Sven Marius Urke PORTRETTET. NORDEN HAR BEST RETTSSIKKERHET s Rekordmange tvistemål, s S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sven Marius Urke PORTRETTET. NORDEN HAR BEST RETTSSIKKERHET s. 4-5. Rekordmange tvistemål, s. 12-13 S. 20-24"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Sven Marius Urke S NORDEN HAR BEST RETTSSIKKERHET s. 4-5 Rekordmange tvistemål, s

2 LEDER RESSURSER Domstolstatistikken for 2013 viser økende Politikere vinner ikke valg med domstolene. Tradisjonell lov og orden derimot. Vi vil likevel hevde at sammenhengen mellom INNHOLD saksinngang til domstolene. Mange domstoler er også politi, domstoler og kriminalomsorg er så sterk at ressurser ikke kan pøses inn i ett område uten at det påvirker resten. Og ett 4-5 Norden har best rettssikkerhet 6 Nye dommere: Kongen følger Innstillingsrådet utenfor målene om saksbehandlingstid. Dette er en utfordring for ett av de land med størst rettsikkerhet i verden. I domstolene løpes det raskt. Det er tatt ut mye i effektivitet. Oslo tingrett, landets klart største domstol, område kan ikke underfinansieres uten at det påvirker de øvrige. Etter regjeringsskiftet i høst kom det noen ekstra millioner i driftsmidler til domstolene. På statsrådens klare oppfordring satte DA inn disse midlene på Borgarting. Konstitusjoner ble utlyst, til svært stor interesse. Dette ligner på det suksessrike prosjektet med restansenedarbeiding fra noen år tilbake. PRØVEORDNINGEN MED NARKOTIKAPROGRAM 7 Kjønnsforskjellen blant dommerne: Flere kvinner - Flest menn 8-9 Bistand for oppnevning av bistandsadvokater: Bedre rutiner og verktøy for oppnevning 10 Sammenslåing av domstoler? 11 Første salærkrav via Aktørportalen DOMSTOLSTATISTIKKEN 2013: Rekordmange tvistemål er et eksempel på det. Uten stor dugnadsvilje hadde Oslo tingrett hatt store utfordringer med saksbehandlingstiden. Lang saksbehandlingstid handler ikke om domstolene i seg selv. Det handler om domstolenes brukere, parter og de som er avhengig av domstolsbehandling av saker. Behandlingstid på over et år i Borgarting for sivile saker er uakseptabelt. Domstoladministrasjonen og domstolene er enige om at det er forholdet mellom ressurser og saksinngang som er hovedårsaken. Politikere med begrenset pengesekk vil alltid hevde at organisering og effektivitet er det som må til. STATISTIKK Men rettssikkerheten skal være uavhengig av hvor du bor. Saksbehandlingstiden bør ikke variere fra domstol til domstol. En stabil saksbehandlingstid år for år er selvsagt umulig. Men vi bør bort fra skippertakene i domstolene. En riktig balanse mellom ressurser til domstolene og ressurser i domstolene er et politisk ansvar. I denne stortingsperioden er det Høyre og Fremskrittspartiet som sitter med dette ansvaret. 14. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: E post: Telefon: Telefaks: Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim EØS-MIDLER TIL LITAUEN DOMMERNE PÅ BROEN Sterk saksvekst i jordskiftedomstolene PRØVEORDNINGEN MED NARKOTIKAPROGRAM: Forsøk bør bli permanent Tilsettingsrådenes arbeid Flere domstoler med videokonferanseutstyr PORTRETTET: SVEN MARIUS URKE 25 Sterk vekt på meroffentlighet EØS-MIDLER TIL LITAUEN: Skal bidra til domstolutvikling DOMMERNE PÅ BROEN Strengere straffer gir ikke mindre gjengkriminalitet Fremtidige kompetanseløp for domstolenes medarbeidere UTSYN: DOMMER I ANNET LAND - KOSOVO Spennende og lærerikt Å arbeide som dommer i Kosovo PROSJEKT NYE SAKSBEHANDLINGSSYSTEMER: Tilbake til Losby Starten på IKT i domstolene Anke over dom i straffesak til Høyesterett Andelen straffesaker over dom som ble tillatt fremmet til behandling gikk ned i Også på sivile saker gikk andelen saker noe ned Tillatt fremmet Ikke tillatt fremmet Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Layout: Scanpartner Reklamebyrå Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Sven Marius Urke er tatt av Cathrine Dillner Hagen. NYTT INTRANETT - ERFARINGER SÅ LANGT MED LISENS TIL Å REKRUTTERE Nytt intranett - erfaringer så langt Etablering av særdomstoler? Dommerens tårer 48 NYTT FRA TU: Kritikk mot tingrettsdommer Færre klager til Tilsynsutvalget 49 PÅ DEN SIKRE SIDEN: Sikkerhetsarbeidet i domstolene MED LOV SKAL LANDET: Konkursbehandlingens historie Med lisens til å rekruttere 54 NYTT OM NAVN 55 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN 2 3

3 Norden har best rettssikkerhet De nordiske land kommer i særklasse best ut i den rettssikkerhetsindeks for 2014 som World Justice Project nylig har presentert. De fire første plassene går til Danmark, Norge, Sverige og Finland. Av Iwar Arnstad Rettssikkerheten kan styrkes overalt WJP Rule of Law Index 2014 måler hvordan mennesker i 99 land opplever rettssikkerheten i sin hverdag husholdninger og eksperter over hele verden deltar.... et velfungerende rettssystem er en grunnpilar for oppfatningen av lykke, velferd, framtidstro og likhet. Landene måles ut fra åtte forskjellige rettssikkerhetsdimensjoner som fravær av korrupsjon, sikkerhet, åpenhet, sivil prosess og straffeprosess. Det er fjerde gangen undersøkelsen er gjennomført. Norge scorer høyest i verden i tre dimensjoner: åpen forvaltning regulert tvangsbruk samt sivil prosess Det eneste som trekker ned er Orden og sikkerhet der Norge er rangert som nummer 19 av de 99 landene. Norge scorer høyest på aksen Civil Justice og Open Government. Gjennomgående får Norge god uttelling på at Regjeringen ikke utøver noen ureglementert innflytelse overfor rettsvesenet samt at det er lite korrupsjon og diskriminering. Spennende og hyggelig - Dette er spennende, men også hyggelig lesning for oss som arbeider innenfor rettssystemene i Norge, sier regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes i en kommentar. - Funnene er de samme som i andre undersøkelser om lykke, velferd og likhet. Det er de nordiske landene som scorer høyest. Ser man disse større undersøkelsene i sammenheng, er det ingen tvil om at et velfungerende rettssystem er en grunnpilar for oppfatningen av lykke, velferd, framtidstro og likhet. - Det er tydelig at land med stor korrupsjon innenfor de rettslige institusjonene scorer lavt på alle de mer grunnleggende viktige menneskelige akser. Sammenligner man disse undersøkelsene ser det ut til at når tilliten til andre mennesker og til institusjonene er høy, vil landet også gjøre det godt på alle andre viktige akser. Norge og Danmark er tydelige eksempler på dette. Velfungerende rettssystem gir tillit - Det framgår også at det som nettopp bidrar sterkt til oppfatningen av tillit mellom mennesker og institusjoner, er et velfungerende rettssystem. Jeg merker meg med glede innenfor mitt område, at Norge scorer høyest på aksen «Civil Justice» og «Open Government». Fagernes peker på at det nye i denne undersøkelsen er en beskrivelse av utviklingen i det enkelte land. Her er det regionale forskjeller, men det overordnede bildet er at det er tilbakegang i mange land når det gjelder «Criminal Justice», mens det er en svak tendens til fremgang når det gjelder oppfatningen av omfanget av korrupsjon. Effektiv rettssikkerhet reduserer korrupsjon, motvirker fattigdom, forbedrer folkehelsen og utdanningen og verner folk mot urett og store og små farer. - Det er også av interesse å se konkret hva tallene bygger på. Det må besvares en rekke konkrete spørsmål som skal gi en indikasjon på dagligtilværelsen i det enkelte land, sier Fagernes. Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes hevder at et velfungerende rettssystem er en grunnpilar for oppfatningen av lykke, velferd, framtidstro og likhet. Undersøkelsen er tilgjengelig på - Effektive rettssikkerhet reduserer korrupsjon, motvirker fattigdom, forbedrer folkehelsen og utdanningen og verner folk mot urett og store og små farer. Det sier William H. Neukom, som er grunder av den uavhengige organisasjonen World Justice Project. Selv om de nordiske land kommer godt ut av undersøkelsen peker Neukom på at det ikke er noen grunn for å ta lett på arbeidet videre: - Uansett hvor vi komme fra kan rettssikkerheten styrkes, sier Neukom. Undersøkelsen deler opp verden i regioner og peker ut hvilke land som kommer best ut i hver region. De er: Uruguay i Latinamerika og Karibia Botswana i Afrika (sør for Sahara) New Zealand i Øst-Asia og Oceania Georgia i Øst-Europa og Central-Asia Sri Lanka i Sør-Asia samt De forente arabiske emirater i Midt- Østen og Nord-Afrika På verdensbasis er det Europa og Norden som dominerer. Her er de ti øverste land på listen: 1. Danmark 2. Norge 3. Sverige 4. Finland 5. Nederland 6. New Zealand 7. Østerrike 8. Australia 9. Tyskland 10. Singapore Det legges til at Island ikke var en del av undersøkelsen. 4 5

4 Nye dommere: Kongen følger Innstillingsrådet Kjønnsforskjellen blant dommerne: Flere kvinner Flest menn De siste fem år har innstillingene fra Innstillingsrådet for dommere blitt fulgt til punkt og prikke av Justisdepartementet. Ingen innstillinger er omgjort. Dette viser at reformen med saksbehandling av dommerutnevnelser utenfor departementet fungerer etter hensikten. Av Erling Moe Siden 2003 er det utnevnt 412 dommere. Det betyr at i det siste ti-året har det skjedd en betydelig utskifting av det norske dommerkorpset. I fem av disse årene er det blitt utnevnt flere kvinner enn menn. Dermed er også det store misforholdet mellom tallet på kvinnelige og mannlige dommere i ferd med å endres, selv om menn fortsatt er i flertall. Kvinneperspektivet Av 412 nye dommere utnevnt de siste elleve år er det bare ni ganger at Justisdepartementet har endret en innstilling fra Innstillingsrådet for dommere. Bortsett fra ett tilfelle, der en kvinne ble foretrukket foran en annen kvinne innstilt av rådet, har endringene som departementet har gjort vært begrunnet i kjønn. En gang ble innstilling på en kvinne omgjort til utnevning av en mann. De gjenværende sju tilfeller er det kvinner som er blitt utnevnt i stedet for menn innstilt av rådet. Omgjøringene skjedde under Odd Einar Dørums og Knut Storbergets tid som justisministre. Av 412 nye dommere utnevnt de siste elleve år er det bare ni ganger at Justisdepartementet har endret en innstilling fra Instillingsrådet for dommere. I de ni omgjøringene er det skjedd til dels store endringer fra rådets innstilling, ved at det er blitt utnevnt dommere som har vært innstilt som nummer 3 og 4 av rådet. Endret holdning Den siste endringen fra Justisdepartemen- I fem av de siste ti årene er det utnevnt flere kvinnelige dommere enn mannlige. Dette har bidratt til å bedre kjønnsbalansen i domstolene. Likevel er det fortsatt flest menn. Fjoråret representerte et hvileskjær i likestillingen i domstolene ved at det ble utnevnt klart flest menn. Av Erling Moe I de alminnelige domstolene er det 31 prosent kvinner i lederstillinger. For jordskiftedomstolene er det 17 prosent kvinner i lederstillinger. Av utnevnte dommere i de alminnelige domstolene i 2013 er 38 prosent kvinner. Det er 46 prosent kvinner i dommerfullmektigstillinger i de alminnelige domstolene. - Det høye antallet kvinnelige dommerfullmektiger vil på sikt bidra til økt kvinneandel i dommer- og domstollederstillinger. De som blir utnevnt til dommere er i gjennomsnitt i slutten av førti-årene, og har cirka tyve års allsidig juridisk praksis bak seg, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen. - Det har vært en bevisst politikk i rekrutteringsarbeidet å få opp flere kvinnelige søkere til dommerembeter. Det har vi lyktes med de siste ti årene, og Innstillingsrådet for dommere har fulgt opp med å innstille dyktige kvinner. Dermed har vi fått en betydelig bedre kjønnsbalanse i domstolene, sier Willy Nesset. Mannlige domstolledere Han sier at det de siste årene er utnevnt mange kvinner som domstolledere. - Utfordringen er ledere i lagmannsrettene. Av 17 lagmenn er det bare seks kvinner, og det er ingen kvinnelig førstelagmann. Det har knapt vært kvinnelige førstelagmenn i det hele tatt. Vi har svært dyktige førstelagmenn i dag, men det bør vel snart være klart for en kvinnelig leder i ankedomstolene, sier Nesset. Kvinnelige saksbehandlere Det er stor overvekt av kvinner i saksbehandlerstillingene, og overvekt av menn i dømmende stillinger og blant jordskifteingeniørene. For rådgivere og administrative ledere, er det overvekt av kvinner. Det er relativt lav turnover i administrative stillinger i domstolene. Dette tilsier at en endring i kjønnsfordelingen vil måtte ta tid, uavhengig av hvilke tiltak som settes inn. tets side skjedde i Selv om en ikke kan utelukke at statsråden også i framtiden kan endre innstilling til Kongen kan utviklingen tyde på endret syn i Justisdepartementet på forholdet til Innstillingsrådet. Kjønnsfordeling i de alminnelige domstolene pr : DOMSTOL KVINNER MENN TOTALSUM 9201 Høyesterettsjustituarius Samlet pr. domstol: DOMSTOL KVINNER MENN Høyesterett Høyesterettsdommer Tingrett Justisminister Anders Anundsen følger opp praksisen fra sine forgjengere om å følge innstillingene fra Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet for dommere Opprettelsen av Innstillingsrådet for dommere var en del av mange reformer som skulle styrke domstolenes uavhengighet fra den utøvende makt. Opprettelsen av Domstoladministrasjonen og Tilsynsutvalget for dommere var andre elementer i dette. Inntil 2003 skjedde all saksbehandling av dommersøknader i Justisdepartementet. Nå er det rådet og Domstoladministrasjonen som intervjuer og innhenter referanser. Innstillingene saksbehandles i Justisdepartementet i etterkant, men som vi ser uten at de endres før statsråden legger dem fram for Kongen Tingrettsdommer Lagmannsrett Domstol L Tingrett Avdl/Nestl Tingrett Lagdommer Lagmann Førstelagmann Totalsum Nye dommere i tidsrommet : TOTALT Kvinner Menn

