Samling om karriereveiledning og rådgiving. 20.oktober 2015 Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen

Transkript

1 Samling om karriereveiledning og rådgiving 20.oktober 2015 Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen

2 Tredeling 1. Fakta, historikk og definisjoner 2. Styrkingstiltak i utdanningssektoren, noen eksempler 3. Framtidas rådgiving og karriereveiledning

3 Fakta, historikk og definisjoner

4 Fakta om utdanning i Nord-Trøndelag Avdeling videregående opplæring Elleve offentlige videregående skoler: Spesialistskoler Distriktsskoler Store kombinertskoler To private skoler Ca elever Ca løpende lærekontrakter Ca. 120 opplæringskontrakter Ca. 900 voksne i vgo Ca. 700 lærebedrifter Mange elever velger yrkesfag Mange elevplasser på idrettsfag Mange elevplasser på musikk, dans, drama

5 Utdanningssektorens nye politiske målsettinger (vedtatt i fylkestinget juni 2015) 1. Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang. 2. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. 3. Fraværet i Nord-Trøndelag skal reduseres. 4. Området vurdering for læring skal styrkes.

6 Hva mener elevene om rådgivingstjenesten?

7 Hva er karriereveiledning?

8 Ulike perspektiv på karriereveiledning Et bredt og et smalt perspektiv i karriereveiledning Det brede: Alle karriereveiledningsaktiviteter Det smale: Selve karriereveiledningssamtalen (Professor Gunnel Lindh)

9 OECDs definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor.

10 OECDs definisjon forts. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser.

11 Kontaktlærere Psykologer Helsesøster Lærere Spes.ped.-koordinatorer OT Prester Næringslivet Karriereveiledere «Alle er karriereveiledere» (Konsekvensen av den brede definisjonen) Miljøarbeidere Miljøterapeuter NAV Formidlingskoordinatorer Sos.ped.-rådgivere PPT Karrieresenteret

12 Hva er rådgiving?

13 Begrepet «rådgiving» er også mye brukt i Norge. Elever i norsk skole har rett til nødvendig rådgiving. Gjennom sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving skal eleven få hjelp til å finne seg til rette på skolen og til å ta beslutninger knyttet til framtidige yrkes- og utdanningsvalg. Voksne som har rett til opplæring på grunnskolens område har rett til rådgiving etter opplæringslovens 4A-8. Rådgivningen skal kartlegge hvilket tilbud den voksne har behov for. Verken lærlinger eller voksne tatt inn til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3 har rett til rådgiving. Veilederforum.no

14 Arne Svendsruds Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv, 2015 Verktøybruk Tilnærming Rådgivning Tester Bruker tester, spørsmål etc. for å danne seg inntrykk, komme med vurderinger og råd Karriereveiledning Karrierelæring Tester brukt som utgangspunkt for samtale Overgang fra tester til arbeidsverktøy hvor veisøker er den aktive og jobber seg frem til valg Bruker tester, spørsmål etc. for å fremme refleksjon og læring hos veisøker Når målet er læring er det den som skal lære som må være den aktive, og da kreves det arbeidsverktøy som gir en mer tydelig læringssituasjon enn det som tester kan klare Karriereveilederens rolle har endret seg fra rådgivning, via veiledning til karrierelæring.

15 Styrkingstiltak i utdanningssektoren - Noen eksempler

16 Men aller først en problemstilling: Hva mener du er det aller viktigste tiltaket for å få flere elever og lærlinger til å gjennomføre opplæringen? A. I større grad bruke arbeidsliv/næringsliv i elevenes opplæring B. Øke ressursene til elevenes støttetjenester C. Samordne de støttetjenestene vi allerede har på en bedre måte D. Forbedre kompetansen til de som jobber i støttetjenestene

17 Styrking av oppfølgingstjenesten Ny organisasjonsmodell med organisering i fire fagteam: Namdal Steinkjer/Verran/Inderøy/Leksvik Verdal/Levanger Stjørdal/Meråker/Frosta Styrking av tjenesten med 200 % stilling Endring av benevnelse fra OT-koordinator til OT-rådgiver.

18 OT-tjenesten skal i større grad inngå i det sluttforebyggende arbeidet for elever- og lærlinger/lærekandidater. skal ha oversikt over alle i målgruppa. Ingen skal være ukjent. skal etablere kontakt med alle i målgruppa i form av dialog. Det er ikke tilstrekkelig bare med kontakt via brev, sms etc. skal informere foresatte til ungdommer under 18 år. Foresatte skal ha samme informasjon som ungdommen om rettigheter og muligheter. skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser.

19 Stor satsing på psykisk helse Tett samarbeid med BUP Forsterket skolehelsetjeneste: 200 % i videregående skole. Studium psykisk helsevern for barn og ungdom i skole: 10 studiepoeng Fjerde runde kjøres nå Barnehage og psykisk helse hos sped- og småbarn. 10 studiepoeng Oppstart januar 2016

20

21 Satsing på formidling: Formidlingskoordinatorer Ole Vig og Aglo: Grete Hanssen Verdal og Levanger vgs: Tormod Furunes Leksvik vgs: Torunn Kristin Sneeggen Steinkjer vgs og Mære lbs: Roger Lyngås Olav Duun og Grong vgs: Bent Robert Sæther Ytre Namdal og Val vgs: Marit Måøy Holm

22 Satsing på formidling: Formidlingskoordinatorer Arbeid på individnivå: Være pådriver og bidra til økt formidling av lærlinger og lærekandidater Koordinere oppfølging av søkere som ikke er formidlet til læreplass Systemarbeid: Bistå skolene i arbeidet med å rekruttere flere bedrifter og systematisere perioder med opplæring i bedrift for elevene Bidra til å øke kunnskapen om fagopplæring ved den enkelte videregående skole Videreutvikle nettverk og samarbeid mellom videregående skole, opplæringskontorene og arbeidslivet Bidra til partnerskapsavtaler med bedrifter og opplæringskontor

23 Satsing på gjennomføring Gjennomføringsstrategi Gjennomføringsprosjekt Flere midler til: Fraværsoppfølging Faglig styrking Generelt ekstra oppfølging av elever og lærlinger

24 Framtidas rådgiving og karriereveiledning

25 Ekspertutvalg om karriereveiledning Kunnskapsministeren har satt ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan den livslange karriereveiledningen kan styrkes. Utvalget er satt sammen av eksperter innenfor området, både med erfaring fra veiledning i skolen, karrierveiledning for voksne og karriereveiledning som fag. Utvalget ledes av fylkesmann Christl Kvam.

26 Budskap fra OECD Norge greier ikke å utnytte befolkningens kompetanse godt nok, og er heller ikke god nok til å utvikle den kompetansen som arbeidslivet har behov for. En av OECDs hovedanbefalinger er å utvikle et helhetlig system for livslang karriereveiledning for å sikre bedre tilgang til og kvalitet på karriereveiledningen i Norge.

27 Ekspertgruppen skal analysere status og utfordringer, og komme med forslag til forbedring på karriereveiledningsfeltet. Ekspertutvalget skal vurdere den samlede karriereveiledningstjenesten med sikte på å: 1) gi bedre tilgang til karriereveiledning for ulike målgrupper 2) styrke kvaliteten på tjenestene og 3) utnytte de samlede ressursene på en effektiv måte. Oppgaven inkluderer også hvordan gode elektroniske karriereveiledningstjenester i større grad kan bli en integrert del av det offentlige karriereveiledningstilbudet.

28 Partnerskap for karriereveiledning: Eksempler på utfordringer Karriereveiledning for lærlinger Karriereveiledning i ferier Små ressurser og små stillinger Ikke god nok samordning Får de med størst behov karriereveiledning? Cirka en av fire karriereveiledere mangler formalkompetanse

29 Partnerskapets hovedinnspill er: En nasjonal satsing er nødvendig for å profesjonalisere karriereveiledningsfeltet. Det må gis tydelig mandat og øremerkede midler til alle aktørene som skal bidra i arbeidet Entydig begrepsbruk og begrepsforståelse er en forutsetning for å videreutvikle feltet Det må snarlig etableres en nasjonal nettportal som supplement til øvrige karriereveiledningstilbud Det må stilles krav om formalkompetanse til alle karriereveiledere Kompetanseutviklingstilbud innen karriereveiledning må tilbys alle som arbeider med karriereveiledning, spesielt gjelder dette lærere som underviser i faget Utdanningsvalg Det må lovfestes rett til karriereveiledning for voksne og for lærlinger Karriereveiledningen i skolen må styrkes Fylkesvise karrieresenter, som de fylkesvise partnerskapenes operativ enhet, må etableres som likeverdig tilbud i alle fylker Tilskudd til de fylkesvise partnerskapene på fordeles etter en fordelingsmodell som imøtekommer fylkenes egeninnsats Karrieresenterets rolle som andrelinjetjeneste i skolen må bli mer tydelig

30 Men først en problemstilling til: Hvor viktig supplement vil digital karriereveiledning være til den ordinære karriereveiledningen i framtiden? Ranger på en skala fra 1 til 4? (1 = ikke noe viktig, 4 = Svært viktig)

31 Karriereveiledning i en digital verden delrapport fra Karriereveiledningsutvalget Delrapporten beskriver hva som finnes av karriereveiledning både fysisk og på nett, og kommer med noen anbefalinger for utviklingen av det digitale tilbudet

32 Karriereveiledning i en digital verden «Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase hvor blant annet arbeidsledigheten øker. Tilgjengelig karriereveiledning på nett vil være et kostnadseffektivt virkemiddel for å bidra til raskere omstilling og økt gjennomstrømming i utdanning. Tilgang til karriereveiledningstjenester av høy kvalitet er avgjørende i en tid der overganger skjer hyppig, og utdannings- og karrierevalg må tas gjennom hele livsløpet».

33 Karriereveiledning i en digital verden En e-veiledningstjeneste - for hele befolkningen veiledning via chat, telefon og mail bemannet med profesjonelle veiledere fra hele landet og alle sektorer også åpen på kveldstid og i helger

34 Karriereveiledning i en digital verden Et nettsted for hele befolkningen kvalitetssikret informasjon for de som skal ta valg knyttet til utdanning og arbeid refleksjonsverktøy og andre selvhjelpsressurser lenker til og samarbeid med andre relevante nettressurser i offentlig eie som nav.no og vilbli.no

35 Donald Hislop Managing and sharing knowledge ICTs and perspective making/taking (IKT og muligheten til å ta og skape perspektiv) ICTs and media richness (IKT og mediarikhet) ICTs and developing/sustaining trust (IKT og utvikling av tillit) HISLOP, DONALD: Managing and sharing knowledge, s

36 ICTs and media richness (IKT og mediarikhet) Ulike IKT-medier antas å ha forskjellig egenskaper i et kommunikasjonsperspektiv og ulik informasjonsrikhet (min forenklede figur): E-post Telefon Videokonferanse Ansikt til ansikt Økende informasjonsrikhet

37 Ei framtid med Bedre infrastruktur Bedre teknikk Bedre kommunikasjonskvalitet Effektivisering av tidsbruk Miljøbesparelser Langt flere digitale møter Men: Det kan være hensiktsmessig å etablere en sosial plattform på forhånd.

38 Til slutt

39 Arbeidslivet/næringslivet som en arena o o o o o Faget Prosjekt til fordypning Faget Utdanningsvalg Samarbeid skole arbeidsliv: o Utplasseringer o Elever o Lærere o Lektor 2-ordninger Fleksible opplæringsløp: o Innenfor ordinær 2+2-modell o Vekslingsmodell Entreprenørskap

40 Kunnskapsbasert framtidsplanlegging Forskning Statistikk Ekspertutvalget Stortingsmeldinger

41 Bærekraftig framtidsplanlegging Antall åringer (pr. 1. januar): Prognose MMMM (SSB juni 14) Økonomisk og ressursmessig Antall åringer: Prognose MMMM (pr. 1. januar)(ssb juni 14)

42 Og ikke minst framtidas karriereveiledning og rådgivning krever samarbeid og koordinering mellom mange instanser. Fjorårets forskningsrapport viser at det i dag gjøres mye godt arbeid, og at vi har et godt utgangspunkt for å møte framtida.