OPPSUMMERING AV ARBEIDSÅRET

Transkript

1 MELDING OM SENTERPARTIETS VIRKSOMHET 2006 OPPSUMMERING AV ARBEIDSÅRET 2006 var første hele året siden 1999 at Senterpartiet har sittet i regjering. Konklusjonen etter et drøyt års regjeringsarbeid sammen med Ap og SV er at Senterpartiet har fått gjennomført mye politikk etter ny kurs. Selv om det selvsagt også finnes nederlag som må bokføres så lenge vi sitter med 4 av 19 medlemmer i regjeringen. Senterpartiet sine viktigste saker da vi gikk inn i regjeringen var å snu utviklingen fra skattelette til velferdsutvikling, blant annet gjennom en skikkelig satsing på kommuneøkonomien og komme à jour med Nasjonal transportplan (NTP). Disse to sakene er kommet meget bra på plass selv om det fortsatt er mye som skal gjøres i løpet av hele stortingsperioden. Kommunene har ALDRI hatt så stor inntektsøkning på to år som i 2006 og Ved siden av økte rammeoverføringer fra statsbudsjettet på henholdsvis 5,7 og 3,5 milliarder har også regjeringen, med kommunal- og regionalminister Åslaug Haga, latt kommunene beholde langt mer av skatteinntektene enn det den forrige regjeringen gjorde. Denne bedringen av kommuneøkonomien har gitt kommunene helt andre muligheter til å utvikle omsorg, skole og andre kommunale oppgaver enn de hadde for tre år siden. I 2007 budsjettet har regjeringen med samferdselsminister Liv Signe Navarsete, brakt statsbudsjettet opp på NTP-nivå for vei og bane. Dette var et mål som få trodde var mulig å nå så raskt. Men også på samferdselssektoren gjenstår mye før vi er à jour med våre ambisiøse målsettinger. Det første som må skje er å ta igjen etterslepet i forhold til NTP. Dessuten er vi ikke à jour med bredbåndsutbyggingen. Ansvaret for dette ligger først og fremst i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, men Sp jobber selvsagt uavhengig av det maksimalt med å oppnå målsettingen om full bredbåndsdekning i Også våre to andre departement har oppnådd gode resultater i året som har gått. Landbruksoppgjøret ble det beste på mange år. Terje Riis-Johansen har ved gjentatte korsveier fått gjennomslag for vår tenkning om et landbruk i hele landet og har inntatt en langt mer offensiv holdning i forhold til WTO. Det er videre lagt et godt grunnlag for å gi landbruket en sentral rolle i den framtidige energiproduksjonen. I motsetning til den forrige regjeringen som satset på eksport av enkelte matspesialiteter, så har vi tatt grep for å koble lokal matproduksjon til en massiv reiselivssatsing i Norge. Det er ingen tvil om at det er store forhåpninger til en videreføring av partiets landbrukspolitikk og til jordbruksoppgjøret i På energisektoren har det vært svært stor aktivitet. Det er liten tvil om at den forrige regjeringen etterlot seg flere store utfordringer. En av disse er kraftsituasjonen i Midt-Norge, nye industriprosjekt er besluttet uten at planlegging av kraftoppdekningen er fulgt opp av tidligere regjeringer. Etter lange og harde drøftinger i regjeringen vedtok man utbygging av et moderne gasskraftverk på Mongstad med full CO2-rensing fra Dette er starten på utvikling av en renseteknologi som kan være grunnlaget for at Norge blir satt i førersetet internasjonalt innenfor det viktige miljøområdet. Det vil være en stor seier for klimautviklingen og en bekreftelse på at denne regjeringen tenker langsiktig miljøpolitikk. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og regjeringen har foretatt en historisk satsing innenfor fornybar energi ved å avsette et fond på 20 milliarder. Når dette er sagt er det også riktig å si at vi har fortsatt store utfordringer innenfor energiproduksjon, energibruk og klima framover. Regjeringen er også kommet meget bra i gang med sin målsetting om full barnehagedekning. Dette er en sak Sp har støttet helhjertet opp om og som viser at regjeringen holder hva den lover. 2 Et regjeringssamarbeid inneholder også noen nederlag og vi må innrømme at regjeringens politikk innenfor vern, rovdyr og sykehus er langt fra det som er Sps primærstandpunkt. Det samme gjelder regjeringens inntektsprofil i årets statsbudsjett. Dette må vi leve med og våre statsråder er, i tett dialog med stortingsgruppen, flinke til å sette ned foten når grensen er nådd. I all hovedsak er Sp fornøyd med oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen.

2 Politisk arbeid er også noe annet enn regjeringsarbeid og sentralstyret har hatt mange store saker oppe til diskusjon. Dette er saker som situasjonen i Afghanistan, finanspolitikk, støtteordninger for fornybar energi, forvaltningsreform, forvaltningsplan for Barentshavet, landbrukspolitikk, næringspolitikk, frivillighetspolitikk, stat-kirke og ikke minst skole- og omsorgspolitikk. Partiorganisasjon er også noe annet enn regjeringsarbeid og vi går inn i et kommunevalgår. Dette er på mange måter eksamen for Senterpartiets nye kurs. Det er nå folk skal si sin mening. Vi har hatt en omfattende mobilisering i organisasjonen via Framtida i fokus som var en aksjon for å høre hva folk mener om våre politiske prioriteringer. I underkant av 4000 mennesker har svart og konklusjonen fra den undersøkelsen gir det bildet vi hadde forventet. Nemlig at folk er opptatt av sine nære ting i lokalvalg. Det betyr at man er mest opptatt av skole, oppvekst og omsorg i tillegg til å ha sikre arbeidsplasser og god samferdsel i hele landet. Denne undersøkelsen har vært grunnlaget for en prosess hvor partiet gjennom flere runder har diskutert prioriteringer ved neste valg. Vi har hatt som utgangspunkt at man må spisse budskapet samtidig som folk må kjenne oss igjen. Det var til slutt ingen diskusjon om at OMSORG og NÆRING blir de to hovedsatsingene som hele partiet skal ha fokus på. I tillegg er det selvsagt slik at lokallagene har sine lokale valgprogram. Vi forventer at oppvekst, skole og frivillige organisasjoners arbeid vil komme igjen i mange Spprogram landet rundt. Det er viktig å holde trykk på at vi skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoner både lokalt og sentralt. Arbeidet i regjeringen går bra framover selv om man alltid kan håpe på at prosesser går raskere. Utover disse selvsagte sakene i et lokalvalg er det to saker vi ønsker å sette fokus på og det er miljø energi næringsdebatten og stat kirke. Vi ønsker å ta de enorme miljøutfordringene vi står overfor på alvor, men dette må ikke gå på bekostning av et aktivt og nødvendig næringsliv. Vi har arbeidet mye med å skape en balanse i dette og mener at vår miljøpolitikk er grønnere enn på lenge og langt foran de andre partiene samtidig som vi tar vare på næringslivet. Statskirkeordningen er oppe til debatt og vår holdning er at vi ikke vil bryte med den grunnlovsfestede statskirkeordningen. Vi mener den ordningen fungerer godt. Vi ser selvsagt behovet for en modernisering og demokratisering av ordningen, men vi mener det kan skje innenfor den lovstruktur vi har i dag. Ved siden av disse politiske diskusjonene som ligger i bunn for vårt valgkamparbeid har vi jobbet en god del med organisasjonen for å være bedre rustet til valgkampen. Vi har etablert noe vi kaller politiske verksted som skal være et levende verktøy hvor hele organisasjonen kan være aktivt med i arbeidet med å utvikle politikken innenfor hvert enkelt av de 16 politikkområdene som verkstedene er delt inn i. En annen nyetablering er en gruppe vi kaller Et Bredere Senterparti (EBS). Ideen med denne gruppa er å selge Sps politikk til et bredere lag av folket. Prosjektet er etablert med kommuner med over stemmeberettigde som målgruppe. I tillegg har man med en del kommuner med færre innbyggere, men som er av stor strategisk betydning for Sp. Oppslutningen i disse kommunene var ved forrige kommunevalg 2,4%. Målsettingen i 2007 er 3,6%. Utvalget ledes av Ola Borten Moe og arbeider med å tilpasse retorikk og politikk til denne målgruppen. Det understrekes sterkt at det ikke skal utvikles en egen Sp-politikk for disse kommunene. Spørsmålet er hvilken del av SP s politikk som slår best i disse kommunene. I Finland og Sverige har man vist at det går an å kjøre på gode senterpartisaker i store kommuner uten at det skader partiets distriktsprofil. Det er også etablert en del kontaktnett og grupper som skal bidra til å bedre og forenkle kommunikasjonen i partiet. Moderne teknologi skal nyttes for å forenkle de administrative rutinene slik at mer midler kan brukes til utadrettet kommunikasjon og politisk arbeid. I valgkampen som kommer vil vi selvsagt bruke maksimalt av sin innsats på å markedsføre vår egen politikk. Men det er også viktig å synliggjøre forskjellen til andre partier. 3

