Læringssenteret (LS) Grafisk produksjon: GAN Grafisk AS ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringssenteret (LS) 2003. Grafisk produksjon: GAN Grafisk AS ISBN 82-486-0967-7"

Transkript

1 IKT i skolen

2 Læringssenteret (LS) 2003 Grafisk produksjon: GAN Grafisk AS ISBN

3 Forord Mellom dei mange funksjonane Læringssenteret har, er rettleiing til skulane innanfor området IKT i skulen ei stor og viktig oppgåve. Heilt frå starten har vi lagt vekt på å publisera så mykje bra materiale som råd på nett. Men i tillegg har vi gitt ut trykt informasjon og rettleiing. Difor er det kvart år laga eit litt større hefte som skulane har hatt stor nytte av, slik det ser ut til etter dei tilbakemeldingane vi har fått. Alle desse hefta har sett fokus både på praktiske løysingar og på pedagogikk knytt til bruk av IKT. Tidlegare materiell, som «Internett i skolen etikk og jus» (hausten 2000), «Nettheftet» (våren 2001) og to hefte og to plakatar som vart sende ut i samband med avslutninga av EU-prosjektet, dot.safe-prosjektet (våren 2002), har det seinare vore etterspørsel etter. Det viktigaste materialet blir òg gjort tilgjengeleg på Skulenettet og er difor ikkje til sals i etterhand. Slikt materiale kan bli utdatert og eignar seg difor best som informasjon på Internett, der det lett kan oppdaterast. Boka vi sender ut i år, er nokså omfattande og legg i tillegg til det pedagogiske stor vekt på å yta hjelp også på den tekniske sida. Læringssenteret vonar at vi med denne boka har ført satsinga på bruk av IKT i skulen eit steg vidare. Ho skal vera ei hjelp, men like viktig: ei utfordring først og fremst til rektorar, andre skuleleiarar og avgjerdstakarar i skuleverket. 1

4

5 Innhold Innledning Suksesskriterier eller forutsetninger for å lykkes Torbjørn Lund: Endringer kommer ikke av seg selv, de må skapes! Perspektiver på endringsarbeid med teknologi i skolen Arne Vegard Sveen: Suksesskriterier Hva kreves av teknisk utstyr og infrastruktur? Ola Erstad: Ingen vei tilbake Trådløse og bærbare erfaringer fra Nesodden Bente Sellereite: OMSTART! IKT i læringsarbeidet Prosjekt ved 29 ungdomsskoler i Sør-Trøndelag Jan-Arve Overland: En strategi for kompetanseutvikling av lærere i IKT Petter Kongsgården: IKT og skoleledelse

6 2 Tekniske løsninger og muligheter Bjarne Bjørkevoll: Nettverk i skulen Torleif Hovden: Trådløse nettverk Geir Kristiansen: Tynne klienter i skolen Odd-Sverre Melleby: Litt mer om tynne klienter Odd Asbjørn Halseth: Bredbånd i skolen Hvor brede blir båndene? Kirsti Rye Ramberg: Læringsplattformer Tekniske forutsetninger og løsninger for læringsstøttesystem i skoleverket Strategiske valg Jan-Arve Overland: Hva bør en kommunal IKT-plan inneholde? Ole Jørn Solberg: Strategier for innkjøp av datautstyr i skolen Stein Lier: Driftsløsning for undervisningsnettverkene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune Inger Elise Solberg: IKT i skolen Erfaringer som IKT-veileder i Skedsmo kommune Ole Christian Wold Haavik: Skolelinux på en to tre

7 Innledning Det er ikke tanken at denne boken skal gi svar på alle spørsmål rektorer, IKT-veiledere, IKT-ansvarlige, IKT-koordinatorer og andre beslutningstakere innen IKT-området i skoleverket måtte ønske å stille i forbindelse med implementering eller videreutvikling av IKT i opplæringen. På slike spørsmål finnes det få absolutter og enda færre fasitsvar. Av denne grunn er Læringssenterets ønske med denne boken først og fremst å bidra til at de viktigste og forhåpentligvis riktige spørsmålene stilles av dem som kjenner de lokale utfordringene. Læringssenteret presiserer at vi med lokale utfordringer ikke bare mener den enkelte skole, men i like stor grad skolekrets, kommune, fylkeskommune og region. Tiden er nå inne for å samarbeide så bredt som mulig. Selv om fenomenet bredbånd er viet bare ett kapittel i boken, er bredbåndsutbygging et meget viktig fokusområde nå og de nærmeste årene. Læringssenteret tror at et bredt regionalt samarbeid mellom ulike aktører og interessenter, både i offentlig og i privat sektor, er det beste for å kunne håndtere den utvidelsen av infrastrukturtenkning det her er behov for. En rekke skribenter med ulik tilknytning til skoleverket og bruk av IKT har bidratt til innholdet, og Læringssenteret håper dette til sammen er blitt en passe blanding av pedagogikk, teknikk og strategisk planlegging. Sett fra forskjellig ståsted er det bemerkelsesverdig hvor mange av skribentene som berører de samme synspunktene. At selvsagte ting, som at teknikken må fungere, er gjengangere, er ikke så interessant som at mange legger avgjørende betydning på behovet for kompetanseheving og opplæring så nær brukeren (les læreren/veilederen) som mulig, og kanskje det aller viktigste: skolelederens rolle. Da Læringssenteret høsten 2002 arrangerte skolelederkonferansen «Skolen idigital utvikling», ble det klart for oss at vi nå er inne i skolelederens tidsalder når det gjelder IKT i skolen. Vi har delvis vært gjennom tidsaldrene til teknikkentusiasten, superpedagogen og teknikkonstruktivisten, og trenger nå koordinatoren og helhetstenkeren. Skolene trenger en sterk rektor med klart fokus på bruk av teknologi i opplæringen. Det betyr ikke at rektor skal bli tekniker, men at rektor må kunne stille de viktige spørsmålene, slik at satsingen blir helhetlig. I den enkelte kommune og fylkeskommune vil det også si at rektorene sammen må komme fram til enhetlige kommunale eller fylkeskommunale strategier. Disse tankene som dukket opp i forbindelse med planleggingen, gjennomføringen og etterarbeidet av konferansen, blir ytterligere bekreftet og forsterket både direkte og indirekte gjennom flere av artiklene i boken. Læringssenteret håper derfor at rektor(er) og IKT-ansvarlig(e) vil kunne ha glede av boken, og gjensidig utnytte hverandres ulike kompetanse slik at resultatet for den enkelte skole blir bedre. 5

