Aslaug Mikkelsen har forfall og i hennes sted møter Eivind Bråstad Jensen. Bjørn Audun Risøy har forfall og i hans sted møter Rolf Reikvam.

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rom G Nesna Dato: Tidspunkt: Kl Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna torsdag 23. februar 2012 kl på rom G-1030 (seminarrom drama). Aslaug Mikkelsen har forfall og i hennes sted møter Eivind Bråstad Jensen. Bjørn Audun Risøy har forfall og i hans sted møter Rolf Reikvam. Det blir muligens en kort orientering om en ide til et erfaringsbasert mastertilbud innen informatikk ved møtestart. Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretæren på tlf / Vel møtt på Nesna! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Magnar Solbakk fungerende styreleder Sven Erik Forfang sekretær

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off RS 1/12 Referatsaker RS 2/12 Referat fra studentrådsmøte RS 3/12 Referat Studentrådsmøte RS 4/12 Referat fra studentrådsmøtet RS 5/12 IDF-referat RS 6/12 IDF referat RS 7/12 IDF-referat, RS 8/12 Referat fra IDF-møte RS 9/12 Referat fra FoU-utvalget RS 10/12 Referat fra markedsrådet RS 11/12 Møteprotokoll - TAP RS 12/12 Møteprotokoll - TUF RS 13/12 Møteprotokoll -TUF RS 14/12 Referat fra velferdsrådet RS 15/12 Møteprotokoll - AMU RS 16/12 Møteprotokoll - LMU RS 17/12 Møteprotokoll - TAP RS 18/12 Referat fra møte i avdelingsråd AKS RS 19/12 RS 20/12 RS 21/12 OS 1/12 OS 2/12 OS 3/12 OS 4/12 OS 5/12 OS 6/12 Statsbudsjettet for 2012 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen Brev til KD - anskaffelser - oppfølging av elektronisk selvtest Orienteringssaker Daialogmøte om grunnskolelærerutdanninger Oversikt over stipendiatstillinger ved HiNe Orientering om vedtak sak 70 / 11 - strukturendring Uttalelse fra Helgeland regionråd Prosjektoversikt - digital kompetanse OS 7/12 Møte om Kunnskapssenter Helgeland Beslutningssaker SAK 1/12 Møteprotokoll for høgskolestyret SAK 2/12 Revisjon av Forskrift om studier 7-16 SAK 3/12 Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna

3 SAK 4/12 SAK 5/12 SAK 6/12 SAK 7/12 Honorar til styreleder Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering SAK 8/12 Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012 SAK 9/12 SAK 10/12 SAK 11/12 SAK 12/12 SAK 13/12 Nestleder ved HiNe Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning Omgjøring av stipendiatstilling Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna SAK 14/12 Foreløpig regnskap 2011 SAK 15/12 Rapport og planer

4 RS 1/12 Referatsaker

5 Referat fra studentrådsmøte Tilstede : Linda Einmo Leder John Harald Bustnes Nestleder Lena Vollen Styremedlem Sara Grønvold Styremedlem Anne G H Nilsen Org. Sekretær Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 120/11 Oppfølging av Nexen`s manglende anløp og bilferga Tommas korrespondanse Det er kommet svar fra fylket angående saken. Kort oppsummert ber fylket oss kontakte kommunen som videre kan ta spørsmålet om rutetider opp med fylket. Det er kommet inn flere klager på manglende / sen korrespondanse. Sak 121/11 Sak 122/11 Obligatorisk undervisning - Tidligere tilbudt oppgaver som kompensasjon, men vil heller ha undervisning Studentene har fått tilbud fra kunst og håndverk om ekstra undervisning, slik at en slipper fravær i og med at dette er obligatorisk undervisning. Budsjett Godkjent av rektor Dersom det blir mye penger igjen på årets budsjett ønsker vi å få dette overført til neste år. Eventuelt overskudd eller ikke brukte penger som er satt av til studentvelferd / juleuka ønsker vi å gi til studentteateret.

6 Nye saker : Sak 123/11 Heisen i A bygget stenges før høgskolens lokaler stenges Handikapp forbundet kontaktet. Linda tar saken videre med Statsbygg. Sak 124/11 Møte i høgskole styret Studentrådet er veldig glade for at saken ble utsatt, slik at det blir tid til å utrede saken bedre. Studentrådet reagerer sterkt på styreleders oppførsel under appellen som ble framført av representant fra studentrådet. Styreleder virket uinteressert. Vi tør minne om at vi er her for studentene og studentene skal høres, uten studenter ingen skole. Eventuelt Studentrådet ønsker å uttale seg i forhold til renovering av kunst og håndverksbygget. Dette i forhold til at det er mange som sitter i studentrådet som tar denne studieretningen, og mener de kan komme med innspill i forhold til løsninger. I forbindelse med studentrådsmøtene ønsker vi å kunne kjøpe inn en kopp kaffe / te til alle på møtet og eventuelt ett rundstykke. Neste studentparlament er satt til uke 3 Vi ønsker å kjøpe gensere med studentrådslogoen samt reklame for HiNe på. Vi trenger å kjøpe inn en del kontor rekvisita.

7 Oppsummering juleuka. Juleuka ble ikke helt som planlagt, men vi er veldig fornøyde. Mandag delte pedagogstudentene ut klementiner og twist til alle. Tirsdag kom julenissen. Vi er kjempestolte av at rektor Sven Erik Forfang tok utfordringen og stilte opp som julenisse i kantina. Kjempebra! Onsdag hadde vi juleverksted for studenter med barn. Her ble det servert julegrøt med spekemat. Barna og voksne fikk lage stearinlys samt en rekke andre julegaveartikler Torsdag hadde studentteateret en opptreden i kantina som ble veldig godt tatt imot. Fredag skulle det vært julebord, men grunnet lite påmeldte ble dette avlyst. Vi tilbyr heller studenter julelunsj 1. desember hvor studentråder betaler store deler av kostnaden. Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: aghn@hinesna.no Tlf: Referatet sendt : - Studentrådet - Direktør Sverre Knut Andresen ska@sine.no - Styreleder i SiNe Marte Volden hufsa_hufsa@hotmail.com - Rektor Svein Erik Forfang sefo@hinesna.no - Prorektor Margrethe Norheim mn@hinesna.no - Dekan Even Næss en@hinesna.no Rene Waara rw@hinesna.no - Studieadm. Øyvind Steinslett oes@hinesna.no - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad me@hinesna.no

8 Referat fra studentrådsmøte Tilstede : Linda Einmo Leder John Harald Bustnes Nestleder Lena Vollen Styremedlem Sara Grønvold Styremedlem Anne G H Nilsen Org. Sekretær Forfall: Sandra E M Hammer Styremedlem Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 125/11 Heisen i A bygget Statsbygg er kontaktet og saken følges opp. Nye saker : Sak 126/11 Studenttinget i Nord Norge ( Stinn ) Vi har ikke representant i Stinn, vi henter inn mer informasjon og følger opp saken. Eventuelt Sykepleieutdanningen HiNe og uttalelse fra Helgeland regionråd. Uttalelser fra Helgeland regionråd og oppslag i Helgelands Blad tas til orientering. Forespørsel fra Norsk studentorganisasjon om opplæring av nye representanter til arbeidsutvalg og styrer. Vi tar opp denne saken på neste møte, da det er innhentet mer informasjon om kursene. Utdanningsmesse 2012 Hanne Reistad orienterte om utdanningsmessen i Ranahallen 25. januar Hun oppfordret studentene til å være med å komme med kreative ideer for å reklamere for Høgskolen i Nesna.

9 Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: Tlf: Referatet sendt : - Studentrådet - Direktør Sverre Knut Andresen ska@sine.no - Styreleder i SiNe Marte Volden hufsa_hufsa@hotmail.com - Rektor Svein Erik Forfang sefo@hinesna.no - Prorektor Margrethe Norheim mn@hinesna.no - Dekan Even Næss en@hinesna.no Rene Waara rw@hinesna.no - Studieadm. Øyvind Steinslett oes@hinesna.no - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad me@hinesna.no

10 Referat fra studentrådsmøte Tilstede : Linda Einmo Leder John Harald Bustnes Nestleder Lena Vollen Styremedlem Sara Grønvold Styremedlem Anne G H Nilsen Org. Sekretær Forfall: Sandra M Hammer Styremedlem Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 1 / 2012 Heisen i A bygget Saken er videresendt til rektor og prorektor Sak 2 / 2012 Studenttinget i Nord Norge Vanskelig å finne tak i kontaktadresse. Vi kontakter rektor som sitter i råd for høgere utdanning. Sak 3 / 2012 Norsk Studentorganisasjon tilbyr kurs i studentpolitisk ledelse. Saken utsettes til neste møte Nye saker : Sak 4 / 2012 Forespørsel fra nett student om avgifter vedrørende kopi-, papir- og rettighetsavgift. Det skrives en saksutredning på dette, da dette gjelder flere studenter. Sara og Lena utarbeider denne. Eventuelt Ordfører og den nye web konsulenten er invitert til å delta på møtet. Ordfører kunne ikke møte, men Web konsulent og tidligere rektor Arna Meisfjord var tilstede. Web konsulenten presenterte seg på møtet og vi ble gitt en del informasjon rundt hennes stilling og oppgaver. Arna Meisfjord redegjorde for situasjonen før og nå ved Høgskolen i Nesna. Arna orienterte litt om skolens historie og alle de utvalg som opp gjennom tiden har tatt så feil om Høgskolen i Nesnas eksistens. Høgskolen har gang på gang bevist at vi kan klare å stå på egne bein.

11 Vedtaket i styret som er fattet og utsatt til april 2012 innebærer slik vi oppfatter det innebærer dette at vi enda en gang må bevise at høgskolen i Nesna er levedyktig. Alle kan bidra til at Høgskolen i Nesna består som en uavhengig høgskole. Leirfjord kommune har bidratt med at 2 studenter som tar grunnskolelærer utdanning 1 7 får kr 20000,- utbetalt i stipend dersom de tar denne utdanningen. Nesna kommune stiller fremdeles opp med ett stipend på kr 5000,- for hver student som tar utdanning på Nesna. Ytre Helgeland regionråd er utfordret til å gi stipend for de som ønsker å ta lærerutdanning 1 7. Dette for å styrke lærerstaben i årene som kommer i og med at det kommer ett generasjonsskifte og vi trenger nye utdannede lærere som kanskje kommer til å bosette seg i fylket etter endt utdanning. Studentrådet vil i løpet av våren arrangere ett åpent møte der alle er velkommen til å møte. Dette har til hensikt å kunne mobilisere atter en gang til kamp for Høgskolen I Nesna. Vi håper at utdanningsmessene vil bidra til økt rekruttering av studenter til høgskolen. Vi ønsker fremdeles at styret vil revurdere sin beslutning og atter engang la oss vise at Høgskolen i Nesna kan bestå uten sammenslåing med andre skoler. Som vi ser på som en begynnende nedlegging av Høgskolen i Nesna. Studentparlament Studentparlament avholdes i uke 3 onsdag 18 januar i møtetiden. Studentparlamentene vil bli brukt aktivt til å informere studenter til mer engasjement i forhold til råd og utvalg ved høgskolen. Kontortid Studentrådet Forslag med rullering for oppmøte for studentrådets medlemmer. Det vil bli opprettet kontortid der alle stiller opp hver sin gang. Brev fra kunnskapsdepartementet vedrørende Studentsamskipnaden i Nesna Brevet tas til orientering og vil bli fulgt opp på neste møte.

12 Referat fra møtet i markedsrådet Utdanningsmesser der studentråds representanter skal delta på noen av messene. Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: aghn@hinesna.no Tlf: Referatet sendt : - Studentrådet - Direktør Sverre Knut Andresen ska@sine.no - Styreleder i SiNe Marte Volden hufsa_hufsa@hotmail.com - Rektor Svein Erik Forfang sefo@hinesna.no - Prorektor Margrethe Norheim mn@hinesna.no - Dekan Even Næss en@hinesna.no Rene Waara rw@hinesna.no - Studieadm. Øyvind Steinslett oes@hinesna.no - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad me@hinesna.no

13 Side 1 av 2 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 11. Til stede: Trude Gystad NTL, Erik Bratland FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad Parat, Stig Sivertsen NSF, Even Næss dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm, Sak 44/11 Personalhandbok Unn Storheil orienterte om- og demonstrerte HiNe s Personalhandbok, HMS-handbok og Lederhandbok (viste blant annet pers.reglement og prosedyrer ved tilsetting), som ble lansert på intranett 2. november Sak 45/11 Utlysningsfrist ved kunngjøring av stillinger Det er enighet om at normal søknadsfrist bør være tre uker ved kunngjøring av undervisnings-, forsknings- og administrative stillinger. Det gjøres egne vurderinger om lengre søknadsfrist ved kunngjøring av stipendiat-, leder- og toppstillinger. Sak 46/11 Personalreglement Justert personalreglement for HiNe skal forhandles på nytt i neste idf-møte (20.desember). Sak 47/11 Vikar i servicetorget Rektor ønsker å utvide stillingen som førstesekretær arkiv fra 70% til 80% for å betjene servicetorget under lunsjpauser og ved møter. Tillitsvalgte gir sin tilslutning. Sak 48/11 Lokal avtale om seniorpolitiske tiltak Det er enighet om følgende lokale retningslinjer for seniorpolitiske tiltak (ref. Hovedtariffavtalen punkt 5.9): 1. Fra det året arbeidstakeren fyller 62 år gis det anledning til å ta ut inntil 2 to dager med tjenestefri med lønn i tillegg til de 8 dager som er gitt ved sentral avtale. 2. Antall dager skal ses i forhold til stillingsprosent ved HiNe, og evt. avrunding ska skje til gunst for arbeidstakeren. 3. Det er en forutsetning for å bruke ordningen at arbeidstakeren alt har tatt ut de 8 dagene som er gitt gjennom sentral avtale og at ordinær ferie alt er planlagt avviklet. 4. De lokalt avtalte dagene kan ikke samles opp over år eller kompenseres med lønn dersom de ikke tas ut som tjenestefri. 5. Uttak av de lokalt avtalte dagene skal gjøres etter avtale med nærmeste leder.

14 Side 2 av 2 Sak 49/11 Styresaker til møte 24. november - Det er enighet om at eventuelle omstillingsvedtak må komme etter at de enkelte delprosjektene i omstillings- og utviklingsprosjektet er vedtatt. - Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU. Tillitsvalgte slutter seg til rektors forslag til forhandlingsmandat. - Utvikling av digital kompetanse. Tillitsvalgte slutter seg til rektors forslag om opprettelse av prosjektgruppe og nytt vedtak i sak 48/11. - Bachelor idrett. Rektor orienterte om eventuell utlysing og høring i forhold til studietilbudet. - Kvalitetsrapport. Tillitsvalgte slutter seg til forslaget. - Foreløpig budsjett Tillitsvalgte slutter seg til forslaget. - Budsjettforslag 2013 innenfor- og utenfor rammen. Rektor orienterte. Inger merknader fra tillitsvalgte. Neste IDF-møte blir tirsdag 20. desember Nesna, 22. november 2011 Magne Elstad referent

15 Side 1 av 2 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 12. Til stede: Trude Gystad NTL, Morten Mediå FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad Parat, Stig Sivertsen NSF, Per Ulrik Arntsen SL, Even Næss dekan, Renee Waara dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm, Magne Elstad forlot møtet under behandling av sak 51/11. Sak 50/11 Informasjon - Det er fremmet krav fra ansatt om forhandling i henholdt HTA Forhandlingen skal gjennomføres onsdag 21. des. kl Reglement for tilstedeværelse skal evalueres og drøftes på nytt i neste idf-møte. - Status for innføring av FEIDE skal presenteres i neste idf-møte. - Status og videre plan for arbeid med organisasjonsprosessen tas opp som sak i neste idf-møte Sak 51/11 Utdanningslederes seksjonstilhørighet IDF-møtet er enig om: 1. Utdanningsleder i full stilling for utdanninger som spenner over flere seksjoner skal ikke ha tilhørighet i en bestemt seksjon. Unntaket er dersom vedkommende utfører avtalte undervisningsoppgaver. 2. Utdanningsleder har møterett i alle seksjoner i saker som gjelder vedkommendes utdanningsområde. Sak 52/11 Personalreglement Personalreglementet er justert etter innspill fra FAD og KD. Det er enighet om det justerte innholdet med noen språklige justeringer, og tilpasning til at HiNe nå har enhetlig ledelse. Siste setning i 4.5 er overflødig. Det føres egen protokoll for forhandlingen. Sak 53/11 Arbeidsplaner og overtid De tillitsvalgte fra UdF, FF, SL og NSF mener at HiNe har praksis i strid med Arbeidsmiljøloven når det gjelder oppsett av arbeidsavtaler og pålegging av overtid. IDF-møtet er enig om: A. Et normert årsverk for de faglige ansatte er definert i arbeidsplanen. B. Overtid skal ikke planlegges, og dekanen skal sørge for at bemanningen i den enkelte seksjon er i samsvar med behovet ved studieårets oppstart. C. Arbeidsplanen skal utformes på grunnlag av normavtalen, og godkjennes av dekan senest ved studieårets begynnelse. Arbeidsplanen kan justeres i forhold til studenttall. D. Pålegg om overtid skal være skriftlig og være begrunnet.