5 Bistand for oppnevning av bistandsadvokater: Bedre rutiner og verktøy for oppnevning Samle oppnevningen av bistandsadvokater til noen få. Delegere kurante oppnevninger og forberedelser til saksbehandlere. Dele erfaringer og kunnskap for enklere å komme fram til riktig praksis. Det er anbefalingene i en rapport som en prosjektgruppe i Oslo tingrett har utarbeidet. De har også pekt på behov for endringer i regelverket på noen områder. Av Iwar Arnstad Nina Opsahl Jeg tror Erfaringsarkivet på intranett kan være et nyttig verktøy for å oppnå større likhet. I forbindelse med 22. juli-saken ble det oppnevnt 175 bistandsadvokater. Oslo tingrett så en risiko for forskjellsbehandling og ønsket å samle oppnevnelsen til noen få for å få en enhetlig praksis. De fikk gode erfaringer med å arbeide på denne måten og ønsket å utvikle dette videre. Fra DA fikk de noen midler til et prosjekt som resulterte i en rapport med anbefalinger i denne type saker og blant annet forslag til regelendringer. De har også utarbeidet et elektronisk erfaringsarkiv på intranett. Vi har samlet oppnevning av bistandsadvokater til en gruppe på to dommere og to saksbehandlere. Gruppen tar alle oppnevninger på etterforskningsstadiet. Det sier Nina Opsahl som sammen med Anne Margrethe Lund laget rapporten, og nå er en av dommerne som arbeider med slike oppnevninger. Saksbehandlere forbereder Oslo tingrett har delegert flere oppgaver til saksbehandlerne. De foretar all saksforberedelse som å sjekke at nødvendig dokumentasjon er med, innhente nødvendige opplysninger etc. I saker der fornærmede eller etterlatte har krav på bistandsadvokat har de også fått adgang til å oppnevne disse på egen hånd. I saker der det skal utøves et skjønn er det fortsatt alltid en dommer som tar avgjørelsen. Da lager saksbehandlerne utkast til oppnevning eller avslag. Det er kanskje på tide å vurdere om regelverket fungerer hensiktsmessig, og om midlene brukes på en god måte. - Nå får vi som er dommere inn godt forberedte saker som er klare til avgjørelse og der alt annet er sjekket. Samtidig får saksbehandlerne økt kompetanse, større ansvar og mer varierte oppgaver, sier Opsahl. Maler på nett Som støtte for det videre arbeidet har de laget et erfaringsarkiv som nå er tilgjengelig for alle i domstol-norge gjennom intranettet. Der ligger det maler for avslag og oppnevninger, som kan spare mange for mye arbeid. Tekst fra disse kan klippes inn i Lovisa-brev. Der ligger også eksempler, rettspraksis, lovforarbeid og annen informasjon samlet. - Det er et vanskelig regelverk med mange ulike problemstillinger som det kan ta lang til å finne ut av. Har man rett på bistandsadvokat i utlandet, når saken ikke er anmeldt, eller hva hvis straffesaken er foreldet? På domstolenes intranett er det nå laget et Erfaringsarkiv for behandling av oppnevninger av bistandsadvokat under etterforskningen. Sidene som er laget av Oslo tingrett er tilgjengelige for alle i domstolene. Nina Opsahl peker også på at det er mulig for alle å legge inn kommentarer og spørsmål. Det er også opprettet en egen epostadresse dit man for eksempel kan sende nye avgjørelser om bistandsadvokater som andre kan få innblikk i. - De fornærmede skal selvfølgelig få bistandsadvokat når de har rett på det. Men det er ikke ønskelig at det er ulik praksis innenfor den enkelte domstol eller mellom domstolene. Jeg tror Erfaringsarkivet på intranett kan være et nyttig verktøy for å oppnå større likhet. - En annen side av saken er at kostnadene med ordningen er blitt mye høyere enn hva som ble anslått ved innføringen. I 2012 ble det utbetalt over 120 millioner kroner, ikke medregnet utgifter i 22. juli-saken. Det er kanskje på tide å vurdere om regelverket fungerer hensiktsmessig, og om midlene brukes på en god måte. I rapporten vises det blant annet til et eksempel der ni bistandsadvokater var oppnevnt under etterforskningen og hovedforhandlingen i en sedelighetssak mot mindreårige. Ingen av de fornærmede møtte under hovedforhandlingen, men bistandsadvokatene hadde begjært seg oppnevnt. Det ble fremmet og avgjort et erstatningskrav på kroner. Utgiftene til bistandsadvokater under hovedforhandlingen alene ble ca kroner. Endringer i regelverk Prosjektgruppen har også pekt på behovet for enkelte regelverksendringer. Blant annet at ingen i dag ivaretar statens interesser under og etter ankebehandling i lagmannsretten. Har lagmannsretten endret en avgjørelse slik at det er blitt oppnevnt bistandsadvokat finnes ingen som kan anke en slik avgjørelse videre til Høyesterett. I rapporten foreslår de at Sivilrettsforvaltningen skulle kunne få en slik rolle. De foreslår også at man skal kunne pålegge fornærmede å ha felles bistandsadvokat når det ikke er motstridende interesser. Videre at man skal kunne oppnevnes for en begrenset del av en sak. For eksempel for å kunne utarbeide erstatningskrav når disse er så kompliserte at påtalemyndigheten ikke kan forventes å gjøre det. Gruppen foreslår også at Voldsoffer- erstatningsmyndighetene i enkelte saker får en rolle i oppnevning av bistandsadvokat og salærgodkjenning av arbeid med krav til voldsoffererstatning, eller klage på slik avgjørelse. 8 9

6 Sammenslåing av domstoler? Første salærkrav For advokatene betyr det: Domstoladministrasjonen har på oppdrag fra Justisdepartementet innhentet synspunkter fra domstolene på endringer i domstolstrukturen. Samtlige domstolledere har gitt svar. Et flertall av sorenskriverne er generelt positive til sammenslåinger. I jordskiftedomstolene er det nesten enstemmig motstand. Det er interessante og godt gjennomarbeidede svar. Svarene er overlevert Justisdepartementet som vurderer hvordan arbeidet skal føres videre, sier avdelingsdirektør Jann Ola Berget i Domstoladministrasjonen. Av Erling Moe Desentralisert struktur I perioden ble antallet førsteinstansdomstoler redusert fra 92 etter et vedtak i Stortinget, og det er nå 65 tingretter, samt Oslo byfogdembete. - Det er fortsatt en desentralisert domstolstruktur, sier Jann Ola Berge. Han viser til at hovedtyngden av førsteinstansdomstolene fortsatt små, 2/3 av dem har en dømmende bemanning på seks eller færre årsverk. Det er 34 jordskiftedomstoler. Over halvparten av jordskiftedomstolene har seks eller færre ansatte, og en av tre domstoler har to eller færre dommerårsverk. I Nord- og Midt-Norge har domstolene forholdsvis større domssogn enn jordskifteretter lenger sør. Større domstoler? Jann Ola Berget sier at de domstolene som ønsker sammenslåinger oppgir at større og færre enheter vil bidra til: Større faglig og sosialt miljø Bedre robusthet, mindre sårbar Økt effektivitet og fleksibilitet i saksavviklingen Bedre rekrutteringsgrunnlag Motstand Domstolledere som er negative til strukturendringer vektlegger blant annet følgende momenter: Økt reisebelastning for brukere og ansatte Mer oversiktlig og effektiv saksavvikling i mindre domstoler Lavere husleiekostnad enn i store domstoler i sentrale strøk Velfungerende samarbeid mellom mindre domstoler i dag Distriktspolitiske hensyn - Noen domstolledere påpeker også at det er uheldig å gjøre endringer i domstolstrukturen uten å se dette i en større sammenheng, for eksempel ved at det etableres en overordnet plan for hele landet. De er bekymret for at konkrete forslag til endringer blir basert på tilfeldigheter. Enkelte domstolledere fremhever at det er nødvendig med sammenslåinger, men at dette må vente til fremtidig kommunestruktur og nye politidistrikt er på plass, sier Jann Ola Berget. I høringssvarene argumenterer domstolledere som er positive til sammenslåinger i eget område i stor grad for etablering av en større domstol lokalisert til stedet der domstolen er plassert i dag. - I Vestfold og Østfold er det fire og fem tingretter i dag. Flere av sorenskriverne i disse fylkene mener at det er hensiktsmessig med sammenslåinger, men det er ikke enighet om eventuell lokalisering av nye domstoler. I tillegg er det pekt på mulighetene for sammenslåinger på Helgeland og i Vest-Finnmark, uten at det er enighet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % til 4 om struktur og lokalisering blant de berørte domstollederne, sier Berget. Han sier at det også er gitt synspunkter fra domstolledere om andre endringer. I hovedsak gjelder dette utvidelser av eget domssogn. - Dette blir gjerne nevnt av domstolledere i mindre tingretter som et alternativ til sammenslåing for å bidra til å gjøre mindre domstoler større og mer robust. Jordskiftedomstolene Jordskifterettslederne i alle jordskifterettene ga svar i høringsrunden. I all hovedsak synes jordskifterettslederne å være enige om at dagens struktur ikke bør endres, og bruker i stor grad de samme argumentene som de som ikke ønsker sammenslåinger i tingrettene. - Økt reiseavstand som følge av færre enheter fremheves spesielt utfordrende fordi så godt som alle saker krever befaring. Dette oppgis blant annet å gi økte reiseutgifter, redusert effektivitet og en forverret rekrutteringssituasjon for domstolene. Flere ledere åpner i stedet for muligheten til å endre rettskretsene og samarbeid med andre domstoler på tvers av soknegrensene, sier Jann Ola Berget. Les svarene fra domstolene på til 8 9 eller flere Antall dømmende årsverk Sorenskrivernes holdning til strukturendringer og størrelsen på domstolen Negativ Positiv via Aktørportalen Mandag 24. mars åpnet domstolenes Aktørportal for å sende inn salærkrav digitalt. Tre dager etter kom historiens første. Det var advokat Karianne Tilseth Berg ved advokatkontoret Strand & CO ANS, som sendte inn det første digitale salærkravet noensinne. Av Mats Berg - Min opplevelse er at innsendelse av salærkrav via Aktørportalen er svært brukervennlig og tidsbesparende. I tillegg fikk jeg rask tilbakemelding fra domstolen med godkjenning av kravet. Innsendelse av salærkrav via Aktørportalen er en løsning jeg på alle måter vil anbefale for mine kolleger, sier Karianne Tilseth Berg. Den nye funksjonaliteten gjør det mulig å fremme salærkrav elektronisk til domstolen. Salærtjenesten er en del av utprøvingen av aktørportalen og det er mulig å sende inn salærkrav til Sunnmøre tingrett, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Løsningen dekker både honorar og utgifter knyttet til en sak. Smart skjema Det elektroniske skjemaet i aktørportalen bygger på statlig blankett nr. GA-3024B Arbeidsoppgave og salærfastsettelse. I stedet for å lage en elektronisk kopi av blanketten, er det laget en smart utgave. Dette betyr at løsningen kombinerer informasjon i domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa om blant annet sakstype og avholdte rettsmøter med retningslinjene i salærforskriften og stykkprisforskriften. Ved å kombinere saksinformasjon og forskriftene får brukerne et salærskjema tilpasset sakstypen. Dermed vil en del av den informasjonen som tidligere måtte fylles ut i papirskjemaet, nå ligge ferdig utfylt i aktørportalen. Samtidig legger løsningen til rette for å korrigere eller supplere informasjonen som kommer fra saksbehandlingssystemet. I første omgang er det mulig å sende inn salærkrav i tvistesaker, men om kort tid vil det også åpnes for straffesaker. Enklere å fremme krav Målet med å lage en elektronisk løsning for salær er at det skal bli enklere å fremme krav om salær, at saksbehandlingen i domstolene skal bli enklere og mer effektiv og at advokatene skal få utbetalt salæret raskere. Ferdig utfylt informasjon om rettsmøter Enklere skjema å forholde seg til Felter under honorar er tilpasset sakstype Ingen postgang Raskere utbetaling av salær For domstolene betyr det: Mer oversiktlige salærskjema å behandle Oversikt over tidligere salærkrav fra samme aktør i saken, som igjen betyr bedre oversikt over samlede salærkrav for en aktør i saken Oversikt over andre salærkrav fremmet i saken Alle vedlegg tilknyttet salæroppgaven er tilgjengelig i salærbildet i LOVISA Advokat Karianne Tilseth Berg og Mats Berg i Domstoladministrasjonen

7 DOMSTOLSTATISTIKKEN 2013 Mer å gjøre for domstolene: Rekordmange tvistemål Det blir stadig mer å gjøre for domstolene. Aldri tidligere har domstolene fått inn så mange tvistemål som i Det er også en betydelig økning av antallet straffesaker til tingrettene. Færre domstoler klarer nå å nå målene for saksbehandlingstid. Det viser domstolstatistikken for Av Iwar Arnstad Økningen i tvistesaker til tingrettene fortsetter, i 2013 med tre prosent. Tingrettene klarer nå ikke å ta unna like mange saker som kom inn, hvilket betyr at beholdningen av uavklarte saker økte. For sivile saker var økningen på fire prosent. Det er en indikasjon på at saksbehandlingstiden vil bli lengre i 2014 og det er færre tingretter som klarer målet om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på seks måneder for sivile saker. I 2013 var det 21 prosent av tingrettene som ikke klarte det målet, mot 17 prosent i Samlet har tingrettene en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 5,1 måneder, hvilket betyr at målene nås. Det ser ut til at saksveksten kommer i alle typer saker. For eksempel er andelen barnelovssaker ganske uforandret og utgjør omtrent 17 prosent av de sivile sakene. Saker etter småkravsprosessen utgjør ca. ti prosent av alle sivile saker. Større økning i straffesaker Antallet straffesaker til tingrettene økte enda mer. For meddomsrettssaker var økningen på tre prosent og for enedommersakene seks prosent. Her øker beholdningene enda mer. Ved årsskiftet var det syv prosent flere uavklarte enedommersaker og hele elleve prosent flere meddomsrettssaker enn ved forrige årsskifte. Også dette peker mot en økning i saksbehandlingstiden for Andelen tilståelsessaker går ned, for syvende året på rad. I 2013 var det slike saker mot i Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen peker på at dette er en uønsket utvikling: - Vi skulle ønske at flere saker kunne gå som tilståelsessaker. Det sparer samfunnet for betydelige ressurser samtidig som det tydelig plasserer ansvar for en straffbar handling. Både påtalemyndighet og forsvarere burdei større grad arbeide for å få opp andelen tilståelsessaker, sier Urke. 31 prosent av tingrettene klarer ikke lenger målene Færre når målene Samlet sett klarer tingrettene så vidt målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i meddomsrettssaker, som er satt til tre måneder. I 2013 var den 1,9 måneder. Men 31 prosent av tingrettene klarer ikke lenger målene, hvilket er en vesentlig økning fra 23 prosent i Lagmannsrettene Også lagmannsrettene har en jevn økning i antallet sivile saker. I 2013 kom det inn 1990 saker og saksbehandlingstiden var i gjennomsnitt 7,4 måneder. Det er en økning på 0,4 måneder. Samtidig har antallet behandlede saker gått opp med fire prosent og beholdningen sunket tilsvarende. I straffesaker er det kommet inn 10 prosent færre meddomsrettssaker med bevisanke. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid varierer fra 3,8 til 6,9 måneder mellom ulike typer straffesaker. Men generelt innebar 2013 en kortere saksbehandlingstid for ankebehandling av straffesaker i andre instans. Det er betydelige forskjeller mellom lagmannsrettenes saksbehandlingstid. I Borgarting lagmannsrett tok det i gjennomsnitt 9,9 måneder før en sivil sak var avgjort. I Hålogaland var tilsvarende tall 3,9 måneder. Mer å gjøre i Høyesterett Høyesterett får også mer å gjøre for hvert år. Det kom inn 472 sivile anker hvorav 12 prosent ble henvist til behandling. I 2013 var det 63 sivile saker som ble behandlet i avdeling. I straffesaker kom det inn 450 anker over dom og 11 prosent av disse ble henvist til behandling. I 2013 behandlet de 70 straffesaker i avdeling. I snitt tar det ca. fire måneder å behandle en straffesak i Høyesterett og syv måneder i sivile saker. 6 Antall domstoler utenfor minst et av målene for saksbehandlingstid Lagmannsretter Tingretter DA-direktør Sven Marius Urke peker på at færre tingretter, og ingen lagmannsretter nå klarer målene for saksbehandlingstid. - Selv om norske domstoler hører til de land i Europa med kortest saksbehandlingstid så skulle vi ønske at klarte disse målene. For å klare det mener DA at domstolene behøver å tilføres økte ressurser de nærmeste årene, sier Urke. Statistikk for utvalgte sakstyper. Innkommende. (Endring fra 2012 i parentes) Sivile saker i første instans (+551) Enedommersaker (+3243) Meddomsrettssaker (+208) Tvangsalg av fast eiendom (+620) Skjønnssaker 846 (-103) Konkursbehandling (+1625) Vielser (-358) Anker over sivil dom 1990 (+39) Anker over kjennelse i straffesak 3306 (+53) Meddomsrettssaker i andre instans 560 (-62) Lagrettesaker 304 (-13) Tingretter med kortest saksbehandlingstid i sivile saker (mnd) Valdres 2,9 Sunnmøre 3,5 Eiker, Modum og Sigdal 3,7 Sør-Østerdal 3,8 Kristiansand 4,1 Nordmøre 4,1 Tingretter med kortest saksbehandlingstid i meddomsrettssaker (mnd) Sør-Østerdal 1,2 Nord-Østerdal 1,3 Eiker, Modum og Sigdal 1,6 Kongsberg 1,6 Valdres 1,7 Nordmøre 1,8 Kristiansand 1,9 Hedmarken 1,9 Sunnmøre 1,9 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i første instans Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i andre instans Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,1 (-) 2,9 (+0,1 mnd) 0,5 (+0,1 mnd) Sivile saker Straffesaker Tvistesaker Målsetting tvistesak (6mnd) Meddomsrettssaker Målsetting meddomsrett (3mnd) Enedommersaker Målsetting enedommersak (1mnd) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Sivile saker Anke over dom i sivil sak Begrenset anke meddomsrett Målsetting straff (3 mnd) 7,4 (+0,4 mnd) Målsetting sivil (6 mnd) Bevisanke meddomsrett Straffesaker Fagdommersak Lagrettsak 6,9 (-0,3 mnd) 5,5 (-0,4 mnd) 4,4 (-0,6 mnd) 3,8 (-0,3 mnd) 12 13

