Nr Magasinet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 1997. Magasinet"

Transkript

1 Nr Magasinet

2 Leder/ Innhold Konsernsjefens Limtregruppen Kommentar Premiert for miljø i praksis Hva gjør en gulvprodusent og en marketingsjef for å få byfolk til å kjøpe heltre furugulv når man skal rehabilitere leiligheten sin i åttende etasje? Forklarer hvor miljøvennlig det er? Det også. Men først tenker man praktisk: Hvordan skal man egentlig få med seg lengder på fire-fem meter gjennom byer, inn i bygårder og til slutt opp i leiligheter via trange trappeoppganger? Konklusjon: Vi må finne nye løsninger. Og løsningen er et nytt produkt. Det nye «kortgulvet» fra Moelven Treinteriør med fast lengde på 2,05 meter er ikke bare mulig å få inn i bilen. Du kan ta det med deg på trikken, T-banen - og inn i heisen om nødvendig. «Veldig spennende, genialt, fremtidsrettet», lyder reaksjonene fra kunder. For produktet har en viktig dimensjon til: Pappemballasjen - produsert av Nordpapp - nådde i november helt til topps i en internasjonal konkurranse. Juryen i «the World Packing Organisation» ble imponert over at emballasjen også kan brukes som underlag ved legging av tregulvet. På den måten har man også svar på en av fremtidens store utfordringer: Hvordan skal vi håndtere all emballasjen vi pakker inn alt mulig med? Dette er et eksempel på hva vi i Moelven mener med «miljø i praksis». Et annet eksempel på det er Moelven Dalaträ AB i Mockfjärd i Sverige. Selskapet har tidligere gått i front med sertifiseringer. Nå har sagbruket - som det første i Sverige - både fått sin ISO sertifisering, og i tillegg blitt EMAS-registrert. Som et internasjonalt miljøgodkjent selskap har Moelven Dalaträ AB, både sikret seg et konkurransefortrinn, samtidig som man tar miljøet på alvor. Men det mest spennende denne høsten, er likevel Moelvens overtakelse av to selskaper i det svenske Westwood-konsernet. Både i Säffle i Sverige og i Hurdal i Akershus fylke vaier det nå Moelven-vimpler på flaggstengene. Innenfor forretningsområdet Moelven Bygg har vi ikke bare fått to nye «brikker» på organisasjonskartet. Vi har fått nye kolleger. Det er vår felles oppgave i Moelven å ta godt imot de ansatte i Moelven Byggsystem AB og Moelven Byggsystem AS. «För dom anstälda var det här en mycket god nyhet», sier tillitsvalgt for de produksjonsansatte, Anders Johansson i Säffle om eierskiftet. Sånt forplikter. Oddvar Hemsøe Konsernsjefens kommentar 3 ISO sertifisert og EMAS registrert 4 5 Skreddersøm fra Moelven Dalaträ 6 Kjøp av Westwood Byggsystem 7 Eurowand innreder for Ericsson-konsernet 8 10 Glede i Säffle 11 Limtre bedre enn stål Trondheim i støtet 15 Hvordan bli bedre Bedre kundeoppfølging 18 En viss spenning i Hurdal 19 «Kulturkollisjon på Eidsvoll Et nytt gulvprodukt 23 Stor kampvilje på Øresø Luga-prosjekt i mål Elektronisk nettverk 31 Ny base for el-oppdrag «Ostehøvelmaskinprodusenten» 34 Branntrygt fra Moelven FireGuard 35 Historikk Felles glede/konsern-nytt 38 Selskapsadresser 39 Redaktør: Informasjonssjef Oddvar Hemsøe. Tekst: Oddvar Hemsøe. Fotos: Oddvar Hemsøe, Egil Bjerke og HA-foto. Layout/Design: Moelven Service AS, Reklameavdelingen. Trykk: HBO Haugesund Bok & Offset AS Forsidebilde: Morten Brun. Redaksjonen avsluttet: Moelv, den 28. november Vårt beste år på lenge Nittiårene er brytningstid for industribedrifter over hele Europa. Tradisjonell industri i den form vi kjenner våre industrivirksomheter representerer stadig færre arbeidsplasser. Verdiskapningen opprettholdes gjennom investeringer og rasjonaliseringer. Oppkjøp, sammenslutninger, fusjoner, utsalg og avviklinger hører til dagsorden. Det synes som om flere modne bransjer er avhengig av større enheter som sikter mot markedsmakt for å overleve med en rimelig grad av fortjeneste. Vi forsøkte å finne en løsning sammen med Norske Skog Plater og Trelast. Noen av våre aksjonærer har reagert negativt på at vi ikke gjennomførte fusjonen. Vår vurdering var og er at inntjeningspotensialet ikke stod i forhold til verdien som var satt på de selskapene som skulle innfusjoneres. Kapital er tilgjengelig for gode prosjekter også innenfor tradisjonell industri, men bare dersom man forespeiler forandringer. De nye næringer er i alle sammenheng mer ekspansive og får større oppmerksomhet. De verdsettes på forventninger i større grad enn resultater. I våre modne markeder med relativt sett høy levestandard og mye fritid, er privatmarkedet stadig en viktigere del av næringskjeden for de som vil hevde seg i utviklingen og tjene penger. Samtidig vet vi at fundamentet i velstandssamfunnet fortsatt må baseres på at det skapes verdier i mer tradisjonell forstand. Utfordringen for oss i basisindustrien er å utnytte potensialene i det nye samfunnet med moderne IT-teknologi samtidig som vi forbedrer oss i eksisterende virksomheter. Moelven har hatt et godt år, kan hende det beste i vår historie. Samtidig ser vi at behovet for endring for å delta i den moderne samfunnsutviklingen er sterkere enn noen gang. Konkurransen øker for hvert år. Det er fristende å forsøke å ta del i en eventyrlig vekst vi har sett eksempler på i Asia. Vi har også sett i den senere tid at grunnmuren ikke har tålt tyngden av overbygget i flere av de nye vekstområdene. Vi har sett at Japan bruker skandinaviske leverandører som saldering i en strategi vi knapt forstår. Samtidig er det flere muligheter enn noen gang tidligere for de som er gode innenfor sin bransje. Vi tror Moelvens strategi mot Russland er riktig, den krever langsiktighet og er vanskelig tilgjengelig, men det er Europas største marked og innenfor vår rekkevidde geografisk og kulturelt. Vi må utvikle Moelven på kundenes premisser. Om få måneder er alle Moelvens selskaper og kontorer knyttet sammen gjennom Internett og Intranett, og vi kan tilby våre kunder en kontinuerlig nærhet som tjener begge parter. Utveksling av teknisk underlag, spesifikasjoner, tegninger og annen viktig informasjon, skjer uten tidsforsinkelse og med høy kvalitet. Alle våre datterselskaper kan til enhver tid søke informasjon i felles databaser for alle relevante spørsmål som gjelder drift, kunder og konsernets samlede aktiviteter. Vi etablerer styringssystemer for ordreoppfølging og lagerstyring sammen med våre kunder, og enkelte av våre selskaper er klart i forkant av utviklingen. Samtidig må vi ikke blendes av alle mulighetene, vi må vite hva de skal brukes til. Med andre ord holde hodet høyt for å se hva som er rundt oss og samtidig hendene lavt for å tjene penger på den industrien vi er god på. Dette har Moelven gjort bra til nå. Vi vil stadig oppleve at transaksjoner og raske løsninger gir langt høyere fortjeneste i korte perioder enn vår innsats og våre selskaper kan skilte med. Jeg skjemmes over den forhelligelsen vi ser i mediene av personer og organisasjoner som gjør «kupp» i million og ti-millionersklassen. Det må være et paradoks for mange av våre ansatte å lese om disse kjempefortjenestene i forhold til hva de selv er med på av verdiskapning. Vi skal verken la oss skremme eller imponere. Vår oppgave er å skape best mulig resultater til enhver tid innenfor det vi har av virksomhet - som også vil endres. Vi takker eiere, forretningsforbindelser og ansatte for et godt år og et godt samarbeid. 2 3

3 Treindustrigruppen Treindustrigruppen Moelven Dalaträ er internasjonalt miljøgodkjent Mockjfjärd: Moelven Dalaträ AB i Mockfjärd i Gagnef kommune er som det første sagbruket i Sverige både ISO sertifisert og EMASregistrert. - Både ISO og EMAS fokuserer sterkt på miljø, og forplikter oss å ta alle tenkelige miljøhensyn internt i vår egen virksomhet. Selv om sertifiseringene ikke gir oss noen direkte innflytelse over våre råstoffleverandører, kan vi fortsette vår gode dialog og i større grad enn tidligere stille miljøkrav til skogsentrepenørene og måten de avvirker skogen på, sier VD Ulf Rosenlund ved Moelven Dalaträ AB. Fra før hadde Moelven Dalaträ AB sin ISO sertifisering i orden, for øvrig som det andre selskapet i Moelven-konsernet. - Gjennom det arbeidet fikk vi erfare en god del om hva som skulle til, men prosessen med ISO og EMAS har både vært mer tidkrevende og omfattende, sier kvalitetsansvarlig Lars Hjort. Siden september i fjor har Moelven Dalaträ AB gått gjennom alle ledd i virksomheten som på en eller flere måter påvirker luft, vann eller jord. - Et sagbruk er i utgangspunktet en svært miljøvennlig produksjon, både fordi det benytter en fornybar ressurs, men også fordi vi resirkulerer vårt produksjonsavfall til energi og oppvarming. Vår energiavtale med Vattenfall har gitt en betydelig miljøgevinst. I vårt videre miljøarbeid har Først i Sverige: Kvalitetsansvarlig Lars Hjort, VD Ulf Rosenlund og produksjonssjef Fritz Persson kan slå fast at Moelven Dalaträ AB i Mockfjärd er det første sagbruket i Sverige både ISO sertifisert og EMAS-registrert. - Både ISO og EMAS fokuserer sterkt på miljø, og forplikter oss å ta alle tenkelige miljøhensyn internt i vår egen virksomhet, forklarer de. vi hatt fokus på våre egne rutiner, hvordan vi for eksempel håndterer og sorterer vårt avfall - alt fra papir og vinduskonvolutter til kjemikalier, olje, batterier og emballasje. Nå har vi et gjennomtenkt og ryddig system for dette som er nedfelt i bedriftens miljøpolicy, og som også er nøye beskrevet i bedriftens miljørapport, sier Ulf Rosenlund. ISO dreier seg i all hovedsak om hvordan man strukturerer miljøarbeidet internt i bedriften, både med hensyn til miljømål, - policy og handlingsprogram for hvordan man skal oppfylle målene. Ut over dette dreier det seg om kontinuerlig å være på søk etter forbedringer. - Poenget med dette programmet er at alle aktiviteter i virksomheten som kan påvirke luft, vann og jord skal være styrte av gjennomtenkte miljørutiner. - Gir kundene uttrykk for at de bryr seg om produsentens interne miljørutiner? - Fra noen får vi spørsmål om hvordan vi håndterer vårt miljø, spesielt i Storbritannia er det stor oppmerksomhet knyttet til dette. Det gjelder for eksempel også danske møbelprodusenter. Ellers er dette opplagt et tema som bare vil få større og større oppmerksomhet i det internasjonale markedet, Lars Hjort og markedssjef Thomas Persson. Et såkalt «köpssågverk» som Moelven Dalaträ har ikke egen skog å hente råstoffet fra, og er i den forstand avhengig av å kjøpe all råvare. Selv om deler (cirka 40 prosent) av svensk skogsnæring nå ønsker å miljømerkes gjennom et internasjonalt sertifiseringssystem som samordnes av Forest Stewardship Counsil (FSC), står fremdeles 60 prosent av skogeierne i Sverige utenfor denne ordningen. - Hva betyr dette for Moelven Dalaträ? - Jeg ser det ikke som noe problem at ikke hele skogbruket er miljøsertifisert. Riktignok har vi ikke noen direkte innflytelse på skogeiernes skogskjøtsel, men derimot kan vi i de tilfeller hvor vi avvirker våre rotposter stille klart definerte miljøkrav til skogsentrepenørene. På det området har vi en utmerket dialog. Blant annet har vi gjennom felles studiesirkler «rikare skog» med fokus på det biologiske mangfoldet og faunaen fått til et mer enhetlig syn på hvilket ansvar vi har overfor miljøet i skogen. Hele skogsnæringen har etter mitt syn et felles ansvar for å komme skrekkvisjonene om moderne hogst til livs, og få fram hvilke miljøkrav moderne avvirkning egentlig har å rette seg etter, sier Ulf Rosenlund. I skog-sverige har sterke miljøorganisasjoner gått i bresjen for å verne områder med sjeldne biotoper, og organisasjonene får god oppfølging fra media som følger avvik med argusøyne. Slik sett legges det et ikke ubetydelig press på hele skogsnæringen. I tillegg har skogsmyndighetene gjennom å opprette natur- og friluftsfond satt i gang et program med omarrondering for å opprette reservater. En ISO sertifisering har slik sett begrenset effekt på omgivelsene, og er først og fremst rettet mot egen virksomhet. - For en virksomhet som baserer seg på en 100 prosent fornybar ressurs, er det nokså naturlig å ha et kritisk øye til vår øvrige, interne miljøhåndtering. For eksempel har vi gjennom vårt ISOarbeid hatt fokus på å finne fram til nedbrytbare oljer til maskiner og utstyr. Også overfor skogsmaskinentrepenørene har vi kommet langt på dette punktet. Arbeidet har også endret vår avfallshåndtering, vi sorterer nå alt avfall, alt fra stor emballasje ned til den minste papirkonvolutt, forklarer Lars Hjort. Men det tyngste løftet er gjort på transportsiden. - Gjennom en kritisk gjennomgang av våre rutiner, har vi redusert vår interne trucktid, dvs. den tid vi bruker på å transportere hver kubikkmeter saget virke inne på eget område. Dette arbeidet har ikke bare hatt en miljøeffekt, men har også satt ny fokus på vår interne logistikk, og er et eksempel på at miljøtiltak også kan gi økonomisk gevinst. Vi har nok også vært redde for at miljø koster penger. Våre erfaringer viser også at det motsatte er tilfelle. Flere av våre tiltak har gitt oss klare økonomiske gevinster, mener Hjort. EMAS er forkortelsen for The Eco Management and Audit Scheme, og er, i motsetning til det internasjonale ISO-systmet, en ren EU-forordning. Som godkjenningsordning er den underlagt samme form for inspeksjon som ISO-systemet, og er direkte underlagt den nasjonale instansen Svedak som igjen er underlagt EUsystemet. Moelven Dalaträ AB er det tredje sagbruket i Sverige som får EMAS-godkjenning. I alt er det bare 61 svenske foretak som er EMASgodkjent. - Som revisjon var dette en enda mer omfattende prosess enn ISOarbeidet. Det tok oss cirka ett år å legge til rette, organisere og forbedre alle våre rutiner, sier Hjort. Ennå er det for tidlig å si hva miljøarbeidet i Moelven Dalaträ har å si overfor kundene, men markedssjef Thomas Persson mener utvilsomt at det vil ha en positiv effekt - på sikt. Markedsføre sin miljøprofil: Fremdeles er miljøsertifiserte treprodukter relativt nytt, også i markedet. Men Moelven Dalaträ har med sine miljøsertifiseringer et ypperlig utgangspunkt for å benytter sin nye miljøprofil i selskapets markedsføring. - Fremdeles er dette nytt, også i markedet. Det er for tidlig å si om kundene vil foretrekke oss framfor andre, men vi skal ikke nøle med å bruke vår nye miljøprofil i vår markedsføring. Vi signaliserer i hvert fall klart og tydelig vår profesjonelle holdning til det vi driver med, og at vi samtidig er i forkant av utviklingen. For det tror jeg opplagt vi er når det gjelder miljøsiden, sier Persson. Dette er ISO ISO er forkortelsen for International Standardisation Organisation, og er den internasjonale standarden i vår del av verden som er mest kjent som kvalitetsstandard. ISO er den internasjonale betegnelsen for miljøsertifisering. Den sertifiseringen som Moelven Dalaträ AB har fått - ISO 14001, gjelder «Framställning och förseljing av sågade och sorterade trävaror nedtorkade till olika fuktkvoter». Godkjenningen i Sverige er underlagt den nasjonale instansen Svedak. Dette er EMAS EMAS er forkortelsen for The Eco Management and Audit Scheme, og er i mostsetning til det internasjonale ISO-systemet, en ren EU-forordning. Også denne godkjenningen er underlagt den nasjonale instansen Svedak. 4 5

4 Treindustrigruppen Bygg Limtregruppen og Prosjekt Nytt råsorteringsanlegg betyr skreddersøm fra Moelven Dalaträ Vokser på byggmoduler Moelven har kjøpt Westwood Byggsystem Høyteknologisk virkessortering: Det nye virkessorteringsanlegget ved Moelven Dalaträ har erstattet manuell virkessortering med moderne teknologi. For Sven-Erik Linder og de andre operatørene betyr det en helt ny arbeidsdag, og for Moelven Dalaträ øker kvaliteten på varene. Mockfjärd: - Det nye råstorteringsanlegget har ikke bare potensialer til å øke vår kapasitet på saga med 25 prosent, men det gjør det mulig for oss i langt større grad å skreddersy produktene etter kundenes spesifikasjoner. I tillegg behandler et slikt moderne anlegg trevirket på en mye mer skånsom måte. I sum er denne investeringen helt avgjørende for lønnsomheten, sier VD Ulf Rosenlund ved Moelven Dalaträ AB. Endelig er det over og ut for sagbrukets tyngste arbeidsoperasjon; virkessorteringen var den suverent tyngste arbeidsplassen ved Moelven Dalaträ inntil for et halvt år siden. Hver eneste av de 72 virkesbitene anlegget hadde kapasitet til i minuttet, måtte sorteres manuelt. Det hendte ikke så sjelden at saga måtte bremses for at det skulle være mulig å henge med i råsorteringen. Ved det nye råsorteringsanlegget har elektronikk og moderne teknikk overtatt det meste av håndteringen. Virkessorteringen er ikke lenger flaskehalsen alle snakket om. Det nye anlegget øker kapasiteten fra 72 til 104 virkesstykker i minuttet. En kapasitetsøkning på drøyt 25 prosent. - Den manuelle virkessorteringen var en enorm belastning på skuldrene, sier Tore Ljungberg. Han og de andre har fått en helt ny arbeidsdag, med mindre støy og mindre belastende, fysisk hardt arbeid. Nå blir hvert eneste virkesstykke målt og kontrollert på flere punkter flere steder, for deretter å kappes automatisk før det fortsetter videre på transportbåndet fra saga og ut til sorteringslommene. En rekke svært avanserte minnefunksjoner registrerer hver minste lille detalj, og all verdifull informasjon blir lagret for riktig og effektiv håndtering av virket ut mot kundene. Innkjøringen var ikke problemfri. Å montere ny råsorteringslinje er et dypt inngrep i produksjonsflyten i et moderne sagbruk. Men i løpet av september var det nye anlegget godt i gang. I løpet av fire travle sommeruker ble meter med gammelt sorteringsutstyr revet og nytt montert. I seg selv en prestasjon. - De ansatte viste en enorm ståpå-vilje, sier Ulf Rosenlund. - Fremdeles bærer det litt preg av å være en byggearbeidsplass, unnskylder teknisk sjef Kjell Lindfeldt seg da vi tok det nye anlegget i øyesyn i midten av september. Som ansvarlig for ombyggingen ledet han også prosjektgruppen på seks mann som hadde et klart mandat: å få det nye råstorteringsanlegget i drift. - Fordelen med å bruke sommerferien var at vi kunne jobbe svært konsentrert uten forstyrrelser fra øvrig drift, sier han. Mer skånsom håndtering, sikrere og bedre kvalitetssortering, økt kapasitet. Alt dette er stikkord for den foreløpig siste investeringen ved Moelven Dalaträ som skal utnyttes i markedet. - Det optimale er å levere akkurat den kvaliteten kunden etterspør. Bare på den måten utnytter vi råstoffet, maskiner og kunnskap maksimalt. Og det er på den måten vi kan hente ut marginene, sier Ulf Rosenlund. Kapasitetsøkning: VD Ulf Rosenlund og teknisk sjef Kjell Lindfeldt ved Moelven Dalaträ kan allerede slå fast at det nye råsorteringsanlegget medfører en kapasitetsøkning på drøyt 25 prosent, om man utnytter det maksimalt. Moelv: - Vi vurderer spesielt det svenske markedet for byggmoduler som interessant fremover. Strategisk tror vi dette er et riktig tidspunkt å etablere oss med byggmodulproduksjon i Sverige. I tillegg styrker vi vår posisjon som Skandinavias største modulprodusent. Slik forklarer konsernsjef Frode Alhaug hvorfor Moelven i november kjøpte de to selskapene Westwood Byggsystem AB i Säffle og Westwood Byggsystem AS i Hurdal av det svenske konsernet Westwood AB. - Kjøpet gjør oss enda mer fleksible i markedet, sier direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako som får ansvaret for å koordinere Moelvens samlede modulproduksjon i Säffle, Hurdal, Moelv og Kirkenes. Presis klokka den 10. november ble de ansatte i Westwodd Byggsystem AB, Westwood Byggsystem AS, Moelven Hako AS og Moelven Hako Nord AS innkalt til allmannamøte. Både i Säffle og i Hurdal var det en viss skepsis og usikkerhet knyttet til de «fremmede» innslagene på de respektive informasjonsmøtene. Da møtene var over vaiet Moelven-vimplene både i Säffle og i Hurdal. Moelven Byggsystem AB og Moelven Byggsystem AS representerer de 28. og 29. datterselskapene i Moelven-konsernet. De to selskapene produserer byggmoduler og byggelementer, omsetter for cirka 125 millioner kroner (SEK) og har samlet 120 ansatte. Selskapene ble med virkning fra 10. november formelt organisert som selvstendige datterselskaper under Moelven Industrier ASA, Bygg og Prosjekt, mens den daglige driften er underlagt Moelven Hako AS. Allerede en uke etter Moelvens overtagelse, var Mer fleksible: - Kjøpet av de to Westwood-selskapene gjør oss enda mer fleksible i markedet, sier direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako AS. investeringsplanen klar for modulfabrikken i Säffle. - Det er behov for en begrenset ombygging i Säffle for å videreutvikle modulproduksjonen der, sier direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako. Fram til skal det investeres 2,5 millioner kroner for å bygge produksjonen om etter samme mønster som i Moelven Hako AS i Moelv. Konkret dreier det seg om flere nye gigger, såkalte elementstablere, rullebord, heisåk, en søylekran, fjernstyring av kraner, transportløsninger og diverse fundamenteringsarbeid. - Produktene i Säffle holder meget høy kvalitet, men slik selskapet driver i dag, produseres det skreddersøm. Som industrielt konsept er ikke dette produktivt nok i lengden, og derfor må fabrikken bygges om til «konfeksjon», for å holde oss til den terminologien. Poenget er at vi i høyere grad må standardisere produksjonen. Selgerne skal selge konfeksjonerte løsninger, sier Bjørn Willanger. - Jeg tror at for de ansatte i de berørte selskapene vil oppkjøpet gi en mer stabil ordresituasjon ved at man kan overføre oppdrag mellom selskapene, og på den måten bli mindre sårbare for konjunktursvingninger. Vår viktigste oppgave nå blir å samordne produksjonen i de fire selskapene og utrede mulighetene for å dra nytte av visse administrative fellesfunksjoner. (Se side 11 og side 19.) 6 7

5 Innredningsgruppen Innredningsgruppen Eurowand AB innreder og Ericsson-konsernet bygger videre Egen design: Byggets arkitekt ville ha slipte glassfelter, og fikk det. Veggene er forøvrig bygget i bøk. Gøteborg: I forstaden Mølndal utenfor Gøteborg sentrum vokser forretningsbyggene raskt i det etablerte boligområdet. Blant de mange nybyggene som gradvis tar form under heisekranene som kneiser over den etablerte bebyggelsen, er Ericssons nye gedigne kontorbygg med plass til 650 arbeidsplasser. Ikke rart at Eurowands regionkontor i Gøteborg har hatt hendene fulle i sommer og høst med å innrede i alt kvadratmeter kontorareal. Og ordren, som er verdt seks millioner kroner, er i følge regionsjef Jonas Rosander ved Eurowands Gøteborgkontor det største enkeltoppdraget som Eurowand noen sinne har hatt i byen. Ikke noe annet svensk selskap har en slik voldsom ekspansjon og byggeaktivitet i Sverige for tiden som nettopp Ericsson-konsernet, sier Jonas Rosander tilfreds. Både for Gøteborg-avdelingen og for Eurowand på nasjonalt nivå, er Ericsson Eurowands største kunde. Under innredningsarbeidene på det nye kontorbygget i Gøteborg, har deler av arbeidsstokken på 10 montører også vært i Borås for å fullføre rehabiliteringsinnredningene i lokalene til Ericsson Microwave Systems der. Parallelt har Jonas Rosander jobbet på spreng for å få ferdig de siste detaljene i et anbud på et bygg for det samme Ericsson-selskapet i Portugal. At de nye kontorene i Gøteborg skal romme ikke mindre enn 600 arbeidsplasser, sier ikke så lite om Ericsson-konsernets voldsomme ekspansjon og byggeaktivitet for tiden. - Med 600 nye arbeidsplasser trodde Ericsson-konsernet at behovet var dekket. Men allerede i høst ble man klar over at man trenger enda mer plass. For oss er det selvsagt interessant at Ericsson har virksomheter i den voldsomt ekspansive data- og telekommunikasjonsbransjen, sier Jonas Rosander tilfreds. - Er det bare Ericsson som ekspanderer, eller er dette prosjektet et signal om at byggeaktiviteten er på vei opp igjen i Sverige, tror du? - Vi kan i hvert fall slå fast at aktiviteten har vært betydelig bedre i høst enn i våres, i sær mot industrien. Det er først og fremst eksportindustrien som ser ut til å ha fått et lite oppsving. Det begynner å bli flere interessante prosjekter å regne anbud på. 10 Eurowand-montører har hatt fulle dager, og mer enn det, siden arbeidet med å montere i alt kvadratmeter: I et samlet kontorareal på kvadratmeter, har Eurowand AB i alt montert kvadratmeter vegger, veggskjermer og glasspartier i Ericsson-konsernets nye kontorbygg i Gøteborg kvadratmeter vegger, veggskjermer og glasspartier tok til i mai måned, og til arbeidet var utført og ferdigbefaring var unnagjort i midten av oktober. - Vi har hatt en veldig presset tidsplanen å holde oss til. Og i motsetning til flere andre underleverandører på bygget, har vi greid å holde oss innenfor det som byggherren har definert som akseptabel tidsramme. Jeg er glad for at vi satte så mange som 10 mann på jobben helt fra starten av. På den måten, kombinert med noe overtid, har vi vunnet tid i forhold til en usedvanlig hektisk innspurt. For oss har jobben fungert bort imot perfekt. Noe rusk i maskineriet må en regne med på en så stor byggeplass med så mange håndverkere i sving samtidig. Det avgjørende er å få til logistikken - få vegger, elementer, glass og annet utstyr til byggeplassen når det skal, og i riktig rekkefølge. Det har utrolig mye å si for vår framdrift, sier regionsjefen. Ericsson-bygget er utstyrt med standard prefabrikkerte systeminnredninger som begge Moelven-selskapene Eurowand i Sverige og Nordia i Norge er kjent for. - Det er ingen revolusjonerende nyheter med veggsystemene på det nye Ericsson-bygget her i Gøteborg. Veggene er produsert i lønn, noe som sammen med bøk blir mer og mer etterpurt. Det som er spesielt med disse veggene er de slipte feltene eller stripene i glassveggene og vinduene mellom kontorene. Det er gjort etter tegninger fra byggets arkitekt, og det synes jeg personlig har blitt «jettesnygt», sier Rosander. Forts. neste side Fire avdelinger i Eurowand Regionkontoret i Gøteborg er en av i alt fire avdelinger som Eurowand har i Sverige. De andre regionkontorene finnes i Stockholm, Ørebro og Malmø. Alle har hver sin administrasjon. Fabrikken ligger i Kumla kommune, to mil utenfor Ørebro. Den svært labre byggeaktiviteten i Sverige de par-tre siste årene har gjort det nødvendig for Eurowand AB å omorganisere litt i rekkene. Regionkontorene har sine små administrasjoner så og si intakt. For å tilpasse selskapets arbeidsstokk til den vanskelige markedssituasjonen, har man i større grad enn for en tid tilbake «sentralisert» montørene i Eurowand. Slik sett er man mer tilbake til den opprinnelige modellene hvor montørene reiser dit byggeoppdragene er, framfor å ha egne montører forbeholdt sin region. I praksis innebærer det at hver region melder sitt behov for kapasitet for hvert enkelt prosjekt. Det gir en mer fleksibel bruk av arbeidsstokken, og gjør det mulig å sette inn store ressurser på større bygg med korte tidsfrister. 8 9

6 Innredningsgruppen Bygg Limtregruppen og Prosjekt «En mycket god nyhet för oss» I tillegg til at dette oppdraget for Ericsson-konsernet har vært en stor inspirasjon for de ansatte på Gøteborg-kontoret, mener Rosander dette prosjektet vil føye seg inn i rekken av fine utstillingsvinduer for Eurowands produkter. - Dette er i hvert fall «bland dom snyggaste kontoren vi har levererat i Sverige», sier den entusiastiske regionssjefen i Gøteborg. Etter sluttbefaringen å dømme har han kunden med seg på det: - Veldig bra. Både selve utførelsen og fremdriften i prosjektet har vært i tråd med de avtaler vi har gjort. Eurowand løste også vårt ønske om å bruke andre løsninger enn det som er standard skillevegger. Vi er «mycket nöyda med resultatet», sier Anders Bång i Ericsson Microwave Systems AB i Stockholm, og legger til: - Vi kommer til å trenge ytterligere kvadratmeter som må stå ferdig til neste sommer. Det gjenstår å se om Eurowand stikker av med ytterligere en ordre. Å kalle det en familiebedrift, er vel å trekke det i lengste laget, men likevel må det være nokså spesielt for Gunnar Rosander (52) å ha Veteran: Keith Johansson må regnes som veteranene i Eurowand AB med sine 12 og et halvt år i selskapets tjeneste. Far og sønner: Gunnar Rosander (52) synes det er helt problemfritt og ha eldstesønn Jonas (i midten) som sjef, og det samme synes Gunnars yngre sønn, Joakim. - Vi bare lekser opp for ham når han trår over streken, sier de med et glimt i øyet. sine to sønner Jonas (29) og Joakim (24) som kolleger i samme firma. Eller er det ikke det? - Vi har faktisk flere tilfeller av det i Eurowand; at sønner jobber sammen med «fars an». Det er bare trivelig, sier Gunnar, som for sikkerhets skyld har fått med seg to på laget. - Den eneste ulempen er at det kan bli vel mye snakk om jobben når vi er samlet privat. Men da sier som regel våre «kjeier» i fra, kommenterer Jonas. - Men hvordan er det å ha henholdsvis sin sønn og eldste bror som sjef? Spørsmålet går i ping-pong fra smil til smil, før «fars an» tar ordet: - Det går bra. Vi har det trivelig sammen, sier han, og blir supplert av minstebror Joakim: - Vi bare lekser opp for ham når han går over streken, sier han og sender «bror san» et skrått blikk med et solid glimt i øyet. Nye kolleger: VD Håkan Rohdin (th) får ikke fullrost måten den nye eieren, her representert ved Arne Østby-Deglum, har opptrådt til nå. Säffle: Det var stille i kantinen på det tidligere svenske bolaget Westwood Byggsystem AB da 80 ansatte den 10. november ble samlet til informasjonsmøte. Veldig stille. Men da Arne og Olav Østby Deglum som Moelvens representanter i Säffle denne dagen ruslet rundt i produksjonslokalene etter møtet, kom samtalene i gang. «För dom anstälda var det här en mycket god nyhet», sier tillitsvalgt for de produksjonsansatte, Anders Johansson. «Vi ser mycket fram til att samarbeta med Moelven. Vi har fått en egare med både vilja och kompetance till att utvekla bolaget till en mer lønsam verksamhet», oppsummerer VD Håkan Rohdin i Moelven Byggsystem AB. Moelvens nye datterselskap i Sverige, Moelven Byggsystem AB, ligger i den svenske småbyen Säffle. Kommunen med samme navn har cirka innbyggere, i naturskjønne omgivelser rundt innsjøen Väneren. I Säffle kommune finnes en rekke små og mellomstore industribedrifter, enkelte med lange tradisjoner. Moelven er ikke første norske selskap som etablerer seg i kommunen, i følge rådmannen er snart «halve Säffle på norska hender». - Vår erfaring er at nordmenn er positive å samarbeide med. Jeg tror det blir bra for oss med en eier med nye ideer. Dere er jo allerede i gang med forandringer, og det lover jo godt, sier tillitsvalgt Anders Johansson. Westwood Byggsystem AB - som har fått navnet Moelven Byggsystem AB - tilhørte det svenske konsernet Westwodd AB som har cirka 500 ansatte, og omsetter årlig for cirka 820 millioner kroner (SEK). Modulprodusenten i Säffle har 75 ansatte, omsetter årlig for cirka 80 millioner kroner (SEK) og produserer mellom 500 og 600 moduler i året. For to år siden gjorde selskapet et forsøk på å etablere seg på det tyske markedet, men uten å lykkes. - Vi konsentrerer oss derfor helt og holdent om det svenske markedet, i all hovedsak innenfor nisjene «anleggsbodar» og kontor- og skolebygg. Vi har også i Sverige hatt en seksårsreform i skolen som har gitt markedet et lite løft, men ellers er det svenske byggemarkedet preget av overkapasitet og laber aktivitet. Men vi ser signaler om at «nogot är på gång», sier Håkan Rohdin. VD Rohdin mener han har alle de ansatte i Säffle med seg når han uttrykker glede over å ha blitt en del av Moelven-konsernet. - Vi kjenner Moelven blant annet fra sagbruksvirksomheten i Sverige. Vi vet at Moevlen er profesjonelle innenfor sine bransjer. Og vi ser fram til å få gjennomført de investeringer og forandringer som allerede er i gang i fabrikken. Det er viktig både for produktiviteten og materialadministrasjonen å forenkle og forbedre produksjonen vår. Målet vårt er å ta markedsandeler innefor det vi definerer som vårt segment, sier han. - Hvordan har samarbeidet med nye eiere vært så langt? - Veldig bra. Både svært konstruktivt og ikke minst veldig hyggelig. Vi har blitt tatt imot på aller beste måte, og vi har en veldig god dialog allerede, sier Håkan Rohdin. Norske eiere: For Janne Persson og Bosse Johansson kom det overraskende at Westwood Byggsystem AB fikk norske eiere

7 Limtregruppen Limtregruppen Bredebro: Den nye multihallen i Valby i København, som etter planen skal stå klar i slutten av mars 1998, sprenger nye grenser for anvendelse av limtre. Fotball- og friidrettshallen med de ytre mål på 80x172 meter og et takspenn på 80 meter, blir ikke bare Danmarks største limtrebygg noensinne. Den flytter også nye grenser for limtre som bærende konstruksjon, for aldri har det tidligere vært bygd så store massive limtrebuer. Og på toppen av det hele: Limtre ble foretrukket framfor stål. Årsak: De strenge kravene til brannsikkerhet. Ikke rart det har vært en lettere nervøs, spent og hektisk stemning ved Moelven LNJ Limtræ AS i Bredebro i Danmark i høst. - Prosjektet byr på nok av utfordringer, forsikrer administrerende direktør Per D. Mikkelsen. Prosjektering: Ingeniør Lars Petersen ved Moelven LNJ Limtræ AS har hatt noen spennende dager i høst med å løse alle de tekniske utfordringer med takkonstruksjonene til multihallen i Valby i København. Limtre danket ut stål på grunn Spennende: - Arbeidet med mulithallen i København har vært en spennende og fullt av utfordringer, sier konstruktørene i objektsavdelingen ved Moelven LNJ Limtræ AS, Jesper Mathisen (tv) Erik Kirt og Lars Petersen. For Moelven LNJ Limtræ AS er ordren verdt mer enn seks millioner kroner som er selv kontraktsummen. - Vi møtte hard konkurranse både fra danske og utenlandske produsenter, spesielt fra Finland. For oss var det viktig at Danmarks største limtrebygg noensinne gikk til en dansk produsent, sier Mikkelsen som tar mål av seg til å gjøre Moelven LNJ Limtræ AS til Danmarks ledende produsent av limtreprosjekter. Nå står utfordringene i kø for limtrefabrikken i Bredebro. Hver av de 13 hele buene på 240x1633mm massivt limtre, skal danne hallens 110 meter lange hovedbygg, og vil bestå av to halvbuer som hver og en veier 7,5 tonn. I tillegg kommer halvsirklene i hver ende, med åtte såkalte absissebuer. - Vanligvis bygges haller på denne størrelsen i fagverk. Men fordi Valby er en forstad tett inntil Københavns bykjerne, har man måttet ta eksteriørmessige hensyn til lokale byggeforskrifter. Til en så stor hall å være, blir denne multihallen i Valby meget flat; bare 16 meter høy. Med bærekonstruksjoner i fagverk, ville hallen blitt for høy. Derfor var massive bjelker eneste løsning, forklarer ingeniør og koordinator for prosjektet, Lars Petersen i avdelingen for objekter. Enhver som har en smule erfaring med treets egenskaper, vet for øvrig at tre som materiale beveger seg. I Danmark ynder man å forklare forskjellen mellom en tømrer og trematerialet med å si at treet arbeider - hele tiden. - Hva gjør dere for å kompensere for disse naturlige bevegelsene i treverket? - Tekniske beregninger vi har gjort viser at de buene vi snakker om i dette tilfellet, vil utvide seg 13 millimeter på grunn av temperaturvariasjonene sommer og vinter, Forts. side 14. av brannsikkerhet Forlenger limbenken: Søren Lauridsen og Per Mikkelsen i samtale om limbenken som må forlenges med 15 meter for å få plass til å lime de 40 meter lange buene til København. Fakta om Valby multihall Multihallen i Valby i København skal inneholde en kombinert fotballbane med kunstgress og friidrettsbane med løpebaner og alle fasiliteter for publikum. Byggherre er København kommune i samarbeid med det danske Fotballforbundet - den danske Bållspillunion. Hallen får de ytre mål 80x172 meter, og blir 16 meter høy. Hallen vil rommer 6000 tilskuere. Hallen blir bygget i massive limtrekonstruksjoner med et spenn på 80 meter. Hallen vil bestå av alt 13 buer som får en dimensjon på 240x1630mm. Hver av de 13 buene blir satt sammen av 26 halvbuer, og skjøtes med innslissede stålplater festet med dybler (Moelvens eget «knuepunkt-prinsipp» fra byggingen av Vikingskipet i Hamar). Ordren er verdt seks millioner kroner, og leveransen er på 900 kubikkmeter limtre. De første buene ble limt i midten av november. Montasjen starter 6. januar, og skal være ferdig 16. mars. Treets «fortreffelighet» Tre - som naturens eget byggmateriale - er en fornybar ressurs. Beregninger viser at energiforbruket ved produksjon av store bæresystemer som er gjort i regi av Moelven Limtre AS, viser at for limtre er energiforbruket cirka 60 kwh per kvadratmter grunnflate. For stål er mengden kwh til sammenlikning 250, for betong cirka 300 og for aluminium cirka 500. Levetiden avhenger av hvor materialene brukes, men at treet som byggmateriale i et uisolert bygg ikke tar skade, mens stål til sammenlikning må beskyttes mot korrosjon (rust) ved temperatursvingninger. Fordi stål er mye tyngre enn limtre, vil man spare fundamentering ved å velge limtre framfor stål

8 Limtregruppen Limtregruppen Vi merker effekten av de store prosjektene Multihallen: Slik har arkitektene designet den nye Valbyhallen i København. Hallen blir ikke bare Danmarks største limtrebygg, men det vil også flytte noen nye grenser for bruk av limtre som bærende konstruksjoner. og på grunn av fuktvariasjoner. For å kompensere dette, benytter vi åser og skråstag i limtre mellom hovedbuene for å avstive dem, forklarer Petersen. For de fleste av oss høres det nesten usannsynlig ut, men når oppdragsgiver, i dette tilfellet København kommune i samarbeid med det danske Fotballforbundet, valgte limtre framfor stål, skyldes det hensynet til brannsikkerhet. - Men stål brenner da ikke? - Nei, det brenner ikke, men det smelter. Nøye tekniske beregninger av styrketap ved brann, hvor det er foretatt sammenlikninger av limtre og stål, viser det seg at limtre har et styrketap på 25 prosent etter 30 minutter, mens stål på sin side har tapt sin styrke med 90 prosent etter like lang tid. Fordi fotball- og friidrettshallen i Valby skal romme 6000 tilskuere, har man av naturlige, sikkerhetsmessige grunner valgt limtre framfor stål. Idrettshaller på tilsvarende størrelse som er bygget i stål blir etter gjeldende branntekniske krav (BD60) ikke sertifisert for betalende tilskuere, svarer Lars Pedersen. For å håndtere produksjonen av Danmarks største limtrebygg, måtte Moelven LNJ Limtræ AS i høst delvis bygge om deler av produksjonen. Blant annet forlenges en limbenk med 15 meter for å være i stand til å lime lengder på over 40 meter. Dessuten byr det ikke på så rent få utfordringer å sende 4,3 kilometer med lameller per halvbue gjennom høvelen før de limes. Målet er å lime to halvbuer hver dag, og så - ved hjelp av tre traverskraner - heise dem ut av limbenken og over i høvelen. Når buene er ferdig emballert, vil en stor mobilkran ta over for å heise buene over til mellomlageret før de transporteres til København. - Hvor mye beslaglegger en slik ordre av produksjonskapasiteten, Per D. Mikkelsen? - For en periode vil den beslaglegge vår prosjektkapasitet, men standardproduksjonen vil gå som normalt. Dessuten skal vi jo parallelt med dette produsere alle åser og stag som skal til for å stive av taket. For Moelven LNJ Limtræ AS er dette utvilsomt et prestisjefylt oppdrag som i tillegg kommer på en tid av året som er vanskelig å fylle opp med store ordre. - Vi startet limingen i midten av november, mens montasjen tar til 6. januar neste år. Det er knappe tidsmarginer i selve byggeprosessen, men vi er allerede godt i gang med de forberedelser som skal til for å holde tidsplanen, sier Mikkelsen. - Det at byggherren bevisst valgte limtre framfor stål gjør dette prosjektet - ved siden av at det er det største limtrebygget i Danmark noensinne - til noe spesielt? - Ja, det har utvilsomt gjort det enda mer presitjefylt. Nå er det vår oppgave å vise at dette var et riktig valg. «Dansk Bållspillunion» har satt seg som mål å bygge 15 fotballhaller i Danmark. Det er allerede bygget to - i stål. Dette er den første i limtre. Vi skal sørge for at det ikke blir den siste. Det branntekniske er en ting, men for oss er det også viktig å underbygge det estetiske. Tre som byggemateriale er mye «varmere» enn stål. Dessuten er det langt mer energibesparende og miljøvennlig. Som en bekreftelse på dette, kan Per Mikkelsen og hans kolleger i Moelven LNJ Limtræ AS vise til anbudstegningen av et nytt seminarium (lærerhøgskole) i Ikast i Danmark. Der har byggherren stilt som krav at bygget skal oppføres ut fra et økologisk aspekt både hva materialer og arbeidsprosesser angår. - I den forbindelse ble vi bedt om å levere et fullstendig miljøregnskap for vår produksjon, som for eksempel energiforbruk, deponering av avfallsprodukter, og gjenbruksmuligheter ved demontering. Det er første gang vil har blitt stilt overfor slike spørsmål. Jeg er overbevist om at det kommer til å bli mer og mer utbredt i tiden framover, mener Mikkelsen. Trondheim: Ved regionkontoret til Moelven Limtre AS i Trondheim er det ikke de store prosjektene det fokuseres mest på. Det handler for det meste om standard limtrebjelker. I år forventer regionsjef Sivert Halsen å selge cirka 2000 kubikkmeter i sin region. Men selv om det er standardsegmentet det handler mest om, fremhever Halsen likevel betydningen av de store limtreprosjektene som Moelven har gjennomført. - De betyr svært mye for aktiviteten i markedet. Det gjelder ikke minst «Hall i Nord»-leveransene, sier han. Sammen med kollegene Jøran Vatn, Roger Ulvik og Tommy Snildal forsyner Sivert Halsen hele det nordlige Norge, i praksis fra Moldefjorden til Kirkenes, med limtre til såvel byggmestere, entrepenørselskaper, byggevarekjeder, takstolfabrikker og privatmarkedet. Ved lageret på Leangen i Trondheim lagerfører Moelven 24 forskjellige dimensjoner standard limtre. Vanligvis henter kundene varene ved lageret, men ved behov leier regionkontoret transport, og distribuerer varene rundt i den omfangsrike regionen. Region nord: Moelven Limtres regionkontor i Trondheim med Jøran Vatn, Sivert Halsen, Tommy Snildal og Roger Ulvik betjener limtremarkedet fra Moldefjord og nordover. - Vi selger bedre og bedre, sier de. - Hovedmarkedet finner vi fra Moldefjorden og nordover til midt-norge. Men spesielt «Hall i Nord»-prosjektet har gitt oss en rekke leveranser lenger nord. Folk får virkelig øynene opp for limtre når våre folk reiser rundt og monterer idrettshaller over hele nord-norge. Det gir oss positiv omtale i markedet. Vi merker det på responsen og interessen. De store prosjektene engasjerer arkitekter og rådgivningsfirmaer og får snøballen til å rulle. For øvrig mener jeg Moelvens gigantiske leveranser til OL-hallene og byggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen er det som virkelig har fått øynene opp på folk når det gjelder hvilke muligheter man har med å bygge i limtre. Også her oppe merker vi effekten av det, sier Halsen bestemt. At konkurransen likevel er hard, legger ikke regionsjefen skjul på. - Likevel tror jeg vi kan si at i folks bevissthet så er limtre det samme som Moelven. Men vi som sloss i markedet merker at konkurransen hardner til også på det norske markedet, og det går på pris, leveringstid og varesortiment. - Hva slags respons får du i markedet på de produktene dere leverer? - Vi har definitivt svært lite reklamasjoner. Vi får heller skryt for de varene vi leverer, for god høvelkvalitet, i det hele tatt for svært gode produkter. - Hva foretrekker kundene - limtre med mørkt eller lyst lim? - Vi leverer mer og mer med lyst lim. Jeg er enig at det er pent, men personlig synes jeg det er flott med mørkt lim. Da kommer produktets særpreg og lamellene tydeligere fram. - Apropos lameller. Hvordan blir 40 millimeters lamelltykkelse mottatt i markedet? - Bare positivt. Alt vi selger nå er med den nye lamelltykkelsen. Det nytter ikke å komme med noe annet nå, mener Sivert Halsen som er svært fornøyd med at regionkontoret kunne flytte inn i nye kontorer i våres. Nye kontorer: Regionsjef Sivert Halsen stortrives med nye kontorer på Leangen

9 Limtregruppen Hvordan kan vi bli bedre? Bredebro: - Fremtidens sterkeste konkurransefortrinn vil være evnen til å forandre, utvikle og påvirke. Det handler egentlig om å utnytte ressursene bedre i egen organisasjon. Men da må vi som ledere ha den holdningen at enhver kan bidra med ideer. I alle organisasjoner går medarbeidere rundt og bærer på gode forslag og løsninger. Det er vår fordømte plikt som ledere å få fatt i disse! Jeg tror den viktigste jobben våre ledere har er å skape en ledelseskultur som generer ideer, hvor alle ideer blir tatt alvorlig og lyttet til. Men la oss for all del ikke tro at vi løser dette ved å henge opp forslagskasser, sier direktør Per D. Mikkelsen ved Moelven LNJ Limtræ AS. Stilt overfor et limtremarked som sveller av utfordringer, mener Mikkelsen tiden nærmest er Ideene: Skal vi bli bedre må vi dyrke ideene i organisasjonen. Det er en leders fordømte plikt å skape den tryggheten som skal til å få fatt i disse ideene, sier direktør Per D. Mikkelsen ved Moelven LNJ Limtræ AS. overmoden for nytenkning og forandringer. Ikke fordi «forandring fryder», men fordi det er høyst påkrevet å angripe utfordringene fra nye og andre vinkler. Moelvens limtrefabrikk i Bredebro i Danmark, en halvtimes biltur fra den tyske grensa, har til fulle fått merke den beinharde konkurransen på det europeiske limtremarkedet. - I første halvår steg prisene på trelast samtidig som vi fikk et prisfall på limtre, spesielt i Tyskland. På toppen av det hele har produksjonskapasiteten i Europa økt med 50 prosent de siste tre årene. Dermed økes presset også på det danske og norske limtremarkedet. Resultatet er at det ikke er en limtrefabrikk i Europa i dag som tjener godt med penger. De beste greier så vidt et plussresultat, sier Mikkelsen. Tanken på å gi opp er selvfølgelig like fjern som den er dum. Dermed gjenstår det bare en utvei; bli enda bedre, og ikke bare litt, men mye bedre enn sine konkurrenter. - I Moelven Limtregruppen er vi i den heldige situasjon at vi sammen har en styrke som mange av våre konkurrenter kan misunne oss. Det som gjenstår er å utnytte denne enheten enda bedre enn tidligere, som i korthet går ut på å produsere til lavere kostpris enn noen annen, og samtidig tjene penger på det. For en produsent på Moelven LNJs størrelse er det viktig å unngå at vi blir presset ut i bulkmarkedet hvor pris er det eneste konkurranse-parameteret. - Hva gjør man for å unngå det? - Generelt kan vi si det dreier seg om distribusjon, lagerstyring og kundetilpasning. Mikkelsen ønsker en sterkere og mer målrettet felles markedsstrategi under merkenavnet «Moelven» i stedet for den nasjonale, lokale løsningen. - Vi har et navn i markedet. Jeg tror vi har større gjennomslagskraft ved at vi samlet markedsfører limtre som byggemateriale. - Hvem er målgruppe nummer en? - De som bestemmer materialvalget når byggprosjekter skal gjennomføres. Det er i korthet to grupper; byggherrer og arkitekter. Vi har i altfor mange år fokusert på distribusjonsleddet i markedet, nemlig tømmerhandlerne eller byggevarekjedene. Derimot hvis vi kommer i dialog med arkitektene så tidlig som mulig, vil vi i sterkere grad kunne påvirke valg av byggemateriale, samtidig som vi får en verdifull sparringspartner for vår produktutvikling. Internt er det bare opp til en sjøl, mener Mikkelsen, og vet han står i fare for å falle i den store gryta for svulstige festtaler hvor ledere taler varmt om sine medarbeidere som «selskapet største ressurs». - Min enkle filosofi er at dersom vi må redusere utgiftene og ressursbruken, må vi utnytte ressursene bedre. I det inngår også medarbeiderne. Men det forutsetter også at våre medarbeidere er klar over hvilke forventninger det stilles til dem. I fremtiden vil vi her ved Moelven LNJ i hvert fall ikke ha bruk for medarbeidere som bare gjør det de får beskjed om. Vi trenger ansatte som kontinuerlig ønsker forandring, som har behov for å påvirke og som har noe å bidra med, slår Mikkelsen kategorisk fast. Prosjekter: Moelven LNJ Limtræ AS satser bevisst på prosjektmarkedet, både i Danmark og i Tyskland. Dette er fagverk som skal til MIKA Storsenter i Haderslev. - Du tar til orde for å dyrke ideene. Hvordan skal du få dem til å yngle? - Ved å gjennomføre dem. Den mest motiverende måten av alle er å la idemakerne selv gjennomføre ideene sine, sette dem ut i livet. Det er den som selv har fått ideen som er den beste ambassadøren for ideen. Og da er det ikke snakk om de ideene andre fikk i går, men de ideene andre får i overimorgen. Finish: Hans Henrik Heisel legger siste hånd på noen solide fagverksbuer

10 Limtregruppen Bygg Limtregruppen og Prosjekt Vi må tettere inn på kundene Vi er først og fremst en elementprodusent Bredebro: Systematisk kartlegging og oppdatering av kundene på elektronisk database skal bidra til enda tettere og bedre kundepleie. Salgsingeniør Mikael Riber Pedersen i Moelven LNJ Limtræ AS har tro på at den handlingsplanen han nå har utarbeidet skal bidra til optimal ressursbruk i markedet. - Databasen er bare starten på et systematisk arbeid som krever god oppfølging og vedlikehold for at vi skal ha maksimal effekt i markedet, sier han. Database: En elektronisk database skal hjelpe salgsingeniør Mikael Riber Pedersen og resten av salgsavdelingen i Moelven LNJ Limtræ AS til tettere oppfølging av kundene. Pedersen mener man må være realistisk i sine mål, og mener det er bedre å pleie færre kunder godt enn å forsøke og nå alle på en gang. Av tømmerhandlere har Moelven LNJ Limtræ AS cirka 300 faste kunder. Gjennom målrettet og systematisk arbeid skal kundegruppene kartlegges, og på den måten blant annet finne ut hvilke kunder man skal bruke mest tid på og prioritere. - I tillegg til at vi skal bli mer spesifikke og målrettet i vår kundepleie, ønsker vi generelt å forbedre kundekontakten. Vi vet av erfaringer at tett kundepleie gir de beste informasjoner om markedet. Kunnskapen om dette har vi alltid hatt, men den er ikke tilstrekkelig systematisert. Ved å gjøre det vil hele salgsavdelingen når som helst kunne hente opp ajourførte opplysninger om kundene. Jevnlige og grundige analyser av databasen kan dessuten gi oss mye god informasjon, sier Pedersen som ser fram til å arbeide med et mer oversiktlig system enn løsark og ringpermer! Første trinn i en slags tre trinns rakett er regelmessige kundebesøk. I neste fase er planen å fokusere sterkere mot byggmestere og entrepenører i samarbeid med byggevarehusene for deretter å utvikle tettere relasjoner med arkitekter og rådgivende ingeniører. Sistnevnte kundegruppe viser seg å bli mer og mer viktig blant annet når det gjelder materialvalg. - Hensikten med denne kundedatabasen er å tvinge oss selv til en tettere oppfølging mot kundene, samt ajourføre våre data på en bedre og mer tilgjengelig måte. Det er viktig for oss å finne svar på spørsmål om hvorfor, hva og hvem i markedet. Ikke minste er det viktig for oss å få svar på hvorfor vi får den og den ordretype. I en tett og god dialog med økonomi- og produksjonsavdelingen har vi mulighet til å forsterke de gode sidene våre, og forbedre de svake. For en produksjonsvirksomhet er det også viktig å finne svar på hvilke ordre vi ikke skal ha, sier Pedersen. Dyktige: - Vi har en usedvanlig dyktig arbeidsstokk med svært høy arbeidsmoral, og vi har flere store prestisjeoppdrag bak oss, sier daglig leder Knut Jenssen i Moelven Byggsystemer AS. Hurdal: - Industrielt er det veldig interessant for oss å bli koblet på med en vogn etter et industrilokomotiv som Moelven. Men vi er selvfølgelig spent på hva fremtiden vil bringe for oss. Vi er ikke først og fremst en volumprodusent. Vår styrke er fleksibiliteten. Selv betrakter vi oss som en komplementær i byggmodul- og byggelementmarkedet, sier daglig leder Knut Jenssen ved tidligere Westwood Byggsystem AS, nå Moelven Byggsystem AS i Hurdal. Jenssen understreker at Moelvens siste tilskudd på stammen ikke på noen måte går rundt med bøyd hode. - Vi har en usedvanlig dyktig arbeidsstokk med svært høy arbeidsmoral. Vi har flere store prestisjeoppdrag bak oss, og har blant annet levert elementer og moduler til Skårsetlia og Vormstuen i forbindelse med OL på Lillehammer, til Olavsgård Hotell og til de 63 offisersboligene på Rena Leir. Primært ønsker vi fortsatt å være en elementprodusent. Slik sett kan vi sikkert bli et godt supplement og en avlastning for Moelvens øvrige modulproduksjon. For oss passer det godt å ta oppdrag som er litt «spesielle», og som ikke passer inn i volumproduksjon, sier Knut Jenssen. For de ansatte i Hurdal kom det som en overraskelse at det tidligere Westwood Byggsystem AS skulle bli en del av Moelven-konsernet. - De som har kunnet lese litt «mellom linjene» har nok forstått at Westwood-konsernet har hatt et salg i tankene en stund. For Moelven tror jeg tidspunktet for kjøp av fabrikken i Säffle og her i Hurdal var helt optimalt, selv om vi nok vil føle oss som det femte hjulet på vogna. Det er ikke dermed sagt at vi betrakter oss selv som reservehjulet, presiserer Jenssen. Tillitsvalgt Oskar Gjeldnes innrømmer at eierskiftet kom brått på. - Men jeg tror det er positivt for oss i den forstand at vi nå er helnorske. Det er vanskelig for små og mellomstore bedrifter å greie seg i markedet alene. Da må man ha et helt spesielt produkt å støtte seg til. Vi er kjent for vår gode kvalitet, men i lengden vil vi nok være for små alene. Derfor tror jeg det var en heldig løsning for oss å bli en del av et så stort konsern som Moelven, sier han. Bedriften ved Hurdalsjøen har i dag 45 ansatte, og selskapet vil i løpet av 1997 omsette for cirka 42 millioner kroner. Fjoråret ga et positivt resultat. Også i får selskapet svarte tall. Det var den lokale gründer Erling Rud som i sin tid startet emballasjeproduksjon. I 1971 ble selskapet kjøpt av tidligere Mathiesen Eidsvold Værk AS (nå Moelven Eidsvold Værk AS), og det var Haaken S. Mathiesen som videreførte elementproduksjonen. Selskapet ble blant annet landets største på prefabrikasjon av garasjer og flytende fiskeoppdrett. Etter et lite mellomspill med Nybronäs Volym i Säffle som eier, ble selskapet kjøpt av Westwood AB i Positivt: - Jeg tror det er positivt for oss å bli en del av Moelvenkonsernet, sier tillitsvalgt Oskar Gjeldnes ved Moelven Byggsystem AS. Men fra og med nyttår vil han førtidspensjonere seg

11 Treindustrigruppen Treindustrigruppen Ny tømmerterminal på Eidsvoll kolliderer både med «nasjonalhelligdommen» og fornminner? Eidsvoll: Hva gjør man når kulturminner og hensynet til kulturlandskapet braker sammen med hjørnesteinsbedriftens behov for industriell ekspansjon? En klassisk konflikt mellom verdikonservative hensyn og vår moderne tids behov for ekspansjon og vekst? Utvidelsen av tømmerterminalen ved Moelven Eidsvold Værk, med røtter tilbake til midt på 1600-tallet, har flere dimensjoner enn som så. Og nærmere Eidsvoldbygningen - selve nasjonalhelligdommen i Norge - går det nesten ikke an å komme. På mange måter er dette en kinkig sak, men det har hele tiden vært vår holdning å komme til enighet gjennom en god dialog med de kommunale og fylkeskommunale myndighetene, sier direktør Dag Sand, som håper å ha nytt tømmermottak klart etter sommerferien Ny tømmerterminal: Første fase i utvidelsen av tømmerterminalen ble påbegynt i sommer og har allerede bidratt til lettere håndtering av tømmeret. Inneklemt mellom kulturminner, kulturlandskap, landbruket, Andelva og med Eidsvoldbygningen som nærmeste nabo, har sagbruket Moelven Eidsvold Værk AS (MEV AS) en vrien oppgave med å få til en mer rasjonell logistikk. Strekningen fra Eidsvoll og inn til Hurdalsjøen er definert som kulturområde hvor det blant annet planlegges en vandringsvei for turgåere. I sin utredning var fylkeskultursjefen i Akershus bekymret for at en utvidelse av tømmerterminalen ville ødelegge kulturlandskapet langs Andelva ved MEV, der blant annet Eidsvollbygningen ligger - hvor Norge fikke sin grunnlov i og hvor et planlagt Rikspolitisk Historisk Senter skal ligge. I tillegg har bedriften en gravhaug som nær Nytt tømmermottak: - Det gamle tømmermottaket er nedslitt. Dersom vi unngår ytterligere forsinkelser håper vi har et nytt i full drift etter sommeren 1998, sier Dag Sand. nabo, i et område hvor ekspertisen mener det kan finnes gamle bosettinger. Derfor er det ikke rart at det har vært en travel høst hva møter angår. Senest i møte med fylkesmyndighetene i Akershus i begynnelsen av november, fikk MEV AS klarsignal til å rive den gamle arbeiderboligen «Frankens». Nettopp denne gamle boligen har vært ett av temaene striden har stått om, for tidligere i høst gikk fylkeskultursjefen i Akershus inn for å frede boligen. Selv om MEV med dette har tatt et viktig steg videre i arbeidet med å fullføre utvidelsen av tømmerterminalen på sagbruket, finnes det også «skår i gleden». Fylkesmannen i Akershus har nemlig lagt klare føringer til grunn for utvidelsene mot gravhaugen på sørsiden av sagbruket - i ytterkant av reguleringsplanen. Denne gravhaugen er per definisjon å betrakte som kultur- og fornminne. Stridens eple 1: Fylkeskultursjefen i Akershus har tidligere gått inn for fredning av den gamle arbeiderboligen «Frankens», men nå er rivingstillatelse gitt. - Rivingstillatelsen er positiv for oss, men vi er mer usikre på hva det innebærer at Fylkesmannens arkeolog har forlangt en fribane på 20 meter mellom ytterkant på vår tømmerterminal og fornminnet. På sett og vis er det en ordning vi kan leve med, men det er langt fra optimalt for oss. Dessuten uroer det meg at fylkesmannens arkeolog mener at det etter all sannsynlighet finnes bosettingsplasser fra jernalderen på jordet mellom vår tømmerterminal og gravhaugen. Fylkesmannen forlanger derfor at vi systematisk skaver av matjord for å se om vi støter på fornminner. Hvis vi gjør det, vil Oldtidssamlingen forlange utgravninger som vil koste et sted mellom og kroner og bli belastet utbygger. I tillegg risikerer vi å måtte vente på tur før en slik utgravning eventuelt tar til. Dette vil med andre ord ikke bare bli dyrt, men det vil forsinke ferdigstillelsen av et nytt tømmermottak hos oss, sier Dag Sand. MEV sin søknad om utvidelser har fremtidens perspektiv, i den forstand at man forsøker å sikre seg et minimum av armslag i det eneste aktuelle området for utvidelser. Men for å komme videre i arbeidet med tømmerterminal - og i neste fase et nytt tømmermottak med innmåling og sortering av tømmervil man på kort sikt forsøke å berøre minst mulig av det området hvor utbygging kan stanses av fornminner. Kulturvern og kulturminne er noe de ansatte ved Moelven Eidsvold Værk har stor forståelse for. Dag Sand minner om at Moelven Eidsvold Værk AS har røtter langt tilbake i historien, faktisk helt tilbake til 1624, da Eidsvold Jernværk oppstod. I et slikt perspektiv mener han at et levedyktig, moderne sagbruk må inkluderes i kulturvernbegrepet. - Jeg mener at utbyggingen vår ivaretar Andelva som et kulturområde. For det første tror jeg bredden langs elva kommer til å bli mye Stridens eple 2: Dag San på toppen av «Trollhaug» - fornminnet som legger klare føringer for utvidelser av tømmerterminalen på Moelven Eidsvold Værk AS

12 Treindustrigruppen Treindustrigruppen Moelven-gulv i verdens beste emballasje Historisk sus: Det er historisk sus over nærmiljøet rundt Moelven Eidsvold Værk, med Eidsvoldbygningen som selvfølgelig midtpunkt. penere og framstå som mer ordentlig når vi får ryddet langs bredden og får fjernet tømmeret som har vært midlertidig lagret i elva under anleggsperioden. For det andre så har vi kommet fram med forslag som tar hensyn til gravhaugen, sier Sand. En utvidelse av tømmerterminalen er helt avgjørende for MEV som en lokal hjørnesteinsbedrift. - Med et tømmerforbruk på cirka kubikkmeter tømmer er MEV i dag blant Norges fire-fem største sagbruk. Bedriften sysselsetter i dag 100 personer, og omsatte i 1996 for 165 millioner kroner. Sammen med listverkfabrikken Moelven I opplag: Den gamle tømmerbåten «Evlika» går i opplag når det ikke lenger blir aktuelt å mellomlagre tømmer i Andelva. Eidsvoll AS er Moelven en betydelig lokal arbeidsgiver. For å holde tritt med utviklingen innenfor en bransje som fra før av har svært trange rammebetingelser, er det helt nødvendig at vi forbedrer og utvider våre produksjonsanlegg. For oss har behovet for en ny og større tømmerterminal vokst gradvis. Et sommerlager på mellom og kubikkmeter tømmer krever store arealer, og den tidligere tomta var både for liten og manglet fast dekke som tåler den tunge transporten som tømmerhåndteringen medfører. Vi har ikke lagt fram noen detaljerte planer ennå for nytt tømmersorteringsanlegg og målestasjon, men behovet er stort. Jeg håper vi kan kjøre igang et nytt, moderne sorteringsanlegg etter sommerferien 1998, sier Sand. Fornøyd kunde: Jesper Eskebjerg i Grønvold & Schouf Trelasthandel AS er god kunde av Moelven Treinteriør i Danmark, og stakk av med leasing-bilen i premie. Vejle: Moelven Treinteriør AS sitt «nye» produkt, som markedsføres og er registrert under varemerket «Furugulvet» på fem språk: norsk, dansk, engelsk, tysk og japansk, har gått til topps i en internasjonal emballasjekonkurranse med sitt såkalte «kort-gulv» pakket i faste lengder på 2,05 meter. Juryen i «the World Packing Organisation» lot seg imponere over den miljøvennlige nytteverdien av embalasjen. Formelt er det vår emballasjeleverandør Nordpapp som har vunnet konkurransen, men det er vi som har designet og utviklet idèen, sier marketingsjef Arild Jonstad i Moelven Treindustrigruppen AS, som lanserte det nye produktet på Ditas byggevaremesse i Vejle i Danmark i november akkompagnert av medbragt fuglesang, dekorert med norske furutrær og 12 måneders gratis leasing av en varebil i førstepremie. Responsen i markedet har da heller ikke uteblitt. «Veldig Nytt produkt: Direktør Åge Langsethagen i Moelven Treinteriør AS (tv) og marketingsjef Arild Jonstad i Moelven Treindustrigruppen AS var tilfreds med lanseringen av det nye «kort-gulvet» i furu under den danske byggevaremessen til Ditas-kjeden. spennende, genialt, fremtidsrettet» er reaksjoner som går igjen. - Vi blir riktig nok møtt med en viss skepsis til at gulvet bare er 14 millimeter i tykkelse. På Ditas-messen ble nok salget noe mindre i volum enn vi hadde forventet på forhånd, men til gjengjeld var det langt flere som bestilte produktet i et mindre volum for å teste det mot kundene. Det skal bli interessant å se hva slags respons Ditas får når det danske «fyrregulvet» fra Moelven presenteres i to nye kampanjer på nyåret, sier Åge Langsethagen i Moelven Treinteriør AS. Det geniale med det nye kortgulvet er ikke bare den byvennlige lengden på 2,05 meter, som gjør det mulig for de urbane å få med seg gulvpakken både inn i bilen, inn på trikken og T-banen, eller for den saks skyld også inn i heisen. Det er selve emballasjen som er pakkens Colombi egg. Pappen kan nemlig brukes som underlag ved legging av tregulvet. Så facinert var juryen i «the World Packing Organisation» at de i november 1997 uten å nøle ga produktet prisen «World Star» i kategorien «household products». Løsningen gikk også til topps i en nordisk emballasjekonkurranse tidligere i år. Henry Kjeldsen (t.h.) og Arne Jakobsen fra Henry Kjeldsen Ringkøbing Tømmerhandel AS 22 23

13 Limtregruppen Limtregruppen Ny høvel: Direktør Christian E. Lund og driftsleder Leif Bidsted er tilfreds med at den nye høvelen endelig er på plass. - Den vil bidra til å øke både kvaliteten og effektiviteten i produksjonen, sier de. Svebølle: Som sønn av en offiser i den danske hæren, ble Christian E. Lund tidlig vant til stadig vekk å tilpasse seg nye omgivelser. Det har han fortsatt med i sitt voksne liv. Siden han som 19-åring tok fatt på sin utdanning og yrkeskarriere i det store danske handelsselskapet Østasiatisk Kompagni i 1975, har han blant annet reist og oppholdt seg mye Afrika og Asia. Et treårig opphold i USA i barndommen, og til sammen 10 år bosatt i Frankrike kommer liksom på toppen av det hele. Nå nyter 42-åringen tilværelsen i København med sin hustru og deres datter på ett. Å påstå at han har slått rot i tettstedet Svebølle i Bjergsted kommune på vest-sjælland Amt, vil sannsynligvis gi høye odds. - Men det føles godt å være tilbake i et stort selskap. Av natur er jeg et utpreget konsernmenneske, sier den nye direktøren ved Moelven Øresø Limtræ og lover at han skal ta opp kampen i det tøffe limtremarkedet. Detaljene: Fire personer som hver for seg står for en del viktige detaljer ved Moelven Øresø Limtræ; driftsleder Leif Bidsted, konstruktør Arne Sørensen, planlegger Leif Hildebrandt og speditør Bettina Larsen. Moelven Øresø Limtræ tar opp kampen i limtremarkedet Med røtter helt tilbake til Kong Valdemar Atterdag i 1356, har Øresø litt av en historie å vise til overfor den til nå så «rotløse» Christian E. Lund. Den tidligere Øresø Industri var siden 1932 blant annet i familien Ebdrups private eie, som drev limtreproduksjon helt siden Den 6. mai 1996 ble selskapet kjøpt av Moelven. I slutten av januar i år meddelte Erik Ebdrup, som tredje generasjon i Ebdrup-familien på Øresø, at han ville trekke seg som leder. - Oppleves det som vanskelig som ny leder å etterfølge et lokalt «familiedynasti»? - Nei, det synes jeg ikke. Det sitter selvfølgelig en del tradisjoner i veggene på godt og vondt. Personlig føler jeg at jeg har de ansatte i ryggen, sier Lund. - Hva er din beskrivelse av en god leder? - Aktiv tilstedeværelse - på alle nivåer i organisasjonen hvor det ligger et ansvar. Det viktigste verktøyet i så måte er god kommunikasjon, blant annet mellom driftsledelsen og produksjonen, mellom ledelsen og de produksjonsansatte osv. God kommunikasjon er etter mitt syn helt avgjørende for å lykkes. Jeg tror det er en sterkt undervurdert disiplin blant ledere. - Hvilke forandringer må til på Øresø? - Vi må bli mer utadvendt i markedet, og satse mer på hjemmemarkedet og de kundene som etterspør det Øresø er gode til. Vi må som organisasjon ta et skikkelig løft, både markedsmessig, produksjonsmessig og administrativt for å bli en bedrift som skaper resultater i et stadig tøffere marked. At forandringer må til, er han overbevist om. Ikke fordi det er artig for en ny sjef å gjennomføre endringer for endringenes skyld. Han snakker mer om tilpasninger - til den mer og mer brutale virkeligheten som det europeiske limtremarkedet representerer. Og da er det snakk om å utnytte potensialene maksimalt. - Vi kan aldri bli billigst med nåværende produksjonsutstyr. Vi blir heller ikke størst og raskest. Men vår fleksibilitet, evnen til hurtig omstilling og dimensjonsskifte, kjøre mindre og flere forskjellige serier på kortere tid, er for oss et konkurransefortrinn som vi skal utnytte enda bedre. Spent på fremtiden: Administrasjonen i Moelven Øresø Limtræ AS er spent på hva fremtiden vil bringe for selskapet. Fra venstre; Christian E. Lund, Søren B. Olsen, Vivi Pedersen, Tove Christiansen, Kirsten Christiansen, Jan Füchsel, Claus Tage Jensen og Winnie Svendsen. Også på Øresø merker man svikten på det tyske limtremarkedet, eller sagt på en annen måte: Det er den formidable økningen i produksjonskapasiteten som gir utslag. Fenomenet forsterkes ytterligere av at etterspørselen svikter i det japanske markedet, slik at produsentene henvender seg til det tyske markedet. Dermed dumpes prisene. I dag har Moelven Øresø Limtræ AS tre ukentlige transporter med standard, rette bjelker til Tyskland. Av en samlet årlig produksjon på drøyt kubikkmeter limtre, går cirka 70 prosent til det tyske markedet. Resten selges i Danmark, og distribueres med faste ruter til kommisjonærer og trelasthandlere hovedsakelig på Sjælland. For Christian E. Lund ligger det ikke noe prestisjenederlag i det å dvele ved selskapets salg på Tyskland. Til syvende og sist handler det om hva som står på nederste linje i regnskapet. - Da kan det hende at vi skal redusere vårt salg på Tyskland, og i stedet bli enda bedre i Danmark. Vi vil ikke under noen omstendighet ha noen sjanse til å konkurrere på pris med «bulk»-leverandører av limtre i Tyskland. Da bør vi heller strebe etter å bli en liten «mønsterbedrift» som gjør det perfekte og optimale ut av de mulighetene vi har, både teknisk, økonomisk og ved å forbedre den interne og eksterne kommunikasjonen. Her er moderne IT et nøkkel- Forts. neste side Moelven rasjonaliserer «Moelven Øresø Limtræ AS i Danmark reduserer bemanningen med 17 ansatte som et ledd i en rasjonalisering av virksomheten og gjennomføring av et nytt og mer markedstilpasset driftskonsept som ble påbegynt da Moelven Limtregruppen AS tok over virksomheten i mai Avgjørelsen er selvfølgelig tung for de som rammes av oppsigelsene. På den annene side er det vi nå gjør helt nødvendig, sier direktør Christian E. Lund. Han legger til at Moelven Øresø Limtræ AS nå i større grad skal konsentrere seg om det danske markedet og redusere eksporten på Tyskland til et begrenset antall av de beste kundene. Gjennom et forenklet og mer rasjonelt driftsopplegg skal selskapet gjøre seg mindre avhengig av eksport til Tyskland i en periode hvor det tyske markedet er presset. - Moelvens limtreselskaper i Danmark har samlet cirka 45 prosent av det danske limtremarkedet, og gjennomførte tiltak både på Øresø og ved Moelven LNJ Limtræ AS gjøres for å bedre totallønsomheten både i hjemmemarkedet og på eksportmarkedene, sier administrerende direktør Ola Mørkved Rinnan i Moelven Limtregruppen AS. Som et ledd i disse tiltakene er det også besluttet at prosjektavdelingen ved Moelven Holzleimbau i Walsrode overføres til Moelven LNJ Limtræ i Bredebro og at LNJ derved har ansvaret for kundesegmentet byggherrer og entrepenører i nord-tyskland.» Denne meldingen ble sendt ut fredag 5. desember, etter at deadline for Moelven Magasinet ble satt, og artikkelen fra side 24 til side 27 ble skrevet og klargjort for trykking. Dette som en orientering til leseren. red. anmerkning 24 25

14 Limtregruppen Limtregruppen «Jeg er nok et utpreget konsernmenneske med et lidenskapelig forhold til tre». ord. Vårt EDB-nivå må forbedres radikalt, slår Christian Lund fast. Også i produksjonen er endringene i gang. Blant annet er det, riktignok en del forsinket, installert ny høvel som gjør det mulig å høvle fire ganger så hurtig som på den gamle høvelen. Driftsleder Leif Bidsted forsikrer likevel at det ikke dermed er sagt at den gamle skal skrotes. - Den nye høvelen har det vi kaller en åpning på 30x60 centimeter, og vil ta unna de aller vanligste dimensjonene. Den gamle har en åpning på 34x200 centimeter, og vil fortsatt bli brukt til å høvle de store dimensjonene, forklarer han. Tidspunktet for installasjon av ny høvel er optimal, for i 1998 vil også Elektronikk: Det er mye elektronikk som skal programmeres på moderne industrimaskiner. Knud Sørensen (med ryggen til) gir høvelen beskjed om hva den skal gjøre. Stor forbedring: Nå er alle lagerstørrelser nøye definert. Det gjør lagerholdet enklere ved Moelven Øresø Limtræ AS. Moelven Øresø Limtræ AS produsere limtre etter ny standard, den såkalte EN 386, som i Danmark vil erstatte L-merket. I praksis innebærer dette at man øker lamelltykkelsen fra 33 millimeter til 40 millimeter. Produksjonsmessig er det en klar forbedring. Det reduserer limingen, og man får bare ett sortiment på lager. Men hva får en kosmopolitt til å engasjere seg i den videre utviklingen av en lokal bedrift på et lite sted som Svebølle på vest-sjælland Amt? For noen metropol er Svebølle med all respekt ikke. Den daglige, snaut times lage bilturen mellom København og Svebølle over Sjælands makelige landskap, blir mer som en transportetappe å regne for et menneske som har tilbragt halvparten av sitt 42-årige liv i til dels eksotiske deler av verden. Det begynte med at han, etter å ha flyttet rundt med familien dit hvor den danske Hæren til en hver tid ønsket farens tjeneste, som ni-åring flyttet til USA for en treårsperiode mens faren tjenestegjorde i NATO. Som 19-åring skulle Christian E. Lund velge sin utdanning, og gjorde som andre med klare ambisjoner; kom til det danske børsnoterte handelsselskapet «Østasiatisk Kompagni» (ØK), som da kunne skilte med praksis og utdanning parallelt. Lund havnet i ØKs treavdelig, den med de lengste tradisjoner i selskapet. De første utenlandsreisene gikk til Liberia, Elfenbenskysten og Kongo som på den tiden var verdens største leverandører av tropisk tre til Europa. Reisene resulterte i et halvt års opphold i Ghana og tre år i Nigeria, hvor han vekslet mellom salgs- og oppkjøpsmarkedet for ØK. I 1983 kom han til Frankrike første gang, før turen gikk til Singapore hvor Lund ble sjef for ØKs oppkjøpskontor for trelast i Indonesia og Malaysia. I 1988 kom han tilbake til Frankrike. I mellomtiden var det innført restriksjoner på hogst av tropisk tre i Asia, hvilket resulterte i en ny handelstrafikk - fra Afrika til Asia. Til den oppgaven var Christian E. Lund som støpt. - Det er klart alle disse årene har gitt meg nyttige internasjonale erfaringer, også om trelastmarkedet, sier han beskjedent. En to-årig mellomlanding som direktør i et dansk firma ved navn Compwood Maskiner, som tilvirket maskiner for komprimering og tilbøying av treverk, var et nyttig møte med en besnærende teknologi, men selskapets eiere ble ikke enige om det var selve teknologien eller produktene som var det geniale. - Compwood Maskiner var dessuten et lite selskap. Jeg savnet et større miljø. Etter 20 år i et konsern som ØK, var det derfor fristende å få mulighet til å lede en virksomhet i et norsk konsern. Jeg er nok et utpreget konsernmenneske med et lidenskapelig forhold til tre. Han snakker varmt om konsernmodellen som organisasjon, og virksomheter med strukturer, retningslinjer og felles strategier. - Er Moelven en slik organisasjon? - I Moelven er det nok lagt en mye større grad av frihet på hvert enkelt selskap og selskapsleder enn det jeg er vant til fra ØK. Faren er selvfølgelig at man kan bli for selvstendig. Personlig er jeg nok tilbøyelig til å akseptere en større grad av styring i et konsern. Det kjennes også godt å ha en stor organisasjon i ryggen - når man trenger en «sparringspartner» på de veivalg som skal gjøres. - I tillegg har du limtregruppen i ryggen? - Ja, samlet fungerer forretningsområdet strategisk. Det var jo derfor man blant annet kjøpte tidligere Øresø Industri, en tidligere konkurrent til Moelven i Danmark. - Fungerer dere nå som partnere i gruppen? - Noe friksjon må man alltid regne med i startfasen. Slik var det også, men vi er i god dialog og i ferd med å utfylle hverandre bra. Blant annet kan vi utveksle ordre til hverandre som passer bedre inn i den andre virksomhetens strategi eller geografiske område. - Du har nå tatt over ansvaret med å avvikle Moelvens hytteprosjekter i Frankrike. Du har ellers en internasjonal erfaring som bare de færreste kan skilte med. Den bør vel utnyttes? - Først har jeg en rekke oppgaver som skal løses lokalt. Men jeg stiller gjerne mine kunnskaper om fremmede markeder til rådighet for konsernet. - Finnes det muligheter for å selge limtre i noen av de eksotiske strøk av verden som du har hatt nære relasjoner til? - Det er muligheter både i Saudi Arabia, i Emiratene og Midt-Østen for øvrig. Det er flere store byggeprosjekter i området, men et vanskelig marked å komme inn i. Et annet Ny standard: Driftssjef Leif Bidsted viser det nye kontrollskjemaet som er tilpasset den nye europeiske standarden EN 386. Sjekker kvaliteten: Preben Madsen sjekker at den nye høvelen holder kvaliteten som produsenten har lovet. interessant land er India, som har lange tradisjoner med tre, men hvor limtre er nokså ukjent. Jeg har tro på at det er mulig å få fotfeste i fremmede markeder, og jeg tror bestemt at det finnes mange interessante muligheter som ikke på langt nær er kjent ennå, sier Christian E. Lund. Men først vil han at Øresø skal begynne å tjene penger igjen

15 Bygg og Prosjekt Offisersboligene i Luga et utstillingsvindu for norske trehus i Russland Gleder seg: Ekteparet Elena og Alekseij Tasjkin gleder seg til å flytte inn i nye offisersboliger i Luga sammen med sine to små barn. - Vi håper bare at de norske trehusene holder mot den strenge vinterkulden, sier de. Luga: Den «norske landsbyen» i Luga var fra naturens side pyntet i sitt vakreste septembervær, og det lokale orkesteret stemte i for full musikk da den norske delegasjonen i den offisielle kortesjen ankom de russiske offisersboligene. I spissen for det russiske vertskapet stod generalmajor Anatolij Petrov i Leningrad Militærdistrikt, guvernøren i Leningrad Oblast, ordføreren i Luga kommune, representanter for det militære prosjektinstituttet, og entrepenørselskapet Energomastroij. - Luga-prosjektet har vært et strålende eksempel på at nære relasjoner og godt samarbeid mellom Russland og Norge for lengst har erstattet den kalde krigen, sa tidligere statssekretær Siri Bjerke i Utenriksdepartementet da hun på vegne av norske myndigheter formelt overrakte den statlige norske gaven til den russiske føderasjonen - 60 moderne leiligheter levert av Moelven Nor East. - For Moelven var den offisielle innvielsen et minnerikt punktum for et usedvanlig prosjekt, ett av de mest vellykkede vi har gjennomført noensinne, oppsummerer Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East. Russisk-norsk: Talene ble dobbelt så lange som vanlig når samtlige skulle oversettes. Her er Merete Kleppang i sving med oversettelsen av åpningstalen til tidligere statsråd Siri Bjerke i Utenriksdepartementet. Blant de frammøtte var ikke minst flere av de offisersfamiliene som lenge hadde levd i spenning: Hvem skulle få plass i de nye, norske boligene? For ekteparet Elena og Alekseij Tasjkin og deres to små barn ble spenningen utløst i en voldsom glede da de fikk vite at de var blant de heldige. Skjønt en smule skepsis kunne vi likevel ane bak de blide fjesene. Boligene ser både pene og moderne ut - men hvordan er disse trehusene i sprengkulda? For det er kaldt i Forbrødring: Oblt. Lars Schelin, assisterende forsvarsattasjé i Moskva og generalmajor Anatolij A. Petrov i Leningrad Militærdistrikt i vennskapelig forbrødring. Russland på vinterstid, bemerket de. Veldig kaldt. «Dere kommer ikke til å fryse», forsikret vi. Og smilet tinte enda et hakk. - Vi er veldig glade for at vi har fått leilighet her. Ventelistene var så lange at vi våget ikke en gang å håpe på at vi skulle være blant de heldige, sier de, strålende fornøyd. Det er ikke rart at tvilen melder seg hos ekteparet Tasjkin. For selv om Russland har svært lange tradisjoner med tre som materiale, er det mange generasjoner siden russerne bygde sine boliger i tre. Gjennom hele 1900-tallet har russerne bygget i betong og betongelementer. I dag er trehus et landsbyfenomen, og nærmest å betrakte som et fattigdomsstempel. Selv om Statsbygg i sin beskrivelse av prosjektet understreker at «Den norske landsbyen i Luga er et boligområde tuftet på nøktern norsk byggeskikk for tett/lav trehusbebyggelse forenet med russiske krav til utforming av boligene», er i hvert fall prefabrikkerte trehus i form av byggelementer bestående av ferdige vegg- og takseksjoner, i seg selv nytt i Russland. Og selv om folk i Luga nok lot seg imponere av at det gikk an å bygge 60 boliger på 10 måneder, representerer det i seg selv et slags fremmedelement for mennesker i militærbyen Luga å se deres boliger bli til på den måten. - Det er en utfordring for oss å overbevise dagens generasjon russere med at moderne hus bygget i tre både er varme nok og tilfredsstiller alle andre byggetekniske krav i Russland. Vi vet jo at boligene i Luga er det. Luga-prosjektet er allerede i ferd med å bli et svært verdifullt referanseprosjekt for oss. Det ligger også store muligheter i at trehus er langt mer miljøvennlige byggmaterialer enn stål og betong. Med de enorme skogområdene som Russland har vil det være naturlig igjen å satse på tre, sier Nils-Ivar Slåttsveen. For prosjektleder Frode Hauen, prosjektassistent Merethe Kleppang og alle de som har fulgt Luga-prosjektet dag for dag, var dagen mer enn bare et minnerikt punktum for et usedvanlig prosjekt. - Selv om vi både er forferdelig stolte og glad for at prosjektet er i havn, er gleden så absolutt blandet med en god porsjon vemod. Vi har hatt mange tøffe tak, det har vært en sammenhengende rekke av svært lange arbeidsdager, vi har stanget i veggen, kommet videre for så å stange hodet i veggen på nytt. Men vi har løst utfordringene gjennom et godt teamarbeid, og vi har uendelig mange gode minner som vi vil bære med oss resten av livet. Slik blir det Forts. neste side Blomster: Den vesle russiske piken som hadde blomster med seg til statssekretæren, taklet sin første «representasjonsoppgave» helt strålende

16 Bygg og Prosjekt IT-prosjekt Konsernet Fornøyd: Fornøyde parter, fra venstre prosjektleder Frode Hauen, tidligere statssekretær i UD, Siri Bjerke, konsernsjef Frode Alhaug og direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS. Fra world wide på Internett til internkommunikasjon på Intranett bare når en lever nærmest i symbiose med et byggeprosjekt som dette, sier Frode Hauen. Nå er Luga-prosjektet fullført fra Moelvens side. Og Nils- Ivar Slåttsveen tror ikke han tar munnen for full når han karakteriserer Luga-prosjektet som ett av de mest vellykkede prosjektene Moelven har gjennomført. - Det beste av alt er vi allerede nå merker at prosjektet er i ferd med å gi oss en status i Russland som kan vise seg å bli svært verdifull med tanke på nye oppdrag, sier Slåttsveen. - Kan du være mer konkret? - Det er for tidlig å gå i detalj om konkrete prosjekter, men vi er i dialog vedrørende flere byggeprosjekter, både i Moskva og St. Petersburg. - Men du har tidligere sagt - og de russiske myndighetene har bekreftet det - at det å produsere byggelementer i Norge blir for dyrt for det russiske markedet. Det innebærer at det må etableres element- eller modulproduksjon i Russland? - Ja, på sikt vil det være den eneste riktige løsningen. Det skyldes ikke minst differensen i prisnivået hjemme og i Russland, fraktomkostninger og tollavgifter. Undersøkelser vi har gjort viser at det vil koste 2500 kroner per kvadratmeter i Fakta om Luga-prosjektet: Luga-prosjektet er et resultat av at den norske regjeringen i mars 1993 besluttet å avsette 40 millioner kroner under Handlingsprogrammet for Øst-Europa til bygging av boliger for russiske soldater. Offisersboligene i Luga en gave fra Det norske Utenriksdepartementet (UD) til den russiske føderasjonen representert ved det russiske Forsvarsministeriet, fylkesmyndighetene i Leningrad Oblast og bygg- og eiendomsavdelingen i Leningrad Militærdistrikt. Boligene var øremerket hjemvendte russiske offisersfamilier fra de baltiske land. Den endelige avtalen mellom den norske og den russiske regjering ble undertegnet først i september Forsinkelsen skyldtes spørsmålet om garantier for toll- og avgiftsfritak for norsk utstyr og materialleveranser til byggeprosjketet. Etter en anbudsrunde ble Moelven Nor East valgt som hovedentrepenør. transport, toll- og avgifter å importere byggelementer fra Norge til Russland. Slåttsveen roser partene for evnen til å komme til enighet gjennom en god atmosfære. Samarbeidet har vært basert på et gjensidig tillitsforhold mellom de militære myndigheter, Energomastroij, Moelvens prosjektledelse og vårt kontoret i St.Petersburg, sier Slåttsveen, og legger til: Prosjektet har ytterligere bekreftet at vi har valgt riktig strategi med tanke på våre prosjekter i Russland. Det tar mer tid å gå de offisielle kanalene, men på sikt er det eneste farbare løsningen, sier han. For Moelven har Luga-prosjektet en verdi på cirka 38 millioner kroner. Oppdraget måtte først ratifiseres i den russiske føderale statsdumaen, og fikk senere den russiske presidentens personlige godkjenning for toll- og avgiftsfritak. Det er Statsbygg som på vegne av Utenriksdepartementet har vært byggherre for prosjektet. Av andre offisielle instanser som har vært innblandet i prosjektet, har Det Militære Prosjektinstituttet (ZPI) hatt ansvaret med å skaffe nødvendig grunnlagsdokumentasjon for reguleringsbehandling, innhentet byggetillatelse og hatt ansvaret for all prosjektering av infrastruktur. Plassbyggingen er utført av russiske bygningsarbeidere i entrepenørselskapet Energomastroij. Montasjearbeidet av byggelementer på byggeplass ble ledet av Moelven Engineering. Byggelementene er levert av Moelven Hako AS. Prosjektet er ledet og administrert av Moelven Nor East AS. Moelv: Etter et halvt år med konsernprofilering og nyheter på Internett, tar Moelven-konsernet nå et steg til på den elektroniske motorveien. - Installasjonen og driftssettingen av vårt nye Intranett i Moelven-konsernet er et omfattende prosjekt. Planen er at den fysiske installasjonen av nettverket skal være klart innen utgangen av året, i første omgang med Moelven Valåsen AB og deler av vårt eksisterende nett i Moelv som piloter. I løpet av første kvartal 1998 kobles resten av konsernets selskaper til det samme Intranettet, sier Svend Strand som er ansvarlig for konsernets IT-strategi. Intranett er et slags «internt Internett» - et datanettverk som skal knytte sammen alle databrukere i hele konsernet. - Det betyr at man kan legge ut felles informasjon på en felles «oppslagstavle» hvor alle kan hente sin informasjon når man har behov for den. I tillegg betyr det at vi kan kommunisere via «elektronisk post» ( ), med andre ord sende meldinger, dokumenter og filer til hverandre. I tillegg blir det bygget inn tilgang til Internett, sier Strand. Hvert selskap og gruppe vil selv bestemme hva man vil legge ut av felles informasjon. Med bakgrunn i stadig større Informasjonstorg: Intranett skal bli Moelvens nye «oppslagstavle» for utveksling av informasjon. krav til raskere informasjonsflyt, vil et Intranett gjøre det raskere og enklere å sende ut informasjon og nyheter fra konsernet. Planen er å bygge opp informasjonsmengden og - strukturen etter hvert som man ser mulighetene, og mye vil avhenge av initiativ fra den enkelte gruppe og selskap. Moelvens Intranett vil bli den framtidige felles informasjonsbasen hvor konsernets selskaper bringer og henter informasjon. - I tillegg vil flere og flere av våre kunder, leverandører og eksterne forbindelser av alle kategorier kreve at vi er tilgjengelige på det eksterne Internett sier Strand. Han understreker imidlertid at gjennom Moelvens tilkobling til Internett legges alle mulige og tilgjengelige sikkerhetskontroller, såkalte «brannmurer» (Firewalls) inn, slik at vi sikrer oss mot uautorisert adgang og «smitte» fra datafiler som er infisert av virus. Dette er et stort problem for mange i dag. - Hensynet til sikkerhet gjør at vi i dag ikke tillater forbindelse til Internett fra noen PC som står i et nettverk i noen av bedriftene, da dette medfører en klar risiko for at virus slippes inn i dette nettverket og smitter videre til andre brukere, presiserer Stand. For å drifte datanettverket har Moelven Industrier ASA inngått avtale med Telenor Bedrift AS i Norge om å levere nettverket og de tilhørende tjenester. Telenor koordinerer arbeidet og samarbeider med sine søsterselskaper i de andre landene om installasjonene. - Personlig har jeg store forventninger til systemet, og til bruken og nytten av det. Men full effekt får vi først når brukerne utnytter mulighetene til dokumentutveksling, prosjektstyring, elektronisk post og andre kommunikasjonsmuligheter systemet gir, sier Strand

17 Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Stanseveien 6 i Oslo Moelvens nye base for el-opplag Oslo: Fra sitt nye kontor i Stanseveien 6, rett ved Østre Aker vei i Oslo har elektroavdelingen i Moelven Engineering AS opprettet sin egen satellitt for å betjene det stadig voksende Oslo-markedet. I alt 30 elektromontører fra Moelven Engineering har «midlertidig oppholdstillatelse» i Tigerstaden, og har hendene fulle med montasjearbeid på det nye Stovner Senter, Storebrand, Orkla-konsernet og MacDonalds-kjeden. - Oslo-kontoret er alfa & omega for å betjene markedet her inne. Det merker jeg veldig godt i min daglige oppfølging av Stovner Senter. Alle de store prosjektene vi etterhvert er involvert i krever at vi kan stille på kort varsel med tett oppfølging, god service og etterhvert også en del vedlikeholdsarbeid. Det hadde vi ikke greid med base i Moelven, sier prosjektleder Even Leira. Hendene fulle: Prosjektlederne Ivar Bergum (tv) og Even Leira (begge 27) har hendene fulle om dagen med el-oppdrag ved Oslo-kontoret. For elektroavdelingen i Moelven Engineering AS har det nærmest bare ballet på seg i Oslo-gryta. Så er da også byggeaktiviteten formidabel. Varehusgiganten Steen&Strøm sin utvidelse og ombygging av Stovner Senter er i full sving. For Moelven Engineering AS innebar dette leveranse av el-installasjon og prosjektering for 30 millioner kroner. Oppdragsgiver er Bøhler Entrepenør AS, som elektroavdelingen har kjørt to-spann med i flere vellykkede byggeprosjekter i Oslo de siste to årene. Kontrakten går ut på at i Moelven Engineering AS skal prosjektere og levere el.installasjoner i forbindelse med nybygg og rehabilitering av kjøpesenteret Stovner Senter AS i Oslo. Det nye senteret skal stå klart til julehandelen 1998, og vil ha et areal på til sammen kvadratmeter. Av dette utgjør kvadratmeter henholdsvis nybygg og ombygging og påbygg. Oppdraget er den største el.entreprisen Moelven Engineering AS noensinne har dratt i land. Moelven-montørene er godt i gang. I et mylder av maskiner, betongstøv larm og spetakkel reiser bygget seg raskere enn ugraset gror på tropevarme sommerdager. For en som har mer enn nok med å forholde seg til fire skruer og like mange ledninger i en «sukkerbit», er det uforståelig at det går an å finne ut av de klasene med ledninger og kabler i den gamle delen av senteret som skal kobles mot det nye. Men arbeidsformann Geir Kristiansen oser av stoisk ro krydret med humørfylte replikker. Dette går bra, forsikrer han. - Det pleier alltid å gå bra med dere. Det er jo derfor vi bruker dere, sier byggeleder Kalle Rosengren i Bøhler Entrepenør AS, og legger til: - Vi har veldig lite problemer med Nytt Oslo-kontor: - Dette kontoret er alfa & omega for å betjene markedet her inne, sier prosjektleder Even Leira, her utenfor lokalene i Stanseveien 6, rett ved Østre Aker vei. Moelven Engineering. Vi er avhengige av folk som løser problemer, ikke lager dem. Det er et spørsmål om holdninger. Og den måten dere takler dette på, er utrolig bra, sier han. Jobben på Stovner Senter består i prosjektering og elinstallasjoner til alle fellesarealer, tekniske rom, brannvarslingssystemer og tyverialarmer, elektroniske systemer til et nytt parkeringsanlegg, video-overvåkning, musikkanlegg og ikke minst lys. Hovedentreprisen er alene en kontrakt på 24 millioner kroner. - I tillegg har vi fått opsjon på el.installasjoner i samlet leietakerareal, som består av et 50-talls butikker. Den første opsjonen har vi allerede halt i land. Vi skal levere el. installasjon til et nytt matsenter for to millioner kroner. Til sammen er det kvadratmeter med nye arealer vi skal prise, forklarer Leira. Det som gleder elektrosjef Geir Bjørke aller mest med dette oppdraget, er foruten ordrens størrelse, det at oppdraget strekker seg over såpass lang tid. - I motsetning til nybygg, hvor man erfaringsmessig opplever at tiden alltid blir knapp når man nærmer seg ferdigstillelse, skal arealer i dette tilfellet del-ferdigstilles underveis. Det gir oss en mye jevnere framdrift i prosjektet, sier han. For parhestene Even Leira og prosjektleder Ivar Bergum har Oslo-kontoret nærmest vært deres andre hjem siden kontoret åpnet 1. mai. - Jeg har tro på at vi kan bli store her inne. Konseptet vårt er ganske unikt i markedet, i og med at vi både selger konsulenttjenester til store prosjekter i Oslo-området, og at vi tilbyr fullstendig prosjektering fra arkitekten stiller med blanke ark, og helt ned til installasjon av den minste stikkontakt. Tilbakemeldingene forteller at vi er gode både på tegninger og dokumentasjoner. I tillegg har vi veldig gode montører. Det at de er bosatt her inne midt i uka, gjør oss som selskap enda mer fleksibelt i markedet, sier Leira som mer enn gjerne tar del i jobben med det ukentlig puslespillet det er å få kabalene med mannskapslister, innkvartering og bilpark til å gå opp. Ved hjelp av IT blir tilværelsen som satellitt i Oslo adskillig enklere. Kontoret er ikke bare direkte knyttet opp mot sentralbordet i Moelv. Avdelingen er også elektronisk on-line med administrasjonen i Moelven Engineering, og kan ved enkle tastetrykk komme inn på nødvendige databaser. - Det representerer en utrolig forenkling for oss at vi kan utveksle tegninger, dokumentasjoner og annet nødvendig underlagsmateriale på e- mail (elektronisk post). På den måten blir våre presentasjoner overfor kundene mye enklere, og det blir enkelt å gjøre forandringer fort. For oss representerer det en utrolig mulighet at vi etterhvert også blir knyttet opp mot Intranett som konsernet nå skal kjøre i gang, mener Leira og Bergum. For et konsern i vekst finnes mange muligheter for gode synergier. Tanken er nokså nærliggende, men har likevel ikke vært tenkt høyt ennå: Ved å koble Nordia med elektroavdelingen i Moelven Engineering AS, kan man få et spennende nettverk i markedet. - Med sine systeminnredninger for næringsbygg håndterer Nordia AS det samme markedet som vi selv opererer i, til dels også mot de samme byggherrer. Slik sett kan vi utfylle hverandre i markedet. Går vi enda lengre i samarbeidet kan vi sammen Største enkeltprosjekt: El-installasjon og prosjektering i forbindelse med nybygg og rehabilitering av kjøpesenteret Stovner Senter AS i Oslo er verdt 30 millioner kroner for elektroavdelingen i Moelven Engineering AS. Prosjektleder Even Leira og arbeidsformann Geir Kristiansen har full kontroll. Stovner Senter: Slik skal det nye Stovner Senter i Oslo se ut når det står fullt ferdig til julehandelen tilby en pakkeløsning overfor byggherrene, hvor Nordia innreder og vi står for el-montasjen. Mye av dette kan forberedes allerede i Nordias produksjon på Jessheim. Vi er foreløpig i en innledende fase, men jobber konkret med et par prosjekter. Målet er at vi i løpet av 1998 skal gjøre jobber sammen, sier elektrosjef Geir Bjørke

18 Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Etter ostehøvelen kommer ostehøvelmaskinprodusenten... Branntrygt på Gardermoen Ostehøvelmakerne: Konstruktør Per Lundstein, Leif Einar Moen og Roger Røed i mekanisk avdeling i Moelven Engineering med østehøvelmaskinen til Lillehammer-firmaet Thor Bjørklund & Sønner AS. Moelv: Ikke noe er norskere enn brunosten, og ingen annen norsk oppfinnelse enn bindersen kan måle seg med ostehøvelen. De som har skutt gullfuglen i så måte er det tradisjonsrike Lillehammer-firmaet Thor Bjørklund & Sønner AS. Stort nærmere denne suksessen enn å lage maskiner til ostehøvelprodusenten går det ikke an å komme. Men mekanisk avdeling i Moelven Engineering har klart det. «Julegaven» fra Moelven Engineering til Thor Bjørklund & Sønner AS koster riktig nok 1,7 millioner kroner, men såpass til julegave har suksessbedriften råd til. Bak konstruksjonen av ostehøvelmaskinen står konstruktør Per Lundstein i mekanisk avdeling. Ved hjelp av avanserte styringssystemer, pneumatikk (trykkluftteknikk) og fin hydraulikk, utfører maskinen montasje, sveising og utforming av selve metallet på ostehøvelen før polering og montasje av trehåndtaket. - Vi har levert flere maskiner til Thor Bjørklund & Sønner på Lillehammer, men dette er den mest avanserte, sier mekanisk sjef Arne Wikran. Mekanisk avdeling i Moelven Engineering, kan i følge Wikran, levere det meste innenfor mekanisk produksjonsutstyr. Det viser også porteføljen. Foruten denne ostehøvelmaskinen, leverte selskapet i november 97 blant annet en maskin for bearbeiding av rattakselhylser til Raufoss Technology, beregnet på den tyske bilindustrien. Til Hydro Raufoss Automotive har Moelvens mekanikere blant annet levert diverse bearbeidingsutstyr samt lakkeringsjigger for støtfangere til bilindustrien. Til Norske Potetindustrier er det produsert rustfrie søyleseksjoner til spritproduksjon. Internt i Moelven er mekanisk avdeling i Moelven Engineering blant annet fast leverandør av stålbeslag til Moelven Limtre AS. I tillegg leverte de transportbaner til den nye produksjonslinjen ved samme selskap, produksjonsutstyr til Moelven Hako Nord AS i Kirkenes, høvleriutstyr til Moelven Nor East i Russland, og de er allerede i gang med nye produksjonsjigger til nyervervede Moelven Byggsystem AB i Säffle. -I prinsippet kan vi - innenfor rimelighetens grenser - både konstruere, produsere, montere og igangsette alt av mekanisk utstyr, sier Wikran, som også drar nytte av samarbeidet med kollegene i elektroavdelingen som leverer komplette styringssystemer. Nyinvestering: Mekansik avdeling har nettopp investert i et CNC-styrt maskineringssenter til en snau million kroner. En helt nødvendig investering, forklarer mekanisk sjef Arne Wikran. Gutta på mekanisk avdeling er ikke de mest profilerte og omtalte i Moelven-konsernet. Delvis skyldes det en viss grad av beskjedenhet. Men avdelingen til Arne Wikran har ingen grunn til å skamme seg. Det er andre som har slurvet mer med hjemmeleksa si enn mekanisk avdeling, som før 1990 var en del av tidligere teknisk service og en av mange stabsfunksjoner i tidligere Moelven Brug AS, og levde bra på interne oppdrag. I dag er flere og flere oppdrag eksterne. - Derfor må vi oppgradere oss teknisk, og har gått til anskaffelse av en CNC-styrt maskineringssenter, det vil si en maskin som kan programmeres for alle mulige frese-, bore- og gjengefasonger, forklarer Wikran, og viser stolt fram selskapets egen julegave til seg selv, verdt snaut en million kroner. - For oss er denne investeringen helt nødvendig. I tillegg skal vi i løpet av 1998 samle hele vår virksomhet i Hall 1 - en av de tidligere bolighallene. Det vil ikke bare øke produktiviteten, men også trivselen. Det har den fenomenale arbeidsstokken vår på 29 mann ærlig fortjent, sier Wikran. Branntrygg himling: Ankomsthallen og jernbanestasjonen (bildet) ved Oslo lufthavn Gardermoen får kvadratmeter med branntrygg himling impregnert med væske fra Moelven FireGuard. Gardermoen: Den nye hovedflyplassen på Gardermoen blir utstillingsvindu for Branntrygt Tre. Nesten kvadratmeter himling og kvadratmeter med vegg er oppført i brannimpregnert gran og furu fra Moelven FireGuard. - Hele himlingen i ankomsthallen er dekket med brannimpregnert treverk, og vil være noe av det første de tilreisende legger merke til. Et bedre utstillingsvindu kan vi ikke få, sier prosjektleder Lars Grøtta i Moelven FireGuard. Av et samlet areal inne i ankomsthallen på kvadratmeter er det montert cirka kvadratmeter med 12 millimeter granspiler i varierende bredde fra millimeter. I tillegg kommer en randsone på kvadratmeter med granfiner, pluss snaut kvadratmeter med «spilehimling» på jernbanestasjonen. Samlet utgjør dette løpemeter med granspiler, som tilsvarer halvparten av distansen mellom Oslo og Trondheim! I tillegg til himlinger, er alle inngangspartier på innsiden av ekspedisjonsbygningen kledd med stående furupanel som også er brannimpregnert. Moelven FireGuard AS har i samarbeid med Moelven Trekomponenter AS høvlet, kappet, sortert og impregnert alle spilene i gran. Oppdraget er en underleveranse til Emil Bosvik AS i Risør, som er spesialister på treinteriør. - Treverket er vakuum trykkimpregnert med FG brannhemmende impregneringsvæske, som brannteknisk er klassifisert som In1,K1 i henhold til Byggeforskrifter. Dette er den strengeste klassifiseringen man kan oppnå for trematerialer, forklarer Lars Grøtta. - Er væsken miljøfarlig? - Den baserer seg på naturlige, uorganiske stoffer som nitrogen og fosfor. Dette er næringsstoffer som finnes over alt i jord, vann, luft og trevirke. Det som hindrer treet å brenne, skyldes en rekke kompliserte kjemiske reaksjoner som er vanskelig å forklare. Men Grøtta forklarer at når branntrygt tre utsettes for sterk varme eller åpen ild, påvirker saltene i impregneringsvæsken de brennbare stoffene i treet (naturlige gasser fra tjære i treet) slik at disse omdannes til ferdige forbrenningsprodukter som for eksempel kulldioksyd (CO2), vann (H2O) og ammoniakk (NH3). - Resultatet av dette er at man ikke får noen antennelse. Treet tar i stedet «snarveien» direkte til forkulling, sier han. Prosjektet har gitt Moelven FireGuard svært mye verdifull erfaring. Med leveransen til Gardermoen, har selskapet i år levert cirka 800 kvadratmeter med branntrygg trelast. For 1998 er det forsiktig budsjettert med et salg på kubikkmeter. Ved Moelven Trekomponenter AS investeres det nå i underkant av 10 millioner kroner i impregnerings- og blandeanlegg og trelasttørke. Anlegget skal stå klart til drift i begynnelsen av februar I første omgang vil man henvende seg til det profesjonelle markedet hvor byggeforskriftene stiller krav til brannteknisk klassifiserte produkter. Utstillingsvindu: - Gardermoen vil bli et fantastisk utstillingsvindu for branntrygg trelast fra Moelven FireGuard AS 34 35

19 Moelven historikk Moelven historikk Anderkværn-glimt fra brugets barndom To unge og en gammel i en ung bedrift De to unge, Anton Bækken og Kristian Herberg, var begge født i 1884, og de så i den nye bedriften på Anderkværn en attraktiv mulighet til å kunne samle erfaring og noen kroner til finansiering av videre skolegang. Amtskolen var eneste mulighet for dem, og begge begynte de på Bruget sommeren det nye selskapet ble stiftet. Kristian Herberg var født på Sørby, Ring; en gard far hans eide til noen år etter at barna ble født. I 1900 bodde familien i Knudsløkken midt i Moelv, og faren var dagarbeider ved Strømmen Aktiebrug. Kristian kunne som maskindreng ved Aktieselskabet Moelven Brug gå mellom heim og arbeidsplass. Anton Bækken vokste opp på bruket Bækken nederst i Bårdsetroa. (Familien hadde brukt det i flere generasjoner. Anton kjøpte det rundt første verdenskrig). Som brugskar hadde han fått seg et rom i stabburet på Anderkværn. Et rom han måtte dele med bedriftens første regnskapsfører, den vel 50 år gamle Johannes Husum. I tillegg til å være eier av garden Husum på Storlishøgda hadde Johannes bakgrunn som maskinist på en lokomobil, en transporttabel dampmaskin. Den ble brukt bygda rundt som trekk-kraft for treskeverk og i mobile sagbruk. Det var nok i denne oppgaven han hadde opparbeidet seg tillit hos stifterne av Aktieselskabet Moelven Brug. Samtlige av selskabets regnskapsbøker hadde Johannes i en stor lærveske som han bar i ei reim over skuldrene (ferdesskreppe). Den hadde han nær senga om natta. Skreppa var med andre ord selskapets første «safe». Den kvitskjeggede Johannes og den ennå skjeggløse Anton hadde køye i hvert sitt hjørne av rommet, og som Anton sa: «Vi kokkeserte hår før øss». Det bodde riktignok igjen noen av den gamle Anderkværn-slekta i gardens hovedbygning. Hos dem var det mulig å kjøpe middag for 35 øre, men det var ikke ofte at en som sparte til skolegang, kunne tillate seg slik luksus. Anton og Kristian gikk Amtskolen vintrene 1900/1901 og 1901/1902. I mellomtiden var de igjen på Bruget. For Kristian ble det senere Jønsberg og Ås. Anton og jeg besøkte ham som pensjonert fylkesagronom i Oppland. For Anton var de praktiske erfaringer han fikk på Bruget av matnyttig karakter for hans framtid som snekkermester; først sammen med Theodor Holum på Haga Bruk senere i egen bedrift i Moelv. Brugssmeder 1901: Tollef Skaug nummer tre fra venstre. Ved Bruget måtte Anton starte som post- og flisgutt, men det gikk ikke lenge før unggutten fikk ansvaret for smøring av bossene på de store hjulene for wirene som overførte kraften fra de to støpejernsturbinene nede i elva til fabrikken og saga oppe på bakken. (Disse hjulene hadde en diameter på to meter, fortalte Anton). Transmisjons-anlegget oppe under bjelkelaget i de første lave fabrikkbygningene besto av utallige reimer, akslinger og skiver. For hver maskin var det to skiver, en fastskive og en friskive. På fastskiva lå reima når maskinen var i bruk. Når den skulle stanses, brukte operatøren en i toppen hengslet stang til hjelp for å føre reima over på løsskiva. Den måtte svive lettest mulig rundt, og for å få smurt bossene på friskivene riktig, måtte Anton få reimene over på fastskivene og dermed starte maskinene. Anton fortalte at han en gang ikke så at Anton Nysveen var i ferd med å bryne et stål i kutterhodet på den maskin han startet. Det gikk til alt hell bra, men som forståelig er, gutten fikk høre hvor David kjøpte ølet. I dag kan vi ha vanskelig for å forstå hvordan en åring kunne bli satt til å ta seg fram på løse bordstumper mellom all denne bevegligheten i et lite inferno av hvinende skiver og reimer. Anton hadde også nøklene til fabrikkbygningene og skulle ha fullt trykk på dampkjelen før han låste opp dørene. Presis klokken skulle han trekke i snora til dampfløyta på fyrhustaket. Anton var en av de få ansatte som hadde klokke, slik at han kunne la fløyta låte til rett tid morgen, kveld og ved hver pause. Fem dager i uke var det arbeide fra til med 30 minutter til frokost og en time til middag. Lørdag Anderkværn i 1930-årene: Husene på garden er ennå intakte, men fabrikken hadde alt tatt mye av den dyrkede jorda. Mjølnerstuggua sees nede ved elva, til venstre i bildet. var arbeidstiden slutt klokken og da bare med frokostpause. Slik ble arbeidsuken på 60 timer. Det ble månelyst en morgen Anton forsov slik at kara satt og ventet, men bedre husker han at det ble montert en likestrømsdynamo på hovedakslingen slik at det ble lys fra glødelamper inne i fabrikklokalene og fra kullbuelys i to stolper ute på gardsplassen. Tiden rundt selskapsdannelsen var en tid for de sterke samfunnsengasjement. Avholdssaken var av de temaer som fikk blodet til å koke. I smia på Bruget var det to velutrustede oratorer, Tollef Skaug og Ole R. Lømo. De sparte ikke på kruttet, og ikke minst ungguttene fikk både samfunnskunnskap og god underholdning i matpausene når de to smedene svingte den verbale slegga. Underholdning av det lettere slaget ble det på stabburet når Anton trakterte fela og snekkeren Even Hagelund tok fram gitaren. Schonhowd-salen var stedet når Brugets trappesnekkere drev showbuisness på si med skjetser og viser. Folketellinga i 1900 forteller også sitt om sosiale forhold rundt bedriften i de første årene. På Anderkværn bodde det i alt 32 personer. De holdt til i den nybygde kontorbygningen, i Anderkværns gamle hovedbygning, i føderådsbygningen og i stabburet. (Fem bodde der bare i arbeidsuken). Nede ved elva var fremdeles Anderkværn-mølla i drift. I møllerens hus, Mjølnerstuggua, bodde mølleren Hans Andreassen f Kona Kjerstine drev spiseforretning med hjelp av en 14 år gammel jente. I Mjølnerstuggua var det også sengeplass for fem brugsarbeidere, tre snekkere og to smeder. Norges første skattematrikkel kom for 350 år siden, i Da het Anderkværn kort og godt Quærne. Navnet indikerer at mølla på garden var en av de eldste ved Moelva, kanskje den eldste? Mye tyder på at den første mølla lå nede på lykkja der elva gjorde en stor bue rundt ei relativt stor og åpen slette. Den første mølla ble fraskilt med noe jord og skog og kalt Løkkekværn. Da ny kvern ble bygget på en tomt litt høyere oppe ved elva, fikk den og hovedparten av den gamle jord- og skogbruksenheten navnet Anderkværn. Aktieselskabet Moelven Brugs bedriftsområder bredte seg etter hvert ut over det meste av den dyrkede jord i Anderkværn. Bruget utnyttet 12 meter fall, heri halve fallrettigheter fra Fossen og nedre Sløttet. Av: Per Granberg Amtskolen vinteren 1900/1901: Elever kledd til fest. Anton Bækken foran til høyre

20 Felles glede/ Konsern-nytt Norge God standard: Her bør det være mulig å trives! Trivelig: Alle Moelven-ansatte får tilbud om å leie denne hytta på Rømåsen ved Sjusjøen, mellom Moelv og Lillehammer. Moelv: Hans Rindal (35) ble i begynnelsen av november ansatt som finansdirektør i Moelven Industrier ASA. Rindal har siden oktober 1995 vært controller i Moelven Limtregruppen AS. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bergen, og har tidligere blant annet jobbet med økonomi- og finanssaker i Aker-konsernet og konsernkundedivisjonen i Den norske Bank (DnB). Som finansdirektør får Rindal et samlet ansvar for konsernets finansiering. I tillegg blir Rindal Nytt feriested for Moelven-ansatte Moelv: Hva med en ferieuke eller to i naturskjønne omgivelser 800 meter over havet, med store friluftsmuligheter både vår, sommer, høst og vinter? Fra og med 1. juli 1998 får alle Moelven-ansatte tilbud om å leie en romslig og velutstyrt hytte på Røåsen ved Sjusjøen for en svært sympatisk pris. Hytta - som består av kjøkken med oppvaskmaskin, kjøleskap, fryseboks, stue (med TV), tre doble soverom med ekstra senger ( i alt 10 sengeplasser) dusj/bad og toalett - holder høy standard, og bør ikke skremme noen fra å prøve friluftslivets gleder kombinert med god komfort. For de som ikke er lokalkjente; Rømåsen/Sjusjøen ligger cirka 25 Hans Rindal ny finansdirektør også daglig leder av datterselskapet Moelven Finans AS som leverer regnskapstjenester til flere av konsernets datterselskaper. Finansdirektøren skal rapportere direkte til konsernsjefen. - Rindal får en sentral rolle med å koordinere finanssaker innenfor hele konsernet. Stillingen var utlyst eksternt, og vi hadde mange kvalifiserte eksterne søkere til stillingen. Derfor var det ekstra gledelig at den beste søkeren av dem alle var en av våre egne, sier konsernsjef Frode Alhaug. Hans Rindal sier at han ser fram til å jobbe med saker innenfor hele konsernet. - Dessuten blir det inspirerende å jobbe tettere opp mot det økonomi- og finansmiljøet vi allerede har i konsernet, legger han til. kilometer fra Moelv i ett av Norges mest populære hytteområder. Seks kilometer fra hytta ligger en ypperlig familievennlig alpinbakke - Birkebeinerbakken. Bare noen stavtak unna er du inne på løypetraseen til Birkebeinerrennet og et ypperlig løype- og turnett for øvrig, både sommer og vinter. For de som erfaringsmessig lett får urbane dragninger, kan vi opplyse at Lillehammer ligger to mil unna. Til alpinanlegget i Hafjell er det cirka fem mil. Prisene er subsidierte, og er som følger: En uke om sommeren koster kroner (NOK), om vinteren er prisen En weekend koster 400 kroner, mens påskeuka koster I hvert enkelt selskap er det utnevnt en kontaktperson. Ta kontakt med vedkommende, og be om mer informasjon. God tur! Finansdirektør: Hans Rindal (35) er ansatt som finansdirektør i Moelven Industrier ASA. Moelven Industrier ASA Box 134, N-2391 Moelv Fax Moelven Treindustrigruppen AS Box 164, N-2391 Moelv Fax Moelven Innredningsgruppen AS Box 63, N-2051 Jessheim Tel Fax Moelven Limtregruppen AS Box 196, N-2391 Moelv Fax Moelven Bygg og Prosjekt Box 134, N-2391 Moelv Fax Moelven Finans AS Box 134, N-2391 Moelv Fax Moelven Service AS Box 204, N-2391 Moelv Fax Moelven Mjøsbruket AS N-2820 Biri Tel Fax Moelven Kværnum Bruk AS Rute 011, N-2857 Skreia Tel Fax Moelven Eidsvold Værk AS N-2070 Eidsvoll Verk Tel Fax Moelven Trekomponenter AS Box 164, N-2391 Moelv Fax Moelven Treinteriør AS N-2372 Brøttum Tel Fax Moelven Eidsvoll AS N-2080 Eidsvoll Tel Fax Nordia AS Box 63, N-2051 Jessheim Tel Fax Moelven Limtre AS Box 143, N-2391 Moelv Tel Fax Moelven Hako AS Box 163, N-2391 Moelv Fax Moelven Hako Nord AS Box 143, N-9910 Bjørnevatn Tel Fax Moelven Byggsystem AS N-2090 Hurdal Tel Fax Moelven Engineering AS Box 177, N-2391 Moelv Fax Moelven FireGuard AS Box 164, N-2391 Moelv Fax Moelven Elementbygg KS Box 210, N-2391 Moelv Fax Moelven Nor East AS Box 164, N-2391 Moelv Fax Sverige Moelven Industrier AB Box 405, S Karlskoga Tel Fax Moelven Dalaträ AB S Mockfjärd Tel Fax Moelven Valåsen AB Box 404, S Karlskoga Tel Fax Eurowand AB Aspholmvägen 12A Box 1322, S Ørebro Tel Fax Moelven Törboda Limträ AB Box 49, S Töreboda Tel Fax Moelven Byggsystem AB Brovägen 27, Säffle Tel. +46 (0) Fax. +46 (0) Danmark Moelven LNJ Limtræ AS Brede Bygade 5 DK-6261 Bredebro Tel Fax Moelven Øresø Limtræ AS DK-4470 Svebølle Tel Fax England Moelven Laminated Timber Structures Ltd. Unit 10 Vicarage Farm Winch R. Fair OAK Estleigh Hampshire 5O 57 HD Tel Fax Tyskland Moelven Holzleimbau GmbH Kleiner Graben 22a D Walsrode Tel Fax Spania Moelven Iberica SA Res. Universitania Los Bermejales Avendia de Italia s/h E Sevilla Tel. +34 (9) Fax. +34 (9) Russland Moelven Nor East 000 8a, 21 Liniya St. Petersburg Tel. +7 (812) Fax. +7 (812)

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter De lokale aktørene Utfordringer og muligheter Avfallsdagene Torsdag 8. mars 2012 Kari Merete Moen Volle Daglig leder J O Moen Miljø AS Jeg vil si litt om : Hvem er J O Moen? Hva kjennetegner de lokale

Detaljer

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og England. Leverandør til de fleste ledende båt merkene

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Vi er et lite firma og har spesialisert oss på levering av mobile bo-enheter primært til bruk innen reiseliv/turisme og ferie/fritid. Alt vi leverer

Detaljer

Stillasguide for TG og Lignende

Stillasguide for TG og Lignende Stillasguide for TG og Lignende Guide: Stillas Innhold 1: Forord... 2 2: Skaff og beregn materialer... 3 3: Materialer... 4 4: Konstruksjon... 4 4.1: Steg 1... 5 4.2: Steg 2... 5 4.3: Steg 3... 6 4.4:

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Hvordan må underleverandørene tenke innovasjon for å oppfylle krav fra byggherren? Høsbjør. Moelven Limtre AS

Hvordan må underleverandørene tenke innovasjon for å oppfylle krav fra byggherren? Høsbjør. Moelven Limtre AS Hvordan må underleverandørene tenke innovasjon for å oppfylle krav fra byggherren? 19.04.17 Høsbjør Moelven Limtre AS Hvem er Rune? Adm. dir i Moelven Limtre NTH 1995. Siving konstruksjonsteknikk Jobbet

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt Innovative Raskere helt enkelt Doble timene hver dag Lindab har forenklet bygging av vegger. Resultatet er de nye veggprofilene en innovativ løsning som gjør monteringen raskere, enklere og mer fleksibel

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?

Detaljer

Jeg en del av merkevaren?

Jeg en del av merkevaren? visjon og verdier Jeg en del av merkevaren? Niklas Fageräng, snekker Gode rom Merkevaren For oss betyr det: Moelven, slik våre kunder og omgivelser oppfatter oss. Altså vårt omdømme. Har vi lovet noe så

Detaljer

Tertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis.

Tertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis. Tertialrapport 1/97 Styrets rapport per 1. tertial 1997 Miljø i praksis. Resultatregnskap Moelven Industrier ASA Konsernet Hele 1. tertial 1. tertial Hele 1996 1996 1997 (Beløp i NOK mill.) 1997 1996 1996

Detaljer

NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS

NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS Vil du konkurrere i høyden må du ta i bruk det beste verktøyet Jo raskere stillaset blir montert, dess før kommer folkene dine i jobb Anbud betyr pressede marginer.

Detaljer

create OVERRASKENDE FLEKSIBLE SKAP

create OVERRASKENDE FLEKSIBLE SKAP create OVERRASKENDE FLEKSIBLE SKAP Fra idé og design til produksjon. Over 120 000 løpemeter garderobeskap produseres årlig av vår heleide fabrikk i Slovakia. Cecilia Stööp, designeren bak Create Create

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt Lindab RdBX Innovative Raskere helt enkelt Lindab RdBX Doble timene hver dag Lindab har forenklet bygging av vegger. Resultatet er de nye Lindab RdBXveggprofilene en innovativ løsning som gjør monteringen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIK. De sagnomsuste gudene Tor med Hammeren, Jupiter og Zevs tilba eika for sin styrke, livskraft og utholdenhet.

EIK. De sagnomsuste gudene Tor med Hammeren, Jupiter og Zevs tilba eika for sin styrke, livskraft og utholdenhet. HELTRE GULV ET EKTE TREGULV ER EKTE SAKER. Naturen er dets skaper, og man kan nesten høre naturen i det. Det er blitt herdet og formet av kong vinter, varmet og behandlet av prinsesse vår, og har vokst

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Packaging solutions close to you

Packaging solutions close to you Packaging solutions close to you INNHOLD Om oss side 04 Kvalitet side 06 MILJØ side 08 PRODUKSJON side 10 PRODUKTER HANDEL side 12 PRODUKTER INDUSTRI side 13 HVA STENQVIST STÅR FOR side 14 Kontakt side

Detaljer

Logistikk på toppnivå med Infor M3

Logistikk på toppnivå med Infor M3 Løvenskiold Logistikk: Logistikk på toppnivå med Infor M3 Oslo 14. mai 2014: På fire og en halv måned gikk Løvenskiold Logistikk fra en tolv år gammel Movex-løsning til Infor M3. - Omfattende testing og

Detaljer

Gründertrening. kursinnhold, uke for uke

Gründertrening. kursinnhold, uke for uke Gründertrening kursinnhold, uke for uke UKE 1 Bygg ditt livsverk og sett spor! Om veivalg, tidsbruk og fokus GRÜNDER, JEG? Få tankesettet til en profesjonell gründer. Hvordan du får ut ditt potensiale

Detaljer

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover De aller fleste hus er bygget i tre, og noen av disse er pusset så de til forveksling ligner steinhus.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

HOS OSS FORMES IDÉER

HOS OSS FORMES IDÉER HOS OSS FORMES IDÉER Direktlaminat tilbyr spisskompetanse innen laminatbaserte komponenter og innredning. F900 RETTE VINKLER ELLER AVRUNDEDE HJØRNER? Fleksibilitet og spesialisering gir fornøyde kunder

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

The Battery Replacement Programme

The Battery Replacement Programme Vår visjon Gjøre batteribytte enklere for kundene våre...din fremtid Nye kunder, forbedret lønnsømhet og utvikling i takt med markedet Synergy Battery Replacement Programme The Battery Replacement Programme

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. Kontrastfylt harmoni I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. tekst: niklas hart foto: Ragnar hartvig styling: tone kroken Sentralt plassert. Fra terskelen til den brostens-belagte

Detaljer

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? Leder Klikk for innovasjon for å redigere og teknikk, undertittelstil Helge Hollerud, i malen Moelven Wood AS 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Urbant byggeri

Detaljer

Med ny energi mot nye mål

Med ny energi mot nye mål Havass + Glommen = sant! Med ny energi mot nye mål Styrene i Havass og Glommen er enige om å slå seg sammen. Sammenslåing handler om å skape ny energi for å videreutvikle virksomhetenes kvalitet og styrke.

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living.

Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living. Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living. Malthus Living er vår satsing på hoteller, studenthybler og leiligheter. Vi sørger for en permanent og fullverdig

Detaljer

Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen.

Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen. Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen. 1 Norske hardhauser siden 1970 Året er 1970, stedet er Klepp og tanken er krystallklar: Vi skal lage produkter som

Detaljer

En sikker forbindelse

En sikker forbindelse Spennteknikk Spennsystemer Lagersystemer Fugesystemer Offshore Spesialtjenester spennteknikk En sikker forbindelse En sikker forbindelse Spennteknikk er gjennom flere år et av Skandinavias ledende selskap

Detaljer

Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet

Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet 1 Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet Norra er et ekspanderende skogsselskap som eies av 17 000 private skogseiere i Nord-Sverige. Skogsorganisasjonen omfatter åtte virksomhetsområder, fra Ångermanland

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger 48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Naturen er vårt grunnlag

Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Vår kompetanse din sikkerhet Vår solide kompetanse er bygget opp gjennom fl ere tiår, og det har vært en bevisst satsing helt siden starten

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

JATAK KONSTRUKSJONSPAKKER FRA KJELLER TIL LOFT

JATAK KONSTRUKSJONSPAKKER FRA KJELLER TIL LOFT NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KVALITETSKONSTRUKSJONER I TRE Konstruksjonspakker for tak, vegger og gulv Én kontaktperson på prosjektering og produksjon Rådgiver på konstruksjonsløsninger Høy kvalitetssikring

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Design: Arkipel Interiørdesign AS. Fra ide til ferdig produkt

Design: Arkipel Interiørdesign AS. Fra ide til ferdig produkt Design: Arkipel Interiørdesign AS Ø Fra ide til ferdig produkt ERFARING Små skritt mot store ordre Ole Lium Møbelverksted AS ble etablert i Meldal i 1930. Fra å starte opp som et enmannsforetak med fokus

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse. Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse

TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse. Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse TOPROCK SYSTEM AS ROCKWOOL TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse Er du på toppen? Da har vi en nyhet til deg TOPROCK System er en ny generasjon

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Jungheinrich JungSTARs. 4-stjerners brukttrucker

Jungheinrich JungSTARs. 4-stjerners brukttrucker Jungheinrich JungSTARs 4-stjerners brukttrucker Er du på jakt etter en profesjonelt oppusset truck? Vi utfører presisjonsarbeid ned til minste detalj! Jungheinrich JungSTARs står for presisjonsarbeid.

Detaljer