8

9 1 Suksesskriterier eller forutsetninger for å lykkes Hvorfor kommer enkelte skoler lenger enn andre? Hva er det som gjør at et prosjekt på én skole blir en suksess, mens det på naboskolen blir en total fiasko? Vi vet det er store forskjeller mellom så vel enkeltlærere som skoler, og vi tror ikke det er noe poeng å forsøke å gjøre verken skolene eller enkeltlærerne så like som mulig. Mangfoldet er noe av det viktigste å bygge på i framtidens skole, og nettopp gjennom bruk av IKT kan dette mangfoldet få ekstra grobunn som kan hjelpe skolen til å møte utfordringene. Som nevnt i innledningen har vi neppe svarene, i hvert fall ikke de bastante og absolutte, men kanskje kan vi gjennom enkelte beskrivelser og gjennom tanker fra noen som har sett og erfart, bidra med litt hjelp på veien. Endringer kommer ikke av seg selv, de må skapes! Perspektiver på endringsarbeid med teknologi i skolen Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Denne artikkelen dreier seg om noen erfaringer som er gjort i skoler som har arbeidet med IKT i undervisnings- og læringssituasjoner. Artikkelen tar utgangspunkt i erfaringer fra skoler som er med i Pilot-prosjektet. Det er et fireårig utviklingsprosjekt som berører feltene innovasjon, læring, organisasjon og teknologi. Prosjektet organiseres av statlige utdanningskontorer i ni fylker og skal avsluttes våren Inntrykkene baserer seg på tendenser fra skolenes utviklingsarbeid. Det betyr at erfaringene ikke skal defineres som suksesskriterier for arbeid med teknologi i undervisningssammenheng. De kan heller anvendes for å speile egne erfaringer og påminne om nødvendigheten av forståelse for hva det vil si å drive endrings- og utviklingsarbeid i skolen å antyde muligheter for at teknologi i undervisning kan stimulere til endrede samspillmønster å erkjenne at utnyttelse av teknologi i undervisning baserer seg på at basale teknologivilkår oppfylles at teknologien kan gi nye muligheter i undervisningen dersom bruken utvikles i pedagogiske sammenhenger Artikkelen er bygd opp rundt disse elementene. Den er i kortfattet form og innbyr mer til diskusjoner enn til ferdige løsninger. I den grad artikkelen er til hjelp, gir den mer hjelp til å skape diskusjoner enn den gir tips om praktiske veier å gå. Jeg har valgt å bruke begrepet teknologi og digitale medier framfor IKT. Det er fordi jeg synes at IKT-begrepet er utslitt, og at medier antyder et videre spekter av bruksområder, altså ikke så mye datamaskin, men hvilke muligheter som oppstår når den anvendes i undervisningen. Teknologi som endringsfaktor Et sentralt spørsmål i tilknytning til Pilot er i hvilken grad skolens praksis er endret gjennom bruk av ulike medier eller IKT. I tillegg til å berøre de faktiske endringene handler dette spørsmålet også om hvordan en får til endringer eller nyskapninger i skolen. I denne delen skisserer jeg kort noen av problemfeltene ved å drive endringsarbeid knyttet til teknologi i undervisning. Teknologien som endringsagent og kunnskap om skoleutvikling Det er tradisjonelt to oppfatninger om teknologiens innvirkning på endring av skolens praksis. Enten fungerer teknologien som pådriver for endringer, eller den er integrert i pedagogisk drevet 7

10 endringsarbeid. I innledningen til Pilot-prosjektet var teknologien i førersetet ved mange skoler. Hos noen resulterte det i overdreven fokus på maskiner og utstyr, og anvendelsesaspektet uteble. Etter hvert er tendensen at teknologifokuset erstattes av perspektiver på pedagogisk bruk av teknologi, og teknologiens pådriverrolle erstattes av et mer integrert perspektiv på teknologi i pedagogisk sammenheng. Samtidig har denne utviklingen gitt oss signaler om at en bør se på disse utviklingstrekkene som komplementære utfordringer for endringsarbeid. I noen sammenhenger er teknologien en spydspiss for å fremme nye pedagogiske muligheter. Men uten at disse mulighetene får vekstvilkår og integreres i skolens og lærernes pedagogiske praksis, er det lite sannsynlig at de blir annet enn teknologiske bluss og eksperimenter i skolen. Det er derfor en bør arbeide etter denne kontinuerlige modellen som viser vekselvirkningen mellom de to utviklingsformene: Teknologien som pådriver Integrasjon i pedagogiske situasjoner I denne sammenheng er det viktig å få øye på sammenføyningsarbeidet i de to fasene der teknologiens inspirasjoner føyes sammen i pedagogikkens og læringssituasjonens kontekst og skolens totale virksomhet. En av lærerne ved en Pilot-skole beskriver den kontinuerlige utviklingen som skjer i elevers møte med ulike medier, og konsekvenser dette har i læringssammenheng: Noen elever har fått lære seg å bruke digitalt kamera, andre har satt seg mer inn i skanning, andre igjen driver med bildebehandling. Design er blitt et «must» for elevene som kun for et år siden pøste på med farger, grafikk, samt enorme og uleselige skrifttyper. Det er helt tydelig at vurdering av andres og egne produkter fører til kritisk sans og utvikling av ferdigheter på disse områdene. Slike innspill reiser spørsmål om forholdet mellom medienes muligheter, fagenes innhold, arbeidsmåter, produktframstillinger osv. Nyskapning og spredningsproblematikk Ved flere av skolene som har vært med i Pilotprosjektet, har bare deler av kollegiet eller en gruppe ved skolen vært involvert i forsøk og utviklingsarbeid knyttet til teknologi i undervisningen. I disse gruppene har det skjedd nyvinninger i form av spenstige forsøk med nye medier i «nye» læringssituasjoner og bruk av medier i mer tradisjonelle læringsomgivelser. Flere lærere etterlyser imidlertid en mer generell debatt og spredning av Pilot-ideer på skolen. En vesentlig argumentasjon fra lærernes side er at skolen ikke har nok eierforhold til prosjektet, og at det dermed lever sitt eget liv utenfor den definerte skoleutviklingen. En slik etterlysning peker mot det vanskelige området som omhandler spredning og implementering av endringer på egen skole. Ut fra dette komplekse feltet, erfaringene som gjøres med endringsarbeid i Pilot og andre erfaringer fra såkalt teknologidrevet endringsarbeid, ser det ut til å være noen nøkkelfaktorer og nøkkelspørsmål som peker i retning av hvor hurtig slik spredning skjer: Gir det noen fordeler, og for hvem gir det fordeler? Spørsmålet handler både om effektivitet og om produktivitet. Elever i Pilot sier at tekstbehandling gjør at arbeidet går raskere, og lærerne sier at det er lettere å gi tilbakemelding på tekster når de bruker teknologien. Det er signaler som kan bety en hurtigere adoptering av datamaskinen i skolen. Erfaringer fra Pilot viser at fordeler vurderes ut fra både praktiske og læringsmessige sider. I hvilken grad er endringer eller innovasjon i samsvar med eksisterende verdier? Endringer i skolen og endringer som berører undervisning og teknologi, berører også lærernes verdipreferanser. Etiske sider ved nettbruk og ulike perspektiver på forholdet mellom maskin og menneske utfordrer enkeltlærere og deres forhold til teknologi i undervisningssammenheng. Andre verdier, som syn på elevenes frihet og ansvar i pedagogiske situasjoner, kan på samme måte føles som utfordringer for lærere. Dersom bruk av teknologi i undervisningssammenhenger rokker ved egne forestillinger om dette, er det mindre sjanse for at teknologi implementeres i undervisningen. På samme måte kan en trekke inn betydningen som ulike perspektiver på læring og kunnskap har. Dersom bruk av teknologi i undervisningen utfordrer 8

11 forestillinger om hva god læring er, og hva viktige kunnskaper er, er det mindre sjanse for at det skjer hurtige endringer. Det er imidlertid ikke det samme som å anta at forandringer ikke vil skje. Endringsprosessen vil bare ta lengre tid. Hvor komplekst synes «det nye» eller endringen å være? Innovasjon og kompleksitet kan bare forstås ut fra hvordan den enkelte oppfatter det, ikke andres beskrivelse av det. En viktig erfaring hittil i Pilot er nettopp at mange lærere oppfatter kombinasjonen av ny teknologi og nye undervisningsformer som vanskelig å håndtere. En friere undervisningsform kombinert med utfordrende teknologi gjør møtet med elevene usikkert og mindre forutsigbart for noen lærere. Det gir dem større anledning til å avvise eller utsette disse situasjonene. Usikkerhet rundt teknologibruk forsterker utrygghet i situasjonen, og resultatet er at en vender tilbake til det tradisjonelle. Er det mulighet for praktisk utprøving, og er den observerbar? Disse to momentene kan ses i sammenheng og illustrerer poenget med muligheten til å prøve ut i praksis det en vil utvikle. Dersom en kan synliggjøre endringsforsøk og sette dem på dagsordenen gjennom mindre og større pedagogiske drøftinger, er det større sjanse for at det blir interesse for endringen, og at det dermed skjer en spredning innenfor for skolen. Ser vi disse elementene i sammenheng, er det klart at mange faktorer spiller inn når det gjelder i hvilket tempo endringer skjer i skolen. At skolene i tillegg er så vidt forskjellige i tilnærmingen til endringsarbeid, gjør at det er vanskelig å snakke om én eller noen nøkkelfaktorer. Kunnskap og erfaring i å drive endringsarbeid synes å være et viktig fortrinn for skoler som ønsker å implementere nye ideer. Dette er en viktig erfaring vi ser i Pilot-skolene også. En annen viktig erfaring er betydningen av de teknologiske rammefaktorene og forutsetningene. Endringsbarrierer knyttet til teknologi Det er i hvert fall tre diskusjoner som synes å ha vært aktuelle når det gjelder teknologi i den delen av Pilot-miljøene som her er med i betraktning: 1. Betydningen av å anskaffe teknologi til de pedagogiske situasjonene en har eller ønsker å skape I de tilfellene der en ikke har tatt seg tid til nødvendige drøftinger av læringssituasjoner i forhold til anvendelse av ulike medier i undervisningen, synes det å være en mistilpasning mellom teknologi og læringssituasjoner. I tillegg har svak økonomi tvunget en del skoler til å arbeide ut fra «billigst mulig»-løsninger for å få «mest mulig praksis»- løsninger. Dette har resultert i at de gode læringssituasjonene som kunne vært skapt, har måttet vike for et mer omfangsrikt teknologitilbud. 2.Tilgang til maskiner og utstyr De fleste Pilot-skolene antyder at tilgang til datamaskiner er en viktig faktor for bruk av mediene i undervisnings- og læringssammenheng. Med tilgang menes ikke bare rent fysisk plassering i ulike rom, men også tilgang til programmer og til nettet. De praktiske problemene som oppstår i undervisningstid med manglende tilgang, synes å legge en demper på aktiviteten knyttet til medier. Når det ikke gjøres noe med mangelfull tilgang, forsvinner mye av mediebruken. 3. Lærernes ferdigheter i bruk av teknologiske ressurser Lærernes ferdigheter i bruk av teknologi anses også som en sentral faktor for utnyttelse i medier iundervisningen. Det er to veier som synes særlig framtredende i lærernes ferdighetsutvikling i Pilot. Den ene kan kalles «kursveien», der lærernes ferdighetsutvikling i stor grad styres av de kurstilbudene som eksisterer. Den andre veien preges mer av selvutvikling og er mer knyttet til behov som oppstår i undervisningsopplegg sammen med elever. Her fungerer kollegaer og elever som støttespillere i utviklingen av lærernes ferdigheter. Noen av disse skolene har også utviklet lokale datakort som de tilbyr elever, lærere og lokalbefolkningen. På den måten fanger de inn en større brukergruppe, samtidig som de får god kontakt med lokalmiljøet. Det virker som om de skolene som klarer å kombinere begge disse strategiene, lykkes best i å bygge ut kompetanse i bruk av IKT i undervisningen. De får også best mulig relevant utbytte av ferdighetsopplæringen. Med relevans menes her tilknytning til de pedagogiske situasjonene 9

12 som elevene er i. Disse skolene ser dessuten ut til å være best mulig rustet til å individualisere bruk av ulike medieformer til elevene. Det er også klare tegn til at lærernes ferdigheter og kunnskaper knyttet til mediene avgjør ihvor stor grad og hvordan de utnytter dem i pedagogiske sammenhenger. En av lærerne i Pilot sier det klart: Én sak er å lære metoder innen IKT en annen er å nyttiggjøre seg denne kunnskapen til å utvikle nye læringsarenaer. Noen sentrale rammefaktorer og forutsetninger som hemmer eller fremmer bruk av teknologi i læringssituasjoner: Tilgang til mediene i form av hensiktsmessig plassering i skolen Tilgang til nettet og programvare Programvare tilpasset læringsoppgavene som elevene arbeider med Nøkkelpersonell (pedagogisk IKT-veileder) som gir «litt hjelp i tide» Lærernes kunnskaper om og ferdigheter i bruk av mediet Rammefaktorer og forutsetninger utgjør begrensninger eller muligheter for god læring. Gode læringssituasjoner skapes på grunnlag av gode rammefaktorer og forståelse av hvordan god læring skjer. Endrede handlingsmønster og interaksjonsmønster Bruk av teknologi i undervisningen har i mange Pilot-skoler endret handlingsmønsteret til elevene og samhandlingsmønsteret mellom elever og lærere. For eksempel har én skole løst opp den tradisjonelle timeplanen, og på en annen skole arbeider elevene hjemme en halv dag i uka og kommuniserer lærestoffet med lærere via nettet. Erfaringer fra en del av skolene viser at når nye medier blir tatt i bruk, etableres det nye organiseringsformer der elevene er mer fristilt ilæringsarbeidet. Det tradisjonelle formidlingsmønsteret er utfordret og har måttet vike plass for mer selvstendig arbeid med læringsoppgaver individuelt eller i grupper. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av bruk av teknologi og intensjonen om å utvikle selvstendighet og ansvar hos elevene. Når det tradisjonelle mønsteret brytes, må det nødvendigvis etableres forståelse av nye situasjoner og roller. For mange Pilot-skoler har dette vært drøftet som et organiseringsspørsmål og dreid seg om praktisk tilrettelegging, timeplanorganisering og organisering av elevgrupper. Samtidig har dette også endret rollebildet til lærerne. En av lærerne på en Pilot-skole uttrykker det slik: Vi er jo egentlig på jakt etter den nye rollen vi skal ha. Blir vi sittende for mye for oss selv mens elevene arbeider, blir det galt. Og involverer vi oss for mye i deres arbeid, blir det også feil.vi må finne den gode balansen, og det er ikke enkelt. I tillegg til å forstå dette som et organiseringsspørsmål, slik mange Pilot-skoler framstiller det, er det kanskje også nyttig å fokusere på elevenes samhandlingsmønster i et utvidet perspektiv. Nye spørsmål som kommer opp, er knyttet til elevens samhandling med andre elevens samhandling med lærestoffet (lærebok, nettressurser osv.) elevens samhandling med læreren/underviseren elevens samhandling med mediet/teknologien Utvikling av god pedagogisk praksis forutsetter refleksjoner og diskusjoner rundt disse samhandlingsdimensjonene hver for seg. Samtidig må de ulike områdene ses i sammenheng og forstås som en vesentlig ramme for elevenes læringsaktivitet. Elevenes samhandling i læringssituasjoner vurderes generelt som positivt for læringsutbyttet dersom den skjer på en meningsfull måte. Bruk av datamaskinen kan gi inspirasjon til nye samhandlingsmønster mellom elever, det gjelder både innhenting, sortering og bearbeiding av informasjon til tradisjonelle og nye framstillingsformer. Samhandlingsperspektivet ser ut til å ha fått stigende oppmerksomhet på skoler som er med i denne betraktningen. Det gjelder særlig innenfor presentasjonsområder som benytter medieteknikker (bildebehandling og tekstbehandling), men også innenfor ulike former for spill. Noe av den framtidige diskusjonen om medienes muligheter for læring vil handle om læring i individuell sammenheng og læring i samhandling med andre. Og det vil dreie seg om læring og læringsomgivelser, der blant annet digitale medier er viktige faktorer. 10