8 DOMSTOLSTATISTIKKEN 2013 PRØVEORDNINGEN MED NARKOTIKAPROGRAM Sterk saksvekst i jordskiftedomstolene Jordskiftedomstolene blir stadig mer etterspurt som konfliktløser. Man må tilbake til 1980-tallet for å finne et like stort sakstilfang. Av Iwar Arnstad Trenden med at jordskiftedomstolene får mere å gjøre fortsetter. Forrige år kom det inn 1291 nye saker mot 1262 i De nye sakene fordelte seg slik 25 prosent omarrondering 17 prosent bruksordninger 57 prosent rettsfastsetting 1 prosent skjønn. I 2013, som ellers de siste ti år, økte antallet saker om rettsfastsetting, og de utgjør mer enn halvparten av alle saker. Også antallet saker som gjelder omarrondering økte. Den største økningen de siste ti årene gjelder bruksordningssaker der private veier utgjør en stor andel. I 2013 var det for første gangen på lenge en mindre nedgang i de sakene. Har snudd utviklingen Ivar Øygard er den som utarbeider og analyserer jordskiftestatistikken. Han er spesielt opptatt av at utviklingen med økte restanser snudde i Den største økningen de siste ti årene gjelder bruksordningssaker der private veier utgjør en stor andel. - Dette er svært gledelig og beror på en meget høy saksavvikling. Det ble avslutta 13 prosent flere saker enn i Det er rett og slett imponerende at restansene kunne tas ned på tross av den økende sakstilgangen, sier Øygard. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden gikk ned fra 2 til 1,7 måneder. - Jordskifterettene avsluttet 1331 saker i 2013, hvilket er en økning med 13 prosent. Det er det høyeste tallet avsluttede saker siden 1980-tallet. Men den gang hadde jordskiftedomstolene ca. 20 prosent flere tilsatte, og andelen grensegangssaker var betydelig høyere. Grensegangssaker er gjennomgående betydelig mindre arbeidskrevende enn rettsendringssaker. - Sett på bakgrunn av at det har vært vanskelig å rekruttere til jordskiftedomstolene er dette et usedvanlig godt resultat. De tilsatte gjør en imponerende jobb, sier Øygard. For høy alder Gjennomsnittsalderen på slutta saker er nå 1,5 år og selve saksbehandlingstiden 0,8 år. - Det er fortsatt for høy gjennomsnittsalder på de slutta sakene. Restansene må fortsatt reduseres betydelig om vi skal kunne komme a jour. Uten ekstra tiltak vil det foreligge minst 1700 saker til behandling ved inngangen til Det er svært uheldig å være i den situasjonen når ny jordskiftelov trår i kraft, sier Øygard. Jordskifteoverrettene avsluttet 45 saker, 1 mer enn i Det kom inn 53 nye saker mot 50 året før. Gjennomsnittsalderen for slutta saker er her 10 måneder mot 11 året før. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden gikk ned fra 2 til 1,7 måneder. Noen tall fra årsstatistikken 2013: 1257 avsluttede rettstvister (1272 i 2012) 4353 rettsfastsettende vedtak (4623) daa areal i skiftefelt ( ) parter i avsluttede saker (10 246) 2478 km fastlagte, avmerkete og innmålte grenser (2548) innmålte grensepunkt (19 059) Behandling istedenfor fengsel er vellykket: Forsøk bør bli permanent Prøveordningen med narkotikaprogram istedenfor fengselsstraff bør gjøres permanent og utvides til flere deler av landet. Det mener Nina Opsahl i Oslo tingrett. Hun får støtte av Svein Opdahl i Bergen tingrett som synes ND-programmet gir domfelte struktur og innhold i hverdagen. Av Iwar Arnstad Prøveprosjekt med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) startet opp i 2006 i Oslo og Bergen og har foreløpig varighet ut Avdelingsleder Nina Opsahl forteller at programmet er en personlig suksesshistorie for alle som har fullført det. Et ferskt eksempel er en 45 år mann som fullførte programmet i desember og fullbyrdet dermed en dom på ett år og fire måneder for narkotika- og vinningskriminalitet. Han hadde flere dommer bak seg for liknende forhold. - Gjennom hele straffegjennomføringen viste han et sterkt engasjement for å starte et nytt liv. Han var blant annet en av deltakerne i sykkelløpet Oslo Paris. I dag har han fast jobb og bolig, og hjelper andre med ruspro- Det spesielle for dommerne, er at i disse sakene tar domstolen også del i straffegjennomføringen og ikke bare utmåler straff. blemer. Han er rusfri og har god kontakt med familie og rusfrie venner, forteller Opsahl. Kartlegger og gjennomfører Det er både i Oslo og Bergen opprettet spesielle ND-senter. De kartlegger om den siktede er egnet for deltagelse i prosjektet og hva som eventuelt bør være innholdet i en dom med Narkotikaprogram. Den aktuelle Nina Opsahl mener det er viktig at ordningen med ND-program nå blir permanent og landsdekkende

9 PRØVEORDNINGEN MED NARKOTIKAPROGRAM deltakeren må vise at han er motivert til å gjennomføre programmet i sin helhet. Oslo ND-senter mottok i 2013 totalt 47 rekvisisjoner på personundersøkelser og Bergen 35. Av disse ble til sammen 32 sett på som egnet. Det er også disse ND-sentra som skal iverksette program på ND som domstolen har avsagt. De avsagte dommene spenner fra noen måneders fengsel til to-tre års fengselsstraff. Ved årsskiftet 2014 var i alt 24 personer inne i programmet i Oslo og ca. 20 i Bergen. Gjennomsnittsalderen er 36 år, og det er en overvekt av menn. De fleste har en lang og tung rushistorie. Fire faser Selve programmet gjennomføres ved at domfelte går gjennom fire faser; iverksettelsesfasen, stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen. Det forutsettes at overgang fra en fase til neste innebærer en viss reell bedring i funksjonsnivå, både når det gjelder rusmestring og andre ferdigheter. - Det spesielle for dommerne, er at i disse sakene tar domstolen også del i straffegjennomføringen og ikke bare utmåler straff. Det forteller tingrettsdommer Svein Opdahl i Bergen tingrett. Han peker på at det er samme dommer som følger den domfelte gjennom hele programmet. - Utenom rettsmøtene for faseovergang og eventuelle brudd på vilkårene for dommen avholdes minst en oppfølgingssamtale med domfelte i hver fase av programmet, der fremdrift i programmet og om domfelte nærmer seg overføring til neste fase i programmet diskuteres, sier Opdahl. Han forteller at ved behov avholdes flere oppfølgingssamtaler. Ifølge tilbakemeldinger fra leder for ND-senteret betyr disse oppfølgingssamtalene mye for domfelte: -Det som er blitt sagt under samtalen, blir gjerne diskutert senere på ND-senteret. Selv er jeg flere ganger blitt overrasket over hva de domfelte ved neste samtale husker av det som ble sagt forrige gang. I Oslo gjøres dette litt annerledes. De har minst fire rettsmøter i disse sakene. I en oppstartssamtale redegjøres det for ordningen og vilkårene for gjennomføring. Foruten møter ved faseovergang eller brudd på vilkårene, kan de ha innskjerpingssamtaler underveis. I et avsluttende rettsmøte avsies en kjennelse på at vilkårene i programmet opphører. Nyttige erfaringer Opdahl forteller at han gjennom programmet har fått erfaringer som han han har nytte av også i andre saker i dommergjerningen. - Som dommer kommer jeg nær innpå og følger over tid personer som sliter med rusavhengighet som de prøver å komme ut av. Så er det selvsagt også givende når man føler man har vært med på, og kanskje bidradd til, en positiv utvikling for en domfelt fra rusavhengig til et ordnet liv med jobb og bolig. Som dommer kommer jeg nær innpå og følger over tid personer som sliter med rusavhengighet som de prøver å komme ut av. - Mange trenger hjelp til hvordan de kan bygge videre på en tidligere avbrutt utdanning eller på annen måte utnytte egne ressurser. Dette kan ND-senteret hjelpe til med og få domfelte i gang med. Mange trenger også hjelp til å finne frem til den hjelp de har krav på og som kan være begynnelsen til å klare seg selv. Også dette kan de få hjelp til på en helt annen måte enn i et fengsel. Tilbakemeldingene har faktisk også vært positive fra de som ikke har klart å gjennomføre alt fordi de likevel har hatt nytte av strukturen i programmet. - Selvsagt vil motivasjonen til å fullføre programmet være større jo lengre den betingede fengselsstraffen er. På den annen side har det vist seg at personer som sier seg villig til gjennomføring av et toårig ND-program i stedet for en kortvarig fengselsstraff, ofte er svært motiverte og er de som viser størst tilfredshet med å ha fått de muligheter programmet innebærer, sier Opdahl. Dette bekreftes fra avdelingsleder Nina Opsahl, som er en av fem faste tingrettsdommere som arbeider med ND-programmet i Oslo tingrett: - Erfaringer viser at også blant den gruppen som bryter vilkårene og må avslutte programmet vil deltakelse i programmet ha en positiv effekt gjennom begrenset rusinntak og begrenset kriminalitet den perioden de gjennomfører programmet. Vi ser også at flere av dem som ikke fullfører programmet går over til mindre sterke stoffer, f. eks fra heroin til hasj, noe som må regnes som positivt selv om det ikke er tilstrekkelig til å anse programmet for fullt ut gjennomført, sier Opsahl. Bør bli permanent - Vi ønsker at flere unge, som er i starten av et rusmisbruk, dømmes til ND-program Ordningen bør nå gjøres permanent og utvides til å gjelde større deler av landet, ikke bare personer som bor og domfelles i Oslo og Bergen, sier Nina Opsahl. Hun peker på at dagens situasjon med prøveordning som forlenges to år av gangen skaper problemer på flere områder: - Dette medfører en rettsulikhet, noe som ikke er bra over så lang tid som har gått her. Vi har opplevd at det søkes om overføring av straffesaker fra andre embeter for at de domfelte skal få samme tilbud. Det er sjelden vilkårene for dette er tilstede, da det er et krav at de som skal dømmes til ND-program må ha fast bosted i Oslo eller Bergen. At det er et prøveprosjekt som stadig forlenges skaper også usikkerhet om ordningen med ND-program vil bestå gjennom hele fullbyrdingsperioden for de dommene som blir avsagt ut i prøveperioden. Svein Opdahl er enig i at ordningen bør videreføres, selv om han mener at det først og fremst et politisk spørsmål: - ND-programmet gir domfelte struktur og innhold i hverdagen mens de er i frihet, og ikke som ved soning av fengselsstraff at domfelte får faste rutiner og struktur under soningen, for så å bli overlatt til seg selv ved løslatelsen. Narkotikaprogram med domstolkontroll kan være en vei ut av rusmisbruk, mener tingrettsdommere