3 SENTRALSTYRET Leder: Åslaug Haga, Akershus 1. nestleder: Lars Peder Brekk, Nord-Trøndelag 2. nestleder: Liv Signe Navarsete, Sogn og Fjordane Styremedlemmer: Cecilie Hansen, Finnmark, Ola T. Heggem, Møre og Romsdal, Jørn Holene, Østfold, Per J. Jordal, Hordaland, Torunn Hovde Kaasa, Telemark, Anne Tingelstad Wøien, Oppland Senterkvinnenes leder: Inger Enger, Oppland (til mai 2006) (ikke landsmøtevalgt) Margaret Eide Hillestad, Oslo (fra mai 2006) (ikke landsmøtevalgt) Senterungdommens leder: Erlend Fuglum, Nord-Trøndelag (ikke landsmøtevalgt) Studieforbundets leder: John Dale, Hordaland (ikke landsmøtevalgt) Parlamentarisk leder: Magnhild Meltveit Kleppa, Rogaland (ikke landsmøtevalgt) Varamedlemmer: 1. Nils Aarsæther, Troms 2. Anita Utseth, Sør-Trøndelag 3. Jill Eirin Undem, Vestfold 4. Jon Øyvind Odland, Nordland 5. Tone Kringeland, Rogaland 6. Harald Buttedahl, Buskerud I Margaret Eide Hillestad sitt sykefravær fra høsten 2006 og ut året har Wenche Skallerud møtt som Senterkvinnenes leder i sentralstyret. Observatører: Senterpartiets sekretærforening: Anne Koht-Norbye Hovedorganisasjonen: Generalsekretær Ivar Egeberg (fra mars 2006), assisterende generalsekretær Oddvar Igland, administrasjonssekretær Inger Betsy Torp, informasjonsrådgiver Ragnar Kvåle, organisasjonsrådgiver Karoline Bjerkeset (fra juni 2006), redaksjonssekretær Anfinn Bernaas. Stortingsgruppas sekretariat: Anna Kristine Jahr Røine (til mars 2006) Sigbjørn Gjelsvik (fra mars 2006) Senterpartiets representant i Senterungdommens sentralstyre er Anne Tingelstad Wøien. Cecilie Hansen er vararepresentant. Senterpartiets representant i Senterkvinnenes styre er Torunn Hovde Kaasa. Ola T. Heggem er vararepresentant. LANDSSTYRET Sentralstyrets medlemmer 4 Fylkesledere: Peder Harlem, Østfold, Cathrine Amundsen, Akershus, Lars Rottem Krangnes, Oslo, Arnfinn Nergaard, Hedmark, Ivar Odnes, Oppland, Laila Tryde, Buskerud, Jill Eirin Undem, Vestfold, Lars Bjaadal, Telemark, Kristen Bjormyr, Aust-Agder Sigmund Oksefjell, Vest-Agder, Bjarne Kvadsheim, Rogaland, Sigrid Brattabø Handegard, Hordaland, Knut M. Olsen, Sogn og Fjordane, Ann-Kristin Sørvik, Møre og Romsdal, Randi Sollie Denstad, Sør-Trøndelag, Erik Seem, Nord-Trøndelag, Janne Sjelmo Nordås, Nordland, Ivar B. Prestbakmo, Troms, Vidar Lund, Finnmark.

4 To representanter for stortingsgruppa: På landsstyrets møte mars møtte Trygve Magnus S. Vedum og Ola Borten Moe. På landsstyrets møte august møtte Trygve Magnus S. Vedum/Per Olaf Lundteigen og Eli Sollied Øveraas. På landsstyrets møte november møtte Trygve Magnus S. Vedum og Ola Borten Moe. Tre representanter for Senterkvinnene: På landsstyrets møte mars møtte Margaret Eide Hillestad, Wenche Skallerud og Solveig Linge Stakkestad. På landsstyrets møte august møtte Elin Nordbø, Anne Berger og Bjørg Bergheim. På landsstyrets møte november møtte Elin Nordbø, Anne Berger og Randi Rønning. Tre representanter for Senterungdommen: På landsstyrets møte mars møtte Karoline Bjerkeset, Kjersti Bjørnstad og Alexander Fosse Andersen. På landsstyrets møte august møtte Kjersti Bjørnstad, Alexander Fosse Andersen og Ivar Vigdenes. På landsstyrets møte november møtte Tone Ravnås, Kjersti Bjørnstad og Alexander Fosse Andersen. To representanter for Sekretærforeningen: På landsstyrets møte mars møtte Anfinn Bernaas og Kåre Bjørnerås. På landsstyrets møte august møtte Anne Koht-Norbye og Anfinn Bernaas. På landsstyrets møte november møtte Anfinn Bernaas og Ebba Thorgersen. En representant for sametingsgruppa: På landsstyrets møte august møtte Olaf Eliassen. En representant for Samepolitisk Råd: Ingen har møtt. LANDSSTYRETS SAMLINGER Landsstyret har hatt 3 møter og behandlet til sammen 20 saker. Første møtet ble holdt mars på Vettre Hotell i Asker. Foruten politisk orientering og debatt hadde landsstyret til behandling Rammeplan valg 2007 og Kontingentutvalgets innstilling. Møtet avga følgende uttalelser: Fortsatt grunnlovsforankret folkekirke Offensiv satsing på fornybar energi Miljøhensyn er en forutsetning for næringsvirksomhet Landet treng eit samferdselsløft Landsstyrets andre møte ble holdt august på Vettre Hotell i Asker. Foruten politisk orientering og debatt hadde landsstyret til behandling Profilplattform valg Møtet godkjente Senterpartiets regnskap for Årsmelding for 2005 ble oversendt landsmøtet som melding om virksomheten. Landsstyret nedsatte valgkomite for landsmøtet Møtet avga følgende uttalelser: Et budsjett for fellesskapet Senterpartiet tar ansvar i en krevende energisituasjon Landsstyrets tredje møte ble holdt november på Vettre Hotell i Asker. Foruten politisk orientering og debatt hadde landsstyret til behandling Politisk profilplattform Valg 2007 og Handlingsplan Generalsekretær Ivar Egeberg og Sven Mollekleiv, leder i Frivillighet Norge, innledet til debatt om Frivillighetens plass i samfunnet. Partileder/kommunalminister Åslaug Haga orienterte om forvaltningsreformen som legges fram 8. desember. Møtet avga følgende uttalelser: 5

5 Vinn-vinn situasjonen i Trillemarka Fortsatt statskyrkje Senterpartiets skepsis til tjenestedirektivet er ikke svekket Fiskeriressursene tilhører fellesskapet SENTRALSTYRETS SAMLINGER M.V. Sentralstyret har hatt 16 møter med til sammen 92 saker på kartet. Oversikt over sakene er vist på side 17. Sentralstyret har løpende drøftet den aktuelle politiske situasjonen. Sentralstyret har lagt mer vekt på å drøfte linjevalg og langsiktig strategi. Sentralstyret har vedtatt følgende uttalelser: Et sterkt landbruk i hele landet Uttalelse om rovdyrforvaltningen Senterpartiet advarer mot å skille kirke og stat Uttalelsene gjengis som vedlegg til årsmeldingen. ARBEIDSUTVALGETS MØTER Arbeidsutvalget har bestått av: Leder: Åslaug Haga 1. nestleder: Lars Peder Brekk 2. nestleder: Liv Signe Navarsete I arbeidsutvalgets møter har for øvrig generalsekretær og ass. generalsekretær deltatt. Arbeidsutvalget har i løpet av 2006 hatt 170 saker til behandling fordelt over 30 møter. SENTERPARTIETS HEDERSMERKE ER I 2006 TILDELT: Magnar Lussand, Granvin i Hordaland Asbjørn Skjervold, Stjørdal i Nord-Trøndelag Birger Nygård, Tokke i Telemark Ingrid Schjelderup, Stavanger i Rogaland Gunnhild Vassbø, Bjerkreim i Rogaland SAMARBEIDET MED SENTERKVINNENE OG SENTERUNGDOMMEN Samarbeidet med Senterkvinnene og Senterungdommen ivaretas gjennom gjensidig styrerepresentasjon og gjennom en arbeidsdeling som bidrar til at vi i den felles ressursutnyttelsen oppnår størst mulig effekt for partiet. Begge organisasjonene får dessuten støtte gjennom at partiet dekker data-, sentralbord-, lønns- og regnskapstjenester. INFORMASJONSARBEIDET SP-VEVEN Sp-veven sine sentrale sider har i arbeidsåret vært preget av vektlegging av nyheter, med hyppig oppdatering av framsida. Sp-veven blir også hyppig brukt i det organisatoriske arbeidet i Senterpartiet med alt fra stillingsutlysinger til brosjyre-, bilde- og logonedlastninger. 6 Stortingsgruppa har også i arbeidsåret lagt ut betydelige mengder med politisk informasjon på Sp-veven, både når det gjelder fortløpende utlegging av pressemelding og kronikker fra representantene. De fleste fylkeslaga brukte i arbeidsåret sine internettsider som en nyhetskanal og som en viktig organisatorisk informasjonskanal. Mange lokallag oppdaterer selv sine hjemmesider, men fremdeles blir de fleste lokallagssider oppdatert med organisatorisk innhold av fylkessekretæren.

6 Partiet hadde også i år avtale med et firma som driver fortløpende søk på internett av saker som omtalte Sp eller våre mest sentrale politikere. Søkene ble så meldt inn til alle ansatte som ønsket denne tjenesten, både sentralt i Hovedorg, på fylkeskontora og i stortingsgruppesekretariatet. Disse søkene var viktige både for å holde oversikt over hvordan Sp framsto i media og som tilgang til saker for bruk på de ulike nivåer og sider av Sp-veven. Det ble lagt ned mye arbeid i 2006 med en ny portalløsning for alle nivå i Sp og Senterungdommen. Det ble også utviklet ny layout til den nye Sp-veven. I august/september ble de sentrale personer med mest internettansvar og fylkessekretærene kurset. Den nye portalen ble åpnet 24. oktober med nye sider for alle deler av Senterpartiet og Senterungdommen. I forbindelse med nyåpning ble alt innhold fra gamle Sp-veven konvertert inn i den nye løsningen. Dermed er alle deler av den nye Sp-veven fylt med innhold, men det trengs betydelig arbeid spesielt fra stortingsgruppesekretariatet, lokallaga og fylkeskontora før alle har gode og oppdaterte sider. Senterpartiets intranett (SPRINT) ble i arbeidsåret utviklet betydelig og nyåpnet i oktober. SPRINT er koblet til medlemsregisteret slik at alle medlemmer kan logge seg på via medlemsnummer. SPRINT har nå egne medlemssider og egne sider for hver av de ulike organ av tillitsvalgte, folkevalgte, ansatte og politiske verksteder. Sp-veven hadde i 2006 ca treff totalt pr mnd. INFORMASJONSFLYT I ORGANISASJONEN Det meste av informasjonsflyten i Sp går nå via nettet, både via mange e-postgrupper fra partikontoret og ved at fylkeslaga har bygget opp egne e-postgrupper til sine kontakter geografisk og temamessig. Regjeringsdeltakelsen har ført til nye utfordringer på koordinering av informasjonsflyt og mediahåndtering. Dette krever sterk koordinering mellom partikontoret, stortingsgruppa og regjeringsapparatet, noe som det ble lagt ned mye arbeid på i Det ble blant annet opprettet et fast møte hver mandag mellom rådgiverne i departementene, noen av statssekretærene, lederen og infomedarbeideren i stortingsgruppesekretariatet, generalsekretær og informasjonsrådgiver i hovedorganisasjonen, samt senterungdomslederen. Det er godt samarbeide mellom stortingsgruppa, partikontoret og Sp-folk i regjering for gode felles rutiner for informasjonsflyten internt i sp-familiens organisasjoner. Det er også godt samarbeid mellom de tre regjeringspartiene på informasjonsfronten, noe som spesielt kom til uttrykk gjennom den vellykkede fylkesvise presentasjonen av statsbudsjettet i oktober. Meldinger til sentralt om hva som skjer i det enkelte fylke har vært av varierende hyppighet og kvalitet. Fylkeslagene har i noen grad utvekslet erfaringer ved sendinger på tvers av fylkesgrensene med tips til aktiviteter og politikk. Telefonkonferanser med både fylkesledere og fylkeskontora er en viktig informasjonskanal internt og var hyppig brukt. Det er fast ukentlige telefonkonferanse mellom fylkessekretærene og partikontoret og jevnlige telefonkonferanser mellom partiledelsen og fylkeslederne. Det er også lagt vekt på telefonkonferanser mellom ulike deler av partiapparatet og regjeringsapparatet før framlegging av viktige saker fra Regjeringen. Informasjon (et informasjonsskriv om det viktigste som skjer i Sp sentralt (partikontoret, stortingsgruppa og regjering) ble sendt ca. annenhver uke til alle som har e-postadresse i Sps- og Senterungdommens medlemsregister, fram til oktober da ny Sp-vev ble tatt i bruk. Når et nytt nyhetsbrev er utviklet vil Informasjon bli tatt opp igjen. 7

