Sakspapirer. Sakliste 42/10 10/4456 SØKNAD OM STØTTE TIL RESTAURERING AV MEIERIPIPA PÅ BLAKER

Transkript

1 Side 1 av 13 Sakspapirer Utvalg: Kulturutvalget Møtedato: Sakliste Utvalgsaknr. Arkivsaknr. Tittel 42/10 10/4456 SØKNAD OM STØTTE TIL RESTAURERING AV MEIERIPIPA PÅ BLAKER Kulturutvalget er inneforstått med at meieripipa på Blaker er et kulturminne som bør bevares. Det er ikke avsatt midler i kulturbudsjettet til tiltak som dette. Søknaden kan med denne begrunnelse ikke innvilges. 43/10 10/4652 FRAMTIDIG MOTTAK AV FLYKTINGER, INNHOLD OG ORGANSIERING AV TJENESTEN 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. 3. Prosjektstilling som flyktningkoordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. 4. Det innføres en ordning med startpakke for nyankomne flyktninger, slik at den enkelte kan betjene sine utgifter fra ankomsttidspunkt og i størst mulig grad unngå sosialhjelpsstønader. 5. Vurdering om bosetting av mindreårige enslige flyktninger og fremmes som egen sak i november 2010.

2 Sak 42/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 42/10 Sakstittel: SØKNAD OM STØTTE TIL RESTAURERING AV MEIERIPIPA PÅ BLAKER Arkivsaknr: 10/4456 Saksbehandler: KUL//ERVEA Erik Vea K-kode: C86 Saksnummer Utvalg Møtedato 42/10 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: Kulturutvalget er inneforstått med at meieripipa på Blaker er et kulturminne som bør bevares. Det er ikke avsatt midler i kulturbudsjettet til tiltak som dette. Søknaden kan med denne begrunnelse ikke innvilges. Tidligere behandlinger: Side 2 av 13

3 Sak 42/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: SØKNAD OM STØTTE TIL RESTAURERING AV MEIERIPIPA PÅ BLAKER K-kode: C86 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Kulturutvalget er inneforstått med at meieripipa på Blaker er et kulturminne som bør bevares. Det er ikke avsatt midler i kulturbudsjettet til tiltak som dette. Søknaden kan med denne begrunnelse ikke innvilges. Eier av Blaker gamle meieri, Guttorm Guttormsgaard, har søkt om økonomisk støtte til restaurering av meieripipa på Blaker Vedlegg: Søknad fra Guttorm Guttormsgaard: Forsøk på å redde meieripipa på Blaker. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Bakgrunn for saken: Guttorm Guttormsgaard har søkt om økonomisk støtte til restaurering av meieripipa på Blaker. Saksopplysninger: I kulturminnevernplanen for Sørum kommune er Blaker meieri, bygningskompleks med flere bygninger fra 1911 gitt verneklasse 2 (VK2). Dette er kulturminne/ -miljø med stor lokal/regional betydning. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering til spesialområde bevaring. Det er i kulturbudsjettet ikke satt av midler til tiltak som dette. Forhold til eksisterende plandokumenter: Blaker meieri er gitt verneklasse 2 i kulturminnevernplanen for Sørum kommune. Forhold til gjeldende vedtak: Det er ikke vedtatt omregulering til spesialområde for bevaring av Blaker meieri. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Anbud på restaurering viser kostnader på kr Bemanningskonsekvenser: Ingen Side 3 av 13

4 Sak 42/10 Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Rådmannen ser ingen alternative løsninger innenfor rammen av kulturbudsjettet. Vurdering: Bevaring av kulturminner kan på flere måter være en del av bærekraftig utvikling i Sørum kommune. Guttormsgaard har selv i de siste årene gjennomført et kunstprosjekt med over 50 utstillinger i Blaker meieri. Utstillinger som har høstet stor anerkjennelse og har vært godt besøkt av publikum. Blaker meieri har med den 13 meter høye meieripipa vært en flott ramme om kunstprosjektet. Pipa er videre et minnesmerke som har hatt stor betydning for dagliglivet for folk i Blaker. Både som arbeidsplass og som mottak for råvarer fra landbruket. Den er en viktig del av et større kulturmiljø i Blaker. I sitt forslag til forvaltning sier kulturminnevernplanen: I forbindelse med rullering/endring av reguleringsplan/-planer for Blaker tettsted/kirkested bør regulering til spesialområde bevaring vurderes for hele eller deler av området. På denne bakgrunn er det liten tvil om at meieripipa i Blaker er et kulturminne som det er både viktig og riktig å restaurere. Utskrift av saken til: Guttorm Guttormsgaard Saksbehandler Sørumsand, den 14. september 2010 Seksjonsleder: Erik Vea Side 4 av 13

5 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 43/10 Sakstittel: FRAMTIDIG MOTTAK AV FLYKTINGER, INNHOLD OG ORGANSIERING AV TJENESTEN Arkivsaknr: 10/4652 Saksbehandler: HEL//EJOR1 Else Jørgensen K-kode: F31 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomi- og administrasjonsutvalget / Sosial- og omsorgsutvalget / Oppvekstutvalget 43/10 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. 3. Prosjektstilling som flyktningkoordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. 4. Det innføres en ordning med startpakke for nyankomne flyktninger, slik at den enkelte kan betjene sine utgifter fra ankomsttidspunkt og i størst mulig grad unngå sosialhjelpsstønader. 5. Vurdering om bosetting av mindreårige enslige flyktninger og fremmes som egen sak i november Tidligere behandlinger: Side 5 av 13

6 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: FRAMTIDIG MOTTAK AV FLYKTINGER, INNHOLD OG ORGANSIERING AV TJENESTEN K-kode: F31 Saksbehandler: Else Jørgensen Innstilling: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. 3. Prosjektstilling som flyktningkoordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. 4. Det innføres en ordning med startpakke for nyankomne flyktninger, slik at den enkelte kan betjene sine utgifter fra ankomsttidspunkt og i størst mulig grad unngå sosialhjelpsstønader. 5. Vurdering om bosetting av mindreårige enslige flyktninger og fremmes som egen sak i november Kommunestyret fattet i 2008 og 2009 vedtak om bosetting av flyktninger. Erfaringer fra arbeidet de siste årene og IMDIs press på økt bosetting danner grunnlag for saksframlegget. Sørum kommune stiller seg positiv til fortsatt å motta flyktninger. Det er et mål at de bosatte blir selvstendige, lærer norsk, kommer i lønnet arbeid og blir uavhengige av kommunale ytelser. Det foreslås noen organisatoriske endringer for å styrke arbeidet med mottak, oppfølging og integrering. Vedlegg: Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: K sak 101/08 Bosetting av flyktninger i 2009 K sak 109/09 Bosetting av flyktninger i 2010 Lov nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) En rekke forskrifter knyttet til Introduksjonsloven Informasjon og rundskriv fra IMDI Saksutredning: Bakgrunn for saken: Følgende vedtak er fattet i kommunestyret: K sak 101/08 Bosetting av flyktninger i 2009: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å bosette 15 flyktninger i Side 6 av 13

7 2. Introduksjonsordningen regnskapsføres som eget kostnadssted som anses som direkte tjenesteytende virksomhet når det gjelder overføring av ubrukte midler (jfr. økonomireglementet 1 avsnitt om regnskapsavslutning). 3. Det opprettes en prosjektstilling i 3 år for oppfølging/integrering. Stillingen knyttes til kulturseksjonen. 4. Kommunestyret ber om at det gjennomføres en evaluering av flyktningearbeidet etter to år. K sak 109/09 Bosetting av flyktninger i 2010: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å bosette inntil 15 flyktninger i Sørum kommunestyre ber administrasjonen vinteren 2010 fremme en sak om konsekvenser av framtidig bosetting av flyktninger over en 3 til 5 årsperiode. Denne saken vil samtidig inneholde en evaluering av tidligere vedtak om bosetting og integreringsarbeidet, og utdyping av hva som skal være Sørum kommunes generelle syn på mottak av flyktninger i inneværende kommunestyreperiode, boligbehov og boligtilgjengelighet utredes. 3. Sørum kommunestyre ber administrasjonen vinteren 2010 fremme en egen sak om vurdering av bosetting av mindreårige flyktninger under 18 år og de konsekvenser det vil medføre. På grunn av kapasitetsproblem, samt mange usikkerhetsmomenter knyttet til mottak og etablering ble ikke denne saken fremmet vinteren Når saken nå fremmes, vil den ta for seg de ulike punktene fra sak 109/09. Saksopplysninger: 1. Erfaringer /evaluering fra mottak de siste 5 år. Generelle føringer: UDI (Utlendingsdirektoratet) behandler saker om ulike oppholds- og arbeidstillatelser i Norge. UDI innvilger familiegjenforening. Når det gjelder familiegjenforening stilles det krav til forsørgelsesevne og bolig. For enkelte grupper er det unntagelser fra disse kravene, f. eks når det er gitt permanent oppholdstillatelse i Norge som flyktning (asyl eller andre beskyttelsesgrunner, inkludert vern mot retur til hjemlandet). Det betyr at enkelte flyktninger tilstås familiegjenforening på et tidlig tidspunkt etter at de er bosatt. IMDI (Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet) oppfordrer og forventer at landets kommuner tar imot flyktninger i stadig økende antall. Kommunene avklarer med IMDI hvem som skal mottas og når, forbereder det å møte de nyankomne og ordner praktisk bosetting (husvære med alt innhold). Videre skal kommunene sørge for et lovmessig vedtatt introduksjonsprogram (introduksjonsordningen) til nyankomne flyktninger. Dette skal skje så snart som mulig og senest innen 3 måneder etter bosetting. Introduksjonsordningen (Lov nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven)) Formålet med introduksjonsordningen er å bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger i det norske samfunnet. Introduksjonsprogrammet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltagelse i yrkeslivet. Kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Å delta i introduksjonsprogrammet er obligatorisk (rett og plikt) for flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering, og som er bosatt med offentlig hjelp. Hovedmålet er at flest mulig deltagere går over i utdanning eller jobb etter endt program. Side 7 av 13

8 Erfaringer: Mottak Selve mottaksprosessen følger Interne retningslinjer for mottak av flyktninger i Sørum, rutiner og ansvarsfordeling. Disse ble tverrfaglig utarbeidet i På bakgrunn av de erfaringer en nå har, etter revisjon av Mottaksprosessen i 2008 og ved tilsetting av flyktningkoordinator justeres disse rutinene. Mottak handler om alt fra avtale med IMDI, framskaffelse og klargjøring av bolig, henting/ møte på flyplass, alle praktiske gjøremål den første tiden, diverse samtaler med tolk, vedtak om introduksjonsprogram og oppfølging videre. Antall bosatte Til sammen 46 personer er bosatt i perioden 2005 til 2009, hvorav 34 voksne og 12 barn. (26 personer fra 2005 til 2008 og 20 personer i 2009) De bosatte kommer fra Burma, Iran, Irak, Afgahinstan, Russland, Palestina og noen er statsløse. I 2010 er det til nå bosatt seks personer pluss en familiegjenforening på to personer. Det kan bli vanskelig å bosette 15 personer i Dette har sammenheng med at det ble bosatt 20 personer i Dette var 5 mer enn planlagt og hovedårsak var familiegjenforening. Samtlige har er skaffet ferdig møblert kommunal bolig ved ankomst. Alle barn har barnehageplass eller skoleplass. Ved utgangen av 2008 var 2,4% av befolkningen i Sørum innvandrere med vestlig bakgrunn, 5,2% innvandrere med ikke vestlig bakgrunn (kilde SSB kommunetall 2008). Det er en minimal del av disse gruppene som er flyktninger. Helsearbeid Alle får oppnevnt fastlege som gjennomfører helseundersøkelser. Mange har særskilt behov for tannlegehjelp. På grunn av tidligere traumatiske opplevelser, som har vært årsak til det å flykte fra hjemlandet, kommer ofte behovet for (omfattende) psykiske helsetjenester en god stund etter selve bosettingen. Dersom dette utvikler seg bør det i løpet 5 års perioden vurderes å styrke helsefremmende arbeid/psykiske helsetjenester. Introduksjonsprogram Introduksjonsloven ble vedtatt i 2004 og introduksjonsprogrammet ble et tilbud fra Alle voksne har fått vedtak om introduksjonsprogram. På grunn av sykdom og arbeidskapasitet har det i noen tilfeller tatt lang til før vedtak ble fattet. Samtlige har fått vedtak om Individuell plan, oppnevnt koordinator (programrådgiver) og fått vedtak om introduksjonsstønad. 16 personer har avsluttet introduksjonsprogrammet, av disse har to har begynt på studier, to er i jobb kombinert med utdanning, fem er i ordinær jobb, fem har gått over til kvalifiseringsprogrammet og to har startet egen menighet. Undervisning Norskundervisning og samfunnsopplæring er en viktig del av introduksjonsprogrammet og gis ved Voksenopplæringen. Det lages et program for hver enkelt på 30-37,5 timer pr uke. De som ønsker det avlegger språkprøve 2 eller 3 når ferdighetene tilsier det. Voksenopplæringen har skaffet språkpraksisplasser og arbeidet aktivt med flere sider av flyktningenes hverdag. Integrering Det ble i 2005 inngått et samarbeid med Røde Kors flyktning guiden. Organisasjonen skulle bistå med integrering og skaffe guider (kontakt personer) til hver enkelt av de mottatte flyktningene. Røde Kors har ikke lokallag i Sørum, hvilket kan være en av grunnene til at på langt nær alle har egen guide. På den annen side har Flyktningguiden arbeidet aktivt sammen flere lokale lag, Side 8 av 13

9 foreninger og enkeltpersoner og dannet Flerkulturell møteplass, som har en rekke treffpunkter og arrangementer. Dette er viktig for alle med innvandrerbakgrunn i Sørum og flere flyktninger er med på ulike tiltak. Skole, barnehage og ulike fritidsaktiviteter er egnede arenaer for samvær mellom mennesker. Mange knytter også kontakter når de er på helsestasjonen. Åpen barnehage og åpen helsestasjon gir også mulighet for å bli kjent med andre. Den viktigste forutsetning for familiers og ensliges integrering er det å lære norsk og komme over i lønnet arbeid. Bolig Fram til 2008 gikk det relativt greit å skaffe kommunal bolig til flyktinger. Fra 2009 ble det press på å øke antall bosatte, og det viser seg nå at med økt antall bosatte er det ikke nok kommunale boliger. Det er et økende problem å skaffe tilstrekkelig antall boliger til et årlig mottak på 10 til 15 personer. Det er av betydning om det er familier eller enslige som mottas. IMDIs anbefaling om å bosette enslige i bofellesskap viser seg ut fra erfaringer ikke å være en god løsning. Arbeidet med Boligsosial handlingsplan tok i utgangspunktet ikke høyde økt bosetting av flyktninger. Det var ikke samme press på bosetting da planen ble utarbeidet. Behov for boliger til flyktninger tas med i planens forprosjekt. Det er nødvendig med 10 til 15 leiligheter for å bosette nye flyktninger. Det tar erfaringsmessig sett over to år før de som bosettes greier å etablere seg på egen hånd. Husbankens støtteordninger er viktige, det informeres om dem og det gis veiledning i å søke. Mulighet for etablering på privat boligmarked er avhengig av den enkeltes inntektsgrunnlag. Den enkeltes økonomi I den første periode etter ankomst innvilges økonomisk sosialhjelp til livsopphold, husleie og andre utgifter. Når introduksjonsprogrammet starter opp innvilges introduksjonsstønad (2G), denne skal dekke utgifter til husleie, strøm, transport og alle daglige utgifter. De som har rett på barnetrygd, bostøtte (statlig og kommunal) kontantstøtte eller engangsstønad ved fødsel får dette i tillegg til introduksjonsstønaden. Organisering Tjenesten er nå organisatorisk delt innenfor HSO (Helse- og sosialseksjonen) med flyktningkonsulent på NAV kontoret og flyktningkoordinator i Kulturseksjonen. Grunnskoleseksjonen v. voksenopplæringen har ansvar for undervisning i norsk og samfunnsfag og for å skaffe språkpraksisplasser. Erfaringer til nå viser at organisering med noen oppgaver knyttet til NAV kontoret og noen knyttet til kulturseksjonen ikke er noen optimal løsning. NAV kontoret har mange oppgaver, hvilket medfører at flyktningkonsulenten i perioder arbeider med andre NAV oppgaver. Dette er en naturlig føring av det å være i et NAV kontor. NAV kontoret er en naturlig samarbeidspartner når det gjelder tiltak for å komme over i arbeid, da gjelder de samme retningslinjer som for andre som søker arbeid. Når mye av tjenesten ligger i NAV kontoret blir også de fleste henvendelser fra flyktninger rettet dit; til flyktningkonsulenten. Søknader om ulike økonomiske stønader kommer lenge etter at introduksjonsstønad er innvilget. Det bør tilstrebes at de som henvender seg til NAV kontoret forholder seg til de retningslinjer som gjelder for de ulike NAV ytelsene. NAV kontoret stiller samme krav til alle som søker om stønad, og en må akseptere saksbehandlingstid. Side 9 av 13

10 Flyktningkonsulenen bør trekkes ut av NAV kontoret. Der redegjort for dette i to partnerskapsmøter. Administrativt er det heller ingen god løsning å ha de som arbeider med flyktningesaker organisert i ulike seksjoner (Kultur og HSO). Det er problem i forhold til saksbehandlingssystem, økonomi, vedtak, personalarbeid, rapportering, oppfølging mm. Det er mye mer saks behandling i forhold til lov og forskrifter som må tillegges denne stillingen enn det en så da den ble opprettet. Det går utmerket å ha et godt tverrfaglig samarbeid med kulturseksjonen om aktiviteter rettet mot denne seksjonens kontaktnett, uten at tjenesten er organisert der. Dette legges inn i retningslinjer for mottak og samarbeid. De to som arbeider med flyktningsaker bør organsieres samlet i Helse- og sosialseksjonen nær seksjonsleder (i stab), og arbeide tverrfaglig med aktuelle virksomheter og seksjoner når det gjelder oppfølging og integrering. Kommunens økonomi I 2009 ble det vedtatt å føre inntekter og utgifter til introduksjonsordningen på eget kostnadssted. Beregninger og regnskap viser at kostnadene dekkes innenfor tilskuddsordningen. Tilskuddene pr person reguleres årlig og gis over en 5 årsperiode, med høyest beløp første år og deretter avtagende i 5årsperioden. Det gis egne tilskudd til opplæring innenfor grunnskolens/voksenopplæringens område. 2. Sørum kommunes syn på mottak av flyktninger Sørum kommune er positiv til mottak av flyktninger og viser det ved årlige mottak. Det bør jobbes og satses mer på den samfunnsoppgaven som ligger i det å være inkluderende og integrerende. Det er oppgaver som hviler på alle innbyggere der frivillighet, lag og organisasjoner spiller en viktig rolle. Integreringsarbeidet kan ikke alene løses av medarbeidere i kommuneorganisasjonen. Flyktninger bør mottas i det antall som er forsvarlig for å kunne gjøre en god jobb med boliger, selve mottaket, skolegang og integrering. Selve Sørum-samfunnet er nok mer egnet for barnefamilier enn enslige, da tilbud er mer rettet mot denne gruppen enn mot enslige voksne. Det bør legges særlig vekt på at barn med minoritetsbakgrunn får god oppfølging i barnehage, skole og fritid for å knytte vennskap og stimuleres til å bruke sine evner, kunnskaper og ferdigheter. Næringslivet er en viktig medspiller både når det gjelder språkpraksisplasser, arbeidspraksisplasser og jobb. Kommuneorganisasjonen må også ta sin del av dette ansvaret. Det gjøres både ved å tilby slike plasser og ved å målrette og strukturer samhandling med interne og eksterne samarbeidspartnere om viktigheten ulike praksisplasser. 3. Forslag til endringer Årlig mottak Sørum kommune bør fortsette å ta imot flyktninger. Det oppleves å være vanskelig å fastsette et eksakt tall pr år i en 5 års periode. Det kan være slik at noen bosatte trenger spesielt mye oppfølging og det kan være vanskelig å finne egnede leiligheter. Mottak av familier med barn kan også være problematisk dersom alle barnehageplasser er tildelt og det må ventes på ledig plass. Side 10 av 13

11 Erfaringer viser at familier som blir etablert ønsker å blir boende. Det kan også være en fordel å ha noen fra samme land boende i nærheten. Ved bosetting av enslige har det vist seg å være vanskelig å forutse familiegjenforening. Når dette er vanskelig for IMDI er det ikke mulig for kommunen. De fleste familiegjenforeninger teller ikke med i den kvoten en har forpliktet seg til å motta, men det gis integreringstilskudd og kommunen har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Dersom noen flytter i løpet av introduksjonsperioden og går over til program i annen kommune blir det et økonomisk oppgjør kommunene imellom. Det er ikke ofte at dette skjer, men en må ta høyde for det i de økonomiske vurderingene. Ved å bosette både familier og noen enslige reduseres denne risikoen, fordi familier svært sjelden flytter. Det er en fordel at de bosatte får jobb og blir boende i kommunen etter at programmet er gjennomført, fordi investeringen i bolig, opplæring og oppfølging er størst de første årene. Det anbefales at administrasjonen i november hvert år gjør en vurdering av neste års mottak, med sikte på å ta imot inntil personer ut fra de muligheter som er tilstede. SOU og ØA orienteres i notats form. Organisering Ut fra de erfaringer som nå er gjort anbefales det å trekke flyktningearbeidet som gjelder mottak, bosetting og oppfølging ut fra NAV kontoret. Likeledes bør den som er organisert i kulturseksjonen også endre organisatorisk tilknytning. De to flyktningemedarbeiderne bør være organisert sammen i Helse- og sosialseksjonen. Det tette og tverrfaglig samarbeidet med kulturseksjonen og grunnskoleseksjonen / Voksenopplæringen fortsetter. På samme måte samarbeidet med NAV kontoret, helsefremmende avdeling og psykisk helsetjeneste også fortsetter. Dette forenkler og effektiviserer arbeidet både praktisk og organisatorisk. Det er mange oppgaver knyttet til saksbehandling, vedtak om program og planer, rapporteringer, melding om fravær, lønnsendringer og annen dokumentasjon. En samlet organisatorisk plassering av tjenesten vil gi bedre oversikt, bedre styring på saksbehandling, oppfølging og økonomi. Det må være et jevnlig samarbeid med IMDI, både om mottak, innsendning av krav om tilskudd og kontroll på det som mottas. Denne ordningen kan igjen evalueres før 5års periodens utløp, eventuelt tidligere om det viser seg nødvendig. Startpakke Ordningen med å gi økonomisk sosialhjelp til livsopphold, husleie, strøm osv. de første månedene kan løses på en annen måte. Ved å gi økonomisk sosialhjelp opplever nyankomne at utgifter betales for dem, og at de må søke om bidrag til de ulike behov. Det blir derfor en stor overgang når introduksjonsstønaden innvilges og alle utgifter skal dekkes innen for den stønad ( lønn ) som utbetales. Mange opplever fortsatt at de enkelt kan oppsøke NAV/sosial for ulik økonomisk hjelp. Ved å innvilge en Startpakke kan den enkelte søke om og motta et bidrag som er omtrent det samme som vedkommende ville fått i sosiale ytelser, men der man fra dag en må betale sine egne utgifter. Det gis opplæring i og bistand til dette fra flyktningemedarbeiderne. Læringen med å betale egne utgifter vil derfor komme raskt i gang. NAV/ sosial skal være et kontor som flyktninger oppsøker på samme måte som andre innbyggere gjør det, og får samme saksbehandling som andre. Slik det er nå, kan det oppleves at en normal saksbehandlingstid på 2-3 uker er lenge når det Side 11 av 13

12 søkes om hjelp akkurat på det tidspunkt en situasjon er vanskelig. Det anbefales at det innføres retningslinjer for en ordning med vedtak om startpakke. Integrering Integreringsarbeidet bør fortsette og utvikles enda mer mot ulike aktiviteter i samfunnet. Det er signalisert til Røde Kors at avtale om Flyktningguide vil bli sagt opp fra Kostnaden til dette vurderes heller benyttet til å engasjere en person noen timer i uken for direkte arbeid med flyktningene på ettermiddag kveld, en fritidskontakt for oppfølging i helt praktiske gjøremål og opplæring i boligen (utstyr og tekniske apparater) for dem som ikke kjenner til det. Forhold til eksisterende plandokumenter: Boligsosial handlingsplan. Forprosjekt. Forhold til gjeldende vedtak: De to kommunestyresakene Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Kun aktuelt dersom det vurderes å bygge boliger. Drift, vedlikehold: Løses innenfor rammen av tilskudd. Ved at ubrukte midler overføres kan de økonomiske konsekvensene ved eventuell flytting reduseres. Bærekraftig utvikling: Det er viktig for samfunnsutviklingen at et kulturelt mangfold gis muligheter og at etnisk norske er åpne for å integrere innvandrere i sine miljøer. Bemanningskonsekvenser: Stilling som flyktning koordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? AMU Alternative løsninger: En alternativ løsning vil være å opprettholde tjenesten slik den nå er organisert, det lar seg gjøre. Det får ingen økonomiske konsekvenser men vurderes å være en mindre effektiv løsning enn den som er foreslått. Det kan også være mulig å organisere tjenesten i en annen seksjon, det utredes ikke nærmere i og med at Helse og sosialseksjonen er den seksjon som har mest kunnskap og erfaring med flyktningarbeidet, bosetting og med arbeid i forhold til de aktuelle loverk, saksbehandling og saksbehandlingsregler. Vurdering: For å få en smidig og effektiv organisering av flyktningarbeidet vurderes de endringer som er beskrevet under saksopplysninger som hensiktsmessige for arbeidet med mottak av flyktninger de nærmeste årene. Side 12 av 13

13 Det bør årlig gjøres en vurdering av hvilket antall flyktninger det er realistisk å kunne motta og gjøre en god jobb overfor. Det å etterstrebes å ha en balanse i mottaket mellom familier og enslige. Avtaler om mottak av familier med barn bør gjøres tidlig på året, med ankomst noe senere slik at behov for barnehageplass og skoleplass er kjent og registrert. En samlet organisering av flyktningetjenesten vil gi bedre ressursutnyttelse, oversikt og oppfølging. Tverrfaglig samarbeid opprettholdes og utvikles. Økonomiske beregninger, med tilskudd og kostnader viser at oppgaver som er beskrevet, løses innenfor rammen av tilskuddsordningen. Utarbeidelse av retningslinjer om tildeling av startpakke vurderes som en god løsning for tidlig å lære ansvar for egen økonomi. Det vil minimalisere behov for søknader om tilleggsytelser. Det blir først når den enkelte er kommet så langt i programmet at det er aktuelt med praksisplass og søknad om jobb at NAV kontoret blir en viktig samarbeidspartner. Flyktningemedarbeiderne vil følge opp de som er i praksisplasser og i overgangsfaser til arbeid. Det er også en forutsetning for å lykkes i arbeidet at samfunnet innbyggere og næringsliv - er positive til å ta i mot og inkludere flyktninger i aktiviteter og arbeid. Informasjons- og Utskrift av saken Sørumsand, Seksjonsleder: Else Jørgensen Seksjonsleder: Erik Vea Seksjonsleder: Torbjørg Joramo Pleym Side 13 av 13