INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Onsdag Kl 18:00 på Haugestad

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Onsdag Kl 18:00 på Haugestad Kl : Orientering om skisseprosjekt Høvik /Stoppen. (ca. 45 min. - felles med tjenesteutvalget) Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2008 Godkjenning av protokoll 2/2008 Meldinger 1/2008 Melding om status mht. mulig utviklingsavtale med Lier IL Tiltaksplan for NSBs gamle impregneringsverk på Brakerøya. Merknad fra Lier kommune. 2/2008 Forslag til tiltaksplan for forurenset grunn ved ABB Brakerøya. Merknad fra Lier kommune. 3/2008 Bruk av Gifstadbakken 11 - tidligere betjeningsbolig. 4/2008 Status vedr. tiltak for regulering av vann i Solbergelva, Nykjua og Store Bumla, samt rehabilitering av Grytefoss kraftverk 3/2008 IKT - handlingsplan for Lier kommune /2008 Redusert energiforbruk i Lier kommunes bygninger - sluttrapport 5/2008 Overføring av ansvar for veterinærtjenester til kommune. 6/2008 Styringsgruppa for Rettferdig handel - suppleringsvalg 7/2008 Høringsuttalelse til Sørheim utvalgets rapport om endringer i inntektssystemmet 8/2008 Etablering av bioenergibasert fjernvarme i Høvik/Stoppen-området

3 1/2008 Godkjenning av protokoll

4 2/2008 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3391 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 1/2008 Formannskapet Melding om status mht. mulig utviklingsavtale med Lier IL Formannskapet vedtok at Lier kommune stiller seg positiv til å vurdere en avtale med Lier IL om utvikling og drift av Tranby idrettspark og området rundt. Vedtaket ligger vedlagt. Administrasjonen oppfatter vedtaket slik at den politiske viljen til å finne fram til en avtale er stor. Vi ser det slik at de mulige løsningene som er skissert i vedtaket er ment som innspill som bør kunne vurderes, men at administrasjonen og Lier IL i fellesskap også kan komme fram til og foreslå alternative løsninger. I vedtaket forutsettes framlagt avtaleforslag i Dette viste seg ikke å la seg gjøre. Lier IL trenger mer tid til å klargjøre sine utredninger, og fra kommunens side har også det forberedende arbeidet tatt tid. Administrasjonen har hatt flere møter med Lier IL i løpet av høsten 2007 for å avklare premissene for en avtale og mulig avtaleinnhold. Administrasjonen har også brukt betydelig tid på å utrede de juridiske og formelle sidene ved en mulig avtale, også ved å innhente erfaringer og synspunkter fra konsulenter med bred erfaring med OPS-avtaler og andre komplekse samarbeidsprosjekter. Til orientering kan nevnes at administrasjonen i november også hadde møte med Nedre Eikers rådmann for å få noe bedre bakgrunn for deres vurderinger og avtalegrunnlag vv. Mjøndalen IF. Noe er likt, men mye er ulikt mellom prosjektene våre. Bl.a. har de allerede fått arealbruken innarbeidet på overordnet nivå i kommuneplanen. MIF har tidligere utarbeidet forprosjekt og forstudier og jobber nå på egen risiko med reguleringsplan og forberedelse av selskapsdannelser mm. Endelig avtale og overføring av eiendom vil iflg. kommunen neppe skje før om et års tid når reguleringssaken er ferdigbehandlet. Status nå er at administrasjonen oppfatter at kommunen og Lier IL er ganske enige om rammer for en mulig avtaleplatform og om ryddighet mht. organisering av forretningsdrift kontra foreningsdrift. Utgangspunktet vil kunne være at Lier kommune overdrar eiendommen Tranby idrettspark med tilliggende arealer til Lier IL (eller selskap etablert av Lier IL) og at alle senere investeringer, utvikling og utvidet drift kan ivaretas av idrettlaget eller selskapet. En sentral forutsetning vil være at skolene og almenheten fortsatt skal ha samme tilgang til anlegget som i dag. En ytterligere og forutgående forutsetning er at reguleringsplan for den ønskede/nødvendige utviklingen kan godkjennes - foreløpig må dette forbeholdet være helt klart. Vi deler også oppfatning om at det er trolig at forpliktelsene slik vil

6 kunne motsvare verdien på tomten. Vi har på bakgrunn av dette skissene til en organisasjonsmodell vi tror vil kunne legges til grunn. Før vi går lenger med saken trenger vi derfor først og fremst å avklare den økonomiske realismen i prosjektet, noe vi også er enige om. Lier IL får nå gjennomført en forprosjektutredning eller mulighetsstudie som kan svare på dette, f.eks. få fram hva som skal til for at dette prosjektet blir økonomisk og praktisk realiserbart, gitt at regulering tillater boligbygging og annen ønsket utvikling. Eksempelvis: Hvor stor utnyttelse av eiendommen er planlagt og hva er minimumsutnyttelse for å sikre tilstrekkelig økonomi, hvilke formål og hvordan vurderes behov/marked, hvilke priser på investeringer og inntekter, hvilke forutsetninger for bærekraftig drift... Lier IL sier de vil kunne ha forprosjektutredning ferdig innen månedskiftet januar/februar. Før det planlegges et nytt møte der administrasjonen og klubben kan drøfte nærmere og mer konkret hva som vil kunne ligge i potten i bytteforholdet mellom kommunen og Lier IL. Saken vil tidligst komme til politisk behandling i slutten av februar, alternativt tidlig i april.

7 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3419 Saksbehandler: Jan Moen 4/2008 Miljøutvalget /2008 Formannskapet Tiltaksplan for NSBs gamle impregneringsverk på Brakerøya. Merknad fra Lier kommune. Forslag til tiltaksplan for forurenset grunn ved ABB Brakerøya. Merknad fra Lier kommune. Forslag til tiltaksplan for NSBs gamle impregneringsverk i Lier og Drammen kommuner og Forslag til tiltaksplan for forurenset grunn ved ABB Brakerøya ble sendt på høring i slutten av november. På grunn av kort merknadsfrist fire uker har rådmannen sendt merknader til Statens Forurensningstilsyn, SFT, i begge saker. Merknadene er vedlagt denne meldingen.

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3652 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 4/2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet Bruk av Gifstadbakken 11 - tidligere betjeningsbolig. Lier Boligselskap AS har henvendt seg til rådmannen med en forespørsel om Gifstadbakken 11 kan disponeres til utleie, og for hvilket tidsrom. Gifstadbakken 11 er en tidligere betjeningsbolig til Gifstad aldershjem. I forbindelse med salg av Gifstad er det en del av avtalen mellom Lier Boligselskap AS og kommunen at selskapet skal rive bygningen som ledd i kjøpet av nabotomten. Rådmannen har svart boligselskapet at Lier kommune ikke har noen umiddelbare planer for det området der boligen står. Dersom boligselskapet ønsker å disponere denne til utleie for personer/familier som kommunen er i behov av å tilby leilighet, kan det aksepteres. Imidlertid har rådmannen gjort det klart for selskapet at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av Handlingsprogrammet , har vedtatt at arbeidet med å vurdere hvordan Frogner sykehjem skal erstattes innen 2012/2013 skal starte opp i I den forbinmdelse skal ulike lokaliseringsalternativ utredes, og som et av lokaliseringsalternativene kan Gifstadområdet være aktuelt.

9 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/2993 Saksbehandler: Unn Hofstad 3/2008 Miljøutvalget /2008 Formannskapet Status vedr. tiltak for regulering av vann i Solbergelva, Nykjua og Store Bumla, samt rehabilitering av Grytefoss kraftverk Reguleringen av og tiltak i Solbergelva-vassdraget har vakt kraftige reaksjoner og avisoverskrifter gjennom flere år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok i juli 2007 Melding om planer for Grytefoss Kraftverk, minikraftverk i Solbergelva, Lier kommune i Buskerud. NVE skal på bakgrunn av planene vurdere om vassdragsinngrepet medfører skader og ulemper av slik betydning for allmenne interesser at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven, jf. 8, og innkalte fylkesmannen til befaring Inntaket og kraftstasjonen ligger i Lier kommune. Deler av reguleringsmagasinene ligger i Modum kommune. Kommunene ble også invitert, og Lier kommune (LK) deltok ved miljørådgiveren. NVE ønsket fylkesmannens vurdering av hvilke skader og ulemper prosjektet medfører for de allmenne interessene, og om fylkesmannen mener dette fører til at prosjektet er konsesjonspliktig. I tillegg ba NVE om en vurdering av prosjektet i forhold til Lov om laksefisk og innlandsfisk og forurensningsloven. Ut fra informasjon som fremkom på befaringen om ytterligere tiltak i Modum, tok LK kontakt med Modum kommune vedrørende den videre behandling av hele sakskomplekset. Det var tilsynelatende behov for en mer samordnet behandling enn de ulike tiltakene ville få med ordinær saksgang. Et møte med ulike myndigheter og interessenter ble holdt hos Modum kommune Vedlagte oppsummering fra møtet angir status og planer så langt. Det viser at kommunene for å ivareta allmenne og private interesser og en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av vassdraget, vurderer å anmode NVE om vedtak om konsesjonsplikt med henvisning til vannressurslovens 66 om forholdet til eldre tiltak. Man avventer en nærmere utredning fra tiltakshaver Ulvig Kiær Kraft AS.

10 Notat: Oppsummering fra møte i Modum rådhus Tema: Rehabilitering av reguleringsdam i Store Bumla, samt øvrige tiltak i forbindelse med reguleringene i vassdraget. Tilstede: Modum kommune: Morten Eken Lier kommune: Unn Hoftstad Fylkesmannen i Buskerud: Erik Garnås og Trine Nordlund NVE: Harald Sakshaug og Kjell Carm Ulvig Kiær Kraft AS: Kolbjørn Dønåsen, Anders Kiær Naturvern og friluftslivorganisasjonene: Ragnhild Leirset og Erik Jacobsen Bakgrunn: Ulvig Kiær Kraft AS kontaktet våren 2007 Modum kommune med planer om rehabilitering av reguleringsdammen ved utløpet av Store Bumla. Siden tiltaket ligger i Finnemarka naturreservat, der kommunen er vernemyndighet, ble kommunen bedt om en forhåndsuttalelse vedr. mulighetene for dispensasjon fra vernebestemmelsene. I den forbindelse var representanter fra tiltakshaver og Modum kommune på befaring på damstedet Etter dette sendte Modum kommune en forhåndsuttalelse vedr. tiltaket , der det bl.a. blir påpekt viktigheten av god estetisk utforming, minimalisering av terrenginngrep/hogst og mulige alternativer for adkomst og transport i forbindelse med bygging og framtidig tilsyn. Kommunen forutsatte i sin forhåndsuttalelse at NVE skulle forestå den tekniske godkjenningen av selve dammen, og at saken ellers vil bli håndtert av kommunen etter planog bygningsloven. NVE har i ettertid imidlertid klassifisert dammen i klasse 0, dvs. at også den tekniske godkjenningen av dammen legges til kommunen. I tillegg til selve dambyggingen er det fremmet en egen sak i regi av AS Børresen (grunneier) om bygging av landbruksvei (traktorvei) fram til vernegrensa. Siden hovedformålet med veien utvilsomt er å dekke et transport- og adkomstbehov i forbindelse med bygging og framtidig tilsyn med Bumla-dammen har Modum kommune henvist også veisøknaden til behandling etter plan- og bygningsloven. Ut i fra disse forutsetninger fremmet Ulvig Kiær kraft AS en søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene samt rammetillatelse iht. plan- og bygningsloven for hele prosjektet I forbindelse med at denne søknaden ankom Modum kommune fikk vi flere telefoniske henvendelser fra naturvern- og friluftslivsinteresserte, som tilkjennega til dels sterke motforestillinger til både dambygging i Bumla og reguleringsregimet i vassdraget for øvrig. Innspillene ble skriftlig oppsummert i en uttalelse fra Forum for Natur og Friluftsliv - Buskerud (FNF) (To andre separate uttalelser med tilnærmet samme innhold innkom også). Modum kommune ba etter dette om et møte med Fylkesmannen i Buskerud for å drøfte saken i forhold til vernebestemmelsene og de forutsetningene som lå til grunn for vernet i Modum kommune ble videre kontaktet av Lier kommune og NVE i forbindelse med at Ulvig Kiær Kraft AS også har presentert planer vedr. andre tiltak i vassdraget (ny kraftstasjon i Grytefoss), og at det i den forbindelse skulle avholdes en ny befaring. Modum kommune

11 deltok ikke i befaringen Vi har imidlertid hatt kontakt med lier kommune og drøftet hvordan vi skal forholde oss til de nevnte vassdragstiltakene som berører begge kommuner, samt sterke allmenne interesser av betydning for våre innbyggere. Modum kommune har i samråd med tiltakshaver utsatt plan- og bygningslovbehandlingen av de tiltakene som ligger i Modum. Saken har åpenbart mange sider, og i den forbindelse kalte Modum kommune inn til et møte , der tiltakshaver, myndigheter og interessegrupper kom sammen for å få en felles gjennomgang. I møtet ble det diskutert ut i fra følgende dagsorden: Planer for rehabilitering av dam i Store Bumla o Innledning ved utbygger o Kommentarrunde Øvrige planer i vassdraget o Innledning ved utbygger o Kommentarrunde Erfaringer vedr. virkninger av vassdragsreguleringene i vassdraget Saksbehandling videre o Byggesaksbehandling? o Konsesjonsbehandling? Kort oppsummering av diskusjonen: Tiltakshaver redegjorde for sine planer, både Bumla-dammen og øvrige damanlegg og kraftstasjoner. Videre redegjorde tiltakshaver for de rettigheter som er knyttet til reguleringen. Naturvern- og friluftlivsinteressene uttrykte bekymring i forhold til reguleringer generelt i et område som dels er underlagt vernebestemmelser og som ellers er et mye benyttet friluftsområde. Fylkesmannen redegjorde for de avtaler og rettigheter som ligger til grunn for utforming av vernebestemmelser og erstatningsoppgjøret i forbindelse med vernet. Videre redegjorde Fylkesmannen for kalkingsaktiviteten og sportsfiske i området. Fylkesmannen påpekte videre at det selv med de foreliggende rettigheter ikke kan aksepteres en damkonstruksjon i Store Bumla som ikke sikrer minstevannføring i Bumlebekken, da dette har vært tilfelle pga. en viss lekkasje fra eksisterende dam gjennom svært lang tid. NVE redegjorde for sin rolle i forbindelse med klassifisering av dammer og godkjenninger av tekniske installasjoner i forbindelse med reguleringer. Ellers bekreftet NVE at det ikke foreligger noe reglement som sier noe om LRV/HRV for magasinene i feltet. Etter denne innledende runden ble det konkludert med at rettighetene til vassdragsreguleringene er intakte og holdt i hevd. Rehabilitering av dammene i Store Bumla og Store Elgtjern er således tiltak som kan utløse en dispensasjon fra vernebestemmelsene for Finnemarka naturreservat med hjemmel i verneforskriftens kap. V pkt. 5. Deretter redegjorde tiltakshaver for andre prosjekter knyttet til samme reguleringsområde. Det er flere dammer som trenger en oppgradering, så flere saker som berører både Lier og Modum kommune vil trolig komme. Det er bl.a. konkrete planer om å skifte ut aggregatet i Grytefoss kraftstasjon med det første, noe som også vil kunne få konsekvenser for manøvreringen av reguleringsmagasinene.

12 NVE foreslo at det ble sett på alternative løsninger til tradisjonelle reguleringsdammer med tappeluke i for eksempel Store bumla og Store Elgtjern. Terskler for tilbakeholdelse av vann i deler av magasinene kan også være aktuelle tiltak som avbøter noe både mht. biologisk mangfold og estetiske forhold. NVE antydet videre at de er villige til å vurdere løsninger som kan kompensere et evt. tap av magasinkapasitet i feltet, for eksempel ved å kunne godkjenne økt slukeevne i kraftstasjonene nederst i vassdraget. Regulant ble konfrontert med at det i seinere år har vært en offensiv manøvrering av magasinene (særlig Nykjuene), og at dette har vakt til dels kraftige reaksjoner bl.a. i media. Fylkesmannen påpekte at det er store allmenne interesser i dette området (nærfriluftsområde for hele Drammensregionen), og at kraftige nedtappinger særlig sommerstid naturlig nok vil vekke reaksjoner. Hyppige nedtappinger er dessuten til stor skade for fiskebestandene i de angjeldende vatna. Dette ble fulgt opp og støttet av naturvern- og friluftslivorganisasjonene. Regulanten var kjent med reaksjonene, men hevdet at reguleringene var innefor de rettigheter de har ervervet. Regulanten antydet imidlertid at de kunne se for seg en løsning der allmenne hensyn bedre ble ivaretatt gjennom å inngå avtaler eller etterleve evt. vilkår satt i forbindelse med behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven. Kommunene fremhevet behovet for å etablere konkrete referanser for de opparbeidete rettighetene, og å få en helhetlig forhåndsbehandling og oppfølging av tiltakene. Kommunene antydet at det kan bli aktuelt å be NVE om å foreta en vurdering av om vannressurslovens 66 om forholdet til eldre tiltak bør benyttes for å innkalle hele sakskomplekset til konsesjonsbehandling. I så fall vil ikke kommunene være behandlende myndighet etter planog bygningsloven. Kommunene ønsker imidlertid å få noen tilleggsopplysninger fra så vel regulant som fra naturvern- og friluftsinteressene før det blir konkludert mht. videre saksgang. Naturvern- og friluftsinteressene ble utfordret til å tilkjennegi tydeligere hva som er viktigst ut i fra deres ståsted, ut i fra den omforente erkjennelsen av de eksisterende reguleringsrettighetene. Videre ble Ulvig Kiær Kraft AS utfordret til å vurdere og dokumentere tekniske og økonomiske forhold ved alternative løsninger i forhold til dagens reguleringsregime. Det ble spesielt vektlagt å få frambrakt dokumentasjon på hvilke konsekvenser et reguleringsregime med større tilpasninger i forhold til miljø- og estetikkhensyn vil få, og evt. hvilke kompenserende tiltak regulanten ser for seg som nødvendige. Kommunene ser det som hensiktsmessig å samarbeide vedr. den videre saksgangen, og vil i nødvendig grad samrå seg med øvrige myndigheter og interessegrupperinger. Kommunene avventer imidlertid å konkludere før vi har mottatt den etterspurte dokumentasjonen. Morten Eken Ref.

13 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 3 Saksmappe nr: 2008/61 Arkiv: 030 Saksbehandler: Finn Gehrken Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret IKT - handlingsplan for Lier kommune 2008 Rådmannens forslag til vedtak: IKT-handlingsplanen skal være et styringsverktøy for gjennomføring av vedtatt IKT-strategi. For å nå IKT-strategiens mål gjennomføres følgende tiltak i 2008: 1. Ha fornyet eksisterende infrastruktur innen IKT-området. 2. Ha vurdert innføring av mobile løsninger i pleie- og omsorgsektoren. 3. Ha innført Økonomi web-portal for effektivisering av økonomi-oppfølging. 5. Ha innført system for elektronisk bildearkiv. 6. Den virtuelle skolen ; Ha videreutviklet læringsplattformen, fortsatt utbygging av PC-tetthet for elevene og elektroniske tavler/smartboards i klasserommene. 7. Ha vurdert og forberedt innføring av skoleadministrativt system i samsvar med nasjonale krav for elevregistrering (FEIDE). 8. Ha etablert ny internettportal/eservicetorg med utvidet tilbud av elektroniske tjenester. 9. Ha innført nytt system for drift/registrering og fakturering av tjenestene fra Lier Drift. 10. Ha etablert CRM-løsning (Customer Relation Management) for administrasjon av plan-/ prosjektrelasjoner og publikumsinnsyn (jf. eservicetorg). 11. Ha etablert felles driftsorganisasjon og samarbeidsrutiner for Hurum og Lier. 12. Ha tatt inn lærling(er) i IKT driftsfag for å styrke gjennomføring av IKT handlingsplan. 13. Alt arbeid med IKT må sikre tilgjengelighet for alle, også mennesker med ulike funksjonshemninger. Rådmannens saksutredning:

14 IKT-handlingsplan for Lier kommune er utarbeidet med grunnlag i IKT-strategi for vedtatt av kommunestyret 2. september 2003 og revisjon av denne vedtatt På bakgrunn av vedtatt IKT-samarbeid med Hurum kommune ble det funnet hensiktsmessig å prolongere gjeldende strategi og å gjennomføre rulleringen i samarbeid med Hurum kommune i løpet av 2008 (kfr. Melding: Revisjon av IKT-strategi 2007, KS-sak 25/2007, ). IKT- handlingsplanen skal være et styringsverktøy for gjennomføring av vedtatt IKT-strategi. Hovedmål for prosjektene skal være gevinstrealisering i form av bedret tjenesteproduksjon. Forankring og resultatoppfølging av målene er viktige faktorer som skal vektlegges under arbeidet med planlegging og oppstart av prosjektene. Strategirevisjonen i 2005 påpekte at handlingsplanene de siste årene har hatt for mange og omfattende prosjekter/mål i forhold til ressurser og organisasjonens gjennomføringskraft. Handlingsplanen for 2008 innebærer derfor konsentrasjon om: Fornyelse/oppgradering av infrastruktur; driftsikkerhet/effektivitet og datasikkerhet IKT i skolene; Kunnskapsløftet og Den virtuelle skolen i Lier. etjenester eservicetorg. Drifts- og vedlikeholdssystem for Lier Drift ehandelsløsning CRM-system for prosjekt-/planleggingsadministrasjon og publikumsinnsyn. Av disse er det bare ehandelsløsning og CRM-system som er vesentlige nye utfordringer. For øvrig må det i 2008 prioriteres å samordne systemer, drift og rutiner i samarbeidet mellom Hurum og Lier. Inntak av lærling(er) må også vurderes i denne sammenheng. Budsjettene i hvert tiltak er grove estimater som vil bli bearbeidet i prosjektplaner før prosjektstart. Vedlegg: 1. Forslag til IKT-handlingsplan for perioden m/statusrapport for 2007.

15 IKT-handlingsplan for Lier Kommune 2008

16 IKT-strategi for Lier kommune i perioden Innledning - bakgrunn 17 Mål Rammer Investeringer for fornyelse av dagens nivå Fornyelse av eksisterende infrastruktur Investeringer som gir effektiviseringsgevinster Omsorgstjenestene WEB-basert grensesnitt for økonomirapportering ehandel (elektronisk handel) Bildearkiv eservicetorg - tjenesteportal FDV-system, Lier Drift CRM (Customer Relation Management) Investeringer som bedrer tjenestetilbudet IKT i skolen Den virtuelle skole Skoleadministrativt system Samlet oversikt over investeringene: 21 Statusrapport IKT-handlingsplan 2007 pr

17 IKT-strategi for Lier kommune i perioden På bakgrunn av vedtatt IKT-samarbeid med Hurum kommune er det funnet hensiktsmessig å prolongere gjeldende strategi for å gjennomføre rulleringen i samarbeid med Hurum kommune i løpet av 2008 (kfr. Melding: Revisjon av IKT-strategi 2007, KS-sak 25/2007, ). Rådmannens IKT-strategi for vedtatt ble ved midtveisrevisjon vedtatt videreført med følgende mål (samme mål som vedtatt ): 1. Lier kommune skal ha følgende visjon for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Innen år 2007 skal Lier kommune være en avansert elektronisk samarbeidspartner for innbyggere, næringsliv og andre offentlige instanser! 2. Lier kommune skal ha følgende målsettinger for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for perioden : Mål 1: Ha tatt i bruk elektronisk fakturahåndtering og innkjøp og etablert kontakt og eventuelt samarbeid med andre kommuner som har kommet langt og høstet nyttige erfaringer innen elektronisk innkjøp og bruk av den offentlige markedsplassen. Mål 2: Ha sikret bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse innen helse og omsorgssektoren gjennom å utnytte eksisterende, elektroniske løsninger på en bedre og mer helhetlig måte. Mål 3: Ha skapt et nett for elever, lærere og foresatte som blir en hovedarena for læring, evaluering, informasjonsutveksling og samarbeid i tråd med skolens målsetninger. Mål 4: Ha tilrettelagt smarte arbeidsverktøy som gir lettere informasjonstilgang, økt mobilitet og fleksibilitet, som automatiserer og reduserer tidsforbruket i en rekke arbeidsoppgaver. Mål 5: Ha etablert elektronisk servicetorg som gir kommunens innbyggere og næringsliv tilgang til et stort antall tjenester elektronisk. Mål 6: Ha bygget opp nødvendig strategisk bestillerkompetanse knyttet til styring, utvikling og effektiv utnyttelse av IKT-ressurser på de ulike tjenesteområder, i samarbeid med andre kommuner og offentlige instanser i Buskerud og/eller Vestregionen, Mål 7: Ha etablert elektroniske løsninger som gir de folkevalgte elektronisk tilgang til viktig informasjon i de politiske beslutningsprosesser, og som sikrer mer effektivt samspill mellom politikere og administrasjon og som sikrer allmennheten riktig innsyn, deltakelses- og påvirkningsmuligheter. Mål 8: Ha utviklet kompetanse med fokus på strategisk bestillerkompetanse og deltatt i nettverk og overvåking av relevante prosjekter i andre kommuner og på statlig hold. Mål 9: Ha vedlikeholdt og utviklet teknisk infrastruktur i takt med kapasitetsbehovene som de strategiske satsningene krever. Innledning - bakgrunn IKT-handlingsplan 2008 er utarbeidet på bakgrunn av overordnet IKT-strategi, er avstemt i forhold til de sentrale dokumentene enorge 2009 og ekommune 2009, med målsettinger om å bedre kommunikasjon, tjenestekvalitet og effektivitet mellom innbyggere, forvaltning og folkevalgte basert på elektroniske tjenester.

18 På bakgrunn av vedtatt IKT-samarbeid med Hurum kommune, anses det å være mest hensiktsmessig å prolongere gjeldende strategi og å gjennomføre rulleringen i samarbeid med Hurum kommune i løpet av Dette gir også mulighet for avstemming i forhold til status for ekommune Strategirevisjonen i 2005 påpekte at handlingsplanene de siste årene har hatt for mange og omfattende prosjekter/mål i forhold til ressurser og organisasjonens gjennomføringskraft. Handlingsplanen for 2008 innebærer derfor konsentrasjon om: Fornyelse/oppgradering av infrastruktur; driftsikkerhet/effektivitet og datasikkerhet IKT i skolene; Kunnskapsløftet og Den virtuelle skolen i Lier. etjenester eservicetorg. Drifts- og vedlikeholdssystem for Lier Drift ehandelsløsning CRM-system for prosjekt-/planleggingsadministrasjon og publikumsinnsyn. Av disse er det bare ehandelsløsning og CRM-system som er vesentlige nye utfordringer. For øvrig må det i 2008 prioriteres å samordne systemer, drift og rutiner i samarbeidet mellom Hurum og Lier. Inntak av lærling(er) må også vurderes i denne sammenheng. Mål Hovedmål for prosjektene skal være gevinstrealisering i form av bedret tjenesteproduksjon. Dette dreier seg ikke bare om innkjøp av hensiktsmessig IKT-verktøy, men i like stor grad organisasjons-, kompetanse- og rutineutvikling. Tiltak for å realisere gevinstpotensialer er derfor like viktig som selve verktøyene. Forankring og resultatoppfølging av målene vektlegges under arbeidet med planlegging og oppstart av prosjektene. Lier kommune skal aktivt søke samarbeid med andre for planlegging og gjennomføring av felles IKT-satsninger. Samarbeid med Hurum er et ledd i dette. Rammer IKT-handlingsplanen er samordnet med kommunens øvrige styringsdokumenter og rammer. IKT-handlingsplanen rulleres hvert år som ledd i kommunens budsjettprosess. Planen er delt inn i tre hovedelementer: 1. Investeringer for å ivareta IKT-bruk på dagens nivå 2. Investeringer hvor disse gir effektiviseringsgevinster 3. Investeringer som bedrer tilbudet og gir gevinster til innbyggere og interne virksomheter uten at dette er målbart i direkte innsparinger. Budsjettene for hvert prosjekt er grove estimater som spesifiseres i konkrete prosjektplaner. Driftskonsekvenser må også synliggjøres i de enkelte prosjektene. 1. Investeringer for fornyelse av dagens nivå 1.1 Fornyelse av eksisterende infrastruktur Lier kommune skal vedlikeholde og utvikle teknisk infrastruktur (servere, datanettverk med mer) i takt med de behov som handlingsplanen krever. Det er behovene i Lier kommunes tjenesteproduksjon og krav til datasikkerhet som må ligge til grunn for løsningsvalgene. Nr. Prosjekt Effektiviseringsgevinst Start Ferdig Budsjett kr 1.1 Fornyelse/vedlikehold av Holde driftsutgiftene lave

19 IKT-infrastruktur Investeringer som gir effektiviseringsgevinster. Dekning av driftskostnader kan være avgjørende for om oppstart av prosjekter gjennomføres eller ikke. Prosjektenes driftskostnader skal forsøkes dekket gjennom virksomhetenes eget budsjett eller omprioriteringer. 2.1 Omsorgstjenestene System for turnusplanlegging og timelister med dataoverføring til lønnssystem ble anskaffet i Videre rutineutvikling og puljevis utrulling og opplæring ble gjennomført i Et samarbeidsprosjekt (forprosjekt) med kommunene Drammen, Røyken og Hurum - finansiert med midler fra Fylkesmannen - har kartlagt muligheter og foreslått løsninger for å bedre effektivitet ved hjelp av mobile løsninger. Medarbeiderne kan for eksempel få arbeidsliste, prosedyrer, journal og medisinliste på PDA (mini-pc). Journaler kan skrives fortløpende og kvittering for utført oppdrag gå direkte i fakturagrunnlag. På bakgrunn av gjennomført prosjekt vil rådmannen i løpet av 2008 vurdere hvilke mobile løsninger som kan være aktuelle å starte med. 2.2 WEB-basert grensesnitt for økonomirapportering WEB-basert grensesnitt for rapportering fra økonomisystemet vil bedre tilgangen til rapporter og gi grunnlag for mer effektiv økonomistyring. Dette må samordnes med etablering av ny intranettportal og systemintegrasjoner. 2.3 ehandel (elektronisk handel) Teknologien, den elektroniske markedsplassen og egen organisasjon er nå modne for iverksetting av prosjektet. Fullt gjennomført vil det innebære sikkerhets- og effektiviseringsgevinster ved integrert elektronisk transaksjonsflyt fra bestilling til betaling. 2.4 Bildearkiv Det vurderes innført et verktøy for lagring av historiske bilder i søkbart digitalt arkiv. Midler ble bevilget i 2007, men det har ikke vært mulig å holde opprinnelig tidsplan. Rådmannen tar sikte på å gjennomføre prosjektet i eservicetorg - tjenesteportal Elektronisk servicetorg - tjenesteportal som gir kommunens innbyggere og næringsliv tilgang til et stort antall tjenester elektronisk. Elektroniske tjenester over internett vil imøtekomme behov og forventninger hos befolkningen. Dessuten er det en viktig forutsetning å effektivisere interne arbeidsprosesser. En kritisk faktor vil være kommunens administrative ressurser mht. tilrettelegging av informasjon og prosesser via nett samt oppfølging av den økende e-kommunikasjonen. Lier kommune deltar i et sentralt KS-prosjekt Fra pilot til tjenesteproduksjon. Skjemakatalog med interaktive funksjoner og integrasjon med sak/arkiv og aktuelle fagsystemer er del av prosjektet. Her inngår også ny/oppgradert tjenesteportal (hjemmeside), samordning med enorge.no (Min side) og sikkerhetsløsninger (autentisering). Løsningen skal også omfatte nytt intranett tjenesteportal for intern informasjon, elektroniske skjemaer og rapporteringsløsninger. Publikumsinnsyn i egne saker er også aktuelt. Video-overføring av aktuelle politiske møter på internett er foreløpig ikke prioritert. Dette innebærer forholdsvis liten investeringskostnad, små driftskostnader og må prinsippielt avgjøres av kommunestyret i egen sak. Elektroniske løsninger som gir folkevalgte elektronisk

20 tilgang til viktig informasjon i de politiske beslutningsprosesser forutsettes dekket i eservicetorg prosjektet. Dette omfatter også samspill mellom politikere og administrasjon og allmennhetens innsyn, deltakelses- og påvirkningsmuligheter. 2.6 FDV-system, Lier Drift System for planlegging, styring og registrering av aktiviteter og ressursbruk for drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det må være funksjonalitet for rapportering og fakturering av time- og materialbruk, som må integreres med økonomisystemet. Systemvalg/anskaffelse er noe forsinket, men starter for fullt i CRM (Customer Relation Management) System for administrasjon; koordinering og kommunikasjon/informasjonsdeling mellom deltakere og berørte i større/ mangfoldige utviklingsoppgaver spesielt i plansaker og samfunnsutvikling. (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjekt Effektiviseringsgevinst Start Ferdig Budsjett 2.1 Mobile løsninger i omsorgstj. Effektivisere tjenesteproduksj Økonomi Web-portal Effektivisering av interne rapportrutiner i økonomisystemet 2.3 ehandelsløsning Bruk av den offentlige markedsplassen Elektronisk bildearkiv eservicetorg tjenesteportal Effektivisering og bedret tjenestetilbud CRM, publikumsinnsyn Effektiv selvbetjening og kvalitetsbedring 2.6 FDV-system, Lier Drift Effektiv planlegging/styring, registrering og fakturering av ressursbruk for drifts- og vedlikeholdsoppgaver 2.7 CRM-løsning for adm. av Bedre kvalitet og effektivitet i plan-/prosjektrelasjoner adm./kommunikasjon i større/ mangfoldige utviklingsoppgaver 3 Investeringer som bedrer tjenestetilbudet IKT i skolen Den virtuelle skole Lier kommune skal ha skapt et nett for elever, lærere og foresatte, som blir et viktig hjelpemiddel for læring, evaluering, informasjonsutveksling og samarbeid, i tråd med skolens målsetninger. Den nye læreplanen for skole, Kunnskapsløftet, forutsetter at IKT som en grunnleggende ferdighet, skal anvendes i alle fag. Eksamen, andre prøver og vurdering skal foregå digitalt. Dette forutsetter økt pc`tetthet både for lærere og elever. (1 maskin pr.3.elev på u.trinnet og 1 maskin pr.5.elev på b.trinnet er departementets anbefaling. Medregnet en del eldre maskiner har vi nå ca. 1 maskin pr. 3 elever i snitt. Det er viktig at også Voksenopplæringen ivaretas sammen med den øvrige grunnskolen. 3.2 Skoleadministrativt system Ha vurdert og forberedt innføring av skoleadministrativt system i samsvar med nasjonale krav for levregistrering (FEIDE). (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjekt Effektiviseringsgevinst Start Ferdig Budsjett