 1 av 6

2 Prosjektet Klinisk arbeidsflate (KA) skulle muliggjøre fellesløsninger og integrasjon av pasientadministrative data, laboratorieopplysninger, røntgen og elektronisk pasientjournal. Det ble tidlig reist kritikk mot dette prosjektet, fordi det ble oppfattet som urealistisk å få til gode løsninger for et så komplekst oppdrag innen det oppsatte tidsskjemaet. Leveransen fra valgte leverandør ble etter et omfattende arbeid med forsinkelser vurdert å være utilstrekkelig og så tilslutt avvist. Det foreligger i dag ingen helhetlig løsning for utveksling av pasientjournal, laboratoriesvar og røntgeninformasjon på tvers av de tidligere sykehusene, med unntak av felles system for utveksling av røntgenbilder mellom Aker og Ullevål. I hovedsak fungerer datasystemene slik de gjorde før sammenslåingen av de tre sykehusene. Midlertidige løsninger ivaretas av prosjektet Felles Klinisk Informasjonsgrunnlag (FKI). Det er mulig etter spesiell søknad å få lesetilgang til journaler på tvers, men det gis ikke skriveadgang, og sykehuset må i dag opprette uavhengige pasientjournaler for enkeltpasienter ved de ulike stedene hvor pasienten mottar behandling. Økende integrering av driften innebærer at stadig flere pasienter og leger flytter mellom lokasjonene. Et journalnotat skrevet på Rikshospitalet vil ikke gjenfinnes når pasienten flyttes til Ullevål, for her har pasienten en annen journal. For et økende antall pasienter vil det derfor eksistere parallelle røntgen-, og journalopplysninger som ikke følger pasientens behandlingsforløp gjennom det fusjonerte sykehuset. Dette kan svekke pasientsikkerheten og kvaliteten på behandlingen. Legeforeningen mener: Velfungerende IKT løsninger må på plass for å sikre gode og trygge pasientforløp og forhindre unødig ventetid og oppstykking av behandlingen. IKT-løsninger som muliggjør kommunikasjon på tvers av de fusjonerte sykehusene er helt grunnleggende for å videreføre fusjonsprosessen. De ferdige løsningene på flere viktige områder ligger stadig mange år frem i tid. Disse må ses i sammenheng med nasjonale og regionale satsninger innen IKT løsninger, som for eksempel felles billedarkiv. Pasientsikkerhet Hovedstadsprosessen og spesielt fusjonen av sykehusene i Oslo innebærer større omlegginger av spesialisthelsetjenesten enn det som tidligere har vært gjennomført i landet. Det er ikke utarbeidet særskilte målekriterier for å følge utviklingen med tanke på pasientsikkerhet, og det er heller ikke opprettet en følgeevaluering. Det hersker en utstrakt bekymring blant Legeforeningens medlemmer for at omstillingsprosessen svekker behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Legegruppen er helt sentral i pasientbehandlingen, og innehar en særlig kompetanse for vurdering av pasientsikkerhet i behandlingskjeden. Det er derfor alvorlig at mer enn 3 av 4 rapporterer kjennskap til bekymringsverdige forhold knyttet til pasientsikkerhet som følge av omstillingen, og dette alvoret forsterkes ved at få opplever at egne synspunkter og bekymringer blir vektlagt. Legeforeningen stiller seg kritisk til sykehusets egenrapportering av risiko. Gjentatte endringer i fremgangsmåte og kategoriinndeling i risikoanalysene svekker disse. Det synes å ha utviklet seg en uheldig praksis i sykehuset som ikke fremmer en balansert fremstilling. Sykehusets ensidige tolkning av avviksstatistikken er et eksempel på en slik praksis. Økningen i avvik tolkes som en positiv trend og oppfattes å utrykke forbedrede rapporteringsrutiner. Vi mener at sammenhengen mellom økt antall meldte avvik også må vurderes i forhold til pasientsikkerhet og kvaliteten på behandlingen. Ventelisterapporteringen ved sykehuset bærer også preg av å være lite nyansert. Nedgangen i antall på venteliste og andelen fristbrudd rapporteres som uttrykk for en positiv trend, men ulikt datagrunnlag gjør ikke sammenligning meningsfull. Overordnet synes samlet ventetid til behandling i sykehuset å øke noe i henhold til hovedstadsrapporten, men innen enkelte store fagområder er økningen betydelig og gir grunn til særlig bekymring. Ventetid for pasienter som ikke er omfattet av behandlingsgaranti nærmer seg 600 dager. Legeforeningen 1. mars 2012 Side 2 av 6

3 Det er i hovedsak tre typer endringer som nå berører pasientbehandlingen direkte, utflytting av virksomhet fra Aker, geografisk samling av avdelinger eller seksjoner, og endringer i pasientforløp. Utflytting av virksomhet fra Aker har gitt problemer i driften ved Ullevål. Overføringen fra Aker har ikke vært fulgt opp med en tilsvarende økning i operasjonskapasitet ved Ullevål. Dette har vært ført til økt antall utsettelser og avlysninger av operasjoner og derved en kraftig økning i ventelistene. Tilsvarende effekter har samling av seksjoner og avdelinger ved Rikshospitalet gitt. Mangel på senger, operasjons- og intensivkapasitet rammer den planlagte driften, og har ført til økte ventetider for diagnosegrupper innen flere fagområder som spinalkirurgi og plastikk-kirurgi. Endringer i forløpet for pasienter som rammes av akutt hjerneslag har medført oppstykkede behandlingsforløp. Tidligere var alle elementer i behandlingskjeden samlet ved Ullevål. Grunnet samling av nevrointervensjon ved Rikshospitalet må nå pasienter hvor det skal gjennomføres intervensjon (som åpning av blodkar) flyttes til Rikshospitalet. Dette innebærer transport av kritisk syke pasienter mellom sykehusene, men også en oppsplitting av fagmiljø som bør samhandle nært. Endret pasientforløp har medført tidsforsinkelse i snitt på 50 minutter innad i sykehuset, og en halvering av antallet gjennomførte prosedyrer. Legeforeningen mener: De vanlig refererte målene på kvalitet i pasientbehandlingen (andel epikriser utsendt innen en uke, andel fristbrudd, ventetid til behandling og infeksjonsregistrering) er lite egnet for å overvåke pasientsikkerhet i omstillingsprosessen. Vurdering av pasientsikkerhet må i hovedsak baseres på andre forhold, som risikoanalyser gjennomført i sykehuset, avviksrapportering internt og til tilsynsmyndighetene. Ved endringer i pasientforløp og samling eller flytting av avdelinger og seksjoner, må det i samråd med de ansatte sikres at forholdene ligger til rette for endringene slik at kapasitet og kvalitet i tjenestene ivaretas. Nedenfor følger en kort vurdering av de ulike indikatorene. Ventetid/fristbrudd Rapportering av ventetider og fristbrudd baseres på data fra de pasientadministrative systemene i sykehuset. De underliggende datasettene er av variabel kvalitet, og det kan forekomme omfattende feilkilder. I forbindelse med samordning av de pasientadministrative datasystemene i , har sekretærer gjort et ryddearbeid i ventelistene (utluking av utdaterte henvendelser, mv). Dette har medført en tallmessig reduksjon i antallet på ventelister, og spesielt har dette slått ut i antallet på venteliste med fristbrudd (de eldste og ofte utdaterte henvisningene). Når dette rapporteres som positiv utvikling er dette misvisende, fordi datasettene ikke lenger er sammenlignbare. Ventetid til behandling er et mål som ikke påvirkes av rydding i ventelistene. Siste året har gjennomsnittlig ventetid i OUS økt med 2,6 % (Hovedstadsrapporten, oktober 2011). Dette tallet rommer imidlertid hele virksomheten, og i enkelte fagområder kan utslagene være større eller mindre. Innen enkeltfag som kardiologi, nevrologi, ortopedi, plastikk-kirurgi og kar-kirurgi har ventetidene økt med mellom 20 og 30 %. Dette gir særlig grunn til bekymring. Andel epikriser utsendt innen en uke Dette målet gir alene lite informasjon om ivaretatt pasientsikkerhet i pasientbehandlingen i sykehuset. Målet kan gi informasjon om sykehusets evne til samhandling med primærhelsetjenesten. Det er viktig at relevant informasjon er inkludert i epikrisen, og at sykehuset har tatt seg tid til å vente på prøvesvar mv. før endelig epikrise utformes. I sykehuset har det vært tilfeller der store mengder henvisninger og Legeforeningen 1. mars 2012 Side 3 av 6

4 epikriser har blitt henlagt. Dette omfattes ikke av målet, men er et uttrykk for sviktende pasientsikkerhet knyttet til epikrisehåndteringen. Infeksjonsregistrering (sykehusinfeksjoner/prevalensundersøkelser) Målene for infeksjonsregistrering gir ikke grunnlag for vurdering av pasientsikkerhet i omstillingen. Andel infeksjoner (prevalensmålinger) og sykehusinfeksjoner påvirkes i større grad av sammensetning av pasientgrunnlaget. Pasientgrunnlaget til OUS er betydelig endret i forbindelse med pasientoverføringen. Andelen region- og landsfunksjonspasienter er økt. Dette forventes å gi en økning av andelen pasienter med infeksjon, og endringer i andelen av multisyke som har økt infeksjonsrisiko. Tallene for sykehusinfeksjoner kan dermed gå opp eller ned, men uavhengig av selve omorganiseringsprosessen. Risikoanalyser Sykehusets egne risikoanalyser har i hovedsak vært knyttet til tertialvise gjennomganger og budsjettarbeidet. Det har vært brukt en enhetlig gjennomgående mal i rapporteringen frem til årsskiftet 2011/12. Risiko uttrykkes i et diagram med sannsynlighet plottet langs x aksen (fra meget liten til svært stor), og konsekvens langs y aksen (fra ubetydelig til svært alvorlig). De tertialvise risikoanalysene ble først presentert våren 2010 i styresak 79/2010. Risiko i kategorien "Behandlingskvalitet, Fristbrudd, Ventetider og Pasientavvik" har vært økende fra behandlingen av sak 79/2010. Her beskrives sannsynlighet for hendelse som moderat, og konsekvens moderat. I styresak 108/2010 vurderes risikoen som økt, og i styresak 4/2011 tredje tertial 2010, rapporteres det høy sannsynlighet for alvorlige til svært alvorlige hendelser innen kategorien. I senere styresaker har kategoriene for risikovurderingene vært endret. I sak 97/2011 rapporteres sannsynlighet for hendelse i kategori "Pasientbehandling" som svært lav, og konsekvens som moderat. I styresak 4/2012 ledelsens gjennomgang 3. tertial 2011, er risikovurderingens kategorier og fremstilling igjen endret slik at det ikke lar seg gjøre å sammenlikne med tidligere vurderinger. Risikovurderingene i forbindelse med budsjettarbeidet har vært basert på avdeling- og klinikkvise vurderinger. Budsjettarbeidet for 2012 ble startet allerede på vårparten De fremlagte tiltakene har vært gjenstand for vurderinger i avdelingene. De klinikkvise vurderingene ble lagt frem som vedlegg til styresak 114/2011. Det fremkommer høy sannsynlighet for alvorlige konsekvenser i kategori pasientsikkerhet (Behandlingskvalitet/ Fare for svikt, Skade/Pasientrettigheter) i halvparten av klinikkene hvor vurderingene var gjennomført. Etter dette ble denne rapporteringsordningen avviklet, og i senere styrefremlegg har klinikkene fått instruks i å utarbeide tekstlige vurderinger. Dette medfører at risikovurderingene ikke lenger følger en enhetlig mal. På avdelingsnivå følges stadig foretakets prosedyre etter bestemt mal, på klinikknivå konverteres dette til tekstlige vurderinger, og på foretaksnivå tilbakeføres dette til foretakets mal. I styresak 143/2011 er kategoriene også endret. Pasientsikkerhet faller nå inn i kategorien "Pasientbehandling". Sannsynlighet for hendelser vurderes som moderat og konsekvens som moderat til alvorlig. Ansattes organisasjoner har rettet kritikk mot både fremgangsmåten og de faktiske vurderingene når det gjelder rapportering om pasientsikkerhet. Den overordnede risikoen summeres til dels lavere enn de underliggende risikovurderingene i avdelingene i kategorien pasientbehandling. Ansattes organisasjoner oppfatter at rapporteringsrutinen bidrar til å skjule den reelle risikoen knyttet til tiltakene og unnlater å ta hensyn til at effekten av at faren for svikt øker ved risiko i flere ledd av behandlingskjeden. Avviksregistreringer Risikoen for feil og uheldige hendelser øker ved omstillingsprosesser. Legeforeningen har etterspurt målinger som viser endringer i pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene knyttet til omstillingsprosessen. Slike målinger foreligger ikke. Legeforeningen 1. mars 2012 Side 4 av 6

5 Antallet avviksregistreringer relatert til pasientbehandlingen har vist en stigende trend gjennom 2010 og I 2011 ble det registrert omlag 6200 avvik mot 4700 i 2010, en økning på i overkant av 30 %. Den reelle økningen sett i forhold til behandlingsvolum er noe større, da behandlingsvolumet i OUS i samme periode har vært redusert som følge av pasientoverføringen til andre sykehusområder. Økningen har skjedd innen alle meldingskategorier (fra ubetydelig hendelse til død). Dette kan være uttrykk for endringer i meldekultur, men også reell økning av feil og avvik i sykehuset. Meldinger til Tilsynsmyndigheter Antallet pasienthendelser varslet til Statens helsetilsyn ble mer enn doblet fra 2010 til 2011 (6 til 15). Undersøkelser blant ansatte Det foreligger tre systematiske undersøkelser av ansattes oppfatninger av virksomheten og omstillingene. Legeforeningen gjennomførte en undersøkelse blant 381 overleger i OUS i overgangen I resultatene fremkom manglende tro på at omstillingene ville gi bedret pasientbehandling (9 av 10), og en opplevelse av manglende involvering (19 av 20). Det var ikke stilt konkrete spørsmål omkring opplevd pasientsikkerhet. OUS gjennomførte en medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte høsten Her fremkommer det at de fleste trives på egen jobb, og har tillit til virksomheten i egen enhet. Det er ikke stilt spesifikke spørsmål om pasientsikkerhet i sykehuset. NRK Dagsrevyens undersøkte ledere og ansattes vurdering av omstilling og pasientsikkerhet i desember Noe over halvparten av legene i sykehuset responderte (1077, ledere ikke inkludert). Mer enn 3 av 4 svarte at de kjente til bekymringsverdige forhold med tanke på pasientsikkerheten som direkte konsekvens av omstillingene. Flere enn 9/10 mente at pasientsikkerheten ville rammes med den retning omstillingsprosessen nå har tatt. Kun 3 % opplevde at egne synspunkter og bekymringer ble lyttet til oppover i systemet. Departementets oppfølging og styring Det knyttes utfordringer til statens rolle i styringen av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har en uheldig dobbeltrolle, ved at statsråden både skal stille krav til tjenestene samtidig som hun skal forsvare resultatene politisk. Det kan føre til uheldig rolleblanding. På den ene siden viser Helse- og omsorgsdepartementet utad svært ofte til de regionale helseforetakenes selvstendige ansvar, når det gjelder bl.a. vurdering av pasientsikkerhet, organisering og prioritering av ressurser. På den andre siden er det sterke elementer av direkte styring fra departementet via regionale helseforetak til helseforetakene. I statsrådens svar på Kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse av , fremgår det at Helse- og omsorgsdepartementet har hatt flere særskilte møter med OUS og Helse Sør-Øst om omstillingsarbeidet i 2010 og 16 ikke referatførte oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst i løpet av Dette gir uklarhet i ansvarsdelingen mellom departement og regionalt helseforetak. Legeforeningen mener foretaksmodellen generelt preges av top-down styring, lange beslutningslinjer, manglende (stedlig) ledelse og mangelfull involvering av ansatte i budsjett- og omstillingsprosesser. Vi mener statens overordnede styringsrolle bør tydeliggjøres og at handlingsrommet på foretaks- og sykehusnivå bør økes, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak sykehusreformen. Statens rolle, herunder relasjonen til regionale helseforetak, bør undersøkes i tilknytning den varslede evalueringen av sykehusreformen i St.meld. nr. 16 ( ). Hovedtrekk i omstillingsprosessen ved OUS Legeforeningen 1. mars 2012 Side 5 av 6

6 Oslo Universitetssykehus HF (OUS) har overført et betydelig antall pasienter til andre helseforetak for å gjennomføre omstillingsvedtaket fra Helse Sør-Øst RHF. Det har også vært gjennomført omfattende organisasjonsendringer i sykehuset, men uten tilsvarende tilpasninger i den praktiske pasientbehandlingen. Det henger sammen med krevende rammebetingelser for omstillingsprosessen. Samling av kjernevirksomhet og samordning av driften fra de fire tidligere sykehusene forutsetter IKT-løsninger, nybygg og investeringer som for en stor del er uavklart, og til dels ligger langt frem i tid. I tillegg har sykehuset betydelig etterslep innen vedlikehold av bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr. Samlet tegner det seg bilde av en spesielt vanskelig drift i sykehuset de nærmeste årene, og en uavklart situasjon frem mot Styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) la grunnlaget for fusjonsarbeidet i OUS. Det forutsettes at region- og landsfunksjoner skal samles ved Rikshospitalet, og at dette skal bidra til effektivisering av driften. Samling av region- og landsfunksjoner ved Rikshospitalet er ikke gjennomførbart med dagens bygningsmasse. Akuttfunksjonene ved Ullevål sykehus er i stor grad bygget opp med bidrag fra en serie med regionsfunksjoner, og en samling av regionsfunksjonene ved Rikshospitalet forutsetter samtidig flytting av betydelig akuttvirksomhet. I henhold til sykehusets fremlagte planer i styresak 7/2012, vil driften måtte opprettholdes ved tre lokalisasjoner (Gaustad, Montebello, Kirkeveien) frem mot Det er vanskelig å finne gode løsninger for utflytting av aktiviteten ved Sinsen (Aker) uten større investeringer i bygningsmasse, og det er derfor sannsynlig at sykehuset en tid fremover må driftes videre på fire lokasjoner. Organisasjonen er imidlertid tilpasset drift under ett tak. Manglende stedlig ledelse, oppstykkede pasientforløp og manglende IKT løsninger svekker samhandlingen i sykehuset, og gir økt risiko for behandlingssvikt. Dette bidrar også til økte kostnader. Endringer i inntektsmodellen slår uheldig ut for sykehuset midt i omstillingsprosessen. Det er ikke sannsynlig at budsjettkravene kan nås de nærmeste årene. Sykehuset skal følge regnskapsloven, og da er overskudd på driften nødvendig for å bygge opp fremtidig investeringskapital. OUS har dermed ikke handlingsrom til å fortsette omstillingsprosessen innen rammebetingelsene som er gitt. De samlede utfordringene for OUS er dermed av en slik art at de ikke kan løses uten justering av planverk og rammevilkår. Det må etableres ny og realistisk plan som bygger på en felles forståelse av hvordan den videre omstillingen kan skje. Videre må de nødvendige investeringsmidlene innenfor bygg og IKT stilles til rådighet, skal den planlagte samlokaliseringen og integrasjonen av virksomhetene kunne gjennomføres. Legeforeningen 1. mars 2012 Side 6 av 6