Utgitt 1.november 2013, nr.11

Transkript

1 Utgitt 1.november 2013, nr.11 Den nasjonale blodgiverkampanjen ble lansert i Tromsø 11.oktober. Målet var 250 nye blodgivere i Tromsø og 50 nye blodgivere i Harstad oktober var Mangfoldsuka, du kan i Budstikka bli kjent med den internasjonale kvinnegruppen i Harstad, strikkekaféen i Tromsø og flerkulturelle frivillige på sykehjem i Tromsø. Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps er månedens lokalforening. 1

2 Innhold Røde Kors Ungdom s.3 Høstleir på Haraldvollen s.4 Fall camp at Haraldvollen s.4 Ny leder i Tromsø Røde Kors Ungdom s.5 Søk støtte fra frifond! s.20 Ny teknologi redder liv s.22 Adventskalendere i salg s.23 Årsmøte for Troms Røde Kors 2014 s.23 Navnekonkurranse s.23 Søk om støtte til tiltak for barn og unge på mottak Aktiviteter i lokalforeningene s.6 Mangfoldskveld i Tromsø s.7 Flerkulturelle frivillige på sykehjem s.8 Nasjonal blodgiverkampanje lansert i Tromsø s.9 Kurs i flerkulturelt arbeid i Tromsø s.11 Månedens lokalforening: Longyearbyen RKH s.13 RØFF i Harstad s.15 Betalt arbeidspraksis, en vei tilbake til arbeidslivet s.16 Mandagstreff og gåtrim i Tromsø s.16 Distriktssamarbeid med Murmansk Røde Kors s.17 Invitasjon til fotokurs Nytt fra Norges Røde Kors s.24 Datahjelp for frivillige i Røde Kors s.24 Gjensidigestiftelsens juleaksjon s.25 Vinn en helaften med Sven s.26 EL-sikkerhet kampanje s.27 Fond for dugnadsbaserte formål s.27 Oppstartstøtte for RØFF-grupper s.28 Artistgallaen 2013 s.29 Nyttige lenker s.30 Kurs og aktivitetsplan høst 2013 s.31 Kontakt Nytt fra Troms Røde Kors s.17 Månedens aktivitet: kvinnegruppe og strikkekafé i Harstad og Tromsø s.19 Månedens frivillig: Anne Buhl Larsson 2

3 Røde Kors Ungdom Av: William Delgado. Bilder: Darya Kudari. Høstleir på Haraldvollen Forskjellige kulturer, forskjellig kunnskap, og forskjellige syn på ting møttes på en av de mest fantastiske opplevelsene vi har hatt i Norge: oktober var vi, William Delgado og Willian Amado, med på å organisere høstleir på Haraldvollen for 41 deltakere og kursholdere. Første dag, fredag 25.oktober, lagde vi gruppeaktiviteter hvor alle deltakerne koste seg; de smilte hele tiden, alle ble kjent med hverandre og aller viktigst, de begynte å bli venner. Sammen med distriktsrådet for Troms Røde Kors Ungdom hadde vi ansvar for de sosiale aktivitetene som besto av forskjellige leker, konkurranser, lagarbeid og vennskap. Lørdag 26.oktober kunne alle deltakerne velge mellom to forskjellige verksteder; 5-timers førstehjelpskurs med Harald Kruger og Jana Mack eller konfliktverksted med meg og delegat Willian Amado. På førstehjelpskurset lærte deltakerne blant annet hvordan man kan ta vare på en pasient og grunnleggende førstehjelp. 15 ungdommer deltok på konfliktverkstedet som tok opp tema som hvordan løse en konflikt, de forskjellige typene av kommunikasjon vi bruker og hvordan være en god lytter. Høstleiren er også et sted hvor folk møtes for å dele erfaringer og lære av hverandre, derfor hadde vi også aktiviteter hvor deltakerne ble delt inn i fire grupper som måtte gå innom 4 stands. På hver stand måtte gruppene gjøre en aktivitet som involverte samarbeid. Senere på kvelden hadde vi grillmat og talentkveld hvor gruppene viste fram sine talent innenfor dans, tryllekunstner, teater og personlige kulturelle talent. 3

4 Søndag var siste dag og da hadde vi to verksteder om psykososial førstehjelp og ungdoms seksuell helse. På kurset i psykososial førstehjelp lærte deltakerne om hvordan man kan være en støttespiller for noen som opplever en krise, for eksempel pårørende til en person som er savnet. På kurset om seksuell helse ble det diskutert tema som stigma og diskriminering, kunnskap om kjønnssykdommer, riktig bruk av kondom og bevissthet rundt egen kropp og helse. Det er godt å vite at alle deltakerne på høstleiren var veldig fornøyde med arrangementet og aktivitetene og viktigst av alt, de har nå fått gode nye venner og har utviklet seg som gode lagspillere. By: William Delgado. Photos: Darya Kudari. Fall camp at Haraldvollen Different cultures, different knowledge, different points of view about the things met in one of the amazing experiences that we lived in Norway; the of October we have organized a Fall Camp at Haraldvollen were with 41 participants we developed some social activities and workshops to maintain the interest of the people in this camp. The first day, we had the chance to make some group activities, were all the participants had a really good time, they were smiling all the time, all the people got to know each other and the most important thing is that they begun to be friends; those social activities were made by the district board and our work as Youth Delegates, with games with concentration, competition, team work and friendship. The second day, all the people participated in 2 workshops, one with 2 instructors about first aids and the other workshop about conflict were we had the fortune to be the instructors with a group of 15 people; those topics were for people who need to know how to act in a situation with patient, how to take care of the patient, how to move into the scene to maintain alive the patient; and the other one was in a summary, how to solve a conflict, which ways of communication we have, and how to be a god listener in the situation. But the Fall Camp was a place where all the people can share experiences with the others, for that reason the second day night we had some additional activities were we divided the group in 4 mini groups and we had 4 stands, in each one each group have to develop an activity that involves team work; after that, we had a really nice night with talent contest were all the groups showed us their talents like dance, magic, theater and personal cultural skills and a delicious BBQ to have more social. The last day in the morning we had another 2 workshops about psychological first aids and sexual health, those topics were about how to maintain the calm to the patient and to the first aider in the way to help the person in a good 4

5 way, not only physical but in a psychological way too; and the other one was about stigma and discrimination, knowledge about sexual diseases and illnesses, the correct use of the condom and activities to show the different ways of have awareness about the risk that person have if person do not take care of him/herself. Is nice to know that all the participants of the Fall Camp were really happy in the development of the activities and the most important thing, they are now good friends and good team workers. Av: Hanne Hovde Bye. Foto: Jana Mack. Ny leder i Tromsø Røde Kors Ungdom Fozia Muktar Eshetu er nyvalgt leder i Tromsø Røde Kors Ungdom og hun jobber spesielt med å arrangere aktiviteter, ha kampanjer, samt rekruttere nye medlemmer og frivillige. Spesielt er hun ute etter å rekruttere frivillige som kan representere Røde Kors på en positiv måte. Fozia har ved tidligere anledninger hatt stor nytte av å delta på aktiviteter med Røde Kors, og med bakgrunn i sine personlige erfaringer vet hun at Røde Kors kan bidra til positive endringer i samfunnet. Dette har jeg lyst til å være en del av, sier Fozia. Hun oppfordrer andre ungdommer om å engasjere seg, som frivillig får du mulighet til å bekjempe urettferdighet og fremme forståelse og toleranse. Ikke minst får du mulighet til å bidra til en positiv utvikling i samfunnet gjennom frivillighetsarbeid. Søk støtte fra frifond! Frifondmidlene skal styrke og støtte lokal humanitær aktivitet utført av Røde Kors Ungdom. Frifond støtter aktiviteter som er innenfor Røde Kors Ungdoms strategi og som foregår i regi av lokalråd for Røde Kors Ungdom Dette kan for eksempel være: Aktiviteter med barn og unge på asylmottak 5

6 Aktiviteter på møteplasser for ungdom Skolebesøk om seksuell helse eller regler i krig Kampanje-stunt og markeringer av merkedager som 8. mai og Verdens Aidsdag Opplæring av frivillige og tillitsvalgte i Røde Kors Ungdom Innkjøp av Røde Kors Ungdom-tøy og opptrykk av plakater Søknaden må sendes av Lokalråd for Røde Kors Ungdom. Det kan gjøres unntak når lokalforeningen eller unge frivillige søker om støtte til å etablere lokalråd og en humanitær Røde Kors Ungdom-aktivitet. Søknader behandles fortløpende frem til siste frist, 16. november. Les mer her. Spørsmål? Ta kontakt med cathrine.harsaker@redcross.no. Aktiviteter i lokalforeningene Av: Hanne Hovde Bye Onsdag 16.oktober inviterte Tromsø Røde Kors til mangfoldskveld på Røde Kors huset i forbindelse med Mangfoldsuka. Kvelden ble en stor suksess med fullt hus, interessante foredrag, sterke historier og deilig mat. Mangfoldskveld i Tromsø Rundt 40 personer kom denne kvelden for å høre om hvordan flyktninger blir mottatt i Tromsø. Lars Tore Norberg, enhetsleder i Tromsø kommune, holdt foredrag om hvordan kommunen jobber for å legge til rette for flyktninger som kommer til Tromsø. Koordinator i Tromsø Røde Kors, Nina Moe- Nilssen fulgte opp med å fortelle om hvordan Røde Kors bistår kommunen i dette arbeidet. Til slutt fikk vi høre noen sterke fortellinger fra to flyktningkvinner som delte sin historie og drømmer om fremtiden. Etterpå ble det servert deilig eritreisk mat injera (en form for pannekaker servert med en kjøttgryte) før kvelden ble avsluttet med kaffe og kaker. Koordinator Nina Moe-Nilssen har fått mange gode tilbakemeldinger etter 6

7 arrangementet og flere har uttrykt ønske om lignede arrangement flere ganger i året. Nina håper selvfølgelig å gjenta suksessen med lignende arrangement senere. Flerkulturelle frivillige på sykehjem i Tromsø Av: Bernt Roald Forsmo. Foto: Maria Birkely Under Tromsø Røde Kors er det nå startet opp et prosjekt med Flerkulturelle frivillige på sykehjem. Denne ordningen er sammen med ordinær arbeidspraksis en del av det overordnede prosjektet «Frivillighet som treningsarena for arbeidslivet» Dette prosjektet får sin støtte fra Nav farve, mens underprosjektet Flerkulturelle frivillige på sykehjem også får midler fra IMDi. Koordinator Maria Birkely forteller: -«Deltakerne i prosjektet er hovedsakelig flyktninger, men en del innvandrere er også med. Det startet opp på Mortensnes sykehjem der arbeidsoppgavene blant annet gikk ut på å gå tur med de eldre og lese for dem. Det skal nå også startes opp en uformell fadderordning der deltakerne har faddere i Besøkstjenesten. Basen skal nå være Kroken sykehjem. -«Hensikten med denne ordningen er at deltakerne skal få trening i norsk språk og arbeidstrening samtidig som det er et sosialt innslag for de eldre. På samme tid får Røde Kors besøkstjeneste flerkulturelle inn i sin base. Allerede er noen av de flerkulturelle blitt tilbudt faste vakter. Eden Mehari, en av de frivillige på Kroken sykehjem, forteller om sine erfaringer: - Jeg liker aktiviteten godt. Vi treffer eldre folk og de liker at vi kommer og serverer kaffe og vafler til dem. Det er spesielt populært blant de eldre når det kommer inn folk og spiller musikk for dem. Vi får øvd oss på å prate norsk med folk samtidig som det er god arbeidstrening. Jeg liker å hjelpe folk og kunne tenkt meg å jobbe på sykehjem senere. Å jobbe som frivillig er noe jeg pleier å anbefale for folk i min omgangskrets.» Eden Mehari er frivillig på Kroken sykehjem. Ann-Louise Hansen og Morten Nygård stilte opp med musikk etter å ha sett en etterlysning på Facebook etter musikere som kunne tenke seg å bidra med musikk på Kroken sykehjem. 7

8 Nasjonal blodgiverkampanje lansert i Tromsø Av: Hanne Hovde Bye. Foto: Stian Gundersen. Blodbanken på UNN utfordret Tromsø Røde Kors til å rekruttere 250 nye blodgivere i løpet av oktober. Fredag 11.oktober kom kampanjen godt i gang med 44 nye vervede blodgivere på 15 minutter, godt hjulpet av ordfører Jens Johan Hjort. Norge mangler blod I dag har de fleste blodbankene i Norge for lite blod. Vi er utrolig takknemlige for de aktive blodgiverne vi har, men vi skulle gjerne hatt til. Forhåpentligvis vil blodlagrene fylles opp i løpet av de neste månedene av nye blodgivere. Norge er helt avhengige av frivillige som vil gi blod for å redde liv. Blod kan nemlig ikke lages, det må gis. Blodet brukes til kirurgiske inngrep og medisinsk behandling av en rekke sykdommer, ulykker, brannskader, transplantasjoner og behandling av blødere. Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere og eventuelt gi blod til fylte 70 år. Behovet for blod blir bare større med en aldrende befolkning, samt at stadig nye medisinske fremskritt som krever blodoverføring etableres. Blodrekrutteringskampanje 14.oktober er det 80 år siden den første norske formidlingssentral for blodgivere ble etablert av Norges Røde Kors. Blodtransfusjon er i dag en rutine, men behovet for nye blodgivere er stadig økende. Nestleder i Troms Røde Kors, Magnus Engeset, tok derfor initiativet til en nasjonal blodrekrutteringskampanje som skulle lanseres i Tromsø. Som sagt, så gjort. Fredag 11.oktober ble kampanjen lansert med hurtigverving av 44 nye blodgivere på det medisinske fakultetet på UiT, godt hjulpet av ordfører Jens Johan Hjort og frivillige i Tromsø Røde Kors Ungdom. Studenter og ansatte strømmet til for å melde seg, og når i tillegg en hel bataljon fra Setermoen kom forbi fikk kampanjen en pangstart. Ordfører Hjort konkluderte selv at dette var den enkleste vervekampanjen jeg har vært med på. Ansatte på blodbanken kvitterte med at han gjerne må komme tilbake for å verve flere, og Hjort lovte at nå gir vi oss ikke, dette er bare starten. Heidi Johansen ga blod for hundrede gang Lokalforeningsleder i Tromsø Røde Kors, Heidi Johansen, har vært blodgiver siden Fredag 11.oktober ga hun blod for hundrede gang og fikk en gullnål som takk for sin innsats og blomster fra ordfører Hjort. Heidi forteller at det å være blodgiver er en flott mulighet til å hjelpe andre, og hun oppfordrer alle som har mulighet til å melde seg på Hun utfordret rektor på UiT, 8

9 Anne Husebekk, til å oppfordre sine ansatte til å melde seg som blodgivere. De har kort vei til blodbanken og kan være en god bidragsyter til å fylle opp blodlagrene på UiT. Ordførerstafett Ordfører Jens Johan Hjort meldte seg som blodgiver for snart 1 år siden, men han får dessverre ikke lov til å gi siden han hadde en blodpropp for 4 år siden. I stedet bruker han nå litt av sin tid på å verve blodgivere. Hjort har blant annet oppfordret sine kolleger og ansatte i kommunen om å bli blodgivere, og ikke minst har han og Heidi Johansen sendt et brev til ordførere og lokalforeningsledere i hele landet om delta i en nasjonal dugnad for å fylle opp blodlagrene i Norge. Nå håper han de andre ordførerne følger på. Hjort fortsatte vervingen på rådhuset og uttrykte glede over å få lov til å bidra mer i den nasjonale dugnaden. Ordfører i Harstad, Marianne Bremnes, tok utfordringen fra ordfører Hjort på strak arm, og hun har vært med på å bidra til økt rekruttering av blodgivere i Harstad. Frivillige i Harstad Røde Kors har også stått på, målet har vært å rekruttere 50 nye blodgivere i Harstad. Per i dag er det rundt 800 aktive blodgivere i byen. Næringslivstafett Som en oppfølger til ordførerstafetten har Troms og Troms Røde Kors sendt ut brev og e-post til bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i viktige stillinger som NHO, Troms Kraft, Nordlys, itromsø, Næringslivforeningen i Tromsø, Fylkesmann Svein Ludvigsen, senterledelsen på Jekta storsenter og flere, med forespørsel om de kan oppfordre sine ansatte, sitt nettverk og venner og bekjente om å melde seg som blodgivere. Vi håper på god respons også her. Utfordring til UNN På kampanjelanseringen kom også UNN-direktør Tor Ingebrigtsen innom blodbanken for å støtte kampanjen og han satte stor pris på innsatsen til ordfører Hjort, Heidi Johansen og Røde Kors. UNN er helt avhengig av en stabil tilgang på blodgivere og for mange kreftpasienter er det livsviktig at blodlagrene er fullt opp, understreket Ingebrigtsen. Han kunne fortelle at han er selv er tidligere blodgiver, men holdt opp for mange år siden. Idet har forlot blodbanken hjalp han oss til å komme ett skritt nærmere målet ved å bli den 45. som ble vervet den dagen. Den nasjonale dugnaden fortsetter Blodrekrutteringskampanjen fortsatte i hele landet fram til 26.oktober hvor dugnaden ble avsluttet med Blood donor party i Oslo. Antall blodgivere som har meldt seg i løpet av kampanjeperioden er foreløpig ikke klart, men bare i Tromsø har det meldt seg rundt nye blodgivere. Dette er vi veldig fornøyd med, men det er fortsatt behov for flere, så meld dere på Av: Stian Gundersen Kurs i flerkulturelt arbeid i Tromsø «Den som kunne gjenreise broderkjærligheten mellom menneskene, om så bare i liten grad, ville bidra mer til menneskehetens beste enn hva all verdens statsmenn og politikere noensinne kommer til å gjøre» -Jonathan Swift Torsdag 3.oktober ble det arrangert kurs i flerkulturelt arbeid på Røde Kors huset i Tromsø. For ansatte, frivillige og ellers de som måtte ha interesse. Hensikten med dette kurset er å gjøre de frivillige trygge og motiverte i det flerkulturelle arbeidet i Røde Kors og bidra til å gjøre arbeidet på dette feltet mer synlig, velfungerende og mangfoldig. Kurset skal gi deltakerne forståelse av Norge som flerkulturelt samfunn og Røde Kors sitt ansvar og rolle i dette arbeidet. Den andre hensikten, som alltid, er rekruttering av nye frivillige. Vi får aldri nok av dem. Det fine med å rekruttere fra temakurs er at da har de gjerne en interesse og anelse om hva de vil jobbe med, hvis ikke kan de få det. Og når de begynner har de allerede lært noe og blitt litt kjent med noen andre. 9

10 På dette kurset var 9 stykker frivillige fra før, 9 stykker hadde ingen tidligere erfaring med organisasjonen hvorav 3 var flyktninger fra Sudan og Eritrea. Salahaddin Adam fra Sudan har ikke vært i Norge stort mer enn et halvt år og har ikke vært frivillig før. Han er ikke sikker på hva han ønsker å bidra med, eller hva RK har å tilby, men er klar på at han ønsker å fortsette som frivillig. For han vil det være nyttig bare å lære om det norske arbeidslivet, hvordan ting fungerer her. Og selvfølgelig møte nye mennesker å øve på språket som ikke sitter ennå, men han kan gjøre seg forstått. Kurset har ganske mye innhold presset inn på 3 timer: Kulturforståelse: Forstå hva kultur er, kunne se sine egne oppfatninger i et nytt lys i dialog med andre. Bli bevisst på dilemmaer i møte med mennesker fra annen kultur. Dagens migrasjonsbilde: Kunnskap om hva som skaper migrasjon og hvilke grupper som befinner seg i Norge. Flerkulturelt arbeid i RK: Kunnskap om RKs mandat for flerkulturelt arbeid. Kjennskap til hvordan organisasjonen kan være et supplement til det offentliges arbeid, og hvordan RK kan samarbeide med andre grupper. Frivillig i flyktningguiden, aktiviteter på mottak og norsktrening: Praktisk innføring i hvordan være guide for nye landsmenn, arrangere aktiviteter på mottak og drive norsk opplæring. Lære hvilke retningslinjer, veileder, instruks og verktøy som finnes for aktivitetene. En produktiv aften Stemningen under kurset var vennskapelig og til tider litt anspent, når slik materie diskuteres vil det alltid være forskjellige meninger og gjerne knyttet til sterke følelser. Ta for eksempel hvordan man behandler barn i forskjellige kulturer og kvinnesyn. Den erfarne kurslederen fra Norges Røde Kors, Sidsel H. Persson, klarte kløktig å navigere rundt de verste fallgropene og holde tonen relativt konstruktiv. Definitivt en utfordring når engasjerte deltakere plutselig får mye på hjertet samtidig og tiden er knapp. Men det er nettopp det som er poenget med kurset, å snakke om emnene man føler sterkt om med andre å få innspill fra forskjellige mennesker inkludert de som jobber med det daglig. Venninnene Kjerstin og Sandra (begge 24) hadde første møte med RK i dag. De oppdaget kurset gjennom en annonse i lokal avisa. Kjerstin studerer midtøstenstudier og arabisk språk. Begge kan tenke seg frivillighet i flyktningguiden og på leksehjelpen. De flytter til Oslo om ca.3 måneder, men kan begynne her og fortsette i RK i hovedstaden, å hjelpe andre er givende uansett hvor. Så det ser ut som vår frivillighets base har vokst litt allerede, det er godt å se. 10

11 Månedens lokalforening Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps Av: Hanne Hovde Bye. Foto: Frivilllige i Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps. Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps (LRKH) ble stiftet 15.januar 1951 av Liv Ballstad. LRKH er et hjelpekorps som ligger under Troms distrikt og under Troms distriktsråd for hjelpekorps. Hjelpekorpset har rundt 250 betalende medlemmer og ca. 60 aktive frivillige. Longyearbyen Korpsleder Jørgen Haagensli beskriver Longyearbyen som et ressurssamfunn. Det er over 50 aktive lag og foreninger i Longyearbyen, så befolkningen på rundt 2100 innbyggere har nok av tilbud å velge mellom. På grunn av behovene i Longyearbyen har LRKH derfor valgt å ha kun hjelpekorps som aktivitet i lokalforeningen. Jørgen Haagensli mener at den største forskjellen med å bo på Svalbard og resten av Norge er klimaet og den lange perioden med mørketid og vinter. Folk som bor på Svalbard liker å være mye ute og stort sett alle har snøskutere. Den gjennomsnittlige botiden i Longyearbyen er 4 år, og den stadige utskiftningen av mennesker har både positive og negative konsekvenser, men Jørgen beskriver byen som en inkluderende, sosial og spennende by å bo i. Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps LRKH har tre hovedoppgaver: 1. drive en frivillig redningstjeneste; 2. forebyggende arbeid og 3. fremme interesse for friluftsliv. Korpsleder Jørgen Haagensli beskriver korpset som veldig aktivt og med et veldig godt omdømme. Så godt er omdømmet at nyankomne til Svalbard selv tar kontakt for å bli med. Jørgen forteller at gjennom å være dyktige har vi fått et godt rykte som gjør at vi slipper å bruke tid på rekruttering. LRKH har nye og moderne lokaler og er samordnet med Sysselmannen på Svalbard. Korpset har en koordinator som er ansatt i en 80 % stilling, med fulltidsstilling august-april og deretter en fire måneder lang sommerferie. Elke Morgner er koordinator, men er for tiden i barselspermisjon. Theres Arulf er nå midlertidig koordinator og jobber blant annet med tilrettelegging av kurs og medlemskvelder, oppdatering av hjemmeside, og ikke minst er arbeidet med skredvurderingstjenesten for SvalSat en essensiell oppgave for koordinatoren. 11

12 Høysesongen for hjelpekorpset er fra slutten av februar til midten av mai, mens på sommeren er det veldig rolig. I løpet av en normalvinter har hjelpekorpset 5-6 aksjoner, som oftest er det søk og leteaksjoner etter folk som har blitt meldt savnet. Omfattende opplæring Den ordinære hjelpekorpseren i Longyearbyen RKH blir på Svalbard i 1-2 år og det er en omfattende opplæring de nye frivillige går gjennom. Alle nye frivillige må ta kurs Vinter BS som har kurskveld hver mandag og kurset kan gjennomføres over en eller to vintersesonger. Vinter BS består blant annet av følgende tema: 40 timers førstehjelpskurs, bruk av GPS, bruk av kart og kompass, felthelg, skredteori og praksis, scooter, samband, organisering av redningstjenesten, grunnkurs bre, ettersøkning og redningsledelse og praktisk redningsøvelse. Kurset inneholder også Svalbard-spesifikke tema som isbjørnsikkerhet, våpen og pyrotekniske skremmemidler, vær og klima på Svalbard og ferdsel på Svalbard. Når hjelpekorpserne har gjennomført Vinter BS går de videre til År to hvor de frivillige tar videregående førstehjelp, veilederkurs, repeterer mye av innholdet fra Vinter BS og er med på øvelser. Etter å ha fullført denne opplæringen kan de frivillige velge om de vil bli med i skredgruppa eller bregruppa eller de kan fortsette som vanlige hjelpekorpsmedlemmer som bistår ved behov. og redningsaksjoner når det er fare for at noen har blitt tatt av skred. Bregruppa består av 11 medlemmer og har øvelser som isgrotteøvelse, isklatring, heising med pasient, de øver mye på redning og ferdsel på isbreer. Skredgruppa består av 14 medlemmer og begge gruppene samarbeider tett med Sysselmannen og Airlift. Den største delen av skredgruppas aktivitet går til forebyggende arbeid i form av kursing, både internt og eksternt. Gruppa er offisielt godkjent som Røde Kors skredgruppe og de rykker ut på søk 12

13 Camp Svalbard Camp Svalbard er et samarbeid mellom Longyearbyen lokalstyre, Kultur- og fritidsforetaket KF og lag og foreninger i Longyearbyen. Her kan lag og foreninger synliggjøre sine aktiviteter for ungdommene, og ungdommene får oppleve flere områder og nyanser av Svalbards natur. I august 2012 ble Camp Svalbard arrangert for fjerde gang i Colesbukta. 40 ungdommer mellom år fikk prøve seg på forskjellige aktiviteter, LRKH stilte med aktiviteten mestring i høyden (rapellering), samt førstehjelpsaktiviteter. Korpsleder Jørgen Haagensli Jørgen Haagensli har vært korpsleder i Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps siden Han kommer opprinnelig fra Trondheim, men har bodd i Longyearbyen siden Det var en tilfeldighet at han flyttet til Longyearbyen og også en tilfeldighet at han ble korpsleder. Jørgen hadde ingen erfaring fra Røde Kors før han flyttet til Longyearbyen, men for han var det naturlig å gå til Røde Kors for å få kunnskap. Han har brukt, og bruker fortsatt, veldig mye tid på LRKH, spesielt på beredskap og langtidsplanlegging. I tillegg til å være korpsleder er han heltidsstudent hvor han tar en Bachelor i internasjonal beredskap og en master i samfunnssikkerhet og kriseledelse. Dette er en ny studieretning gjennom Høgskolen i Narvik og Universitetet i Nordland. Tiden i Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps har for Jørgen betydd masse muligheter til å gjøre og skape spennende ting, jeg har møtt mange flotte mennesker og lært masse. Vi har en flott gjeng med engasjerte og aktive frivillige som bidrar til å skape et godt miljø, og Jørgen har heldigvis tenkt å fortsette som korpsleder en stund til. Korpsleder Jørgen Haagensli sammen med koordinator Elke Morgner på depoet til hjelpekorpset. Mer informasjon om Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps finner du her: RØFF Harstad Av: Willian Amado og William Delgado. Oversatt av Stian Gundersen. Colombianske Røde Kors har forskjellige programmer for ungdom, en av dem kalles PAL, (Programma al Aire Libre). Det er et program som lærer de unge om natur, miljøvern, utendørsaktiviteter og overlevelse i natur. RØFF er et program av Norges Røde Kors som har svært like målsettinger som PAL. Som colombianske frivillige er det en glede å delta på dette siden det er en mulighet til å lære overlevelse i et nytt miljø. 13

14 Den 10. oktober deltok vi på et RØFF arrangement i Harstad, det var fantastisk. Vi gikk til et fint grønt område der en gruppe på ca.20 ungdommer var med på et lite kurs i førstehjelp og rusavhengighet. Da vi kom fram fikk vi lede den første aktiviteten dun dun dara (søramerikansk koordinasjonslek) hvor målet var å få ungdommene til å jobbe som en gruppe. Dereter underviste instruktør Lisa Mari Nordby i førstehjelp; hvordan man undersøker om en pasient er i live, samt prosedyrer for å hjelpe pasienten. Så gjorde vi aktiviteten gilli tarkili for å opprettholde energien i gruppen. Etterpå snakket instruktøren om narkotika og hvilke stoffer ungdom i dag bruker. Vi fikk oss noe varmt å drikke og avsluttet med leken sabaloe hvor deltakerne ble delt i to grupper som konkurrerte med hverandre på poeng. Arrangementet gikk på norsk, men var interessant for oss også, selv om det var en stor utfordring å prøve å forstå hva som ble sagt om de forskjellige emnene. Når instruktøren tok en pause i snakkingen tok vi over og gjennomførte forskjellige aktiviteter vi bruker i Colombia. Det var trivelig fordi alle deltok og likte våre aktiviteter, og alle ønsket å slåss mot kulden med aktivitetene. Vi elsker aktiviteter som utfordrer hjernen og kroppen, derfor brukte vi våre hovedaktiviteter gilli tarkili, dun dun dara, sabaloe, hvor vi synger noen ord. Hvert ord er knyttet til en bevegelse som du skal huske mens du synger ordet og ikke følger etter personen foran deg. Det er morsomt for mange prøver å følge de andre, men glemmer den egentlige bevegelsen. Det er en god måte å holde varmen med bevegelse, jobbe sammen i team, og det viktigste; ha en balanse mellom kropp og hjerne. Det er virkelig flott å ha muligheten til å delta på dette viktige arbeidet, som ligner det som gjøres i Colombia. Så nå er vi invitert til neste måneds aktivitet som er klatring. Vi gleder oss og håper den dagen kommer fort. 14

15 Av: Stian Gundersen Betalt arbeidspraksis, en vei tilbake til arbeidslivet I denne artikkelen skal jeg forsøke å presentere hvordan betalt arbeidspraksis gjennom NAV-systemet fungerer og hensikten med det. Jeg vil også si noe om dagens arbeidsmarked og velferdssituasjon, og kommentere Røde Kors som praksisgiver. Å komme tilbake til arbeidslivet etter lang tids ledighet og kanskje med særskilte utfordringer kan bli en lang og tung vei å gå. Mange klarer det ikke og faller fra, det vil si de faller inn på statistikken over uføretrygdede. Ett av de mest brukte tiltakene for å få folk i jobb er arbeidspraksis. De fleste går ut i det som kalles ordinær praksis. Da forespør man en bedrift eller organisasjon om muligheten for å opprette en praksisplass. Neste steg er utforming av en opplæringsplan i samarbeid med arbeidsgiver, den skal inneholde målsettingen med forholdet. En kontaktperson utpekes som har hovedansvaret for oppfølging. Hensikten er ofte å prøve ut arbeidsevne innenfor noe man kan tenke seg å jobbe med, altså teste en jobb. Noen ganger tilbyr arbeidsgiver fast jobb til praktikanten etter praksisperioden, men ingen er pålagt å gjøre det. Det man i hvert fall får med seg er attest og forhåpentligvis en positiv referanse, svært viktig hvis man har vært langtidsledig. De kaller oss slaraffenlandet I Norge eksisterer det tilbud og rettigheter på velferdssiden som er uhørt i mesteparten av verden. Selv blant våre skandinaviske naboer med sine egne sosialdemokratiske velferdsmodeller er Norge i en særstilling, dette takket være enorme inntekter fra olje og gass næringen. Manglende arbeidserfaring er et hinder for å få jobb for mange, også høyt utdannede. I IT-bransjen for eksempel, spesifiserer arbeidsgiver gjerne hvor mange års praksis en jobbsøker må ha i tillegg til utdanning. Siden man ikke tilbys noen stønad for å være i arbeidspraksis i de fleste andre land, må man gjøre det i tillegg til inntektsgivende arbeid. Det er ikke uvanlig å jobbe gratis for en bedrift 2-3 dager i uken, i tillegg til 5 dager med ordinær jobb. Da har man fint lite tid til annet enn å sove, spise, jobbe. En med mastergrad som jobber på Mac Donalds og samtidig har praksis i et IT firma eller på et advokatkontor er helt normalt i mange land. Norge er i en særstilling, det er det mange som er takknemlig for. Slike privilegier må ikke tas for gitt, takknemlighet er nøkkelen til lykke, og utakknemlighet er en hån mot alle de som har det så mye mere vanskelig. De overflødige, og Røde Kors Når arbeidsgiver ikke betaler lønn skal man ikke være vanlig ansatt, men være en ekstra person, man går på «toppen». Det skal ikke få negative konsekvenser hvis praktikanten uteblir fra arbeidet. Det er kanskje ikke alltid mulig eller heldig. Ofte er det slik at de som har vært utenfor lenge nettopp gjerne ønsker å ha en rolle med betydning, at det du gjør har verdi, at noen savner deg hvis du ikke kommer. Her kan organisasjoner som Røde Kors gi et spesielt tilbud som kan være vanskelig for private bedrifter å gi. I en slik organisasjon som ikke har de samme typer produksjonsmål og krav til effektivitet og lønnsomhet, kan en få tillit til å prøve seg på forskjellige arbeidsoppgaver som man ikke vet på forhånd om man vil mestre. Slik kan man få forsøkt et mangfold av oppgaver og kanskje oppdage evner man ikke visste man hadde. Nye interessefelt utvikles som man kanskje tar videre utdannelse innenfor senere. Å bli betrodd ekte oppgaver og oppdage at man mestrer de, kan effektivt snu mange negative holdninger og gjøre en til et nytt menneske. Samtidig vet man at jobben man gjør er samfunnsnyttig fordi man jobber i en samfunnsnyttig positiv organisasjon. Da kan en bli et verdifullt medlem av en verdifull organisasjon, det kan bli en fantastisk forandring for en som kanskje har følt seg ubrukelig, uønsket og som en snylter på fellesskapet. 15

16 Det blir flere som havner utenfor. Mange ramler ut av videregående skole, samtidig blir det færre og færre jobber som ikke krever utdanning. Å tilby praksisplasser til de som trenger litt hjelp for å komme i gang, er nok en måte Røde Kors tar samfunnsansvar på. «Frivillighet som treningsarena for arbeidsliv» Tromsø Røde Kors har siden 2010, ved hjelp av støtte fra NAV, lagt til rette for arbeidstrening og aktivisering for personer som står utenfor arbeidslivet. Målsetningen med prosjektet er sosialisering, nettverksbygging, arbeidstrening og å bistå den enkelte til på sikt å komme i posisjon til å få seg jobb, utdanning eller meningsfylt rehabilitering. Arbeidet videreføres ut 2015 med støtte fra NAV Farve og IMDi. Hver første mandag i måneden inviterer besøkstjenesten i Tromsø Røde Kors pensjonister og eldre til treff med servering, underholdning og åresalg. Mandag 7.oktober hadde de også storfint besøk fra Sparebank 1 Nord-Norge som delte ut premier til de som deltok på gåtrimmen i sommer. De aller sprekeste deltok på alle 10 gåturene. Mandagstreff er åpent for alle, neste treff er mandag 4.november. Velkommen! Mandagstreff og gåtrim i Tromsø Distriktssamarbeid med Murmansk Røde Kors Her er et typisk måltid på suppekjøkkene i Murmansk oktober var en delegasjon fra Troms Røde Kors på besøk hos vår samarbeidspartner Murmansk Røde Kors. Her ble det diskutert muligheter for videre samarbeid, evaluering av samarbeidet så langt og vi dro på besøk hos et suppekjøkken i Verkhnetulomsk. Generalsekretær Åsne Havnelid og en delegasjon fra Finnmark Røde Kors var også med. Like etter besøket i Murmansk kom lederen av Murmansk Røde Kors, Irina Smirnova, på besøk til Haraldvollen sammen med 4 ungdommer. Hun deltok på høstleiren til Troms Røde Kors Ungdom og hun fikk også møte distriktsstyret til Troms Røde Kors. 16

17 Fotokurs i Tromsø 17