13 Suksesskriterier Hva kreves av teknisk utstyr og infrastruktur? Arne Vegard Sveen, Åmot ungdomsskole Som for mange andre skoler i Norge har skolehverdagen for elever og lærere ved Åmot ungdomsskole, med innføring av IKT i skolen på svært få år, ført til store endringer. Den viktigste endringsfaktoren i denne utviklingen har vært Internett. Dette globale nettverket har ført til at skolen to ganger har blitt kablet opp. Vi har fått en svært rask Internett-forbindelse gjennom fiber. Lærere har skaffet seg kompetanse gjennom nettbasert læring, og skolens hjemmeside har profilert skolen både i lokalsamfunnet og til en viss grad i nasjonal og internasjonal målestokk. Skoler har også bygd nettverk til andre skoler og miljøer utenfor skolen, noe som ville vært utenkelig uten den teknologiske utviklingen som har funnet sted fra 1995, da Internett for alvor tok av. Bakgrunn og prosjekter Åmot ungdomsskole har vært med i nasjonale IKT-relaterte prosjekter siden 1996, da den første handlingsplanen for IKT i skolen ble lansert av daværende KUF (i dag UFD). Skolen fikk da støtte til prosjektet Jenter på veven, som hadde som mål å stimulere jenters bruk av IKT. Senere har skolen blitt valgt til ENIS-skole (European Network of Innovative Schools) to ganger og vært deltaker i Fiberskoleprosjektet. Skolen er nå med i Pilot- prosjektet som skal avsluttes våren Fra modem til fiber Bruk av IT kan øke kvaliteten i undervisningen og gi en bedre tilpasset læringssituasjon for den enkelte. Bruk av multimedia med kombinasjon av tekst, lyd, bilder og video bidrar til rikere formidling av kunnskap, bedre motivasjon, økt innsats og større læringseffekt. Dette forutsetter en god teknologisk infrastruktur. e-norge 2005, Nærings- og handelsdepartementet Dette sitatet fra e-norge-planen sier i et nøtteskall hva skolen jobber mot og med når det gjelder pedagogisk bruk av IKT. Planen vektlegger også behovet for skikkelig infrastruktur. Uten et nettverk som fungerer og driftes på et profesjonelt grunnlag, og datamaskiner som fungerer, behøver man ikke engang snakke om digitale læringsarenaer eller digitale læringsmiljøer. I 1996 hadde skolen Internett-forbindelse gjennom én datamaskin med modem på ett lærerrom. I 1997 fikk skolen dobbel ISDN-linje til datarommet, men likevel gikk det svært tregt. En stor omveltning skjedde i 1999 da vi fikk en trådløs link til Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena, og 3 Mb Internett-forbindelse som senere ble oppgradert til 11 Mb (i praksis 5 6 Mb). Samtidig ble skolen kablet opp for første gang. Alle klasserom, grupperom og lærerrom fikk ett nettuttak. Vinteren år 2000 ble Åmot kommune og Rena skole (barneskole) og Åmot ungdomsskole valgt ut i Fiberskoleprosjektet. Først 5. september høsten 2002 kunne skolene demontere den trådløse linken og «skru på» fiberforbindelsen. For skolene var dette på mange måter en historisk dag. Vi har nå en svært rask fiberforbindelse som legger til rette for digitale læringsmiljøer. Slik som Fiberskoleprosjektet utviklet seg, fikk det mest fokus på selve Internett-forbindelsen gjennom fiber. Dette er en kompleks prosess som involverer svært mange aktører, og er på ingen måte en enkel prosess. Mange erfaringer som er gjort, vil kanskje komme andre skoler til gode. Gjennom Fiberskoleprosjektet og ved kommunale IKT-midler ble Åmot ungdomsskole kablet opp for annen gang og Rena skole kablet opp for første gang. Alle klasserom, mange grupperom og lærernes arbeidsrom har nå fem nettuttak.til svært mange rom måtte det også legges inn ekstra datauttak (strøm) for datamaskiner.alle datauttak og nettuttak er nå lagt i skinner. Første gang ble nettuttakene lagt i bokser som sitter på veggene. Det er ikke en optimal løsning siden boksene har lett for å falle av. Uninett-modellen Norske universiteter og høgskoler har gjennom flere tiår skaffet seg erfaringer i drift og vedlikehold av nettverk. For skolene i Åmot har det vært et mål å klone løsninger utviklet av Uninett. Tjenere er for eksempel delt inn i elevsegmenter 11