7 SENTRUM Sentrum kom i 2006 med sju utgaver, en økning på én utgave fra året før. Etter omlegginga på nyåret 2002 er Sentrum en medlemsavis med hovedvekt på informasjon om arbeidet i partiorganisasjonen og aktuelle saker fra stortingsgruppa og Regjeringen. Avisa legger også vekt på å legge til rette for debatt om aktuelle politiske saker. Senterungdommen har hatt to sider under vignetten Ungt Sentrum i alle utgaver. Redaksjonssekretær Anfinn Bernaas har hatt det daglige praktiske arbeidet med avisa, mens generalsekretær Ivar Egeberg har vært ansvarlig redaktør, og de redaksjonelle hovedlinjene er trukket opp i samråd med han. Før Egeberg tok til i stillingen omkring 1. mars var fungerende generalsekretær Oddvar Igland ansvarlig redaktør. Produksjonsleder Ragne Borge Lysaker har satt avisa. Alle sju utgaver i 2006 er trykket i Nr1 Trykk/Media Øst Trykk på Mysen, på samme måte som i SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM POLITISKE PARTIER I NORD OG SØR Å sikre godt styresett er et hovedmål innenfor norsk utviklingspolitikk. For å styrke dette målet er Norsk senter for demokratistøtte (NDS) opprettet. I styret sitter en representant for hvert av de politiske partiene i Stortinget (fra Senterpartiet Helene Bank med Anne Marie Leirfall og Erlend Fuglum som vararepresentanter). Stortinget bevilget i millioner kroner til dette arbeidet som skal være rettet mot samarbeidsprosjekter først og fremst i våre hovedsamarbeidsland. Midlene fordeles etter søknad fra partiene til tiltak som skal bidra til kompetansebygging og bygging av robuste partiorganisasjoner. Senterpartiet har på tredje året hatt et samarbeidsprosjekt i Magu i Tanzania med lokalavdelinger av regjeringspartiet CCM og de to største opposisjonspartiene, CUF og CHADEMA. Dette er et prosjekt som gjennomføres på grasrota og hvor arbeidsformen er seminarer og studieringer. I arbeidsåret er det blitt avholdt i alt tre seminar. På de to første seminarene var det en videreføring av opplæringen i studieringmetodikk og gjennomgang av nytt studiemateriell med hovedvekt på godt lederskap. På disse to seminarene deltok Oddvar Igland og Anfinn Bernaas fra Hovedorg, i tillegg til prosjektkoordinatorene fra SpS. I løpet av 2006 har 60 personer fått opplæring i studieringmetodikk, og godt og vel 60 studieringer med 1200 deltagere er nå i gang. Temaet i disse studieringene er godt lederskap, godt styresett, kvinner og ungdoms deltagelse i politisk arbeid, politiske strukturer i Tanzania og hvordan påvirke politiske beslutningsprosesser. I november ble det arrangert et evalueringsseminar som også inkluderte besøk i seks av studieringene. På evalueringen deltok Nils Aarsæther, Anne Marie Leirfall, Appia Mkoba og Inger Bigum. Sekretariatsansvarlig i NDS, Astrid Thomassen, deltok også. I tillegg var ordfører i SpS sitt Representantskap, Jorunn Ringstad; fylkesstudielederne Ivar Finnesand og Rune Krogh; fylkessekretær Kjell Sverre Myrvoll, og to medlemmer fra Rauma Sp, Svanhild Dahle og Hanna Skamfer, med på evalueringen. Disse var i Magu som deltagere på den årlige studieturen til CAREs prosjekt i Magu. I 2006 ble denne studieturen kombinert med deltagelse på evalueringen av demokratiprosjektet. Søknad om fortsettelse av prosjektet i 2007 er innvilget. Ansvar for gjennomføring og framdrift av prosjektet er lagt til Studieforbundet. 8

8 MØTER OG ARRANGEMENTER TELEFONKONFERANSER Partiledelsen har hatt jevnlige telefonkonferanser med fylkeslederne. I løpet av året er det avholdt 9 telefonkonferanser. Sentralstyret har deltatt på 5 av disse. STRATEGIKONFERANSE Fredag 13. og lørdag 14. januar ble det avholdt strategikonferanse på Quality Airport Hotell Gardermoen. Deltakere på konferansen var sentralstyret, fylkesledere, stortingsgruppa, regj. apparatet og ansatte på Stortinget og i hovedorg. Tema på konferansens første dag var Veien videre for Senterpartiet i regjering. Innledninger ved partileder Åslaug Haga, parlamentarisk leder Magnhild Meltveit Kleppa og konst. generalsekretær Oddvar Igland. Statsbudsjettet for 2007 Senterpartiets hovedutfordringer. Innledning ved stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen. På konferansens andre dag var hovedtemaet Valg Partiets hovedprofil mot valget i 2007; Levende lokalsamfunn. Innledning ved Lars Peder Brekk. Lokal handlefrihet utfordringer for Senterpartiet. Innledning ved Kristin Sørheim, ordfører i Tingvoll og medlem av Lokaldemokratikommisjonen og Nils Aarsæther, sentralstyremedlem og professor ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning, UiT. ORDFØRERKONFERANSE I forkant av KS sin ordførerkonferanse ble det avholdt ordførerkonferanse 22. mars på SAShotellet i Oslo. Tema på konferansen var: Veien videre med Senterpartiet i regjering. Innledning ved partileder og kommunalminister Åslaug Haga. Nytt inntektssystem! om Senterpartiet vil at kommunen skal være et redskap for å skape og utvikle gode lokalsamfunn. Innledning ved Bjarne Jensen, adm. direktør i Kommunekreditt og kommentar ved Ivar B. Prestbakmo, ordfører og leder av Senterpartiets kommunalutvalg. Senterpartiet og KS ordførerkonferanse; - konsultasjonsordning, kommuneøkonomi og forvaltningsreform. Innledning ved Odd Arild Kvaløy, nestleder i KS. FYLKESLEDERKONFERANSE I forkant av landsstyremøtet 11. mars ble det avholdt fylkesledersamling på Vettre Hotell i Asker. Tema på samlingen var: Fylkesleder Senterpartiets fremste tillitsvalgte på fylkesplan ved partileder Åslaug Haga Fylkesleders samspill med fylkessekretær ass. generalsekretær Oddvar Igland juni ble det avholdt fylkesledersamling på Voksenåsen Kurs- og konferansehotell i Oslo. Tema på samlingens første dag var Den politiske situasjonen. Partileder Åslaug Haga og generalsekretær Ivar Egeberg innledet om Rød/grønn flertallsregjering oppsummering etter et drøyt halvår, Hovedutfordringer fram mot 2007 og 2009, Senterpartiets profilplattform valg Tema andre dag var Partiorganisasjonen i arbeid. Generalsekretær Ivar Egeberg innledet om Kommunikasjonsstrategi og organisasjonsutvikling. Fylkesleder Knut M. Olsen innledet om Fylkeslederrollen erfaringer og vurderinger. FYLKESSEKRETÆRSAMLING I tilknytning til skoleringssamlingen på Vettre mai ble det avholdt samling for fylkessekretærene. Tema på denne samlingen var valgkamporganisering. 9

9 STUDIETUR/MEDARBEIDERKONFERANSE I tidsrommet august var de fleste av Hovedorganisasjonens ansatte i Akersgt. og i fylkene på studietur/medarbeiderkonferanse til Dublin. Turen ble finansiert ved midler fra sekretærforeningen, Hovedorganisasjonen og egenandeler. Det faglige programmet på samlingen var i sin helhet knyttet opp til Senterpartiets valgorganisasjon 2007 med innledninger og gruppearbeide. VERDENS MILJØDAG 2006 Senterpartiet markerte dagen både sentralt og lokalt. Den sentrale markeringa fant sted på Blaafarveværket 8. juni 2006, i et samarbeid mellom Senterpartiet i Buskerud og Vestfold og Senterpartiets Studieforbund. Tema var kulturlandskapet, og hovedinnledere var landbruksminister Terje Riis-Andersen og reiseguru Jens A. Riisnæs, kjent fra NRK. Dagen ble også som vanlig benyttet av flere lokallag til å samle inn penger til CARE Norges landsbygdutviklingsprosjekt i Magu i den nordvestlige delen av Tanzania. Gledelig er det nå at også mange lokallag og fylkeslag samler inn penger på årsmøtene. En innsamlet krone til prosjektet utløser 9 kroner i NORAD-midler. I meldingsåret har 15 Sp-medlemmer og sympatisører besøkt prosjektområdet. Reisene har vært finansiert gjennom stipend, NORAD-midler og egenfinansiering. Deltakerne har kommet tilbake med en styrket overbevisning om at midlene blir brukt til et godt og bærekraftig prosjekt som kommer en fattig landsbygdbefolkning til gode, og har vist seg å være gode ambassadører for prosjektet etter at de kommer hjem. Dette prosjektet er hjelp til selvhjelp, og resultatene er en større trygghet i hverdagen for de som deltar i prosjektet, ikke minst gjennom spare- og lånevirksomheten CARE gir opplæring i. Mer informasjon om prosjektet finnes i studieforbundets årsmelding og på hjemmesida. UTVALGSARBEIDE/ARBEIDSGRUPPER ET BREDERE SENTERPARTI Ola Borten Moe, LEDER Kjersti Toppe, Hordaland Terje Riis-Johansen, Telemark Marius Holm, Oslo Per Jordal, Hordaland Tone Ravnås, Rogaland Irene Lange Nordahl, Troms Ivar Vigdenes, sekretær Mandat: Formål Arbeidsgruppa har et todelt, men delvis også overlappende formål. For det første skal gruppa arbeide med tiltak for å sikre økt oppslutning for partiet fram mot kommunevalget i For det andre går arbeidsgruppas formål ut over dette gjennom at man også skal arbeide med strategier for vekst for partiet også på lang sikt. Tiltak En vesentlig del av gruppas arbeid rettes inn mot å se på profiljusteringer partiet kan foreta for å sikre seg en bredere appell i den norske befolkning. De områdene hvor partiet fra før av har en klar, tydelig og velkjent politikk skal ikke nedprioriteres verken arbeids- eller profileringsmessig som en følge av dette. Poenget for gruppa blir å utvide den tydelighet partiet viser i for eksempel distriktssaker til også å gjelde politikkområder hvor partiet er mindre kjent. For å få dette til vil både endret profilering av allerede vedtatt politikk, men også produksjon av ny politikk stå sentralt. I arbeidet med profilering fram mot kommunevalget skal gruppen både høste erfaringer fra noen større vekstkommuner hvor lokalpartiet har lyktes, men også gjennom studietur til våre nære naboland. Partiets strukturpolitikk generelt vil komme til å stå sentralt i arbeidet. 10

10 Organisering Arbeidsgruppa rapporterer direkte til partiets arbeidsutvalg og forankrer sitt arbeid der. Det opprettes en midlertidig stilling som prosjektsekretær i Senterpartiets Hovedorganisasjon i perioden 1.januar til 1.oktober, med hovedoppgave å understøtte gruppas arbeid. Vedkommende svarer direkte til gruppas leder. Det forutsettes at gruppas og prosjektsekretærens arbeid samordnes med partiets øvrige administrative og politiske apparat. Utvalget ble oppnevnt på sentralstyrets møte 18. november, og har således først startet opp med sitt arbeide i KOMMUNALUTVALG Ivar B. Prestbakmo, Troms - leder Janne Sjelmo Nordås, Nordland Vigdis Hjulstad Belbo, Nord-Trøndelag Bjarne Kvadsheim, Rogaland Ellen Løchen Børresen, Østfold Knut A. Austad, Aust-Agder Trygve M. S. Vedum, Hedmark Dag Henrik Sandbakken, KRD Oddvar Igland, sekretær Utvalget har først og fremst drøftet sentrale saker som partiet har hatt ansvar for i Regjeringen. Dette gjelder: * Forvaltningsreformen * Nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner * Kommuneøkonomiproposisjonen * Interkommunalt samarbeid Utvalget har avholdt tre møter i løpet av året. I november gikk utvalget over til å fylle funksjonen som politisk verksted for kommunal- og regionalpolitikk. NORDOMRÅDEUTVALG Alf Ivar Samuelsen, Nordland - leder Irene Lange Nordahl, Troms Cecilie Hansen, Finnmark Lars Peder Brekk, Nord-Trøndelag Liv Monica Bargem Stubholt, UD Anita Utseth, OED Lars Gjemble, sekretær Utvalget har gjennomført til sammen 5 fysiske møter og telefonmøter i Fokus har vært på å utmeisle hva som er Senterpartiets viktigste politikk i nord og å diskutere dette. Våren 2006 ble i hovedsak brukt på å følge prosessen rundt regjeringens forslag til forvaltningsplan av Barentshavet - hvor utvalget gjennom dets medlemmer var med å legge grunnlaget for kompromisset i regjeringen på dette området; en fornuftig balansegang mellom næringsformål og miljøformål. Partiorganisasjonen ble utfordret til å komme med innspill i løpet av sommeren til en nordområdestrategi, og høsten ble brukt til å jobbe tett opp mot arbeidet i regjering rundt regjeringens nordområdestrategi. Utvalget har vært opptatt av å koble seg på prosesser som skjer i Nord-Norge; derfor har man hatt et av møtene i Tromsø i forbindelse med en nordområdekonferanse der - og et annet av møtene i Kirkenes; hvor det ble fokusert ekstra på forholdet mot Russland. Utvalget jobber videre inn i

11 UTVALG TIL Å VURDERE ORGANISERING AV KONTINGENTINNKREVING OG VERVEARBEID. Cecilie Hansen, Finnmark - leder Øydis Rydland, Hordaland Ole Tom Ophus, Hedmark Leidulf Gloppestad, Senterungdommen Inger Betsy Torp, sekretær Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget var forslag fra Oppland Senterparti til landsmøtet 2005 om etablering av ens kontingent for alle medlemmer og sentral innkreving. Landsmøtet vedtok å oversende forslaget til sentralstyret med anmodning om at det oppnevnes et utvalg til å vurdere organisering av kontingentinnkrevingen og vervearbeidet i partiet. Utvalget fikk som mandat å vurdere dagens rutiner for kontingentinnkreving og verving i hele partiorganisasjonen, samt å fremme forslag til tiltak som kan bidra til mer effektiv innkreving og verving. Utvalget avga sin innstilling 15. januar VALGKAMPGRUPPE I mars trakk landsstyret opp hovedrammene for partiets arbeid fram mot kommune- og fylkestingsvalget ved å fastlegge noen overordnede mål og strategier, samt å omtale de mest sentrale virkemidlene. Et av virkemidlene var å oppnevne ei organisatorisk valgkampgruppe. Dette lå til grunn for at partiets arbeidsutvalg i møte 5. april oppnevnte ei valgkampgruppe med følgende sammensetning: Ivar Egeberg (leder), Oddvar Igland, Ann-Hege Lervåg, Ole Tom Ophus, Solveig Lysaker, Sigbjørn Gjelsvik, Anne Marie Leirfall og Hilde S. Grønhovd. Utvalget fikk i oppdrag å legge fram forslag til organisatoriske rammer for partiets foreberedelse og gjennomføring av valgkampen i Gruppa avholdt seks møter, herav tre pr. telefon og avga innstilling 19. oktober. POLITISKE VERKSTEDER I løpet av arbeidsåret ble det besluttet å opprette politiske verksteder som ledd i å bedre partiets politiske aktivitet både fram mot valget og på lenger sikt. Dette er 16 forskjellige verksteder som hver for seg tar jobber med ulike politikkområder. Senterpartiet har behov for å markere seg på flere politikkfelt og komme med de gode løsningene på utfordringene som samfunnet står overfor i dag, og verkstedene er en viktig brikke i denne prosessen. De fleste verkstedene ledes av stortingsrepresentantene med sine respektive fagfelt og gruppene består av ressurspersoner fra partiet med interesse og kompetanse på de ulike feltene. Hvert politisk verksted har i tillegg ei referansegruppe som kommer med tilbakemelding til verkstedet på arbeidet som gjøres. Regjeringsapparatet er koblet til sine fagfelt i verkstedene og sentralstyret gjør vedtak om politikken som utvikles. Arbeidet foregår stort sett elektronisk og gjennom intranettet SPRINT. De overordnede målene med de politiske verkstedene er: Politikkutvikling og kontinuerlig politisk prosess. Utarbeiding av et helhetlig politisk dokument som dekker de fleste politiske områder. Engasjere flere i det politiske arbeidet. Rekruttering av flere dyktige politikere. Binde Senterpartiets organisasjon tettere sammen. Fram mot valget blir verkstedene viktige i å utarbeide saker og argumentasjon, men også i arbeidet med løpende saker i storting og regjering. Verkstedene skal også peke på hvilke utfordringer de mener partiet nå bør ta tak i på sikt på de ulike politikkområdene. Verkstedene ble nedsatt i desember 2006 og skal fungere fram til etter valget for deretter å evalueres. 12 ARBEID OG SOSIAL/NAV Dagfinn Sundsbø, leder Kristen Rusaanes, sekretær

12 Torunn Hovde Kaasa, Telemark, sentralstyret Per Inge Bjerknes, Østfold Randi Sollie Denstad, Sør-Trøndelag Rita Roaldsen, Troms HELSE OG OMSORG Rune Skjælaaen, leder Lars Gjemble, sekretær Geir Lahnstein, Oslo Jon Øyvind Odland, Nordland Helga Nygård, Hordaland Ragnhild Aarflot Kalland, Møre og Romsdal SKOLE, FORSKNING OG OPPVEKST Inger Enger, leder Vanja Stenslie Krakk, sekretær Jan Stolp, Buskerud Jill Eirin Undem, Vestfold Wenche Skallerud, Troms Knut M. Olsen, Sogn og Fjordane FISK Lars Peder Brekk, leder Camilla Carlsson, sekretær Nils Myklebust, Sogn og Fjordane Hege Solbakken, SMK Sammy Olsen, Hordaland Hans Petter Meland, Nordland Einar Frismo, Nordland Fredd Willsgård, Troms Geir Iversen, Finnmark LANDBRUK Lars Peder Brekk, leder Knut Nordmo, Nordland Per Olaf Lundteigen, Stortinget Trude Nøst, Nord-Trøndelag Kåre Gunnar Fløystad, Aust-Agder Cecilie Hansen, Finnmark, sentralstyret Sigrid Hjørnegård, LMD FORSVARSPOLITIKK Alf Ivar Samuelsen, leder Lars Gjemble. sekretær Johan J. Jakobsen Irene Lange Nordahl, Troms Ole Gustav Narud, Hedmark Oddvar Bjørnsen, Troms Per Rune Vereide, Sogn og Fjordane Jens Sveaas, Buskerud UTENRIKSPOLITIKK med vekt på FN, BISTAND, EU, EØS Alf Ivar Samuelsen, leder Helene Bank, sekretær Cathrine Amundsen, Akershus Anne K. Grimsrud, Buskerud FINANSPOLITIKK Per Olaf Lundteigen, leder Bjørn Hunderi, sekretær Tor Erik Baksås, Telemark Ivar Egeberg, Akershus Bjørn Arild Gram, FD Endre Skjørestad, Rogaland Jørgen Holte, Møre og Romsdal 13

13 ENERGI OG MILJØ Ola Borten Moe, leder Magnhild Strand, sekretær Frode Gjerde, Sogn og Fjordane Ole Helmer Engelien Bjørlien, Oppland Nils Aarsæther, Troms, sentralstyret Anne Tingelstad Wøien, OED NÆRINGSPOLITIKK Lars Peder Brekk, leder Camilla Carlsson, sekretær Lillian Hatling, Oslo Sverre Kværner, Akershus Ola S. Apeland, Rogaland Kristen Bartnes, Hedmark Anne Irene Myhr, Nord-Trøndelag Sigmund Oksefjell, Vest-Agder KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK Kommunalutvalget brukes her. Ivar B. Prestbakmo, Troms, leder Oddvar Igland, sekretær Janne Sjelmo Nordås, Nordland Vigdis Hjulstad Belbo, Nord-Trøndelag Bjarne Kvadsheim, Rogaland Ellen Løchen Børresen, Østfold Knut A. Austad, Aust-Agder Trygve Magnus Slagsvold Vedum, Stortinget SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR Steinulf Tungesvik, leder Johannes Rindal, sekretær Eli Sollied Øveraas, stortinget Johannes Rindal, Oppland Kristi Kaupang Galleberg, Vestfold Arne Bergsvåg, Rogaland Martin Skramstad, Hedmark KIRKE, KULTUR, FOLKEHELSE OG FRIVILLIGHET Erling Sande, leder Vanja Stenslie Krakk, sekretær Lars Rottem Krangnes, Oslo Ivar Odnes, Oppland Sigrid Straand, Telemark Ivar Egeberg, Akershus Karin Johansen, Troms INTEGRERING OG INNVANDRING Trygve Slagsvold Vedum, leder Kristen Rusaanes, sekretær Else Marie Stuenæs, Akershus Elisabeth Limkjær Leifsen, Aust-Agder Ellen Nordtun, Rogaland Anne Grete Normann, Troms JUSTISPOLITIKK Per Jordal, leder Erling Sande, Stortinget Kåre Hanken, Møre og Romsdal Ingebjørg Haug, Vestfold Audun Lågøyr, Akershus 14

14 ROVDYR Merete Furuberg, Hedmark, leder Ole Tom Ophus, Hedmark, sekretær Erlend Fuglum, Nord-Trøndelag Karin Galaaen, Sør-Trøndelag Kjell-Sverre Myrvoll, Troms ØKONOMI Årsregnskapet for Senterpartiets Hovedorganisasjon for 2006 godkjennes av landsstyret iht. Senterpartiets lover. Resultatet for hovedorganisasjonen for 2006 er et overskudd på kr Sentralstyret hadde budsjettert med et overskudd på kr , og resultatet er således kr dårligere enn budsjettert. På inntektssiden er det svikt i økonomiaksjonsposten med vel kr Dette skyldes at man først sendte ut giro i desember-nummeret av Sentrum, og en del av pengene kommer derfor først inn i Ellers er inntektspostene omtrent som budsjettert. På kostnadssiden er man noe over budsjett. Det er noe overskridelser på kopiering, som skyldes bytte av kopimaskiner når hovedorganisasjonen flyttet. Lønnsområdet er totalt sett omtrent på budsjett. Andre driftskostnader er noe over budsjett. Dette skyldes blant annet noe større kostnader knyttet til flyttingen av hovedorganisasjonen fra Kristian Augusts gate til Akersgata. I tillegg kommer en del ekstra kostnader knyttet til infrastruktur for de nye nettsidene til Senterpartiet, som vi drifter selv. På prosjektsiden er man omtrent på budsjett, men med enkelte overskridelser på noen poster. Landsstyremøter er vel litt over kr over budsjett. Dette skyldes tre landsstyremøter med overnatting, mot to tidligere. Alle ansatte i hovedorganisasjonen og fylkessekretærene var på kombinert studie- og velferdstur til Irland, etter vedtak i sentralstyret. Turen var et spleiselag med sekretærforeningen. Det er også godt over kr i merkostnad på reisekostnader medarbeidere. Dette skyldes økt reisevirksomhet fra sekretariatets side. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Arbeidsmiljøet anses som godt. Totalt sykefravær siste år har 3,28 %. Det har vært to uttak av avtalefestet pensjon (AFP). Senterpartiets Hovedorganisasjon har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Hovedorganisasjonen har 13 medlemmer i styret. Av disse er 7 kvinner og 6 menn. Av ansatte i hovedorganisasjonen og fylkessekretærene er 15 kvinner og 14 menn. Virksomheten medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Sentralstyret mener at informasjonen gitt her gir en rettvisende oversikt over Senterpartiets Hovedorganisasjons eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Partiet har etter årets resultat en egenkapital på kr Dette er i tråd med vedtatt økonomiplan for perioden

15 Følgende diagram kan illustrere hovedorganisasjonens egenkapitalutvikling siden 1991: FYLKES- OG LOKALLAG Senterpartiet har lokallag i de fleste av landets kommuner og Senterungdommen har 449 lokallag. I Senterpartiet er det registrert medlemmer pr Det er fylkeskontorer i alle fylker. Disse bemannes med fylkessekretærer og i tillegg er det ansatt ungdomssekretær eller kontormedarbeider ved flere av kontorene. Fylkessekretærer ved utgangen av 2006 er: Østfold: Anne Koht-Norbye Akershus: Anne Ingebjørg Enge Oslo: Johannes Rindal Hedmark: Ole Tom Ophus Oppland: Mona Nicolaysen Buskerud: Solveig Lysaker Vestfold: Arne Limkjær Telemark: Sveinung Leikvoll Aust-Agder: Bjørg Haaland Bjørnstad Vest-Agder: Gunhild Laukvik Rogaland: John Norland Hordaland: Øydis Rydland Sogn og Fjordane: Per Rune Vereide Møre og Romsdal: Ebba Thorgersen Sør-Trøndelag: Kåre Bjørnerås Nord-Trøndelag: Rune Hjulstad Nordland: Ann-Hege Lervåg Troms: Kjell Sverre Myrvoll Finnmark: ikke besatt SEKRETARIATET Sekretariatet har ved utgangen av året denne bemanning: Generalsekretær: Ass. generalsekretær: Administrasjonssekretær: Informasjonsrådgiver: Organisasjonsrådgiver: Redaksjonssekretær: Økonomi-/IT-driftskoordinator: Produksjonsleder: Kontorsekretær: Kontorsekretær: Ivar Egeberg Oddvar Igland Inger Betsy Torp Ragnar Kvåle Karoline Bjerkeset Anfinn Bernaas Anders Graven Ragne Borge Lysaker Kari Smedholen Inger Mai Korsmo 16

16 FLYTTING TIL NYE LOKALER Fredag 3. mars flyttet Senterpartiets Hovedorganisasjon fra Kristian Augustsgt. 7B til nyoppussede lokaler i Akersgt. 35. SAKLISTE TIL SENTRALSTYRET 2006 SAK NR. 1. Politisk drøftelse Eventuelt (telefonmøte) 3. Protokoller Politisk drøftelse 5. Profilplattform valg Rammeplan valg Retningslinjer for nominasjonsprosessen valg Landsstyremøte mars Fordeling av valgkampmidler mellom Senterpartiets Hovedorganisasjon og stortingsgruppa 10. Referater. 11. Finnmark Senterparti. 12. Forvaltningsreformen høringsnotat 13. Rammeplan valg Politisk drøftelse (telefonmøte) 15. Eventuelt 16. Ansettelse av generalsekretær (telefonmøte) 17. Landsstyremøte mars Tilskudd til studietur for ansatte. 19. Kontingentutvalgets innstilling. 20. Referater. 21. Politisk drøftelse (telefonmøte) 22. Protokoller Politisk drøftelse 24. Temadebatt: Landbrukspolitikk 25. Organisasjonsutvikling 26. Senterpartiets kommunikasjonsstrategi 27. Oppnevning av valgkampgruppe 28. Profilplattform valg Studiering om forholdet mellom stat og kirke 30. Studieforbundets økonomiske situasjon 31. Referater 32. Protokoll Politisk drøftelse (telefonmøte) 34. Protokoll Politisk drøftelse 36. Temadebatt: Finanspolitikk 37. Profilplattform valg

17 38. Orienteringssaker 39. Referater 40. Protokoll Politisk drøftelse 42. Temadebatt: Finanspolitikk (saken utsatt) 43. Årsmelding Regnskap 2005 (saken utsatt) 45. Budsjettrevisjon Valgkomite for landsmøtet Finanspolitikk/profilplattform valg Landsstyremøtet august 49. Rapport fra fylkeslagene 50. Sentralstyrets rolle og arbeidsform 51. Referater 52. Protokoll fra forrige møte Politisk drøftelse 54. Valg Regnskap 2005 Utsatt 42. Temadebatt: Finanspolitikk 56. Orienteringssaker 57. Protokoll Politisk drøftelse 59. Protokoll Politisk drøftelse 61. Organisasjonsutvikling 62. Profilplattform 63. Temadebatt: Skolepolitikk 64. Landsmøtet Retningslinjer for stortingsgruppenens bruk av tildelte Midler (Inst. S ) 66. Referater 67. Engasjement Steinar Ness 68. Protokoll Politisk drøftelse 70. Temadebatt: Skolepolitikk 71. Næringspolitikk Statsbudsjettet Forvaltningsreformen 73. Landstyremøte november 74. Møte-/aktivitetsplan 2007 (utsatt) 75. Innstilling fra valgkampgruppa 76. Senterpartiets handslingsplan 2007 prosess 77. Elektronisk stemmegivning 78. Referater 79. Uttalelse Protokoll Landsstyremøtet november 82. Senterpartiets i store kommuner/byer Utsatt 74. Møte-/aktivitetsplan Bytte av revisjonsfirma 84. Referater 85. Sentralstyremøte 8. desember

18 86. Protokoll Politisk drøftelse 88. Politisk profilplattform valg Handlingsplan valg Landsmøtet Budsjett Orienteringssaker UTTALELSER Sentralstyrets møte 21. april: ET STERKT LANDBRUK I HELE LANDET. Landbruket skal videreutvikles på en måte som sikrer legitimiteten for norsk matproduksjon - gjennom å levere trygg mat, levende bygder og kulturlandskap. Landbrukspolitikken må brukes aktivt for å sikre landbrukets sentrale distriktspolitiske rolle. Senterpartiet vil legge grunnlaget for en ærlig landbrukspolitikk der det er samsvar mellom de målsetninger som trekkes opp og de resultater som leveres. Soria Moria-erklæringen har gitt grunnlag for ny optimisme og forventninger i næringa. Utøverne i landbruket skal sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres, strukturprofilen skal styrkes og kanaliseringspolitikken opprettholdes. Velferdsordningene skal gis en spesiell prioritet og generasjonsskifter og rekruttering skal sikres bedre gjennom en gunstig låneordning. Dette må følges opp og gis innhold gjennom vårens og de neste års jordbruksoppgjør. Gapet i inntekt mellom landbruket og andre grupper i samfunnet må bli mindre. Som et første steg må man ved årets jordbruksoppgjør legge opp til at utøverne i næringa får en inntektsvekst i kroner på linje med andre grupper. Samtidig som inntektene heves må det gjøres grep for å styrke vanlige familiebruk i tråd med Soria Moria-erklæringen. Konsesjonsgrensene må fastholdes for å motvirke overproduksjon og unødige strukturendringer. Melkekvoter som går ut av produksjon skal fordeles til aktive brukere og kvotene skal således ikke være fritt omsettelige. Det må tas hensyn til forutsigbarhet for utøverne i næringa. Det må fortsatt opprettholdes et sterkt importvern for å sikre landbruksproduksjonen. Dette er helt avgjørende for å kunne videreføre et aktivt landbruk over hele landet. Senterpartiet er svært tilfreds med det arbeid som regjeringen med landbruksministeren og utenriksministeren i spissen har gjort i WTO-forhandlingene. Hvert enkelt lands rett til å brødfø egen befolkning må fortsatt ha høyeste prioritet, og forslag som står i motstrid til dette - slik som eksempelvis tolltak - må avvises. Norge kan kun akseptere en avtale som gir tilstrekkelig nasjonalt handlingsrom for utvikling av landbruket i tråd med Soria Moria-erklæringen. Sentralstyrets møte 19. juni: RESOLUTT UTTAK AV SKADEDYR. Senterpartiets sentralstyre mener at det er behov for en bedre rovdyrforvaltning med raskere, mer kontant og resolutt uttak av skadedyr. Det er og behov for bedre samarbeid med lokalbefolkningen om bestandsregistering, for å sikre et bedre samsvar mellom vedtatt politikk og den virkelighet folk i rovdyrområder faktisk opplever. Vi ser med uro på en økning i konfliktnivået som i det siste har kommet fram i enkelte rovdyrområder. Dette gjelder både i forhold til husdyrbruk og allmenne friluftsaktiviteter. Senterpartiets sentralstyre ser med tilfredshet og forventning på det samarbeid som er på rovdyrområdet mellom miljøvernminister Helen Bjørnøy og landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen. Følgende element må vektlegges i det videre arbeidet: Bedre bestandsregistrering gjennom mer lokal medvirkning og forankring. Det må sørges for bedre samsvar mellom politikken som er vedtatt og den virkelighet som folk opplever. Overvåkingen må styrkes og data som legges til grunn for den løpende forvaltningen må oppdateres så ofte som mulig med sikte på å redusere tilfeller av avvik mellom offisielle data og faktisk situasjon i terrenget. Eksempel på dette er: 19

19 innsamling i hele landet og DNA-testing av bjørnekskrementer for sikrere bestandsestimat samarbeidet med Norges jeger og fiskerforbund (NJFF) om gaupebestandsregistrering i nye områder samarbeid mellom Statens naturoppsyn (SNO) og fjelltjenesten på jerveregistering samarbeid mellom SNO og høyskolen i Hedmark på registrering av ulv, som involverer lokalbefolkningen i sterkere grad enn i dag Mer effektivt uttak av skadedyr. Skadefellingstillatelser må gis på kort varsel og skadedyr tas ut så effektivt som mulig. I situasjoner der ordinær jakt ikke er tilstrekkelig for å redusere rovviltbestanden til ønsket nivå må det engasjeres profesjonelle jegere fra Statens Naturoppsyn parallelt med ordinær jakt (kvote- og lisensjakt). Bruke mer tid på å nå bestandsmåla. I en overgangsperiode må rovvilt tas ut i et område, selv om bestanden totalt sett ligger under vedtatt bestandsmål for regionen/landet. Øke satsingen på forebyggende tiltak. Innsatsen på forebyggende og konfliktdempende tiltak må økes, også økonomisk. Det må legges vekt på et effektivt samvirke mellom miljøpolitiske, landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler. Revisjon av nødvergeparagrafen må raskt behandles som egen sak, uavhengig av endringer i biomangfoldloven. Sentralstyrets møte 27. oktober: SENTERPARTIET ADVARER MOT Å SKILLE KIRKE OG STAT. Senterpartiets sentralstyre viser til at høringsfristen til Gjønnes-utvalgets innstilling om forholdet mellom staten og Den norske kirke er satt til 1. desember. Senterpartiets sentralstyre mener en grunnlovsfestet kirke er den beste garantien for å opprettholde en landsdekkende og inkluderende folkekirke. Det skal fortsatt være gode ordninger for alle tros- og livssynssamfunn i Norge. Senterpartiets sentralstyre mener Gjønnes-modellen rokker ved selve kjernen i statskirkeordningen og frykter at en slik modell vil være et første skritt på veien mot et fullt skille mellom stat og kirke. Senterpartiets sentralstyre vil derfor advare mot å sette folkekirka på spill ved å gi tilslutning til Gjønnes-utvalgets modell som mangler den demokratiske forankring i folkevalgte organer som dagens kirkeordning sikrer. Senterpartiets sentralstyre registrerer med glede at mange på grasrota i Arbeiderpartiet deler Senterpartiets ønske om å beholde statskirkeordningen. Det er nå viktig at tilhengerne av en landsdekkende og demokratisk folkekirke benytter muligheten til å avgi høringsuttalelse til støtte for en fortsatt grunnlovsforankret kirkeordning. Landsstyrets møte mars: FORTSATT GRUNNLOVFORANKRET FOLKEKIRKE. Senterpartiets landsstyre mener en grunnlovfestet statskirke vil være den beste garantien for å opprettholde en landsdekkende og inkluderende folkekirke. En demokratisering av Den norske kirke må derfor skje innenfor rammene av dagens kirkeordning. Senterpartiets landsstyre mener forslaget fra et flertall i Gjønnes-utvalget svekker selve kjernen i statskirkeordningen. Utnevning av biskoper i kirkelig statsråd er viktig for å sikre et mangfold i bispekollegiet og på den måten avspeile den mangfoldige folkekirken. Senterpartiet ønsker heller ingen innføring av medlemskontingent der folk tvinges til å ta et økonomisk valg for å være medlem i kirken. 20 Senterpartiets landsstyre mener en grunnlovfestet statskirke vil være den beste garantien for å opprettholde en landsdekkende og inkluderende folkekirke. En demokratisering av Den norske kirke må derfor skje innenfor rammene av dagens kirkeordning. Senterpartiets landsstyre mener forslaget fra et flertall i Gjønnes-utvalget svekker selve kjernen i statskirkeordningen. Utnevning av biskoper i kirkelig statsråd er viktig for å sikre et mangfold i bispekollegiet og på den måten avspeile den mangfoldige folkekirken. Senterpartiet ønsker heller ingen innføring av medlemskontingent der folk tvinges til å ta et økonomisk valg for å være medlem i kirken.

20 Dagens statskirkeordning har høy oppslutning i befolkningen. Meningsmålinger viser at det er stor avstand mellom partienes standpunkter og folks holdninger i spørsmålet om et mulig skille mellom stat og kirke. Spørsmål om endring av kirkeordning berører både grunnlegende konstitusjonelle forhold og enkeltmennesker sin religionsutøvelse. Senterpartiets landsstyre mener at hvis det blir foreslått vesentlige endringer i dagens statskirkeordning, må disse legges ut til folkeavstemning. OFFENSIV SATSING PÅ FORNYBAR ENERGI. Senterpartiets landsstyre forutsetter at Regjeringen raskt får på plass ordninger som bedrer rammevilkårene for miljøvennlig energiproduksjon i Norge. De nasjonale ordningene må kunne framskaffe minst like mye ny fornybar energi som et svensk-norsk sertifikatsystem ville ha gitt. I ordningen med grønne sertifikater inngikk ikke bioenergi. Dette må på plass i vår nasjonale satsing. Det må legges til rette for langsiktige og forutsigbare virkemidler for å utløse ny elektrisitetsproduksjon fra mini-, mikro- og småkraftverk og fra vind. I tillegg må det på plass en helheltlig satsing som stimulerer til bygging av infrastruktur for bioenergi og fjernvarme. Dette for å tilrettelegge for en mer fleksibel energiforsying. Senterpartiets landsstyre mener vi må vri mer av vårt behov for oppvarming fra bruk av elekstrisitet over til bioenergi og fjernvarme. Byggforskriftene må inneholde krav om tilrettelegging for vannbåren varme i bygeprosjekter. En forbedret investeringsstøtte gjennom Enova, et eget norsk sertifikatmarked eller en garantert minstepris på grønn elektrisitet og varmeleveranser fra bioenergi, kan være aktuelle løsninger hver for seg eller i kombinasjon. Det er også nødvendig å gjennomføre en betydelig utbygging og opprustning av linjenettet for å kunne ta imot ny produksjon. Økning i produksjon av fornybar energi vil bety mye både for å forbedre den nasjonale kraftbalansen, få til en mer fleksibel energiforsying og gi muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Det er god næringspolitikk, god energipolitikk og god distriktspolitikk. Satsing på ny, ren energi, må være en dugnad hvor både forbrukere, produsenter og staten deltar. Senterpartiet mener deler av kostnadene må tas av de store etablerte kraftprodusentene som også må ta et større ansvar for bedre forsyningssikkerhet. MILJØHENSYN ER EN FORUTSETNING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET. Senterpartiet sier nei til oljeutvinning i de mest sårbare havområdene i nord. Vi mener at petroleumsvirksomhet i Barentshavet må underlegges de strengeste miljøkrav oljeindustrien noen gang har opplevd, og det må sikres en godt utbygd oljevernberedskap. Senterpartiets landsstyre understreker betydningen av at det skal ligge en miljøforsvarlig forvaltning til grunn for økt oljevirksomhet i nord. Samtidig mener vi det er viktig fortsatt å holde de mest sårbare områdene lukket for petroleumsvirksomhet. De kystnære områdene, der vi har de viktigste gyte- og larveområdene for noen av verdens viktige fiskeslag samt viktige hekkeområder for sjøfugl, må ikke åpnes for petroleumsaktivitet. Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten representerer et viktig og banebrytende arbeid. Gjennom omfattende innsamling av informasjon og bearbeiding i ulike fagmiljø har Regjeringen skaffet seg grunnlag for å foreslå en helhetlig forvaltning av våre store kyst og havområder i nord. Når forslaget legges fram skal det være en balanse og helhet i forvaltningsplanen i forhold til miljø, oljeaktivitet, fiskeri og skipsfart. Forvaltningen av Barentshavet skal klare å kombinere miljøhensyn med sysselsetting og verdiskaping. Fiske, landbruk og reiseliv er viktige næringer i nord som avhenger av ren natur og god forvaltning. Miljøhensyn er en forutsetning for sysselsetting og verdiskaping. 21