10 Tilsettingsrådenes arbeid 30 domstolmedarbeidere var den 6. mars samlet for å bli mer bevisste rundt tilsettingsrådenes arbeid og ansvar. På samlingen deltok både ledere, medlemmer og varamedlemmer i tilsettingsråd, i tillegg til medarbeidere med oppgaver knyttet til rekruttering. Av Tage Borøchstein Rekruttering av nye medarbeidere er en stor og viktig investering. Utførelsen av tilsettingsrådets arbeid har betydning for hvem som tilsettes, om man sikres en medarbeider som styrker domstolen, arbeidsmiljøet og omdømmet. Tilsettingsrådenes arbeid er derfor et viktig tema, sier Yngvild Schwung Nilsen i DA. Hun arrangerte samlingen sammen med sin kollega Jon Bottheim. En viktig rolle Alle ansettelser i domstolene, med unntak av dommerstillingene, skjer i lokale tilsettingsråd. Som leder eller medlem av tilsettingsrådet har man en viktig rolle. Derfor tilbyr DA annethvert år samlinger for disse. Dette skal sikre kunnskap om formelle rammer og bevissthet om tilsettingsrådets rolle i rekrutteringsprosesser. Kompetente medlemmer i rådene bidrar til gode tilsettingsbeslutninger og dermed godt kvalifiserte domstolmedarbeidere, sier Schwung-Nilsen. Ivaretar søkerens rettigheter Advokat Annette Selmer stod for gjennomgangen av blant annet tilsettingsrådets Terje Mowatt deltok på samling om tilsettingsrådenes rolle mandat, rolle og aktuelt regelverk. Jordskiftedommer Gudbrand Strømmen, Nedre Buskerud jordskifterett, er ganske ny i tilsettingsrådet for jordskiftedomstolene. Han var fornøyd med samlingen. - God kunnskap om rutiner og regelverk er avgjørende for å behandle tilsettingssaker på en god måte. Vi som er oppnevnt fra arbeidstakerne må kunne regelverket for å påse at søkernes rettigheter ivaretas. Samtidig må vi være bevisst at også vi opptrer på vegne av virksomheten, altså domstolen. Hovedoppgaven er følgelig å finne den best kvalifiserte søkeren, sier Strømmen. Sorenskriver Terje Mowatt sitter på arbeidsgiversiden i sitt tilsettingsråd, og var også fornøyd. - Det ville tatt tid å komme gjennom alt dette med selvstudium og sannsynligvis ville jeg ikke fått med meg like mye på den måten. Engasjerte og kunnskapsrike deltakere økte også utbyttet, sier Mowatt. - Et viktig tema var kvalifikasjonsprinsippet, hva det innebærer og hvilken handlefrihet rådene har. Dette er jo det vanskelige spørsmål i alle saker, å veie ulike kvalifikasjoner, Blant temaene: Hvorfor skal en stilling kunngjøres offentlig? Anmodning om å unnta offentlighet Hvordan vurdere søkere med fortrinnsrett eller særskilte rettigheter? Hva kan man vektlegge ved tilsetting? Hvem opptrer tilsettingsrådets medlemmer på vegne av? Hva kan tilsettingsrådet gjøre om de ikke er enig i domstolleders innstilling? Myndighet ved vedtak om ordensstraff, suspensjon, oppsigelse etc. og være noenlunde trygg på hva vi kan legge vekt på og hva vi må se bort fra. Sjeldne, men viktige, problemstillinger Bestemmelsene som lemper kvalifikasjonskravene, knyttet til underrepresenterte søkergrupper og overtallighet, har knapt blitt brukt for de stillingsgruppene Strømmen representerer i jordskiftedomstolene. - Like fullt er det nødvendig å kjenne regelverket. Dette var sikkert spesielt nyttig for de som jobber med stillinger med mange søkere, sier Strømmen. Sorenskriver Mowatt har heller ikke ofte vært borti problemstillinger med fortrinnsrett. - Nettopp derfor er det viktig å vite hvordan disse søkerne skal håndteres når de dukker opp, sier han. Tilsettingsrådet er også beslutningstager ved ufrivillig opphør av tjenesten. - Heldigvis er det få slike saker, men det betyr også at både rådet og den lokale lederen har lite erfaring i en type saker som innebærer dramatiske omveltninger for den berørte. En ryddig og tillitvekkende prosess blir da ekstra viktig. Derfor ble reglene for oppsigelse, suspensjon og avskjed også vektlagt, påpeker Strømmen. God evaluering På samlingen ble det nye og oppdaterte personalreglementet for domstolene gjennomgått. Reglene trådte i kraft fire dager etter samlingen, så det var i høyeste grad aktuell kurslitteratur. Det var også nyttig å bli påminnet rekrutteringsguiden på intranett, sier jordskiftedommeren. Kursevalueringen viser at deltakerne mente utbyttet var godt, både når det gjelder innhold og ikke minst presentasjonen. Alle som svarte på evalueringen opplyser at de vil anbefale samlingen til kolleger og over 95 % sier at de hadde et godt/svært godt totalinntrykk. - Tilsvarende samling vil gjennomføres i løpet av første halvår 2016, sier Jon Bottheim i DA. Han minner om at samlingen også bør være aktuell for de som forbereder saker for tilsettingsrådet. Har du spørsmål rundt tilsettingsrådenes arbeid, kontakt Yngvild Schwung Nilsen i DA. Flere domstoler med videokonferanseutstyr I løpet av 2013/2014 vil listen over domstoler med videokonferanseutstyr bli stadig lengre. Av Tage Borøchstein Til sammen ni domstoler har den siste tiden fått utstyr eller er snart klare for å få det installert. Det betyr at totalt 51 av de alminnelige domstolene er på listen. I tillegg er målet å tildele en håndfull utstyr til i år om budsjettet strekker til, sier Kai-Roger Thorsen i DA. Enklere i bruk Nå kan DA også tilby domstolene en enklere tilgang til videokonferanse gjennom programmet Cisco Jabber, som er en videoklient for PC. Dette vil si at man installerer et program på en PC med kamera og mikrofon, dette er gjerne innebygd på nyere PC er. Da kan man kommunisere med alle typer videokonferansesystem, sier Thorsen. Løsningen er lettvint å bruke i de tilfeller man trenger å kjøre videokonferanse mot steder hvor det sitter en eller et fåtall personer i den andre enden. Da trenger man ikke et fullt videokonferansesystem for å få god nok kvalitet på lyd og bilde. DA jobber også med en oppgradering som gjør at domstolenes videokonferansesystem kan ringes opp via kun en webleser og et kamera. - Både dette og nevnte Jabber er et alternativ til tjenester som Skype, som vi fraråder domstolene å bruke på grunn av problemer knyttet til sikkerhet og kvalitet, sier Thorsen. Praktisk løsning Oslo tingrett er blant domstolene som har prøvd den nye Jabber-løsningen. I mange saker er vitner både i innland- og utland avhørt på denne måten, og det har fungert meget bra. Ett eksempel er en straffesak med mange tiltalte hvor en av disse hadde psykiske problemer. Han trodde ikke at han kunne sitte i salen hele tiden under den flere uker lange saken. Vedkommende bodde i en kommune langt unna, og både reisene og oppholdene i Oslo tæret på kreftene. Planen var at han i stedet skulle få muligheten til å følge saken deler av tiden via overføring av lyd og bilde til rådhuset i hjemkommunen. Han skulle formelt dimitteres fra rettsmøtet. - Overføringen skulle være teknisk toveis, men lyden skulle slås av på vår side, slik at han ikke kunne snakke til salen. På grunn av ulike forhold ble ikke rettsmøtet gjennomført på den måten allikevel, men det viser noe av mulighetene. Det sier Nina Gulbrandsen, drift- og serviceleder i Oslo tingrett. Hun mener Jabber er veldig kurant for vitner. Dette fordi de ikke alltid er i nærheten av steder med videokonferanseutstyr, men så å si alltid har en bærbar pc. Dette kan også brukes istedenfor tolking over telefon og istedenfor å ha sakkyndig i retten under hele saken. Den kan også brukes mot fengsel som ikke har eget utstyr eller om dette er opptatt, sier Gulbrandsen. Det bør også kunne være en backupløsning hvis det ordinære videokonferanseutstyret ikke fungerer. Gulbrandsen mener også at alle de 15 domstolene som ikke har videokonferanseutstyr i dag, bør få en Jabber slik at de andre domstolene kan gjennomføre avhør av vitner derfra. Nye videodomstoler : Fosen Hammerfest Heggen og Frøland Larvik Ofoten Romsdal Sunnhordaland Valdres Øst-Finnmark Se intranettet for liste over utstyr i domstolene og resten av justissektoren. Med dataprogrammet kan en person delta i videokonferanse med retten via en vanlig pc, et godt alternativ når videokonferanseutstyret i f. eks et fengsel allerede er i bruk. Foto: Arve Pedersen, Bodø fengsel 18 19

11 PORTRETTET: SVEN MARIUS URKE Alle foto: Cathrine Dillner Hagen Fra Balkan til DA-direktør Av Iwar Arnstad Etter å ha jobbet med å bygge opp domstoler på Balkan i over ti år, har han landet i Trondheim for å styre Domstoladministrasjonen. Selv om det til tider er debatter i domstol-norge, tenker vi vel på Bosnia og Herzegovina og Balkan som noe mer konfliktfylt og ganske annerledes. Men Sven Marius Urke mener at domstolene står overfor de samme grunnleggende utfordringer i alle land i Europa: - Landene må forholde seg til de samme standardene. Det handler om domstolenes uavhengighet, effektiv saksbehandling og kvalitet i den dømmende virksomheten. Selvsagt er utgangspunktet et helt annet i Norge enn i Bosnia og Herzegovina. Domstolene i Norge har kommet mye lengre innenfor de fleste områder og dette reflekteres i den velfortjent høye tilliten domstolene har i den norske befolkningen. Internasjonalt sett er det meget høy standard på hva norske domstoler leverer, både med hensyn til kvalitet og effektivitet. Mindre forskjeller Urke peker likevel på at antall domstoler som ikke oppfyller Stortingets mål for saksbehandlingstid er økende og at denne trenden må snus. Han synes alle domstoler skal være innenfor målene og at tilbudet til borgerne ikke skal være avhengig av hvor man bor i landet. Mer om dette senere. Først må vi spørre ham, som har vært borte fra Norge i så lang tid, hvilke forutsetninger han har for å lede Domstoladministrasjonen. - Jeg kjenner domstolene i Norge først og fremst gjennom mine ti år hos Regjeringsadvokaten. Å prosedere statens saker rundt om i Norge var min første arbeidserfaring etter jusstudiene ved fakultetet i Bergen. Det var utrolig lærerikt og Regjeringsadvokaten var en fantastisk arbeidsplass. Jeg har også vært konstituert dommer ved Drammen tingrett for en kortere periode og det var interessant å skifte plass i rettsalen. Da blir perspektiv og utfordringer annerledes og jeg har stor respekt for arbeidet dommerne utfører. - Senere var jeg advokat hos Advokatfirmaet Schjødt i ca. 1 år før jeg reiste til Balkan. Min erfaring fra rettsalen i Norge og sentraladministrasjon av domstoler i Bosnia og Herzegovina er kanskje en brukbar kombinasjon i en internasjonalisert verden? Domstolene fungerte ikke Krigen i Bosnia og Herzegovina er den mest ødeleggende konflikten i Europa siden andre verdenskrig. I perioden 1992 til 1995 ble rundt personer drept og store deler av befolkningen flyktet fra landet eller ble internt fordrevet. Befolkningen er fremdeles merket av krigen. Mistenksomheten er stor mellom de ulike etniske folkegruppene og det vil ta lang tid å bygge opp igjen den tillit som er nødvendig for å etablere en velfungerende stat. Det internasjonale samfunn har engasjert seg sterkt for å hjelpe denne prosessen fremover. Norge har vært en stor bidragsyter lenge og gir årlig fortsatt rundt 100 millioner kroner til prosjekter i Bosnia og Herzegovina. Det er planer om at denne støtten skal reduseres, men Urke håper den blir opprettholdt eller økt. Han mener Bosnia og Herzegovina fortsatt trenger vår støtte og vil trenge den lenge. - Vi må ikke være for utålmodige. Det vil bli tilbakeslag, slik vi har sett i perioden og spesielt i forbindelse med opprørene mot eliten og politikerne i flere byer i Dette er prosesser som landet må gå gjennom for å legge fortiden bak seg, få fjernet korrupte politikere og begynne å se fremover. Ett av områdene hvor det internasjonale samfunnet har satset mye er reformering av domstolene og påtalemyndigheten. I følge Urke ble dette arbeidet gjort på en mønstergyldig måte. Først ble diagnosen stilt av FN gjennom grundige undersøkelser i perioden Dette arbeidet ble i en periode ledet av dommer Iver Huitfeldt og resulterte i et dusin rapporter om tingenes tilstand. Tilstanden var dårlig. Det var behov for sterk medisin og dommer Rakel Surlien ble engasjert av det internasjonale samfunn for å gjennomføre behandlingen. Hun kom til Sarajevo våren 2001 og reiste hjem våren I denne perioden ledet hun det som i realiteten var en revolusjon av rettsvesenet i Bosnia og Herzegovina. - Det var et heldig valg. Med sin personlighet, og sin bakgrunn som dommer, departementsråd og statsråd, hadde Rakel de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb. Rakel leverte, selv om overgangen ble stor fra å være domstolleder i Norge til å lede en organisasjon med over 100 internasjonale og nasjonale eksperter. Alle domstoler skal være innenfor målene og tilbudet til borgerne skal ikke være avhengig av hvor man bor i landet. - Selv kjente jeg ikke Rakel når hun inviterte meg på middag for en samtale. Denne middagen ble bestemmende for min profesjonelle løpebane i mange år fremover. Over bordet aksepterte jeg hennes tilbud om å bli med henne til Bosnia og Herzegovina som en slags personlig rådgiver for vanskelige spørsmål. Det har jeg aldri angret på. Dypfryser - I tillegg til å være en problemløser på mange felt, fikk jeg hovedansvaret for reform av sivilprosessen. Hovedproblemet med gjeldende lov var at dommerne fikk for mange muligheter til å unngå å ta stilling til sakens realitet. I stedet for å være en mikrobølgeovn som raskt serverte resultater, ble domstolen en dypfryser hvor konfliktene ble lagret inntil de hadde gått ut på dato. Siktemålet med reformen ble derfor å gjøre sivilprosessen mer effektiv ved å frata dommerne de prosessuelle virkemidlene som de tidligere hadde misbrukt. - For å få oversikt over sakene og øke effektiviteten innførte vi også IKT i domstolene. Det var en kjempeutfordring, men i dag har domstolene i Bosnia og Herzegovina et av de beste elektroniske saksbehandlingssystem i Europa. På noen områder ligger de definitivt foran Norge

12 PORTRETTET: SVEN MARIUS URKE Hovedfokus var likevel å gjøre dommerne og påtalejuristene i Bosnia og Herzegovina uavhengige og ansvarlige. Dette ble gjort ved at ca. halvparten av statsadvokatkontorene og domstolene ble nedlagt, alle dommere og statsadvokater ble sagt opp fra sine stillinger og de måtte søke på de rundt 800 gjenværende stillingene i åpen konkurranse med utenforstående. Søknadene ble avgjort av styret i en nyetablert domstolsadministrasjon med et flertall av internasjonale medlemmer. Dette arbeidet ble utført over 2 år. Samtidig ble det etablert en robust disiplinærordning som fremdeles er på plass. Det kunne ikke bli verre - Bosnia hadde så store problemer knyttet til både uavhengighet, ansvarlighet, effektivitet og kvalitet at det knapt kunne bli verre. Da måtte man ty til drastiske tiltak; selv om disse medførte kaos i systemet. Poenget var at det måtte etableres noe nytt og det måtte settes en ny kurs. En kurs som borgerne i Bosnia og Herzegovina kunne ha tiltro til. Jeg tror vi fikk det til nettopp fordi vi valgte revolusjon i stedet for evolusjon. Jeg er overrasket over at domstolene i Norge er og har vært så vidt lavt prioritert av de bevilgende myndigheter. Etter at Rakel Surlien reiste hjem til Borgarting lagmannsrett våren 2004 ble Urke utnevnt som internasjonalt medlem og rådgiver i den nasjonale domstoladministrasjonen i Bosnia og Herzegovina. Hans mandat ble forlenget en rekke ganger av Høyrepresentanten på oppfordring fra de bosniske medlemmene i domstolsadministrasjonen. I samme periode arbeidet han også med reform av rettsapparatet i Kosovo, Montenegro og Serbia. Han avsluttet sitt arbeid på Balkan i desember Han får lovord av Rakel Surlien for sin innsats: - Sven Marius har en arbeidskapasitet uten like. Han er flink til å se problemstillinger og løse problemer under veis. Dessuten er han en veldig dyktig jurist så at han fikk en nøkkelrolle i Bosnia og Herzegovina var usedvanlig vellykket, sier Rakel Surlien. Hun mener at Sven Marius Urke har en stahet som er en vestlending verdig og at dette kan komme godt med også i Norge. Mer uavhengige nå Urke forteller at domstolene i Bosnia og Herzegovina nå er mer uavhengige, men at de fortsatt har veldig mye å gå på når det gjelder effektivitet. - Det er noe med hele kulturen og samfunnet som gjør det vanskelig å bli ferdig med ting. Domstolene kan være ledende i en positiv utvikling, men de er ingen isolert øy som kan være helt annerledes enn samfunnet for øvrig. Sven Marius har en stahet som er en vestlending verdig og dette kan komme godt med også i Norge. - I den tiden jeg arbeidet på Balkan hadde vi gode relasjoner til Domstoladministrasjonen i Norge og mange norske dommere og andre eksperter har bidratt til reformene der. Dette arbeidet håper jeg norske dommere og Domstoladministrasjonen vil videreføre. Fokus på Norge Nå er det norske utfordringer Urke skal ta fatt i. Han har ingen personlig agenda, men viser til at DAs styre i desember vedtok en strategisk plan som det er hans jobb å lede gjennomføringen av. - Selv om styret i DA har vedtatt en strategisk plan, må det prioriteres. Kritiske deler av virksomheten må identifiseres og det må være en riktig balanse mellom drift og utvikling. Dessuten må de ulike aktiviteter fases inn på et optimalt tidspunkt og i en riktig rekkefølge. Selv om DA er uavhengig, er vi ofte avhengig av penger og/eller lovvedtak for å få gjennomført våre strategier. Dette forutsetter et godt, men korrekt samarbeid med politikerne; spesielt med justisministeren og medlemmene i Stortingets justiskomite. Vi må være villig til å spisse vårt budskap, men også være ydmyke og åpne for andres tanker og ideer om domstolene slik at vi ikke blir utelukket fra de prosesser og fora hvor beslutningene til slutt tas. Dette kan noen ganger være en krevende balansegang. - Når det gjelder drift, er det viktig for oss i DA at IKT-systemene fungerer. Vi kan ikke komme tilbake til en situasjon der det blir stopp i rettsmøter på grunn av IKT-problemer. Det er utrolig viktig for DAs renommé at dette virker så å si perfekt. Heldigvis har vi fått betydelige midler til å oppgradere og stabilisere Lovisa som en felles plattform for alle domstoler. Dette arbeidet vil løpe over 4 år og vil kreve stor innsats både i domstolene og i DA. Uten et nært samarbeid vil vi ikke lykkes. - Jeg traff nylig de i domstolene som har drift og videreutvikling av Lovisa som hovedoppgave. De mottar svært mange gode forslag til forbedringer av Lovisa, men på grunn av dårlig økonomi har mange slike forslag tidligere ikke vært fulgt opp. Jeg forventer at dette blir annerledes fremover. Domstolene arbeider innenfor rammebetingelser som er relativt stive og som DA ikke selv kan endre. - En annen kritisk virksomhet er de aktiviteter som må gjennomføres for at den nye jordskifteloven skal kunne tre i kraft fra 1. januar Vi i ledelsen har fokus på dette og mener vi har kontroll så langt. Vi har nettopp gjennomført et dommermøte for jordskiftedommerne og dette var en god anledning til å etablere en felles, positiv innstilling til de utfordringer som ligger foran oss. Økte ressurser til domstolene Om styret ønsket en sunnmøring som direktør for å få orden på domstolenes finanser, vites ikke. Han er i hvert fall opptatt av ressurssituasjonen for domstolene. - Jeg er overrasket over at domstolene i Norge er og har vært så vidt lavt prioritert av de bevilgende myndigheter. Faktisk har jeg tenkt mye på hva som kan være grunnen til dette. Både styret og administrasjonen har i en årrekke pekt på problemene som underfinansieringen av domstolene fører til: flere og flere domstoler faller utenfor målene som den bevilgende myndighet Stortinget selv har satt for saksbehandlingstid, rimelige krav til kompetansebygging for dommere og saksbehandlere kan ikke etterkommes, vårt saksbehandlingssystem Lovisa holdt på å knekke sammen for et par år siden, etterslepet på vedlikeholdssiden er stadig økende, og det bygges nesten ikke nye tinghus. I stedet for å få på plass et vesentlig og varig løft i den årlige budsjettrammen slik Domstoladministrasjonen mener er helt nødvendig har politikerne valgt å slukke branner ved å tilføre midlertidige ressurser for nedarbeiding av restanser. - Domstolene arbeider innfor rammebetingelser som er relativt stive og som DA ikke selv kan endre. Domstolstrukturen, for eksempel, er fastlagt av Stortinget og synes å være svært vanskelig å forandre, selv om DA har mange forslag i så måte. Hovedverktøyet for virksomheten prosesslovene er også fastlagt i lov og endringer skjer i glasialt tempo. Over de senere år har domstolene og DA kommet med mange gode endringsforslag her som ville ha medført økt effektivitet. Disse har så langt hvilt godt og trygt i en departemental skuff. Rettsakene kan heller ikke flyttes rundt omkring i systemet alt etter hvor det er ledig kapasitet og dommerne kan ikke flyttes rundt til der hvor restansene er. - Men vi må også vurdere hvordan virksomheten kan bli bedre innenfor dagens rammebetingelser. Her satser DA og domstolene blant annet på målrettede Navn: Alder: Aktuell: Sven Marius Urke 54 år Startet ved årsskiftet som ny direktør for Domstoladministrasjonen 22 23

13 Økning av innsynsbegjæringer i Domstoladministrasjonen: kompetansetiltak for dommere og saksbehandlere, moderat spesialisering i de større domstolene, stadig finpuss og videreutvikling av etablerte rutiner, erfaringsutveksling mellom domstoler og rekruttering og videreutvikling av gode ledere, dommere og saksbehandlere. - Regjeringen arbeider allerede med budsjettet for DA har argumentert for domstolenes behov i alle relevante sammenhenger. Vi håper den moderate økningen som kom på budsjettet for 2014, som vi er svært takknemlige for, følges opp med en vesentlig større økning i En videreføring av 2014 nivået vil ikke være tilstrekkelig for å nå våre felles mål. Dersom vi får et ordentlig løft, kan vi garantere at Regjeringens mål om raskere saksbehandlingstid vil bli oppnådd. Rettspolitiske utfordringer - Alle prosessene som nå er i gang gir oss store muligheter til å påvirke de fremtidige rammebetingelsene for domstolene slik at vi kan levere bedre og raskere tjenester til brukere. Dette gjelder spørsmål om særdomstoler, strukturendringer, ny straffeprosesslov og andre initiativ fra Justisdepartementet. Vi sitter på mye kunnskap som er av stor betydning når faglige og politiske beslutninger skal tas. Dessuten vil våre tidligere utredninger nå komme til nytte. Disse prosessene ser vi frem til. - På samme måte som samfunnet for øvrig, må DA og domstolene være opptatt av modernisering og stadig fornying. Selv om domstolene endres sakte og kanskje alltid vil ligge litt etter den alminnelige samfunnsutviklingen, skal man ikke ha følelsen av å komme inn på norsk folkemuseum når man besøker en domstol. Noen steder er det dessverre tilfelle i dag. Likevel, de rettspolitiske reformer som nå er på gang sammen med det budsjettløftet vi håper på både med hensyn til drift og investeringer vil utvilsomt virke forfriskende og moderniserende. En gullklump Generelt sier Urke at han er imponert over både domstolene og DA. Han har allerede besøkt flere domstoler og nye besøk er planlagt. Også da han var i Bosnia hadde han nær kontakt med Norge og holdt seg oppdatert på utviklingen i norsk rettsvesen. En medarbeider i DA sa nylig til meg at domstolene er gullklumpen i det norske samfunnet. Jeg synes det er en treffende karakteristikk. Den nye DA-direktøren har et våkent og energisk blikk, enten det er snakk om budsjetter, IKT-løsninger, jordskiftelov eller dommerfullmektigordningen. Selv mener han at han er relativt strukturert, men at han likevel jobber en del etter innskytelse. Sunnmøring Dialekten fra Sunnmøre har han beholdt relativt intakt. Den kommer fra Skodje, som er nabokommune til Ålesund. Det er en plass han gjerne vender tilbake til. Sammen med sin ektefelle bygger han hus på Skodje, men har ingen planer om å bli fast skøyebygding enda. Foreløpig blir det et sommerhus. - Jeg tror det var Mandela som sa at alle bør bygge et hus hvor man i den siste halvdelen av sitt liv kan skue over det stedet hvor man ble født. Han mente at det gir ro i sjelen. Det er jeg enig i. - Det er godt å jobbe med praktiske ting som du blir nødt til når du skal sette opp et hus og utforme en hage. Det tar tid, men vi liker det. Spesielt liker jeg å bygge steinmurer sammen med min far som nå er over 80 år og mye sprekere enn meg. Hver stein må plasseres med omhu og arbeidet er samhandling i praksis. Mitt mål er å sette opp et fint steingjerde rundt hele eiendommen, men jeg får se hvor lang vi kommer, tomten er kanskje litt for stor. Urke liker også å gå i fjellet, spesielt på Sunnmøre. Turene må helst gå over tregrensa og han foretrekker fjellet om vinteren. - I Norge har jeg vært lite i skitrekk. Bedre med fjellski og feller. Gå hele dagen og renne hjem til fårikål om kvelden. Slik er det på Sunnmøre. I Sarajevo var det annerledes. Der er det kort vei fra sentrum til skianleggene som har blitt kraftig oppgradert siden olympiaden i Perfekte forhold for telemarkskjøring, men litt usikkert med hensyn til snøforholdene. Turene måtte derfor tas på sparket når snøen kom. Foreløpig har det ikke blitt mye annet enn lange dager på kontoret for Urke. Han har ikke engang hatt tid til å besøke huset på Sunnmøre siden han kom til Domstoladministrasjonen i januar. - Det er mye å sette seg inn i. Å være borte fra Norge har sine sider. Selv om jeg har fulgt med på overflaten, er dette langt fra tilstrekkelig til å lede Domstoladministrasjonen. Mine forgjengere i direktørstolen, Knut Sæther og Tor Langbach, gjorde, hver på sin måte, en stor innsats for domstolene og Domstoladministrasjonen. Dette forplikter. Jeg ser frem til mitt åremål som direktør og er forberedt på hardt arbeid og lange dager. Sterk vekt på meroffentlighet I 2013 kom det 501 innsynsbegjæringer til Domstoladministrasjonen. Det er en vesentlig økning fra året før. Det var bare ti begjæringer som ble avslått. Vi legger stor vekt på åpenhet, og det skal mye til for at vi avslår innsyn, sier seniorrådgiver Terje Karterud i Domstoladministrasjonen. Av Erling Moe Rask behandling Terje Karterud sier at at Domstoladministrasjonen (DA) praktiserer stor grad av åpenhet og prioriterer rask saksbehandling av innsyn. - Vår policy er at innsynsbegjæringer som kommer før kl. 12 skal besvares samme dag. Som et offentlig forvaltningsorgan har vi etter vårt syn en plikt til å utvise stor grad av service på dette området, sier Karterud. Det er pressen som står for hovedtyngden av innsynsbegjæringer, men også advokater og privatpersoner ønsker innsyn i ulike saker. - De få innsynsbegjæringene vi avslår er i hovedsak knyttet til personalsaker eller konkurransesituasjoner ved anbud, sier Karterud. Offentlig elektronisk postjournal - DA alltid har hatt mye innsyn, men at dette har økt siden Offentlig elektronisk postjournal ble (OEP) opprettet for to år siden, sier arkivleder Anita Engan i Domstoladministrasjonen. -På OEP legger de fleste virksomheter i staten ut sine postjournaler, og det er enkelt for pressen å søke om innsyn. Mange journalister følger offentlig forvaltning nøye. På OEP legger de fleste arkiv i staten ut sine postjournaler, og det er enkelt for pressen å søke om innsyn. Ett innsyn kan bety innsyn i mange dokumenter. 500 innsyn i 2013 representerer derfor en betydelig ressursbruk fra vår side, sier Engan. Hun viser til at nedgangen i innsyn fra 2011 til 2012 kan forklares med at det i 2011 ble søkt om innsyn i flere hundre dommerforsikringer. En innsynsbegjæring kunne inneholde begjæring om flere titalls dommerforsikringer. For å få mindre arbeid med dette har vi lagt alle dommerforsikringer på vårt nettsted, og vi oppdaterer dette fortløpende, sier Engan. -Dette har også sammenheng med at vi praktiserer meroffentlighet, sier hun. Her legges DAs journal ut: Anita Engan 24 25