14 og lærersegmenter. Ruter er konfigurert etter råd fra Uninett, og det er lagt stor vekt på sikkerhet. Elevene logger seg på nettverket med brukernavn og passord.alle elever får e-postadresse av skolen. De kan sjekke e-posten uansett hvor de er. Rena skole og Åmot ungdomsskole har nå felles tjenere. Kommunens to grendeskoler har også mulighet til å bruke tjenerne. Begge tjenerne blir i løpet av høsten flyttet ned til rådhuset til et eget tjenerrom med kjøling, hvor det vil bli tatt backup hver natt. Dette er mulig fordi det nå er fiberforbindelse mellom rådhuset og skolene, så det vil ikke bli noe tap av hastighet. Disse løsningene er hensiktsmessige og gunstige med tanke på både enklere drift og økonomi. Svært mye av IKT-investeringene de siste to årene, bortimot 1 million kroner, har gått med til å bygge ut raskt Internett og hensiktsmessige nettverksløsninger for Rena skole og Åmot ungdomsskole. Operativsystem Skolen bruker Windows som operativsystem, og tjenerne kjører også Windows. Det foregår noe utprøving av Linux. Blant annet har elever på eget initiativ satt opp to Linux-tjenere. For å kunne utnytte gamle datamaskiner vil det bli prøvd ut terminaltjenerløsninger under Linux, etter forbilde fra Skolelinux-prosjektet. På denne måten kan vi øke maskintettheten ved skolen og få større muligheter til å skape digitale læringsarenaer. Det vil ikke i overskuelig framtid være aktuelt å forlate Windows som hovedplattform for skolen, blant annet på grunn av at skolens multimediesatsing er basert på Windows-produkter. Gamle og nye datamaskiner Skolen har de siste årene prioritert nettverk framfor kjøp av nye datamaskiner. Hvis man ikke hadde investert i nettverk og infrastruktur, kunne sikkert nesten alle lærere og elever hatt sin egen maskin. Vi har helt bevisst satset på nettverket framfor innkjøp av maskiner, og vi tror det har vært et fornuftig valg. Skolen har aldri hatt så mange datamaskiner som ønskelig, men holdningen har likevel vært at man må utnytte det man har.vi har ennå gamle, men oppgraderte Pentium 100-maskiner som rusler og går på skolens datarom, men som nå fases ut på grunn av nyinnkjøp. Mange av lærerne har bærbar datamaskin, og vi har i flere år satset på å ha noen kraftige bærbare datamaskiner som kan brukes til videoredigering «ute i felten». Vår erfaring har alltid vært at man ikke skal stirre seg blind på at det er for lite utstyr. Gjennom kreative løsninger må man utnytte det utstyret man har. Hvis man bare roper på utstyr uten å sette i gang, kan det bli svært lenge å vente. Når man går i gang og får satt ideer og prosjekter ut i livet, følger utstyret etter. Multimedia på nett Skolen har i flere år lagt ut «streaming» video på nettet. Dette krever store og kraftige tjenere, og datamaskiner til videoredigering må også være kraftige. Skolen har to digitale videokameraer, diverse utstyr til opptak av lyd og åtte digitale fotoapparater. Svært mye av dette utstyret har blitt kjøpt ved hjelp av sponsormidler skaffet til veie gjennom birkebeinerprosjektene, der elever dekker både rennet og rittet live på Internett. Digital læringsarena og nettbaserte læringsmiljøer I skolens Pilot-plan heter det blant annet: Skolen har nå blitt fiberskole. Dette gir oss unike muligheter til å videreutvikle og skape digitale læringsarenaer.vi vil legge vekt på å skape digitale produkter i et miljø der elever samarbeider på tvers av fag, klasser og skoler i et variert læringsmiljø. Produktene kan bestå av tekster, bilder, filmer og prosjektoppgaver. Vi vil satse på å bruke IKT i fagene og i prosjekter da vi tror at dette øker potensialet for læring og interessen for skolearbeid. Dette vil skape flere interesserte og motiverte elever. Skolen er inne i en fase der man ønsker å videreutvikle digitale og nettbaserte læringsmiljøer. Vi vil nå aktivt jobbe videre med dette med tanke på i mye større grad å forene bruken av elevenes hjemmedatamaskiner med skolenes maskiner. Må elevene nødvendigvis være på skolen når de skal jobbe med IKT? Elevene har nå mulighet til å logge seg på sitt område på skolens tjener hjemmefra. I flere fag på skolen brukes e-læringsverktøyet Classfronter, og digitale læremidler blir mer og mer tatt i bruk. 12

15 Kompetanse En viktig forutsetning for å kunne ta i bruk informasjonsteknologi i skolen er at lærerne har kompetanse i bruk av IKT i sine fag.ved Åmot ungdomsskole har lærere over flere år tatt etterog videreutdanning innenfor IKT i skolen. 13 av 22 lærere har formell IKT-utdannelse for lærere lengden på utdannelsen er fra et halvt år til to år. I dag blir man aldri utlært, så alle trenger å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap, og skolen må stadig sette fokus på hvilke områder vi trenger ny kompetanse på. I år tar fem lærere, fire av dem kvinner, kompetansegivende kurs i web-design. Skolens hjemmeside Skolen har i flere år lagt vekt på å ha en oppdatert hjemmeside. Gjennom tekst, bilder og film blir nyheter publisert og elevarbeider, prosjekter og aktiviteter beskrevet. For elevene er skolens hjemmeside svært viktig. I en undersøkelse blant elevene om skolens sterke og svake sider ble hjemmesiden sterkt framhevet som en positiv faktor. Det samme uttalte de om birkebeinerprosjektene. Birkebeinerprosjektene Gjennom birkebeinerprosjektene blir Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet dekket live på nettet. Elevene skriver, fotograferer og filmer det som skjer, og publiserer stoffet så fort de kan. De jobber i en sammenheng som er helt lik det virkelige livet i en travel avisredaksjon og en travel pressehverdag. Svært mange går inn på sidene, bortimot for årets ritt. eschola-bidrag Det europeiske skolenettet har tatt initiativ til eschola 2002, som skal synliggjøre og belønne nyskapende bruk av IKT i skolen. Fra 8. april til 9. mai 2002 kunne skoler fra hele Europa delta i konkurranser, utveksle erfaringer og presentere arbeid og aktiviteter som er gjennomført ved skolene. Vårt bidrag, som vi har kalt New and unique possibilities in the 21 century, gir et godt inntrykk av hvordan lærere og elever har arbeidet med multimedia i årets birkebeinerrenn og i arbeidet med Ungdomsavisa.Vi har filmet, skrevet om og intervjuet vinnere og deltakere fra OL i Salt Lake City og tidligere vinnere av Nobels fredspris. Skolehverdagen og IKT Når alt kommer til alt, er det i den vanlige skolehverdagen IKT bør inngå. IKT må komme inn som en naturlig del av undervisningen og læringen i forskjellige fag for alle elever. Men man kan også gi spesielle tilbud.ved vår skole kan elever på alle klassetrinn velge IKT tilvalg, og de har to muligheter: Teorigruppa, som får mye opplæring i programvare, digital fotografering og filming «Mekkegruppa», som skrur på og bygger datamaskiner Men for både skoler, elever og lærere er det inspirerende å strekke seg og prøve ut nye muligheter. Internett har forandret verden og skolene, og man har nå muligheter til å motivere og engasjere studenter på en helt annen måte enn før. Ungdomsavisa Ungdomsavisa er laget for og av ungdom. Initiativet har kommet fra Læringssenteret og Avis i skolen. Åmot ungdomsskole har i 3 år (1 måned hvert år) hatt redaksjonsansvaret for den nettbaserte avisen Ungdomsavisa. Skolen har de to siste årene hatt redaksjonsansvaret i desember måned og vektlagt å dekke utdelingen av Nobels fredspris. Vi har benyttet «birkebeinerkonseptet» med bruk av video, foto og rask publisering. 13

16 Ingen vei tilbake Trådløse og bærbare erfaringer fra Nesodden Ola Erstad, forsker ved ITU I denne artikkelen skal jeg forholde meg til erfaringer fra én skole en spesiell skole vil nok noen si, men samtidig en ganske gjennomsnittlig videregående skole i norsk målestokk. Overskriften «ingen vei tilbake» er et utsagn som rektor kom med for å oppsummere noen inntrykk han satt med etter at satsingen på bærbare maskiner og trådløst nett hadde begynt å feste seg. I dette lå det at skolen hadde brent en del broer som gjorde det umulig å vende tilbake til situasjonen før teknologien gjorde sitt inntog. Inntrykkene som jeg skal skissere, er dels basert på den følgeforskningen som er gjort ved skolen, men også på en rekke andre kilder der denne skolen er blitt beskrevet. IKT fremstilles ofte som en katalysator for endring. En skole med bærbare maskiner til alle elever og lærere, og et trådløst nett, skulle dermed representere det fremste for å få til skoleutvikling i informasjonssamfunnet. Men en slik utvikling er ikke selvsagt. Mange forhold må spille sammen, og det har aktivitetene ved Nesodden videregående skole vist. Noen av disse kriteriene for å lykkes, og ikke minst sentrale hindringer som man må være oppmerksom på, vil jeg trekke frem i det følgende. Slik sett er denne historien ingen suksesshistorie, men skolen har gjort en del erfaringer som andre kan lære av. Bakgrunn Høsten 1998 fattet Nesodden videregående skole og utdanningsavdelingen i Akershus fylkeskommune en viktig beslutning og tok konsekvensen av troen på at tilgjengeligheten til ny teknologi kunne skape nye forutsetninger for læringsarbeid i skolen. Fylket ønsket å satse tyngre på én skole for å få frem modellbeskrivelser og for å teste ut tekniske løsninger med tanke på fem nye videregående skoler som skulle bygges i løpet av de nærmeste årene. Det ble også innledet et samarbeid med ITU for kvalitetssikring og følgeforskning. Selv om teknologifokuset stod sentralt i den første fasen, var det pedagogiske betraktninger som var utgangspunktet. Gjennom en viss tid hadde skolen satt fokus på problembasert læring (PBL) og samarbeidsorientering som pedagogiske prinsipp man ønsket å satse mer på. På skolens læringsplattform har en av lærerne for eksempel laget egne moduler som forklarer metodikken og opplegget for PBL. Men på samme tid som IKTprosjektet kom i gang, ønsket man å omdefinere disse intensjonene til å gjelde elevaktiviserende arbeidsformer, for derigjennom å få økt fokus på det som skjer i klasserommet. Den nye teknologien ble definert som virkemiddelet for å få dette til. Sentrale begrep i koblingen mellom de pedagogiske visjonene og IKT var tilgjengelighet og fleksibilitet. Konsekvensen var at man satset på bærbare maskiner og et trådløst nett som optimale løsninger. I dagens situasjon har alle elevene (ca. 600) og lærerne (ca. 80) ved denne skolen hver sin bærbare datamaskin. Det trådløse nettet ved skolen gjør også at elevene kan ta med seg sin bærbare maskin og sitte hvor som helst på skolen og i en viss radius utenfor skolen og kommunisere over nettet. Noen suksesskriterier Nedenfor vil jeg kort referere noen erfaringer som jeg mener er viktige, fra den siste treårsperioden. Skoleutvikling er komplekst, og det er ikke mulig å ta med alt eller lage en oppskrift på hvordan skoler generelt skal lykkes. Som utgangspunkt vil jeg nevne to grunnleggende forhold som krever planlegging og gjennomtenkning fra skolens side når man skal sette i gang slike omfattende IKT-prosjekter. For det første gjelder det skolens strategi for å planlegge helhetlig med tanke på omstilling. Man må ha et uttalt pedagogisk siktemål og så legge strategier for alle elementer ved måten skolehverdagen organiseres og drives på, med integrering og bruk av teknologi som én av flere komponenter. For det andre gjelder det de økonomiske rammevilkårene som man baserer seg på i et langsiktig perspektiv. Det må til for å kunne gå fra avgrensede prosjektsatsinger til daglig virksomhet med ny teknologi som en naturlig del. Et problem i dagens situasjon er at fylker og kommuner har veldig ulik økonomi og mulighet til å støtte opp om slike skoleinitiativ. Skoler som Nesodden har i så måte vært «heldige» ved at de har fått ekstraordinære bevilgninger fra fylket til å sette i gang. Men over tid må man 14

17 basere seg på andre modeller, enten det gjelder omrokkeringer i eksisterende skolebudsjett, foreldrebetaling i stedet for å kjøpe bøker, leasing osv., eller kombinasjoner av flere modeller. Skolekultur Mange fremhever skolekulturen som et kjerneelement for å lykkes med omstillingsarbeid i skolen. Uten å ta tak i skolekulturen er det vanskelig å skape grobunn for omstillingsarbeid. Det er svært viktig at alle lærerne er med og involveres i vurderinger av pedagogisk bruk av IKT. Hvis det er splittelse i lærerkollegiet, er det stor sannsynlighet for at konstruktive prosesser ikke kommer i gang. En viktig oppsummering i et så stort prosjekt som dette dreier seg om den kritiske første fasen. Teknologien tar raskt mye av fokuset. Det er derfor svært viktig å komme i gang med en pedagogisk klargjøring av hvor man vil, før teknologitrykket blir for stort. Samtidig er det en erfaring at man kan planlegge i det uendelige uten å komme i gang med praktisk pedagogisk bruk av IKT. Man er nødt til å ta noen sprang og våge å bevege seg ut i ukjent terreng. Det er først når man setter seg ned med maskinene at man faktisk ser muligheter og begrensninger. Men uansett må det være en pedagogisk overbygning for hvorfor man ønsker å satse på bruk av IKT. Og her har ledelsen ved skolen et formidlingsansvar. Det er uhyre viktig at lærere og elever har klart for seg hvorfor man skal endre på læringsmiljøet og satse på bruk av IKT. I for stor grad har slike forsøk med økt bruk av IKT kommet som pålegg ovenfra. Det er viktig at de som blir berørt av dette direkte, får et eierforhold til å prøve ut de pedagogiske mulighetene som IKT kan innebære. Etter kort tid satset man ved denne skolen på å skape diskusjons- og refleksjonsfora der lærerne kunne utveksle erfaringer og diskutere den prosessen de var inne i. For å komme over en første forsøksfase er det utrolig viktig at slike fora etableres på skolen, og at man tenker på tvers av tradisjonelle seksjons- og faggrenser. I en initieringsfase må alle bidra i diskusjoner om hva som skal forbedres, hva nytt man skal satse på å gjøre, hva som er bra ved det man har, og som det skal satses videre på, og hva man kan slutte å gjøre. Skolekulturen ved Nesodden videregående skole var i utgangspunktet positiv. Men samtidig var lærerkollegiet delt i sitt syn på IKT-satsingen. Det satte sitt preg på diskusjoner og konkrete aktiviteter. Mens noen lærere bare så nye muligheter med bruken av teknologien, definerte andre de bærbare maskinene enten kun som et skrive- eller regneredskap, eller som et forstyrrende element iundervisningen. IKT-kompetanse Mangelfull IKT-kompetanse blant lærere blir ofte definert som et problem for å sette i gang IKTaktiviteter i skolen. Slik var det også ved denne skolen. Men i like stor grad fant vi at det også gjaldt for elevene, selv om det der var visse unntak. For å imøtekomme disse kompetansebehovene fikk elever og lærere innledningsvis hver sin CD-ROM med en selvinstruerende opplæringspakke, der de på egen hånd kunne prøve seg frem og komme i gang. Erfaringene etter en viss tid var at både lærere og elever relativt raskt fikk en trygghet i ferdigheter med bruk av IKT, mens det var større usikkerhet overfor de pedagogiske utfordringene som lå i dette. Det som er mest interessant når det gjelder kompetanseutvikling ved denne skolen, er at man har organisert mange små kurs som er nær knyttet til lærernes pedagogiske praksis. Poenget med disse kursene er at de foregår fortløpende når lærere melder sine behov. De krever ikke mye organisering og kan ofte holdes av andre lærere som arbeider ved skolen, og som har spesiell kompetanse. På denne måten får lærerne fortløpende det de trenger, og det gir et smidig system. En annen viktig erfaring har vært strategier for å få med seg de lærerne som blir hengende etter. Man setter av ekstra ressurser for å sørge for at de som blir hengende etter, får tilstrekkelig opplæring. Det krever at man er oppmerksom på alle lærernes kompetansenivå og setter krav til lærerne om teknisk kompetanse. Drift Man må ikke undervurdere den motstand som teknologien til tider representerer. Hvis teknologien ikke fungerer som den skal eller er svært ustabil, er det forståelig at lærere velger å ikke bruke disse ressursene. Man kan ikke basere seg på å måtte lage to undervisningsopplegg, ett med bruk av IKT og ett reserveopplegg i tilfelle noe skulle svikte. For Nesodden har det vært problem 15

18 med teknologien i visse perioder, og det har helt klart hemmet den pedagogiske bruken, særlig etter at prosjektet ble utvidet til å gjelde hele skolen. Spesielt var det Internett-tilknytningen som sviktet. I begynnelsen måtte man om en tjener som var sentralt plassert i fylkeskommunens lokaler for å komme på nett. Senere fikk skolen en egen ISDN-linje, som raskt ble overbelastet når elevene lastet ned en masse Mp3-filer o.l. I dagens situasjon har de en 2 Mb fastlinje, mens behovet er nærmere Mb. Erfaringene viser med all tydelighet at man ikke må undervurdere behovet for driftstøtte. Skolen gikk fra en situasjon med godt utstyrt datarom, som var greit å drifte, til en situasjon med bærbare maskiner og trådløst nett, som mildt sagt skapte store utfordringer på driftssiden. Skolen hadde allerede en person med eget ansvarsområde for dette. Men han hadde kun 50 % av sin stilling knyttet til skolen, den andre halvdelen brukte han på andre videregående skoler i fylket. De siste to årene har han hatt 75 % av sin stilling ved skolen og det resterende for fylket. I tillegg hadde han på lærlingkontrakt en elev som har fungert som en viktig ressursperson. Han er nå blitt tilsatt på heltid som IKT-assistent og er supplert med to lærlinger. På tross av utfordringene som er nevnt ovenfor, har prosjektet rent teknisk forløpt overraskende bra. Skolen har stort sett brukt standardprogramvare, og i utgangspunktet ble det kjøpt inn lite av fagspesifikk programvare. Etter hvert meldte behovet seg for slik programvare, og i blant annet formgivningsfag og i matematikk gikk man til innkjøp av spesielle program. Det var et viktig skritt for disse lærerne fordi teknologibruken på denne måten ble oppfattet som mer faglig relevant. I begynnelsen hadde ikke skolen en egen læringsplattform/lms (Learning Management System). Man ønsket først å komme i gang med å integrere IKT i undervisningen. Men etter som bruken av e-post og behovet for å sende og dele dokumenter økte, ble også behovet for en pedagogisk basert intranettløsning og læringsplattform større, og læringsplattformen «It s Learning» ble anskaffet. Erfaringene med dette er foreløpig gode i den forstand at det fungerer som et godt verktøy for å lagre og utveksle dokumenter og skape kommunikasjon. Aktørenes utbytte Hvordan opplevde så de ulike aktørene det å ta i bruk IKT på bred basis i skolen? Hvilke suksesskriterier syntes de var viktige? Det som avgjør om en slik satsing lykkes eller ikke, er i hvilken grad man får aktørene i skolen med i en utviklingsprosess, og at de oppfatter dette som meningsfylt. Ledelsen ved skolen har vært viktig for å sette i gang denne satsingen på bærbare maskiner og trådløst nett. De har hele tiden vært overbevist om at bærbare maskiner gir helt andre muligheter enn stasjonære, og at de bærbare passer bedre til å stimulere læringsaktiviteter i skolen. Ledelsen har satset tydelig på elevaktiviserende læringsmetoder for å få mer fokus på eleven og det som skjer i klasserommet. Et flertall av elevene rapporterer at de opplever at denne skolen har mer varierte arbeidsformer enn andre skoler, noe som skulle tyde på at man er på rett vei. Ledelsen må videre betrakte lærerne som lærende. Det innebærer at man tilrettelegger for kompetanseutvikling, skaper nettverk som stimulerer utvikling, o.l. Ledelsen må stå med rak rygg spesielt når motstanden vokser frem, og når tekniske eller økonomiske problemer melder seg. Lærernes utbytte Lærernes utbytte er nok svært blandet. De måtte lære seg å håndtere kaos og en ny og utrygg situasjon. Håndteringen av dette fungerte ulikt. Noen lærere følte at teknologitrykket ble for massivt, og de ble usikre og reserverte. Plutselig hadde de foran seg 25 elever som gjemte seg bak hver sin skjerm som læreren ikke hadde noen kontroll med. Noen reagerte med å be elevene legge vekk maskinene, noen fikk behov for klare retningslinjer for bruken, og noen så dette som en fantastisk ny ressurs med mengder av muligheter. I utgangspunktet kunne man ha forventet seg store ting med de teknologiske mulighetene som denne skolen fikk. Men heldigvis er dette en gjennomsnittsskole, slik at erfaringene representerer prosesser som de fleste skoler må forholde seg til. Det som synes å være et viktig suksesskriterium, og som lærerne ved denne skolen selv har fremhevet, er tid og mulighet til refleksjon og diskusjon. Ellers er lærernes utbytte knyttet til hvordan de teknologiske mulighetene utnyttes i forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. 16

19 Det som etter hvert har avtegnet seg som viktig, er at hver lærer finner ut hvilke kvaliteter teknologibruken har i forhold til andre ressurser, for eksempel bruk av bøker. Man må ikke nødvendigvis bruke teknologien til alt hele tiden. Eksamen har vært et viktig diskusjonstema på skolen, spesielt i noen av fagseksjonene, fordi den oppleves som en hindring for å kunne bruke teknologien så mye som man faktisk kunne ved denne skolen. I de fleste fag fikk elevene bruke sin bærbare maskin til eksamen, men ikke ha nett-tilkobling. Noen lærere inngikk samarbeid med Læringssenteret (LS) om å prøve ut alternative eksamensformer i noen fag der man har maktet å tilpasse eksamen til bruk av verktøyet, og ikke omvendt. For å få det til har samarbeidet med LS vært en viktig forutsetning. I dagens situasjon rapporterer alle lærerne en positiv holdning til satsingen på IKT, selv om enkelte fremdeles er skeptiske.skolen har dermed lykkes å få lærerne med i en utviklingsprosess, men det har tatt lengre tid enn forventet. Elevenes utbytte Som for lærerne varierer elevenes utbytte. En del av de skoleflinke elevene har vært engstelige for om de lærer nok med tanke på eksamen. Men alle elevene har likevel uttrykt tilfredshet med å få anledning til å bruke IKT så mye som de har. Når det gjelder karakterer, er det vanskelig å vurdere om bruken av IKT gjør spesielt utslag. Men skolen har selv gjort vurderinger av hvordan elevene gjør det på standardiserte prøver. I engelsk er det nå færre stryk og flere med 6 enn det de normalt har hatt, og i norsk gjør de det bedre enn landsgjennomsnittet. Blant de svake elevene finnes det eksempler på at de kan bli hengende etter ved at de blir opphengt i ikke skolerelaterte ting på datamaskinen. Men samtidig er det en rekke eksempler på at svake elever får nye muligheter. Når det gjelder trivsel, oppgir elevene at de er langt mer tilfreds enn tidligere, noe fylkets egne registreringer ved alle videregående skoler viser. Elevene uttrykker en viss utilfredshet med at det er så stor forskjell på hvordan lærerne takler den nye situasjonen. De sier at det er de faglig trygge lærerne som håndterer den nye situasjonen best, noe som også bekreftes av våre observasjoner. Det kan være skremmende av og til å sitte i en klasse og se hvordan klimaet skifter totalt fra én time til en annen, avhengig av læreren de har. Når det gjelder å bruke bærbare maskiner, mener elevene at de har fått bedre struktur på skolearbeidet. De slipper å forholde seg til mye papir, og alt kan organiseres i mapper. I begynnelsen da elevene fikk sin bærbare maskin og tilgang til det trådløse nettet, slapp de seg løs og hentet inn musikkfiler, chattet både i og utenfor skoletimene og spilte spill. For lærerne ble dette et problem, og skolen var nødt til å lage klarere retningslinjer for bruken av maskinene og nettet. På det pedagogiske området syntes en del elever at lærerne gikk for langt i bruk av prosjektarbeid. Problemet var at mange elever var usikre på hvorfor de skulle jobbe i prosjekt, og hvordan dette vil slå ut, siden de fremdeles hadde en tradisjonell eksamen. Foreldrenes inntrykk Foreldrene rapporterte i intervju at skolen i større grad fremstod som spennende i deres øyne enn det den hadde gjort tidligere. De som tidligere hadde vurdert å sende sin datter eller sønn til en annen skole, vurderte nå denne skolen som mer attraktiv. Foreldrene pekte på at de hadde kjøpt inn utstyr hjemme fordi de mente at elevene tidligere hadde fått for lite opplæring i bruk av IKT. Ut fra deres perspektiv ble skolen på denne måten mer i pakt med tiden. Det var også eksempler på at elever kontaktet sine foreldre, eller omvendt, i løpet av skoledagen pr. e-post. Foreldrene kunne nå gå inn på skolens hjemmeside og finne opplysninger om pågående prosjekter og hva som skjedde ved skolen. Det opplevde de som positivt. En slik støtte fra foreldrene har vært viktig for skolens satsing på IKT. Fagdidaktiske perspektiv Et viktig kriterium for utvikling over tid, etter at infrastrukturen er på plass, er at man må få tydeliggjort hvordan bruken av IKT forankres på ulike måter i ulike fag. Lærerne trenger noen som kan gi dem innspill om andre måter å bruke datamaskinen på. Her er erfaringsutveksling internt på skolen helt sentralt, enten ved at man informerer hverandre, eller ved at man legger prosjekter ut på intranettet slik at andre kan se hva man har gjort. Vi har også sett at bruken av IKT fungerer på ulike måter i ulike fag. Det er ikke bare avhengig av lærerkompetansen, men også av fagets egenart. Man kan derfor ikke lage en oppskrift som skal gjelde for alle fag. 17

20 Hva så? Man gir en skole optimale muligheter og sier: «Sett i gang!» Hva skjer? Som forventet vil noen se muligheter og sette i gang, mens andre blir usikre og reserverer seg. Er erfaringene fra Nesodden så spesielle at de i liten grad blir relevante for andre? Det er jo ikke alle som har anledning til å satse på bærbare maskiner til alle lærere og elever og et trådløst nett. Men det som gjør denne skolen spennende, er nettopp at man får prøvd ut noen muligheter som andre kan dra lærdom av. Og fordi dette er en gjennomsnittlig videregående skole, blir erfaringene mer relevante for andre og mer realistiske i og med at de omfatter både problemer man kommer opp i, og muligheter som skapes. I det foregående har jeg pekt på noen forhold som har vært en del av denne skolens utvikling de siste tre årene. Fremdeles står rektorens ord om ingen vei tilbake fast, selv om enkelte kunne ha ønsket seg ting annerledes i perioder. En erkjennelse som også avtegner seg ved andre skoler, er at endring og omstilling tar tid. Men det er viktig at skolen finner en balanse mellom å la ting ta tid i visse perioder, at endring får synke inn, og at man i andre perioder har en bevisst strategi for å presse frem omstillingstiltak, som på sikt vil skape forbedring i læringsaktiviteter og skolen som en lærende organisasjon. En massiv satsing på IKT gir selvfølgelig en god del muligheter som man ellers ikke ville ha fått. Men teknologien skaper ikke noe i seg selv. Det er i hvilken grad skolen makter å få i gang pedagogiske prosesser, som er avgjørende. Dels gjelder det synet på eleven som lærende, og dels hvordan man konkretiserer teknologibruk i forhold til eget fag. Prosessene ved Nesodden videregående skole har vist betydningen av å utvikle en strategi for å få skolen ut av en stivnet tankegang og struktur. Et annet vesentlig element er at man forankrer utviklingen i de enkelte fagområdene, og finner ut hva det er ved den brede betegnelsen IKT som oppleves mest relevant i forhold til ulike faglige aspekt. Problemet på det pedagogiske området er først og fremst å få både lærere og elever til å bryte med sin vante forestilling om læring og undervisning. Først når man får noen nye bilder og ser nye muligheter, vil man prøve noe nytt. Det er viktig at lærerne får tid og anledning til å snakke sammen, reflektere, utveksle erfaringer og føle ansvar for den utviklingen som skjer. Hvis ikke blir det uklart for alle om IKT har noen betydning eller er til noen hjelp i læringssammenheng.ved Nesodden videregående skole har vi sett at IKT har betydning for elevenes læring, men foreløpig er det mindre utslag å spore på elevenes karakterer, og mer på utviklingen av rammene for læringsvirksomhet. De fleste aktørene opplever at det skjer forbedringer i læringsmiljøet og vilkårene for hvordan læring foregår og stimuleres. Denne skolen peker vei mot morgendagens skole. 18

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003 Ola Erstad og Trude Haram Frølich 1 Bakgrunn PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Vibeke Guttormsgaard Marit C Synnevåg

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer