SPOR. KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 13. årgang

Transkript

1 SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 13. årgang 4 Alkoholbruk i svangerskapet 11 Helse Nord-satsing 20 Millers workshop i Tromsø 40 Unge & Rus nå også for videregående skole 48 Barnevernet i endring

2 Innhold SPOR 1/10 FOREBYGGING 4 Alkoholbruk i svangerskapet Fire av ti kvinner fortsetter å drikke noe alkohol etter at de er blitt gravide. 6 Kampanje: Et alkoholfritt svangerskap 8 Sunnere drikkevaner med Balance Nettbasert program skal hjelpe nordmenn til sunnere drikkevaner. 40 Langsiktig løp for Unge & Rus Unge & Rus nå også for videregående trinn. 42 Elevenes delaktighet er helt essensielt Brundalen vg skole har testet Unge & Rus. 43 Unge & Rus i ny drakt 44 Fritidsklubber og forebyggende arbeid Ungdom & fritid har gjennomført et prosjekt med utprøving av kompetansehevende tiltak for klubbledere i utvalgte fritidsklubber. 46 Systematikk og kvalifisering NOVA har evaluert Ungdom & Fritid sitt prosjekt. Ansvarlig utgiver: Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon Telefaks post@korusnord.no 42 HELSE NORD-SATSING 11 Faglig påfyll innen russektoren Helse Nord har bevilget en million kroner til kompetanseheving innen russektoren. 12 Oppfølging av Handlingsplan Rus 13 Fagråd etablert Helse Nord har etablert et eget Fagråd for tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). 14 Motivere til endring Tvil omkring endring er en del av vår natur. Slik er det også for de som søker behandling. 16 Kognitiv terapi; refleksjon og egne valg En kursrekke i kognitiv terapi har samlet rundt 250 deltagere i Alta, Tromsø og Bodø. BEHANDLING 20 Inspirert av Millers workshop Den anerkjente amerikanske psykologen Scott D. Miller har holdt workshop i Tromsø. 22 Prøver ut Millers teorier 23 Behøver å vekkes Seminaret med Scott D. Miller har inspirert. 24 Gir innsatte ny start etter soning Innsatte ved Rusmestringsenheten i Bodø Fengsel får med seg mange verktøy til ny start på livet. Redaksjonen: Virksomhetsleder Vegard A. Schancke (ansvarlig redaktør) Nestleder Marit Andreassen 20 Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) Seniorrådgiver Kari Fauchald (medredaktør) 26 Færingen utvider og åpner kvinnefløy Færingen Terapeutiske Samfunn i Tromsø øker kapasiteten fra 15 til 18 plasser. 29 Rusbehandling ny nettressurs Kommunetorget.no utvides med nytt menyvalg. 34 Hjelp i labyrinten Med hjelp av sin egen tillitsperson skal rusmiddelavhengige lettere oppnå IP. 36 Fortsatt i etableringsfasen Antall brukere i tillitspersonforsøket øker. 38 Tillitspersonforsøket er det bruk for! AKTUELT FRA FAGFELTET 30 Suksess for samhandling 280 har til nå gjennomført modul 1 i LØFT. 32 Levende veiviser til IP Etter mye arbeid og utallige kurs kan KoRus-Nord nå gi ny inspirasjon gjennom levende veiviser på kommunetorget.no. 39 Ny doktorgrad innen rusbehandling 48 Barnevernet i endring Studien «Det nye barnevernet» viser at økningen i antall familier som får hjelp i hovedsak knyttes til foreldre med relativt stort velferdsbehov. 51 Et spennende samarbeidsprosjekt Rana har deltatt i «Det nye barnevernet». 52 Skaper bedre tjenestetilbud Bodø har også deltatt i «Det nye barnevernet». 53 Ettervern for barnevernsbarn Selv om stadig flere får tilbud om ettervern, er det fremdeles ganske få som får tilbudet. 54 Selvskading og bruk av rusmidler Studier viser at selvskading er et økende problem. 56 Kort om nytt Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) Leder: Fra bekymring til handling TIDLIG INTERVENSJON PÅ RUSOMRÅDET er et pri oritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, og Helse direk to - ratet lanserte i fjor høst veilederen «Fra be kymring til handling». Veilederen gir konkrete råd til ansatte som er i posisjon til å se et begynnende rusproblem hos barn, ungdom og voksne. Helsedirektoratet har gitt kompetanse - sentrene innen rusfeltet i oppgave å implementere veilederen i norske kommuner. I Nord-Norge vil KoRus-Nord i samarbeid med blant annet fylkesmennene, kommuner, spesialisthelsetjenesten, rusforum og andre ak tu elle samarbeidspartnere søke å styrke og videreutvikle innsatsen for å forebygge pro - blemutvikling og redusere rusrelaterte skad - er. Satsingen vil omfatte alt fra kompe tan se - hevende tiltak, videreutvikling og opprettel - se av relevante sam arbeidsfora og konkrete prosjekt- og ut viklingsarbeid i utvalgte kommuner/etater. GRAVIDE ER EN AV MANGE MÅLGRUPPER for Tidlig intervensjon-satsingen. Forsknings - arbeidet til Astrid Alvik viser at fire av ti fortsetter å drikke noe alkohol etter at de ble gravide. Selv mindre mengder alkohol under svangerskapet gir økt sannsynlighet for lærevansker og psykiske problemer, og det fødes hvert år barn med alvorlige skader. Helse - direktoratet anbefaler sammen med sentrale forskningsmiljøer totalavhold for gravide noe det klare budskapet i informasjons - kampanjen «Alkoholfritt svangerskap» viser. Kunnskap om skader av alkoholbruk under svangerskapet er helt nødvendig for å unngå at gravide utsetter det ufødte barn for økt sannsynlighet for skader. At alkohol har skadelig effekt på fosteret er kunnskap av noe nyere dato. Det er ikke mer enn år siden gravide under svangerskapskontroll kunne høre at glass vin eller to av og til var helt ok. Vi står dermed overfor minst to store ut - fordringer; den ene er hvordan man på best mulig måte formidler denne kunnskapen til befolkningen generelt og fagfolk spesielt, slik at holdninger og praksis endres. Den andre handler om hvordan budskapet om totalavhold kan formidles uten å skape unødig frykt og «moralsk pekefinger-mentalitet». KORUS-NORD HÅPER MED SATSINGEN innenfor Tidlig intervensjon, å nå mange som til daglig arbeider med barn, unge og voksne. Det er et viktig mål at innsats overfor målgruppen kan settes i verk på et så tidlig tidspunkt som mulig, og dermed unngå unødig problem eller skader. Vi håper at dere hilser satsingen velkommen, og at vi sammen kan utvikle enda bedre tjenester for målgruppen. Kari Fauchald seniorrådgiver KoRus-Nord medredaktør SPOR

3 Astrid Alvik har i sin avhandling om alkoholbruk før, under og etter svangerskapet kommet frem til at fire av ti kvinner fortsetter å drikke noe alkohol etter at de er blitt gravide. Alkoholbruk i svangerskapet Fakta Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) Føtalt alkoholsyndrom (FAS) er karakterisert ved et spesielt utseende, (spesielt smale lepper og små øyespalter), veksthemming og forstyrrelser i sentralnervesystemet. Barna kan også ha andre medfødte misdannelser, som for eksempel hjertefeil. FAS er særlig assosiert med betydelig alkoholbruk i første tredjedel av svangerskapet. Føtale alkohol effekter (FAE) karakteriseres ved samme problemer med sentral - nervesystemet som ved FAS, men barna er uten medfødte misdannelser og har et normalt utseende. Tekst: Kari Fauchald Lege og forsker Astrid Alvik disputerte i 2007, og gjennom avhandlingen gjennomførte hun en undersøkelse om drikkevanene til Oslokvinner før, under og etter svangerskapet. I min studie fant jeg at en av fire kvinner drakk fem alkoholenheter eller mer minst en gang tidlig i graviditeten. Dersom man sam - men holder dette resultatet med studier som er gjennomført om alkoholskader på barn, betyr det at om lag en av fire barn har en forhøyet risiko for, for eksempel, lærevansker og psy - kiatriske lidelser, sier Alvik. ANBEFALER TOTALAVHOLD. De aller fleste kvinnene reduserte sitt forbruk av alkohol da de ble gravide, men fire av ti drakk fortsatt noe også etter at det ble klart at de var gravide. Seks av ti rapporterte at de hadde drukket fem glass eller mer minst én gang de siste månedene før svan - gerskapet, mens en av fire meldte at de hadde gjort det samme i løpet av de første seks ukene i svangerskapet. Kvinner i mitt utvalg fortalte at til tross for at de planla å bli gravide, så var det først etter at de visste de var gravide at de endret drikkevanene. Dette betyr at mange drakk alkohol i de første seks ukene av svangerskapet, og man - ge drakk fem alkoholenheter eller mer minst en gang. Mitt råd er; planlegger du å bli gravid, så bør du også slutte å drikke alkohol, sier Alvik. Tidligere har mange hatt en oppfatning om at det først og fremst er i det tidlige stadiet av svangerskapet at alkohol kan ha skadelig virkning på fosteret. Når det gjelder fare for misdannelser så er nok det riktig. Imidlertid er det slik at alkohol kan føre til hjerneskader gjen - nom hele svangerskapet. Flere er totalavhold - en de i første del av svangerskapet, men det er like skadelig å drikke alkohol i alle tre trimest - rene. Det betyr at man bør være totalavholden - de gjennom hele svangerskapet, fastslår Alvik. STUDIER VISER AT SELV MINDRE MENGDER ALKOHOL under svangerskapet gir økt sannsynlighet for lærevansker og psykiske problemer. Opp - merk somhetssvikt og hukommelsesproblemer er vanlig, men også rene lærevansker. Barna kan ha vanskeligheter både med forståelse av fagene og en generell språkforståelse. Særlig de siste årene har det blitt gjen nomført forsk ningsprosjekter der ny kunn skap om de skadelige virkningene av alkoholbruk har fremkommet. Det er en stor utford ring å gjøre disse forskningsresultatene kjent, veien fra forsknings resultater til generell kunnskap i befolkningen er ofte lang. I dette tilfelle er det vel også slik, at vi ikke helt vil ta inn dette budskapet, mener Alvik. I befolkningen generelt har det vært en stor endring i kvinners drikkemønster, der flere kvin ner drikker alkohol og vi drikker større kvanta enn tidligere. Når dette kommer samtidig som vi får kunnskap om at alkohol under svangerskapet kan være så skadelig, så er dette en bekymringsfull utvikling, understreker hun. IRREVERSIBLE SKADER. Stort alkoholforbruk under svangerskapet kan føre til store og vedvarende skader for barnet, som alvorlig hjerneskader og misdannelser. Dette er irreversible skader som barnet tar med seg gjennom hele livet. Studier om bruk av illegale rusmidler som heroin under graviditeten viser at barna ofte får alvorlige abstinenser, men i forhold til senskader ser det ikke ut til at de er så alvor lige som ved stort forbruk av alkohol under graviditeten. Ut fra det vi vet i dag ser det ut som at stort alkoholforbruk er mer skadelig for fosteret på lang sikt enn bruk av illegale rusmidler, sier Alvik. DRIKKEPRESS. Etter at jeg begynte å forske på dette feltet, har jeg fått en del direkte tilbakemeldinger fra kvinner som forteller at de har vært utsatt for drikkepress under graviditeten. Mange forteller at de har blitt latterliggjort fordi de har uttrykt et ønske om totalavhold gjen nom svangerskapet. Her tror jeg vi må hjelpe de gravide, og søke å få samme aksept for totalavhold ved graviditet som vi har fått for totalavhold ved bilkjøring. Helsedirektoratet fikk ved sist kampanje kritikk for å ha skremt gravide? Finnes det noen måte å unngå dette på? Dessverre tror jeg ikke det er mulig med en opplysningskampanje angående dette, der ingen gravide blir engstelige. Det jeg synes er viktig å understreke er at alkoholbruk gir en økt sannsynlighet for skader, og at de gravide får kunnskap om at alkohol er farligere enn vi tidligere har trodd, mener Alvik. I TILLEGG TIL OPPLYSNINGSKAMPANJER er det viktig at fagfolk får oppdatert kompetanse og kunnskap, og her er særlig jordmødre og leger en viktig målgruppe. Tidligere var ikke dette temaet en del av undervisningen, og noen steder mangler dette fremdeles. Når man skal gi råd til gravide er det viktig at disse er faglig godt fundert, og at vi som fagfolk tror på det vi skal formidle, avslutter Alvik. Bestill brosjyre Brosjyre om FASD kan lastes ned eller bestilles på: borgestadklinikken.no 4 SPOR 1 10 SPOR

4 Kampanje: Et alkoholfritt svangerskap Bestill brosjyrer Brosjyren «Den beste starten: Alkoholfritt svangerskap» kan lastes ned på: helsedirektoratet.no/gravid En undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet høsten 2009 viser at en av tre mener gravide kan drikke ett glass øl eller vin til middagen. Gjennom kampanjen «Et alkoholfritt svangerskap» ønsker Helsedirektoratet å nå ut til flere med informasjon om farer ved alkoholbruk i svangerskapet. Tekst: Kari Fauchald Foto: Terje Myller Hvert år fødes barn med lettere eller alvorlige skader som skyldes bruk av alkohol under svangerskapet. I tråd med regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, vil Helsedirekto - ratet sette fokus på anbefalingen om totalavhold for gravide. Det har skjedd gjennom en relansering av informasjonskampanjen «Alko - holfritt svangerskap». Målsettingen med kampanjen er at alle kvin - ner skal vite at alkohol kan ha en skadelig virkning på fosteret, og at de kjenner helsemyn dig - hetenes råd om totalavhold gjennom hele svangerskapet. Målgruppen er kvinner mel lom 18 og 40 år og helsepersonell. Jord mødre og leger har en viktig oppgave i å ha en samtale om alkoholbruk hos alle gravide, informere om alkoholens virkninger og motivere til avhold. Kampanjen har vært synlig i relevante fagtidsskrifter, magasiner som retter seg mot målgruppen, flere relevante nettsider, kinoreklame, de største riksavisene og via informasjon på dataskjermer på venteværelser, forteller avdelings direk tør i Helse direktoratet, Jens Gus - lund. I 2005 GJENNOMFØRTE EN EKSPERTGRUPPE nedsatt av Helsedirektoratet en gjen nomgang av relevant litteratur for å vurdere forebygging av ska der på grunn av alkoholbruk i svanger - skapet, samt utredning og be handling av slike skader. Ekspertgruppen mener forskningen er entydig, og oppsummerer følgende; Det finnes ingen sikre nedre grenser for inntak av alkohol i svangerskapet Selv små mengde alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barn Problemene varer livet ut Fosteret får samme promille som mor. Alkohol kan påvirke fosterets hjerne under hele svan - ger skapet. I motsetning til hva man trodde tidligere, er fosteret også utsatt i siste del av svan - gerskapet. Alkoholbruk i svangerskapet øker risikoen for at barnet blir født for tidlig. Alko - hol virker også inn på barnets vekst lengde, vekt og hodeomkrets kan være lavere ved fødselen og når barnet vokser opp. På bakgrunn av dette anbefaler ekspertgruppen at gravide bør være totalavholdende under graviditeten. Dersom gravide allerede har druk ket alkohol, bør hun stoppe dette for å minimalisere risiko. Det er et klart og tydelig budskap i denne kampanjen. Har dere fått noen negative reaksjoner på budskapet? Vi hadde noen reaksjoner fra helsepersonell med hensyn til henvendelser fra gravide som vurderte abort etter vår kampanje. Dette var ikke mange, men det er selvfølgelig alvorlig for dem det gjelder. Imidlertid fanget ikke evaluer in gen av kampanjen opp slike problemstillinger. Snarere gir den uttrykk for at kvinner i fertil alder i stor grad var godt fornøyd med kampanjen. 90 prosent synes det er bra at myndighetene informerer om dette og at informasjonen gjennom kampanjen er troverdig, forteller Guslund. Har dere gjort noen endringer i forhold til årets kampanje? Vi har det samme budskapet, men virkemidlene er dempet noe. Det er laget nytt materiell, og brosjyrene er tilgjengelig på flere språk. I tillegg har vi bedre informasjon på våre nettsider sier Guslund. Vet vi noe om drikkepress overfor gravide? Synnovate gjennomførte en befolkningsundersøkelse for oss i 2007, der det blant annet ble stilt spørsmål rundt alkohol og graviditet. 9 % av de kvinnelige respondentene svarte ja på spørsmål om de hadde opplevd drikkepress mens de var gravide. Svarene tydet på at presset var dobbelt så høyt i Oslo (15 %) som i landet for øvrig (6 %), avslutter Guslund. JENS GUSLUND: Evalueringen gir uttrykk for at kvinner i fertil alder i stor grad var godt fornøyd med kampanjen. Hele 90 % mente det er bra at myndighetene informerer om dette og at informasjonen er troverdig, sier Jens Guslund, avdelings direk tør i Helse direktoratet. 6 SPOR 1 10 SPOR

5 Sunnere drikkevaner med Balance på, sier Kjetil Frøyland. Erfaringene fra brukerne er positive. Balance er ikke preget av fokus på hvor elendig alkohol er, men at det er den overdrevne bruken som ikke er bra. En bruker som har testet programmet i flere måneder, gir følgende attest: Jeg er overbevist om at det fungerer, og det burde fungere på veldig mange andre områder, ikke bare drikking. Jeg har redusert alkoholkonsumet, og jeg er mindre trøtt enn før, sier brukeren. En annen bruker sier det slik: Balance er anonymt og har vært veldig greit tilpasset mine behov. Jeg sitter hjemme på kveldene og jobber med disse tingene. Det er på en måte meg og Balance, jeg slipper å stille på et møte nede i byen til spott og spe for alle. HURTIGSJEKK OG TILBAKEMELDING. Balance be - står av to deler, én internettbasert hurtigsjekk av alkoholvanene som tar noen minutter, og én opp følgingsdel som løper daglig i 56 Undersøkelser anslår at alkoholbruk blant ansatte årlig kan koste så mye som utrolige milliarder kroner! Men nå er det håp i sikte for arbeidstakere som vil redusere alkoholforbruket. Det frivillige, nettbaserte programmet Balance er et tilbud som skal hjelpe nordmenn til sunnere drikkevaner. Tekst: Gunnar Lund Foto: AKAN Illustrasjonsfoto: istock.com Programmet ble lansert på høstkonferanse til AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk i Oslo i fjor høst. HURTIGSJEKK AV ALKOHOLVANER. Balance er ikke et «avholdsprogram» som skal få norske arbeidstakere til å slutte å drikke, men et tilbud som skal hjelpe nordmenn til sunnere drikkevaner. Motivasjon, viljestyrke og humør er sen trale elementer i programmet. Vi ønsker ikke å løfte en moralsk pekefinger for å få folk til å slutte å drikke. Alkohol i sosiale jobbsettinger kan være positivt for ar - beidsmiljøet. Det vi ønsker er å tilby ansatte en hurtigsjekk av alkoholvanene, og samtidig gi de som har behov eller som ønsker det, hjelp til å justere vaner som kan være helseskadelige på sikt, sa direktør Kjetil Frøyland i AKAN under lanseringen, og la til at innholdet i Balance er lett tilgjengelig, morsomt og lære rikt. SKREDDERSYDDE LØP. Balance er laget av psykologer og eksperter på alkohol og alkoholvaner, og det er AKAN kompetansesenter som eier og tilbyr programmet til norsk arbeidsliv. Balance bygger på omfattende forskning om alkohol, atferdsendring og positiv psykologi. Programmet skreddersyr individuelle løp for hver enkelt bruker. Programmet bygger på kunnskap om de psykologiske prosesser som oppstår når man forsøker å endre seg, og det gir brukeren aktiv hjelp til å takle disse prosessene. Balance gir dessuten brukerne hjelp til å sette sunne person - lige mål, de får selv velge oppgaver og øvel ser de synes er gøy. Innholdet tilpasses brukernes egne grunner til å drikke, og forebygging av tilbakefall er basert på brukerens egne risikofaktorer, sier Frøyland. BYGGER OPP FORTROLIGHET. Balance et praktisk og fleksibelt internettbasert program. Det kan brukes både på jobb eller fra egen PC hjemme, dersom det er ønskelig. Og programmet tilpasses den enkelte basert på de svar som vedkommende gir på ulike spørsmål. Forskning viser at mange er mer ærlige over for digitale medier enn overfor andre mennesker. Fortrolighet bygges opp gjennom programmet, og deltakerne er på mange måter «i dialog med seg selv», sier Frøyland. POSITIVE ERFARINGER. Programmet er allerede testet ut i et pilotprosjekt, men brukererfaringen er naturlig nok begrenset. Vi kjører nå programmet i bedrifter, og er i dialog med mange flere. Så langt har vi ikke fått negative reaksjoner, selv om dette er en helt ny måte å tenke rusmiddelforebygging 8 SPOR 1 10 SPOR

6 BALANCE: Kjetil Frøyland karakteriserer programmet Balance som en revolusjon innen rusforebygging i Akan Arbeids - livets kompetansesenter for rusog avhengighetsproblematikk. Helse Nord-satsing Faglig påfyll innen russektoren Helse Nord har bevilget en million kroner til kompetanseheving innen russektoren. Pengene brukes nå i en satsing på blant annet to forskningsbaserte metoder: kognitiv terapi og motiverende intervju. Det er ikke tilfeldig at vi satser nettopp på disse metodene, sier rådgiver psykisk helse og rusbehandling, Aina Olsen, i Helse Nord. KoRus-Nord har fått i oppdrag av Helse Nord RHF å iverksette kompetansehevingstiltakene i alle tre fylker. Det innebærer alt fra å engasjere forelesere til den praktiske gjennomførin - gen. For å sikre at dette tilbudet kommer flest mulig ansatte i spesialist helsetjenesten til gode, blir det avholdt kursdager i henholdsvis Alta, Tromsø og Bodø. Så langt må vi si at denne satsingen er svært vellykket, sier Aina Olsen. Til samlingen for Motiverende Intervju i Tromsø var det hele 140 deltakere og i Alta over 100, noe vi er veldig godt fornøyd med. Det er færrest påmeldte i Bodø, rundt 30 stykker, noe som er overraskende få. Vi må finne ut om det er hensiktsmessig å dele Nordland fylke i to, slik at vi holder egne samlinger for Helgeland. Det er både langt og dyrt å reise fra for eksempel Sand nes - sjøen til Bodø, så vi lurer på om dette er år saken til at det ikke er flere påmeldte til samlingen i Bodø, sier Olsen. Tekst: Carina Kaljord Foto: Gunnar Lund AINA OLSEN: Når Handlings - plan Rus skal rulleres, vil kompe - tanseheving være ett av punktene som ligger høyt på prioriteringslista. Vi ønsker jo å ha best mulig kvalifisert personell og skal sikre god kvalitet på behandlingen, og dette er et bidrag til det, sier Aina Olsen i Helse Nord. Fakta Balance Balance er laget for bruk blant ansatte og ledere i norsk arbeidsliv. Balance tilbys virksomheter i norsk arbeidsliv i form av årsabonnement fra og med høsten Balance prøves samtidig ut blant studenter på norske universiteter og høyskoler. Bedriften starter opp med Balance ved å inngå en abonnementsavtale med AKAN kompetansesenter. Her genereres en internettlink som sendes bedriften. Kontaktperson i bedriften videresender linken til alle ansatte, og deretter går programmet av seg selv. AKAN er en ideell organisasjon og ønsker å tilby programmet så billig som mulig. Prisen på årsabonnementet beregnes ut fra antall ansatte i bedriften. Kilde: dager, og deretter mindre intensivt i ytterligere 10 måneder. Når hurtigsjekken er gjennomført får man en tilbakemelding på om alkoholvanene er trygge, eller om det kan være behov for å justere kursen. Brukerne velger selv om de øns ker å delta i oppfølgingsdelen og gjennom den få støtte til å justere alkoholvanene sine. En stor bedrift, med nesten 900 ansatte, brukte intranett til å introdusere Balance og fulgte deretter opp med mer informasjon. Res - ponsen var overveldende. Mer enn 50 prosent av de ansatte fullførte del 1, den internettbaserte hurtigsjekken av alkoholvaner. Hvem som går videre i programmet vet vi foreløping for lite om. Vi regner med at ca 10 prosent av arbeidstakerne i en bedrift kan ha nytte av del 2 oppfølging etter hurtigsjekken. På dette området skal det imidlertid settes i gang forskning for å få mer nyanserte svar. EN REVOLUSJON. Programmet Balance karakteriserer Kjetil Frøyland som en revolusjon i Akan, en helt ny måte å tenke forebygging på. En sjekk av alkoholvanene til ansatte i en bedrift bør i dagens samfunn være like naturlig som en legesjekk, og noe man gjør med jevne mellomrom. Deltakerne oppgir bare alder og kjønn, og kan ikke identifiseres. Bedriften får ikke vite hvem som har tatt testen og får selvfølgelig heller ikke se resultatene. Datatilsynet har gitt konsesjon for bruk av Balance. Alle data behandles konfidensielt og i tråd med norsk lov og regelverk i EU, sier Frøyland. Er det viktig at ledelsen i en bedrift er positiv til å introdusere Balance? Det er viktig at ledelsen informerer, engasjerer og tilpasser budskapet til egen organisasjon. Her handler det mye om å sette programmet inn i en helse- og livsstilstenkning, og gjøre egne ansatte bevisst på det gode liv med sunnere drikkevaner. Det skader heller ikke å prøve testen selv før man sender den ut, avslutter Frøyland. 10 SPOR 1 10 SPOR

7 AT HELSE NORD VALGTE Å SATSE PÅ kognitiv terapi og motiverende intervju er et resultat av en prosess som har pågått i samarbeid med fag - feltet, og en økende kjennskap til nettopp disse metodene. Forskningen viser at dette er virksom meto dikk, og fagfeltet var entydig på at det var disse metodene de ønsket seg, fordi det er disse som har vist seg å ha effekt. Fagfolkene våre vet at skal endring hos en klient oppnås, må viljen til endring komme fra klienten selv. Og begge disse metodene tar sikte på å øke folks motivasjon til endring. Det er også slik at både kognitiv terapi og motiverende intervju går godt sammen og fungerer godt også sammen med andre metoder, sier Olsen. Hva forventer Helse Nord å oppnå med denne satsingen? Å satse på kompetanseheving er en ved - varende prosess. Jeg er først og fremst veldig glad for at vi er kommet i gang med å gi et likt tilbud i hele landsdelen. Når Handlingsplan Rus skal rulleres, vil kompetanseheving være ett av punktene som ligger høyt på prioriteringslista. Vi ønsker jo å ha best mulig kvalifisert personell og skal sikre god kvalitet på behandlingen, og dette er et bidrag til det. Motiverende intervju er en metode mange bruker allerede. Vi håper vår satsing vil bidra til at det ut vikles et felles verktøy og et nettverk som igjen kan føre til at flere fagfolk får interesse for å skolere seg i metoden. Dermed får vi et mer standardisert tilbud. Når det gjelder kognitiv terapi, har denne metoden vært brukt i psykiatrien i mange år. Vi ser at den har bidratt til kortere behandlingstid og at flere får tilbud om behandling. At vi kan tilby behandlingsmetoder som virker, er en trygghet både for pasient og behandler, sier Aina Olsen. Helse Nord-satsing Fagråd etablert Helse Nord har etablert et eget Fagråd for tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). FAGRÅDET HAR FØLGENDE MEDLEMMER: Jan Norum, Helse Nord RHF Kjell Dalan, Helse Finnmark HF Ann-Heidi Nebb, UNN HF/KoRus-Nord Knut Østvik, UNN HF Konrad Kummernes, Helgelandssykehuset HF Vibeke Imøy, NLSH HF Aina Irene Olsen, Helse Nord RHF Reidar Høyfødt, UNN HF 2. Fagrådet ledes av fagdirektør. 3. Fagrådet gir råd om faglige og strategiske veivalg innen fagområdet TSB. 4.Med bakgrunn i aktuelle saker for fag - om rådet, og med utgangspunkt i nasjonale og regionale planer og vedtak, setter fagrådet relevante saker på dagsorden. 5. Fagrådet skal være overordnet og samlende for øvrige regional netteverk innen fag - området. 6. Fagrådene kan på forespørsel fra helsefore - takene kunne utrede saker som har interesse for HF-ene i regionen. Bestillingen går via fagdirektør. Oppfølging av Handlingsplan rus Planen «Riktig, nært og helhetlig Handlingsplan for tiltak mot rus middelmisbruk i Helse Nord » er ment å brukes som et styringsverktøy, og må derfor løpende oppdateres og debatteres. Planen må jevnlig rulleres. RULLERINGEN SKAL BESTÅ AV: «Utkvittering» av mål og tiltak Analyse av eventuelle avvik Gjennomgang av endringer i forutsetninger for driften Justering av de langsiktige mål og ambisjoner Beslutning om konkrete kortsiktige mål og tiltak Rulleringen av planen gjennomføres av plangruppen som har stått bak doku mentet. Helse Nord RHF står ansvarlig for å samle plangruppen. Det foreslås at hvert år i desember skal arbeidet ta til. I FAGRÅDET BLE DET FORESLÅTT å innkalle til en ut viklingskonferanse for tverrfaglig, spesialisert behandling (TSB), hvor blant annet brukerorganisasjonene og fagfeltet i Helse Nord møtes for å arbeide med utviklingen av TSB i nord. Konferansen skal arrangeres tidlig vinter På denne konferansen vil en oppdatert plan legges frem. Handlingsplanen kan lastes ned fra FAGRÅDET HAR FØLGENDE MANDAT: 1.Fagrådet skal være rådgivende for Helse Nord RHF, administrasjon og fagdirektør i spørsmål av faglig art, med relevans for be handlings - kjeder på tvers av foretaksgrener, og om oppgavefordeling mellom helsefore takene. DET ER VIKTIG AT ARBEIDET TIL FAGRÅDENE både for psykisk helsevern og TSB samordnes og koordineres. Det ble foreslått at fagrådet for psykisk helsevern oppnevner en representant som kan delta i Fagrådet TSB. En person fra Fagråd TSB, Knut Østvik og/eller Reidar Høyfødt deltar i møter til Fagråd Psykisk helsevern. TSB: Fagrådet for tverr faglig spesialisert behandling (TSB) er etablert. Her er fra det første møtet. Tekst: Carina Kaljord Foto: Jan Norum 12 SPOR 1 10 SPOR

8 Helse Nord-satsing VIRKSOM METODIKK: Stadig flere kjenner til at MI er svært egnet for å øke folks motivasjon til endring, og i tillegg er det mer og mer forskning som sier at dette er en virksom metodikk, sier psykologspesialist Ann Heidi Nebb ved KoRus-Nord. Motivere til endring Tvil omkring endring er en del av menneskets natur. Slik er det også for mennesker som søker behandling. Noen kommer overbevist om at noe må endres, andre kommer motvillig eller tvilende. Fakta Motiverende intervju Ann Heidi Nebb Psykologspesialist ved KoRus Nord Foreleser i kursrekken i Motiverende Intervju Prosjektleder for prosjektet Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). En undersøkelse av om rusbehandling gir resultater ved å systematisere erfaringer med evalueringsinstrumenter for allianse og resultatmål. Tekst og foto: Carina Kaljord Motiverende Intervju har fokus på å hjelpe mennesker med å få til endringer av ulike livsrelaterte problemer det være seg i behandling, rehabilitering eller for å øke deres involvering i ulike hjelpetiltak. Derfor er motiverende intervju svært anvendelig både for fysioterapeuten, legen og for rusbehandleren, forteller psykolog spesialist Ann Heidi Nebb ved KoRus- Nord. Nebb er foreleser på kursrekken som har vært avholdt i Tromsø, Bodø og Alta. NEBB HAR VÆRT OPPTATT AV METODEN SIDEN HUN hadde sin hovedpraksis som psykologistudent ved Stiftelsen Bergensklinikkene i 1995, der me - toden var sentral i behandlingen av rus mid del - avhengighet. Behandlingstilnærmingen har hun siden tatt med seg i sin kliniske virksomhet. Metoden er nyttig for mennesker som ønsker å redusere uhensiktsmessig atferd som for eksempel problematisk bruk av rusmidler eller ved gambling, men også der det er behov for å fremme hensiktsmessig helseatferd som trening, diett eller å overholde anbefalt medi - sinering. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp denne metoden vi ønsker å spre på ulike nivåer i Nord-Norge. Flere og flere kjenner nå til at metoden er svært egnet for å øke folks motivasjon til endring, og i tillegg er det mer og mer forskning som sier at dette er en virksom meto dikk, sier Nebb. Hun framhever også at MI er lett å tilpasse til andre aktive behandlingstilnærminger, og synes å styrke effekten av de metodene den kombineres med som for eksempel kognitiv atferdsterapi. MI GIR TERAPEUTENE REDSKAPER til å være der klienten er. Tom Barth ved Stiftelsen Bergens - klinikkene formulerte det slik: «Utgangs punk tet i MI er at det alltid finnes elementer av moti vasjon i et menneske, og at slike elementer kan styrkes gjennom empatisk samtale - metode.» Å se forandring som en prosess som er mulig å påvirke gjennom samtaler, er grunn - leggende innen metoden, forklarer Nebb. MI BLE FØRST BESKREVET SOM EN TILNÆRMING, eller nærmere bestemt en kort intervensjon til mennesker med moderate alkoholproblemer. Første artikkel om dette kom i Etter dette har en funnet stadig nye områder eller problemer der MI er nyttig. Per i dag finnes over 180 kontrollerte studier som gir holdepunkter for at MI er en effektiv tilnærming når en skal arbeide for å øke folks innstilling eller motivasjon til å gjøre endringer i livet. Dette kan være endringer som handler om avhengighet eller andre impulskontrollvansker. Derfor er det kanskje ikke tilfeldig at det slett ikke bare er rusbehandlere som kommer når KoRus-Nord inviterer til kompetanse heving i denne metoden: I Tromsø ble jeg for det første overrasket over det store antall deltakere, 140 stykker, jeg hadde ventet en tredjedel. I tillegg var det gledelig at deltakerne kom fra ulike profesjoner: Leger, sykepleiere og ergoterapeuter for å nevne noen. De representerte både bruker - organisasjoner, spesialisthelsetjeneste, kommunale helse- og sosialtjenester og private foretak. Det betyr at deltakerne er klar over at metoden kan brukes på et bredt spekter av områder, sier Nebb. En viktig fortsettelse av dette seminaret er at deltakerne fortsetter å lære MI gjennom sam taler med sine pasienter eller klienter, og gjennom refleksjon og diskusjon med kollegaer, avslutter hun. Motiverende intervju (MI) er en målrettet, klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring, samt bistå ved endringsprosesser Metoden vektlegger hvordan rådgiveren kan bidra til å øke muligheter for endring hos klienten. Motiverende Intervju bygger på rådgiverens forståelse av samtaleprosessen som veien til endring. Rådgiverens rolle er helt sentral: Rådgiveren har en samarbeidende stil og ser på seg selv som en likestilt samarbeidspartner Rådgiveren forsøker å lokke frem pasientens egne tanker og ideer om det aktuelle problemet og forandring av dette. Rådgiveren skal vise respekt for pasientens autonomi, pasientens rettigheter og selvbestemmelse. Den beste motivasjonen for endring finnes hos klienten selv Forståelse for at motivasjon er sammensatt og konfliktfull (ambivalens) 14 SPOR 1 10 SPOR

9 Helse Nord-satsing Kognitiv terapi refleksjon og egne valg Arne Repål en av landets fremste eksperter på kognitiv terapi har gjennomført tre kursrekker i kognitiv terapi. Kursene har samlet rundt 250 deltagere i Alta, Tromsø og Bodø. Her har kognitiv terapi som forståelsesmodell blitt presentert, og deltagerne har fått et innblikk i hvordan man kan anvende metoden overfor lidelser som angst, depresjon og rusmiddelavhengighet. Kognitiv terapi er en etterspurt terapiform både internasjonalt og i Norge. Det er en kunnskapsbasert metode hvor terapeut og pasient sammen utforsker indre tankemønstre og forestillingsbilder. Et viktig mål i terapien er at pasienten er utforskende og spørrende til sitt liv, sine tankemåter og sin egen indre samtale. KJERNEN I KOGNITIV TERAPI er at det er en sam - men heng mellom hendelser, tanker, følelser og atferd. Bevissthet innebærer evnen til å forestille seg hva som kan komme til å skje, eller tenke over opplevelser knyttet til fortid. Slik lærer vi av våre feil og forbereder oss på fremtidige ut - fordringer. Denne prosessen innebærer at vi hele tiden aktivt velger ut og tolker informasjon, og vårt indre bilde av oss selv og verden er ingen objektiv sannhet. Hva var din vei inn i kognitiv terapi? Da jeg etter hvert ble kjent med kognitiv terapi så opplevde jeg det som jordnært, man spilte med «åpne kort» overfor pasientene og det var noen gode metoder du kunne lære videre til pasienten. De elementene var viktig for meg, og kognitiv terapi er derfor en terapiform jeg kan føle meg hjemme i. Kognitiv terapi er rimelig konkret i anvisning av hvordan du skal jobbe med en problemstilling, og det er veldig nyttig hvis det er ting vi ikke har jobbet med før. Metoden er kanskje ikke alltid like enkel å bruke, men den er i alle fall enkel i forståelsesrammen, mener Arne Repål. Arne Repål Spesialist i klinisk psykologi, og fagdirektør ved Psykia - trien i Vestfold HF. Redaktør i Tidsskift for Kognitiv terapi og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Sammen med Torkil Berge har han skrevet bøkene «Den indre samtalen», «Trange rom og åpne plasser», «Lykketyvene» og «Håndbok i kognitiv terapi» (red). UTGANGSPUNKTET FOR TERAPIEN er at terapeut og klient sammen utforsker hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser negative reaksjoner. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene, med utgangspunkt i positive sider og ferdigheter klienten har som er blitt borte i alt det negative. Klienten prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, slik at en for eksempel kan mestre vans kelige situasjoner og dermed få høyere tanker om seg selv. De negative tankene en har om seg selv i dag kan ofte ha rot i tidligere opplevelser, og kognitiv terapi kan også bidra til ny forståelse av nederlag og vansker en har opplevd tidligere. Kognitiv terapi tar jo utgangspunkt i konkrete teknikker, men det kan se ut som at terapiformen i den senere tid har blitt mer fokusert på relasjoner, stemmer det? Jeg vil jo si at man alltid har vært opptatt av relasjoner og relasjonsbygging i kognitiv terapi. Men når man har utvidet området for bruken i forhold til sammensatt problematikk, har nok relasjonselementet blitt enda viktigere. Så det har blitt et økt fokus på relasjoner, men spør du terapeuter som jobber med kognitiv Tekst: Kari Fauchald og Mikael Aagaard Illustrasjon: istock.com 16 SPOR 1 10 SPOR

10 lite i grunn. Men det finnes en del studier som ser på effekten av kog nitiv terapi ved rusmiddelmisbruk og dobbeltdiagnoser, og disse viser rimelig gode resultater. Mange pasienter har komorbide tilstan d er de sliter med rus og kanskje angst og depresjoner. Kognitiv terapi vet vi har en god virkning i forhold til både angst og depre sjoner. Når man også kan benytte metoden i forhold til rusproblemer, så utgjør det en en hetlig tilnærming som kan anvendes, forteller Repål. Er kognitiv terapi like hensiktsmessig som metode overfor alle rusmisbrukere? Jeg tror ikke vi vet nok om det enda. Det er klart det er forskjell på å behandle en person med et mer avgrenset rusproblem som har sitt sosiale nettverk inntakt, enn en person med et tungt rusmisbruk. Møter du en rusmisbruker som begynte å ruse seg i årsalderen, og som aldri har vært i arbeidslivet, da må du jobbe mye bredere og du står overfor en helt annen utfordring enn dersom du møter en person med et mer begrenset problem. Kog ni tiv terapi kan da være med som en del av be handlingen, men man må også ta for seg prob lemer i forhold til arbeid, bolig, sosialt nettverk og andre forhold. Da må du gå utover den tradisjonelt snevre kognitive terapien, ved blant annet å jobbe med nettverk, ferdighetstrening og å oppsøke pasienten der pasienten er, fastslår Repål. formen i seg selv. Kjernen i kognitiv terapi er at pasienten selv må ville gjøre endringer, vi kan ikke tvinge noen, mener Repål. Det finnes anbefalinger for å benytte kognitiv terapi i sammenheng med motiverende in - ter vju. Hvordan utfyller disse terapiform ene hverandre? Slik jeg kjenner motiverende intervju er jo noe av kjernen at man skal møte pasienten der pasienten er. Man erkjenner at det er ulike stadier og ambivalens under behandlingsforløpet. Motiverende intervju handler mye om å stimulere til egen refleksjon, og hva som ligger til grunn for egne valg og avgjørelser. Det vil si å jobbe med tankemønstre, slik man også gjør i kognitiv terapi, forteller Repål. Det finnes en egen forening for kognitiv terapi, hvorfor en egen forening? Norsk forening for kognitiv terapi er blitt femten år nå. Grunnen til at den ble startet var at det på det tidspunktet var veldig få som drev med kognitiv terapi, og de følte et behov for å treffe andre som drev med kognitiv terapi, blant annet for å få faglig påfyll. Så dette er en forening som ble til på kjøkkenbenken hjemme hos noen få som var opptatt av kognitiv terapi. I dag har vi ca 1000 medlemmer, og vi er blant annet opptatt av kompetansespredning og å opprettholde kvalitet på kognitiv terapi. I tillegg til dette, får vi en sosial tilhørighet som legger vekt på tverrfaglighet, avslutter Repål. Mer informasjon I SAMME VERKTØYKASSE: Både kognitiv terapi, motiverende intervju og løsningsfokusert terapi kan plasseres i den sammen verktøykassen, mener Arne Repål, spesialist i klinisk psykologi. (Foto: Privat) terapi så vil de si at det alltid har vært der, mener Repål. KOGNITIV TERAPI ER EN PSYKOTERAPIFORM som etter hvert har blitt meget godt dokumentert gjennom empirisk forskning. Det er i dag en betydelig mengde studier innenfor internasjonal forskning som støtter effektiviteten av kognitiv terapi for flere former av psykiske lidel - ser. De beste behandlingsresultatene har tradisjonelt vært for angst og depresjonslidelser, men forskning viser også lovende behandlingsresultater for spiseforstyrrelser, samlivspro - b lemer, alkoholproblemer, personlighetsforstyrrelser og psykoser. OPPRINNELIG VAR KOGNITIV TERAPI UTVIKLET mot angst og depresjoner, men har etter hvert blitt benyttet i forhold til en rekke andre lidel - ser. Både kognitiv terapi, motiverende intervju og løsningsfokusert terapi kan plasseres i den sammen verktøykassen. Det er gjennomført lite forskning på effekt av terapi overfor rusmisbrukere, forbausende Hvilke utfordringer står man overfor når man skal benytte kognitiv terapi i rusbehandling? Når man står overfor pasienter som står utenfor arbeidslivet og gjerne også mangler nettverk, da kan ikke en enkeltstående terapeut sammen med pasienten være alene om å skape endring. Flere instanser og flere hjelpere må inn, og man må ta for seg hele behandlings - løpet. I tillegg tror jeg det innenfor kognitiv terapi og blant kognitive terapeuter er viktig å se på holdninger til rusmisbrukere det å ta pasientene på alvor i forhold til egne ønsker og forutsetninger. Det er en utfordring som kanskje er litt spesiell i forhold til rusmisbruk, men det går som sagt mer på holdninger enn terapi- Fakta Kognitiv terapi En form for psykoterapi, opprinnelig utviklet av den amerikanske psykiateren Aaron Beck. Grunntanken er at emosjoner og atferd i høy grad blir bestemt av hvordan mennesker strukturerer sin verden ved hjelp av tenkning. Ble opprinnelig utviklet for behandling av ulike psykiske lidelser som depresjon og angstlidelser, og har via en rekke studier vist god effekt. De beste behandlingsresultatene har tradisjonelt vært for angst og depresjonslidelser, men forskning viser også lovende resultater for spiseforstyrrelser, samlivsproblemer, alkoholproblemer, personlighetsforstyrrelser og psykoser. (Kilde: Wikipedia) 18 SPOR 1 10 SPOR

11 Inspirert av Millers workshop I Tromsø tok den anerkjente amerikanske psykologen Scott D. Miller deltakerne med på en intens og kritisk reise gjennom etablerte sannheter i psykisk helsevern. Alltid med samme underliggende spørsmål: What Works in Therapy? «Jeg har dårlige nyheter om vårt fagfelt 47 prosent av klientene våre dropper ut, kanskje med følgende argument: Jeg vil heller være mentalt syk en å prate med en terapeut» Tekst og foto: Gunnar Lund Miller jobber spesielt med «Klient og resultatstyrt praksis» (KOR), som handler om å sikre at den enkelte klient får størst mulig innflytelse på behandlingen sin. Stemningen blant de nærmere 130 deltakerne i konferansesalen på Rica Ishavshotell i Tromsø preges av forventing. Flippover med tusjer, videospiller, pc og prosjektør, ja til og med en god, gammeldags overheadprosjektor er på plass. Men ingen talerstol med prangende hotell-logo er å se. Scott D. Miller er i gang. På strømpelesten. I karakteristisk lett fremoverbøyd stil svever han på tå mellom publikum og scenen. Alltid energisk, alltid klar for en god kommentar og et spark til etablerte sannheter. Innimellom slår han over til svensk, ser på publikum og spør: Hänger ni med? Hmm Hänger ni med? Nesten alle bilder i powerpoint-presentasjonen innledes med overskriften: What Works in Therapy. Når elementer i foredraget trenger ekstra forklaring, småløper han med diagonal kurs fra midtgang til en flippover foran stol - radene. Ingen tenker lenger på talerstolen. Den vil være helt malplassert i Millers opplegg. GLOBETROTTER. Få om noen kan beskylde Miller for å være en kjedelig foreleser. Det er nok en viktig årsak til at han må kontaktes i særdeles god tid. Vi tok kontakt med Miller i mai 2008 med tanke på workshop høsten Nå, i januar 2010, har det endelig lyktes å få ham hit til Tromsø, sier psykolog Mikael M. Aagaard som har deltatt i planleggingen. Et raskt blikk på Scott D. Millers «Work- shop calendar» for 2010, kan ta pusten fra noen og enhver. Etter å ha avsluttet 2009 med work - shops i Australia og USA, besøkte han Tromsø januar. Når dette leses har han også vært i Mosjøen. I løpet av våren står Neder - land, Belgia, New Zealand, Sverige og Dan - mark for tur. Høsten ser like travel ut. I jet around the world. Siden 1995 har jeg besøkt og arrangert workshops i samtlige stater i USA, i tillegg til mange reiser utenlands. Europa, Australia og Asia. Slike møter med fagfolk fra ulike miljø og kulturer har gitt meg en unik erfaring. En erfaring som jeg daglig bruker og har stor nytte av i arbeidet mitt, sier Miller. ØNSKER Å INSPIRERE Du bruker vel 150 reisedager årlig til work - shops i mange land og kontinent. Hvorfor? Jeg ønsker for det første å inspirere og støtte de som jobber eller ønsker å jobbe innen fagfeltet vårt. De møter mange krav og utford rin ger, både i selve arbeidet med den enkelte klient og i miljøet de jobber i. Jeg prøver å in spire re terapeuter, og samtidig utfordre dem på hvordan de kan forbedre sin praksis med forholdsvis enkle virkemidler og likevel oppnå be tydelig bedre resultater, sier Miller, og legger til: På vårt fagfelt ligger vi an til en bronse - medalje innen olympiske leker i psykisk helsevern. Men vi klarer mer, og kan oppnå både sølv- og gullmedalje! Dere har store mulig - heter. I Norge blir mine teorier for øyeblikket praktisert i større grad enn i noe annet europeisk land, og det gleder meg, sier Miller. Hvorfor er Norge i front? Det skyldes at en rekke fremtredende fors - kere innen fagfeltet inspirerer andre i miljøet til å delta. Det ser vi nå resultater av på flere måter. For det første tar terapeuter kontakt og gir gode tilbakemeldinger generelt. For det andre er flere og flere konkret på hvilke områder der egen behandling kan bli bedre. Det synes jeg er både givende og inspirerende. I tillegg har vi nettstedet Center for Clini - cal Excellence.com, hvor nordmenn, svensker, dansker og representanter fra en del andre euro peiske land kommer sammen og ser på muligheter til bedre opplegg innen psykisk helsevern. Her kan de fritt diskutere brukermedvirkning bak «brannsikre vegger». KLIENTEN I FOKUS. Ifølge Scott D. Miller bærer psykisk helsevern på en forestilling om at hjelperne vet mer og ser bedre, mens klientens stemme skyves i bakgrunnen. Forskning forteller imidlertid at det er klienten som er den viktigste kilden til endring, og at effektiv be - handling derfor må vektlegge klientens kompetanse og erfaringer. Dette er tema som har vært diskutert i mange år, men helst i form av hensiktserklæringer. Reelt mottar rusmisbrukere stadig den behandlingstype som den enkelte institusjon og behandler kan. Miller er nokså kritisk til den fremherskende tendens i dag med å oppstille konkrete behandlingsmetoder til konkrete diagnostiske kategorier. Problemet er at man da utelukker pasienters mulighet til å ha innflytelse på behandlingen sin, sier Mikael Aagard, psykolog ved KoRus Nord. TRUE OR FALSE. Under seminaret la Miller fram omfattende dokumentasjon på at brukermedvirkning er veien å gå. Han innledet gjerne med spørsmål og påstander, for eksempel om hvilke faktorer som påvirker behandlingen. True or false? Rett eller galt? Hva mener dere? Ikke tenk som en terapeut, oppfordret Miller, og la til: Virker din behandling? Spør du deg selv om relasjonen til den eller de du behandler? Omfattende undersøkelser viser at det er liten forskjell på ulike behandlingsformer. Det er først og fremst relasjonen mellom klient og terapeut som gir resultater. Hvis du hjelper dine klienter, kommer de ikke tilbake for alltid. Hänger ni med? SPØRRESKJEMAER. Scott D. Miller har i sam - arbeid med kollegaer skapt to korte spørre - skjemaer som fylles ut på under to minutter. Det ene måler enkelt formulert fremdriften i behandlingen, om pasienten føler at det går bedre. Det andre måler hvordan den enkelte behandlingstime har vært: Føler pasienten at behandlingen passer for ham, og føler pasienten at terapeuten forstår og er interessert i det han sier. Disse skjemaene og opplegget rundt dem ble presentert på seminarets andre dag. Fakta Scott D. Miller Har gitt ut boken «Rus be - hand ling. En løsningsfokusert tilnærming» sammen med Insoo Kim Berg. Forfatter og medforfatter til flere bøker om virkningsfulle faktorer i terapi og ikke minst «Klient og resultatstyrt praksis» (KOR). I dag konsentrerer Miller sin virksomhet på to områder: Formidling av forskning som dokumenterer hvilke faktorer som bidrar til at end ring skjer i terapeutisk behandling. «Klient og resultatstyrt praksis», som handler om å sikre at den enkelte klient får størst mulig innflytelse på behandlingen sin. Seminaret er et samarbeid mellom KoRus-Nord og rusavdelingen ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN, og finansieres av KoRus-Nord. Deltakerne var ansatte ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og øvrige ansatte i spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester som jobber med endringsskap en - de arbeid innen for rus og psykisk helse. Les mer om Scott D. Miller på «Behandlingsplan. Har dere innført slike planer i Norge og Sverige? Ja vel, naturligvis Behandlingsplaner er ikke science men science fiction! Hänger ni med?» 20 SPOR 1 10 SPOR

12 Behøver å vekkes Tromsø: Seminaret med Scott D. Miller har virkelig inspirert oss. Det er helt greit å bli vekket på en slik måte, sier Mona Engström og Torill Nordberg som jobber ved Nordlandsklinikken. Nordlandsklinikken var representert med 11 deltakere på seminaret. Flere behandlingsinstitusjoner i Nord-Norge valgte å delta med mange ansatte, slik at hele fagmiljø kan inspireres til å tenke i nye baner. Vi har planlagt å sette i gang med opplegg basert på de ideer som Miller representerer, og vi ser på dette seminaret som en meget god start. Hvorfor skal vi ikke sette i gang? Entu si as men og presentasjonen til foreleseren er det i alle fall ikke noe å si på. Man sovner ikke når Miller står på podiet! Prøver ut Millers teorier INSPIRERT: Jeg tror at Scott D. Millers workshop her i Tromsø vil inspirere ansatte ved Ruspoliklinikken videre i arbeidet med å hjelpe våre klienter, sier Rose-Marie Lejon. Tekst og foto: Gunnar Lund Tromsø: Rus og spesialpsykiatrisk klinikk startet for vel et år siden et forprosjekt, basert på Scott D. Millers teorier om å gi den enkelte klient større innflytelse på egen behandling. Seksjonsleder Rose-Marie Lejon forteller at forprosjektet har involvert pasienter som startet behandling fra 1. januar Vi er nå midt inne i en evalueringsrunde. Den omfatter for det første hvordan man im - ple menterer et nytt behandlingsverktøy på en arbeidsplass som vår. I tillegg ser vi naturligvis på resultatene så langt, og måler om det vi gjør gir noen effekt. Resultater? Evalueringen er som sagt ikke avsluttet, men jeg tror at vi begynner å skimte noen linjer som kan lede oss videre til å tenke nytt og bli enda bedre terapeuter. Miller har etablert et verktøy som kan hjelpe oss videre, sier Lejon. TROR PÅ MILLERS TEORIER Hvordan er du fornøyd med Millers work - shop her i Tromsø? I forbindelse med forprosjektet har jeg lest mange av Scott D. Millers publikasjoner, men det er første gang jeg har fått anledning til å møte ham. Han er en fantastisk foreleser og minner mye om en programleder for et talk show. Men «bak showet» formidler han mange fornuftige tanker og teorier som jeg har stor tro på. Vi er mange fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk her på seminaret, og jeg tror bestemt at Millers workshop vil inspirere oss videre i arbeidet med å hjelpe våre klienter, sier Rose-Marie Lejon, og legger til: Når dette seminaret er ferdig skal jeg delta på et spesialopplegg her i Tromsø som Miller tilbyr terapeuter som har jobbet med og prøvd ut noen av hans teorier. RUSPOLIKLINIKKEN. Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord- Norge tilbyr avrusning, rusbehandling og psykiatrisk behandling for rusavhengige i Narvik og Tromsø. Sikkerhetspsykiatri og behandling av eldre med psykiske problemer tilbys i Tromsø. Klinikken har spesialisert kompetanse innen utredning og behandling av rusmiddelmisbruk og samtidighet av rus- og psykiatriproblematikk, sikkerhetspsykiatri og alderspsykiatri. Slike showpregede foredrag kan lett vippe over til å bli mer fakter enn innhold og fag. Klarte Miller denne ballansen? Ja, det vil vi si. Tross spissformuleringer, fleip, fakter og tendenser til skuespill, formidlet han hele tiden budskapet om klient- og resultatstyrt praksis. Mange konkrete eksempler, knyttet opp mot jobben vi daglig gjør, ga seminaret en ekstra dimensjon. Jo da, vi kjenner oss igjen, vi tåler godt at han fleiper litt med oss terapeuter, og vi opplever han heldigvis ikke som moraliserende. Det er greit å «bli vekket» på en slik måte. Det behøver vi! «Kampen mellom profesjoner kan sammenlignes med to katter som går rundt hverandre og freser Lær ikke meg noe, jeg har mer enn 20 års erfaring» FORNØYD: Torill Nordberg og Mona Engström fra Nordlands - klinikken. 22 SPOR 1 10 SPOR

13 Gir innsatte ny start Innsatte som soner ved Rusmestringsenheten i Bodø Fengsel får med seg mange verktøy til en ny start på livet sitt etter endt soning. Ett av verktøyene er et intensivt undervisningsprogram som går over fem uker. Programmet bygger på forskningsbaserte metoder basert på kognitiv terapi. Deltakerne i programmet er svært fornøyd, fordi de jobber konkret i forhold til ulike mestringsstrategier, sier seksjonsleder ved Rusmestringsenheten, Marte Helness. Tekst: Carina Kaljord Foto: Anne May Knudsen, Helse Nord Illustrasjonsfoto: istock.com Rusmestringsenheten ble etablert for snart to år siden, som den første av til sammen tre en - heter i landet. Formålet med enhetene er bedre rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere i fengsel, og at domfelte skal kunne kontrollerer sitt rusmisbruk bedre i fremtiden. Rusmestringsenhetene skal styrke tilbudet til innsatte rusmiddelavhengige som har behov for særlig tilrettelegging og behandling. Så mange som 60 prosent av innsatte i norske fengsel har et rusproblem. FIRE GRUNNPILARER. Da vi startet opp hadde vi ingen å spørre, det fantes få erfaringer. Det ble imidlertid gitt en del føringer for det fag lige innholdet fra Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Enheten bygger i hovedsak på fire grunnpilarer: Rusmestringsprogrammet som går over fem uker Miljøarbeid/miljøterapi Utredning og behandling hos psykolog Individuelt rettet tiltak i samarbeid med hjemkommunen. Rusmestringsenheten i fengselet har tilsatt to ruskonsulenter. I tillegg har Nordlands syke - huset fått midler til å tilsette psykologspesialist som skal jobbe ved Bodø fengsel. Rus kon su - lentene og psykologspesialisten vil sammen med de øvrige ansatte i fengselet danne et team. Hver enkelt innsatt vil få sitt team som skal jobbe sammen med dem om tilrettelegging og behandling. AT FENGSELET HAR EGEN PSYKOLOG er svært viktig for de innsatte. For flere av de innsatte er dette første gang de får tilbud om psykologhjelp. Lisa Bäckman, som psykologen heter, begynte i stillingen for ett år siden. Hun er en veldig viktig komponent i arbeidet. Fordelen med å virke som psykolog i fengselet er at de innsatte kommer til avtalene, de er ikke ruset og de er tilgjengelige og motiverte. Lisa har vært nødt til å av - grense arbeidsfeltet til å jobbe behandlingsrettet med fokus på rus. Det betyr at hun ikke går inn i tung psykiatri eller traumebehandling, forteller Helness. TETTERE OPPFØLGING. Rusmestringsenheten har ni plasser, og alle som har plass ved enheten får tilbud om rusmestringsprogrammet, dersom de har minimum 5 6 uker soningstid igjen. Fengselet har utdannet fire instruktører som er ansvarlig for undervisningen som foregår i gruppe, med fire innsatte i hver gruppe. Til sammen 12 innsatte har gjennomført programmet, mens fire holder på nå. Så langt ser dette veldig lovende ut. Hver enkelt innsatt får mye tettere oppfølging. Målet er jo å unngå tilbakefall både når det gjelder kriminalitet og rus. Det sier seg likevel selv at Rusmestringsenheten ikke er noen mirakelkur, men et viktig skritt på veien. HJEMKOMMUNEN ER NØKKEL På hvilken måte trekker fengselet hjemkommunen inn i arbeidet? Samarbeid med hjemkommunene er alfa og omega, fordi den innsatte skal jo hjem igjen og skal da ha både en plan, et nettverk og tilrettelegging for å fungere i samfunnet igjen. Indi vi - duell plan er et godt redskap for å forankre og systematisere arbeidet rundt den enkelte. Der - for er det viktig å ha tett kontakt med kommunen hele veien, enten via telestudio eller ved at kommunens representanter kommer hit på møte. Vi er også opptatt av å ha godt samarbeid med familie/pårørende. LIVSMESTRING. Bodø Fengsel har også en egen frigangsavdeling. Dette innebærer at den inn - satte kan jobbe eller gå på skole utenfor feng - s elet, samtidig som de soner. Innsatte i rus - mest ringsenheten får dermed mulighet til overføring til en mer åpen soningsform mot slutten av soningen slik at overgangen til samfunnet gjøres lettere. Å trene på vanlig livsmestring er et svært viktig tilbud for de innsatte, sier Helness. JUSTISDEPARTEMENTET SKAL sammen med Helseog omsorgsdepartementet foreta en evaluering av rusmestringesenhetene. Når og hvordan dette vil skje er ikke avklart. Det som imidlertid er klart, er at det plan - legges etablert totalt 15 rusmestringsenheter i norske fengsler innen RUSMESTRINGSENHETEN: Psykolog Lisa Bäckman (t.h.) arbeider sammen med ruskonsulent Ann Eli Søtorp, seksjonsleder Marte Helness og ruskonsulent/programinstruktør Rune Røbekk. Fakta Kriminalomsorgen De overordnede målene for Kriminalomsorgens russtrategi er å: 1. Motivere og tilrettelegge for at domfelte/varetektsinnsatte er rusfrie under straffegjennomføringen og har bedre kontroll med rusmiddelmisbruket sitt når dommen er gjennomført. 2. Gi en rask, tydelig og differensiert reaksjon på rusmiddelmisbruk under straffegjennomføringen. 3. Bedre den samlede organiseringen av ulike rustiltak og styrke forvaltningssamarbeidet. Kilde: 24 SPOR 1 10 SPOR

14 Færingen utvider og åpner egen kvinnefløy Færingen Terapeutiske Samfunn i Tromsø er den eneste langtidsinstitusjonen for rusmisbrukere i Region Nord. Kapasiteten øker nå i februar/mars fra 15 til 18 plasser, inkludert en egen kvinnefløy med 6 plasser. Tekst og foto: Gunnar Lund Færingen er i utgangspunktet etablert som et tilbud for tungt belastede rusmisbrukere. De fleste beboerne har relativt lange karrierer i rus miljøet, og har erfart mange av de person - lige og sosiale konsekvensene som rusbruk gir. Behandlingsopplegget er for kvinner og menn i aldersgruppen 18 til ca. 40 år. Opp leg get er frivillig. Modellen er preget av åpen og direkte kommunikasjon, med fokus på bevisstgjøring, mestring, selvrespekt og ansvarlighet. Færingen ble en del av spesialisthelsetjenesten og inngikk i Rusklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Jeg ville til Færingen for å få orden på livet mitt, men det har vært mange tøffe tak i løpet av elleve måneder på institusjon. Jeg har holdt ut, og ser nå resultatet av prosessen. Heldigvis, sier beboer Jimmy (32), mens han guider meg rundt på Færingen. ÅPNER EGEN KVINNEFLØY. Både Færingen og andre institusjoner for rusmisbrukere har flest menn som beboere. Fordelingen er svært ofte prosent. Ombyggingen startet før jul. Vi håper å øke kvinneandelen når kvinnefløyen med seks plasser åpner. Nå er det fem kvinner inne til behandling, sier seksjonsleder Rune Sloth Falck. Hvorfor egen kvinnefløy? Her må jeg presisere at dagens behandlingsmodell skal fortsette. Det betyr at opp - legget for personlig vekst og modning er likt for begge kjønn. De spiser sammen, har samme opp holdsrom og drar på turer sammen. Kvinne fløyen skal huse soveplasser. Det er fordi mange har vært utsatt for overgrep, og trenger den ekstra trygghet som en egen fløy gir, sier Falck. FLEST MENN Hvorfor er det flest mannlige beboere på Færingen? Det har nok flere årsaker. For det første er det flest mannlige rusmisbrukere i samfunnet. For det andre er kvinner nok mer ambivalente i forhold til å søke på institusjonsplass. Det kan ha med familie, barn og andre sosiale relasjoner å gjøre. Tap av daglig omsorg for barna føles tungt for mange. Situasjonen kan avklares ved at vi bidrar til å etablere et godt samarbeid med barnevernet og etablere gode besøksordninger, sier Falck. Han legger til at både for institusjonen og den enkelte beboer er det gunstig med en jevnere fordeling mellom kvinner og menn. Vi har erfaring for at menn på institusjon skjerper seg når kvinneandelen øker. Jeg er enig, gutteklubb-mentaliteten blir ikke like tydelig. Det er bra for miljøet, sier beboer Jimmy, som er til stede sammen med Rune Sloth Falck under hele intervjuet. BEBOERNES ANSVAR. Færingen Terapeutiske Sam funn ser på rusmisbruk som en tillært og uhensiktsmessig atferd og har en grunnleggen de tro på at endring er mulig. Man blir ikke kvitt avhengigheten, men lærer seg å leve med den. Behandlingsprogrammet går over ca ett år, bygger på behandlingsprinsipper fra Terapeu tisk Samfunn, og har en individuell tilnærming. Opp legget er mer faglig og mindre ideologisk styrt i dag enn på 1990-tallet. Vel halvparten av henvisningene hit skjer via fastlege. Individuelle behandlingsplaner er viktige elementer i opplegget. De styrer i stor grad hver dagen til vår beboere, sier Falck. I ARBEIDSSTRUKTUREN UTPRØVER BEBOERNE forskjellige roller både ved å være leder og å bli ledet. Gjennom dette oppøves ferdigheter og evner til både å ta og gi ansvar og oppgaver. Beboerne har ansvar for den praktiske driften og vedlikehold av Færingen. Vi har ansvar for rengjøring, vedlikehold utendørs, matlaging, budsjettansvar, bestilling av varer og lignende oppgaver som er knyttet til drift av huset. Som rusmisbruker tar man ofte livet som det kommer. Ansvar og struktur er derfor viktig når vi skal lære å planlegge livet vårt. For eksempel må skriftlige, individuelle ukeplaner utfylles og leveres to uker før de skal brukes, forteller Jimmy. Arbeidsoppgavene er organisert i tre arbeidsgrupper og er hierarkisk strukturert med arbeidsleder, assistent og mannskap. FÆRINGEN: Fra venstre rådgiver Tom A. Nelson, seksjonsleder Rune Sloth Falck, sykepleier Bente Simon sen, psykolog Anne Live Jacobsen og lege Reidar Høifødt. 26 SPOR 1 10 SPOR

15 FORNØYD: Jeg ville til Færingen for å få orden på livet mitt. Det har vært mange tøffe tak i løpet av elleve måneder på institusjon, men nå ser jeg lys i tunnelen, sier beboer Jimmy (32). Han er i høvedfasen og har et stort ansvar for driften av huset og oppfølging av de yngre beboerne. Rusbehandling ny nettressurs Nettressursen kommunetorget.no har de siste tre årene vært en viktig ressurs for kommunene i arbeidet med å planlegge og iverksette rusmiddelpolitiske handlings - planer. Nettstedet utvides nå med et nytt menyvalg; «Rusbehandling». ORDEN PÅ ØKONOMI. Alle rådgiverne som jobber på Færingen har et felles ansvar for beboere, i tillegg til ulike oppgaver som gruppeterapi, individuelle samtaler, turer og frilufts liv og administrative oppgaver som angår driften av bofellesskapet. I tillegg til stillinger fordelt på intern og ekstern, har Færingen stillinger for enhetsleder, økonomikonsulent, syke pleiekonsulent, psykolog og sekretær. Hvorfor er det behov for egen økonomikonsulent når Færingen er underlagt Rus kli nik - ken ved UNN? Mange beboerne har behov for råd om personlig økonomi når de kommer hit. Stor gjeld eller andre uavklarte økonomiske forhold kan bli en tilleggsbelastning som påvirker behandlingen negativt, sier lege Reidar Høifødt. I forbindelse med inntaket kartlegges søkers bakgrunn og motivasjon for behandling ved Færingen. Sentralt i denne samtalen er også søkers forhold til andre offentlige instanser, uavklarte dommer, forhold til barnevern, avrusning og annet som bør være avklart før søker kommer inn. Vi har i lengre tid fått tilbakemeldinger fra praksisfeltet og sett behov for god informasjon om rusbehandling. Vi er derfor godt fornøyd med å åpne menyvalget «Rusbehandling» i feb - ruar, sier psykolog og fagansvarlig for Rus - behandling Mikael Aagaard ved KoRus-Nord. Under menyvalget «Rusbehandling» tilbys en oversikt over og informasjon om hva aktuell forskning og klinisk ekspertise anbefaler i arbeidet med mennesker med avhengighetsproblematikk. Her kan de som jobber i direkte kontakt med rusmiddelavhengige finne informasjon om en rekke av de konkrete prob lemstillingene som man møter til daglig, forteller Aagaard. Individuell plan (IP): Alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosial - tjenester har rett til å få iverksatt en IP. Tvangsvedtak: Lovgivningen rommer i særlige tilfelle mulighet for iverksettelse av tvang overfor rusmisbrukere. Prosedyrer ved rørende de enkelte lovparagrafer og artikkel om etiske overveielser. Fakta Færingen Terapeutiske Samfunn Færingen Terapeutiske samfunn ligger i Tromsø og har til sammen 15 plasser. Våren 2010 øker kapasiteten til 18 plasser, inkludert en egen kvinnefløy med 6 plasser. Den første perioden bor beboerne i hovedhuset, på rom med plass for 2 4 senger. I tillegg bruker den gamle Hovedgården ved Åsgård, som er et oppusset herskapshus med to boenheter hver beregnet for tre beboere med enkeltrom og felles kjøkken, bad og stue. Hovedgården brukes de siste månedene av be hand lingen som treningsbolig og forberedelse til livet etter institusjonsoppholdet. Oppholdet ved Færingen Terapeutiske Samfunn er delt inn i fire faser. Skårungefasen I denne første fasen av behandlingsopplegget er det viktig at beboer får bli kjent med huset, strukturen og fellesskapet. Trygghet og omsorg er sentrale stikkord. For de fleste varer denne fasen 6 8 uker. Lottkarfasen I denne fasen får beboerne mer ansvar for seg selv og for fellesskapet. Beboer skal job - be aktivt med sine holdninger. Det gjelder forholdet til egen familie, nettverk og til sin egen historie. Denne fasen varer for de fleste 5 7 måneder. Høvedfasen I høvedfasen jobber beboerne bl.a. med å bygge opp nettverk og kontakter utenfor institusjonen, gjennom frivillig arbeid, skole, kurs m.v. Den enkelte beboer har også flere kortere og lengre permisjoner og utekvelder, slik at denne får muligheten til å bygge opp rusfrie kontakter utenfor Færingen. Fasen varer 3 4 måneder. Avmønstringsfasen I denne siste delen av behandlingsopplegget vektlegger en gradvis utflytting fra institusjonen og ut i ordinært samfunn. Beboer flytter da ut av selve hovedhuset, og over i egen avmønstringsbolig. Her bor denne i bofellesskap kun med folk fra sin egen fase. For de av beboerne som har behov for videre oppfølging, er det mulighet for å ta kontakt med psykolog/psykiater. Færingen kan også tilby en oppfølging/integrering, der dette er ønskelig. Beboerne bruker som regel ca. 6 måneder i denne fasen. Kilde: Færingen Terapeutiske Samfunn BLANT DE EMNER SOM VIL BLI BELYST ER: Behandlingsmetoder: Evidensbasert behand ling etterspørres i dag i stadig høyere grad. Under dette menyvalget presenteres en introduksjon til evidensbasert praksis, samt et knippe evidensbaserte behandlingsmetoder i tekst og video. I tillegg vil også en rekke overordnete prinsipper fellesfaktorer som har avgjørende betydning for behandlingsresultat bli presentert. Kartleggingsmetoder: Hvordan identifisere mulig misbruk og vurdere omfang? Fakta om avhengighet og rusmidler: Ulike forklaringsmodeller på hvorfor avhengighet utvikles og hvordan forståelsen av rusmisbruk har endret seg underveis. I tillegg til faktaopplysninger om virkninger av de enkelte rusmidler. LAR (legemiddel assistert rehabilitering): Ret ningslinjer og prosedyrer for tildeling av LAR til personer med opiatdominert rusmisbruk. HOVEDFOKUS PÅ MENYVALGET «RUSBEHANDLING» vil i første omgang være å presentere kunnskap om hvilke behandlingsmetoder det finnes forsk ningsmessig belegg for å anbefale. Dette er en naturlig følge av at kunnskapsbasert prak sis i dag får en stadig mer fremtredende plass. I tillegg vil det bli presentert forskning der fokus ikke er på spesifikke metoder, men på en rekke faktorer som deles på tvers av metodevalg. Vi gleder oss over å kunne åpne meny - valget, men vi vil selvfølgelig arbeide videre for å supplere og oppdatere tjenesten. Vi vil sette stor pris på tilbakemeldinger for videreutvikling av Rusbehandling, avslutter Aagaard. NYTT MENYVALG: Vi er godt fornøyd med å åpne menyvalget «Rusbehandling» i feb ruar, sier psykolog og fagansvarlig for Rus behandling, Mikael Aagaard ved KoRus-Nord. Tekst: Kari Fauchald Foto: Carina Kaljord 28 SPOR 1 10 SPOR

16 Suksess for samhandling 280 ansatte som arbeider med rusarbeid har til nå gjennomført modul 1 i Løsningsfokusert tilnærming (LØFT), 110 av disse er ansatt i Tromsø kommune. Fakta LØFT i Nord-Norge KoRus-Nord og Fylkes - mannen i Nordland, Troms og Finnmark står bak sats - ingen på LØFT i Nord- Norge. 280 personer har til nå deltatt på Modul 1 i LØFT, fordelt på 9 kurs fra Kara - sjok i nord til Sandnes sjøen i sør. Det er også tilbud om opplæring i modul 2, med samling i Sandnessjøen, Kirkenes og Tromsø. Våren 2010 starter modul 3 for de som er interessert i å fullføre hele opplæringen i metodikken. Tekst: Bente Evensen Foto: Kari Fauchald Rus og psykiatritjenesten i Tromsø kommune var på leting etter en metode de kunne sette i fokus i samhandlingen med brukerne, da LØFT kom som tilbud til rusfeltet i Nord- Norge høsten Avdelingsleder for sosialmedisinsk senter, SMS, Edith Fredriksen, var en av pådriverne for satsingen på LØFT. SMS er en avdeling under Rus- og psykiatritjenesten i kommunen. Jeg og flere andre i Rus- og psykiatritjenesten kjenner til LØFT-metodikken og mente dette er metoden som kan hjelpe den enkelte bruker til å finne løsningen på sitt problem, forteller Fredriksen. Etter drøftinger med ledelsen ble det bestemt at alle ansatte i Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune skulle bli kurset i LØFTmetodikken. LØFT BESTÅR AV 3 MODULER, der den første modulen gjennomføres over 2 samlinger à 3 og 2 dager. I tiden mellom samlingen skal deltakerne praktisere det de har lært på samlingene på egen arbeidsplass og formulere erfaringene skriftlig i 2 refleksjonsnotater. De ansatte ble delt i to grupper og kurset parallelt. På den måten kunne avdelingen opprettholde en forsvarlig drift samtidig som de fikk økt sin kompetanse. Alle ansatte har vært oppfordret til deltakelse, og de har hatt mulighet til å sette av tid i arbeidstiden til å gjøre refleksjonsnotater som inngår i opplæringen. Vi syns det er positivt at våre avdelinger kan bruke samme metodikk og dermed snakke samme språk med brukerne vi samarbeider om, sier Fredriksen. Gjennom å delta på samme kurs får vi en felles plattform og lærer hver - andre bedre å kjenne, noe som har styrket «vifølelsen» i Rus- og psykiatritjenesten. De an - satte har vist stor entusiasme under kursingen, og erfart at LØFT har vært en god måte å få oss til å reflektere over egen praksis. MEN SKOLERING I BRUK AV EN NY METODIKK fører nødvendigvis ikke til at man endrer praksis når man er tilbake på egen arbeidsplass, noe som Tromsø kommune har fått erfare. For å sikre at metoden tas i bruk i samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker har de derfor bestemt at LØFT settes som tema på de ukentlige teammøtene i avdelingen. Tanken er at de mellom hvert teammøte skal være bevisst på hva de skal ha i fokus og dele erfaringer når de møtes. Fredriksen oppfordrer sine medarbeidere til å ta en breefing på LØFT-spørsmålene i forberedelsene til sam - talene med brukerne, slik at de har den nye metoden friskt i minne under samtalene. YNGVE OLSEN, TEAMLEDER FOR LAR-TEAMET i Tromsø, er svært fornøyd med kommunens satsing på en felles metode som kan brukes, uavhengig av hvilken faglig bakgrunn ansatte i hjelpeapparatet har. Han mener at metoden kan brukes helhetlig, eller man kan bruke fragmenter av metoden. LØFT er et nytt verktøy i verktøykassa som vil sette brukerens ressurser og forventninger i fokus den skal løfte frem brukerens behov for endringer, sier Olsen engasjert. Olsen har selv vært gjennom skolering i bruk av LØFT, og bruker metodikken bevisst i møtet med brukerne. Han opplever at den positive ressursfokuseringen i metodikken er med på å skape gode relasjoner til brukerne, men at brukerne må bli vant til at samtalene fokuserer på løsninger fremfor problemer. I LAR MØTER HJELPEAPPARATET BÅDE brukere som er rusfrie og som er under rehabilitering, og brukere som fortsatt ruser seg. Olsen synes LØFT som metode egner seg best i samhandling med brukere som er rusfrie. Brukeren må selv delta i samtalen og klare å definere sine ressurser og forventninger til seg selv. LØFT er et instrument som krever at man stiller en type spørsmål som brukeren må være tilgjengelig for å kunne svare på, mener Olsen. Han sier videre at LØFT kanskje ikke er så godt egnet i samtaler med brukere som er påvirket av rusmidler, fordi de ofte ikke vil være i stand til å møte LØFT-fokuset. Metoden vil, i følge Olsen, hjelpe ansvarsgruppa å løfte frem brukerens mål og plasserer mer ansvar hos brukeren. Olsen er selv koordinator i ansvarsgrupper, og opplever at han kan bruke LØFT ganske tydelig i ansvarsgruppemøtene. LAR-TEAMET VIL FREMOVER LEGGE TIL RETTE FOR kollegiale veiledninger rundt metoden. Olsen har fått tilbakemeldinger fra de ansatte om at de har behov for tid til å utveksle erfaringer i bruk av metoden. De har derfor satt seg som mål å få til dette i slutten av hver uke slik at de kan styrke hverandre i teamet. FELLES LØFT: I Tromsø har alle ansatte i Rus- og psykiatritjenesten fått tilbud om å delta i LØFT-opplæringen, forteller Yngve Olsen og Edith Fredriksen. 30 SPOR 1 10 SPOR

17 Individuell Plan har de siste årene vært fremholdt som nøkkelen for vellykket rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Likevel er det få planverktøy som har vist seg så vanskelig å håndtere som nettopp Individuell Plan. Etter ti års arbeid og utallige kurs i stort sett hver eneste kommune i Nord-Norge, kan KoRus-Nord sitt team nå gi ny inspirasjon gjennom levende veiviser på kommunetorget.no. Tekst og foto: Carina Kaljord BAK LEVENDE VEIVISER IP STÅR Kari Hjertholm Danielsen, Pål Domben og Øystein Gravrok, som også er redaktør for kommunetorget.no. Jeg er nesten barnslig stolt over å kunne tilby denne levende veiviseren for IP. Dette er resultatet etter ti år med tilbakemeldinger og erfaringer fra svært mange nordnorske kommuner. Handlingen i filmen utspiller seg i en norsk storby, men temaene er gjenkjennbare uansett størrelse på kommunen, sier Gravrok. Resultatet er at vi nå utnytter potensialet i nettstedet gjennom grundig, pedagogisk opplæring med film som verktøy. KoRus-Nord står bak det faglige innhold i manus, i tillegg har vi brukt profesjonelle skuespillere og produsent som har bidratt til å gjøre språket enda mer tilgjengelig. FAGFOLKENE PÅ KORUS-NORD har jobbet mye med eksemplet som nå er klart, for å få det så virkelighetsnært som mulig. Planen er å lage flere levende veivisere for IP, med fokus på ulike brukergrupper. Den første filmen har fokus på en rusmiddelavhengig i 40-årene, godt kjent av hjelpeapparatet. Opp gjennom årene har det vært jobbet mye, men usystematisk, for å avhjelpe akutte situasjoner, som f.eks. å forhindre utkastelse, sørge for matpenger, sørge for medisiner og lignende. Målet med filmen er å vise en mer strukturert og systematisk måte å arbeide sammen med brukeren, der viktige behov for brukeren blir både hørt og ivaretatt. Hvorfor er det så vanskelig å komme i gang med en IP for rusmiddelavhengige? Jeg tror av og til at fagfolk i kommunene gjør dette vanskeligere enn det bør være, mener Gravrok. I alle de årene vi har jobbet med IP har vi identifisert noen problemstillinger som går igjen: Hvordan systematisere kunnskapen man har om vedkommende i en startfase? Hvordan få frem gode og ikke minst brukerens egne mål? En IP strander ofte på at målene ikke blir nådd, og da må man se på om dette er brukerens egne mål, og om det er realistiske mål. Hvordan tenker du en IP for en rusmiddelavhengig skiller seg fra en IP for andre brukergrupper? Overfor rusmiddelavhengige jobber en del fagfolk krisepreget og kortsiktig og har lite systematikk i arbeidet. Man kommer ikke så langt som til å starte opp en IP-prosess. Det viktigste når man jobber med rusmiddelavhengige, er at fagfolkene møter brukerens behov, når han eller hun er klar. For eksempel: Det er avtalt et møte i ansvarsgruppa, men bruker møter ikke opp. Hvorfor? Svaret kan være så banalt at vedkommende ikke hadde penger til buss. Det viktigste rådet fra oss er å hele tiden spørre brukeren om hva som skal til for at vedkommende skal klare å komme på an - svarsgruppemøte, skal møte opp på NAV, skal unngå å bli kastet ut fra boligen. Spør brukeren! Og sett små og realistiske mål! Mener du at hjelpeapparatet er for ambisiøse på brukerens vegne? Noen fagfolk er kanskje det. Men det er viktig med en mentalitetsendring hos fagfolk når det gjelder selve IP-arbeidet. Det vi håper å oppnå med filmen er å ufarliggjøre arbeidet, forenkle prosessen og identifisere noen hovedutfordringer. Ved å gjøre dette håper vi filmen kan gi ny inspirasjon til å fortsette med å lage gode individuelle planer. For ofte er det bare få justeringer som skal til før planarbeidet går greit. En IP kan jo for enkelte brukere vare et helt liv. Det hevdes av noen at brukere ikke vil ha IP, hva er din oppfatning? Både vår nære kontakt med brukerorganisasjoner som f.eks. RIO og MARBORG og gjennom brukerseminar vi har holdt, får vi tilbakemelding om at IP er både et fornuftig og nyttig verktøy. Men brukerne trenger god nok og tydelig nok informasjonen om hva IP faktisk er og på hvilken måte en plan er nyttig for dem. For igjen: Dette er brukerens plan, ikke hjelpeapparatet sin. Levende veiviser kan bidra til å gi både brukeren og koordinator en introduksjon til hvordan komme igang med gode planprosesser. Kommunetorget.no laget jo for om lag et halvt år siden en levende veiviser for utarbeidelsen av rusmiddelpolitisk handlingsplan i kommunen. Hvilke erfaringer sitter dere igjen med nå når dere skulle lage ny film? For det første er det veldig nyttig å ha gjort dette en gang tidligere, for all erfaring fra førs te produksjon tar vi selvsagt med oss. Og den første veiviseren blir brukt slik vi hadde håpet: Kommuner som enten skal i gang med rusmiddelpolitisk handlingsplan, eller som sliter med å få det til, samler ofte arbeidsgruppen og ser filmen sammen før de starter. Det er kjempenyttig, for dermed får alle i gruppen samme forståelse av hvilken prosess de nå går inn i. Håper du IP-filmen skal brukes på samme måte? Helt klart. Vi opplever ofte at det er ulike oppfatninger om hva en IP er, både når det gjelder kartlegging, brukermedvirkning, mål og innhold for øvrig. Dersom ansvarsgruppa startet IP-arbeidet med å se denne filmen sammen, ville det gi dem en felles plattform i utgangspunktet. Hvilke andre veivisere er det planer om? Vi skal nå i gang med å lage en veiviser om en gravid rusmiddelavhengig, og i tillegg vurderer vi å lage en veiviser om unge rusmiddelavhengige. Dermed kan vi tilby flere ulike veivisere innen IP for rusfeltet. FAGLIG INNHOLD: KoRus-Nord står bak det faglige innhold i manus, i tillegg har vi brukt profesjonelle skuespillere og produsent som har bidratt til å gjøre språket enda mer tilgjengelig, forteller Øystein Gravrok, Kari Hjertholm Danielsen og Pål Domben ved KoRus-Nord. 32 SPOR 1 10 SPOR

18 Hjelp i labyrinten Med egen tillitsperson skal rusmiddelavhengige få følge gjennom de kommunale labyrintene, og lettere oppnå Individuell Plan (IP). Tillitspersonforsøket skal bidra til at mennesker med rusproblemer får et mer tilgjengelig, helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud i kommunene, sier Jannicke Berg Leknes, seniorrådgiver ved avdeling rusmidler i Helsedirektoratet og prosjektansvarlig for forsøket. Et annet viktig formål med prosjektet er at flere skal få utarbeidet IP. DET VAR I FORBINDELSE MED LANSERING av Opp - trappingsplanen for rusfeltet at Helse direk to - ratet fikk i oppdrag å sette i gang forsøk med utprøving og utvikling av forskjellige mod eller for bruk av tillitspersoner for folk med rusproblemer. Prosjektet startet opp i 2008 og første evaluering foreligger nå. Hva skiller tillitspersonene fra ansvarsgruppe koordinatorene og NAV-losene, som til nå har hatt ansvaret for å hjelpe denne gruppa gjennom systemet? Det er ikke NAV-loser i alle kommuner eller på alle NAV-kontorer. Mange kommuner har dessuten valgt ikke å innlemme rustjenestene i NAV, svarer Leknes. Og hun understreker at tillitspersonen skal være noe annet enn en koordinator for IP eller leder av ansvarsgrupper. En tillitsperson kommer inn i prosessen mye tidligere. Den skal først og fremst hjelpe personen fram mot IP og til å få tilgang på andre tjenester brukeren har behov for og krav på. Mange steder er det vanskelig for rus mid - del avhengige å få utarbeidet IP og dermed få opprettet en koordinator og ansvarsgruppe, og å få dette arbeidet forankret i kommunen. Å bistå med dette er hovedoppgaven til tillitspersonen. Men det vil være mange som ønsker å ha tillitspersonen med seg videre som medlem eller koordinator av ansvarsgruppa når denne først er opprettet, fortsetter Leknes. BEGREPSFORVIRRING Hvor mange skal hver enkelt være tillits - person for? I utgangspunktet anbefaler vi ca ti, men det vil variere. Behovet for oppfølging vil være ulik for hver enkelt bruker, og variere gjennom ulike faser i den enkeltes liv. Dette er også opp til kommunene. Det viktigste er at tillitspersonen ikke har ansvar for flere brukere samtidig enn at han eller hun klarer å gi god oppfølging, forteller Leknes. Hun synes det er spennende ut ford ringer prosjektet fører med seg, og er åpen for at de må gjøre justeringer underveis hvis noe blir uklart. Det første de gjorde noe med var navnet. Fra departementets side ble prosjektet kalt «For - søk med koordinerende tillitsperson». For å gjøre begrepsforvirringen mindre, og for å signa lisere at dette er noe annet enn de allerede eksisterende koordinatorene, valgte direktoratet å kalle det Tillitspersonforsøket. 56 SØKNADER Hvordan er de 30 deltakerkommune valgt ut? Vi kunngjorde tilskuddsmidler til prosjektet som alle kommuner i Norge kunne søke på. Vi fikk 56 søknader til 30 plasser, svarer Lek - nes. Kommunene ble valgt ut i samarbeid med rusrådgiverne hos fylkesmennene, og plukket ut fra geografi der både store og små kommuner er med, og ulike modeller og metoder er representert. Foreløpig har sju av kommunene, Øksnes, Tromsø, Stryn, Steinkjer, Porsanger, Kristian - sand og det interkommunale prosjektet i Hedmark, inngått partnerskap med frivillige organisasjoner, noen av dem er brukerorganisasjoner. Disse sju kommunene har valgt ulike modeller for partnerskapet. Organisasjonene som er involvert er RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), Mental Helse, MARBORG (Medikamentassistert rehabiliterings brukerorganisasjon i nord) og A-Larm (bruker og pårørendeorganisasjon for rusavhengige i rehabilitering). KOMMUNAL DRIFT. Gjennom forsøksperioden legges det opp til en gradvis opptrapping av kommunenes egen finansiering. Visjonen er at Tillitspersonforsøket skal fortsette i fast kommunal drift etter forsøksperioden. Håpet er at dette er en modell som er så god at den er verd å videreføre. Og jeg håper samhandlingsreformen vil være et viktig bidrag for å få dette til, sier Jannicke Berg Leknes. Hun synes det er behov for dette forsøket. Særlig mener hun det er behov for å jobbe mer metodisk med tett oppfølging. Det er behov for mer helhet og sammenheng i tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige i mange kommuner. For oss i direktoratet er dette hovedformålet med satsingen, avslutter hun. Tekst: Sidsel Skotland Illustrasjonsfoto: istock.com 34 SPOR 1 10 SPOR

19 Fortsatt i etableringsfasen Tillitspersonforsøket er fortsatt i en etableringsfase mange steder. Det positive er at antall brukere øker, og i november var 316 brukere inne i forsøket. Dette går frem av den første delrapporten til Helsedirektoratet, utført av Rambøll Management Consulting. JANNICKE BERG LEKNES: Håpet er at dette er en modell som er så god at den er verd å videreføre. Og jeg håper samhandlingsreformen vil være et viktig bidrag for å få dette til, sier Jannicke Berg Leknes. Foto: Sølve Randal Tekst: Carina Kaljord Sammenligningen av nøkkeltall fra rapportering 1 og 2 viser at det har vært en betydelig utvikling i forsøket mellom mars og oktober 2009, i form av økning i totalt antall brukere, totalt antall årsverk og antall årsverk tillits - personer. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette i tiden fremover. Det sier seniorrådgiver Jannicke Berg Leknes i avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet. Bare omtrent en tredel av brukerne i forsøket har en IP. I det videre forløp anbefaler derfor Rambøll at prosjektene fokuserer på ytter lig - ere styrking av arbeidet med IP. En klar målsetting for forsøk med tillits - personer er å øke bruken av IP, både når det gjelder andel brukere som får IP og som et aktivt samhandlingsverktøy mellom bruker og tjenes te ytere. Rapporten fra Ram bøll peker på at her må det gjøres en jobb. Hva tenker Helse direktoratet om det? Retten til IP er lovfestet for de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det er ikke slik at Tillitspersonen skal gå inn og overta kommunens lovpålagte oppgaver. Men Tillitspersonen skal være en pådriver og brukerens advokat og skal hjelpe henne eller ham å få på plass en IP. Tillitspersonen skal minne kommunen om kommunens ansvar, og skal som veiviser og los finne frem til hvor ar - beidet med IP er forankret. Vi i direktoratet ser det slik at Tillitspersonen gjerne må bidra til å skape nye og enkle måter å jobbe med IP på i forhold til personer med rusmiddelproblemer. I rapporten heter det at en av barrierene for bruken av IP knyttes til at malene for IP er for komplekse, noe som kan virke avskrekkende på brukerne. Ja, og dersom Tillitspersonen kan bidra til å forenkle arbeidet med IP er dette helt flott. Og her viser vi gjerne til kommunetorget.no, der det finnes mange gode tips for hvordan en individuell plan kan gjøres så enkel som mulig. Nå finnes også en levende veiviser til IP, som rett og slett er korte filmsnutter med gode eksempler. Vi ønsker at kommunene som deltar i Tillitspersonsforsøket også skal være givere av gode eksempler inn mot kommunetorget.no, sier Berg Leknes. Det ser ut til at de fleste deltakerne hører til gruppen som består av de «tyngste brukerne». Er dette overraskende for direktoratet? Nei, det er ikke overraskende. Evaluer in - gen viser at de aller fleste brukerne kommer inn i tillitspersonforsøket etter en henvisning fra andre instanser. Det er ofte de «tyngste» brukerne med sammensatt problematikk som vurderes å ha størst behov for en koordinerende tillitsperson. Men det er også flere kommuner som jobber mot de yngste fra 18 til 25, og en del kommuner satser også på Tidlig Inter vensjon. Dessuten har prosjektet avdekket helt nye brukergrupper, som ikke har vært kjent for hjelpeapparatet «gamle» alkohol - ikere som ikke mottar noen form for hjelp eller medisinsk oppfølging i dag. Jeg mener at prosjektet har en unik mulighet til å fange opp nye grupper, fordi Tillitspersonene jobber mye opp søkende og er mye ute blant ulike brukergrupper, sier Berg Leknes. GJENNOMGANGEN AV TILLITSPERSONROLLEN synliggjør at denne tolkes svært ulikt fra kommune til kommune. Det er helt naturlig at et nytt prosjekt trenger tid for å definere sin rolle, organisering i kommunen og i den faglige rollen som tillitsperson, sier Berg Leknes. Tillits person ene ivaretar mange forskjellige oppgaver, har ulik organisatorisk forankring, og har ulike syn på spørsmål som grad av tilgjengelighet og i hvor stor grad de bør være på «parti med brukeren.» Utover disse spesifikke forholdene synliggjør også en analyse av data at det er ulike grader av «tydelighet» i forhold til hvordan tillitspersonrollen tolkes og i forhold til hva dette inne - bærer når det kommer til praksis. EN UTFORDRING LIGGER SÆRLIG I Å holde den nødvendige avstand til enkeltbrukere, samtidig som man arbeider for å opprette og opprettholde et tillitsforhold. Organisatorisk tilknytning og bruk av deltidsstillinger kan redusere handlingsrommet til en tillitsperson og begrense mulighetene for fokus på tillitspersonarbeidet. Blant annet kan det føre til at tillitsper - sonene i for stor grad opptas av andre arbeidsoppgaver, heter det i delrapporten. Fakta Tillitspersonforsøket Forsøket skal pågå fra Inngår i Opptrappings planen for rusfeltet ( ) 29 kommuner og en interkommunal sammenslutning deltar i forsøket. Forsøket blir følgeevaluert av Rambøll Management Consulting. Delrapport 1 er levert, delrapport 2 kommer høsten 2010 og sluttrapporten vil foreligge i Har nå 316 brukere, gjennomsnittlig 7 brukere per tillitsperson. Antall tillitspersoner utgjør 46,8 årsverk Ulik organisatorisk forankring Mindre enn halvparten av tillitspersonene mener at brukerne deres får dekket sine behov for både bolig/boligoppfølging og inntektssikring. Disse kan i stor grad forstås som grunnleggende behov som vil ha stor innvirkning på den enkelte brukers livssituasjon og -kvalitet. I RAPPORTERINGEN ER TILLITSPERSONENE kritiske til hvordan brukernes behov for oppfølging fra psykisk helse, spesialisthelsetjeneste og hjemmebaserte tjenester blir dekket. Det er et stort fokus i forsøkskommunene på å fange opp brukere som ikke får den hjelpen de har behov for fra andre instanser. DELRAPPORT 2, SOM KOMMER HØSTEN 2010, vil gå nærmere inn på temaer knyttet til: Tillitspersonenes oppgaver og roller Kompetanseutvikling Sentral og regional styring av forsøket Rettsikkerhet I tillegg vil også brukerperspektivet inngå som et viktig tema i rapporten. Sluttrapport for følgeevalueringen vil foreligge ved slutten av Fikk 23 mill. kroner i 2008 og 23 mill. kroner for 2009, som skal dekke: Tilskudd til deltakende kommuner, Evaluering av forsøket, Prosjektadministrasjon Kompetanseutviklings tiltak og samlinger/ konferanser for deltak ende kommuner og samarbeids partnere Målsettingene Utvikle og ta i bruk metoder som er faglig forankret og brukernære Fremme økt sosial inkludering og livsmestring for den enkelte Styrke brukernes medvirkning og innflytelse på individ- og systemnivå Bidra til at brukerne får et tjenestetilbud som er tilgjengelig, helhetlig, sam menhengende og individuelt tilpasset Øke bruken av IP, både andel brukere som får IP og som et aktivt samhandlingsverk - tøy mel lom bruker og tjeneste yter(e) Styrke samhandling og samordning mellom tjenesteytere Målgruppen Målgruppen er personer som er i ferd med å utvikle, har utviklet eller er på vei ut av rus - middelavhengighet og som har behov for koordinerte tjenester. 36 SPOR 1 10 SPOR

20 Tillitspersonforsøket er noe helt annet enn det som har vært satt i gang tidligere. Dette er det absolutt bruk for! sier leder i Rio Nord (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), Ragnar Moan. Han sitter i styringsgruppa til forsøket både i Øksnes og Tromsø. Ny doktorgrad innen rusbehandling Trond Nergaard Bjerke forsvarte den 14. januar avhandlingen «Opplevd tilstedeværelse: potensialer ved bruk av IKT i rusbehandling» for Ph.D.-graden ved Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning. Bjerke fullførte i 2002 hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Tromsø med hovedopp - gaven: «Rus som eksistensielt slankemiddel: et identitetsprosjekt i det moderne samfunn». Tekst: Sidsel Skotland Dette er det bruk for! Tillitspersonene hjelper folk gjennom et tung rodd system i Øksnes og Tromsø og her fungerer det bra, mener Ragnar Moan. Bare sju av 30 kommuner har inngått partnerskap med organisasjoner i dette prosjektet. Hva tenker du om det? Det er helt ok. Dette er et forsøk. Det er viktig å prøve ut mange måter å gjøre det på, mener Moan, men understreker at brukerorganisasjonene har mye å tilføre. Skal han tippe tror han at når dette engang får sin endelige form, vil brukerorganisasjoner være involvert. IKKE KOMMUNALE. Det er flere forskjeller i måten å organisere forsøket på enn involvering av organisasjoner. For eksempel har de i Øks nes kommune forankret tillitspersonenes an settelsesforhold utenfor det kommunale systemet. Det kan være et problem når en tillits - person skal være pådriver og vaktbikkje for en bruker, at motparten samtidig er arbeidsgiver. Hvor fri er tillitspersonen, da? spør Moan. Ved å organisere forsøket som i Øksnes slipper de denne lojalitetskonflikten. SATS PÅ KOMMUNENE. Moan er veldig fornøyd med at Opptrappingsplanen fører til at noe skjer, men venter på en større satsing så kommunene kan bygge opp noe fast. Det meste på rusfronten er basert på prosjekter og forsøk. Dette er vanskelig å følge opp i etterkant på de eksisterende kommunale budsjettene. Flere kommuner lar være å søke mid ler til denne type prosjekter fordi de vet at de ikke vil kunne følge opp etter prosjekt - perio den, avslutter Ragnar Moan. ETTER HOVEDFAG FORTSATTE BJERKE SIN FORSKNING ved Nasjonalt senter for telemedisin ved Uni - versitetssykehuset Nord-Norge (UNN) der han så på oppfølging av brukere med dobbeltdiagnose innen rus og psykiatri i hjemkommunen etter behandling, ved hjelp av SMS. Denne forskningen indikerte stort potensial for å ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i form av at brukerne opplevde sosial støtte, samt en mer tilgjengelig og helhetlig oppfølging. Resultatene fra denne studien ble publisert i Brukerperspektivet har vært sentralt for Bjerke, og han ble utfordret av doktorgrads - komiteen på dette i form av den oppgitte prøveforelesningstittelen: «Erfaringsbasert og profesjonell kunnskap som ulike tilnærminger i rusbehandling». SMS-ARTIKKELEN ER ÉN AV TOTALT FIRE som inngår i Ph.D.-avhandlingen. Hovedsaklig har Bjerke i doktorgradsprosjektet sett på selvhjelpsgrupper på Internett. Gjennom ett års deltagende observasjon i to internasjonale AA grupper, fant Bjerke at mange av brukerne fore trakk å kunne kombinere ansikt-til-ansiktgrupper med nettbaserte, og at Internett representerer en mulighet til å skreddersy sitt eget tilfriskningsopplegg. Til sammen peker Bjerke sitt doktorgrads - arbeid både på behovet for å tenke nytt i en rehabiliteringsfase og på at IKT kan gi oss nye verktøy for oppfølging og sosial støtte. Disse er tilgjengelige uavhengig av tid og sted og på brukerens premisser. Han presenterer også nye teoretiske innfallsvinkler til temaet. TROND NERGAARD BJERKE (43) er ansatt i 50 % stilling som seniorrådgiver ved KoRus-Nord og 50 % som forskningsleder ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk. TROND NERGAARD BJERKE har i sitt doktorgradsprosjekt hovedsaklig sett på selvhjelpsgrupper på Internett. Tekst: Silje C. Wangberg Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST 38 SPOR 1 10 SPOR