16 Side 2 av 2 E. Når godkjent overtid er registrert, skal overtid utbetales i henhold til satsene i hovedtariffavtalen. Utbetaling skal skje etter at overtidsarbeidet er utført, registrert og godkjent av dekan. F. Godkjente arbeidsavtaler gir, når timene går ut over ordinært årsverk og er pålagt av arbeidsgiver, grunnlag for å overføre disse «overskuddstimene» til neste års arbeidsplaner. Sak 54/11 Kostgodtgjørelse Bali og Australia. Det er enighet om at det skal avtales sats for kostgodtgjørelse for ansatte som er på reise i forbindelse med administrasjon eller undervisning ved studiene på Bali og i Australia. Renee Waara, Unn Storheil og Morten Mediå utarbeider et forslag på satser, som legges fram for avgjørelse i IDF-møte. Neste IDF-møte blir tirsdag 24. januar. Nesna, 20. desember 2011 Magne Elstad referent

17 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 1. Til stede: Trude Gystad NTL, Erik Bratland FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad Parat, Per Ulrik Arntsen SL, Renee Waara dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm, Sak 01/12 Satser utenlandsreiser Det vises til sak 54/11. Det er enighet om at satsen på kostgodtgjørelse vårsemestret 2012 for ansatte som reiser i forbindelse med studiene på Bali og i Australia skal være 300 kroner pr døgn. Sak 02/12 Status Feide Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Prosjektleder Joar Herseth informerte om status ved HiNe. Feide innføres først for ansatte, der fristen er 1. april, men sannsynligvis vil vi ha Feide på plass i løpet av februar, sammen med Adobe Connect. Sak 03/12 Regler for tilstedeværelse Regler/prosedyrer om tilstedeværelse, fravær og hjemmekontor skal evalueres hvert år. Det framkom ingen konkrete forslag til endring av innhold (sist behandlet i IDF ). Arbeidsgiver vil benytte sin rett til å følge opp i enkelttilfeller der eventuelle ansatte ikke forholder seg til regelverket. Sak 04/12 Samhandlingsregler Forslag til samhandlingsregler var sendt ut på forhånd. Rektor ønsker å trekke saken med begrunnelse i at den ikke er «moden for drøftelse». Sak 05/12 Organisasjonsprosessen Tillitsvalgte etterlyser bredere saksutredning, men har ingen store innvendinger mot å innføre en instituttmodell. Delegasjonsreglementet må endres og tilpasses eventuell ny modell. Fagforeningene anbefaler at det blir en daglig leder på hvert av studiestedene (Mo og Sandnessjøen). Vedkommende må også ha ansvar for bidrags- og oppdragsaktivitet. I forbindelse med at studiesjefen går over i annen stilling er det lansert alternative løsninger for ivaretakelse av arbeids- og ansvarsoppgavene som ligger hos studiesjefen. NTL og Parat mener at studiesjefstillingen bør beholdes, men at en i tillegg kan se på teamorganisering. FF liker tanken på å spare inn adm-/lederstilling, men vil ha bredere utredning om konsekvensen ved å eventuelt tilbakekalle studiesjefstillingen. Konklusjon: Det er enighet om at studiesjefstillingen lyses ut. Side 1 av 2

18 Sak 06/12 GLU henvendelse fra FF Når det gjelder valg av profil for GLU 5-10, mener FF at saken må behandles i HiNe s formelle organer og at utredningen sendes ut på høring. UdF støtter valget av profil, men ønsker å styrke prosessen med faglig utvikling fram til studiestart. Sak 07/ forhandling UdF har fremmet krav om forhandling for en av sine medlemmer. Tillitsvalgt UdF og arbeidsgiver finner tidspunkt for forhandling. Henvendelse fra FF om FoU ble av tidsmessig årsak ikke behandlet. Nesna, Magne Elstad referent Side 2 av 2

19

20

21 Referat fra FoU-utvalget Tilstede: Even Næss Renee Waara Margrete Norheim Sven Erik Forfang (ref.) 1. FoU-søknad fra Sølvi Thuv Vedtak: FoU-utvalget mener Thuv bør prioritere et prosjekt og ikke to, og legge fram en bearbeidet søknad til neste hovedtildeling. FoU-utvalget anbefaler at dekanen avholder en samtale med Thuv om de framlagte prosjektene og om hvordan hun kan bearbeide en av søknadene til en framtidig FoU-søknad. 2. Notat fra Tor-Helge Allern Notat fra Tor-Helge Allern om Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse bør legges ut på våre nettsider. 3. Søknadsmaler FoU-søknad Dekan Renee Waara og prorektor Margrete Norheim gjennomgår søknads- og rapporteringsmaler for FoU med sikte på forbedringer før neste hovedtildeling. 4. Ekstern vurdering FoU-utvalget vil videreføre praksisen med å ha en ekstern ressurs til å vurdere FoUsøknadene.

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Møtested: Direktørens kontor, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Magne Elstad Medlem Øyvind Steinslett Medlem Kari Pettersen Medlem Sven Erik Forfang Leder Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Hanne Edvardsen Medlem Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Torill Beate Risøy Hanne Edvardsen Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unn Storheil Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off

48 SAK 8/10 SAK 9/10 Forslag til utlysningstekst WEB-ansvarlig Utlysningstekst konsulent FS SAK 8/10 Forslag til utlysningstekst WEB-ansvarlig Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Vedtak Følgende tekst ble vedtatt i møte, med endringer som framkom på møte: - Stillingstekst endres til Web- og informasjonsansvarleg enstemmig vedtatt - Under kvalifikasjoner endres erfaring frå webpublisering og kompetanse i forhold til Web 2.0 til erfaring frå webpublisering, informasjonsarbeid samt kompetanse i forhold til Web 2.0 enstemmig vedtatt - Under Lønn og nærare opplysninger legges på følgende setning: Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen enstemmig vedtatt WEB- OG INFORMASJONSANSVARLEG Høgskolen i Nesna har ledig vikariat som webansvarleg frå til med moglegheit for fast tilsetjing. Om høgskolen Høgskolen i Nesna har 1100 studentar og 110 tilsette. Høgskolen tilbyr grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning, sjukepleierutdanning, bachelor- og masterutdanningar samt etter- og vidareutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og permanent verksemd i Mo i Rana og Sandnessjøen. Administrasjonsspråket er bokmål. Høgskolen nyttar Drupal som publiseringsverkty. Ansvars- og arbeidsområde Stillinga er plassert i direktørens stab og oppgåvene vil femne om: -web/ intranett og sosiale medium -presse- og samfunnskontakt -informasjons- og marknadsoppgåver Kvalifikasjonar -relevant utdanning på universitets- eller høgskolenivå -gode skriftlege og munnlege kommunikasjonsevner -erfaring frå webpublisering, informasjonsarbeid samt kompetanse i forhold til Web 2.0 -evne til samarbeid og kommunikasjon Lønn og nærare opplysningar Stillinga er lønna etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1408 som førstekonsulent, lønnsramme 21, lønnstrinn (kr ). Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskot i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter lovar, avtalar og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og for personale ved statlege høgskolar. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Vi oppmodar personar med innvandrarbakgrunn til å søkje stillinga. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen. Nærare opplysningar får ein ved å vende seg til høgskolen v/ personalsjef Magne Elstad, tlf / eller høgskoledirektør Sven Erik Forfang, tlf / Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna, innan

49 SAK 9/10 Utlysningstekst konsulent FS Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Vedtak Følgende tekst ble vedtatt i møte, med endringer som framkom på møte: - Om høgskole det skal stå 110 tilsett, ikke 120 enstemmig vedtatt - Under ansvars- og arbeidsområde endres setning stillingane inngår i eit team knytt opp mot dette arbeidet til Stillingane inngår i eit team enstemmig vedtatt - Under kvalifikasjonskrav skal følgende setning inn: Det vil være ein fordel å ha kjennskap til studieadministrative system enstemmig vedtatt Utlysningstekst konsulent FS Ledig stilling Ved Høgskolen i Nesna er det ledig ei 100 % fast stilling som konsulent i Studieadministrasjonen. Om høgskolen Høgskolen i Nesna har kring 1100 studentar og ca. 110 tilsette. Høgskolen har hovudsete på Nesna. I tillegg har høgskolen permanente verksemder i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Hovudarbeidsområdet vil være innafor studieforvaltninga (opptak, eksamen, praksis). Ein stor del av arbeidet vil vere å registrere data opp mot desse arbeidsfelta. Stillingane inngår i eit team. Stillinga er knytt til Studieadministrasjonen med studiesjef som næraste overordna. Kvalifikasjonskrav Søkjarar til stillingane må ha relevant høgre utdanning. Anna relevant kompetanse eller røynsle kan erstatte kravet til formell utdanning. Det er naudsynt med kompetanse/erfaring i bruk av IKT. Det vil være ein fordel med kjennskap til studieadministrative system. Erfaring med bruk av databasar vil bli vektlagt. Den som skal tilsetjast må være nøyaktig, serviceinnstilt, fleksibel, ha gode samarbeidseigenskapar, kunne arbeide sjølvstendig, effektivt og målretta. Ved tilsetjing vil personleg dugleik bli vektlagt. Referansar bes oppgitt. Lønsvilkår Stillinga vert lønna etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1065, lønsramme 17. Til frådrag i løn går 2 % lovfesta innskot i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må retta seg etter dei til ein kvar tid gjeldande lover, avtaler og instruksar for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Det vert praktisert kjønnskvotering i samsvar med Hovudavtalen 21. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad gje eit bilde av mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssameining samt rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn oppfordrast til å søkje stillinga.

50 Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen. Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å rette seg til studiesjef Øyvind Steinslett, tlf Søknad med CV, vitnemål, attestar og referansar sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna innan

51

52 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Høgskolen i Nesna v/styret 8700 Nesna Deres ref Vår ref Dato Statsbudsjettet for 2012 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna Tildelingsbrevet for 2012 består av følgende deler: 1. Innledning Overordnede prioriteringer i statsbudsjettet for Målstruktur for Andre krav og forventninger Budsjettildelinger og fullmakter Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 postmottak@kd.dep.no Telefon Immanuel Olaassen 0032 Oslo Telefaks Org no

53 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna INNLEDNING Formålet med tildelingsbrevet er å følge opp Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger, samt forutsetninger og krav som departementet utleder av dette. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til underliggende institusjoner og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Tildelingsbrevet er hovedkanalen for formidling av forventninger for det aktuelle budsjettåret, og styret må derfor gjøre seg godt kjent med tildelingsbrevets innhold. Eventuelle oppdrag og revideringer vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 1.1 Styrets ansvar Styret har overordnet ansvar for institusjonens samlede virksomhet. Styret skal påse at undervisning og forskning har høy kvalitet og at driften skjer innenfor rammer gitt av overordnet myndighet. Dette medfører et særlig ansvar for strategisk og faglig utvikling i tråd med de målene myndighetene har satt og med samfunnets behov, jf universitets- og høyskoleloven 9. Nedenfor følger noen sentrale punkter. Styret skal sørge for at lover og regler, samt føringer og krav fastsatt av departementet følges. Det skal legges opp til en forsvarlig økonomiforvaltning ut fra en langsiktig strategisk vurdering. Styret skal etablere og vedlikeholde egne virksomhetsmål og styringsparametre i tråd med institusjonens egenart. Rapportering og planer skal tilfredsstille lovbestemte krav, deriblant krav i særlover under andre departement. Rapporterings- og planleggingskrav som følger av slike særlover, vil vanligvis ikke være omtalt i tildelingsbrevet eller vedlegg. Styret skal ha oversikt overinstitusjonens arealbehov og sørge for at valgte løsninger har størst mulig kostnadseffektivitet, bl.a. ved å sørge for nødvendig vedlikehold og påkostninger der hvor institusjonen selv har ansvaret for bygningsmassen. For å sikre måloppnåelsen skal styret sørge for etablering av nødvendig internkontroll og for systemer for risikovurdering. Rapporteringen på mål og planlagte mål skal relateres til risikovurderinger. Styret er ansvarlig overfor departementet og skal bl.a. sørge for at departementet er informert om vesentlige hendelser og avvik. Styrets myndighet og ansvar samt departementets krav til virksomhetens systemer, rutiner og styringsprosesser er videre presisert i Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler. Side 2

54 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Endringer i styringsdialogen - nye fullmakter og økt handlingsrom Kvalitetsreformen medførte en omfattende omlegging av styringen av høyere utdanning på nasjonalt nivå og har gitt endrede rammer for styringen av den enkelte institusjon. Universitetene og høyskolene fikk delegert en rekke nye fullmakter og et større ansvar for styring og prioritering av egne ressurser. Dette gir økt omstillingsevne og bedre handlingsrom for den enkelte institusjon til å tilpasse virksomheten til muligheter, utfordringer og behov som institusjonen og samfunnet har. Med større frihet følger også et større ansvar for å benytte de fullmaktene og det handlingsrommet som er gitt. Styrene har fått en tydeligere posisjon som institusjonens øverste organ, med direkte ansvar for strategisk styring og utvikling av institusjonen. Departementets styringsdialog er derfor vesentlig endret de siste årene med økt vekt på langsiktige perspektiver, strategisk utvikling og profil. I rapporten Handlingsrom for kvalitet (2010) anbefalte arbeidsgruppen departementet å videreutvikle den langsiktige og strategiske dialogen og å redusere detaljeringsgraden i tildelingsbrevene. Departementet har, bl.a. på bakgrunn av disse tilrådningene, gjennomgått ulike elementer i den samlede styringsdialogen for bedre å tilpasse denne til institusjonenes og departementets nye roller. Ny nasjonal målstruktur fra 2012 I tildelingsbrevet for 2010 ble det signalisert at departementet ville vurdere mål- og resultatstyringen for sektoren for å se om målstrukturen fra departementet var for omfattende, ga tilstrekkelig styringssignaler på passende nivå og ga rom for differensiering mellom institusjoner med ulik profil og størrelse har departementet i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren vurdert mål- og resultatstyringen og de målene og styringsparametrene som departementet setter for universitets- og høyskolesektoren. På bakgrunn av dette arbeidet innfører departementet fra 2012 en revidert målstruktur for sektoren. I tidligere målstruktur har målene ikke vært godt nok tilpasset ulike institusjoner, for eksempel knyttet til forskjeller i samfunnsoppdrag, størrelse, bredde og egenart. I hovedsak innebærer endringene at departementet fjerner nasjonale virksomhetsmål og reduserer antall nasjonale styringsparametre betraktelig. Den nye målstrukturen vil dermed skape rom for den enkelte institusjon til å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av institusjonens profil, satsinger og utfordringer. Dette innebærer en vesentlig delegasjon fra departementet og gir institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle egen mål- og resultatstyringsmodell som gjenspeiler institusjonens egenart. Side 3

55 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Departementet ønsker å benytte etatsstyringsmøtene i 2012 til en særskilt dialog om institusjonenes arbeid med utvikling av egen målstruktur og profil. Se nærmere omtale og presentasjon av ny målstruktur i kap. 3. Endringer i møtefrekvensen for etatsstyringsmøtene Etatsstyringsmøtene har etter hvert har fått et annet innhold enn tidligere og er nå utviklet til å være en langsiktig strategidiskusjon mellom departementet og den enkelte institusjonens styre. På bakgrunn av denne utviklingen planlegger departementet å avholde etatsstyringsmøter med den enkelte institusjon hvert annet år fra og med En slik endring vil i tilfelle medføre at departementet i 2013 avholder etatsstyringsmøter med om lag halvparten av de statlige universitetene og høyskolene og i 2014 med de øvrige institusjonene. Etatsstyringsmøtene i 2012 vil avholdes som normalt med samtlige institusjoner, jf informasjon om dette i kap Departementet vil komme tilbake med nærmere informasjon. Endringer i tildelingsbrevet Tildelingsbrevet er det sentrale styringsdokumentet fra departementet til den enkelte institusjon. Departementet har de seneste årene gjort justeringer i brevet for å tilpasse dette til endringene i den nasjonale styringsmodellen, der departementet forholder seg til ansvarlige styrer med utvidete fullmakter. Målsetningen er at tildelingsbrevet bedre skal gjenspeile institusjonenes selvstendige ansvar. Innholdet og føringene i tildelingsbrevet er derfor kortet ned og det inneholder nå de overordnede rammene og føringene departementet legger for sektoren samlet og for den enkelte institusjon. Departementet har forsøkt å ta ut elementer i brevet av mer teknisk karakter. Blant annet er departementets rapporteringskrav ikke lenger en del av selve brevet, men lagt direkte på nettsidene til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Omtale av og oversikt over institusjonenes fullmakter finnes i eget vedlegg til tildelingsbrevet, vedlegg 1. Departementets rapporteringskravfor sektoren Departementet har i 2011 evaluert økonomiforvaltningen i universitets- og høyskolesektoren og rapporteringen fra alle underliggende virksomheter i Kl). På bakgrunn av evalueringsrapportene vil departementet sette i gang et arbeid med sikte på å komme frem til en omforent forståelse av nivået på rapporteringen fra sektoren. Dette gjelder både for rapportering institusjonene trenger for sin interne styring og for rapportering til departementet. Departementet legger til grunn involvering fra sektoren og at det settes av nødvendig tid til arbeidet. Departementet legger opp til at gjennomgangen av rapporteringskravene kan gi endring f. o.m. rapporteringsåret Side 4

56 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna OVERORDNEDE PRIORITERINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2012 Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste satsingene i statsbudsjettet for For en mer utfyllende oversikt viser vi til Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Departementet forutsetter at institusjonene og institusjonenes styrer er kjent med hovedprioriteringene i statsbudsjettet for Studieplasser Det er en hovedprioritering for regjeringen å møte økningen i ungdomskullene i årene fremover. For å videreføre med nye kull det økte opptaket knyttet til studieplassene som ble bevilget i 2009 og 2011, er det derfor bevilget om lag 240 mill. kroner i Med dette vil det bli opprettet studieplasser i perioden Som følge av at antall avlagte studiepoeng i sektoren øker, er det en økning på om lag 220 mill. kroner i resultatbasert uttelling for utdanning. Det bevilges også 6 mill. kroner til oppgradering og videreutvikling av IT-systemene ved Samordna opptak i 2012 for å medvirke til et mer effektivt og korrekt nasjonalt opptak. Dette er særlig viktig når studentkullene blir større. Samarbeid Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) er et sentralt tiltak for regjeringen for å oppnå høyere kvalitet i utdanning og forskning gjennom mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljøer. Det blir derfor også i 2012 bevilget 50 mill. kroner til SAK prosesser. I tillegg disponerer Norges forskningsråd (NFR) en rekke virkemidler som bidrar til SAK. Ett av tiltakene i St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja var å etablere strukturerte møteplasser mellom institusjonene og arbeidslivet. I tråd med dette skal alle universitetene og høyskolene i løpet av 2011 ha opprettet Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) alene eller sammen med andre institusjoner. Rådet skal som en av sine første oppgaver, utvikle en strategi for samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet som skal være forankret i ledelsen og i strategier og planer for institusjonen. Lærerutdanning Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Ny forskrift om rammeplan for førskolelærerutdanningen vil bli fastsatt etter alminnelig høring og skal tre i kraft fra og med opptaket høsten Videre vil det bli utviklet forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene som særlig er rettet mot trinn Det bevilges 10 mill. kroner til dette i Bygg Regjeringen legger vekt på at god og effektiv infrastruktur ved universiteter og høyskoler er viktig for forskning og utdanning av høy kvalitet bevilges derfor 1,3 mrd. kroner til bygg som er under oppføring, 196 mill. kroner til utstyr og inventar i to bygg, samt 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for to nye bygg. I tillegg er det vedtatt startbevilgning på 30 mill. kroner til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø. Side 5

57 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna E-campus Lik tilgang til høyere utdanning i alle deler av landet er viktig for å nå regjeringens mål om lik rett til høyere utdanning. I tråd med dette er det for 2012 bevilget 12 mill. kroner til ecampus-prosjektet som er sentralt for å sikre tilgang på fleksibel og desentralisert utdanning i hele landet. Prosjektet tar sikte på å bygge ut og oppgradere IKT infrastrukturen i sektoren for å gjøre det enklere og mer effektivt å samarbeide internt, mellom ulike campuser og på tvers av institusjonene i sektoren. Studentboliger Studentboliger er viktige for at alle studentene kan få tilbud om en rimelig bolig under utdanningen. I Soria Moria Il-erklæringen er det satt som mål å bygge 1000 studentboliger i året. Regjeringen bevilger om lag 242 mill. kroner til bygging av nye studentboliger i MALSTRUKTUR FOR Endringer i målstrukturen De overordnede sektormålene fra 2011 er i hovedsak videreført, men er justert for å tydeliggjøre at målene for sektoren legger vekt på samfunnets behov og institusjonenes egenart. Sammen med regjeringens overordnede forventninger og særskilte prioriteringer danner de grunnlaget for departementets strategier og tiltak og skal ligge til grunn for de strategiene og planene institusjonene selv utvikler. De nasjonale styringsparametrene reflekterer hvilke forhold departementet særlig vil rette oppmerksomheten mot. Parametrene kan over tid endres som følge av risikovurderinger og/eller overordnede vurderinger. Institusjonenes analyse av de resultatene de oppnår på de enkelte styringsparametrene, vil danne grunnlag for departementets vurdering av måloppnåelsen og for resultatene i sektoren samlet sett. Informasjonen departementet får gjennom de nasjonale styringsparametrene, vil også bli sett i sammenheng med annen resultatinformasjon. 3.2 Sektormål og nasjonale st-mngsparametre for 2012 Nedenfor presenteres de langsiktige sektormålene og nasjonale styringsparametre for Fire av sektormålene gjelder for alle universiteter og høyskoler, mens sektormål 5 gjelder kun universitetene med et særskilt ansvar for museumsvirksomhet. Departementet har innenfor hvert sektormål prioritert 2-4 nasjonale styringsparametre som sektoren samlet skal bidra til i Bakgrunnen for prioriteringene er sentrale utfordringer i sektoren. Departementets forventninger til rapporteringen på styringsparametrene ligger tilgjengelig på DBHs nettsider, Rapporteringskrav Styringsparametrenes rekkefølge under sektormålene er tilfeldig og ikke et uttrykk for en innbyrdes prioritering. Side 6

58 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Vi gjør spesielt oppmerksom på at det er foretatt mindre justeringer av styringsparameterne under sektormål 3 og 5 i forhold til kap. 2.1 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Kvantitativ styringsparameter: Gjennomforing på normert tid Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Kvantitativ styringsparameter: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Side 7

59 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Kvantitativ styringsparameter: Andel kvinneri dosent- og professorstillinger Kvantitativ styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Sektormål 5: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Kvalitativ styringsparameter: Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret Kvalitativ styringsparameter : Andel av samlingen%bjektene som er tilfredsstillende bevart Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Departementet legger til grunn at universitetene og høyskolene medvirker til å fylle plassene som er opprettet og til å møte regionale og nasjonale behov på områder der det er særlige behov, som innenfor lærerutdanningene, MNT-fag og helse- og velferdsfagene. Økt forskningsinnsats i realfag, teknologilag og profesjonsfag Departementet legger til grunn at institusjonene tar hensyn til behovet for styrket forskningsinnsats på disse fagområdene ved behandlingen av intern ressursallokering, og i arbeidet for å øke institusjonens eksterne finansiering. Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten. 3.3 Oppfølging av målstrukturen i 2012 Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten. I henhold til økonomireglementet i staten skal departementet legge dette til grunn i styringen av underliggende institusjoner. Institusjonene skal legge mål- og resultatstyring, med integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av sin interne virksomhet. I styringsdialogen med institusjonene vil departementet bl.a. være opptatt av at den enkelte institusjon har virksomhetsmål som underbygger institusjonens utfordringer, egenart og utviklingsstrategi. Det vil også bli vurdert om den samlede målstrukturen i Side 8

60 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna sektoren er tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og for gjennomføring av regjeringens politikk. Institusjonenes egne virksomhetsmål og egne styringsparametre skal presenteres i Rapport og planer I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har utarbeidet for I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet legger departementet til grunn at styrene på nytt behandler virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjør eventuelle justeringer i disse. Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et omfattende og krevende strategisk arbeid. Arbeidet med mål og strategier må være godt forankret i institusjonenes styrer. Innføring av ny målstruktur vil være et utviklingsarbeid i sektoren der det må vinnes erfaringer over tid er derfor en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det innebærer at vi også vil se 2012 som en utviklingsperiode for felles, nasjonale styringsparametre. Risikostyring skal integreres i rapporteringen og planleggingen. Med utgangspunkt i strategiske risikovurderinger har styret ansvar for å etablere et system for risikostyring som er integrert i styrings- og plansystemet, med følgende elementer: vurdering av akseptabel risiko risikoelementer som det tas hensyn til etter at akseptabel risiko er vurdert vurdering av risikostørrelse for hvert risikoelement tiltak for å redusere risikoen vurdering av gjenstående risiko etter at tiltak er iverksatt 4. ANDRE KRAV OG FORVENTNINGER 4.1 Oppfølging etter etatsstyringsmøtet i 2011 I etatsstyringsmøtene i 2011 ble det diskutert forventninger og krav som departementet hadde til institusjonen med utgangspunkt i institusjonens Rapport og planer Departementet oppsummerte sine forventninger og krav i eget brev "Tilbakemeldinger til institusjonen". I tillegg fikk institusjonen en generell orientering med krav og forventninger som gjelder alle institusjoner i sektoren. Departementet forventer at styrets oppfølging av departementets tilbakemeldinger omtales i institusjonens Rapport og planer Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) og Norges forskningsråd (NFR) gir gjennom sine evalueringer og akkrediteringer innspill til tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten i utdanning og forskning. Side 9

61 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Departementet forventer at institusjonene følger opp vurderingene og tilrådningene fra NOKUT og NFR som er relevante for institusjonen og at dette omtales i institusjonenes Rapport og planer. 4.3 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Styret har ansvar for at institusjonen følger lov og regelverk og at institusjonen har interne kontrollsystemer som sikrer etterlevelse. Departementet har et overordnet ansvar for økonomiforvaltningen i underliggende forvaltningsorgan, jf økonomireglementet i staten, og vil i 2012 følge opp fem områder: regnskapskvalitet, anskaffelser, bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), lønn og intern kontroll. Oppfølgingen vil være relatert til resultatene fra undersøkelsene på anskaffelsesområdet og intern kontroll vedrørende finansiell rapportering, samt forhold omtalt i Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen. Departementet vil i samarbeid med sektoren forbedre veiledningen til BOA reglementet (F-20-07), bl.a. ved å vise til beste praksis. Departementet vil også påpeke institusjonenes ansvar for å følge opp håndteringen av bierverv og roller i offentlige og private virksomheter. Institusjonene må sørge for at det etableres tilstrekkelige rutiner og kontroll slik at eventuelle misligheter forebygges. 4.4 Sikkerhet og beredskap Institusjonens beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, samt kriseøvelser. Institusjonen skal følge gjeldende regelverk/retningslinjer for informasjonssikkerhet. Institusjonen må foreta en beredskapsmessig gjennomgang knyttet til terrortrusler. Det betyr at institusjonen bl.a. vurderer grunnsikringen, evakueringsrutiner, planer for alternativ lokalisering/annen kontinuitetsplanlegging og rutiner for oppfølging av ansatte og studenter. Det skal rapporteres på ovenstående i Rapport og planer Spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap kan også tas opp i den vanlige styringsdialogen med departementet eller ved egne tilsyn fra departementet. 4.5 Regjeringens felles føringer for alle statlige virksomheter Nedenfor følger krav og forventninger som regjeringen har vedtatt, og som skal formidles til alle institusjonene innenfor statsforvaltningen. I den utstrekning det er knyttet spesifikke rapporteringskrav til disse, er rapporteringskravene og formatet for disse tatt inn i rapporteringsskrivet som ligger tilgjengelig på DBHs nettsider. Alle fellesføringene skal følges opp innenfor budsjettrammene for Side 10

62 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Prioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med inkluderende arbeidsliv "IA avtalen krever at deltakende virksomheter skal forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Virksomhetene skal sette aktivitets- og resultatmål for å redusere sykefraværet, øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne, og stimulere til at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Regjeringen vil fra 2012 iverksette en jobbstrategi for å få flere unge arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. De statlige virksomhetene skal prioritere å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og slik bidra til å realisere jobbstrategien. Virksomhetene skal i årsrapporten systematisk beskrive sine aktivitets- og resultatmål, samt redegjøre for resultatoppnåelsen og de aktivitetene som støtter opp under denne. Overordnet departement skal lage en oppsummering av resultatoppnåelsen til de underliggende etatene. Denne skal sendes til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet innen 1. april 2013." Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen "Den enkelte virksomhet skal vurdere hvilke lærefag som kan være aktuelle for virksomheten. På bakgrunn av denne vurderingen bør det, innenfor virksomhetens rammer, legges til rette for inntak av lærlinger med mål om økning av antallet lærlinger sammenlignet med Hver virksomhet skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle, og antall lærlinger fordelt på lærefag. Det vises til PM "Om oppfølging av arbeidet med å øke antallet læreplasser i statsforvaltningen og rapportering av lærlinger til Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) ". Det vises for øvrig til Statens personalhåndbok, kap Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten." Viderebruk av offentlige data "Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad). Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Datasett som er fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater, skal normalt registreres på nettstedet data.norge.no. Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata som ikke er taushetsbelagte, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye Side 11

63 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester. Det skal framkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige. Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten." Utvikling i geografisk fordeling av statlige arbeidsplasser "Underliggende virksomheter skal i sine årsrapporter omtale statistikk over utviklingen i den geografiske fordelingen av arbeidsplasser i virksomheten. Styringsdialogen med underliggende etater skal inkludere en gjennomgang av statistikken og eventuelle framtidige planer som kan påvirke utviklingen i lys av målene for statens lokaliseringspolitikk. Denne gjennomgangen skal, der det er mulig, gjennomføres i løpet av første kvartal 2013 slik at relevant informasjon kan hensyntas i KRI) sin årlige informasjonsinnhenting fra fagdepartementene om endringer som kan ha betydning for lokalisering av arbeidsplasser og tjenesteproduksjon." 5. BUDSTETTILDELINGER OG FULLMAKTER 5.1 Budsjettvedtak kap Høgskolen i Nesna Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2012, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Av den samlede bevilgningen på kap. 260 er 50 mill. kroner ikke fordelt på institusjonene. Disse midlene vil bli fordelt senere og knyttet opp mot økt samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK). Ved tildelingen av midlene vil departementet prioritere SAK prosesser som har tydelige mål og kan vise til resultat når det gjelder arbeidsdeling og konsentrasjon. Departementet vil i tildelingen av midler bl.a. vurdere institusjonenes omtale i Rapport og planer Institusjonene skal ikke sende egen søknad om SAK-midler for Tabell l Tildeling 2012 over kap. 260 Beløp (i kr 1000) Sum finansiering post Endringer i budsjettrammen fra 2011 til 2012 Tabellen under viser endringene i budsjettrammen fra 2011 til 2012, jf kap. 4 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler, Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Side 12

64 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Tabell 2 Endring Beløp (i kr 1000) Konsekvensjustering 355 Kompensasjon for pris-og lønnsjustering Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver 11 For en forklaring til de ulike endringene vises det til kap i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler Styring av kapasitet for enkelte utdanninger Institusjonene må i utgangspunktet selv tilpasse sine studietilbud til endringer i søkningen, men for å sikre rekrutteringen til bestemte yrkesgrupper er det fortsatt behov for å stille krav til studiekapasitet ved følgende utdanninger : ABIOK (anestesi-, barne-, intensiv, operasjons- og kreftsykepleie), audiograf, bioingeniør, døvetolk, ergoterapi, farmasi, fysioterapi, jordmor, medisin, odontologi, radiograf, reseptar, sykepleie, tanntekniker, tannpleie, vernepleie og psykolog profesjonsutdanning. Se Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler kap for aktivitetskrav for det enkelte universitet og høyskole, samt kap for måltall for kunsthøyskolene. Det blir ikke stilt aktivitetskrav for lærerutdanningene i Departementet har i rundskriv F-13/2009 Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene varslet at det vil bli innført aktivitetskrav for de to nye grunnskolelærerutdanningene på bakgrunn av blant annet studiepoengsproduksjonen første studieår ( ). Departementet vil samarbeide med institusjonene om å fastsette riktige og hensiktsmessige krav som bidrar til at institusjonene på nasjonalt og regionalt nivå utdanner tilstrekkelig antall lærere. Institusjonene må primært disponere eventuell ledig kapasitet på dette området til ulike grunnutdanninger for lærere eller til videreutdanning til lærere i sentrale skolefag. Dette bør helst foregå etter samarbeid og samråd med andre lærerutdanninger i eksisterende nettverk i regionen. Departementet vil følge nøye med på rekrutteringen til og gjennomføringen i lærerutdanningene ved hver enkelt institusjon, og vil vurdere ytterligere tiltak dersom studieplasser til lærerutdanning ikke blir fylt opp. Departementet følger lærerutdanningsreformene tett, blant annet gjennom følgegrupper. 5.2 Kap. 281 post 01 Stortinget har gjort vedtak om bevilgninger for 2012, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). For midler på kap. 281 post 01 som ennå ikke er stilt til disposisjon for institusjonene, sender departementet tillegg til tildelingsbrev i løpet av året. 5.3 Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år om gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I Side 13

65 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. Fullmakter som gis for ett år om gangen, må fornyes hvert år i tildelingsbrevet. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter fremgår av vedlegg RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 6.1 Rapportering om planer og resultater Rapporteringen fra institusjonene er viktig for å sikre innsyn i og kunnskap om utviklingen og resultatene i sektoren. Departementet benytter bl.a. den informasjonen som kommer frem, som grunnlag for den årlige tilstandsrapporten for sektoren. Rapporteringen er dessuten viktig for den enkelte institusjons egen resultatoppfølging og planlegging. Rapport og planer er styrets overordnede vurdering av tilstanden og av ønsker om fremtidig utvikling. Det skal derfor være et strategisk dokument som gir god informasjon til departementet om institusjonens resultater, mål og planer, samt styrets overordnede vurdering av tilstanden. Dokumentet skal vise hva institusjonen har lykkes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes. Rapport og planer danner sammen med tilstandsrapporten for sektoren et viktig grunnlag for departementets arbeid overfor sektoren som helhet og for departementets styringsdialog med den enkelte institusjon. Krav til rapporteringen i Rapport og planer er lagt i eget dokument til nedlasting fra DBH. I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette. htti): //dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rapporterin.skrav/index. action Frist for levering av Rapport og planer er endret til 15. mars Fristen for rapportering til DBH er fortsatt 15. februar En oversikt over rapporteringsfrister finnes i vedlegg 2. Departementet viser til at mange institusjoner har levert vesentlig forsinket og mangelfull rapportering til DBH i Dette medfører at departementet og DBH bruker unødvendige ressurser på å hente inn datagrunnlag for analyse og etatsstyring. Institusjonene har ansvar for å overholde frister og kvalitetssikre data som rapporteres inn. 6.2 Endringer i rapporteringskrav for 2011 Nedenfor følger omtale av enkelte endringer og presiseringer for Rapport og planer og for rapportering til DBH. Departementet vil presisere at frist for rapportering av publiseringsdata for 2011 via Cristin er satt til fredag 30. mars Vi viser til spesifikasjon av rapporteringskrav på DBHs nettside Side 14

66 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Egne virksomhetsmål og styringsparametre for 2012 Institusjonens rapportering av planer til departementet skal også inneholde institusjonens egne virksomhetsmål og styringsparametre, jf kap.3.3. Det skal angis ambisjonsnivå i henhold til institusjonens strategier og mål, jf mal for dette nedenfor. Institusjonens risikovurderinger skal reflekteres i planene og integreres i disse. Vi ber om at teksten disponeres på følgende måte: 1. Virksomhetsmål 1, med angivelse av hvilke (t) sektormål virksomhetsmålet skal bidra til 1.1 Styringsparametre, herunder Resultatutvikling, Ambisjonsnivå Risikovurdering og Tiltak 2. Virksomhetsmål 2 med angivelse av hvilke (t) sektormål virksomhetsmålet skal bidra til 2.1 Styringsparametre, herunder Resultatutvikling, Ambisjonsnivå Risikovurdering og Tiltak osv Rapportering på aktivitetskrav I tildelingsbrevet for 2011 er det fastsatt aktivitetskrav for enkelte utdanninger og forventning om at opptaksnivået på enkelte utdanninger opprettholdes. Institusjonene bes i Rapport og planer om å rapportere om aktivitetskravene for nevnte utdanninger er oppnådd. Dersom institusjonene ikke har oppnådd aktivitetskravene, må institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak institusjonen har iverksatt for å sikre at kravene oppnås. Institusjonene bes også rapportere om opptaksnivået er videreført på nevnte utdanninger. Dersom opptaksnivået ikke er videreført, bes institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak institusjonen har iverksatt Studiepoeng på y-veien Y-veien innebærer at studenter tas opp på særskilt grunnlag, og at det gjøres endringer i forhold til det ordinære studieprogrammet for denne gruppen studenter. Læringsutbyttet skal imidlertid være det samme etter endt studium. I tråd med tidligere praksis vil det fortsatt gis samlet lik uttelling for y-veisløp som for tilsvarende ordinær utdanning, jf. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler s.34. Av administrative og praktiske grunner ber vi om at institusjonene rapporterer alle beståtte emner og kurs som studiepoeng til DBH (i samme kategori som grunnutdanningen). Departementet understreker at en slik rapportering kun gjelder for integrerte y- veisutdanninger, og at det ikke gis uttelling for studenter som tar forkurs eller andre lignende forberedelseskurs som ikke er en del av et normalt gradsløp. Side 15

67 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) I forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, jf. Prop. 1 S ( ), ble det vedtatt endringer i indikatorene som ligger til grunn for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) gjennom forskningsinsentivene. Endringene gjaldt fra rapporteringsåret 2010 med budsjettvirkning fra og med Se ytterligere omtale s.9-10 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler. En gjennomgang av rapporteringen fra institusjonene for 2010 viser behov for en presisering av hvordan enkelte av indikatorene skal rapporteres for å sikre en enhetlig forståelse av rapporteringskravene i sektoren. Presiseringene medfører enkelte endringer av rapportering for 2011, som vil ha budsjettvirkning fra Samarbeid om doktorgradskandidater I statsbudsjettet for 2010 ble doktorgradsindikatoren utvidet til også å inkludere samarbeid om doktorgrader. Et mål med å utvide indikatoren var å medvirke til mer samarbeid om doktorgradsutdanning i hele sektoren. Vedtaket i 2010 innebærer at den nye indikatoren skal omfatte samarbeid om doktorgrader uavhengig av om den institusjonen som bidrar i samarbeidet, men ikke skriver ut graden, har egen doktorgradsrett eller ikke. Indikatoren omfatter dermed også samarbeid om doktorgrader mellom institusjoner som begge har doktorgradsrett. Kandidaten skal ha hatt arbeidsplassen sin ved den institusjonen som ikke skriver ut graden. Indikatoren for doktorgrader, inkludert uttelling for samarbeidsdoktorgrader, gjelder for alle institusjoner som omfattes av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) gjennom forskningsinsentivene, både statlige og private. Enkelte av institusjonene fikk i forbindelse med rapportering for 2010 ikke mulighet til å rapportere samarbeidsdoktorgrader. Kunnskapsdepartementet vil ta hensyn til dette i budsjettet for 2013 og la disse institusjonene rapportere samarbeidsdoktorgrader for 2010 sammen med rapporteringen for Tildeling fra EUs programmer for forskning EU-indikatoren ble utvidet i statsbudsjettet for 2012 og inkluderer i tillegg til midler fra EUs rammeprogram for forskning også midler fra Joint Technology Initiatives (JTI), ERA NET og initiativ etter EU-traktatens artikkel 185. Kunnskapsdepartementet understreker at dette kun innebærer midler mottatt gjennom randsoneaktiviteter til rammeprogrammet definert i liste fra NFR, og at institusjonene vil bli bedt om å presisere programtilhørighet i regnskapsnoter for Listen er tilgjengelig på DBHs nettside ( Side 16

68 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Uttelling i finansieringssystemet for midler fra NFR og EU via ikke statlig aktør Ved behandling av statsbudsjettet for 2010 vedtok Stortinget å føre videre hovedtrekkene i finansieringssystemet med noen endringer for å stimulere til økt samarbeid i universitetsog høyskolesektoren, og mellom denne sektoren og instituttsektoren. For å sikre at insentivene i finansieringssystemet bidrar til målet om samarbeid vil Kunnskapsdepartementet f.o.m. rapportering for 2011 legge opp til at forskningsinntekter fra EU og NFR skal gi uttelling, uavhengig av om de betales rett til institusjonen eller via en annen kontraktspart, og uavhengig av om denne er statlig eller ikke. Inntekt fra NFR og EU skal som tidligere ikke kunne gi uttelling for flere institusjoner, slik at beløp som overføres til samarbeidende institusjoner ikke gir uttelling for utbetaler (koordinatoren), men vil gi uttelling for sluttmottaker. 6.3 Satsingsforslag for 2014 Det vises til vedlegg 3 Budsjettforslag for 2014 med mal for omtale og tabeller for institusjonenes innsendelse av satsningsforslag utenfor rammen. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2014 er endret til 1. november Vi ber om at forslagene sendes kun i elektronisk form til departementet (postmottakokd.dep.no). 6.4 Etatsstyringsmøtet i 2012 Utviklingen av institusjonenes egne virksomhetsmål og styringsparametre vil være hovedtema på etatsstyringsmøtet i 2012, jf kap Departementet vil sende institusjonene en dagsorden i god tid før møtet. Styret kan også foreslå saker de ønsker å ta opp med departementet i etatsstyringsmøtet. Vi ber om at disse blir meldt til departementet senest tre uker før møtedato. Departementet vil benytte tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2012 som del av underlagsmaterialet for forberedelsene til etatsstyringsmøtet. Departementet kommer tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt for offentliggjøring av rapporten. Departementet ber om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret på inntil sju representanter hvorav styreleder og styremedlem valgt av studentene er obligatoriske deltakere. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg av styret og ber styret legge vekt på dette ved sammensetningen av delegasjonen til møtet. I tillegg til styrets medlemmer ønsker departementet at styrets sekretær (dvs. direktør eller rektor) deltar. Vi ber om tilbakemelding om hvem som skal delta senest tre uker før møtedato. Side 17

69 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna Etatsstyringsmøtet har en tidsramme på inntil to timer, og er berammet til 2. mai 2012 kl i Bodø. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef UG rs Vasbotten avdelingsdirektør 3 vedlegg: Vedlegg 1: Fullmakter Vedlegg 2: Frister Vedlegg 3: Budsjettforslag 2014 Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Nordland Studentsamskipnaden i Nesna Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 18

70 Tildelingsbrev - Vedlegg 1 Vedlegg 1 Fullmakter 1.1. Generelt Vi viser til generelt regelverk for universitets- og høyskolesektoren, Bevilgningsreglementet, Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og revidert hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. For administrative fullmakter viser vi også til særskilte brev og rundskriv. Eventuelle tilskuddsordninger må forvaltes i tråd med regelverket for staten. Departementet kan når som helst trekke tilbake gitte fullmakter. Fullmaktene medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet Budsjettfullmakter Vedtak om nettobudsjettering Stortinget gir ved særskilt vedtak samtykke til unntak fra bruttoprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet 4 annet ledd. Unntaket er bekreftet for 2012 ved at det er gitt nettobevilgning under utgiftspost 50 i budsjett for 2012, jf. Budsjett-innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Stortingsvedtaket innebærer at institusjonen kan disponere eksterne inntekter fullt ut til sitt formål, i tillegg til bevilgning på 50-post. Institusjonen disponerer eventuelt positivt årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat, jf rundskriv R-106 fra Finansdepartementet og hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Institusjoner med unntak fra bruttoprinsippet må påse at midler fra andre statsinstitusjoner utbetales til institusjonenes arbeidskonti hos kontofører Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper Institusjonenes adgang til å opprette selskaper og å kjøpe aksjer i eksisterende selskaper forutsetter at departementet gir institusjonene særskilte fullmakter i henhold til vedtak IV Andre fullmakter nr. 2, jf. Prop. 1 S ( ), jf. Budsjett- innst. 12 S ( ). Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å: a) opprette nye selskap og eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen b) bruke overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskaper eller ved kjøp av aksjer i selskaper, som er av faglig interesse for virksomheten Vedlegg 1

71 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012 c) bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd. Institusjonens eierskap i selskaper skal besluttes av styret, som skal kunne godtgjøre at dette er av faglig interesse. Videre skal styret fastsette mål for eierskapet og retningslinjer for forvaltningen, jf rundskriv F Eierskap er ikke en forutsetning for samarbeid eller for at ansatte ved institusjonen kan ha verv som styremedlem i et selskap. Institusjonen skal legge departementets reglement til grunn ved sin utøvelse av myndighet etter fullmaktene, jf. universitets- og høyskoleloven Vi minner om at det ikke er adgang til å benytte tingsinnskudd og at det ikke er adgang til å opprette stiftelser. 1.3.Administrative fullmakter 1.3. ].Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på vegne av departementet, jf ovennevnte fullmakter. Institusjonen skal legge departementets retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser til grunn Delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap Kunnskapsdepartementet delegerer med dette til institusjonen å innkalle til generalforsamling i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, og hvor institusjonen forvalter eierskapet, jf aksjeloven 20-5 første ledd. Delegeringen gjelder for 2012, og kan ikke delegeres videre. Departementet forutsetter at institusjonen holder seg til bestemmelsene i aksjeloven, herunder varsler Riksrevisjonen om generalforsamlinger i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, jf. aksjeloven Institusjonen skal sørge for kjønnsbalanse i styrene i statsaksjeselskaper, jf. aksjeloven Departementet minner om at dette også er et mål i øvrige selskaper der staten eier aksjer Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler, jf. departementets brev 26. mars Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at kostnadene dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå for hele avtaleperioden. Fullmakten gjelder ikke for leieprosjekt som etter sin art eller omfang må klassifiseres som byggesak. Fullmakten gjelder heller ikke for avtale om leie av lokaler med varighet ut over 10 år. Slike leieavtaler skal forelegges departementet til godkjenning før de inngås med bindende virkning for staten. Tilsvarende gjelder avtale om leie av spesialbygg fra privat utleier. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at institusjonen nøye vurderer behovet for oppsigelsesklausuler. Hensynet til den fremtidige handlefrihet skal veie tungt ved denne Vedlegg 1

72 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012 vurderingen. Slike vurderinger skal foreligge som en del av grunnlagsmaterialet i den enkelte sak om inngåelse av leieavtaler. Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at det er foretatt endringer i Statsbyggs prosedyrer for håndtering av byggeprosjekter innenfor kurantordningen. Vi viser i den forbindelse til vårt brev 4. desember 2010 med vedlagt Rundskriv P 5/ november Dette innebærer at alle kurantprosjekter må meldes til departementet før institusjonene setter byggesakene i bestilling hos Statsbygg, jf. Rapporteringskrav for 2012 kap Større investeringsprosjekter Fullmakt til å inngåforlik eller innrømme erstatningsansvar Institusjonen har fullmakt til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opp til kr Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor egne budsjettrammer. I saker som gjelder erstatning over kr skal saken forelegges departementet til avgjørelse. Erstatning på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift, kan belastes Justisdepartementets budsjett, kap. 471 Statens erstatningsansvar. Øvrige utbetalinger av erstatning må universiteter og høyskoler dekke innenfor egne rammer. Departementet understreker at institusjonen har ansvar for juridisk kvalitetssikring av erstatningsrettslige spørsmål før avgjørelse treffes. Det forutsettes at institusjonen foretar en grundig vurdering av de grunnleggende vilkår for erstatning, dvs. ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, årsakssammenheng, påregnelighet og adekvans - og eventuelt om det skal inngås forlik uten å erkjenne ansvar. Saker av prinsipiell betydning eller saker der det kan være tvil om den juridiske vurderingen skal forelegges departementet, som vurderer om Regjeringsadvokaten skal anmodes om bistand Fullmakt til å ta ut påtalebegjæring Vi viser til straffeloven 79 fjerde ledd, Statens personalhåndbok og PM september 1995 og PM november 1995 om påtale ved økonomiske misligheter i statstjenesten. Departementet har delegert til styret for institusjonen å påtale økonomiske misligheter ved institusjonen. Styret kan delegere denne fullmakten til rektor og direktør, som ikke kan delegere den videre. Vi minner om at begjæring om offentlig påtale må settes frem senest 6 måneder etter at den som er berettiget til å begjære påtale, er kommet til kunnskap om den straffbare handling og hvem som har foretatt den, jf strl. 80. Rask behandling av saken er viktig, både av hensyn til bevisene, fristen for påtale og fordi straffereaksjon ikke bør komme for lenge etter lovbruddet. Videre minner vi om at underslag og tyveri fra statlig arbeidsgiver påtales av det offentlige, enten etter begjæring av staten som fornærmet, eller når allmenne hensyn mv. krever påtale, Vedlegg 1

73 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012 jf. strl. 264 første og andre ledd. Det samme gjelder alminnelig bedrageri og utroskap, jf strl. 280 første og andre ledd. Grovt bedrageri og grov utroskap er undergitt ubetinget offentlig påtale, men også her vil i praksis anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede normalt måtte foreligge for at etterforskningen skal komme i gang. Institusjonen må underrette Riksrevisjonen og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Kunnskapsdepartementet (KD) om den avgjørelse som er fattet. I saker hvor institusjonen er i tvil om påtale bør begjæres, eller hvor man ønsker å unnlate påtale, skal spørsmålet forelegges KD, som vil innhente FADs uttalelse. Hvis det på grunn av beløpets størrelse eller av andre årsaker er åpenbart at tiltale og straff må begjæres, kan institusjonen likevel gjøre dette uten at saken på forhand er tatt opp med FAD og KD. Spørsmålet om påtale overfor statstjenestemenn skal alltid legges frem for KD som forelegge det FAD til uttalelse. Vedlegg 1

74 Tildelingsbrev -Vedlegg 2 Vedlegg 2 Arshjul med tidsfrister for rapportering ) Tema Tidspunkt Kilde/Innhold Mål, føringer og endelig budsjettramme for Desember Tildelingsbrev for (Informasjon fra KD) Rapportering til DBH 15. februar Tildelingsbrev for 2012 (Rapportering fra institusjonene) 2012 Rapporteringskrav og tidsfrister (og 15. på nettsidene til DBH. oktober 2012) Resultatrapportering for mars 2012 Tildelingsbrev for 2011 samt Rapport og planer ( ) evt. endringer jf tildelingsbrev (Rapportering fra institusjonene) for Planer for mars 2012 Tildelingsbrev for 2012 Rapport og planer ( ) (Rapportering fra institusjonene) Rapportering til Cristin 30. mars Tildelingsbrev for 2012 (Rapportering fra institusjonene) 2012 Etatsstyringsmøter 2012 April - juni Tildelingsbrev for 2012 (Informasjon fra KD) 2012 Tilbakemeldinger etter etatsstyringsmøte April juni Brev til institusjonene etter (fra KD) 2012 avholdt etatsstyringsmøte Målstruktur og foreløpige budsjettrammer Oktober 2012 Orientering om forslag til for 2013, dokumentasjon av statsbudsjett for 2013 finansieringssystemet, aktivitetskrav og måltall (Informasjon fra KD) Budsjettforslag for november Tildelingsbrev for 2012, jf (Forslag fra institusjonene) 2012 vedlegg 3 med omtale av tabell for satsningsforslag Mål, føringer og endelig budsjettramme for Desember Tildelingsbrev for (Informasjon fra KD) Resultatrapportering for mars Tildelingsbrev for 2012 samt Rapport og planer ( ) 2013 evt. (Rapportering fra institusjonene) endringer jf. tildelingsbrev for 2013 Planer for mars Tildelingsbrev for Rapport og planer ( ) 2013 (Rapportering fra institusjonene) ')Informasjon om regnskapsrapportering gis i egen ekspedisjon

75 Vedlegg 3 Tildelingsbrev - Vedlegg 3 Budsjettforslag for omtale og tabeller for satsningsforslag Budsjettforslaget skal inneholde forslag utenfor rammen. Satsningsforslag utenfor rammen Kunnskapsdepartementet bruker satsningsforslagene utenfor rammen som del av grunnlaget for arbeidet med statsbudsjettet. Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at satsningsforslagene utenfor rammen oppsummeres i tabell, jf tabellene nedenfor. Tiltak 1 ap./post Sum Tiltak 2 ap./post Sum

76 Det kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/564 / ME Dato: Budsjettforslag 2013 Satsingsforslag innenfor og utenfor rammen Det vises til Statsbudsjettet for 2011 Tildelingsbrev til HiNe Vedlegg : 3 Budsjettforslag for 2013 omtale og tabeller for satsningsforslag Høgskolen i Nesna fremmer følgende satsingsforslag for 2013: 1. SATSINGSFORSLAG INNENFOR RAMMEN Beregningen av HiNe s budsjettramme for 2013 bygger på forslaget til statsbudsjett Det forutsettes at det legges inn justering for lønns- og prisvekst. Prognosene for studiepoengproduksjon i 2011 viser en stor økning i forhold til Når det gjelder resultatbasert omfordeling av forskningsmidler er det ikke prognoser om vesentlige endringer. Høgskolen foreslår også at det legges inn midler til to nye stipendiatstillinger, som kan knyttes til hovedsatsingsområdene. Forslag til total ramme 2013 (2012 kroner): Bevilgning i forslag Økning RBF stipendiatstillinger (halvårseffekt) Budsjettforslag Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks

77 2. SATSINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Høgskolen i Nesna fremmer to forslag utenfor rammen: 1. OMSTILLINGSPROSJEKT Bakgrunn: Styret for Høgskolen i Nesna har nylig vedtatt et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt med milepæler for hvert år. Hensikten med prosjektet er å sikre rekruttering, øke kompetanse og få opp forskningsaktiviteten gjennom samarbeid med andre, fortrinnsvis Universitet i Nordland. Prosjekter: Omstillingsprosjektet omfatter følgende delprosjekter: 1. Grunnskolelærerutdanning 2. Sykepleierutdanning 3. Økonomimodell for samarbeid 4. Utvikling av digital kompetanse 5. Revisjon av strategisk plan 6. Utvikle et smalere studietilbud 7. Ny organisasjonsstruktur 8. FoU-plan 9. EVU-plan 10. Nytt kvalitetssystem 11. Utarbeide en prosjektplan for rekruttering Det er utarbeidet prosjektbeskrivelser for hvert av prosjektene, som Kunnskapsdepartementet kan få dersom det er av interesse. Budsjett: Det er utarbeidet budsjett for hvert prosjekt. Høgskolen i Nesna har særlig behov for å få tilført midler til 3 av de nevnte delprosjektene, prosjekt 2) sykepleierutdanningen, hvor vi trenger midler til kompetanseløft, ref. tidligere utredning fra KD (Bjelleutvalget), prosjekt 4) digital kompetanse og pkt. 10) kvalitetssystem. Ad 1) sykepleierutdanningen kr for 2013 og kr i for årene Førstelektorprogram, kr for 2013 Stipendiatstilling, kr for Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks

78 Ad 2) digital kompetanse kr Kurs for UH-personale om digital kompetanse, kr Utvikling av teknologisk infrastruktur for nettbasert og fleksible studier, kr Nettbasering av studier, kr Ad 3) Nytt kvalitetssystem kr Opplæring av modellører og driftsansvarlig, kr Utvikling av rutiner og strukturer, kr Innkjøp av dataverktøy, kr Konklusjon: Høgskolen i Nesna søker om kr. 1.3 mil.kr. for 2013 til omstillingsprosjekt og kr til viderefinansiering av stipendiatstilling innen sykepleie for årene NETTBASERTE OG FLEKSIBLE STUDIER Innenfor rammen av Nordlandsprosessen (SAK Nordland) er det etablert et eget prosjekt knyttet til nettbaserte og fleksible studier. Prosjektet har bl.a. resultert i en workshop om nettpedagogikk, arrangert ved Universitetet i Nordland september av de 7 institusjonene i Nord-Norge deltok på workshopen. I tillegg var representanter fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Nordland fylkeskommune (Den Åpne Skolen) med. Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling driver en utstrakt aktivitet i forhold til e- læring, og Den Åpne Skolen er en satsing fra Nordland fylkeskommune som gir et omfattende tilbud innenfor nettstøttet opplæring (videregående opplæring). Rektorene ved HiN, HiNe og UiN ønsker å ta dette prosjektet videre, da man ser potensialet i, og et stort behov for å utvikle en brukervennlig teknologisk infrastruktur for denne typen undervisningstilbud. Det er særlig relevant å se den felles tilstedeværelsen i kunnskapssenteret Mo i Rana som en interessant arena for å vurdere og teste ut nye løsninger, uten at dette er endelig konkretisert på tidspunktet for dette innspillet. I løpet av høsten 2011 og våren 2012 intensiverer nordlandsinstitusjonene (UiN, HiN og HiNe) et felles arbeid med fokus på nettbaserte og fleksible studier. Omfanget vil mest sannsynlig være en 3-årig satsing ( ). Parallelt med Nordlandsprosessen skal Uninett gjennom sitt ecampus-program bidra til å løfte infrastruktur for læring, forskning og formidling hos universiteter og høgskoler gjennom en femårig satsing der 2012 er det første året med full aktivitet. Utbygging av bygg i Mo i Rana, der bruken krysser organisasjonsgrenser er omtalt som et godt Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks

79 eksempelprosjekt for å gjøre fjerndrift og fjernstøtte til video-opptak i auditorier og undervisningsrom, slik UiN/HiNesna har skissert i et forslag oversendt ecampus i forkant av møte i prioriteringsrådet Arbeidet vil ha fokus på tre forhold 1. Utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur 2. Nettverkssamarbeid mellom de tre institusjonene i Nordland med vekt på erfaringsdeling og samarbeid knyttet til hvordan man utvikler gode fleksible studier. 3. Stimulere til faglig utviklingsarbeid av nye nettbaserte og fleksible studier. Det vil også kunne være snakk om konkrete studietilbud Det er i denne forbindelse behov for ekstra lønnsmidler og investering i IKT-utstyr i en periode på 3 år. De tre nordlandsinstitusjonene søker på denne bakgrunn om SAK-midler i størrelsesorden 5 mill. kr for satsing på nettbaserte og fleksible studier i Behovet vil utgjøre anslagsvis 10 mill. kr i 2013 og Konklusjon: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna søker sammen om SAK-midler på 5 mill. kroner i 2012 og 10 mill. kroner i 2013 og Med vennlig hilsen Høgskolen i Nesna Sven Erik Forfang Rektor Magne Elstad Økonomi- og personalsjef Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks

80 Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks

81

82

83 OS 1/12 Orienteringssaker

84

85

86

87 Oversikt stipendiatstillinger ved Høgskolen i Nesna Styreleder har bedt om at det blir framlagt en oversikt over stipendiatstillinger ved Høgskolen i Nesna. Høgskolen har følgende 6 stipendiatstillinger: 2. stipendiatstilling i pedagogikk: Veronica Isaksen og Oddbjørn Knutsen (påtroppende) 1. stipendiatstilling i entreprenørskap/ drama: Anne Meek 1. stipendiatstilling i sykepleie: Jorunn Hov 1. stipendiatstilling i norsk: Hallvard Kjelen 1. stipendiatstilling i matematikk: utlyst søker mangler

88 6t'tlal Y^6E7'stetl it-ii'fr9 WJd 17 w,.qr.-3 ^' Sør-Hefgeiand regions-a-d ^- BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland Horstad Gård, Bindal Re ionråd desember /2011 Høgskolen i Nesna Vedtak: Sør-Helgeland Regionråd støtter Helgeland Regionråd sitt vedtak i sak 70/11 om Høgskolen i Nesna, strukturendring. Sør-Helgeland Regionråd understreker at kommunene på Helgeland må være høringspart ved strukturelle endringer før styre tar endelig beslutning. Enstemmig Utskrift sendes: Kommunene på Sør-Helgeland Høgskolen i Nesna Helgeland Regionråd 1

89

90 Prosjektoversikt e-campus og Sakgrupper. Ulike prosjekt knytta til utvikling av digital kompetanse og fleksibel læring, er etablert i fylket og landsdelen. HiNe-styrets vedtak om Prosjekt for utvikling av digital kompetanse har formulert følgende milepæl: M2: Avklaring av samarbeidsrelasjoner til SAK-gruppe og e-campusgruppe Prosjektleder 30. jan. 12 Her følger en oversikt hvor mål, funksjon og innretting, blir oppsummert sammen med en vurdering av HiNesnas målsettinger i forhold til til Sakgrupper og e-campus. Følgende fire prosjekt i landsdelen - knytta til digital kompetanse og fleksibel undervisning, blir vurdert her: ecampus Nord Sak Nordland Nettbaserte og fleksible studier Sak NordNorge Teknologigruppa Reg. 6 Arbeidsgruppe for IKT - Råd for høgere utdanning i Nord Norge. E-campus ecampunord er et prosjekt knytta til Uninett. Uninett har ansvar for universiteter og høgskolers digitale infrastruktur. It-drift ved HiNe er del av denne strukturen. ecampus har sentrale målsettinger knytta til utvikling av digitale løsninger for undervisning og forskning: ecampus Norge går ut på å bygge ut og drive en nasjonal teknisk infrastruktur som skal gi universitetene og høgskolene enkle og gode IKT-verktøy og IKT-tjenester til undervisning god IKT-støtte til forskning mulighet til å gjøre sin undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala Gruppa fikk bevilget 12 millioner siste år hvor utvikling av to case i Nord Norge, er sentralt. I ecampusgruppa Norge deltar Tom Erik Holteng fra UiN. Høgskolen i Nesna har hatt direkte møter med Tom Erik i flere sammenhenger for å avklare føringer fra ecampus. I samarbeid med Rådet for høyere utdanning (RHU) i Nord Norge er det etablert ei samarbeidsgruppe hvor samarbeid og føringer fra ecampus blir vektlagt. Sentralt for HiNesna er utvikling av et case rettet mot infrastruktur for undervisning i et nytt studiesenter i Rana. Dette er et samarbeidsprosjekt som inkluderer ecampus Norge samt UiN, HiN og HiNe. Dette Kunnskapsenteret (Helgeland), skal ferdigstilles i 2013, og ecampus planlegger å bidra med føringer og ressurser. Kunnskapsentret Helgeland har en egen Sak-gruppe i Nordland som vil kunne bidra i arbeidet med å tilrettelegge for en tjenlig infrastruktur rettet inn på fleksibel undervisning. Løsninger for å kunne distribuere undervisning fra og mellom deltagende institusjoner og studenter, blir vektlagt i dette caset. Ved siden av dette utvikler Uninett gjennom sitt ecampusprosjekt, løsninger og støtte for konferansesystem, bild/lyd-opptak og studioinstallasjoner. Dette er også prioriterte verktøy i HiNesnas planlegging.

91 Sak Nordland Nettbaserte og fleksible studier Sak Nordland prioriterer kompetanseutvikling og nettverksbygging. Deltagere er UiN ved Tom Erik Holteng (leder), HiN ved Frode Næsje og HiNe ved Hallstein Hegerholm. Prosjektgruppa disponerer ca kroner, men kan søke om ytterligere midler til enkelttiltak. Prosjektgruppa ønsker å prioritere faglig oppdatering gjennom konferanser, hospitering og institusjonsbesøk. Gruppa vil delta og støtte seminaret om fleksibel utdanning som planlegges ved HiNesna studiested Rana 27 mars: 2. Seminar med tema: Modeller for fleksible studier Ansvar: HiNe v/hallstein Mål: faglig oppdatering og nettverksbygging Sted: Mo i Rana Målgruppe: faglige, studieledere, dekaner Invitasjon primært til: HiNe, HiN, UiN. Sekundært til Uninett, Norgesuniversitetet og de andre institusjonene i Nord-Norge. Tidsrom - mars (uke 13) Forslag til program og budsjett legges fram for gruppa innen utgangen av januar. Ved siden av dette er følgende virksomhet vedtatt (13/1-12) som sentral: Det skal arbeides videre i SAK Nordland sin prosjektgruppe for Nettbaserte og fleksible studier høsten Sett i lys av arbeidet med caset om fjernopptak i RHU sin arbeidsgruppe for IKT vurderer prosjektgruppen å be styringsgruppen for SAK Nordland om å sette av ytterligere midler knyttet til f eks: Inntil kr for hospitering/institusjonsbesøk høsten Hensikten vil være å skape tettere bånd mellom de administrative støtteenhetene og undervisningspersonale som jobber med nettbaserte og fleksible studier på de tre institusjonene Skal det jobbes videre med å utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur for fleksible og nettbaserte studier vil det kreve en langt større finansiering. Sak NordNorge Teknologigruppa Reg. 6 Deltager i Teknologigruppa i SAK6 Nord Norge er Geir Schulstad HiF, Kåre Haukland HiF, Geir Hareide Hansen UiN, Helge Habbestad UiT og Hallstein Hegerholm HiNesna. Prosjektet har vært definert som støttende for å binde sammen lærerutdanningens små fag i landsdelen med digitale verktøy. Dette kan knyttes til teknologiske løsninger og kompetansebygging for å få et allsidig tilbud i landsdelen. Aktiviteten 2011 oppsummeres (26/1-12) som liten og sporadisk og med utskiftninger av deltagere. Prosjektet disponerer ca kroner og vil søke for å realisere planlagte aktiviteter: 1. Studier og kurs a. UiN ferdigstiller studieplan for nettpedagogikk. Planlagt oppstart høst 2012 b. Det utvikles og beskrives relevante kortkurs (1/2 til 1 dags varighet) ved institusjonene. Disse kursplanene deles, men gjennomføres ved og finansieres av hver enkelt institusjon

92 2. Det etableres en felles Wiki for deling av ressurser som presentasjoner, praktiske beskrivelser, forskning mm. Vedtak: o UiN gis i oppdrag å utvikle og få på plass en felles Wiki for gruppa. Denne kan deles med o SAK reg.6 hvis ønskelig. UiN v/geir gis i oppdrag å etablere en felles Wiki. 3. Det gjennomføres et symposium høst 2012 som avslutning på prosjektet. Symposiet legges fortrinnsvis i forbindelse med NUVs høstseminar 2012Vedtak: Det gjennomføres et symposium høst 2012 som avslutning på prosjektet. Symposiet legges fortrinnsvis i forbindelse med NUVs høstseminar Geir S. sjekker ut om dette er mulig. 4. Det planlegges en studietur i april/mai Vedtak: Det planlegges en studietur i april/mai, Geir S. har ansvar for planleggingen, man alle har ansvar for innspill. Samarbeidsgruppe for IKT - RHU i Nord Norge Råd for høyer utdanning i Nord Norge vedtok 6/12 å nedsette ei arbeidsgruppe for IKT med målsetting om samarbeid knytta til e-campus og case for felles utprøving av teknologi i utdanning. All høyere utdanning i landsdelen er representert i RHU. Tom Erik Holteng UiN er leder for teknologigruppa og HiNe er representert ved Halvor Hestmark fra It-drift. Gruppa prioriterer to case: Prosjektgruppa sier følgende om virksomheten: o o o o o Disse målsettingene er av interesse for HiNesna. Spesielt Case 1 rettet mot felles digital infrastruktur for fleksibel undervisning i Mo i Rana, forutsetter en større satsing fra HiNesna. o o o 1 Erfaringer fra lignende arbeid i Oslofjordalliansen kan eventuelt o sees til: o o 4 1

93 HiNesnas Prosjekt for utvikling av digital kompetanse og fleksibel undervisning Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har følgende målsettinger: Hovedmål/ mandat: Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik Konkretisert til disse punktene 1. Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen april Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus blir utvikling av GLU fra høsten 2012 Slik ansvar og satsing på digital infrastruktur, verktøy og undervisning framstår i de nevnte prosjektene, er Uninett og prosjektet ecampus i særstilling. ecampusprosjektet arbeider for å utvikle føringer for og støtte til fleksibel undervisning. Dette samsvarer med føringene fra HiNesnas eget Prosjekt for utvikling av digital kompetanse. Prosjektgruppemøtet 24/6, prioritere konferansesystem (Adobe Connect) og opptak video/lyd (Camtasia) som viktigste verktøysatsing knytta til GLU. Videre blir det skissert behov for framtidig oppbygging av studiofunksjoner. Realiseringen av Feide allerede i februar gjør at HiNesna kan bli en integrert del av Uninetts satsing og støtte for utvikling av fleksibel undervisning. Prosjektet kan legge forholdene til rette for et fruktbart samarbeid innen høyere utdanning i Nordland spesielt i forhold til UiN. ecampus sin prioritering av Rana - Kunnskapssentret Helgeland, som Case for integrering av ulike studiesteders fleksible utdanninger, både forplikter og gir HiNe drahjelp i sin satsing. HiNe må vær forberedt på å bidra med investeringer og utvikle løsninger i Rana, samtidig som de etablerer tilsvarende strukturer på Campus Nesna. Samarbeidsgruppen for IKT som RHU har nedsatt, vil trolig være den sentrale prosjektgruppen i arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier. Slik sett bør føringer fra denne samarbeidsgruppa ha hovedprioritet for HiNesnas arbeid. De to andre prosjektgruppene SAK Nordland og SAK6 NordNorge, bør vurderes som støttende til hovedprosjektet som blir forankret i Uninetts ecampus. Begge disse gruppene vil kunne tilføre HiNesna kompetanse, samarbeidsformer og nettverk som er støttende til HiNesnas egne prosjektmålsettinger. Det er ønskelig å utvikle en for en felles paraply for samordning av disse prosjektene. RHU kunne trolig tatt en slik utfordring, men foreløpig er prosjektenes oppdragsgivere og forankring så ulik at en samordning blir sett på som urealistisk. HiNesna 30/ Hallstein Hegerholm Prosjektleder

94

95

96

97

98

99

100 Beslutningssaker

101 Beslutningssaker

102 Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/387-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 1/ Godkjennelse av møteprotokoll for høgskolestyret Saksopplysninger Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 24. november 2011 legges herved fram for styret til godkjennelse. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte

103 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Nesna Dato: Tidspunkt: 09: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Leder Magnar Solbakk Nestleder Inger Aksberg Johansen Medlem Alf Magne Jacobsen Medlem Tor-Helge Allern Kristine Toft Rosland Medlem Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Barbro Fossland Medlem Anette Smedseng Medlem Trine Fagervik Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Audun Risøy Medlem Rolf Reikvam Varamedlem Merknader Før møtet var det innlegg ved Forskerforbundet v/ Erik Bratland og studentrådet v/ Linda Einmo og John Harald Bustnes. Deretter en orientering om sykepleierutdanningen v/ dekan Even Næss og utdanningsleder Else Lid. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Det ble meldt to saker under eventuelt av Aslaug Mikkelsen og Trine Fagervik. Begge sakene ble senere trukket. Rektor la fram en uttalelse fra Utdanningsforbundet vedr. sakene 43/ 11, 47/ 11 og 49/ 11, datert og et notat fra Utviklingssenter for sykehjem, datert Orienteringssakene ble tatt til orientering og referatsakene til etterretning. Det var meningsutveksling knyttet til flere av referatsakene.

104 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven E. Forfang Rektor M. Norheim Prorektor

105 Saksliste Saksnr Innhold U.off RS 58/11 OS 22/11 OS 23/11 Referatsaker Orienteringssaker Navneendring - senter for statlig økonomistyring RS 59/11 Brev til Kunnskapsdepartementet vedr. GLU 1-7 estetisk RS 60/11 Referat fra studentrådsmøte RS 61/11 Referat - studentrådet RS 62/11 Protokoll - valg av studentrådsleder og nestleder RS 63/11 Møteprotokoll TAP X RS 64/11 Referat fra møte i TUF - tilsettingsutvalget for undervisningspersonale RS 65/11 Brev fra Nesna kommune RS 66/11 Brev fra Forskerforbundet HiNe vedr. styrevedtak RS 67/11 RS 68/11 Henvendelse til styret vedr. sak 43/ 11 fra to styremedlemmer og to varamedlemmer Innspill til styret vedr. sak 43/ 11 fra tre styremedlemmer RS 69/11 Behov for presisering av vedtak - styresak 43/ 11 Beslutningssaker SAK 46/11 Godkjennelse av møteprotokoll fra styrets møte SAK 47/11 SAK 48/11 SAK 49/11 SAK 50/11 Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU Utvikling av digital kompetanse Prosjektbeskrivelser - omstillings- og utviklingsprosjekt Innstilling Bachelor i idrett SAK 51/11 Kvalitetsrapport SAK 52/11 Foreløpig budsjett 2012 SAK 53/11 Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen

106 Beslutningssaker SAK 46/11 Godkjennelse av møteprotokoll fra styrets møte Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte Saksprotokoll i Høgskolestyret Hallstein Hegerholm ba om at det ble votert over hans forslag i forrige møte i sak 43/ 11 om GLU Styreleder sa at Hegerholms forslag var falt i og med at styreleders forslag ble vedtatt. Magnar Solbakk påpekte at det ikke var blitt stemt over rektors forslag i sak 43/ 11. Tor- Helge Allern påpekte at kravet om at alle studietilbud skal være økonomisk bæredyktige (sak 44/ 11), vil utelukke en strategisk vurdering av studietilbudene. Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 47/11 Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU Forslag til vedtak: Det oppnevnes et forhandlingsutvalg for felles GLU og SU utgått fra styret. Følgende styremedlemmer oppnevnes.. Styret ønsker å presisere følgende overfor forhandlingsutvalget.. Saksprotokoll i Høgskolestyret Rektor trakk innstillingen og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: Høgskolen i Nesna skal levere gode grunnskolelærere og sykepleiere til Helgeland og Nordland. Det skal skje gjennom fleksible tilbud som er tilpasset studentenes behov. Høgskolen skal videreføre det beste fra sin erfaringsbaserte kunnskap innen desentraliserte studier og kombinere den med moderne IT-basert undervisningsteknologi. Gjennom samarbeid med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik skal det utvikles robuste fagmiljøer som sikrer nødvendig kompetanse for utdanningene. Samarbeidet skal skje innen rammene av SAK-prosessene i Nordland og mellom selvstendige institusjoner. Samarbeidet skal være prosjektrettet, ha milepæler og gjøres til gjenstand for evaluering før evt. videreføring/ avvikling.

107 Forhandlingsutvalget skal forhandle fram en avtale på overordnet nivå som sikrer: - Felles tiltak om rekruttering til og markedsføring av utdanningene - Utnyttelse av det felles fagmiljø ved institusjonene - Fag- og studieutvikling - Utvikling av teknologiske plattformer og kompetanse - Samarbeid om førstelektorprogram - Forskningsprosjekter innen utdanningene - Separate opptak til utdanningene - En økonomimodell som ivaretar partenes bidrag Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: Høgskolen i Nesnas posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med UiN, skal avklares og utvikles som del av HiNes omstillings- og utviklingsprosjekt. Inger A. Johansen fremmet følgende forslag til vedtak: Hensikten med et tettere samarbeid med UiN og HiNe er å sikre kompetent arbeidskraft, bedre rekruttering, bidra til kompetanseheving for de ansatte og sikre arbeidsplasser i regionen. Viser også til tidligere utredninger angående utfordringer knyttet til høyere utdanning og i distriktene i Nordland. Det vises også til styringssignaler fra departementet. For å heve kvaliteten på utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og styrke rekrutteringsgrunnlaget og møte studentene der de er (fysisk eller pr nett), skal forhandlingsutvalget på vegne av HiNe gå i forhandlinger med UiN med sikte på: en felles GLU 1-7 og GLU 5-10 med felles opptak, klar arbeidsdeling mellom institusjonene og felles bruk av ressurser. en felles SU med felles opptak, klar arbeidsdeling mellom institusjonene og felles bruk av ressurser. Styret ønsker at GLU ene skal styres fra Nesna Det må lages en økonomimodell for samarbeidet mellom to likestilte parter Med felles GLU mener styret en felles fagplan basert på innspill fra hver av institusjonene, dvs. samme faginndeling og organisering. Der fagplanene har valgfrihet kan institusjonene ha ulike valgfag. Det er snakk om å få en optimal utnyttelse av ressursene. Styret v/ HiNe vil se det som positivt at HiN slutter seg til samarbeidet om en felles SU På EVU bør partene utvikle et felles studietilbud, gjerne med et opptakskontor. Hvem som skal gjøre hva må man forhandle om. Her er kompetanse og tilgjengelige ressurser avgjørende.

108 Når det gjelder fordeling av studenter, studiepoeng og bruk av lærerressurser, så må dette forhandles om. Det må skisseres ulike modeller for denne fordelingen som diskuteres i organisasjonen og presenteres for styret. Dette er også sentrale moment i en økonomimodell. Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Omstillingsprosjektene vedtatt i sak 44/ 11 skal utvikle en framdriftsplan slik at førsterapporteringen til styret skjer i møtet i april Prosjektene diskuterer de ulike problemstillingene som er vedtatt i sak 43/ 11 og styret drøfter disse på ny i aprilmøtet. De overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. Saken om forhandlingsutvalg utsettes til aprilmøtet. Deretter trakk rektor og Inger A. Johansen sine forslag. Aslaug Mikkelsen forslo så at Hallstein Hegerholms forslag ble pkt. 1 og hennes forslag pkt. 2 i vedtaket. Vedtak Enstemmig som foreslått av Aslaug Mikkelsen. Vedtaket lyder: 1. Høgskolen i Nesnas posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med UiN, skal avklares og utvikles som del av HiNes omstillings- og utviklingsprosjekt. 2. Omstillingsprosjektene vedtatt i sak 44/ 11 skal utvikle en framdriftsplan slik at førsterapporteringen til styret skjer i møtet i april Prosjektene diskuterer de ulike problemstillingene som er vedtatt i sak 43/ 11 og styret drøfter disse på ny i aprilmøtet. De overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. Saken om forhandlingsutvalg utsettes til aprilmøtet. SAK 48/11 Utvikling av digital kompetanse Forslag til vedtak: Administrasjonen bes om å legge fram en prosjektbeskrivelse til neste møte.

109 Saksprotokoll i Høgskolestyret Rektor trakk innstillingen og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: 1. Det utarbeides en prosjektbeskrivelse i tråd med anbefalinger i sak 44/ 11 pkt. 4 og sak 48/ 11, inkludert budsjett, som legges fram på neste styremøte. 2. Det opprettes en prosjektgruppe bestående av: Hallstein Hegerholm (leder) Dekan Even Næss Dekan Renee Waara Økonomi- og personalsjef Magne Elstad IT-leder Halvor Hestmark IT-bibliotekar Trude Gystad 3. Prosjektgruppen kan benytte eksterne rådgivere og UNINETT innenfor prosjektbudsjettets ramme. 4. Prosjektgruppen bes om å komme med forslag til framtidig organisering av ITfunksjonen ved HiNe. Vedtak Enstemmig som foreslått av rektor. SAK 49/11 Prosjektbeskrivelser - omstillings- og utviklingsprosjekt Forslag til vedtak: Styret tar prosjektbeskrivelsene til orientering med de synspunkter som framkom på møtet. Styret forutsetter at de prosjektbeskrivelsene som mangler blir lagt fram på neste møte. Styret ønsker at status for prosjektene rapporters på styremøtet i april Saksprotokoll i Høgskolestyret Etter drøftinger i styret, foreslo Aslaug Mikkelsen følgende forslag til vedtak: Styret viser til vedtak i sak 47/ 11 der det i forhold til vedtak i sak 44/ 11 er laget en egen prosess. Styret tar prosjektbeskrivelsene til orientering og ber administrasjonen rette prosjektbeskrivelsene i forhold til vedtak i sak 47/ 11. I tillegg har styret følgende kommenter: - studentene, fagforeningene og regionen trekkes inn i prosessene

110 - prosjektet Sykepleierutdanning i Nordland bes fokusere på kompetanseheving i forhold til NOKUTs krav og på forskning Vedtak Enstemmig som foreslått av Aslaug Mikkelsen. SAK 50/11 Innstilling Bachelor i idrett Forslag til vedtak: 1. Bachelor i idrett utlyses over Samordna opptak for studieåret Studiemodellen sendes ut på høring for ferdigstilling. 3. Dersom høringsuttalelsene skulle vise at studiemodellen ikke holder mål, og ikke kvalifiserer for opptak til mastergradsutdanninger innen idrettsfag, trekkes studiet fra høgskolens Saksprotokoll i Høgskolestyret Magnar Solbakk foreslo at pkt. 3 i innstillingen ble erstattet av følgende formulering: Det forutsettes at studiemodellen kvalifiserer for opptak til masterutdanninger innen idrettsfag. Vedtak Enstemmig som innstilt med Magnar Solbakks endringsforslag. Vedtaket lyder: 1. Bachelor i idrett utlyses over Samorda opptak for studieåret Studiemodellen sendes ut på høring før ferdigstilling 3. Det forutsettes at studiemodellen kvalifiserer for opptak til masterutdanninger innen idrettsfag SAK 51/11 Kvalitetsrapport Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner Kvalitetsrapporten for studieåret med de kommentarer som framkom i møtet.

111 Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 52/11 Foreløpig budsjett 2012 Forslag til vedtak: Tildelte bevilgning i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høgskoler fra kunnskapsdepartementet, kroner fordels slik på budsjettområdene: 1000 Styret/rektorat AKS APS Fellesutgifter Administrasjonen Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til dekaner og administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser som gjelder. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 53/11 Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen Forslag til vedtak: Styret godkjenner framlagte budsjettforslag for 2013 innenfor og utenfor rammen Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende endringsforslag:

112 Styret ber om at det som pkt. 1 i satsing utenfor rammen prioriteres midler til omstillingsprosessen og til kompetanseheving i sykepleierutdanningen, inkludert stipendiatstilling med bl.a. henvisning til Bjelleutvalget. Vedtak Enstemmig som innstilt med Aslaug Mikkelsens endringsforslag. Eventuelt Aslaug Mikkelsen og Trine Fagervik trakk saker meldt under eventuelt. Neste styremøte er torsdag 23. februar 2012 på Nesna.

113 Arkiv: 400 Arkivsaksnr: 2012/87-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 2/ Revisjon av Forskrift om studier 7-16 Forslag til vedtak: 7-16 (3) pkt. a i Forskrift om studier erstattes med følgende tekst: «Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager etter at kravet er fremsatt.» Endringen gjelder fra om med 1. mars Saksopplysninger I høgskolens Forskrift om studier 7-16 (3) a står følgende: Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene. Studentrådet har meldt inn et ønske om å utvide denne fristen til 2 dager etter at eksamen er gjennomført. De begrunner dette blant annet med at tidsskjemaet ofte er så stramt at det er lite tid til å be om begrunnelse for eksamensresultatet, og at i mange tilfeller må sensor haste av sted like etter eksamen for å rekke et tog eller et fly. Vurdering Ettersom denne type eksamen ikke så enkelt kan tas frem igjen i forbindelse med å gi en begrunnelse, vil saksbehandler anta at det er bedre å gi begrunnelsen i forbindelse med karaktersettingen. Det ble derfor laget følgende forslag til ny formulering i forskriften vedrørende

114 begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse: «Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de alltid uoppfordret gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble.» Forslaget ble sendt på intern høring. Innkomne tilbakemeldinger, bortsett fra en, gikk på at det er slik det praktiseres i dag. Den avvikende tilbakemeldingen gikk på at det for store klasser (70-80 studenter) blir vanskelig finne tid til å møte en og en student for å gi de en personlig tilbakemelding etter alle har gjennomført. Det var derfor et ønske om en 2-dagers frist for å be om begrunnelse, og en tilsvarende svarfrist. Med bakgrunn i dette forslås det at følgende formulering erstatter 7-16 (3) a: «Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager etter at kravet er fremsatt.»

115 Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/570-0 Saksbehandler: Fung. styreleder Magnar Solbakk Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 3/ Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna Saksopplysninger Det må oppnevnes nytt styremedlem fra Høgskolen i Nesna til Styret for Studentsamskipnaden i Nesna da rektor Sven Erik Forfang har trukket seg med øyeblikkelig virkning fra vervet. Rektor Forfang skrev følgende i brev til styreleder den 15. desember 2011: Jeg trekker meg med øyeblikkelig virkning fra vervet som styremedlem i Studentsamskipnaden i Nesna. Årsaken er at jeg ikke lenger kan være med å ta ansvar for styrets handlinger i en angivelig pågående sak mellom styret og direktøren i Studentsamskipnaden. Det foreligger ikke vedtak i styret om at det foreligger en sak om direktørens arbeids- og/ eller ansettelsesforhold. Det foreligger ikke vedtak i styret om engasjement av advokat. Jeg har ikke fått anledning til å stemme over tillit/ mistillit til direktøren. Som styremedlem opplever jeg at styrets leder handler på vegne av styret, utenat styret som kollegium har fattet de nødvendige vedtak i saken. Fung. styreleder vil foreslå at varamedlem til styret i studentsamskipnaden, økonomi- og personalsjef Magne Elstad, rykker opp som fast medlem, og at det andre varamedlemmet, studiesjef Øyvind Steinslett, blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i styret (Norheim og Elstad). Forslag til vedtak: Magne Elstad blir nytt medlem av Styret for Studentsamskipnaden i Nesna for perioden fram til 1. august Øyvind Steinslett blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i Styret for Studentsamskipnaden for perioden fram til 1. august 2013.

116 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/43-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 4/ Honorar til styreleder Saksopplysninger Det må fastsettes honorar for styrets leder. Loven operer med begrepet rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret, ref. UH-loven pkt. 9.3 (4). Departementet har ikke gitt nærmere retningslinjer. Rektor har tatt opp saken med departementet som sier i en e-post at godtgjøringen bør reflektere vervets omfang, ansvar og arbeidsinnsats, og at det kan være hensiktsmessig å se hen til nivået på godtgjørelsen ved andre sammenlignbare institusjoner. Departementet understreker at høgskolens formelle handlingsrom er ganske stort på dette område, og at institusjonen selv må finne ut av hvor nivået bør ligge. Styreleder har i e-post til rektor signalisert at kr vil være rimelig i forhold til medgått tid, kompetanse og ansvar. Honorar i sektoren er som følger: Høgskolen i Sogn og Fjordane kr NTNU kr kr pr. møte Arkitekt og designhøgskolen kr Høgskolen i Nord-Trøndelag kr Høgskolen i Sør-Trøndelag kr Universitetet i Nordland kr Høgskolen i Gjøvik kr Høgskolen i Narvik kr Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud 16 timer til møteforberedelse pr. møte + timeavregning for faktisk møte og reisetid, sats kr. 475 pr. time Rektor hadde i utgangspunktet tenkt at kr burde vært et passende nivå, men har forstått på styreleder at det ikke er akseptabelt. Rektor innstiller derfor på kr

117 En alternativ løsning kan være å gi styreleder et honorar på kr timer til møteforberedelse med sats kr Normalt har vi 6 møter i året og det vil da gi: kr (15x475x6=) kr = kr Forslag til vedtak: Styreledervervet ved Høgskolen i Nesna honoreres med kr pr. år.

118 Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/150-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang/ Even Næss Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 5/ Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent Saksopplysninger Førstelektor Oddbjørn Knutsen har søkt om å bli vurdert for opprykk til dosent. For Høgskolen i Nesna har dette stor betydning sett i forhold til satsningen om å utvikle en mastergrad i pedagogikk, samt å styrke den formelle kompetansen i seksjon for pedagogikk. Det må settes ned en kommisjon for å vurdere kandidaten. Kommisjon må ha faglig kompetanse innenfor pedagogikk, og særlig spesialpedagogikk. I kommisjonen må begge kjønn være representert. Forslag til kommisjon: Professor Jarle Sjøvoll, UiN Dosent Mary Brekke, UiT Professor Richard Haugen, UiT Forslag til vedtak: Det oppnevnes følgende kommisjon for å vurdere søknad om dosentopprykk i pedagogikk fra Oddbjørn Knutsen: Professor Jarle Sjøvoll, UiN Dosent Mary Brekke, UiT Professor Richard Haugen, UiT

119 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/40-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang/ Even Næss Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 6/ Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg Saksopplysninger Fra høsten 2013 kommer en ny Barnehagelærerutdanning som bygger på en ny forskrift og på nye rammeplaner. Forskrift for Barnehagelærerutdanning sendes om kort tid ut på høring. Høgskolen iverksetter i den forbindelse en prosess med å utvikle og implementere nye emneplaner og programplaner. Det legges frem et forslag om at prosessen ledes av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen bør forankres i høgskolens ledelse og forslaget er at den består av rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan Renee Waara, dekan Even Næss og ekstern representant Barnehagesjef i Rana kommune Anita Vonstad. Styringsgruppen har hovedansvar for at prosessen følger fremdriftsplanen slik at emneplaner og programplaner blir implementert innenfor høgskolens tidsfrister, for modell for programmet og for at planene er i tråd med forskrift og rammeplan. Prosjektgruppen består av dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe Agnete Hansen, førsteamanuensis Anita Berg Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli, Barnehagestyrer Susanne Jøsevold. Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen. Styringsgruppen har også ansvar for å opprette faggrupper som skal utvikle de enkelte kunnskapsområdene. Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på at endelige studieplaner skal legges frem for styret for endelig godkjenning. Endelige planer legges frem for styret høsten Forslag til vedtak: Det opprettes en styringsgruppe og en prosjektgruppe for ny barnehagelærerutdanning ved HiNe. Til styringsgruppe oppnevnes: rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan Even Næss, dekan Renee Waara og barnehagesjef Anita Vonstad. Til prosjektgruppe oppnevnes dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe A. Hansen, førsteamanuensis Anita Berg-Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli og barnehagestyrer Susanne Jøsevold.

120

121 Arkiv: 02 Arkivsaksnr: 2010/75-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 7/ Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering Saksopplysninger Innledning Det vises til styrets behandling av studieprogrammet , sak 43/11, omstillings- og utviklingsprosjektet, sak 44/ 11 og rapport til KD om ny grunnskoleopplæring, sak 14/ 10. Kunnskapsdepartementet har i rundskriv F13-09 bedt UH-institusjonene utvikle ulike fagprofiler på sine utdanninger slik at det blir en god nasjonal og regional arbeidsdeling. Høgskolen i Nesna har meldt tilbake til KD at høgskolen vil profilere seg med kreative læringsformer og naturfag og musikk som fordypningsområde. Denne profil er tatt inn i vårt fremste strategidokument for grunnskolelærerutdanningen Handlingsplan for GLU Denne profil har blitt godt mottatt av departementet. Siden handlingsplanen ble utarbeidet har det særlig vært arbeidet videre med profil og innhold for GLU-ene. Det har vært gjennomført planleggingsdager hvor faglærer i GLU har deltatt og hvor temaer har vært prinsipper for profilarbeid, verdivisjon, fag, innhold og organisering mv. Det har også vært nedsatt en egen arbeidsgruppe for profilarbeidet. Arbeidsgruppen har bl.a. foreslått at HiNe skal utdanne lærere som: - ser verdien av lokale ressurser - evner å møte utfordringer kreativt og kritisk - utvikler elevers lokale kunnskap og identitet Gruppas begrunnelse for dette er at det representerer en videreføring av det HiNe har gjort tidligere og at det er med på å styrke vår forankring på Helgeland. Arbeidsgruppa har særlig framhevet at profilen må ivareta: - aktive arbeidsformer - kreativitet og kritisk holdning - entreprenørielle ferdigheter - et repertoar av metoder

122 - målrettethet og faglig forankring - et klart kunnskapssyn Fagmiljøet har særlig framhevet høgskolens tradisjon med å synliggjøre verdiene som finnes i skoler og oppvekstmiljø i distriktene, tradisjonen med å ta ansvar for behov i lokalmiljøet, tradisjonen med å bruke landskap og natur som viktige element i undervisningen og å gi elever identitet basert på lokal kunnskap og lokale verdier. Høgskolen i Nesna har over flere år bygd opp god kompetanse på alternative læringsformer gjennom bruk av uteskole, land-art (naturkunst), natur- og stedsbaserte og kreative læringsformer og ønsker å sette disse erfaringene sammen til en helhetlig profil. Lærerutdanningen vil gi studentene et bevisst forhold til læringsarenaer og kunnskap fra læring både i og utenfor klasserommet. Gjennom fokus på aktivitet, friluftsliv og helse vil man imøtekomme de nasjonale målene som er satt i forhold til helse og aktivitet blant barn og unge. GLU 5-10 På grunn av dette profilarbeid, ble HiNe kontaktet av Polarsirkelen friluftsråd høsten 2011 med sikte på et samarbeid om GLU 5-10 med fokus på natur, friluftsliv, entreprenørskap og lokale ressurser. Det ble invitert til et profilmøte med faglærere, friluftsråd, samskipnad og kommune med sikte på å drøfte muligheter for å videreutvikle profilen gjennom et regionalt samarbeid. Profilmøtet konkluderte med at dette burde være mulig å få til. Dette ble videre drøftet på en planleggingsdag i midten av desember. Profil og opplegg er også diskutert med RKK-kontorene på Helgeland på møte i Mosjøen 9. januar Denne profiltenkning er helt i tråd med nasjonale føringer hvor grunnskolelærerutdanningen skal lære studentene å legge til rette for og lede gode kreative læringsmiljø, kunne tiltrettelegge for utfoldelse og opplevelse, bruke variert arbeidsmåter, utvikle kompetanse i entreprenørskap og involvere lokalt arbeids- og kulturliv i opplæringen, ref. GLU-forskriften. Det vises også til den nye stortingsmeldingen for ungdomsskolen som krever en mer praktisk og varierte opplæringsarena. Regjeringen har etterlyst en mer praktisk rettet ungdomskole for å motivere elevene som i dag sliter med mye teori og lite motivasjon. Ved å utdanne lærere som har kompetanse på et mangfold av læringsteknikker og læringsarenaer, tror vi at vi kan bidra til en mer praktisk ungdomsskole. HiNe vil i samarbeid med kommuner, organisasjoner og andre gi tilbud om turer til de mest unike turmålene i regionen (grotter, isbreer, øyer og fjell) og aktiviteter (paragliding, dykking, havpadling og seiling) samt kurs i en rekke friluftsdisipliner. Undervisningen vil foregå på tre likestilte læringsarenaer: 1) undervisning på Nesna og i naturen rundt - 8 ukesamlinger per semester med forelesninger, arbeid i grupper og praktiske øvelser ute og inne 2) arbeid i praksisfeltet 3 uker per semester med praksis på utvalgte praksisskoler 3) klasserom på nett obligatorisk arbeid mellom samlingene GLU 1-7 Høgskolen i Nesna har i mange år gitt lærerutdanning for distriktene. Profilen på GLU 1-7 er praksisnær, digital og distriktsvennlig med fokus på det stedsbaserte. Nettkommunikasjon mellom, student og faglærer og studentene innbyrdes er sentral. Studentene skal kunne følge undervisningen

123 fra sitt regionsenter (Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana og Leknes samt Nesna) hvor de også skal kunne ha praksis. Undervisningen vil foregå på fire læringsarenaer: 1) regionale samlinger i regionsentrene på Helgeland 2) praksis på skoler i regionen 20 uker totalt 3) samlinger på Nesna 4) nettstøttet undervisning Det har ikke vært jobbet like mye med profilen til GLU 1-7 som til GLU Årsaken til det er at det først og fremst er organiseringen som er nyvinningen med denne lærerutdanning. I organiseringen ligger også en del av profilen, nemlig digital kompetanse. Studentene skal bli lærere med høy digital kompetanse gjennom selv å bruke moderne digitale verktøy under sin lærerutdanning. I tillegg vil høgskolens profil på lokalt læreplanarbeid, stedsbasert undervisning og skole og oppvekst i små samfunn bli synlig både i undervisning og praksis. På sikt kan det bli aktuelt også å overføre erfaringer fra GLU 5-10 vedrørende læring utenfor klasserommet til GLU 1-7 samtidig som det kan bli aktuelt å overføre erfaringer fra GLU 1-7 vedr. digitale læremidler til GLU Således kan de to utdanningene komme til å virke fornyende på hverandre. Avslutning Det har framkommet kritikk fra Forskerforbundet når det gjelder valg av profil på GLU Forskerforbundet mener at saken ikke har vært behandlet i formelle organer, jf. referat fra IDF-møte av Rektor synes ikke denne kritikken er helt berettiget. Det har vært et betydelig arbeid internt med arbeidsgruppe og planleggingsmøter/ planleggingsdager. Fagpersonalet har blitt involvert og likedan regionen. Forskerforbundet har imidlertid noe rett i at dette ikke har blitt behandlet i formelle organer, og det er fordi vi ikke har slike organer. Tidligere hadde vi et utvalg for lærerutdanning og etter den tid et utvalg for opplæring. Dette har vi ikke lengre, og vi har eller ikke et fellesorgan for de to fagavdelingene. Vi har rett nok avdelingsråd for hver avdeling, men disse er ikke avdelingsovergripende slik grunnskolelærerutdanningen er. Hovedproblemet er nok at vi ikke har noe medbestemmelsesapparat på avdelingsnivå. Dette bør styret merke seg og gjerne drøfte. Rektor forsøker stadig å bøte på denne mangel ved å trekke inn dekanene og problemstillinger fra avdelingene inn i det sentrale IDF-møtet, men lykkes ikke alltid med det. En slik praksis strider imidlertid mot prinsippet om at saker skal løses på lavest mulige organisasjonsnivå. Rektor mener at profilarbeidet er godt i gang, men at det fortsatt må arbeides både med profil, innhold og organisering. Rektor er glad for samarbeidet med Polarsirkelen friluftsråd og andre aktører på dette område så som Friluftsrådenes landsforbund, Den norske turistforening og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Likeledes med samarbeidet vedr. GLU 1-7 med RKK-kontorene og kommunene på Helgeland. Rektor er helt enig med Utdanningsforbundet som ønsker å styrke prosessen med faglig utvikling fram til studiestart, ref. nevnte IDF-referat. Det er konkret lagt opp til tre nye seminarer som involverer fagpersonalet og samarbeidspartnere: - helsefremmende skole hva, hvorfor og hvordan januar - stedsbasert læring og bruk av nytt digitalt verktøy 14. februar - fagseminar med samarbeidspartnere 13. mars

124 - arbeidsseminarer for faglærere hver onsdag i møtetiden i februar - april Utviklingen av den nye grunnskolelærerutdanningen skjer innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det vil trolig bli noen merkostnader knyttet til praksisoppfølgingen av GLU -1-7, men det vil vi kunne håndtere og det vil ikke gå ut over andre satsinger. Profil og organisering vil ikke påvirke skolefagenes innhold, kun metodisk og didaktisk, og de valg som er gjort vil heller ikke gå ut over bredden i fagtilbudet til grunnskolestudentene. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten om arbeidet med profil og organisering av grunnskolelærerutdanningene til etterretning. Styret ber om at prosessen med faglig involvering og utvikling styrkes fram mot studiestart.

125 Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/68-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 8/ Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012 Saksopplysninger Åremålet for dekanene utløper og det må tas stilling til om ordningen med dekaner/ avdelinger skal videreføres, eller om det skal innføres andre strukturer/ ordninger. Fra 1. august 2011 har Høgskolen i Nesna 2 fagavdelinger; avdeling for kultur og samfunn (AKS) og avdeling for pedagogikk og sykepleie (APS) med hver sin dekan. APS har følgende programområder med hver sin utdanningsleder: Førskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Sykepleierutdanning APS her en masterutdanning for profesjonsrettet naturfag APS har følgende seksjoner: Pedagogikk Sykepleie (Sandnessjøen) Matematikk Naturfag AKS har et programområde med utdanningsleder: Informatikkutdanning AKS har en masterutdanning i musikkvitenskap

126 AKS har følgende seksjoner: Drama Engelsk Idrett Informatikk (Mo i Rana) Kunst og håndverk Musikk Norsk Religion og filosofi Samfunnsfag Avdelingene har foreløpig ingen egen administrasjon. Fellesadministrasjonen er også administrasjon for avdelingene. 1. Vurdering av nåværende struktur: Nåværende struktur har kun vært i funksjon siden 1. august Tidligere hadde høgskolen 3 fagavdelinger. Endringen fra 3 til 2 avdelinger skjedde i forbindelse med at en dekan sluttet. Frigjorte midler er brukt til å opprette en stilling som administrativ koordinator for avdelingene. Vedkommende som er tilsatt i stillingen, har ikke tiltrådt ennå. Svakheter ved nåværende struktur: Manglende administrativ støtte Dekanene har ikke i tilstrekkelig grad kunnet gjøre seg nytte av fellesadministrasjonen. Små fagmiljøer Vi har seksjoner med to til tre medarbeidere. Spørsmålet om storseksjoner (for eksempel en felles språkseksjon for norsk og engelsk mv.) har vært drøftet, men har ikke vunnet oppslutning blant ansatte og styringsorganer. Fagmiljøet vil gjerne beholde sin faglige identitet. Fragmentering av lærerutdanningen Lærerutdanningen har vært spredt på inntil tre avdelinger selv om koordineringen har blitt gjort av en utdanningsleder og en dekan. Styrke med nåværende struktur: Overkommelig kontrollspenn for dekanene.

127 Hver dekan har hatt medarbeidere under sin ledelse. Det har økt noe ved endringen fra 1. august, men er fortsatt langt bedre enn da vi kun hadde en dekan på medarbeidere. 2. Forslag til endring Det er minst to endringer som bør vurderes: Å bygge opp en avdelingsadministrasjon til støtte for avdelingene/ dekanene Å profesjonsrette avdelingene Vi er i gang med å sikre dekanene mer administrativ støtte med opprettelse av en stilling som administrativ koordinator. Dette arbeid bør videreføres ved at funksjoner som praksiskonsulent, koordinator for eksterne studier/ internasjonalisering, fagplankonsulent mv. flyttes fra studieadministrasjonen til en dekanstab/ avdelingsadministrasjon. Denne dekanstab må bistå begge avdelingene for det vil neppe være ressurser til å opprette en slik stab for begge avdelingene. Hvordan skal dekanstab ledes? Det vil være naturlig at den som er administrativ koordinator også er en slags leder/ koordinator for staben. Dekanstaben kan være en egen enhet under rektor, eller under en administrativ leder, eller under en av dekanene. Dette må avklares. Når det gjelder avdelingene, kan tiden være inne til å opprette en avdeling for lærerutdanning og en avdeling for sykepleie og informatikk. Å spre lærerutdanningen på 2-3 avdelinger slik det har vært gjort ved HiNe, er neppe en rasjonell løsning faglig og økonomisk. Å skille pedagogikkfaget/ pedagogikkseksjonen fra de andre fag i lærerutdanningene, slik det har vært gjort, er neppe hensiktsmessig slik utdanningen nå er bygd opp. En annen mulighet er å opprette institutter. Vi kan se for oss følgende institutter: - Institutt for lærerutdanning Evt. o institutt for førskolelærerutdanning o Institutt for grunnskolelærerutdanning - Institutt for sykepleierutdanning - Institutt for informatikkutdanning Hvert institutt med en faglig/ administrativ leder med fullt personal- og økonomiansvar, en instituttleder. En utfordring med en slik modell vil være innplassering av masterutdanningene i musikk og naturfag, og ikke minst den nye masteren i pedagogikk. Disse må nok bare plasseres et sted, og da fortrinnsvis i institutt for lærerutdanning/ grunnskolelærerutdanning. Det samme vil måtte gjelde ulike årsstudier som idrett, engelsk mv. som bare må plasseres der de hører mest hjemme.

128 En annen utfordring med en instituttmodell er at vi har utdanningsledere inne i løp som ikke umiddelbart kan endres. Det vil neppe være hensiktsmessig å gjøre utdanningslederne om til instituttledere utenat funksjonen er utlyst. Utdanningslederne vil neppe være innstilt på å ta på seg personal- og økonomiansvar når de ikke i utgangspunktet var forespeilet det. Rektor ser for seg følgende alternativer: Alt. 1 avdelinger/ dekaner: To avdelinger fra 1. august 2012: Avdeling for lærerutdanning med en dekan som leder Avdeling for sykepleierutdanning og informatikk med en dekan som leder Alt. 2 institutter/ instituttledere Tre institutter fra 1. august 2012: Institutt for lærerutdanning med en instituttleder som leder utdanningsleder for FU og GLU som nå Institutt for sykepleierutdanning med en instituttleder/ studiestedsleder (70 %) Institutt for informatikk med en instituttleder/ studiestedsleder (70 %) Fordelen med institutter/ instituttledere er at lederen vil være på stedet (Sandnessjøen og Mo i Rana) og ikke må reise mellom disse to studiestedene slik en dekan vil måtte gjøre. For sykepleierutdanningen vil en instituttmodell innebære at nåværende utdanningsleder blir instituttleder, eller at nåværende utdanningsleder fratrer funksjonen før tiden, og at ny instituttleder/ studiestedsleder tilsettes. Rektor mener at det ikke er behov for både instituttleder og utdanningsleder i Sandnessjøen og Mo i Rana. Kanskje kan denne funksjonen også kombineres med funksjonen som seksjonsleder. På Mo i Rana bør funksjonen som instituttleder/ studiestedsleder lyses ut. Det bør også skje utlysning på Nesna. Instituttlederfunksjonene bør lyses ut som 4-årige åremål med mulighet for forlengelse en periode til (et unntak foreslås for Sandnessjøen). Dersom ingen av de foreslåtte modeller vinner oppslutning i styret, kan nåværende modell med AKS og APS videreføres for 4 nye år, selv om denne modell ikke er optimal i forhold til faginndeling og styringsstruktur. Rektor anbefaler en instituttmodell. Saken er drøftet med fagforeningene og de har ingen vesentlige motforestillinger i forhold til en overgang til en instituttmodell. Det har framkommet kommentar om at institutt for informatikk ikke er dekkende for det som en holder på med på Mo i Rana, med da kan en vurdere andre betegnelser som institutt for informasjonssystemer og medier eller bare institutt for IKT. Forslag til vedtak:

129 Styret for Høgskolen i Nesna vedtar overgang til instituttmodell fra 1. august Det opprettes følgende institutter: - Institutt for lærerutdanning (Nesna) - Institutt for sykepleierutdanning (Sandnessjøen) - Institutt for informatikk (Mo i Rana) Hvert institutt ledes av en instituttleder. Instituttleder i Sandnessjøen og Mo i Rana tillegges også funksjonen av studiestedsleder og seksjonsleder. Funksjonene som instituttleder for lærerutdanning og informatikk lyses ut som 4-årige åremål med mulighet til forlengelse for en periode til. Funksjonen på Mo kan kombineres med undervisningsoppgaver og/ eller BOA- oppgaver til full stilling. Dersom nåværende utdanningsleder for sykepleie, kan tenke seg å overta funksjonen som instituttleder for resten av sin funksjonstid, tilbys hun funksjonen. Dersom hun ikke vil, lyses funksjonen ut som et 4-årig åremål med mulighet til forlengelse en periode til. Funksjonen kan da tillegges undervisningsoppgaver og/ eller BOA-oppgaver og utlyses som full stilling.

130 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/45-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 9/ Nestleder ved HiNe Saksopplysninger Styret må ta stilling til nestlederfunksjonen ved HiNe. Prorektor Margrete Norheims funksjonstid ble forlenget med et år av styret i sak 19/ 11 og funksjonstiden utløper Margrete Norheim går da tilbake til fagstilling og faglig oppdatering. Den ledige hjemmel kan lyses ut enten som prorektor eller direktør. En direktørfunksjon vil gi rektor administrativ avlastning, herunder i forhold til fordeling av post, attestasjon/ anvisning av fakturaer, godkjennelse av reiseregninger, saksbehandling for styre, råd og utvalg, HMS og personaloppfølging, medbestemmelsesapparat, ledelse av fellesadministrasjonen mv. En prorektorfunksjon vil kunne gi rektor avlastning når det gjelder de faglige oppgavene, herunder utdanning og forskning. Vi har også mange utvalg som må ledes kvalitetsutvalg, markedsråd, læringsmiljøutvalg, FoU-utvalg, internasjonalt utvalg, valgstyre mv. Vi har også mange arenaer hvor ledelsen bør møte RKK, fylkeskommune, regionråd, kommuner, partnerskap, råd for høgre utdanning (RHU), UHR mv. Vi har også faglige prosjekter som må følges opp HEL-prosjekt, etterog videreutdanning, digital kompetanse, forskning, utredning mv. For nåværende rektor kan det være det samme om nestlederen er direktør eller prorektor. Rektor har behov for avlastning på et av de to hovedområdene som ligger til rektorstillingen administrasjon og utdanning/ forskning. Saken er drøftet med fagforeningene og de ønsker seg valgt prorektor som nestleder. Det begrunnes med demokratihensyn. Rektor synes det blir utfordrende hvis styret går inn for valgt prorektor som nestleder. Det vil gi ulik legitimitet for rektor og prorektor i organisasjonen. Det er imidlertid ikke tvil om at styret formelt kan velge en slik løsning.

131 Rektor anbefaler at det lyses ut et 4-årig åremål som prorektor med ansvar for utdanning og forskning. Forslag til stillingsbeskrivelse for prorektor følger vedlagt. Forslag til vedtak: Det lyses ut et 4-årig åremål som nestleder/ prorektor for utdanning og forskning ved HiNe.

132 Stillingsbeskrivelse prorektor Høgskolen i Nesna Stillingsbetegnelse: Stillingstype: Prorektor Åremålsstilling over 4 år. Kan forlenges en 4 årsperiode Stillingsstørrelse: 100 % Nærmeste overordnede: Tilsettende organ: Hovedansvarsområde: Kvalifikasjonskrav: Personlige egenskaper: Rektor Høgskolestyret Utdanning og forskning. Stedfortreder for rektor Hovedfag eller mastergrad. Praktisk pedagogisk utdanning Analytisk, fleksibel og initiativrik Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner Service- og resultatorientert Arbeidsoppgaver: 1) Utdanning 2) Forskning Lede institusjonens arbeid med utvikling av studieporteføljen Lede institusjonens arbeid med utvikling av studiekvalitet Styrke det internasjonale engasjementet i utdanningene Prosjektlederansvar for avdelingsovergripende utdanningssatsinger Videreutvikle samarbeid med studentorganene Koordinering av utviklingsprosjekter i regionen Kontakt med RKK-kontorene Koordinere arbeidet med konferanser og seminarer Leder av kvalitetsutvalg Leder av læringsmiljøutvalg Leder av internasjonalt utvalg Lede institusjonens arbeid med FoU, herunder FoU-plan og strategiske FoUprogrammer

133 Koordinering av forskningsformidling Leder av FoU-utvalg 3) Rekruttering og markedsføring Lede institusjonens strategiske arbeid med rekruttering, markedsføring og omdømmebygging Leder av markedsrådet

134 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/77-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 10/ Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning Saksopplysninger Studiesjef Øyvind Steinslett har søkt og fått stilling som kvalitetskoordinator, plan- og strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna, ref. vedtak i TAP. Steinslett søker om to års permisjon fra studiesjefsstillingen, jf. vedlegg. Rektor anbefaler at søknaden innvilges og at stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat med mulighet til fast tilsetting. Steinslett har vært ansatt ved HiNe i perioden som kontorsjef og studiesjef og siden 2006 som studiesjef. I perioden hadde han permisjon for å være utreder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Forslag til vedtak: Øyvind Steinslett gis to-års permisjon fra studiesjefstillingen for å være kvalitetskoordinator, planog strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna. Stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat med mulighet for fast tilsetting.

135

136 Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/312-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 11/ Omgjøring av stipendiatstilling Saksopplysninger Høgskolen i Nesna har to ganger lyst ut en stipendiatstilling i matematikk uten å få søkere. Dekanen ber nå om at stipendiatstillingen omgjøres fra matematikk til naturfag. Rektor er enig i en slik omgjøring. I og med at (master)utdanningen i musikk nylig har hatt en stipendiat som har disputert og det nye masterområdet pedagogikk allerede har en slik stilling, synes rektor at det er naturlig at stillingen går til (master)utdanningen i naturfag. Det er behov for å styre fagkompetansen i naturfag da det er avgang av høyt kvalifiserte medarbeidere i seksjonen. Forslag til vedtak: Den ledige stipendiatstillingen i matematikk omgjøres til stipendiatstilling i naturfag og lyses ut.

137 Arkiv: 02 Arkivsaksnr: 2011/524-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 12/ Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter Saksopplysninger Det er ikke alltid mulig å legge fram foreløpig regnskap og tertialrapport for styret til godkjennelse før fristen for innsendelse av disse dokumenter til departementet er utgått. Tidligere styre har derfor bemyndiget rektor og prorektor til å godkjenne og undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter. Nåværende styret oppfordres til å gjøre det samme. Et slikt vedtak bør tas inn i instruks for daglig ledelse. Forslag til vedtak: Styret ved Høgskolen i Nesna bemyndiger rektor og - i dennes fravær prorektor til å godkjenne og undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter/ økonomirapporter på styrets vegne når styret selv ikke har anledning til å behandle og godkjenne disse før fristen til departementet er utgått. Bemyndigelsen tas inn i instruks for daglig ledelse.

138 Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/247-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 13/ Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Styreleder har bedt om at det blir fremmet en styresak som grunnlag for å fatte et omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna. Bakgrunnen er styrets vedtak i sak 44/ 11 Omstillings- og utviklingsprosjekt HiNesna Rektor mener styret bør vurdere om vedtaket skal fattes nå, eller om man kan vente til styret skal behandle anbefalingene fra omstillings- og utviklingsprosjektet. Dersom styret vil fatte omstillingsvedtak nå, anbefaler rektor at styret fatter et omstillingsvedtak i henhold til formuleringene i forslag til vedtak (nedenunder). Selve omstillingsarbeidet vil da følge prinsipper og prosedyrer nedfelt i gjeldende omstillingsavtale ved Høgskolen i Nesna. Forslaget er drøftet med fagforeningene, som ikke ser det store behovet for å fatte et slikt vedtak nå. Forslag til vedtak: På bakgrunn av styrets vedtak i møte , sak 44/ 11 - Omstillings- og utviklingsprosjekt HiNesna vedtar styret omstilling ved Høgskolen i Nesna. Omstillingen har til hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og utviklingsprosjektet, herunder få tilstrekkelig antall studenter på kjernestudiene, vurdere bredden i studietilbudet, bygge opp digital kompetanse, få opp forskningsaktivitet på de områder hvor høgskolen gir utdanning og revidere FoU-plan, sikre akkreditering av sykepleierutdanningen, videreutvikle kvalitetssystemet, revidere strategisk plan, foreslå endringer av organisasjonsstrukturen og utvikle felles studietilbud med andre institusjoner. Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen med rektor (leder), dekanene, studiesjef, økonomiog personalsjef og to fagforeningsrepresentanter (en fra de faglig og en fra de administrative foreningene). De enkelte delprosjektene under omstillings- og utviklingsprosjektet skal fungere som prosjektgrupper/ arbeidsgrupper som utreder og fremmer forslag til tiltak, prosesser og endringer.

139 Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til Omstillingsavtale for Høgskolen i Nesna fra Omstillingsvedtaket gjelder fra 24. februar 2012 og fram til 31. desember 2014.

140 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/96-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 14/ Foreløpig regnskap 2011 Foreløpig årsregnskap er lagt inn i database for høgre utdanning (DBH) og er sendt til riksrevisjonen. Rektor har på bakgrunn av tidligere delegert myndighet fra høgskolestyret underskrevet og godkjent regnskapet. Endelig regnskap 2011 sendes inn etter at revisor har levert sitt revisjonsbrev. Forslag til vedtak: Foreløpig årsregnskap 2011 godkjennes. Saksopplysninger Avsetningene øker med 4,8 mill kroner. Ca 2.3 mill av disse midlene er ubrukte midler i avdelingen og ca 2.5 mill kommer fra administrasjonen og fellesområdet. Noe av forklaringene ligger i vakante stillinger, blant annet to stipendiatstillinger, matematikk som ikke fikk søkere og pedagogikk der det er foretatt tilsetting, men ikke tiltredelse i Bidrags- og oppdragsaktiviteten har i liten grad vært lagt inn i budsjettene. Mange prosjekter initieres i løpet av året. Det er brukt mindre enn budsjettert til studentpraksis og FoU-drift. Det har også vært en del refusjonsberettiget sykefravær, uten at det har vært satt inn vikarer. I administrasjonen har det også vært vakanse i stillinger. Inntekter i form av dekningsbidrag fra BOA er større enn budsjettert. På fellesområdet er strømkostnadene ca 0,5 mill kroner lavere enn budsjettert. Mye av reiseaktiviteten har vært i regi av SAK (nordlandsprosessen), der kostnader er refundert fra KD s bevilgning til dette formålet. Nedenfor er lederkommentarer til regnskapet, oppsatt etter mal fra kunnskapsdepartementet.

141 Ledelseskommentar til årsregnskapet 2011 Høgskolen i Nesna skal som statlig høgskole tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomheten er særskilt konsentrert om utdanning og forskning for barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Vår visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland. Regnskapet er avlagt etter beste evne og i samsvar med de statlige regnskapsstandarder. Høgskolen har oppnådd målet som ble vedtatt i omstillingsprosessen i 2008, der hensikten var å gjenopprette en sunn økonomi, sikre et bærekraftig studietilbud og kvalitetssikre rutiner, systemer og kompetanse i organisasjonen slik at HiNe fortsatt kan være en selvstendig høgskole ( del av styrevedtak i samband med bistandsprosjekt iverksatt av KD). Ordinært driftsresultat er 4,9 mill kroner. Vi har hatt større inntekter enn forutsatt i budsjettet samtidig som vi har klart å holde kostnadene nede. Mye av «overskuddet» skyldes vakanse i stillinger, blant annet på grunn av tidskrevende prosesser med sakkyndige vurderinger og at det har tatt lengre tid enn planlagt å få tilsatt i utlyste stipendiatstillinger. Streng budsjettdisiplin har vært gjennomført i alle enheter. Høgskolen har fortsatt en positiv utvikling i opparbeidelse av VK fra oppdragsvirksomheten. Balansen viser oppgang i Andre fordringer på 5 mill fra i fjor. Sammenliknet med tidligere år anses dette som en naturlig svingning. Ellers ingen store endringer i balanseposter. Budsjettrapporten viser et avvik på 6,2 millioner i budsjett og regnskap. Som forklart over er det brukt mindre enn budsjettert på lønn. Det er også brukt mindre enn budsjettert på drift, ca 0,5 mill mindre til elektrisitet. Økte inntekter i forhold til budsjett skyldes primært forsiktig budsjettering av bidragsvirksomheten. Gjennomføringen av budsjettet 2011 har vært i henhold til den målsettingen som er gitt i tildelingsbrevet og i hovedsak i tråd med høgskolens egne vedtatte prioriteringer. Avsetningene øker med 4,8 mill til 9 mill. kroner. Det meste av midlene avsettes delvis som lønn til ledere i åremålsstillinger som etter avtale opparbeider seg rett til oppdateringstid etter endt periode. For 2012 er det beregnet brukt 1.7 mill kroner til slike frikjøp. Midler avsettes også for å motvirke svingninger i studiepoengproduksjonen, samt til styrets strategiske satsinger og uforutsette hendelser. Det er ikke gjennomført større investeringer. Planlagte investering i 2011av utstyr for nettbasert undervisning og fjernundervisning er utsatt til Ellers er det planlagt kun ordinær utskifting av utstyr/it/inventar. Når det gjelder trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader, er det ikke noe særskilt å bemerke. Nesna, 13. februar 2011 Sven Erik Forfang rektor Magne Elstad økonomi- og personalsjef

142 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader 6 4 Sum finansinntekter og finanskostnader 1 1 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 9 Overføringer til statskassen 9 Sum innkrevningsvirksomhet 0 0 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning 0 0 Dato: Versjon: :21

143 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Balanse Virksomhet: Høgskolen i Nesna EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler 0 0 AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 96 Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 BI.1 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 BI.2 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer III Investeringer Tøyenfondet og Observatoriefondet 8 Sum finansielle omløpsmidler 0 0 BIII.1 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd 17 BIV.2 Andre kontanter og kontantekvivalenter BIV.3 Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Dato: Versjon: :21

144 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Balanse Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note Referanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital C.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, DI.1 Andre avsetninger for forpliktelser DI.2 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter DIII.5 Annen kortsiktig gjeld DIII.6 Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 DIV.1 Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) DIV.2 Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) DIV.3 Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 DIV.4 Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Dato: Versjon: :21

145 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Høgskolen i Nesna Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Note Referanse Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) L1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen L2 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre L3 innbetalinger fra salg av varer og tjenester L4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser L5 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater L6 innbetalinger av utbytte L7 innbetalinger av renter 1 5 L8 innbetaling av refusjoner L9 andre innbetalinger L10 Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader L11 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk L12 utbetalinger av renter 4 L13 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter L14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater 101 L14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter L14B andre utbetalinger L15 Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 75 L16 utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler L17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak L18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak L19 utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter L20 innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter L21 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 L22 L23 L24 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 0 0 L24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter L25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse L26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Dato: Versjon: :21

146 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap * Avstemming Note periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler 93 ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Dato: Versjon: :21

147 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Høgskolen i Nesna Periode: Regnskapsførerkonto: Regnskap I Inngående beholdning II Endring i perioden III Utgående beholdning Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis for hele regnskapsåret. Utgående beholdning skal oppgis pr. 31. desember i regnskapsåret. Dato: Versjon: :21

148 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd N1.3 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 93 0 N1.6 - utbetaling av tilskudd til andre 0 0 N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement * 0 0 N brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 N utbetaling av tilskudd til andre 0 0 N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 N1.19 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer Sum inntekt fra bevilgninger (linje 1 i resultatregnskapet) N1.20 Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring N1.21 Periodens tilskudd /overføring N1.22 Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond 0 0 N1.22A - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre 0 0 N1.22B Periodens tilskudd /overføring fra NFR N brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 N utbetaling av tilskudd til andre 0 0 N1.29 Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer N1.31 * Vesentlige tilskudd/tildelinger skal spesifiseres på egne linjer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Kommunale og fylkeskommunale etater N1.32 Organisasjoner 5 0 N1.33 Næringsliv/privat N1.34 EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning 0 0 N1.35 EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet 0 61 N1.36 Stiftelser 75 0 N1.37 Andre 0 17 N1.38 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.39 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og presentreres som i NFR-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 0 0 N N N N1.43 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2 i resultatregnskapet) N1.44 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom 0 0 N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv 0 0 N1.46 Salg av andre driftsmidler 0 0 N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje 3 i resultatregnskapet) 0 0 N1.48 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9. Dato: Versjon: :21

149 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater 0 0 N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner 0 0 N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Stiftelser 0 0 N1.53 Andre 0 0 N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter N1.56 Leieinntekter N1.57 Andre salgs- og leieinntekter N1.58 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje 4 i resultatregnskapet) N1.60 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres 0 0 N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter N1.63 Øvrige andre inntekter N1.64 Sum andre inntekter (linje 5 i resultatregnskapet) 8 8 N1.65 Sum driftsinntekter N1.66 Dato: Versjon: :21

150 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: *Virksomheter som betaler pensjonspremie selv: Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2011 har vært 13,15 prosent Premiesats for 2010 har vært 13 prosent Dato: Versjon: :21

151 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 12 0 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader (*) Spesifiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Dato: Versjon: :21

152 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 5 Varige driftsmidler Tomter Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Driftsbygninger Beredskapsanskaffelser Maskiner, Annet inventar transportmidler og utstyr Sum Anskaffelseskost Tilgang pr Avgang anskaffelseskost pr Fra anlegg under utførelse til annen gruppe Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger pr Nedskrivninger pr Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger pr Akkumulerte avskrivninger avgang pr Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler bokført verdi av avhendede anleggsmidler* 0 93 Regnskapsmessig gevinst/tap * Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler" på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller <virksomhetens navn>. eller når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller <virksomhetens navn> Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg) 0 Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 Dato: Versjon: :21

153 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter 1 Agio gevinst 1 5 Annen finansinntekt Sum finansinntekter 2 5 Finanskostnader Rentekostnad 1 Nedskrivning av aksjer Agio tap 4 Annen finanskostnad Sum finanskostnader 0 5 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap XX Mottatt utbytte fra selskap YY Sum mottatt utbytte 0 0 Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2011: Fastsatt rente for år 2011: 3,08 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 236 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital" * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Dato: Versjon: :21

154 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital Kjøp av aksjer 0 Salg av aksjer 0 Nedskrivning av aksjer 0 Bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital 0 Overført til/fra bunden virksomhetskapital 0 Overført fra periodens resultat 35 Annen opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av annen opptjent virksomhetskapital. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Dato: Versjon: :21

155 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervsdato Antall aksjer Eierandel Forretningskontor Stemmeandel Årets resultat* Balanseført egenkapital** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Aksjer Kunnskapsparken Helgeland AS Mo i Rana ,3 % 0,0 % Selskap 2 0,0 % 0,0 % Selskap 3 0,0 % 0,0 % Selskap 4 0,0 % 0,0 % Selskap 5 0,0 % 0,0 % Selskap 6 0,0 % 0,0 % Balanseført verdi * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap, resultat etter skatt 2010 ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap, 2010 Dato: Versjon: :21

156 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 13 Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Dato: Versjon: :21

157 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 14 Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn 0 10 Reiseforskudd Personallån 3 29 Andre fordringer på ansatte 0 0 Forskuddbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* 0 0 Sum * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Stor endring fra 2010, skyldes tidspunkt for husleieregning Statsbygg. Dato: Versjon: :21

158 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på egen linje. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Prioritert oppgave Prioritert oppgave Prioritert oppgave osv SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Prioritert oppgave Prioritert oppgave Prioritert oppgave osv SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Prioritert oppgave Prioritert oppgave Prioritert oppgave osv SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Udisponerte midler styret Udisponerte midler enhetene Referanse SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer og statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer og statlige etater N15I.5 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd N15I.6 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regiuonale forskningsfond N15I.16A Sum departementer og statlige etater Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere N15I.7 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 0 Dato: Versjon: :21

159 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Resultatført endring av avsatt anddel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet Dato: Versjon: :21

160 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Milder fra utdanningsdirektoratet til div. prosjekt PUB midler fra KD, ubrukt, skal returneres Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Sum andre departementer N15II.2 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Sum regionale forskningsfond N15II.3A Andre bidragsytere Påløpte prosjektmidler fylkeskommunen og kommuner Tiltak/oppgave/formål Sum andre bidragsytere N15II.4 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver 0 0 Tiltak/oppgave/formål/giver Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.5 Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag ogaver mv Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Dato: Versjon: :21

161 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Undervisningsoppdrag Prosjekt n 0 0 Sum fordring Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Undervisningsoppdrag Prosjekt n 0 0 Sum gjeld Prosjektene spesifiseres etter sin art. Dato: Versjon: :21

162 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti 0 0 Håndkasser og andre kontantbeholdninger 7 3 Sum bankinnskudd og kontanter Dato: Versjon: :21

163 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 18Annen kortsiktig gjeld Gjeld Skyldig lønn 1-26 Skyldige reiseutgifter 0 0 Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v* 0 0 Sum * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres. Legg til flere linjer om nødvendig. Dato: Versjon: :21

164 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Innbetalinger fra stiftelser Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v Referanse N N N N N N DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 22) - utbetaling av tilskudd fra EU til andre + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.4B N21.4A DEL III (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 14) Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v. (linje 22) Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger N Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.4A) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Dato: Versjon: :21

165 Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Direkte innbetalinger fra NFR + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater + innbetalinger fra NFR via andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR Referanse N22.1 DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 10) - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL III (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 7) Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 8) Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Sum innbetalinger fra andre statlige etater N N Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Linje N22.1 ovenfor skal tilsvare linje N1.23 i note 1. Tilsvarende skal linje N22.2 ovenfor tilsvare linje N1.29 i note 1.

166 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Budsjett pr: Regnskap pr: Avvik budsjett/ Regnskap pr: regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet Overføringer til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning Dato: Versjon: :21

167 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Sammenhengen mellom gammel og ny notenummerering Notenummererinnummerering Note- i 2009 i 2011 Note 1 Note 1 Note 2 Note 2 Note 3 Note 3 Note 4 Note 4 Note 5 Note 5 Note 6 Note 6 Note 7 Utgår Note 8 Note 7 Note 9 Ikke i bruk Note 10 Note 9 Note 11 Note 10 Note 12 Note 8 Note 13 Note 11 Note 14 Note 12 Note 15 Note 15 Note 16 Note 13 Note 17 Note 14 Note 18 Note 16 Note 19 Note 17 Note 20 Note 18 Note 21 Note 21 Ikke i bruk Note 22 Dato: Versjon: :21

168 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/81-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 15/ Rapport og planer Saksopplysninger Det vises til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet hvor høgskolen innen 1. mars 2012 skal sende inn dokumentet Rapport og planer , som er høgskolens årsrapport for 2011 og virksomhetsplan for Da frist for rapportering til DBH er 15. februar og frist for utsendelse av styresaker er 16. februar, sier det seg selv at administrasjonen ikke kan få ferdigstilt dokumentet slik en helst hadde ønsket. Administrasjonen legger derfor fram et foreløpig dokument som det vil bli arbeidet videre med fram til styremøtet, og som først vil bli ferdigstilt etter styremøtet. Dette er ikke optimalt, men det gir i hvert fall styret gode muligheter til å påvirke dokumentet. Det må arbeides videre med målstrukturen i løpet av Styret bør nok ha et eget møte/ seminar/ tema om denne, men kanskje først etter etatsstyringsmøtet 2. mai. Det har vært en utfordring for administrasjonen å samordne den felles målstruktur som er bygd opp for de nordnorske institusjonene i samfunnskontrakten i nord med vår lokale struktur. Her er det behov for videre drøftelser blant institusjonene i nord og lokale drøftelser i styret. For her det ting som ikke henger godt nok sammen. Styret bør merke seg at det er ny ordning for etatsstyringsmøtet. Administrasjonen er koblet ut (med unntak av rektor) og styret selv må stille med inntil 7 styremedlemmer, styreleder og en studentrepresentant må møte. Rektor vil anbefale at det møter minst en fra hver gruppe i styret; de eksterne (leder og nestleder), de ansatte (to medlemmer) og studentene (et medlem). Etatsstyringsmøtet er i Bodø kl den 2. mai Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til Rapport og planer med de kommentarer og forslag som framkom på møtet.

169

170 Rapport og planer