14 EØS-MIDLER DOMSTOLER NORGE TIL LITAUEN RUNDT: FREDRIKSTAD TINGRETT Skal bidra til domstolutvikling Alle foto: DA Modernisering av IKT-systemer og tilrettelegging for fornærmede og minoriteter vil være viktige prosjekter når Norge bidrar til domstolutvikling i flere land gjennom EØS-midlene. Av Iwar Arnstad Lina Griskevic fra Domstoladministrasjonen i Litauen mener at erfaringene fra Norge vil utgjøre en god plattform for sikkerhetsarbeid med litauiske domstoler. Nesten 30 millioner euro skal over en femårsperiode brukes på domstolutvikling i Polen, Litauen og Romania. Det er Utenriksdepartementet som har inngått avtaler med EU og respektive land. Program og prosjekter er utviklet i dialog mellom Norge og mottakerland. Domstoladministrasjonen har rollen av programpartner og blir også involvert i flere prosjekter. Flere representanter fra domstolene i Norge vil også utgjøre ekspertise i prosjektene. Sikkerhet i Litauen først ut Først ut er et prosjekt som handler om sikkerhet i litauiske domstoler. Under fire dager i mars besøkte en gruppe dommere og administrativt personell DA, Oslo tinghus og Trondheim tinghus for å bygge kompetanse på sikkerhetstenking og tiltak. Domstoladministrasjonen har rollen av programpartner og blir også involvert i flere prosjekter. - Gjennom studiebesøket ble vi kjent med hvordan norske domstoler og Domstoladministrasjonen arbeider med sikkerhetsspørsmål. På den måten fikk vi en nyttig base for å kunne utvikle sikkerhetsløsninger for litauiske domstoler. Det sier Lina Griscevic, som ledet delegasjonen. - Litauiske lover gir grunnlag og prinsipper for sikkerhet i domstoler. Likevel er sikkerheten i domstolene ikke behandlet på noen annet måte enn for offentlige institusjoner generelt. Det behøves derfor å gjennomføres forbedringer og tilpasninger for de spesielle forhold som gjelder domstolene, sier hun. - Det er mye god praksis fra Norge som vi i Litauen kan dra nytte av. Det gjelder ikke minst vitnestøtteordningen. Den bør inkludere, men ikke begrense seg til, å gi god informasjon og skape et tryggere miljø for vitner. Her har vi fått eksempel på hvordan man kan ta i bruk informasjonsverktøy, opplæring, samarbeid med frivillige organisasjoner etc. Sikkerhetskultur - Det gjelder også sikkerhet i domstolene som å skape og bygge en sikkerhetskultur. Vi skal nå lage en mulighetsstudie og en manual for å kunne implementere sikkerhetsprinsipper for domstolene. Dessuten vil prosjektet muliggjøre innkjøp av både fysisk utstyr og opplæring for medarbeidere. Erfaringene fra Norge, og internasjonale erfaringer kommer også å være veldig nyttig i dette arbeidet, sier Lina Griscevic. Nå skal altså litauerne lage sikkerhetsprinsipper, sikkerhetsmanual med opplæring for dommere og saksbehandlere og utarbeide kravspesifikasjon for fysiske sikkerhetstiltak. De skal også gjennomføre en vitneundersøkelse og et informasjonsopplegg for vitner. I arbeidet kommer de til å ha dialog både med sentrale aktører som politiet, men også med frivillige organisasjoner. Vitnestøtte og sikkerhet i litauiske domstoler er bare ett av ca. ti prosjektområder som skal gjennomføres. I Litauen skal også gjennomføres prosjekter for: Modernisering av domstolenes informasjonssystemer samt opptak og lagring av lyd av rettsmøter. For norske domstoler kan det virke paradoksalt da dette er noe som mangler finansiering for å få til i Norge. I Litauen kan det uansett bli kostnadsbesparende da situasjonen i dag er at ansatte skriver referat fra rettsmøter. Kvalitet i litauiske domstoler og DA. Prosjektet skal øke kompetansen hos aktører i domstolene, hovedsakelig gjennom internasjonalt samarbeid. Dette skal skje gjennom kurs, hospitering, studiebesøk, work shops og seminarer, men også gjennom å utvikle veiledninger og lignende. Lederutvikling Programmet for Polen har følgende mål: Økt effektivitet i domstolsystemet, blant annet gjennom utvikling av saksbehandlingssystem. Her skal det kjøpes inn utstyr og programvare samt at ansatte skal kurses i bruken. Økt kompetanse blant aktørene i rettssaker. Prosjektet skal lage og implementere program for lederutvikling i domstolene. Bedre adgang til rettergang for sårbare personer som fornærmede, mindreårige og minoriteter. Prosjektet skal bidra til at fornærmede får juridisk bistand og psykologisk støtte og at mindreårige og minoriteter er bedre kjent med sine rettigheter og hvordan domstolene fungerer. Stimulere megling Blant programaktivitetene i Romania er: Støtte for å øke den administrative kapasiteten i domstolene. Opplæringsprogrammer for dommere, aktorer, advokater og saksbehandlere. Bidrag til teknisk utstyr for domstoler og påtalemyndighet. Aktiviteter der domstolene legger til rette for sårbare personer, som fornærmede, minoriteter og mindreårige. Aktiviteter for å stimulere megling som alternativ tvisteløsning. Sikkerhetssjef for Oslo tinghus og Borgarting, Frode Wold, fortalte om sikkerhetspolicy og demonstrerte utstyr for de litauiske besøkerne. DA-direktør Sven Marius Urke i møte med representanter fra den litauiske Domstoladministrasjonen. Øyvind Hoel fortalte om hvordan man har arbeidet med sikkerhet i Trondheim tinghus. Domstolleder, Audronè Gaizutiene, sjekker alarmknappen i en norsk rettssal

15 Dommerne på broen Foto: Cathrine Dillner Hagen Dommermøte for jordskiftedomstolene Landets jordskiftedommere var samlet i Trondheim mars. Tema for årets møte var ny jordskiftelov og motivasjon og engasjement i forhold til de endringer dette innebærer for jordskiftedomstolene og den enkelte medarbeider. Foredrag og innlegg var derfor knyttet opp til vesentlige endringer i ny lov, hvordan man må arbeide sammen for å være i stand til å ta i bruk den nye loven, og hvordan nytt saksbehandlingssystem vil endre den enkeltes arbeidshverdag. Et viktig tema på dag to var å se hvilke muligheter og utfordringer ny lov kan medføre sett fra ulike ståsted. Vi fikk refleksjoner både fra Tekna, Den norske Dommerforeningen, DA og det øvrige dommermiljøet. Avdelingsdirektør Solveig Moen uttaler at hun er godt fornøyd med samlingen, og at dette var en god start på prosessen med å innføre ny jordskiftelov. Mer om den nye jordskifteloven kan du lese på

16 Strengere straffer gir ikke mindre gjengkriminalitet Gjengmedlemmer må gjennom en personlig prosess for å komme seg ut av det kriminelle miljøet, mener forskere. Anne Ringgaard journalist, videnskab.dk Strengere straffer, besøkssoner og egne gjengavdelinger i fengslene er noen av det de danske politikere har tatt i bruk for å bekjempe et stigende antall gjengrelaterte voldsepisoder. Men den harde linjen gjør det vanskelig å komme ut av en gjeng. Det konstaterer flere forskere, blant annet Line Lerche Mørck, som er en del av forskningsprogrammet Diversitet, Kultur og Endring ved Aarhus Universitet: Når man straffer på den måten, låser man gjengmedlemmene fast i kriminalitet og gjør veien ut av miljøet mye vanskeligere, sier Mørck. Hvis man har begått gjengkriminalitet, blir man fengslet på egne avdelinger sammen med andre gjengmedlemmer og er ofte avskåret fra de mulighetene vanlige innsatte har for eksempel å ta en utdannelse, påpeker Mørck. Styrker kriminelle nettverk Når man straffer på den måten, låser man gjengmedlemmene fast i kriminalitet og gjør veien ut av miljøet mye vanskeligere I Danmark ble innsatsen mot gjenger skjerpet i 2009, da den daværende regjeringen ga domstolene fullmakter til å straffe forbrytelser dobbelt så hardt hvis de er begått som et ledd i en gjengkonflikt. For tiden diskuterer politikerne enda hardere tiltak. Flere danske forskere sier det bare vil gjøre problemet verre. En av dem er Steffen Jensen fra Dignity Danish Institute Against Torture. Han har forsket på noen av verdens hardeste gjengmiljøer, i Sør-Afrika. Han forteller at den harde linjen låser gjengmedlemmene fast i kriminalitet, blant annet fordi de kriminelle nettverkene styrker seg bak murene. Egne gjengavdelinger gjør at de danner karteller inne i fengslet. Det har man sett flere eksempler på i utlandet. I Cape Town er gjengene veldig territoriale, men når de havner i fengsel, begynner de å knytte kontakter på tvers. Folk holder fast på gjengmiljøet når de havner i fengsel sammen med andre gjengmedlemmer, hvor de etablerer nettverk og kriminelle grupperinger. Veien ut er en lang prosess Line Lerche Mørck forsker på gjengmedlemmer som vil bli lovlydige borgere. Hun har intervjuet og fulgt tidligere gjengmedlemmer som har deltatt i gjengseminarer ved Grundtvigs Højskole. Dessuten har hun samlet utenlandsk forskning på området. Veien ut av en kriminell gruppe kan være en langvarig og personlig prosess, forklarer hun. Når en ung mann går ut av en kriminell gruppering, som av politiet har blitt definert som en gjeng, betyr det at han også må ut av det lokalsamfunnet han har vært en del av. Min forskning viser at det er enormt viktig at han får et ny tilhørighet, hvor han blir respektert som en person med kunnskap og erfaringer, sier Mørck. Det krever at både han og omgivelsene bryter ned de fordommer de har om hverandre. Grensefellesskap gir nye verdier Mørck har utviklet teorier om såkalte grensefellesskaper. I et grensefellesskap er man sammen om noe viktig. Det kan for eksempel være på en høyskole, hvor det tidligere gjengmedlemmet engasjerer seg sammen med andre i noe som interesserer ham, forklarer Mørck. Grundvig Højskoles årlige gjengseminarer er et godt eksempel. Tidligere gjengmedlemmer er både elever og foredragsholdere, og de skaper ikke-kriminelle fellesskap som gir mening for dem. Et bein i hver leir Line Lerche Mørck forklarer at deltakerne gradvis endrer den måten de oppfatter seg selv på når de deltar i skolens aktiviteter og fellesskap. Forskeren beskriver hvordan en av de unge mennene befinner seg i det hun kaller en grenseposisjon. Han opplevde å stå med et bein i hver leir, mens han langsomt ble en del av noe nytt. Han fortalte at han fortsatt ble kalt inn til vakttjeneste i sitt gamle miljø, selv om han ikke hadde vært sammen med «brødrene» på lang tid. Fra myndighetene tenker man at man enten er medlem av en gjeng, eller så er man ikke det. Men det er ikke så svarthvitt. Det er en lang, personlig prosess å forlate en gjeng. Det gjør man ikke fra den ene dagen til den andre, sier Mørck. Overskrider marginalisering I grensefellesskapet ved Grundvigs Højskole får unge menn på vei ut av forskjellige kriminelle grupperinger muligheter for å fortelle historiene sine. Politibetjenter, pårørende, forskere og andre som arbeider med gjengmiljøet deltar. Når de holder foredrag på seminarene føler de seg akseptert og respektert i et nytt fellesskap. De opplever at de kan bruke seg selv, sine erfaringer og sin livshistorie til noe. Det er viktig, forklarer Line Lerche Mørck: På den måten kan han overskride den marginaliserte posisjonen han har. De må kunne være menn et annet sted En annen dansk forsker, Steffen Jensen, som er ansatt på Dignity Danish Institute Against Torture, har forsket på gjengkriminalitet i utlandet. Han er enig i at det er avgjørende å bli en del av et annet fellesskap. Myndighetene bør prøve å finne ut hva det er mennene får ut av å være med i gjengfellesskapet, og gi dem noe tilsvarende et annet sted. De har en maskulin gjengidentitet og må finne en måte å være mann på, sier Jensen, som har utført feltarbeid blant gjenger, politi og pårørende i Sør-Afrika og Filippinene. Religion ikke en mulighet I andre land er det ofte religiøse fellesskap som får gjengmedlemmer til å trekke seg ut av kriminaliteten. Men den muligheten finnes ikke for danske gjengmedlemmer, mener Jensen. Myndighetene bør prøve å finne ut hva det er mennene får ut av å være med i gjengfellesskapet, og gi dem noe tilsvarende et annet sted. Rundt omkring i verden finner ofte gjengmedlemmer ofte religion de blir «born again» gjennom islam eller kristendom, og etablerer et positivt fellesskap som gir dem en ny identitet, forklarer Jensen. Problemet med religion i Danmark er at det ikke er akseptert blant vanlige dansker: Hvis en ung mann går fra å være medlem av en kriminell gjeng til å bli troende muslim, så blir det sjelden oppfattet som noe positivt, sier Jensen. Han legger imidlertid til at det også er mulig å komme ut av miljøet på andre måter. Noen gjengmedlemmer får en kjæreste eller en jobb, og da blir gjengen mindre viktig. - Det viktigste er å unngå rekruttering Trine Bramsen er justispolitisk talsperson for Socialdemokraterne. Hun mener politikerne er på rett kurs. Formålet med de harde straffene er ikke bare avskrekking, men også å holde gjengmedlemmene vekk fra gatene. Vi mener domstolen skal ha muligheter for å gi dobbel straff til gjengmedlemmer, men opposisjonen går et skritt videre. De har fremsatt et forslag om at domstolen skal gi gjengmedlemmer den doble straffen, mens vi mener at det skal være opp til domstolen selv, sier hun. Referanse: Line Lerche Mørck m. fl.:praxis development in relation to gang conflicts in Copenhagen, Denmark, 2013; Outlines. Critical Pracice Studies, vol. 14, no. 2. Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Hun mener imidlertid at gjengmedlemmer ikke bør fengsles sammen med vanlige fanger. Det er både av hensyn til sikkerheten for fangene, men også for å unngå rekruttering, og det er tross alt det viktigste, sier hun

17 Fremtidige kompetanseløp for domstolenes medarbeidere Nå startes et prosjektarbeid for å konkretisere innholdet i ulike kompetanseløp som skal sikre domstolenes og DAs medarbeidere riktig kompetanse. - Resultatet etter høringsrunden og styrets behandling av det videre kompetansearbeidet har bidratt til en rekke føringer. Nå skal framtidens kompetanseløp utvikles og implementeres, sier Kari Berget i DAs enhet for kompetanseutvikling. Av Tage Borøchstein Med bakgrunn i Kompetansestrategien, leverte i 2013 flere prosjektgrupper forslag til innhold i framtidige kompetanseløp for ulike grupper medarbeidere i domstolene og DA. Disse prosjektleveransene er med i dokumentet Føringer og prioriteringer i framtidige kompetanseløp som etter en omfattende høringsrunde ble vedtatt av DAs styre i mars. - DA skal nå utvikle det konkrete innholdet i løpene. Dette blir et spennende arbeid å ta fatt på. Vi legger vekt på brukermedvirkning i arbeidet, og flere av prosjektdeltakerne blir frikjøpt, sier Berget Hun regner med at prosjektarbeidet vil være ferdig innen utgangen av 2014, forutsatt av medarbeidere fra domstolene har anledning til å bidra. Føringer for arbeidet Føringer og prioriteringer i framtidige kompetanseløp vil sammen med ny Strategisk plan for DA være styrende for det Dette understreker at kompetansebehovet vil øke i tiden fremover. videre arbeidet med kompetanseutvikling. Dokumentet løfter fram flere forhold som påvirker medarbeidernes kompetansebehov. Framtidsanalysene peker blant annet på flere og mer komplekse saker, hyppige lovendringer, økt betydning av internasjonale forhold og mer bruk av teknologi. Det fokuseres på betydningen av trening både i dommer- og saksbehandlerhåndverket. Dette understreker at kompetansebehovet vil øke i tiden framover. Framtidige kompetanseløp i to faser Kompetanseløpene skal utvikles i to faser: introduksjons- og videreutviklingsfasen. Fokus på målretting av arbeidet, valg av metode og læringsutbytte vil være helt sentralt. I tillegg skal kost/nytte-vurderinger legges til grunn, og DA vil være opptatt av å utvikle tiltak, maler og konsepter nasjonalt som kan brukes på tvers av medarbeidergrupper lokalt og regionalt. Samtidig understrekes viktigheten av arbeidsplassen som læringsarena, domstolene gir tilslutning til at lokale eksperter er nyttige for å spre kompetanse. - Vi har fått stor støtte i høringsrunden for betydningen av en sterk satsning på introduksjonsfasen. Det skal nå utvikles anbefalinger for lokale introduksjonsprogram for alle medarbeidergrupper. Disse skal sikre Avdelingsdirektør Kari Berget i DA gleder seg til å ta fatt på arbeidet med å utvikle kompetanseløp for alle grupper av medarbeidere i domstolene og DA. Foto: Cathrine Dillner Hagen at nye medarbeidere raskt blir operative, sier Berget. Føringene er også retningsgivende for at det i videreutviklingsfasen for dommere skal tilbys et årlig regionalt seminar, som er utviklet på nasjonalt plan. Revidering av dagens kompetansetilbud DA tilbyr i dag både enkeltstående kurs/ seminarer og nasjonalt utviklede konsepter til bruk lokalt og/eller regionalt. Det er tiltak enten for de enkelte medarbeidergrupper eller på tvers. Mange av disse vil revideres og implementeres i de framtidige kompetanseløpene. Eksempelvis skal dagens startkurs for dommere revideres og videreutvikles, og da med et økt fokus på dommerhåndverket. - Kompetanse handler om utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Forskning viser at aktiviteter som fremmer utvikling ofte inneholder elementer av refleksjon og ferdighetstrening. Dette tilsier at opplæring i dommerhåndverket, saksbehandlerhåndverket ledertrening og kollegaveiledning prioriteres, sier Berget. Endrede krav til ledelse Framtidsanalysene peker på endrede krav til ledelse, og da særlig knyttet til ledelse av kvalitet-, kompetanse- og kulturutvikling innad i domstolen. I DAs Strategisk plan er ledelse et prioritert område. I kompetanseløpet for ledere vil DA utvikle og tilby lederopplæring for alle ledere med personalansvar. - Lederutvikling prioriteres fortsatt for domstolledere, men det er dessverre ikke rom for alle ledere innenfor dagens budsjettramme. Lederne skal være motivatorer og tilretteleggere og sørge for at virksomheten har riktig kompetanse. - Det er et fellestrekk i prosjektleveransene tilbakemeldinger at dialogen mellom medarbeidere og ledere i større grad bør struktureres, sier avdelingsdirektøren. Realisering av framtidige kompetanseløp vil gjennomføres i to steg, grunnet at det i dag ikke er nok midler til alle kompetansetiltak. Nye Justina og studiepermisjon Øvrige føringer for utviklingen av kompetanseløpene er at dagens Justina for saksbehandlere skal revideres og videreutvikles til Nye Justina. Kompetansetiltaket Nye Justina skal ta utgangspunkt i domstolenes behov for spisskompetanse knyttet til enkelte fagområder og sakstyper. Det tas sikte på at studiet fortsatt skal gi studiepoeng. Når det gjelder studiepermisjon for dommere, innføres en måneds studiepermisjon uten tilførsel av friske midler. Styret i DA har vedtatt at det vil bli stilt krav til faglig innhold, og at det faglige innholdet både skal komme den enkelte dommer og domstolen Delprosjekter for kompetanseløpene i domstolene til gode. DA skal i samråd med Dommerforeningen og Tekna etablere retningslinjer og overgangsordninger som sikrer en smidig iverksettelse. Retningslinjene og overgangsordningen skal vedtas av Styret før den nye studiepermisjonsordningen trer i kraft. Prioriteringer i to steg Realisering av framtidige kompetanseløp vil gjennomføres i to steg, grunnet at det i dag ikke er nok midler til alle kompetansetiltak. Mer informasjon om føringene, samt prioriteringer i to steg, finner du ved å lese dokumentet Føringer og prioriteringer i framtidige kompetanseløp på intranett. 1. Kompetanseløpet for dommere alminnelige domstoler (dommerløpet) 2. Kompetanseløpet for jordskiftedommere og jordskiftedommerfullmektiger 3. Kompetanseløpet for saksbehandlere i alminnelige domstoler 4. Kompetanseløpet for ledere med personalansvar 5. Kompetanseløpet for ingeniører i jordskiftedomstolene 6. Kompetanseløpet for dommerfullmektiger alminnelige domstoler 7. Kompetanseløpet for medarbeidere i DA 32 33

18 DOMSTOLER UTSYN: KOSOVO NORGE RUNDT: FREDRIKSTAD TINGRETT Alle foto: Vidras Stensland og Dag Brathole Dommer i annet land Det er ganske spesielt å være dommer i et helt annet land. Uten å ha spesiell kjennskap til lovverk og rettspraksis og med utdanning i et annet system. I et land som sliter med tilliten til samfunnet og mellom folkegrupper. Når det dessuten skal foregå, ikke bare på engelsk, men også på flere andre språk, kan man begynne å ane utfordringene. To norske lagdommere tjenestegjør per tiden som dommere i Kosovo. Rett på sak har bedt dem om å dele sine opplevelser og det gjør de her i hvert sitt innlegg. Spennende og lærerikt Hvordan er det å være norsk dommer i Kosovo? Uten tvil, utfordrende, spennende og lærerikt. Siden august 2013 har jeg vært International Criminal Judge (EULEX dommer) ved Mitrovica Basic Court i Kosovo. Av Vidar Stensland, lagdommer Kosovo var tidligere en autonom provins i Jugoslavia og var en del av republikken Serbia. Kosovo har ca. 1,8 millioner innbyggere, hvorav omkring 90 prosent er albanere. Serbere er den største minoriteten, og under oppløsningsprosessen i Jugoslavia ønsket Kosovoalbanerne status som egen republikk, mens Serbia ønsket sterkere kontroll. Den serbiske lederen Milosovic fjernet i 1989 Kosovos autonome status slik at Kosovo kom under direkte kontroll av Beograd. De etniske motsetningene økte og endte med krigstilstand i 1998/99. NATO lanserte i mars 1999 en bombekampanje mot Serbia og i juni 1999 aksepterte Serbia at Kosovo ble satt under administrasjon av FN, og Serbia trakk ut sine militære styrker. Krigen hadde ført til at omkring personer var på flukt og mer enn var drept. Det ble begått krigsforbrytelser fra begge sider. Stat til protester Kosovo erklærte seg som en selvstendig stat i februar 2008 til tross kraftige protester fra blant annet Russland og Serbia. I dag er Kosovo anerkjent av omkring 110 land. EU som sådan har ikke anerkjent Kosovos uavhengighet, særlig på grunn av motstand fra Spania og Hellas. Likevel etablerte EU i 2008 sin største Rule of Law Mission i Kosovo (EULEX) med omkring lokalt og internasjonalt ansatte. Kosovos nasjonalforsamling har vedtatt en egen lov som gir internasjonale anklagere og dommere direkte utøvende myndighet. I utgangspunktet skal EULEX behandle straffesaker som gjelder krigsforbrytelser, organisert kriminalitet og korrupsjon, men også mer ordinære straffesaker kan overtas av EULEX. I tillegg omfatter mandatet enkelte sivile sakstyper, særlig knyttet til eiendom. I straffesakene som behandles av EULEX, er det et dommerpanel som består av to internasjonale og en lokal dommer. Dette gjelder imidlertid ikke for Mitrovica Basic Court, hvor jeg er dommer. Mitrovica Basic Court dekker det nordlige Kosovo. Elven Ibar deler byen i to, den sørlige delen er dominert av kosovoalbanere, mens nord for elven er majoriteten serbere. Rettsbygningen er I utgangspunktet skal EULEX behandle straffesaker som gjelder krigsforbrytelser, organisert kriminalitet og korrupsjon, men også mer ordinære straffesaker kan overtas av EULEX. i nord. Etter uavhengighetserklæringen i 2008, ble bygningen stormet og okkupert, og en Ukrainsk politimann ble drept. Etter dette har kosovoalbanske dommere og anklagere av sikkerhetshensyn ikke hatt tilgang til rettsbygningen. Dommerpanelet består derfor alltid av tre internasjonale dommere. Parallelle domstoler Det er stor motstand blant serberne i nord mot å være en del av Kosovo, og med støtte fra Serbia har det eksistert såkalte parallelle strukturer innen politi, påtale og domstoler. I april 2013 inngikk Serbia og Kosovo en prinsippavtale som tok sikte på å normalisere forholdet mellom landene og avslutte de parallelle strukturene. Fra 1. september 2013 skulle EULEX arbeide sammen med både serbiske og albanske dommere. Avtalen er imidlertid ikke trådt i kraft for rettsvesenet, og det forhandles nå om hvordan dette skal skje i praksis. Rettsbygningen er i nord, og vi holder hovedforhandlingene der. Vi har også av sikkerhetshensyn, provisoriske kontorlokaler i Mitrovica sør. Selv om rettsbygningen ligger bare noen minutters gange nord for elven, blir vi transportert i pansrede kjøretøy og må ha med hjelm og skuddsikker vest. Da jeg kom hit i august hadde vi anledning til, etter å ha varslet security, å spise lunsj på tre godkjente restauranter. Det er lett å føle at sikkerhetstiltakene er overdrevne, men i september ble en litauisk toller på vei til jobb ved grensen mot Serbia, skutt og drept i sin uniformerte, ikke-pansrede bil. Etter dette ble sikkerhetstiltakene ytterligere skjerpet, blant annet kunne vi ikke forlate rettsbygningen i pauser. Tre arbeidsspråk Hvordan er det så å være dommer her? I sin kjerne er det selvsagt mye det samme som i straffesaker hjemme; vurdere bevis Ikke alle liker EULEX 34 35

19 UTSYN: DOMSTOLER KOSOVO NORGE RUNDT: FREDRIKSTAD TINGRETT og anvende loven. Men det er selvsagt noen spesielle utfordringer. Et forhold er at arbeidsspråket er engelsk, og alt må oversettes, dels fra albansk, dels fra serbisk. I noen saker tolkes det på alle tre språk. Det er ikke utstyr for simultantolking. Det sier seg selv at dette er tidkrevende, i tillegg til risikoen for misforståelser. Kulturforståelse er selvsagt viktig, men kan være vanskelig for en som kommer utenfra. Det er meget tette familiebånd og tilknytning til klaner i Kosovo. Mangel på tillit til rettsvesenet har ført til at gamle tradisjoner med blant annet blodhevn fortsatt er til stede. Disse tradisjonene bygger på den såkalte Kanun eller Lekë Dukagjinis kanun fra 1400 tallet. Et interessant element etter Kanun, er muligheten for mekling og avtale familiene imellom. Jeg kan for eksempel nevne at i meklingsperioden er det våpenhvile. Jeg har selv i flere drapssaker opplevd at disse tradisjonene er en del av bevisbildet. Dommere aktiv i etterforskning Straffeprosessloven her er utarbeidet med vesentlig bistand fra USA og er en blanding av common og civil law. Det gir noen spesielle utslag. Dommerne får for eksempel tilsendt alle politidokumentene, inkludert avhør, før rettsaken og har dokumentene tilgjengelig under saken. Samtidig er det etter amerikansk mønster innført strenge regler med hensyn til hvilke bevis som kan tillates og ikke. Dommeren har også en mer aktiv og styrende rolle under etterforskningen, men den som har vært såkalt pre-trial judge, kan ikke delta som dommer i hovedforhandlingen. Aktor kan i prosedyren vise til skjerpende og formildende omstendigheter, men kan ikke påstå konkret straff. Etter mønster fra blant annet fransk og tysk rett er det ikke tillatt med åpne dissenser i førsteinstansen. Bakgrunnen for dette er frykten for press, særlig mot lokale dommere. Dette er en dessverre en realitet, særlig i saker som håndteres av EULEX. Det føres referat av alt som sies i retten, og referatene er tilgjengelige for partene og dommerne, også for ankeinstansen. Jeg må nok innrømme at referatene gjør det noe mer tidkrevende å skrive dommer, men jeg er ikke i tvil om at dette styrker rettssikkerheten. EMD har stor betydning Manglende tilgang på lovforarbeider, håndbøker og rettspraksis gjør rettslige vurderinger utfordrende. Selv om Kosovo ikke er med i Europarådet, har grunnloven en henvisning til at blant annet EMK, ved siden av flere andre internajonale konvensjoner, er direkte anvendelig og går foran ved motstrid. Avgjørelser fra EMD tillegges derfor stor vekt. Det er ikke til å unngå at betydningen av de internasjonale dommernes egen rettstradisjon påvirker vår tolkning av Kosovos lover. Jeg arbeider sammen med dommere og juridiske utredere fra Bulgaria, Kroatia, Bosnia, Portugal, USA, Tyskland, Romania, England Polen og Frankrike. Dette er samtidig stimulerende. Gjennom diskusjoner om anvendelsen av Kosovos lover får man et innblikk i ulike systemer. Jeg opplever at jeg også får en dypere og bedre forståelse av norsk strafferett. Som et apropos til dette kan nevnes at jeg nå stiller meg et spørsmål om vi i Norge for lett bruker varetekt som et straffeprosessuelt virkemiddel. Albansk for nybegynnere: Jeg stemmer Vi stemmer Du stemmer Dere stemmer Han/hun stemmer De profiterer Det å ta et internasjonalt oppdrag kan i høyeste grad anbefales. I tillegg til det faglige er det svært sosialt her, og med muligheter for helgeturer til naboland hvor både strand og fjell kan friste. Rettsbygningen i Mitrovica nord En rettferdig behandling av krav om eiendomsrett fra de som måtte flykte, er en viktig forutsetning for gjenoppbygging av landet. Å arbeide som dommer i Kosovo Jeg ser det fortsatt for meg. Det var i 1999, og jeg mener det var i påsken. Dagsrevyen viste bilder av hundretusener av albanere på flukt fra Kosovo til Makedonia og Albania. De sto ved grensen med noen få eiendeler og ventet på å få komme over. Barn, kvinner og menn. I alt ble opp mot en million mennesker, halve befolkningen i Kosovo, fordrevet fra sine hjem og fra sitt land. Det var hjerteskjærende. Så ble Serbia bombet i kne, og serbiske styrker trakk seg tilbake fra Kosovo. Tekst: Dag Brathole, lagdommer Lite visste jeg da om at jeg 15 år senere skulle arbeide som dommer i Kosovo. Folkerettslig er Kosovos status komplisert, men den faktiske situasjonen er at landet erklærte sin uavhengighet i 2008 og er anerkjent av mer enn 100 land. Men mange institusjoner er fortsatt ikke fullt utbygd. Derfor har Kosovo invitert EU til å bistå gjennom organisasjonen EULEX, blant annet med internasjonale dommere som arbeider innenfor landets rettsvesen. Jeg er en av disse. Norge er ikke medlem av EU, men Norge er en av flere stater utenfor EU som bidrar til prosjektet. Jeg arbeider som dommer ved KPA Appeals Panel of the Supreme Court of Kosovo. For å forklare hva det det innebærer, er det nødvendig å gå tilbake i tid. Uoversiktlig Da krigen i Kosovo var over, den offisielle datoen er 20. juni 1999, begynte albanerne å komme tilbake. Mange av dem kom til nedbrente hus. På dette tidspunktet hadde mange etniske serbere rømt landet, og deres eiendommer ble i stor grad okkupert av etniske albanere. Andre «serbiske» hus ble brent ned. Samtidig tok serbiske myndigheter med seg eiendomsregisteret grunnbøkene fordi de, den gang som nå, betraktet Kosovo som en del av Serbia. Eiendomsforholdene var svært uoversiktlige. FN, som styrte Kosovo i de første årene etter krigen, påbegynte arbeidet med å få orden på eiendomsforholdene. I 2006 ble Kosovo Property Agency (KPA) etablert. De som hadde mistet rådigheten over sine eiendommer i det alt vesentlige etniske serbere fikk frist til 1. desember 2007 med å melde krav knyttet til fast eiendom. I alt ble det meldt ca krav. Opprinnelig var det tanken at KPA skulle forberede saker for de ordinære domstolene, men på grunn av manglende kapasitet og restanser ved domstolene ble avgjørelsesmyndigheten overført til en egen kommisjon, KPCC. I skrivende stund er mer enn krav avgjort. Mitt hovedinntrykk er at det generelt er gjort et imponerende grundig og godt arbeid i KPA og KPCC til tross for det enorme antallet saker. Anker over KPCCs avgjørelser går til direkte KPA Appeals Panel i Supreme Court, der jeg arbeider. Flertall internasjonale Fordi avgjørelse er svært følsomme i et land som fortsatt er preget av etniske konflikter, er både KPCC og Supreme Court satt med et flertall av internasjonale beslutningstagere, henholdsvis kommisjonsmedlemmer og dommere. Behandlingen av sakene er skriftlig, men med en snever adgang til muntlig forhandling. Vi er fem faste dommere i panelet, fra Bulgaria, Nederland, Tyrkia, Kosovo og Norge, med «legal officers» fra Sveits og Tyskland, og lokale rådgivere og tolker. Saksdokumentene er på serbisk og albansk, og ikke alle dokumenter er oversatt til engelsk, som er arbeidsspråket. Lovgrunnlaget er sammensatt. Basis er forordninger gitt av FN (UNMIK), senere kodifisert med endringer av parlamentet. Men eiendomsretten må vurderes på bakgrunn av lovgivningen før krigen, gamle jugoslaviske lover. Disse er igjen delvis lett gjenkjennlige, fordi de bygger på germansk tradisjon, men er delvis preget av en sosialistisk tankegang som er fremmed for meg. Jeg synes dette er krevende og meningsfylt arbeid. Arbeidet i et panel med dommere fra vidt forskjellige tradisjoner, er utfordrende, men går forbløffende bra. Ofte tenker vi likt, og panelet har utviklet en rettspraksis som vi følger. Et eventyr Andre får analysere og bedømme det som skjedde under krigen. Mitt arbeid er å fastslå eiendomsrett. Jeg tror at en rettferdig behandling av krav om eiendomsrett fra de som måtte flykte, er en viktig forutsetning for gjenoppbygging av landet. Balkan har en lang tradisjon for å se bakover i tid, jeg er opptatt av å skape en mulighet for å gå fremover. Oppholdet i Kosovo har så langt vært noe av et eventyr, faglig og privat. Hvis arbeidsglede, livsglede og personlig utvikling hadde vært skattbare fordeler vunnet ved arbeid, hadde jeg ligget dårlig an hos ligningsmyndighetene. Dag Brathole 36 37

20 PROSJEKT NYE SAKSBEHANDLINGSSYSTEMER: OPPSTART PÅ LOSBY Tilbake til Losby I februar hadde representanter for domstolene, DA og deres IKT-leverandører oppstartsmøte for prosjektet Nye saksbehandlingssystemer på Losby Gård på Romerike. Startskuddet for Lovisa-prosjektet skjedde på Losby i 2001, så det passet fint å samles her for å gjøre opp status og se framover. Det sier Olav Aasen, IKT-direktør i DA. Av Tage Borøchstein På Losby-samlingen innledet Aasen med å peke på at det etter en rekke magre år, nå er duket for å videreutvikle domstolenes IKT-løsninger. Statsbudsjettet ga oss 38 millioner til nye saksbehandlingssystemer i 2014, og vil legge til grunn at støtten videreføres til systemene er ferdige i Dermed har vi endelig fått gjennomslag for at domstolenes IKT-løsninger må oppgraderes. En del av bakteppet her er at vi har lyktes i å vise at plattformen Lovisa bygger på er solid. Både det at Lovisa har fått en internasjonal pris og det faktum at vi bygger videre på Lovisa i neste generasjon saksbehandlingssystemer, understreker dette. Vi skal ikke se bort ifra at dette har vært en viktig brikke i kommunikasjonen med de politiske myndigheter når vi nå endelig fikk gehør, sa Aasen. Både Aasen og leverandørene pekte på at den valgte løsningen gjør at man kan lage mye felles funksjonalitet i bunn av systemet, som så gjenbrukes i flere saksbehandlingssystemer. Deretter ivaretas de spesielle funksjonalitetsbehov en rettsinstans eller Saksbehandlerne Linda Johannesen, Therese Lie, Lena Nygaard og Liv Damvall er alle fagansvarlige i Lovisa. For Lena og Liv var dette rendezvous med Lovisa-oppstarten i 2001, hvor de også var tilstede. brukergruppe har ved at vi lager egne moduler på toppen. På den måten får alle instansene et tilpasset system, samtidig som vi drar nytte av felles funksjoner og utvikling, sier Aasen. Bygger videre på jubilanten - Det har vært viktig for oss å ikke bygge en mastodont på leirføtter, slik enkelte andre IT-prosjekter i det offentlige har blitt karakterisert. Til tross for stramme budsjetter siden 2006, har domstolene og DA skapt et saksbehandlingssystem i verdensklasse. Nå har vi god kontroll. Det gjøres ikke lenger endringer uten at vi tester først og når brukerne opplever tregheter, er det sjelden feilen ligger i Lovisa, sa Aasen. Han pekte videre på at leverandørene kaller Lovisa for et eksempel til etterfølgelse innen offentlig IT-satsing. IKT-direktøren signaliserte at DA, med de nye saksbehandlingssystemene i bunn, ønsker å gjøre rettsprosessene 100 % digitale innen Det er selvfølgelig et ambisiøst mål, men vi tror at en så gjennomgripende endring lar seg realisere gjennom en åpen prosess med alle involverte parter. For oss er det viktig å videreføre utviklingsarbeidet. Det er stadig mye som må og bør gjøres, sa Aasen Tilbakeblikk på store ambisjoner Nina Opsahl er dommer i Oslo tingrett og har i flere år vært knyttet til Lovisa-prosjektet. Hun mente at Lovisa står for en stor forbedring i dommerhverdagen. På Losby holdt hun et innlegg hvor hun sammenlignet dagens dommerhverdag med hva som møtte henne som ny dommer på 90-tallet. - Som nyansatt fikk man den gang en bunke med saksmapper. Det tok lang tid å finne frem til hva som tidligere var gjort og hva som var forventet at dommeren skulle gjøre i saken. Det var i beste fall håndskrevne notater på saksomslaget om hvilke frister som var satt, og hva som skulle følges opp, sier Opsahl. Hun forteller at det noen ganger ikke var noen informasjon overhodet, og man måtte lese gjennom store mengder dokumenter for å se hva neste trinn i saken skulle være. Dersom det var en dokumentliste i saken, var denne gjerne utfylt for hånd og ment for intern bruk. Det var opp til den enkelte dommer hvordan dommene skulle se ut, og forsider, skrifttype og linjeavstand varierte. Med Lovisa har dette forandret seg. Alle medarbeidere, både dommere og saksbehandlere, får raskt frem status i sakene. - En dom fra Oslo tingrett så for eksempel helt annerledes ut enn en fra Moss tingrett, og det var også store variasjoner innenfor det enkelte embetet. God støtte Med Lovisa har dette forandret seg. Alle medarbeidere, både dommere og saksbehandlere, får raskt frem status i sakene. - Dessuten er Lovisa et nyttig arbeidsverktøy som gir god veiledning, støtte og oversikt, sa Opsahl. Hun pekte på at Lovisa leder medarbeideren gjennom saksflyten, og er til god hjelp både for nye og mer erfarne dommere. Rapportverktøyet gir god ledelsesinformasjon, og gir også den enkelte dommer mulighet til å holde oversikt over egne saker. - Vi erfarer at nye dommere er svært begeistret over et saksbehandlingssystem som gir støtte til de beslutningene som skal tas i saken, og at det finnes maler som utgangpunkt for brev og avgjørelser. Malene gjør også at avgjørelsene ser like ut, uavhengig av embete og hvem som har skrevet den. Alle dokumenter som føres inn eller opprettes blir automatisk journalført og det genereres en dokumentliste i saken, sa Opsahl. Lovisa gir derfor nødvendig oversikt og kontroll. Ifølge Opsahls egen erfaring er dommerne godt fornøyd med Lovisa som saksbehandlingssystem. - Mange av de frustrasjonene som tilskrives Lovisa i realiteten skyldes problemer med kapasitet og heng på servere. Det er viktig at Lovisa er stabil og at systemet er tilgjengelig i større grad enn i dag, for eksempel er det problem når tilgangen til systemet jevnlig stenges ved vedlikehold og oppgradering. Videreutvikling I tiden som kommer skal Nina Opsahl fortsatt jobbe tett med Lovisa. Elektronisk dokumentutveksling mellom partene og domstolen i sivile saker er allerede i gang. Tre domstoler tilbyr dette per i dag og til høsten står tre nye for tur. Opsahl er delvis frikjøpt av DA for å jobbe med blant annet innføringen av dette i Oslo tingrett til høsten. Hun skal også jobbe med utvikling av Lovisa, og ikke minst hvordan man kan bruke elektroniske dokumenter i rettsaker uten at alle dokumenter må skrives ut. I innlegget sitt på Losby viste Opsahl til et intervju med henne i Teknisk ukeblad fra I artikkelen heter det. Lovisa skal utvikles videre mot en mest mulig papirløs saksbehandling hvor kommunikasjon mot advokater og andre eksterne aktører skal skje elektronisk. I fremtiden skal det klare seg med å registrere et navn i en sak en gang. Det er jo dette vi nå er i ferd med å innføre. Samtidig er det klart at det har jo tatt sin tid, sa Opsahl. Gevinster ved digitalisering av domstolene: For domstolene og partene: Mer effektive arbeidsmåter for alle Gjenbruk av informasjon og bedre datakvalitet Slutt på manuelle postforsendelser, gir også mindre papirforbruk Sikker dokumentutveksling, bedre ivaretakelse av personvernet Raskere tilgang til informasjon om saken og dokumentene i den Rettsmøter kan gjennomføres vesentlig raskere Redusert behov for arkiv, mer effektiv avlevering til statsarkivet Bedre datagrunnlag for statistikk, analyse og styringsinformasjon For det rettssøkende publikum: Enklere kommunikasjon med domstol Enklere og raskere tilgang til sakens dokumenter Bedre ivaretakelse av personvernet For media: Enklere og raskere tilgang til informasjon som etter loven skal være offentlig 38 39

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID ÅRSMELDING 2015 INNSTILLINGSRÅDET Innstillingsrådet for dommere (Innstillingsrådet) ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolsreformen, som overførte det administrative ansvar for

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver, Turid Moldenæs og Anne S. Nordmo Styrets

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID ÅRSMELDING 2012 INNSTILLINGSRÅDET Innstillingsrådet for dommere (Innstillingsrådet) ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolsreformen, som overførte det administrative ansvar

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2013. Unni Sandbukt. s. 19-21. FLERE KREVER SAK VED JORDSKIFTERETTENE s. 6-7. Barnebortføringssaker, s.

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2013. Unni Sandbukt. s. 19-21. FLERE KREVER SAK VED JORDSKIFTERETTENE s. 6-7. Barnebortføringssaker, s. Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2013 Portrettet Unni Sandbukt s. 19-21 FLERE KREVER SAK VED JORDSKIFTERETTENE s. 6-7 Barnebortføringssaker, s. 15 1 Leder VALG Stortingsvalget nærmer seg. DA har

Detaljer

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig.

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig. PERSONALREGLEMENT FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE Stadfestet av Fornyings-, og administrasjonsdepartementet 19. desember 2006 og iverksatt 1. mars 2007. Sist endret 20. september 2011, med virkning fra

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Til Fra Dato Gjelder Regjeringsadvokaten Domstoladministrasjonen v/seniorrådgiver Gro Helland 15. mai 2012 Høyesteretts sak nr. 2012/398 (sivil sak): Flexiped AS mot Brødrene

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI - BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2009 6 SAKSTYPER - STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 UTFALLET VED ANKE

Detaljer

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 TILSTÅELSESRABATT En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 Domstoladministrasjonen februar 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning...3

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting 1 [Godkjent av] [Revideres av] Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting Formål og omfang Sikre korrekt tilsettingsprosess ved interne og eksterne utlyste stillinger 1. Tilsettingsmyndighet Kommunestyret

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 3. juli 2007, samt etterfølgende korrespondanse i saken. A

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Tilsettings- og personalreglement Innholdsfortegnelse

Tilsettings- og personalreglement Innholdsfortegnelse Tilsettings- og personalreglement Innholdsfortegnelse Del 1 Generelt... 2 1 Virkeområde... 2 2 Unntak fra reglementsbestemmelsene... 2 Del 2 Kunngjøring... 2 3 Kunngjøring av stillinger... 2 4 Kunngjøringens

Detaljer

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005)

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) Besl. O. nr. 110 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110 Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) År 2005 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

DOMSTOLENE I NORGE. Årsmelding 2013

DOMSTOLENE I NORGE. Årsmelding 2013 DOMSTOLENE I NORGE Årsmelding section title INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning ved direktør og styreleder 4 Domstoladministrasjonens styre 5 Dette er domstolene 8 Domstolenes rolle i samfunnet 8 De alminnelige

Detaljer

Å rsmelding 2013 NEDRE BUSKERUD JORDSKIFTERETT

Å rsmelding 2013 NEDRE BUSKERUD JORDSKIFTERETT Å rsmelding 2013 NEDRE BUSKERUD JORDSKIFTERETT IDÉ- OG VERDIGRUNNLAG Jordskifteretten skal være uavhengig. Domstolen skal Sikre og fremme rettssikkerheten Verne om rettssamfunnet Ha høy tillit i samfunnet

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Harald S. Haraldstad. Portrett: side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18. Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30

Harald S. Haraldstad. Portrett: side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18. Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30 Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2008 Portrett: Harald S. Haraldstad side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18 Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30 Hvite domstoler Også i kommende fireårsperiode

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2011 6 SAKSTYPER STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 LAGMANNSRETTENS KOMMENTARER

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2010 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 Domstolens saksavvikling og forklaringer til forretningsstatistikken Jæren

Detaljer

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 BISTANDSADVOKAT Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 Advokat Ingrid Holm Ellingsen Angell Advokatfirma AS, Bodø ihe@angell-co.no Tema: Bistandsadvokat-ordningen 1. Hva er bistandsadvokat-ordningen?

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 4 Tinghuset i Tromsø Hålogaland lagmannsrett er Nord-Norges ankedomstol og en av seks lagmannsretter i Norge. Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon)

Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon) 2008 Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon) Fra Aula Magna i Justispalasset, Roma. Freske av C. Maccari e. P. Pscucci: Tribonia consegna le Pandette a Giustiniano. Foto: Trude Hell Larsen (2008)

Detaljer

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1.

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Vår ref.: Dato: 13/7 18.09.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem

Detaljer

Etiske prinsipper for dommeratferd

Etiske prinsipper for dommeratferd Etiske prinsipper for dommeratferd De etiske prinsippene for dommeratferd har som formål å fremme at dommerne opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene og deres avgjørelser. Prinsippene skal

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI - BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2010 6 SAKSTYPER - STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 LAGMANNSRETTENS

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Roar Bakås Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1239-7 Saksnr Sakstype Møtedato 15/01 Vedtakssak 23.02. Anvendelse av mindreforbruk i domstolene og DA 2014

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2059 05.07.2013 Sammendrag av uttalelse Saksnummer: 12/2059 Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven 13-1, likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 10. juni 2013 Klager mente seg forskjellsbehandlet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014 fl DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* i_ Rundskriv Til alle landets tingretter og Oslo byfogdembete Nr. Vår ref Dato G-05/2014 14/101 07.11.2014 Justis- og beredskapsdepartementets særskilte

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer