1. Sammendrag Arbeidsprosessen Arbeidsgruppa Rammer for arbeidet Rehabilitering... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Sammendrag... 3. 2. Arbeidsprosessen... 4. 2.1 Arbeidsgruppa... 4. 2.2 Rammer for arbeidet... 4. 3.1 Rehabilitering... 5"

Transkript

1 Pasientforløp: Langvarige muskel- og skjelettlidelser i Helse Nord Rapport fra arbeidsgruppe Sammendrag Arbeidsprosessen Arbeidsgruppa Rammer for arbeidet Rehabilitering Faser i et pasientforløp Pasientgruppa Diagnoser Pasienter med artrose Pasienter med lokaliserte muskel- og skjelettplager Pasienter med generaliserte smerter / somatiseringstilstander Forekomst, funksjonssvikt og pasientvolum Funksjonssvikt Sykemeldte Uførepensjonerte Henvisningsrater og henvisningsvolum fra primærhelsetjenesten Kostnader Ulike forløp/behov innen pasientgruppa Pasienter med artrose Pasienter med lokaliserte muskel- og skjelettplager Pasienter med generaliserte smerter/somatiseringstilstander Utviklingstrender Status dagens tilbud i Helse Nord Hva fins i Finnmark Hva fins i Troms Hva fins i Nordland Kapasitet Flaskehalser Ventetid... 16

2 5.5 Kvaliteten på dagens tilbud Hva må til for å få en god tiltakskjede for disse pasientene i Helse Nord Primærhelsetjenesten Utredning Behandling Spesialisthelsetjenesten Utredning Operasjon Rehabilitering Forslag om differensiert rehabiliteringstilbud på fem nivåer Oppfølgingsplan med klar målsetting Dimensjonering av tilbudet Spesielle utfordringer Konklusjoner Vedlegg 1...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 1. Sammendrag Muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsak til kroniske lidelser i befolkningen. De fleste muskelog skjelettlidelser har godartet naturlig forløp og er ofte selvbegrensende ved egnet egenomsorg. Likevel er langvarige muskel- og skjelettlidelser den fremste årsak til langvarig sykefravær og uførepensjon. Pasienter med langvarige muskel- og skjelettlidelser er en stor og uensartet gruppe. Forekomsten er økende, og det samme er forbruk av helsetjenester og utbetalinger fra NAV. I 2004 utgjorde det ca 40 milliarder på landsbasis 1. Datainnsamlingen for dette arbeidet har vært krevende. Det foreligger lite dokumentasjon på området, bl.a når det gjelder epidemiologi, tilbud, pasientstrøm, forskning og samlet dokumentasjon av behandlingsaktivitet innenfor Helse Nord. Mange tall er hentet fra landsomfattende undersøkelser eller andre områder i Norge og mye av tallmaterialet blir dermed estimater. Vi mener likevel at tallene kan gi et riktig inntrykk av situasjonen i Helse Nord for denne pasientgruppen. Vi fant 4 store utfordringer: Manglende forskning: Det trengs økt kunnskap om årsakene til muskel- og skjelettplager, hva som kan gjøres for å forebygge og hva som er riktig og nyttig behandling. Manglende felles retningslinjer for diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen og for håndtering av pasientstrømmen. Lite samarbeid mellom og innad i 1. og 2.linjetjenesten. Utilstrekkelig tverretatlig samarbeid mellom helse og NAV Konkrete forslag til en bedre helsetjeneste for personer med muskel - og skjelettlidelser sees under Pkt.8: Konklusjoner. 1 Plager flest, koster mest muskel-skjelettlidelser i Norge. Rapport fra Nasjonalt ryggnettverk

4 2. Arbeidsprosessen 2.1 Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har bestått av Sissi Karlstrøm, fysioterapeut Nakke-rygg-poliklinikken på UNN, Christoph Schäfer, lege i spesialisering ved Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering UNN Unni Ringberg, fastlege/praksiskoordinator i Tromsø, Vegar Fossmo, fysioterapeut og daglig leder ved Finnmark opptreningssenter og Line Hansen, ergoterapeut ved Nordtun HelseRehab. For å ivareta pasientfokuset, ble brukerrepresentant Geir Kårbøl oppnevnt. Han har deltatt på ett heldagsmøte og for øvrig gitt innspill til denne rapporten. Gruppa har ikke hatt leder eller sekretær. Christoph Schäfer og Sissi Karlstrøm har derfor koordinert arbeidet og redigert rapporten. 2.2 Rammer for arbeidet ble det arrangert et oppstartmøte i Tromsø hvor 3 av oss deltok. Etter har vi hatt 5 heldagsmøter i Tromsø, og vi har også samarbeidet via mail. En deltager trakk seg etter orienteringsmøtet, og Line Hansen kom i hans plass. Gruppa har tre representanter fra Troms, en fra Finnmark og en fra Nordland. Det har vært nyttig med god geografisk spredning. Fra april til august 2007 har Christoph og Sissi jobbet med ferdigstilling av rapporten. Vi har opplevd dette som en stor og krevende oppgave. Ingen har vært frikjøpt til å jobbe spesielt med dette. Arbeidet har trukket ut i tid, både på grunn av dets omfang, men også på grunn av sykdom og at flere av deltagerne har hatt problemer med å sette av tid til arbeid og møter. For framtidige prosjekter av lignende art bør etter vår mening iallfall noen medlemmer av Arbeidsgruppa frikjøpes for å kunne gjøre et slikt arbeid kvalitativt bedre og mer tidsavgrenset.i tillegg bør noen som har oversikt over administrative forhold være med, alternativt bør det gjøres et administrativt forarbeid for eks. for å samle inn nødvendig data som f.eks aktivitetstall fra aktuelle avdelinger osv. 4

5 3. Mandat Mandatet for arbeidet med beskrivelse av pasientforløp ble gitt som informasjon på oppstartmøtet Sammenfattet har vi forstått mandatet slik: Formålet med dette arbeidet er å kartlegge tilbudet til pasientgruppen i Helse Nord, dvs. diagnostisering/behandling og rehabilitering for personer med langvarige lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Rapporten skal gi oversikt over kapasitet i forhold til behov. I tillegg anbefalinger om hva som kan gjøres for at det totale tilbudet i regionen skal stå i forhold til pasientgruppens behov på ulike nivåer og i ulike faser i sine forløp. 3.1 Rehabilitering I følge St. medl. 21 defineres rehabilitering som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» For de ulike tilstander er det nødvendig med klare kriterier for når rehabilitering skal iverksettes, hvordan den skal gjennomføres og når avsluttes. Dette kommer vi tilbake til. 3.2 Faser i et pasientforløp Innen rehabilitering er det vanlig å peke på forløp for de ulike diagnosegruppene. For denne gruppen er det karakteristisk at den ikke har et lineært forløp. Den akutte fasen kan gå over i en kronisk fase som igjen kan avløses av en akutt fase. For noen pasienter vil også helbredelse av den kroniske eller akutte fasen være mulig. Det er vanlig at funksjonsnivået svinger mye fra dag til dag og over tid. Både funksjonshemmingens omfang og tilstandens kompleksitet kan variere mye mellom forskjellige pasienter, men også over tid hos den enkelte pasient. 5

6 4. Pasientgruppa Muskel-skjelettlidelser utgjør den største diagnosegruppen når man ser på statistikk over langvarig sykefravær og uførepensjon, og folks egen beskrivelse av helseproblemer. For den store majoriteten av kroniske muskel-skjelettlidelser, finner man sjelden fysiologiske eller morfologiske endring som kan forklare smertene. I Norge vil primærlegene i 2/3 deler av tilfellene bruke en symptomdiagnose der diagnosen er basert på pasientens egne utsagn om smerter og plager, og ikke på objektive funn. (NOU 1999) 4.1 Diagnoser Under begrepet muskel- og skjelettlidelser inngår et stort antall forskjellige tilstander. Arbeidsgruppa har valgt å lage tre hovedgrupper med sammenlignbare tilstander. De tre gruppene er: artroser, lokaliserte muskelskelettlidelser og generaliserte smerter/ somatiseringstilstander. Hoved- og undergruppene med tilsvarende ICD og ICPC-diagnosekoder Hovedgruppe Undergruppe ICD10- kode Lokaliserte muskelskjelettsmerter M51 Tekst ICPCkode Rygg M48.0 Spinalstenose L86 Andre lidelser i mellomvirvelskiven M53 Andre rygglidelser L84, L86 M54 Ryggsmerte L02, L03 Nakke M50 Lidelser i cervicalskive L83 M54.2 Nakkesmerter L01,L83 Skulder M75 Skulderlidelser L08 Senerelaterte plager M76 Entesopatier L93 underextremitet M77 Andre entesopatier L87 Bekkenløsning M25.9 Uspes.leddtilstand L99 Artrose M16 Coxartrose L89 M17 Gonartrose L90 Generaliserte smerter/somatisering Generaliserte muskelsmerter Psykosomatiske lidelser M79 Firbomyalgi Myalgi L86 L18 L19 F45 Somatoforme lidelser P75 ICD-10 diagnoser sier sjelden noe om intensiteten av pasientens plager eller vedkommendes funksjonstap/arbeidsevne. Vanligvis vil funksjonstilstand telle mer i forhold til rehabiliteringsprosessen enn den konkrete diagnosen. Vi mangler verktøy for vurdering av funksjon. Det refereres i mange sammenhenger til at kjernesett av ICF-kategorier er under utarbeidelse også for de aktuelle diagnosegruppene. Arbeidsgruppa stiller seg tvilende til om disse vil kunne fungere som funksjonsvurderingsverktøy. 6

7 4.1.1 Pasienter med artrose Artrose er en hyppig tilstand hos eldre mennesker og er den hyppigst forekommende leddsykdom etter 60 års alderen. Det er estimert at ca. 10 % av den voksne befolkningen har symptomgivende artrose, og artrose er en hyppig grunn til uføretrygd 2. Vi har valgt å begrense oss til de største ledd som medfører mest funksjonsbegrensning, og som er mest aktuelt å behandle i spesialisthelsetjenesten Pasienter med lokaliserte muskel- og skjelettplager Dette er tilstander med funksjonstap og smerter avgrenset til konkrete deler av bevegelsesapparatet (skulder, arm, hofte, bein, rygg, nakke eller brystkasse). Hvis vi utelukker metabolsk, nevrologisk og inflammatorisk sykdom, vil de fleste tilstandene være belastningslidelser eller degenerative lidelser, eller de kan skyldes skade. Vanligvis krever ikke diss plagene avansert rehabilitering. Etter gjennomgått utredning vil ofte enkle tiltak som behandling(medisinsk, kirurgisk/fysikalsk) og tilrettelegging medføre at det meste av funksjon gjenvinnes. I tilfeller med usikker genese og diagnose og der behandling ikke fører frem, må de henvises til spesialisthelsetjenesten 3. Felles for gruppen er at dette rammer personer fra yrkesaktiv til høy alder, og plagene kan bli kronisk ved for sen, utilstrekkelig eller feil behandling. For noen tilstander finnes det veldefinerte og avgrensede behandlingstilbud. For andre tilstander er behandlingen mer komplisert og/eller usikker Pasienter med generaliserte smerter / somatiseringstilstander Disse har ofte ukjent eller usikker genese. Det som en gang startet akutt med lokaliserte smerter, kan utvikle seg til en mer omfattende smertetilstand, ofte ledsaget av tretthet, søvnforstyrrelser, konsentrasjonssvikt og andre ukarakteristiske symptomer fra en rekke organsystemer. Generaliserte smertetilstander som f.eks fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom og kronisk smertesyndrom er forbundet med redusert livskvalitet, funksjonssvikt og høy grad av uførhet. I forhold til dysfunsjonell mestring og kronisk smerte, må somatisering vurderes som mulig hovedårsak eller medvirkende årsak til plagene Vår erfaring er at somatiseringslidelser er en stemoderlig behandlet tilstand. Tilstanden blir sjelden diagnostisert som dette og seiler derfor ofte under andre diagnoser (under muskel- og skjelettplager) og får dermed ikke riktig behandling. F45 koden i ICD-10 dekker de mest alvorlige tilfellene. Disse behandles oftest i psykiatrien. 2 Plager flest, koster mest muskel-skjelettlidelser i Norge. Rapport fra Nasjonalt ryggnettverk Lærebok i rehabilitering. Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering 2004 (red.wekre og Vardeberg) 7

8 4.2 Forekomst, funksjonssvikt og pasientvolum Forekomsten av sykdommer og plager i muskelskjelettsystemet er svært høy. Det er den vanligste grunn til sykefravær og en vesentlig årsak til uførepensjon. Sykdommene medfører mye lidelse og tap av viktige funksjoner for de rammede. Og sykdommene medfører ofte store økonomiske kostnader for den enkelte og for samfunnet. Det finnes ikke gode data for forekomst, funksjonssvikt, pasientvolum verken i primær- eller spesialisthelsetjenesten, og heller ikke kostnader for denne pasientgruppa. Vi har hentet tall fra forskjellige kilder og har forsøkt å beregne hvordan forholdene er i Nord-Norge. Alle beregninger som er gjort, er av disse grunner svært omtrentlige. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) gir en pekepinn på insidens. For perioden ble det rapportert at ca 8 % hadde plager i muskel- og skjelettsystemet av minst 15 dagers varighet den siste måneden 4. For samme periode fant en også i HUNT at: Kroniske muskel- og skjelettplager som var definert som smerter/ubehag i minst 3 måneder det siste året, forekom hos totalt 45 % av deltakerne 5. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir 27 % av personer bosatt i Nord- Norge at de har sykdom i skjelett- og muskelsystemet. Basert på disse prosenttallene, har vi anslått hvor mange personer i Nord- Norge som har hhv. langvarige symptomer og sykdom i muskelskjelett systemet. Personer i Nord-Norge med langvarige symptomer/sykdommer i MSS* Antall personer Nord-Norge Nord Norge; 10 % av Norge Befolkning Symptomer i MSS over tre mndr Ca % i løpet av 1 år Sykdom i MSS Ca % * MSS: Muskel- og skjelettsystemet Funksjonssvikt Symptomer fra muskel- og skjelettsystemet er den hyppigste årsak til sykemeldinger i Norge. Vi har ikke funnet oversikter som sier noe om disse tilstandenes påvirkning av ADL funksjon (funksjonene for dagliglivets gjøremål). Men antall sykemeldte og uføretrygdede pga disse lidelsene illustrerer den jobbrelaterte funksjonssvikten. Diagnosen sier i liten grad noe om graden av funksjonssvikt. 4 Hagen K, Svebak S, Zwart JA. Incidence of musculoskeletal complaints in a large adult Norwegian county population. The HUNT Study. Spine 2006 Aug 15; 31 (18) : Svebak S, Hagen K, Zwart JA, Prevalence of chronic musculoskeletal pain in adult Norwegian county population. Ralation with age ande gender. The HUNT study, J Musk Pain 2006;14:21-8 8

9 4.2.2 Sykemeldte I følge Statistisk sentralbyrå var legemeldt sykefravær for arbeidstakere i Norge i gjennomsnitt 5,7 % i Vi har på bakgrunn av dette estimert at det til en hver tid var ca sykemeldte arbeidstakere i Nord Norge i 2005 for alle diagnoser. Basert på tall fra Statistisk sentralbyrå har vi estimert at det til enhver tid var ca 6600 sykemeldte i Nord-Norge pga muskel- og skjelettlidelser i 2005, dvs. 48 % av alle sykemeldte. Se også tabellen under. 9

10 Sykemeldte i Nord-Norge med alle diagnoser, og pga muskel-skjelettlidelser Antall personer Nord- Norge Nord Norge; 10 % av Norge Norge Ca % * *** Arbeidsstyrken Ca % ** Sykemeldte totalt % av syke-meldte totalt **** *Antar at arbeidsstyrken i Nord-Norge er 10 % av arbeidsstyrken i Norge ** Antar at gjennomsnittlig sykemeldingsprosent i Nord-Norge er lik den i hele Norge. *** Tabell: 03780: Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og alder: Kvinner og menn, år i 2006: Menn: , Kvinner Kilde: SSB **** Sykemeldte med varighet ut over 16 dager Sykemeldte i Nord-Norge med varighet ut over 16 dager i 3. kvartal 2006 Nord-Norge Prosent (*Beregnet av vår gruppe) 3. kvartal alle diagnoser kvartal MSS % (*) av alle sykemeldte (9939/20739) Uførepensjonerte Totalt antall (inkludert tidsbegrenset og varig uførepensjon) i Norge med muskel- og skjelettsykdommer var (33,3 % av alle uførepensjonerte) per , Av disse var (39,9 %) i Nord-Norge. Se også tabellen: Norge Antall Nord-Norge Antall Norge Prosent av alle uføre Nord-Norge Prosent av alle uføre Uførepensjon ,2 % 39,7 % Tidsbegrenset ,6 % 44,0 % uførestønad Henvisningsrater og henvisningsvolum fra primærhelsetjenesten Vi vet svært lite om henvisningsrater og pasientvolumet for muskel- og skjelettlidelser. På grunnlag av to forskjellige kilder har vi følgende estimater på pasientvolum og henvisningrater: Iflg Green, New England Journal of Medicine i 2001, blir ca 13 % av de som kontakter fastlegen henvist videre til spesialisthelsetjenesten. SSB har hver innbygger 2,2 konsultasjoner hos fastlege per år (legevakt unntatt). For Nord-Norge betyr det at det er ca 1 million konsultasjoner hos fastlegene per år. Dersom ca 16 % av disse utjøres av plager i muskelskjelettsystemet 6, utgjør dette konsultasjoner med symptomer fra muskelskjelettsystemet per år i Nord-Norge. Det er usikkert hvor mange av disse som henvises 6 Summen av lokale smerter og betennelser, ryggproblemer, generelle smerter, ledd- og giktsykdommer utgjør ca 16 % av pasientkontaktene (beregnet av vår gruppe) 10

11 videre til spesialisthelsetjenesten. Hvis 13 % skulle bli henvist videre, ville det utgjøre personer. Tilbudet til denne gruppen i spesialisthelsetjenesten har vært dårlig. Det er derfor rimelig å anta at det er langt færre enn 13 % henvises Kostnader De samlede kostnader i Norge for muskel- og skjelettlidelser ligger mellom 37 og 44 milliarder kroner per år. Dette inkluderer offentlige utgifter til sykepenger, attføring og uførepensjon pluss utgifter til sykehusopphold, behandling og lignende samt utgifter til sykemeldinger i arbeidsgiverperioden 8. En kan anta at kostnadene for Nord-Norge er på minst 10 % av dette beløpet. 4.3 Ulike forløp/behov innen pasientgruppa Pasienter med artrose Dette er ofte eldre pasienter som ikke er i jobb og som i tillegg har andre kompliserende lidelser. Personer med småleddsartrose gis konservativ behandling i primærhelsetjenesten i form av informasjon, lindrende og aktiviserende behandling. Personer med artrose i knær, hofter og skuldre kan ha nytte av operativ behandling med påfølgende postoperativ rehabilitering Pasienter med lokaliserte muskel- og skjelettplager Mange pasienter med lokaliserte muskelskelettplager vil oppleve en akutt begynnelse av lidelsen som er selvbegrensende og relativt kortvarig. En mindre del vil dog oppleve langvarige plager med tendens til kronifisering og derav vil en del etter hvert utvikle mer utbredte plager. Det betyr at det er viktig ikke å overbehandle i akuttfasen, samtidig må en være oppmerksom på de pasienter som står i fare for å utvikle kroniske plager Pasienter med generaliserte smerter/somatiseringstilstander Pasienter med utbredte smerter har dårligere prognose enn de med mer lokaliserte plager på grunn av høyer smerteopplevelse, mer omfattende funksjonsvikt både i forholdt til dagligliv og yrkesliv. Et mer sammensatt sykdomsbilde, krever en mer omfattende og tverrfaglig utredning og behandling. 4.4 Utviklingstrender Levealderen i Norge øker. Innbyggerne beveger seg mindre, både i jobbsammenheng og på fritida, og de øker i vekt. Hva dette vil bety for utviklingen av lidelser i muskelskjelettsystem er usikkert. Men det er rimelig å anta at de aldersrelaterte tilstandene øker, som f.eks artroser pga økt levealder. Mennesker som beveger seg lite, får oftere smerter i muskel- og skjelettsystemet. En viktig del av 7 Et annet estimat for antall henvisninger i Nord-Norge kan beregmes søol: Antall allmennpraktikere i Nord-norge er 440. Det kan antas at de i gjennomsnitt har pasienter 3 dager i uka, 15 konsultasjoner pr dag, 44 uker i året. Det blir konsultasjoner pr år. 16 % med lidelser i muskel-skjelettsystemet utgjør konsultasjoner i året, dvs personer. En henvisningsrate på 13 % vil overføre 8320 personer til spesialisthelsetjenesten. 8 Ihlebæk C, Lærum E: Plager flest koster mest. Muskel og skjelettlidelser i Norge. Rapport nr 1. nasjonalt ryggnettverk, sept

12 behandlingen av muskelskjelettplager er aktivitet og trening. Det er derfor også rimelig å anta at forekomsten av bløtdelslidelser vil øke. Ut fra vår erfaring er det et økende antall unge med langvarige muskel- og skjelettlidelser som stressnakke, hodepine osv. Det rapporteres at rekruttene ved 1. gangs militærtjeneste er mer overvektig og i dårligere fysisk form enn tidligere. Vi ser at mange sykemeldes pga. plager i muskel- og skjelettsystemet og at bl.a følelsesmessige reaksjoner på livshendelser som for eksempel skilsmisser, arbeidskonflikter, dødsfall, stress i hverdagen o.l er årsak til dette. Som utløsende og vedlikeholdende faktor for muskel- og skjellettplager oppgir mange økt usikkerhet og stressnivå i arbeidslivet. Det er rimelig å tenke seg at store og hyppige omorganiseringer, konkurranseutsetting osv gjør at arbeidsplassene oppleves som utrygge. 5. Status dagens tilbud i Helse Nord Kilde: Helseforetakenes og rehab-institusjonenes intranett og internett sider 12

13 5.1 Hva fins i Finnmark Opptreningssenteret i Finnmark, Alta Spesialistpoliklinikken i Alta Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest. Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes. Kir.avd Spesialistlegesenteret i Karasjok Utredning/legedekning Allmennlege og ortoped tilgjenglig to dager pr. uke Ortoped 6 dager i måneden (fra Hammerfest) Ortopedi (skal bli ortopedisk senter i Finnmark). Fysikalsk medisin (ikke poliklinikk, målgruppe ikke prioritert) Tilgang ortoped Andre spesialister? Operasjoner Artroskopisk kirugi i lokalbedøvelse 3 dager i måneden Hofte-og kneleddsproteser Artroskopisk kirurgi i kne-, skulder- og ankelledd. Rehabilitering Kompleks Enkel Opptrening Oppfølging Yrkesrettert rehabilitering Opptreningssenteret: Hovedsakelig muskelskjellettlidelser (70%) Samarbeidsavtale med Helse Finnmark om mottak av ortopedisk opererte pasienter Fysioterapiavd gir tilbud til inneliggende pas og noe poliklinisk bla. ryggbehandling Smerteskole Lærings-og mestringssenter For tiden ubemannet Røntgen Konv. Rø. (bilder tolkes av radiolog i Hammerfest) Konv. rtg, CT og ultralyd. Konv. Rø, CT, ultralyd, MR Konv. Rø (bilder tolkes v radiolog i Hammerfest) 13

14 5.2 Hva fins i Troms UNN Tromsø UNN Narvik UNN Harstad Nord Norges kurbad Tromsø Salangen Opptreningssenter Utredning/ Legedekning Ortopedi, nevrokirurgi, håndkirurgi, reumatologi og fysikalsk medisin ortopedi ortopedi Spesialister i fys. Med., reumatologi og ortopedi allmennmedisiner Operasjoner Protesekirurgi, ryggoperasjoer, artroskopi, håndkirurgi Protesekirurgi, artroskopi Protesekirurgi, artroskopi Rehabilitering Kompleks Enkel Opptrening Oppfølging Yrkesrettet rehab Rehab tilbud for rygg og nakkepasienter i gruppe og individuell 70 døgnplasser 3 dagplasser individuell opptrening etter ortoped. operasjoner og for muskelskelettlidelser gruppebehandling for fibromyalgi, nakkeplager og arbeidsrettet rehabilitering 33 plasser ortopediske operasjoner, muskelskjelett generell, rygglidelser Smerteskole Gruppebeh for kroniske smertepasienter Lærings-og mestringssenter Foreløpig ikke tilbud til denne gruppen Røntgen Konv rø, CT, MR, ultralyd ledd, Szintigrafi Konv. Rø, CT MR Konv. Rø CT MR 14

15 5.3 Hva fins i Nordland Utredning/legedekning Operasjoner Rehabilitering Kompleks Enkel Opptrening Oppfølging Yrkesrettet rehab Helgelandssykehuset Sømna/rehab Sandessjøen (6 pl+ dagplasser) Fys/med poliklinikk, Sandnessjøen Protesekirurgi, artroskopi Rehab tilbud til ortopediske- og ryggpasienter.6døgnpl Fys/med poliklinikk har tilbud til akutte og kroniske nakke-, rygg-, skulderplager (Sandnessjøen) Rehab tilbud til ortopediske pas (Sømna) Poliklinikk Sandnessjøen Nordlandssykehuse t Bodø Fys.med, ortoped, nevrolog, revmatolog Protesekirurgi, artroskopi Fys.med har Rehab tilbud for pas. med smertetilstander i muskel og skjellett. Døgn- og dagtilbud og poliklinisk Smerteskole Tverrfaglig smertepost Lærings-og mestringstilbud Røntgen Røntgenavd på alle tre sykehus Mestringskurs for pas med kron muskelskelettlidelser (20-25 kurs i året, 6 deltagere pr kurs Konvensjonell rtg. Ct, MR Nordlandssykehuset Lofoten Nordlandssykehuset Vesterålen Nordtun Helse Rehab Valnesfjord Helsesportsenter Ortopedisk avd ortopedi Spesialist i samf.med, indre med.og fys.med Protesekirurgi, artroskopi Fys.avd som har opptrenings tilbud til pas. etter ortopediske inngrep Protesekirurgi, Artroskopi Lødingen rehab.senter:pas med ortopediske diagnoser Konv. Rø, CT, MR Konv. Rø og CT? Rehab tilbud til pas. etter protesekirurgi, artroskopi og pas. med rygg problematikk (55 døgnplasser, ortopediske pas. utgjør ca. 50% på årsbasis) Tilbud om arbeidsrettet rehab. 15

16 5.4 Kapasitet Det er svært vanskelig å beskrive over- eller underkapasitet da vi ikke kjenner nøyaktig antall pasienter som har behov for utredning, behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Det finnes heller ikke god nok dokumentasjon for hvilken behandling som har effekt. Tilbudet for pasienter med kroniske muskelskelettlidelser anses dog som svært underdimensjonert. Vi mener at de fleste av disse pasienter med uspesifiserte plager burde utredes ved fysikalsk medisinske poliklinikker/ avdelinger, så lenge det ikke er aktuelt med kirurgiske inngrep. Mange pasienter havner i dag hos feil spesialist og gjerne hos flere. Både nevrokirurger, ortopeder og revmatologer og delvis også nevrologer utreder i dag pasienter som egentlig ligger utenfor deres målgrupper og hvor de ofte ikke har tilstrekkelig behandlingstilbud. En bedre samordnet spesialisthelsetjeneste vil i større grad kanalisere rett pasient til rett spesialitet og pasienten vil bli raskere ferdig utredet Flaskehalser Vi har for dårlige datagrunnlag til å kunne si noe om dette. Dette burde være gjenstand for systemanalyser så vel innad i helsevesenet og mellom helsevesen og NAV. Ventetid på radiologiske undersøkelser, spesielt MR, spiller trolig en rolle. Vi har dessverre ingen oversikt over dette. Vi er usikker på om dette i hovedsak er et kapasitetsproblem eller mest et prioriteringsproblem. Det er kjent at en del radiologiske undersøkelser bestilles uten kritisk vurdering av indikasjon Ventetid Vi mangler gode data også på dette området. Det er lang ventetid for mange tilbud i spesialisthelsetjenesten for denne pasientgruppen. Vår erfaring er at i mange tilfeller kan lang ventetid bidra til å stoppe tilfriskningsprosesser og føre til økende kronifisering. Vi gir under en kort oversikt over ventetid til utredning eller innleggelse hentet fra per for de antatt største diagnosegruppene i kategorien for muskelskjelettsystemet. 16

17 Ventetid til utredning eller innleggelse Kategori Utredning Poliklinisk behandling/ dagkirurgi/ innleggelse gjennomsnitt median gjennomsnitt median Hofteleddsartrose 8,8 uker 9 uker 9,3 uker 6 uker protese Kneleddsartrose 9,3 uker 8 uker 10 uker 6,5 uker protese Skulderbehandling 11 uker 8,8 uker Nakkekirurgi 12 uker 14 uker Ryggkirurgi 11uker 11,9 uker Vi har slått sammen noen av kategoriene som brukes på Skulderbehandling består av skulderartrosikopi og skulderoperasjon (åpen); stabiliserende, ruptur, protese. Nakkekirurgi består av nakke cervicale prolaps og nakkekrurugi, annen. Ryggkirurgi består av Rygg:fiksasjon og Rygg Operasjon Spinal stenose og Rygg prolaps. Det er beregnet gjenomsnittlig og median ventetid for sykehusene i Nord-Norge for artrosekategoriene. For de sammenslåtte kategoriene er det bare beregnet gjennomsnittlig ventetid. Gjennomsnittstall gir delvis et skjevt bilde av ventetid. For eksempel er aktuell ventetid på UNN for hofteproteser f. eks. er 26 uker for å komme til vurdering, og så 48 uker for operasjon=1,5 år. (kilde Nordlys ) Det finnes ingen oversikt over ventetider for polikliniske undersøkelser for utredning/konservativ behandling av plager i muskel- og skjelettsystemet. Vi har ikke hatt ressurser til å kartlegge hver enkelt helseinstitusjons ventetider. Det kan nevnes at ventetiden for vurdering ved nakke- rygg poliklinikken ved UNN er 3-6 måneder. 5.5 Kvaliteten på dagens tilbud Begrepet kvalitet er vanskelig. Det finnes i dag ikke anerkjente kvalitetsindikatorer som kan legges til grunn for vurdering av kvalitet Vi vet svært lite om den samlede kvaliteten på dagens tilbud. Vi har ingen grunn til å tvile på at den enkelte utøver gjør så godt han/hun kan, men vår erfaring er at ikke alle aktører er oppdatert på nye undersøkelses- og behandlingsprinsipper. Dagens tilbud mangler i stor grad samhandling mellom fagpersoner, enheter, nivå (forskjellige enheter) og styring av pasientstrømmen til riktig instans. Vi har et inntrykk av at det ofte mangler et helhetlig syn på pasientens problemstiling og at det foretas delvurderinger av tilstanden (ekskludering av sykdom eller operasjonsindikasjon) uten at dette fører fram til en løsning for pasientens problemer For konservativ behandling er det dokumentert at tverrfaglige tilbud som bygger på kognitiv intervensjon og aktivitet er bedre enn passiv behandling. Vi vet det er flere rehabiliteringsinstitusjoner som bygger sine behandlingsprogram på dette, men vi er usikker på kvaliteten og det foreligger lite/ingen dokumentasjon på kvalitet og resultater. Når det gjelder kvaliteten på operativ behandling, har Norge et nasjonalt register for alle typer proteser, korsbåndskader, ryggoperasjoner og hoftefrakturbehandling. Det registreres primær- og 17

18 revisjonsoperasjoner for å lære mer om kvaliteten av de enkelte protesetypene og operasjonsmetodene. 18

19 6. Hva må til for å få en god tiltakskjede for disse pasientene i Helse Nord De fleste pasientene med denne type plager behandles i primærhelsetjenesten, og en mindre andel henvises til spesialisthelsetjenesten. Denne pasientgruppa må prioriteres høyere enn det gjøres i dag. Det er viktig at muskel- og skjelettlidelser blir diagnostisert på et tidlig tidspunkt og håndtert etter gjeldende retningslinjer der dette finnes. Vår erfaring er at sjansene for at tilstanden blir langvarig, øker jo lengre tid som går fra symptomdebut til tiltak iverksettes. Dermed blir utfordringen å få rett pasient på rett sted på rett tid Dette krever godt samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten med felles retningslinjer for hva som er god undersøkelse og behandling for denne pasientgruppen og riktig tidspunkt for eventuell henvisning. Vedlagte flytskjema vedlegg 1 fremstiller hvordan vi tenker oss et godt pasientforløp. Vi utdyper hvert punkt og kommer med forslag til forbedringer. 6.1 Primærhelsetjenesten Utredning Det er viktig at muskel/skjelettlidelser blir diagnostisert på et tidlig tidspunkt og håndtert etter gjeldende retningslinjer der det finnes. Dette må skje innen rammen av en god konsultasjon / samtale der nødvendig kartlegging utføres og informasjon gis. En viktig forutsetning for dette er at fysioterapeuter/kiropraktorer organiserer tilbudet sitt slik at ventetida for behandling er minimal. Det finnes internasjonale retningslinjer for undersøkelse og behandling for lave korsryggsmerter (akutte og langvarige) og bekkenløsning. Det er viktig med mulighet for tverrfaglig samarbeid; god kommunikasjon før, under og etter behandling mellom fastlege, bedriftshelsetjeneste og fysioterapeut/kiropraktor. Forslag til forbedringer: 1. Unngå unødvendige utredninger. 2. Større kompetanse i alle ledd og økt tverrfaglighet 3. Strukturert samarbeid mellom lege og fysioterapeut/kiropraktor. 4. Kriterier for undersøkelse og behandling og henvisning til spesialisthelsetjenesten, 5. Bedre informasjonsflyt mellom spesialisthelsetjenesten og til primærhelsetjenesten begge veier ang. faglige forhold og organisering av tjenesten. 6. Forpliktende samarbeid med NAV. 19

20 6.1.2 Behandling All behandling krever aktiv deltakelse fra pasienten og skal omfatte rådgivning, informasjon og egenaktivitet. Behandling kan innbefatte medikamentell behandling, kognitiv intervensjon, forskjellige former for fysioterapi og kiropraktikk. De viktigste behandlere er leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Ergoterapeuter, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktige aktører for å forhindre at folk faller ut av arbeidslivet. Tilrettelegging og tilpasning av arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø, kan være effektive tiltak. Det er viktig å ha godt samarbeid mellom behandlerne, NAV og arbeidsgivere Det er fortsatt begrenset kunnskap om hvilken behandling som er mest effektiv. Nyere studier viser at aktive tiltak kombinert med kognitiv tilnærming gir best effekt. Det bør i hovedsak henvises til behandlingsformer som viser dokumentert effekt. Behandlerer må bli flinkere til å være kritisk til langvarig behandlingsserier, både for å unngå passivisering, sykeliggjøring, kronifisering og å skape avhengighet til behandling/behandler. Alle trenger ikke behandling. God informasjon om plagene og gode forslag til egenomsorg/egenaktivitet kan for flere gi nok trygghet og være tilstrekkelig. Forslag til forbedringer: 1. Unngå passiviserende og langvarige behandlingstilbud som ikke har dokumentert effekt. 2. Strukturert samarbeid mellom fagfolk og etater. 3. Organisere fysioterapitjenesten slik at ventetiden minimaliseres. 4. Etablere gruppebehandlingstilbud i primærhelsetjeneste med hovedvekt på info, kognitiv intervensjon og aktivitet. 5. Klare retningslinjer for når pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten 6.2 Spesialisthelsetjenesten Utredning Vår erfaring er at de fleste pasientene i denne gruppen konsulterer minst 2-3 forskjellige spesialister før endelig diagnose stilles og utredningen avsluttes. Dette tar lang tid og holder pasienten på vent i en uavklart situasjon. For å unngå dette er det viktig at diagnose stilles raskt og at utredning begrenses til det nødvendige og også i avsluttes. Det er nødvendig at pasienten får en forståelse av diagnosen og hva dette innebærer slik at han kan ta eget ansvar i den videre prosess i forhold til aktivitet, tiltak og evt behandling. Forslag til forbedringer 1. Det organiseres en egen seksjon på de større sykehusene (for eksempel tverrfaglig senter) og et koordinerende tilbud på de mindre sykehusene for undersøkelse og behandling for denne pasientgruppen. 20

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN

FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN Høsten 2013 Fagansvarlige: Gro F. Bertheussen (gro.f.bertheussen@ntnu) & Gunn Hege Marchand (gunn.hege.marchand@ntnu.no) UKETJENESTEN Høsten

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten «Raskere Tilbake» NAV har en rekke tiltak og virkemidler som kan forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og som kan gi personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, muligheten til det.

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS 1 SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS Skogli tilbyr spesialisert tverrfaglig rehabilitering for pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av revmatiske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser,

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Fagspesifikk innledning fysikalsk

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Østfold. Demografi og rehabiliteringstilbud 2012. Stein Arne Rimehaug

Østfold. Demografi og rehabiliteringstilbud 2012. Stein Arne Rimehaug Østfold Demografi og rehabiliteringstilbud 2012 Stein Arne Rimehaug Definisjon rehabilitering Tidsavgrenset prosess -aktivitet og deltakelse som mål Tverrfaglig, planmessig innsats Målavklaring/brukermedvirkning

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer