En lærende skole. Skoler i utvikling mange tilnærminger til organisasjonslæring Gallerivandring skoler lærer av hverandre Artikkelstafett.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En lærende skole. Skoler i utvikling mange tilnærminger til organisasjonslæring Gallerivandring skoler lærer av hverandre Artikkelstafett."

Transkript

1 En lærende skole Skoler i utvikling mange tilnærminger til organisasjonslæring Gallerivandring skoler lærer av hverandre Artikkelstafett. Artikkel 2

2 Copyright Layout: Wallace Design C 2007 Utdanningsdirektoratet

3 Forord I Strategi for kompetanseutvikling legges det vekt på utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Men hva vil det si å være en lærende organisasjon? Og hvordan skal man jobbe for å være det? Noen vil hevde at begrepet den lærende organisasjon i seg selv er en motsigelse. Er det ikke bare individer som er i stand til å lære? Utdanningsdirektoratet har igangsatt en stafett som tar utgangspunkt i disse spørsmålene. Stafettpinnen vil vandre mellom ulike fagmiljø som utfordres til å gi faglige innspill om lærende organisasjoner og eksempler på organisasjonsutvikling som fremmer læring i skolen. Å endre organisasjoner er et langsiktig arbeid. Det handler om å endre skolens kultur. Artiklene i stafetten har som mål å gi skoleledere, skoleeiere og lærere innspill til refleksjon omkring utviklingsarbeidet på egen skole. Det første bidraget til artikkelstafetten kom fra NTNU, og tok utgangspunkt i skriving som redskap for skoleutvikling. Skoler i utvikling mange tilnærminger til organisasjonslæring er den andre artikkelen i stafetten og er utviklet i et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) og fire skoler i Akershus. Den lærende organisasjon er ikke et nytt begrep. Men det er likevel forholdsvis nytt som begrep i skolesammenheng og innenfor det pedagogiske fagfeltet. Det representerer kanskje en ny og utfordrende måte å tenke skoleutvikling på. Hensikten med å utvikle skolen som lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgaven å gi en god og tilpasset opplæring til alle elever. Den lærende organisasjon kan forstås på ulike måter, avhengig av utgangspunkt og vektlegging: Organisasjoner tilpasser seg endringer i omgivelsene ved å justere sine mål og sin oppmerksomhet. Organisasjonslæring kan da beskrives som tilpassing Medarbeiderne i en organisasjon kan antas å ha et sett av felles antakelser og oppfatninger. Man kan da beskrive organisasjonslæring som en endring av disse antakelsene. Organisasjonslæring kan beskrives som kunnskapsutvikling. Organisasjonen utvikler kunnskap om forholdet mellom handling og resultat, i form av en kunnskapsbase. Kvaliteten på denne kunnskapsbasen vil dermed være avgjørende for organisasjonens effektivitet og evne til å foreta de riktige strategiske valgene. Til sist kan organisasjonslæring beskrives som erfaringslæring og institusjonalisering av erfaringer, og organisasjonens evne til å utnytte erfaringer som er overførbare og relevante til nye situasjoner og over tid. (Shrivastava, 1983) 3

4 Forord Den lærende skole Perspektivene i tekstboksen beskriver ulike sider ved en lærende organisasjon. Dette kan være et nyttig og viktig utgangspunkt også for utvikling av den lærende skole, fordi skoler kan oppfatte sine utfordringer på ulik måte. Felles for de fire perspektivene er skolens evne til omstilling og endring, dens evne til å ta opp i seg nye erfaringer, kunnskaper og perspektiver, og relatere dette til egen praksis. Med utgangspunkt i dette kan man identifisere mange potensielle utviklingsområder innenfor skolens virksomhet. Det kan være skolens og medarbeidernes samarbeidsformer, kommunikasjon, evalueringsarbeid, informasjonshåndtering, og skolens evne til å utnytte tilgjengelig kunnskap, ressurser og kompetanse for å nevne noen. Men ofte kan det være strukturelle og organisatoriske faktorer som representerer de største utfordringene for å få til godt utviklingsarbeid. Hvordan er organisasjonen tilrettelagt for gode samarbeidsformer, utnytting av kunnskap og kompetanse, refleksjon over egen virksomhet og evaluering av egen praksis? Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad nyttiggjør seg den kunnskapen som allerede finnes, som grunnlag for en bedre opplæring for eleven. Kompetanseutviklingsstrategien Strategi for kompetanseutvikling beskriver hovedutfordringen for skolen som lærende organisasjon som utvikling av læringsmiljøet og organisering av det slik at det best mulig fremmer læring, for elever og for personalet som profesjonelt fellesskap. Strategien har sin bakgrunn i stortingsmeldingen Kultur for læring. Der pekes det på at skolens læringskultur kan hemmes av at skolen som organisasjon mangler en tradisjon for å reflektere over den kunnskapen både skolen og hver enkelt medarbeider i skolen sitter inne med, og hvordan denne kunnskapen kan spres og deles. Utnytter skolen i for liten grad de mulighetene som ligger i å ta i bruk arbeidsplassen som læringsarena? Artikkelen Skoler i utvikling mange tilnærminger til organisasjonslæring har undertittelen Gallerivandring skoler lærer av hverandre. Leseren blir tatt med på en vandring i det pedagogiske og faglige landskapet ved skoler som har arbeidet med å utvikle sin egen praksis, og som ønsker å dele sine erfaringer med andre. Skolene har arbeidet med flere temaer, hele tiden med organisasjonens utvikling og elevene og deres læring i sentrum. Artikkelen er i utgangspunktet utviklet for publisering på og på Skolenettets område for kompetanseutvikling; artikkelstafett. Artikkelen er i tillegg utgitt i en trykt utgave som sendes til alle skoler. Den nettbaserte utgaven av artikkelen er imidlertid mer omfattende og utdypende på flere områder. Utdanningsdirektoratet håper at også denne artikkelen vil kunne bidra til skolenes eget utviklingsarbeid. Inspirerende vandring! 4

5 Skoler i utvikling Mange tilnærminger til organisasjonslæring Gallerivandring skoler lærer av hverandre Charles Hammersvik, Ruth Jensen og Jorunn Møller, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), i samarbeid med Bjørlien barneskole, Bakkeløkka ungdomsskole, Ringstabekk ungdomsskole og Bjørkelangen videregående skole. INNHOLD Forord 3 1. Gallerivandring skoler lærer av hverandre 6 Indre og ytre blikk 6 2. Bjørlien skole Danse i lag med begreper 7 Å danse i lag med begreper 7 Bilder fra et matematikkverksted i klassen 7 Bilder fra et matematikkverksted på samråding 9 Pedagogisk ledelse Å lede en maurtue 9 La hundre ledere lede et relasjonelt ledelsesperspektiv 10 Læringssystem kunnskapsbygging som Spiraldans 10 Skolen på glasstaket et indre blikk 11 Skolen på glasstaket et ytre blikk Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i felleskap 14 Pedagogisk forum utvikling av et tankefelleskap 14 Tillitsbygging og interaksjon 15 Dristige rom gir dristige tanker 16 Aksjonslæring og organisering i fokusgruppe 17 Skolen på glasstaket et indre blikk 18 Skolen på glasstaket et ytre blikk Ringstabekk skole To know & to show det er spørsmålet 21 Å holde kurs gir ledere, lærere og elever kollektiv læring i organisasjonen 21 En fortelling om elevbedriften Communicas 22 Struktur i skoleorganisering gir oss frihet i arbeidet! 23 Skolen på glasstaket et indre blikk 24 Skolen på glasstaket et ytre blikk Bjørkelangen videregående skole Elevene vet hvor skolen trykker 29 Elevmedvirkning 29 Organisering og gjennomføring av analysearbeidet 30 Elevene deler sine funn med pedagogene 31 Andre eksempler på elevmedvirkning 31 Hva skjedde ved årets evaluering? 32 Skolen på glasstaket et indre blikk 32 Skolen på glasstaket et ytre blikk Teoretiske perspektiver på skoler i utvikling 35 Gallerivandring som mentalt verktøy for utvikling 35 Skolen som en lærende organisasjon noen perspektiver 35 Litteratur 40 5

6 1. Gallerivandring skoler lærer av hverandre Det er mange skoler som gjennom årene har gjort verdifulle erfaringer som kan stimulere og inspirere andre til å videreutvikle sin egen praksis. Du vil her møte fire skoler som på ulike måter gir gode eksempler på hvordan skoler både kan sørge for å holde fast viktige læringserfaringer og samtidig bruke det som et grunnlag til å fornye seg. Eksemplene omfatter følgende temaer: Systematisk begrepsutvikling innenfor fag (Bjørlien barneskole), kollektive læringsprosesser i personalet (Bakkeløkka ungdomsskole), utadrettet kursvirksomhet (Ringstabekk ungdomsskole) og til slutt elevmedvirkning (Bjørkelangen videregående skole). I første omgang inviterer vi til en Gallerivandring skoler lærer av hverandre. Dette er en metode for erfaringsdeling som ble introdusert i det internasjonale aksjonsforskningsprosjektet Leadership for Learning. Vi har spesielt bedt skolene om å fortelle både hva som foregår på hovedscenen og hva som foregår bak scenen når de har valgt ut sine bilder til galleriet. Galleriet har fire rom, ett for hver skole. Utstillingen i galleriet er satt sammen av ulike typer tekster og bilder. Vi utfordrer deg og skolen din til å: Assosiere og se egen skole i lys av de presenterte eksemplene. Dette handler om å se etter ideer som har likheter med egen praksis og sette ord på hva som forener egen praksis med det som her presenteres. Utvide egen horisont, få nye ideer, utdype og ekspandere den egne interessesfæren. Representerer eksemplene nye muligheter for hva en selv kan gjøre ved egen skole? Få tak i det store bildet som skolene deler med deg. Hent opp nye inntrykk. Var det noe du ble overrasket over? Utfordre og stille spørsmål til det du leser og hører om. Dette handler om de viktige utfordringene alle før eller senere må gripe tak i. Hvordan komme forbi barrierene som helt sikkert er der? Hvordan forebygge at mismotet kommer sigende når hvetebrødsdagene er over? Hva er det som du oppfatter som det viktigste i budskapet du nettopp har lest og hørt? Velg ut inntil tre spørsmål som du ville ha stilt skolene. Stikkordene assosiere, utvide og utfordre kan forstås som et mentalt verktøy for deling av erfaringer og systematisering av egen læring. Den som deler erfaringene, gir et visuelt uttrykk som kan presenteres og studeres av andre på deres vandring i galleriet. Når handlinger og tenkning visualiseres, er det også mulig å forholde seg kritisk til fremstillingen. Å ha faste refleksjonsrutiner som både stiller spørsmål til hva det egentlig er som legges fram her, og hvorfor tenker jeg slik jeg gjør om dette fenomenet, bidrar til systematikk. Se etter dokumentasjon for påstandene, prøv å forstå kreativiteten og vær redelig i kritikken. Indre og ytre blikk I presentasjonen har skolene plassert seg på glasstaket og reflekterer over sine egne erfaringer, gjennom det vi har kalt et indre blikk. I tillegg presenterer ILS noen analyseperspektiver som kan anvendes for å forstå de erfaringene som skolene deler med oss alle. Det har vi definert som et ytre blikk hvor hensikten er å bidra med konstruktive refleksjoner til de fire skolene og kanskje stimulere til flere måter å tenke på. Samtidig eksemplifiserer dette hvordan vi fra ILS sin side har valgt å gå inn i en dialog med skolene om deres erfaringer ved å introdusere og anvende noen analytiske begreper. 6

7 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper Å danse i lag med begreper Bjørlien skole Foto: Bjørlien skole Bjørlien skole er en barneskole som ligger i Vestby i Akershus og har cirka 300 elever. Denne presentasjonen handler om hvordan skolen som lærende organisasjon arbeider med begreper. Skolen har tradisjon for kollektive læringsprosesser både blant ansatte og elever. I kollektive læringsprosesser utvikler lærerne samtidig individuell kompetanse i forhold til læringsarbeidet med elevene. Bjørlien har over år utviklet en pedagogisk plattform alle jobber etter. Plattformen er inspirert av den danske skolen Bifrost og Howard Gardners teori om multiple intelligenser. Dette innebærer at skolen organiserer fagene i tverrfaglige emner samtidig som en vektlegger rene fagkurs. Stolte elever etter framføring av et Bifrostprosjekt Foto: Bjørlien skole De musiske fagene står sterkt. Deler av emnene organiseres i verksteder basert på multi-intelligente arbeidsformer. Elevene lærer seg tidlig å framføre det de har lært i såkalte multi-intelligente framføringer som utfordrer mange sider ved elevene. Det er tradisjon for store og små framføringer på skolen hvert år. De siste årene har skolen arbeidet mye med å lime aktivitetene i verkstedene til sentrale faglige begreper. Bilder fra et matematikkverksted i klassen Fortellingen nedenfor viser hvordan en klasse arbeider med matematiske begreper og hvordan læreren arbeider med å utvikle det matematiske språket med elevene. Læringsøkta er bygd opp med følgende faser: Modellering hvor lærer repeterer og forklarer matematiske begreper Verksted hvor elevene arbeider individuelt og i grupper samtidig som lærer er aktiv med veiledning i et matematisk språk Den matematiske samtale hvor klassen samtaler om det de har arbeidet med i matematiske begreper Nicklas har greid det å sette sammen geometriske figurer til nye figurer Foto: Bjørlien skole Etter at fasen med modellering er gjennomført, begynner elevene med ulike aktiviteter i verkstedet. En halv time seinere sitter Nicklas i 2a og klør seg i hodet. Noen elever sitter alene, andre i par eller i grupper. 7

8 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper Det er fargerike figurer over alt i rommet, på veggene i form av bilder som lærerne har hengt opp, på gulv og pulter i form av figurer som elevene har laget. Elevene er i full gang med å sette sammen ulike brikker til matematiske figurer (tessellere). Det lages sirkler, trekanter, firkanter i form av kvadrater, rektangler og parallellogrammer. Noen har også gitt seg i kast med enda flere figurer som for eksempel sekskanter. Hver figur er igjen satt sammen av ulike fargekombinasjoner slik at det framtrer ulike mønstre, ofte slik at de kan forklares med symmetribegreper. Nicklas gjør de siste forberedelsene til den matematiske samtalen de snart skal ha i kroken hvor hele klassen samles. I samtalen skal elevene vise hva de har laget og forklare det med matematiske begreper. Ikke nok med at de skal vite hva slags figur det er, men de skal også forklare hva som kjennetegner figurene med lengde, bredde og vinkler. De skal forklare mønsteret, og de vet de blir utfordret på å omforme figurene, for eksempel fra et kvadrat, til et rektangel, til et parallellogram. I tillegg vil de bli utfordret til å kjenne igjen figurene rundt seg på skolen, i hjemmet, i butikken, byen og så videre. Det er dette Nicklas nå sitter og grubler på. Foran seg har han ulike figurer som han har laget og skal fortelle om. Rundt seg hører han andre elever diskutere akkurat det samme. Det svirrer med matematiske begreper i luften. Nicklas vet at han skal få lov å forklare for de andre i lyttekroken hva han har laget i dag. Læreren går rundt og diskuterer med elevene. Hun kommer bort til Nicklas og spør hva han har laget. Jeg har laget et mønster som er symmetrisk. Det er likt der og der. Han peker på figuren som ligger foran ham og fortsetter. Her ser du symmetrilinjen, og du kan se at jeg har lagt figurene likt på begge sider av linjen. Lærer: Hva slags figurer har du brukt for å bygge figuren din? Jeg har bygd opp figuren med trekanter. Legger jeg sammen trekantene slik, får jeg et kvadrat. Med to slike kvadrater får jeg et rektangel. Lærer: Hva slags figur blir dette da (læreren legger sammen to trekanter)? Fra denne vinkelen ser det faktisk ut som et kvadrat. eller et parallellogram..? Lærer: Ja, det er et parallellogram. Nå har du vært flink, Nicklas.. Du viser at du kan bruke ulike figurer til å lage nye figurer. Og du kan sette matematiske navn på figurene. Er du klar til å legge fram for klassen nå da, Nicklas? Han nikker og går besluttsomt til kroken. Samling i kroken, sier læreren høyt til klassen. Elevene tar med seg figurene sine og snart er den matematiske samtale i gang. Teksten over er deler av et bearbeidet speil som en kollega har skrevet. Den er basert på skygging (observasjon) av læringsøkta. Speilet er grunnlag for en samtale om hvordan en kan forstå læringsprosessene i verkstedet. I den nettbaserte utgaven av denne artikkelen på kan du lære mer om skygging og speiling. 8

9 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper Bilder fra et matematikkverksted på samråding Alle lærerne er samlet på personalrommet. De er klar for en felles økt hvor erfaringer fra klasserommet trekkes tilbake til kollektivet for refleksjon som grunnlag for ny praksis. Samrådingen er organisert slik: En eksemplarisk læringsøkt Refleksjon over hva som skjedde med tanke på læring av begreper Analyse av læringsøkta i et sosiokulturelt perspektiv Personalrommet er innredet som et matematikkverksted med mange figurer både på gulv og vegger. Mattelæreren i 2a skal gjennomføre en læringsøkt etter samme prinsipp som hun selv har gjort i egen klasse (jfr. Bilder fra et matematikkverksted i klassen ). Hensikten med den eksemplariske læringsøkta er ikke at de andre lærerne skal gjenta den i egne klasser. Hensikten er at den skal tjene som grunnlag for refleksjon med tanke på læring. Lærerne skal selv oppleve å være elever. Med bakgrunn i denne erfaringen drøfter lærerne hvordan modelleringen fungerte, hvor hensiktsmessig utstyr og innredning av verkstedet var, samt opplevelsen av læring i forhold til de sentrale begrepene. Deretter blir økta analysert i forhold til teori om læring, før den avsluttes med problemformuleringer til lærerne om hvordan de kan arbeide med matematiske begreper med sine egne elever. På denne måten bidrar arbeidsformen til å utvikle det didaktiske språket i fellesskapet. I den nettbaserte utgaven av artikkelen, kan dere få innsikt i hvordan vi kobler erfaring til teori. Samrådingene følges opp på teamene ved at lærerne planlegger sine matematikkverksteder og matematiske samtaler med tanke på å utvikle matematiske begreper hos elevene. Pedagogisk ledelse å lede en maurtue En skole kan være som en maurtue med mange læringsprosesser som tilsynelatende kan minne om kaos eller er det et organisert anarki? Personalet ved Bjørlien skole er opptatt av at kaoset ordnes slik at skolen utvikles til en lærende organisasjon. Til det trengs pedagogisk ledelse. For Bjørlien skole handler det om å trekke erfaringer tilbake til kollektivet og reflektere over disse. Deretter prøver kollegiet ut ny praksis. Dette gjøres på en systematisk måte og slik at lærerne får utviklet fantasi til hvordan de kan forbedre praksis med tanke på læring i klasserommet. Det er rektor sitt ansvar å sørge for at slike prosesser gjennomføres systematisk og kontinuerlig. Sagt på en annen måte handler pedagogisk ledelse om å lede refleksjons- og læringsprosesser. Pedagogisk ledelse innebærer ikke at det bare er rektor som skal gjennomføre og lede utviklingsprosessene på skolen. Tvert i mot er det viktig at mange slipper til med ulike læringsøkter i kollegiet, og at det er flere av de ansatte som kan lede prosessene med tanke på å utvikle et profesjonelt yrkesfellesskap. Det er rektors oppgave å sørge for at slikt skjer. 9

10 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper La hundre ledere lede et relasjonelt ledelsesperspektiv I team, faggrupper, prosjektgrupper og så videre utvikler det seg mange læringsforhold. I slike læringsforhold oppstår læringsledelse. Enkelt sagt dreier det seg om at det er personer som tar initiativ til å bringe en gruppe framover. Formelle læringsledere er rektor, undervisningsinspektør og teamledere. Uformelle læringsledere er personer som gjerne får en ledende funksjon i en gruppe. Det er ofte personer som har spesifikke faglige kvalifikasjoner i gruppa. I en lærende organisasjon er det viktig at det er mange læringsledere. Ledelsen disse utfører, utgjør en viktig del av skolens pedagogisk ledelse. Bjørlien skole har utviklet tradisjon med tanke på å legge til rette for at mange kan utføre læringsledelse på skolen. Konkret skjer dette ved at det til hvert utviklingsområde blir invitert ansatte som har spesielle interesser og kvalifikasjoner til å delta i ressursgrupper som er med i planleggingsarbeid, veiledning og gjennomføring av verksteder for læring. I tillegg får de som er med i slike grupper ofte tilbud om eksterne kurs og seminarer til oppbygging av sin egen kompetanse. Dette under forutsetning av at de tar med seg det de lærer til kompetanseoppbygging i kollegiet. På denne måten har det over tid utviklet seg en kultur hvor det er verdsatt å være læringsledere. Samlet sett er det svært mange som fungerer som læringsledere. Mangfold av læringsprosesser og læringsledere krever samtidig at rektor som formell ledere foretar en kompetent samordning av aktivitetene. I denne sammenhengen er skolens læringssystem sentralt. Læringssystem kunnskapsbygging som spiraldans Strukturen hvor ulike læringsarenaer limes sammen slik at det fremmer skolens kollektive refleksjons- og læringsprosesser, omtales som skolens læringssystem. Det er en utfordring å få de ulike læringsarenaene til å snakke sammen for på den måten å fremme skolen som en lærende organisasjon. Refleksjons- og læringsprosessene skjer i mange uformelle sammenhenger når lærerne diskuterer seg i mellom. I tillegg er skolen organisert i en fast møtestruktur som systemisk bidrar til læring i organisasjonen. Figuren nedenfor illustrerer læringssystemet. 10 Foto: Bjørlien skole

11 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper Det er rektors oppgave å lime disse arenaene sammen slik at de ender opp i kollektive refleksjons- og læringsprosesser. Det innebærer ikke at alle skal gjøre alt likt når utprøving foregår. Det innebærer å utvikle forståelse av de sentrale prinsippene i utviklingsområdet. Disse prinsippene kan gjennomføres på ulike måter. Utfordringen er at sirkelen ikke stopper opp, men mer tar form av en spiral. Gangen i et utviklingsområde baserer seg også på et mønster som veksler mellom refleksjoner og aktiviteter. Svært ofte følger det disse fasene: Hva Analyse av sterke og svake sider Prioritering av utviklingsområder Verksteder for læring Utprøving observasjon refleksjon Felles refleksjon av erfaring før ny utprøving Læringsarena Kollektivet Kollektivet Kollektivet Team Kollektivet Refleksjon bearbeides på mange måter før de bringes tilbake til kollektivet. Ofte skjer det i form av oppsummeringer og drøftinger på teammøte, men det kan også foregå i form av skygging og speiling. Skygging innebærer at en kollega, en fra prosjektgruppa eller ledelsen observerer læringsøkter i klasser. Speiling innebærer at observasjonen omarbeides til et speil. Det vil si at framstillingen får en form som gjør at lærere eller elever ser seg selv. Speilet danner grunnlag for en refleksjon. Den nettbaserte utgaven av artikkelen eksemplifiserer dette. Skolen på glasstaket et indre blikk Å komme opp på glasstaket er et uttrykk Tom Tiller (1999) bruker. Metaforen er et uttrykk for å skape den distanse som er nødvendig for å kunne reflektere over skolens erfaringer. Vi kan også beskrive dette som et fugleperspektiv hvor vi betrakter det som har skjedd ovenfra. Læringsforhold etableres i team, faggrupper, prosjektgrupper og så videre, hvor man samarbeider om et saksforhold. Slike læringsforhold kan over tid utvikle praksisfellesskap. Det kan med andre ord utvikles mange praksisfellesskap ved skolen. Men det er også viktig at kollegiet som helhet utvikler et fellesskap hvor man involverer seg gjensidig. Ved Bjørlien skjer dette slik det er beskrevet i Kunnskapsbygging som spiraldans hvor erfaringer fra ulike individer og samarbeidsgrupper trekker erfaringer tilbake til kollektivet. I disse fellesskapene forhandles det kontinuerlig om mening som igjen bidrar til å utvikle yrkesidentitet og tilhørighet. Skolens pedagogiske plattform er et bakteppe i denne forhandlingen. Praksisfellesskap er også kjennetegnet av de tre dimensjonene som er gjengitt i tabellen nedenfor. 11

12 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper Gjensidig engasjement Felles virksomhet Felles repertoar Deltakerne diskuterer og reflekterer over hverandres praksis og er opptatt av å gjøre de andre i gruppa gode. Deltakerne utvikler en forståelse av hovedoppgavenei det de skal gjøre. Deltakerne utvikler et stort metoderepertoar som de kan bruke bevisst i forhold til hvor de er i en læringsprosess. Det er viktig å understreke at det med praksisfellesskap ikke menes at alle skal gjøre likt. Det er viktig å forstå at læringsprosesser i stor grad er unike, og at det er opp til lærerne å bli gode på å høste av et stort repertoar innenfor den pedagogiske plattformen. På denne måten utvikler også lærerne sin individuelle kompetanse. Slik sett kan skolen forståes som en maurtue hvor det skjer svært mange prosesser. Å lede dette arbeidet krever pedagogisk ledelse og kompetent samordning. Skolen på glasstaket et ytre blikk Når ILS ser på Bjørlien skole, ser vi en skole som arbeider på spennende måter når det gjelder å utvikle forståelse av begreper. Dette skjer ikke bare hos elevene, men også hos lærerne. På en systematisk måte trekkes erfaringer med undervisningspraksis tilbake til lærerne for felles refleksjon som grunnlag for å utvikle hverandres praksis. Hvilket blikk skal vi så velge fra toppen av glasstaket? Vårt blikk henter inspirasjon fra Gordon Wells. Han har utviklet en teoretisk modell som viser hvordan kulturens ressurser i en organisasjon og personers individuelle kreativitet kan knyttes sammen slik at det fremmer både kollektiv og individuell læring. Dette innebærer blant annet at lærerne må være i dialog med hverandre om faglige problemstillinger. Gjennom dialog og samhandling transformeres kunnskap som utvikles innenfor læringskulturen slik at det kan bli en del av den enkeltes repertoar. Vi ser at Bjørlien skole på en systematisk måte legger til rette for slike læringsprosesser gjennom et læringssystem de har utviklet. Erfaring Informasjon Wells modell kan brukes som analyseverktøy overalt, for eksempel i en klasse, i kollegiet eller i en hel organisasjon. Modellen omtales som en læringsspiral som inneholder elementene erfaring, informasjon, kunnskapsbygging og innsikt (Wittek 2004). Innsikt Kunnskapsbygging Illustrasjon: Basert på Wells 1999:85 12

13 2. Bjørlien skole Å danse i lag med begreper Gjennom erfaring konstruerer man mening. Erfaring er av en sosial karakter, men rommer også en individuell side ved at en kan bruke erfaringer individuelt i egen praksis. Informasjon omhandler andre personers meninger, tolkninger og erfaringer. Minst tre forhold er avgjørende for hvor vidt en skal klare å nyttiggjøre seg informasjon. Det dreier seg om allerede etablerte forståelser (konstruksjoner), behov og ønsker en har i den aktuelle situasjon og den nærmeste utviklings-sone (det en har kapasitet til å lære med hjelp av andre). Kunnskapsbygging er knyttet til felles aktivitet og innebærer at flere personer i fellesskap går inn for å utvide eller endre sin forståelse. Innsikt innebærer at kunnskapen er integrert i ens eget repertoar på en slik måte at den kan anvendes i nye situasjoner. Wells modell som analyseverktøy på Bjørlien skole I Bilder fra et matematikkverksted i klassen og Bilder fra et matematikkverksted på samråding, kan Wells modell brukes som et analyseverktøy i forhold til læring. I matematikkverkstedet får vi innblikk i hvordan en lærer har utviklet mening om hva som er god læring med tanke på å lære matematiske begreper. Dette er kunnskap bygd på erfaring. I matematikkverkstedet på samråding informerer læreren om de erfaringene hun har gjort seg. Utprøving og refleksjoner i kollegiet som følger i etterkant av informasjonen, kan fungere som kunnskapsbygging. Læringssystemet på Bjørlien innebærer at lærerne etter refleksjonsøktene skal prøve ut ny praksis som en skal drøfte sammen med andre på team eller i nye samrådinger i kollegiet. Over tid kan dette føre til utvikling av ny praksis som er basert på innsikt. Det vil si at lærere har integrert kunnskapen på en slik måte at den anvendes i nye situasjoner. Å bruke Wells modell som et analyseverktøy innebærer at en samtaler og setter ord på hva en lærer i de ulike fasene i modellen. Utfordring til Bjørlien skole I hvilken grad gjør valg av hjelpemidler i form av figurer, materiell og annet utstyr det matematiske lærestoffet mer tilgjengelig for elevene? I hvilken grad konstruerer personalet ny kunnskap gjennom produktive sirkler som forhindrer at læringsarbeidet repeterer seg selv? I hvilken grad kan kunnskap og innsikt som utvikles gjennom situert læring i samhandlingsøkter overføres til andre situasjoner? Til ettertanke På hvilke måter arbeider elever på din skole systematisk med begrepsutvikling i ulike fag på ulike trinn? På hvilke måter arbeider læringsfellesskapet blant lærerne på din skole systematisk med begrepsutvikling knyttet til skoleutvikling? 13

14 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap Hva skjer når et nytt personale skal være med å skape en nytenkende skole i et moderne og grensesprengende skoleanlegg? Eventyret i skogen på Bakkeløkka handler om etableringen av et nytt og moderne skoleanlegg i et lokalmiljø der det tidligere ikke hadde vært noen ungdomsskole. Dristighet og vilje til nytenkning i både arkitektur og pedagogikk medførte etter hvert både en Skolebyggpris og en Demonstrasjonsskole-pris, noe som har gitt skolen mye positiv oppmerksomhet og mange besøkende fra inn- og utland. Den første fasen i utformingen av vår praksis var preget av mye glede, entusiasme og engasjement. Alle var på tilbudssiden og alle ville gjerne bidra med tanker og ideer vi kunne prøve ut. Vi skulle jobbe uten fasit og var alle villige til å prøve ut nye idéer. Lærerne hadde søkt seg til skolen fordi de gjerne ville være med på drømmelaget som skulle skape en nytenkende skole på Bakkeløkka. Hos oss sier vi: Dristige rom gir dristige tanker; og det er nettopp dette samspillet mellom form og funksjon som har vært med å danne basis for utformingen av vår praksis. Bakkeløkka er vårt felles prosjekt, og sammen vever vi tråder i veven som skal prege alt arbeid vi gjør. Føringene for pedagogikken er vevet inn i renningen i veven, retningen vi går ligger i trådene, skolens ledelse skal fungere som skyttelen i veven og må hele tiden være pådrivere for å justere, plukke opp og stramme løse tråder, og gjennomføre endringer i rammer og renning når det er nødvendig. Det er selve bærekraften i vår pedagogiske praksis som ligger i renningen i Bakkeløkka-veven. Vi kan alle være med å legge inn nye tråder og nye mønstre, men vi er hele tiden nøye med å holde fokus på vår felles visjon: Læringsglede for Alle!. På Bakkeløkka skal alle, både voksne og ungdommer oppleve gleden ved å lære. Pedagogisk forum utvikling av et tankefellesskap Bakkeløkka har en felles arena der hele kollegiet møtes hver uke for å utforme og diskutere pedagogikk og dele erfart praksis. Forumet ble en slags rød tråd i kollegiets læringsarbeid med å utforme Bakkeløkka-ped n og en arena for å knytte fellesskapet tett sammen til én skole med én felles målsetting. De første årene satte vi av tre timer pr. uke til dette viktige arbeidet. Det er her vi fremdeles deler erfaringer, hever kompetanse, diskuterer, reflekterer, evaluerer og jobber systematisk med å holde kursen. Alt vi gjør, skal ha forankring i elevenes læring og føre oss nærmere visjonen vår, Læringsglede for Alle!, som skal spre seg som et virus og sette seg fast i bevisstheten hos alle som har sin arbeidsplass på Bakkeløkka. Pedagogisk Forum har også blitt en arena for å se hverandre og gi positive tilbakemeldinger til trinn eller enkeltpersoner. Vi deler stolthetsøyeblikk blant annet ved å fortelle små og store hverdagshistorier, Solsikker, som også skrives ned i Solsikke-boka og gjemmes til dager når tunge skyer siger innover oss. Vi utviklet raskt en kultur for å skryte av hverandre og gi løft og 14

15 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap støtte når det er nødvendig. Vi er stolte av det vi gjør og viser det gjerne frem, også til pressen. Vi er historiene vi forteller, og derfor er det så viktig å dele de gode opplevelsene. Fortelle historier Dele stolthetsøyeblikk Gi hverandre bekreftelser Utvikle en skrytekultur Få presseoppslag Solsikke å dele stolthetsøyeblikk Foto: For å dele kunnskap har vi i perioder jobbet systematisk med aksjonslæring og fokusgrupper, blant annet fordi det har vært viktig å løfte frem noe av kompetansen som ligger i personalet og for å hente frem taus kunnskap som kan deles med andre. Når vi evaluerer, spør vi gjerne: Hva er bra, og hvorfor? Hva kan bli bedre, og... hvorfor? Vi har erfart at det er viktig å ikke stoppe opp etter evalueringene, men ledelsen må sørge for en sirkulær prosess som sikrer at erfaringene brukes til videre forbedringsarbeid. Slik blir utviklingsarbeidet en slags never-ending-story der vi er i konstant utvikling. Tillitsbygging og interaksjon Det er en umulighet å ikke samarbeide på vår skole. Vi samarbeider på alle nivåer i ulike sammenhenger. Ledelsen består av rektor, inspektør og trinnledere, og mye ansvar er delegert til trinnledere og ut i organisasjonen for at beslutninger skal tas nærest mulig praksisfeltet. Trinnledere har ansvar for drift og utviklingsarbeid på egne trinn, og hele ledergruppen drar og bidrar kollektivt til utviklingsarbeid på skolen. Ledelsen har hatt is i magen og gitt medarbeidere stor grad av tillit, og det har vært spennende å observere hvordan medarbeidere påtar seg ansvar og vokser med oppgavene. Gjensidig tillitsbygging mellom ledelse og lærere er avgjørende for å kunne arbeide slik vi gjør. Tilliten trenger hele tiden næring, noen ganger settes den på prøve og den må hele tiden ha næring. De som skal ledes, må godta ledelse, og at ledelsen påvirker og dytter på. Da må man ha tillit til hverandre og stole på hverandre. Ledelse er interaksjon. Vi påvirker og påvirkes og det er viktig å hente ut de gode løsningene i dette samspillet. Viktig at ledelsen lytter til medarbeidere og tar temperaturen på organisasjonen for å vite hva som skal til av grep for å holde kursen og opprettholde energien i organisasjonen. Vi har ingen harmonimodell, det skal være rom for kritikk og uenighet, men vi prøver å ta opp det som er kontroversielt; vi vet at det er ingen ting som går over av seg selv. Vi erkjenner at ledelse er distribuert ut i hele organisasjonen, at det utøves ledelse på ulike nivå, men at øverste ledelse har ansvar for endelige avgjørelser og av og til må sette ned foten. Vi påvirker hverandre gjensidig og bidrar for å finne nye løsninger på utfordringer etter hvert som de kommer, uten å stivne i faste mønstre. 15

16 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap Dristige rom gir dristige tanker Elever i samarbeid Foto: Bakkeløkka skole Samspillet mellom en utfordrende landskapsarkitektur og en nytenkende pedagogikk preger arbeidet på skolen. Arkitekturen utfordrer pedagogikken og pedagoger finner nye strukturer for å lede elevenes læring. Bakkeløkka har en innovativ landskapsarkitektur med åpne læringsarenaer der elevene er organisert på trinn i hver sin base. Skoleanlegget er utformet med tanke på fleksibilitet og åpenhet. Her er mange slags rom for læring ; store åpne fellesarenaer, mellomstore åpne eller lukkede arenaer, verksteder, auditorium, små og store felles møteplasser og små, lukkede og intime rom. Det er nettopp denne variasjonen i utformingen av rom som er inspirasjonen til å tenke andre måter å organisere undervisningstilbudene på. Vi arbeider kontinuerlig med å utnytte de mulighetene som ligger i de fysiske omgivelsene. Selv om vi har optimale rammebetingelser, er vi klar over at det ikke er bygget som gjør en god skole. Det gir inspirasjon å arbeide i vakre og funksjonelle omgivelser, men det er innholdet og kvaliteten på undervisningen vi tilbyr elevene, som skaper en god skole og bringer oss i retning av visjonen vår. "Å satse er ok, men å hoppe..." (Ill. med tillatelse fra Michael Schratz) Skolens ledelse brukte i startfasen tid på å trygge medarbeidere på å arbeide i en prøve og feile -kultur og ga aksept for at det er ok ikke alltid å lykkes når vi jobber uten fasit. Vi er stolte av å kunne si at vi har en dristighetskultur der vi støtter hverandre både når det går bra og når det ikke går fullt så bra. Dristighetskultur Aksept for prøve og feile -kultur Å trygge medarbeidere Å stå i kaos i utviklingsprosessene Å gi hverandre bekreftelser For å satse må alle vite hva vi satser på og hvorfor Sitatet If you tried something and did not succeed, you are far better off than if you tried nothing and succeeded beskriver et ideal hos oss. Det er kultur for å ta sats og kaste seg ut i det nye og ukjente. 16

17 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap Aksjonslæring og organisering i fokusgruppe I Pedagogisk forum har vi i perioder arbeidet med å dele lærere inn i faste aksjonslæringsgrupper. Gruppene har fungert som et reflekterende fellesskap der lærere reflekterer over en problemstilling fra praksisfeltet, setter utfordringen inn i nye rammer og bruker egen erfaring til å komme med forslag til konkrete løsninger. Dristighetskultur ja vel, men hvor stor er sjansen for å lykkes? (Ill. med tillatelse fra Michael Schratz) Den som eier problemstillingen, må aksjonere på utfordringen og prøve ut løsninger og rapportere tilbake til gruppen. Hos oss har aksjonslæring vært er en konstruktiv metode for å dele erfaringer og hente opp den gode praksis. Det er en god måte å finne løsninger gjennom andres briller når man ikke selv ser mulige løsninger. Slik lærer lærere av hverandre og unngår å stivne i gamle mønstre. Vi er opptatt av at ikke alle nødvendigvis skal gjøre eller mene noe om absolutt alt; det er bedre å arbeide med et tema eller en sak man brenner litt for. Derfor etablerte vi fokusgrupper der en gruppe lærere arbeider over en periode med noe de ønsker å forbedre eller komme i gang med. Etter en tid legger fokusgruppen frem sine konklusjoner for kollegiet, og det gis innspill for eventuelle endringer før fokus-området settes ut i live. Fokusgruppen eier temaet også med hensyn til oppfølging og evaluering. Alt vi gjør dreier seg om å finne den optimale balansen for å bevege oss mot en felles visjon. Alt er egentlig balanse Det å være skoleleder dreier seg om å finne en balanse mellom tålmodighet og utålmodighet. Det er viktig å være tålmodig, og erkjenne at ting tar tid mye lenger tid enn det du hadde håpet på. Å være den utålmodige pådriveren for utvikling er samtidig viktig for at gjennomføringen av vedtak faktisk skjer. Det er viktig å finne den gode balansen mellom hensynet til fellesskapet og selvstyre på basene. Det skal være høyt under taket og rom for at trinnene har en viss frihet til å styre det indre liv på basene, men det må ikke gå på tvers av lojaliteten og hensynet til helheten, felles visjon og ønsket om å fremstå som en enhet, ikke som tre skoler i skolen. Vi har et pragmatisk forhold til å balansere forholdet mellom kontinuitet og fornyelse. Vi tar vare på noe av de gode erfaringene fra skolen slik den var, samtidig som vi ser fremover og er med og fornyer både organisering og innhold i skolen. Nye idéer og innspill veies opp mot felles visjon for å se om vi går i den retningen vi ønsker. Det er egentlig en dans på line å finne den rette balansen mellom åpenhet og lukkethet, fleksibilitet og stabilitet, og frihet og kontroll. 17

18 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap Man kan ikke gjøre som man selv vil hos oss. Alle må forplikte seg på det som er bærende prinsipper og følge opp satsingsområder. Ledelsen kan ikke vente på at alle innspill skal ha en bottom-up -tilnærming. Lærere må akseptere at for å ha et visst trykk og tempo på utviklingsarbeidet, må man finne frem til en balanse mellom en top-down - og en bottom-up - tilnærming. Skolen på glasstaket et indre blikk Jeg kan undervise deg, men jeg kan ikke lære for deg er et mantra hos oss. Vi har hele tiden vært opptatt av læringsbegrepet; prøvd å definere hva læring er, hvordan elever lærer, hvordan personalet lærer og hvordan organisasjonen vår lærer. Læring er å gjøre noe du ikke vet det er å oppdage noe nytt, og det er å våge å møte det ukjente. Vi lærer i samhandling med andre, og vi som er pedagoger må trygge hverandre og elever på at det kan være vanskelig å møte det ukjente, men etter forvirring og kaos kommer fornyelse, og ikke minst viktig: Gleden ved å lære noe nytt. Vi må lære hvordan vi selv lærer før vi kan lede andres læring. Personalet har brukt tid på å lese aktuell litteratur om læring og delt den med hverandre. Vi har skolert oss i læringsstrategier og læringsstiler for å forstå hvordan vi skal gjøre kunnskap tilgjengelig for elevene våre. Alle har vi ulike mestringssoner, og vi trenger ulike støttestrukturer for å lykkes. Den kompetansen personalet har om læringsstiler, bruker vi til å forstå at det er ulike veier inn til hver enkelt. Derfor er det viktig å finne veier inn til den enkelte og sørge for å variere metoder når vi underviser slik at vi når frem til alle. Vi tror det er mulig å ha fokus både på den enkeltes læringspreferanser samtidig som det sosiale aspektet ved læring ivaretas. Personalets læringspreferanser er kartlagt nettopp for at vi skal kjenne oss selv og egne preferanser og forstå at vi lett tar utgangspunkt i hvordan vi selv lærer, når vi tilrettelegger for andre. Lærerne oppfordres til å dele sin kunnskap om læring med elevene og være tydelig på å få frem at undervisning og læring ikke er det samme. Vi forteller elevene at Du lærer ikke av det jeg sier. Men av det du tenker og gjør med det jeg sier derfor er det viktig med refleksjon og tid til å omdanne undervisning til læring blant annet i studieøktene på arbeidsplanen. Det er elevenes læring og utvikling som er målet for alt lærings- og utviklingsarbeid ved vår skole. Skolens ledelse ønsker at vi skal være et lærende fellesskap som utfordres, ser nye muligheter, og erkjenner at vi trenger å ha noen utenfra som evaluerer vår virksomhet. Da vi startet opp, var det viktig å komme med i et prosjekt som hadde forankring i forskermiljø som kunne følge oss og vurdere oss. Deltakelse i et internasjonalt prosjekt Leadership for Learning ga oss både en trygghet og en kreativ uro. Vi ble sett, intervjuet, evaluert og utfordret av forskere som fulgte oss i praksisfeltet. De ga oss oppfølging, innsikt, utfordringer og forståelse for egen organisasjonsutvikling og ikke minst tillit til at åpenhet til å invitere noen utenfra for å se oss og vurdere oss ble dagligdags hos oss. Deltakelse i prosjekt og oppmerksomhet rundt skolen og praksis har gitt oss mye positiv oppmerksomhet som gjør at vi er stolte av det vi får til på Bakkeløkka. Kanskje alle skoler burde være ekstra gode på et definert område og sørge for positiv oppmerksomhet som skaper begeistring og gir løft i hverdagen? Begeistring skaper læring og det er det som er oppdraget vårt. 18

19 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap Skolen på glasstaket et ytre blikk Når ILS ser på Bakkeløkka ungdomsskole, ser vi en skole som har utviklet en spennende tekning og praksis om hvordan mange læringsprosesser i skolen limes sammen til kollektiv læring i personalet. Dette kommer til uttrykk både i tittelen på presentasjonen Å veve en vev i fellesskap og gjennom måten mange læringsaktiviteter er organisert på i skolen. Enkelt sagt opplever vi at Bakkeløkka har et sterkt fokus på læring samtidig som de har utviklet strukturer på skolen som fremmer samarbeid. I tillegg har de utviklet et repertoar for læring og refleksjonsprosesser i form av aksjonslæring. Hvordan er relasjonene mellom den individuelle og kollektive læringen i en skole som i så stor grad vever en vev i fellesskap? Med dette spørsmålet som utgangspunkt er det interessant å låne briller av Boreham (2006) som understreker at kompetanse er et relasjonelt begrep. Å være kompetent, betyr for det andre, å være kompetent i en spesiell situasjon eller spesielle situasjoner. Det handler ikke minst om å bli anerkjent som kompetent av både elever og kolleger i de fellesskapene som man tilhører og deltar i. En slik anerkjennelse reflekterer samtidig hvilke verdier som er dominerende i fellesskapet på arbeidsplassen. Da blir det nærliggende å spørre hvilke muligheter og begrensninger representerer den kulturen som fargelegger fellesskapet? Likeledes, hvilke muligheter og begrensninger representerer de strukturene som er utviklet i organisasjonen? Det springende punktet når det gjelder kompetanse i en lærende skole, er nettopp relasjonen mellom organisasjon og individ. Når individene forhandler fram en felles forståelse av hva skolens oppdrag er og hvilke tiltak det da blir nødvendig å iverksette, skjer det i et møte med etablerte strukturer og kulturer som både kan åpne og lukke for hva som er mulig. Boreham (2006) har utviklet en modell som vi kan anvende som et analyseverktøy i denne sammenhengen. Figuren under antyder at vellykket utførelse av arbeidet er et resultat av felles konstruksjon av hva arbeidet handler om og en felles bestemmelse av hvordan arbeidet skal gjennomføres. KOMPETANSE I EN LÆRENDE ORGANISASJON INDIVIDER Oppfatter sin yrkesrolle som et bidrag til felles goder: De ønsker å nå organisasjonens mål De samarbeider, deler og bearbeider informasjon En felles konstruksjon og forståelse av det arbeidet som skal gjøres forhandles frem Enighet om hvordan arbeidet skal gjennomføres ORGANISASJONEN Bidrar med regler og ressurser: Strukturer, f.eks. teamorganisering, indikatorer, felles mål Kulturer, dvs normer for å dele informasjon på en åpen måte 19

20 3. Bakkeløkka ungdomsskole Å veve en vev i fellesskap Yrkeskompetanse utvikles på arbeidsplassen når enkeltindividene skaper mening ut av sine erfaringer gjennom å involvere seg i dialoger, identifisere kategorier og diskurser og bruker disse til å posisjonere seg og skape seg selv i påfølgende situasjoner. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot hvordan individer bidrar til hverandres kompetanseutvikling, deltar i en kontinuerlig konstruksjon og rekonstruksjon av praksis og gjennom det medvirker til at organisasjonen som helhet utvikler sin kompetanse. Det springende punktet når det gjelder kompetanse i en lærende organisasjon blir dermed relasjonen mellom organisasjonen og individet. Boreham refererer til Vygotsky når han diskuterer denne relasjonen nærmere. Han viser hvordan deltakelse i organisasjonslæring både ble muliggjort og hemmet av organisasjonens regler og ressurser. Samtidig kan aktørene påvirke både strukturer og kulturer. Utfordringer til Bakkeløkka Hvilke normer er det som preger kulturen, og hvordan etableres disse normene? Hvem har bidratt til utvikling av strukturen i organisasjonen, hvordan videreutvikles disse strukturene, og hvordan fattes avgjørelser? Hva er det i organisasjonen som fremmer dialogen? Hvordan følger skolen opp elevenes læringsresultater i de ulike fagene? Til ettertanke Bakkeløkka har et nytt og moderne skolebygg som gir mange pedagogiske muligheter. Hvor viktig er skolens fysiske utforming for skoleutvikling? Hvilke muligheter gir din skole? 20

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Vår visjon. Ole Vig videregående skole

Vår visjon. Ole Vig videregående skole Vår visjon Ole Vig videregående skole Vår visjon - Skape og dele, gløde og leve Vår visjon bygger på verdiene: Fellesskap - Nærhet ansatte og elever og likeverd - Tilpasset opplæring - Tverrfaglighet -

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET... Innhold Introduksjon..................................................... 13, Marit Storhaug og Ruth Sandal Arbeidsmåtene og tilpasset opplæring.............................. 14 Skolen som lærende organisasjon

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Teamet Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Ettertanke... Når i ditt arbeidsliv opplevde du å arbeide i en gruppe hvor alt fungerte? Hva var det som gjorde

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer